Hei,skam
HeleneFloodAakvaag
Hei,skam
Enbokomfølelsenskam, hvorfordenoppståroghvadengjørmedoss
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-54604-5
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:EivindStoudPlatou,Handverk Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti10/14pkt.Bemboogtryktpå80gEnsoluxCream1,8.
ForfatterenharmottattstøttefraStiftelsenFrittOrd. Hvisoversetterikkeeroppgittpåsitater,erdetforfatterenselvsomharoversattteksten.
Deflesteeksempleneibokaerfiktive.Derdetfremgåratdetgjelderenfaktiskhistorie, erdetinnhentettillatelsetilåbrukeden.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Innledning ..........................................
1.Glad,sint,trist,redd–omfølelser,kroppenoghjernen
2.Hvaerskam? .....................................
3.Skammenhosenhuleboer
4.Duogjegogalledeandre–sosialpsykologi
5. You’renobody’tillsomebodylovesyou –kjærlighet,kjønn, sexogskam
6.Detsomikkeskulleskje–skamettertraumatiskehendelser
7.Dendårligeskammen ..............................
8.Ringenvenn:Omåhåndtereskammen
Etterord:Erskammenkommetforåbli?................. Takk
Innledning
#denfølelsen
Dajegvarfjorten,flyttetbesteforeldreneminefraetstorthustil enlitenleilighet.Pågrunnavplassmangelmåttedekvittesegmed mangeavtingenesine:møbler,kjøkkenutstyr,kunst,nips–og bøker.Deinvitertebarnogbarnebarntilåplukkedetvivilleha, ogvistilteopp,klareforskattejakt.Ikassenemedbøkerfantjeg enbokavSalmanRushdie.Bokahet Skam.Skambokablemed meghjemienkassemedandreskatterjeghaddefunnet,menalleredesammekveld,dajegsattedeninnibokhyllenmin,kjentejeg etmurrendeubehag.Varnådetteheltgreit?Påbokryggenstodet SKAM,medstore,rødebokstaver.Idagenesomfulgte,klartejeg ikkelaværeåseden.Denskrekutfrahyllensåallesomkominnom rommetmitt–foreldre,venner,og(håpetjeg)snartenkjæreste –villeseden. Måtte seden,tenktejeg.Skam.Heleordetdryppetav ubehag.Detgaassosiasjonertilfantasierogtankersomikkekunne delesmedandre,ondskapsfulleogsmåligeimpulser,handlingersom haddemedsexågjøreellernoeslemtogumoralskmanselvhadde gjort.Skitnehemmelighetermanikkevillenoenskullefåviteom. Dethørtes…Ja,nettopp, skamfullt ut.Jegkunnedaikkehadenne brannfakkelenståendetilspottogspeibokhyllenmin.Hvavillefolk troomden?Hvavilledetroom meg ?SåjegputtetRushdietilbake ikassenogsendtehamtilførsteogbesteloppemarked.
Skamhardetmedågjøreossskamfulle.Itilleggtilåskammeoss overnoebestemt–hvordankroppenvårserut,hvorvikommerfra, hvordummeoglitesofistikertevihøresutnårvisnakker,noevi hargjort,tenkt,føltellerer(listenernærmestubegrenset)–skammerviossogsåover selve skammen.Denamerikanskepsykiateren ogskamforfatterenDonaldNathansonfortellerathantidligisin akademiskekarrierearrangerteenkonferanseomskam.Dadenvar veloverstått,saenvelmenendekollega:«Detvarenfinkonferanse, menikkegjørnoemerarbeidpåskam.Duharikkelysttilåfådet ryktetpådeg»(Nathanson,1992).
Oglikevel,berøringsangsttiltross,erskamnoeviallehar.Deter ennaturligdelavdetåværemenneske.Deterenfølelsesomhar værtgreiåhafoross–denerblittutvikletiossgjennomtusener ogtituseneravårnettoppfordivikanhagodbrukforden.Alle harden.Denerganskeutskjelt,ogmansnakkerstadigvekkomå fjerneskammen ellervinneoverden.Innimellomfremstillesdensom etsymptompåpsykisklidelse,ogdetkandenselvsagtvære,men påsammemåtesomatfryktikkeernoeviønskeråfjernefullstendigfrafølelsesregisteretvårt,selvomdeterubehagelig,erdetgreit åhalittskamogså. Eierduikkeskamilivet, samantilbarnfornoen tiårsiden(førdetigjenkunnemansendebarnaiskammekroken).
Påtrøndersksnakkermanom skamvett.Desomharenvissfingerspissfølelsenårdetgjeldersosialetiketteerikkeskamløse.Devethva sompasserseg.Ogdeterjoikkesådumt.
Skamfavnerbredt–fraenlitenpinlighet(tenkatjegglemtenavnet påonkelsnyekone,gudamegsåflaut)tildyp,altomfattende,smertefull skamsomgjøratmanønskerådø.Nårvitenkerpåskam,tenker vioftebarepådenalvorlige,intenseendenavskalaen:denvonde skammensomhindrervårlivsutfoldelseogkangjøreosssyke.Ikke rartskammenhardårligrykte!
Menhvisviharskam–hvisdennefølelsenettermangetusenårs utviklingfremdeleserendelavregisteretvårt–mådenogsåkunne
kommetilnytte.Skamforskeremeneratdenertettknyttettilvåre sosialeliv.Skammenshensikteråhjelpeosstilåkommeoverensi grupper,entenvinåsnakkeromenflokkurmenneskerpåsavannen for15000årsiden,ellerfamilieneHansenogPettersensomskalpå treukersbilturiEuropaisommerogikkevilgåhverandrefullstendigpånervene.Skammenerenfølelse,ogdetbetyratdenoppstår ietenkeltmenneskeogtilhørerdennepersonen.Mendenersamtidigrelasjonell–denerenavspeilingavhvordandettemennesket oppleversinsosialestatus,sinplassiflokken.Denkallesderforen sosialfølelse.Ogdette,synesjeg,ernoeavdetallermestspennende medskammen:Deneribådedegogmeg,menersamtidighelt avhengigavforholdetmellomoss.Vikanikkesnakkeomskamiet vakuum,løsrevetfragruppen(selvomfolkofteforetrekkeråholde detdeskammersegover,sålangtunnaandremenneskersomoverhodetmulig).Skammenerdetvihåperandreikkefårvite,ellerdet vigremmerossoveratdevet.Detsomvilgjøreatfolkvilsynes mindreomoss.
Determyesomkanværeskamfullt.Detåglemmenavnetpåen slektningsnyekjæreste.Åhøresineforeldreslåenbløtvits(særlignårmanerfjorten).Ikkeåhadekningpåkortetnårmanskal betaleibutikken.Åhalagtpåseg.Åsnakkeformyeietselskap, ellerikkeåsnakkenok.Åopplevevold.Åværepsykisksyk.Ulike grupperbestemmerhvasomerskamfullthosakkuratdem.Mensdu kanværeenavgjengenomdutardegenrøykpåklassefestiniende klasse,kandufåstyggeblikkhvisdudraropplighterogrøykpakke nårdutardegenpauseiskisporet.Mensdendyrebilendinkan høsteanerkjennendenikkidittegetnabolag,kandenutløsehimlingmedøyneneogfnisingietannet.Iénvennegjengforventes alleåbidranårhistorieromseksuelleeskapaderbegynneråsirkulere sånnlittutpåkvelden,ienannenvennegjengvildesynesmaner vulgærommansnakkeromsexoverhodet.Selvomvikansevisse hovedtrekkihvavibeleggermedskam–åfremståsomlitekompe-
tent,uhygienisk,liteattraktivellerumoralsk,foreksempel–erdet sværtvarierendeakkurathvasombetraktessomskamfulltispesifikkegrupper.
EtdrøyttiåretteratRushdie-bokajegaldrifikklest,møttesin skjebnepåetloppemarked,haddejegkvittetmegmedberøringsangsten.Jegfikkstipendogskrevdoktorgradomskyldogskametter traumatiskehendelser.Itreårdybdelestejegforskningomskam –hvaskammener,hvorfordenoppstår,hvadengjørmedoss.Jeg samletalleartikleneiendigerrødpermmedSKAMskrevetistore bokstaverpåryggen,somjegutenåskammemegoppbevarteibokhyllen(nårfolkkominnomkontoretmitt,pleidejegåfleipemed atdetvardagbokami).Ogjeggjordeegenforskning.Nårjeg blespurthvajegdrevmed,ogjegsvarteatjegforsketpåvoldog skam,blefolkofteinteressert.Hvamenerdumedskam?spurtede. Hvorforskammerfolksegettervold?Dethendtedefortalteegne historier,beskrevformegdetdeselvskammetsegover.Menoverraskendenok,Rushdietattibetraktning,vardetfåsomskygget banen.Tvertimot.Deallerflestelottilåværeoppriktiginteresserte iskam.
PåsammetidgikkserienSKAMpåNRK.Stikkistridmed hvordanjegfølteSkam-bokareflektertemitttenårings-jeg,kastet norskeungdommersegoverserienmedlivoglyst–detsamme gjordedeeldre.Engruppetaleføreungekvinnermedminoritetsbakgrunnkalteseg deskamløsejentene ogpublisertekronikkerom skamogsosialkontrollmeddenneunderskriften.Ikkemangeårene førhaddeKarlOveKnausgårdskrevetseksbindomalthanskammetsegover,ogblittenlitterærsuksess.Kjendiserogvanligefolk uttaltesegimedier,sosialeogtradisjonelle,omskammenknyttet tilforskjelligeopplevelser:nederlagikarrieren,alkoholproblemer, voldioppveksten,opplevelsenavikkeåværeengodnokforelder, kropp,manglendeøkonomiskstyring,sykdom.Kanskjeskammen variferdmedåblistueren?
Detteerenbokomskammenspsykologi.Dentarforsegskami mangevarianter,frahverdagenssmåydmykelserviavarm-på-øreneminnenefraoppveksten,tilsmertensomkangjøreosspsykisksyke. Idetførstekapitteletskriverjegomhvafølelsereroghvorforvihar dem,inkluderthvasomskjerihjernenogikroppennårdeoppstår.Derfraogutskaldethandleomskam:Hvadener,hvorfor vihardenoghvorforvipåførerandreskam(kapitlene2,3og4). Kjærlighet,sexogskamersånærforbundetatdemåttefåethelt egetkapittel(kapittel5).Såskriverjegommittegetforskningsfelt ogskamettertraumatiskehendelser(kapittel6),samtomandreformerforusunn,plagsomellerdårligskam,inkludertskammenipsykiskelidelser(kapittel7).Idetsistekapitteletgårjegnærmereinn påhvasomskaltilforåblikvittskammen–hvisdufortsattvildet, da.Kapitlenekanlesesirekkefølge,ellerdukanplukkesomduvil, menværoppmerksompåatdeførstetrekapitleneleggergrunnlagetformyeavtenkningenirestenavboka.Leserdurubbelogbit, vildufåsvarpåalledissespørsmålene:
•Erdetegentlignoenforskjellpååværevettskremtogforelska?
•Hvorforerdetskamfulltåslippeenhøylyttfjert?
•Hvatrengtevåreforfedreog-mødreskamtil,derdejaktetog sanketogholdtdetgåendeformangetusenårsiden?
•Hvilketenkelttrikskandubrukehvisduvilfåoppegående voksnefolktilågifeilsvarpåoppgaverenbarneskoleelevkan svarepå?
•HvorforkranglerSigridogStiansåbustafykernårdeegentlig barevilværegreieogelskehverandre?
•Kjennerfolkskametteråhaoverlevdetterrorangrep?
•Kanmanblisåreddforåskammesegatvikankalledeten fobi?
•Oghvaskaltilforåkvittesegmed(passeligmyeav)skammen?
Glad,sint,trist,redd–omfølelser, kroppenoghjernen
Munnenvaropen,augastore,hostiranervøstframforseg,tilsida, bakover,ogklemdehandamiveldighardt.Erdetmoglegathoerredd? spurdeegmegsjølv.
ElenaFerrante, Mibriljantevenninne
«Detteåretskaljegbareværeglad»,saIne.Viandreveksletblikk. Bareglad? Inenikketenergisk.Fremtidenvarlys.Vekkmednegativetanker,medsinne,tristhet,frykt;franåavvardetstrakeveien fremovermedlutterglede.Restenavossforholdtossavventende. Etheltårbestårav365morgener,hvoravensyvendedelermandager.Detblirganskemangebussersomkjørerfradeg,tommekjøleskap,skraptekontoer,suresjefer,datamaskinersomstreiker,dårlige nyheter,sviddemiddager,minstetparforkjølelser,ogantakelig merennénskikkeligkrangel.Prosjektetvirketdømttilåmislykkes.
Skepsisenvårbleuttryktiforsiktigeordelag,somprelletavpå Inesomvannpågåsa.Ingenvilletrappeoppinnsatsenvedåtatak ihenneogsi«hørnåher,detdererenvanvittigplan».Trossaltvar detjoikkenoegaltmeddethunsa.Vanskelig,ja,umulig,heltsikkert,mentilskadefornoen?OmInehaddelysttilåprøveåvære gladietheltår,vardetikkebareåforsøke?Hvagaltkunnedetføre til?
MengrunnentilatInesplanvarsåsinnssvakerikkeatdenvar vanskelig.Vanskeligerogsåmedisinstudiet,Birkebeinerenogkvantefysikk,utenatdetgjøratviautomatiskfraråderfolkåprøveseg. Grunneneratfølelser,bådepositiveognegative,eravavgjørende betydningformennesker.Strengttattgirdetingenmeningåsnakke ompositiveognegativefølelser,iallefallikkeomviforstårpositivtsom brafordeg (ogdermednegativtsom ikkebrafordeg).Enhver følelseharpotensialforåværebådepositivognegativ.Altkommer anpåhvavigjørmedden.Eteksempel:LaosssiatIne,etstykkeut idenførstemånedenavåretdahunskulleværeglad,vandrerlangs veienisineegnetankerdaenbusskommerkjørendeforbi.Laosssi atsjåførenmisterkontrollenoverbussen(kanskjedetvarglatt),og at15tonnbussnåkommerskliendepåglattairetningIne.Frykten somoppståriensliksituasjonerrask;denventerikkepåatviskal tenkeossom,fundereogkonkluderemedatvierienfarligsituasjon.Iførsteomgangkommerikkeengangfryktensålangtoppi hjernen.Fralaverehjernestrukturergårdetlynraskebeskjedertilbaketilbeinogarmeromathergjelderdetåkommesegunna.Før Inerekkeråtenkesegom,vilhunhakastetsegutavbussensbane, sålangthunkan.Nårhunfårigjentankensbruk,vilhunantakeligvisliggelangflatiensnøfonnpådenandresidenavfortauetoghive vettskremtetterpusten.Oggodterdet.
Dennebokahandleromskam.Iblantomtalesskamsometpsykiatrisksymptom,noeviforenhverprismåkvitteossmed.Menskam erenkeltoggreitenfølelse.Somdeflesteandrefølelsererdennoe vialleoppleverinnimellom.Foråforståskammenmåviførstforstå hvafølelserer:Hvorforharvidem,hvatjenerdetil,hvordankande defineres,hvordanskillerdesegfrahverandre,oghvaskjerikroppennårdeoppstår.Dettekapitteletviltaforsegdissespørsmålene ogflere,ogdetermittønskeatdu,nårduharlestdet,vilværemed påatfølelserer1)viktige,2)idetstoreoghelebrafoross,3)inni-
mellomproblematiskeog4)fårosstilåhandle.Og,kanskjeatdu viltaenalvorspratmeddinvennellervenninnesomfårenliknende idésomIne.
Åsnakkeomfølelsene
«Vimåsnakkeomfølelsenevåre»,sierdenfornærmedekjæresten, ogviltematisereselvdetminsteavvikfraforventningenomatforholdetskalbeståavgnistrendekjærlighethvertsekund.Menslike følelserutgjørtrossaltenveldiglitendelavdetemosjonellespekteret.Følelsereruniverselleopplevelser.Glede,sorg,frykt,sinne ogogsåskamopplevesavossalle:enungyanomami-indianeriet ubeferdetområdeavAmazonas,ensuperstressaaksjemeglerpåWall Street,ensyriskbestemorienflyktningleiriTyrkia,enindiskoverklassedameogennorskettåringsomlekerpåstuegulvettilmamma ogpappa.Ogrestenavoss.
«Følelsererdetsomgjørattingbetyrnoe»,skriverpsykiateren DonaldNathanson(1992).Utenfølelservilledetforeksempelikke spiltnoenrolleomvimistetbestemor,haddebursdagfest,bleforbigåttpåjobben,fikkbarnellerbleforlattavkjæresten.Viharbehov forfølelsenefordide motiverer osstilåhandle.Sinnetvifølernårvi blirforbigåttpåjobben–hvorforfikkjegikkeværemedpådetprosjektet–kanmotivereosstilågjørenoemedsituasjonen:jobbehardere,marsjereinntilsjefenogfortellehvorforviburdehafåttvære med,ellermeldevårinteressefornesteprosjekt.Fryktenviføler nårviskalgåhjemgjennomenødeparkomnatten,motivereross tilåværeekstrapåvaktforfare–ellertilåspanderepåossentaxi istedet.Gledennårviharsamletvennenevåreforåfeirebursdag, erisegselvenbelønningogmotivererosstilåinviteredemoftere, ogtilåpleiekontaktenmeddem.Deflestesomforskerpåfølelser, erenigeomatdeernyttigefoross.Dekanhapositivellernegativ valør –medandreordkjennesbra(glede,interesse)ellerværeube-
hagelige(tristhet,frykt,sinne,skam)–mendetergodtatvihar dem.
Deterderimotvanskeligereådefinereakkurathvaenfølelseer. Denbestårheltklartavendelbiologi–detbankendehjertet,de skjelvendeknærne,sugetimagen,endringenipusterytmen–men denopplevesikkebarekroppslig.Foreksempelerfølelserklart avhengigeavvåregenhistorie.Enmannsommistetfarensinda hanvarliten,kankjenneoverveldendetristhetogsavnnårhanser kameratenlekemedsinlillesønn,mensenannenmannsomserfar ogsønnleke,vilkjenneglede(«se,såmorsomtdehardet»).Enjente somerblittbittavenhund,kanblireddnårnaboensgamle,harmløselabradorsubberhalvtiblinderundtihagen.Hunsomkommer fraenfamiliedermanaldrisatteordpådetmanfølteforhverandre, blirbeklemtnårkjærestenbeskriversinkjærlighet.Hansomoppvekstenigjennomfikkhøreatingenlikerenskrytepave,kjennerseg bryddnårsjefenroserham.
Ofteerviikkebevisstepåfølelsenevåre.Faktisktenkervistort settikkeoverdem.Gjennomendagharvi,fraøyeblikktiløyeblikk, stadigemosjonelleopplevelser.Foreksempelkanjegkjennefølelsen interessenårjegkommerpåjobb,oggledemegtilåsetteigangmed enarbeidsoppgavejegharventetpå,forsååkjennemegoppgittog irritertpåmegselvnårjegserhvorroteteskrivebordetmitter.Mens jegrydderbortdetverste,serjegatnoenavarkenesomliggerpå pultenmin,tilhørerenkollega,ogirritasjonenminrettersegnåmot ham.Såstreiferblikketmittkalenderen,jegkommerpåatenvenn harbursdag,ogmensjegfortsetteråryddepåskrivebordet,tenker jegpånoemorsomtvennenminogjeggjordeisommer,ogkjennerglede.Jegsettermegned,åpnerinnboksentile-postenminog kjennerinteressenigjen,jegvetakkurathvorjegskaltafattpådet jegnåskalgjøre.Denførstemailenerfraenkollegasometterlyser noejegskullehagjort,menharglemt,ogidetjegskyndermegå skrivetilbake,kjennerjegmegflauogkanskjeskamfull.Iløpetav
etparminutterharjeghattenrekkeemosjonelleopplevelser,ogde flesteavdemharjegsikkertikkeværtbevisst.
Detmertekniskebegrepetpåfølelserer«emosjoner».Emosjoner bestårav biologi (enkroppsligaktivering,somnårdublirsåsintat duikkegreieråsittestillepåstolen), erfaring (minhistorie,bådeden jegdelermedalle,somatjegblirsintnårnoenhånermeg,ogden somerheltspesifikkformeg,somatbilderavHarrisonFordalltidfårmegtilålepågrunnaveninternvitsmednoenvenner),og eventuelten følelse jegerbevisst.Menpånorskbrukervibegrepene følelserogemosjonerlittomhverandre,ogforstårdetkanskjemer somatemosjonereretmertekniskbegrep,mensfølelserermer hverdagslig.
Prosessennårvipåvirkesavfølelserogemosjoner,kanseessom firedelt:
1)Vipåvirkesavenytreellerindresituasjon.
2)Enbiologiskresponsoppstår.
3)Ideflestetilfellergjørvienslagsvurdering,selvomdenkan væresåraskogautomatiskatviikkefårdetmedoss.
4)Enhandlingutløses.
Førstogfremsterfølelseraltsåenresponspånoe,ogdetervårt nesteanliggende.
Situasjonen:tåreperse,skrekkfilm,komedie
Følelseroppstårpågrunnavenutløsendesituasjon.Situasjonenkan værenoesomhenderidenytreverden:enhånligkommentar,en godklem,ennesten-ulykkeellerenskrekkfilm.Mensituasjonen kanogsåoppståinnioss,somnårdetåtenkepånoetrist,gjørmeg leimeg.Forhverenkeltfølelsekanvigienoverordnetbeskrivelse avdetsomutløserden.Sinnekommerofteavatenmålrettethandlingblokkeres:Kollegaenminfikkprosjektetjegvilleha,samboe-
renminvilgjørenoeannetikveldenndetjegharlysttil,ellerbilen minvilikkestarte.Fryktkommeraventrusselomskade:enbrølendeløve,enskrensendebuss,ellernårsjefensieratdetmuligens vilblinedbemanningpåarbeidsplassen.Tristhetkjennervinårvi misternoesomerviktigfoross–etobjekt,somklokkenjegfikk til18-årsdagenmin,enperson,somnårbestemordør,ellerenmer abstraktting,somdajegienalderav35innseratjegerumusikalsk ogderforneppenoensinnekommertilåvirkeliggjøredrømmenom åblirockestjerne.
Vieralltidienellerannensituasjon.Faktiskbevegerviossfra situasjontilsituasjonlivetigjennom.Ogsamtidigerdetikkegitt hva somersituasjonenvitilenhvertidbefinnerossi,forvibombardereskonstantmedsanseinntrykkogtankeinntrykk.Somregelervii minstfire–femkonkurrerendesituasjonersamtidig,heletiden.For eksempel:Akkuratnåbefinnerdudegiensituasjonderduleser enbok.Kanskjesitterduhjemmehosdegselv,ogkanskjeerdet ganskestillerundtdeg.Detbetyrlikevelikkeatdetikkeernoei omgivelsenesomkonkurrereromoppmerksomhetendin.Kanskje kanduhøreduringenfrakjøleskapetinnepåkjøkkenetmensdu leser.Kanskjekanduhørenoenkryssegulvetietasjenoverdeg,eller atdetblåserellerregnermotvinduet.Hvisduløfterblikket,vildu kunnesebildeneduharpåveggen(malerietduarvetdabestefaren dindøde,somhanpleideåhapåstueveggenogsomdulikteåsepå nårdukompåbesøk),plantenivinduskarmen(somtrengervann), bøkeneibokhyllen(ogaltrotetsomerblittliggendeder,slikathyllenikkeidetheletattserutslikduforestiltedegatdenvillegjøreda dubestemtedegforåkjøpeden),ogsåvidere.Hvisduretteroppmerksomhetendininnover,erdukanskjelittsulten,ellerkanskje dumåpådo,ogkanskjeersittestillingenduharvalgt,ikkedenmest komfortable.Itilleggerdetmangeflyktigetankersomvilkunne kommetilåsveveforbi–middagenduskallageomlitt,planeneom åtrenemedenvennsenereidag,ellernoesaftigsladderduhørte
herforleden.Altdettetattibetraktningerdetnoksåimponerende atdulikevelgreieråkonsentreredegomålese(menjegvedderpå atdetteavsnittetgjordedegmerobspåomgivelsene).Nårdugreier det,erdetfordidennetekstenforhåpentligharengasjertdegemosjonelt,vedåvekkeemosjoneninteresse.Dininteressefordetsom stårpådennesiden,gjøratoppmerksomhetendinrettesmotboka, ogikkemotalledekonkurrerendesituasjonelleinntrykkenerundt deg.
AmerikanskeSilvanTomkins(1963,2008)erenavdestoreemosjonsteoretikerne.Avenavsineetterfølgeresitereshanpåenanalogi somtydeliggjørhvordanemosjoneneskillerdetsomerbetydningsfulltfradetbetydningsløseiensituasjon(Kelly,2009).Forestilldeg atdusitterienteatersal.Påscenenstårtjueskuespillere.Deeriferd medåfremførehversinmonolog,ogallesnakkersamtidig.Som resultathørerdubareengrøtavstemmersomsnakkerimunnen påhverandreogserenmassemenneskersomaffektertslårutmed armene,hopperoppogned,stirrerlidendeutisalen,ogsåvidere, ividtforskjelligehistorier.Ogduharikkesjanstilåfåmeddeg hvanoenavmonologenedreiersegom.Tenkdegnåatdetsitter enteknikeriteknikerboksenbakisalen.Hanskruravmikrofonene tilnittenavdetjueskuespillerne,slikatdubarehørerénavdem. Samtidigretterhanenkraftigspotmotdenneskuespillerenogdemperbelysningenpåresten.Nåkandufølgedethunsieroggjør,og fåmeddegdengripendehistorienhunforteller.Såskrurteknikerenpånoenbrytere,ogenannenskuespillertrårinnifokus,slikat dukanfølgeennyhistorie.Teknikerenerfølelsenedine,sierTomkins.Gjennomåretteoppmerksomhetmotvisseaspekteravdet somskjerrundtdegoginnideg(ogdermedtaoppmerksomheten vekkfraandre),skaperfølelseneenforståeligsituasjon.Dininteressegjøratdugreierålesedennetekstenutenåværeoppmerksom påaltrundtdeg.Situasjonendueri,eratdusitteriensofaistuen dinogleserenbok.(Hvisaltsnakketomhvaduseroghørerrundt
deg,hardistrahertdegsåpassatinteressendinharforsvunnet,hardu gåttoveriensituasjonderduikkegreieråkonsentreredegomdet duleser.)
Denbiologiskebiten:hjertetihalsen, skjelvingiknærne
Detåværefølelsesmessigberørtavensituasjoninnebæreren kroppsligaktivering.Vikankjennedetsomsommerfuglerimagen, hjertebank,varmekinn,stramkjeveellernoeheltannet.Alledisse erutslagavatkroppengjennombestemteprosessersettesistandtil åhandle.Nårdetrykkeriossvedsynetavendigeredderkopp,og viinstinktivttaretskritttilbakemensblodstrømmertilmusklene, settesviistandtilåtrekkeossvekk.Denfysiologiskebitenhandlerimidlertidikkebareomblodtilstrømningtilarmerogbein,men ogsåomkroppensudiskutabeltmestfascinerendeorgan:hjernen.
Pådettetidspunkteterdetpåsinplassmedetlitegrunnkursi fysiologi(hvisduerenavdemsompleideåtaenlitenlurpåbarneskolennårplansjenemedkroppenbledrattned:Tadetmedro,dette vilblikortogforenklet–ogiverstefallkandubarehoppetilside 33).Altså:Nervesystemetvårterdeltito,ogbeståravsentralnervesystemetogdetperiferenervesystemet.Dissetokommuniserersom omdetstoomlivet,hvilketdetiblantgjør.Nårbussenskrenserpå isenogkommermotoss,erdetheltavgjørendeatsanseinntrykkene kommuniserestilhjernen,somerøverstelederikroppensmaskineri,ogathjernenfårgittbeskjedtilbeina,fortsomsvint,atherer detbareåløpeforlivet.
Sentralnervesystemetbeståravhjernenogryggmargen–herskal vigåretttilhjernen.Høystvelfortjentharjegalleredeutroptdentil adm.dir.overkroppenogvårtmestfascinerendeorgan.Dengjøross istandtilåutføredemestgrunnleggendeaktiviteter,somåpuste, ogdemestavansertehandlinger,somåløseannengradslikninger
ellerforsøkeåholdeoversiktoverhvemsomkonspirerermothvem i GameofThrones.Nårvisnakkeromhjernensstruktur,foreksempeldeforskjelligedeleneavhjernen,viservidenoftesnittetito (figur1).Detteerslikhjernenserutnårdenskjærespålangssom enavocado;altså,hvaduvilleseomduskullefinnepåådeledeto hjernehalvdelenefrahverandre.
Figur1:Sagittalsnittavhjernenmedlimbiskestrukturerogprefrontal cortex.HentetfraNordengen(2016),illustrasjonavGuroNordengen.
Ibunnen,omduvil,liggerhjernestammen.Idetteområdetfinner vilivsviktigefunksjonersompustoghjerterytme.Omduharlivet kjært,erdetteetområdedubørbeskyttefraskade.Enhelgruppe nervebanersomsenderinformasjonvidereoppihjernen,passerer gjennomdenneregionen.Overhjernestammenliggermidthjernen. Denfungerersomdørvaktforinformasjonsomforsøkerånåde høyereområdeneavhjernen,ogdeterdensomvirkeligbestemmer; midthjerneneretslagsforkontorinntiltoppledelsen.Overmidt-
hjernenigjenliggerforhjernen,denmestavansertedelenavhjernen.Hosmenneskererdennedelenstor,deravvårehøyepanner, ogdeterher,iforhjernen,vifinnerdestrukturenesomerviktigst foremosjoner.
Påfigurenpåforrigesideserduinntegnettoviktigestruktureri systemetsomregulereremosjoner:hippocampus(etlatinskordsom betyrsjøhest,navngittslikpågrunnavformen)og amygdala (som ergreskformandel).Professorensomforelesteforossombiologi påuniversitetet,pleideåsukkedrømmendeogsiatmanikkekan døførmanharsettenamygdala,ogjegvardermednoksåskuffetdajegfaktisksåen–somdetmesteannetihjernenliknerden førstogfremstpåengråklump.Hippocampuserviktigforhukommelse,ogavgjørendeforerfaringsdelenavfølelser–detsomgjørat akkuratjegfølerakkuratsomjeggjøriengittsituasjon.Skaderpå hippocampuskanmedførealleslagsunderligeformerforhukommelsestap,tilstorgledeformanusforfattereavsåpeserier.Amygdala harsomjobbåorganiserefølelser,motivasjonogresponser.Dener spesieltviktigforaggresjonogfrykt,somviskalse.
Oversidenavhjernenvårerfullavskrukker,ogdekketavettynt lagmedgråceller.Dettelagetkallescerebralcortex,ellerhjernebarkenpånorsk,ogerselvekronenpåverket.Ingendyrharsåmye hjernebarksomvimenneskerhar,oghvisvikjennerossstolteover altvifårtilsomart,erdethjernebarkenvibørtakke.Hersitteren helmassefunksjonerviskalhoppefortoverforåkommetilden delenavhjernebarkensomerallerviktigstforemosjoner,ogkanskjespesieltforskam.Dennedelenkallesprefrontalcortex,eller pannelappen,ogliggerrettbakpannendin.Herfinnervigrunnlagforenrekkeavdeevnenevitrengerforåfungere:planlegging, impulskontroll,konsekvensvurderingogsåvidere.
Vårforståelseavhvordanhjernentersegunderemosjonellaktivering,erpregetavdenamerikanskepsykologenoghjerneforskerenJosephLeDoux.Hanhevderatemosjonerkanpåvirkehjernen
viatoveier: hovedveien (‘thehighroad’),somgårheleveienopptil cortex,og snarveien (‘thelowroad’),sombaregåropptilamygdala (LeDoux&Phelps,2008).Laossigjenvendetilbaketileksempelet medbussensomskrenserpåisenognærmersegminvenninneIne, somvilbliknustomhunikkeforetarsegnoe.Idennesituasjonen harikkeInemyetidpåseg.Iabsoluttforstandtardetikkelangtid fornerveimpulseneåfinneveienopptilhjernebarken,bliprosessert ogsåbevegesegnedigjentildetperiferenervesystemet,somsetter armerogbeinigang.Dennereisengjørnerveimpulserstadigvekk oppgjennomdagen,foreksempelnårjegserdenrotetepultenmin ogsetterigangmedårydde.Somregelgårdetsåfortatviikke fårdetmedoss.Mennårenbusskommerskliendeirasendefart, ogtotaltilintetgjørelseerkonsekvensenmedmindrevigjørnoe,er ikkehovedveienrasknok.Vitrengeretback-up-system.Heldigvis forossharviensnarvei.Nårinformasjonenfrasansenevåretarsnarveien,hopperdenavidetdennåramygdala(somliggerlavereihjernenennhjernebarken,ogermindreavansert).Amygdalautløseren responspåegenhåndogsendersignalertilbaketilkroppen.Dermed kasterInesegutavbussensbaneutenathunegentligbestemmer segfordet(snarveien),samtidigsominformasjongårvidereopp tilhjernebarkenogvurderes.Detvilsiathunogsåfårenreaksjon somengasjererhøyerestrukturerihjernen,deriblanttankene(«jeg kunnehablittdrept»),menatdennereaksjonenførstkommerda hunalleredeliggerisnøfonnenoghiveretterpusteniskrekk,takketværeamygdalaskjappehåndtering.
Deteravgjørendeforossatamygdalakanopererepåegenhånd; slikoverlevervivedåhandlerasktifarligesituasjoner.Mendette parallellsystemetkanfånoenpussigekonsekvenser.Foreksempel: Snarveienviaamygdalaergrovereogmindreavansertennhovedveien,ogkanderforslåfeil,somnårjeghopperavstienfordijeg trorjegserenslangeforanmeg,forinesteøyeblikkåseatdetbare varengrein.