Gilead by Cappelen Damm AS

AndrebøkeravMarilynneRobinsonpånorsk: Hjem (2022)

MarilynneRobinson Gilead

OversattavKjellOlafJensen

Originalenstittel:

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022

MarilynneRobinson Gilead

OversattavKjellOlafJensen

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

Norskutgave: ISBN978-82-02-69272-8 2.utgave,1.opplag2022

Omslagsbilde:AndrewWyeth, ©AndrewWyeth/ARS,NewYork/BONO,Oslo2022 Foto:BrandywineConcervancy&MuseumofArt Sats:Type-itAS,Trondheim2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2022

LongLimb,1998

TilJohnogEllenSummers, minekjæreforeldre

Jegvetikkehvormangegangerfolkharspurtmeghvordan dødener,noengangerdadevarbareentimeellertofraå

Igårkveldsajegatengangviljegkanskjeværeborte,ogdu sa:Hvor,ogjegsa:ForåværehosdengodeGud,ogdusa: Hvorfor,ogjegsa:Fordijegergammel,ogdusa:Jegsynes ikkeduergammel.Ogdulahåndendiniminogsa:Duer ikkesåveldiggammel,somomdetavgjordesaken.Jegfortaltedegatdukanskjevilfåetlivsomerheltannerledes ennmittogdetlivetduharhattsammenmedmeg,ogdet vilværevidunderlig,detfinnesmangemåteråleveetgodt livpå.Ogdusa:Detharmammaalleredesagt.Ogsåsadu: Ikkele!fordidutroddejegloavdeg.Dustraktedegopp oglafingrenemotleppenemineogsendtemegdetblikket jegaldriilivetharsettinoeannetansiktenndinmors.Det erenslagsrasendestolthet,veldiglidenskapeligogstreng. Jegbliralltidlittforbausetnårjegoppdageratøyenbrynene mineikkeersviddetteretavdeblikkene.Jegkommertilå savnedem.

Detvirkerlatterligågåutfraatdedødesavnernoe.Hvis duervoksenmannnårduleserdette–ogminhensiktmed breveteratduskallesedetda–viljeghaværtbortelenge. Jegkommertilåvitedetmesteavdetsomeråviteomå væredød,menjegvilantakeligholdedetformegselv.Det ervisstsånndeter.

tilåfortelledemdet.Jegpleideåsiatdetvarsomåkomme hjem.Viharikkenoehjemidenneverden,sajeggjerne, ogsågikkjegtilbaketildennegamleplassenoglagetmeg enkannekaffeogenbrødskivemedspeileggoghørtepå radioennårjeghaddeenradio,somoftestimørket.Huskerdudettehuset?Dettrorjegdumågjøre,litt.Jegvokste opppåprestegårder.Herpådenneharjegbodddetmesteav livet,ogjegharbesøktengoddelandre,forfarsvennerog deflesteslektningenevåreboddeogsåpåprestegårder.Og nårjegtenkteoverdetpådentiden,noesomikkeskjedde særligofte,syntesjegdettevardenversteavdemalle,den mesttrekkfulleogtrøstesløse.Nåvel,detvarsånnjegsåpå detdengangen.Deteretfint,gammelthus,menjegvarhelt alenederda.Ogdermedvirketdetfremmedformeg.Jeg føltemegikkesærlighjemmeiverden,detvaretfaktum.Nå gjørjegdet.

Detvardetviktigstejegvillesi,atjeginderligbeklager denvanskeligetidensomjegvetatduogmorendinmåha gjennomgått,utennoenordentlighjelpframegidethele tatt,bortsettfrabønnene,ogjegberheletiden.Jeggjorde

finnedetutselv.Allerededajegvarheltung,pleidefolksom varlikegamlesomjegernå,åspørremeg,holdemegihendeneogsemeginniøynenemedsineegnegamleogmelkehvite,somomdevissteatjegvisste,ogdeskulle tvinge meg

Ognåsierdeathjertetmittsvikter.Legenkaltedet «anginapectoris»,detlyderteologisk,akkuratsommisericordia.Vel,detersliktduventerdegiminalder.Fardøde somengammelmann,mensøstrenehanslevdeikkesærliglenge,egentlig.Såjegkanbareværetakknemlig.Jegbeklagervirkeligatjegnestenikkeharnoeåetterlatedegog morendin.Noenfågamlebøkersomingenandrevilha.Jeg haraldritjentpengeråsnakkeom,ogjegharaldribrydd megompengenejegharhatt.Ingentingharståttmegfjernereennatjegskulleetterlatemegkoneogbarn,trodumeg. Jegvillehaværtenbedrefarhvisjeghaddevisstdet.Daville jeghalagtnoetilsidefordeg.

8 marilynnerobinson

9 gilead

Jegkanhøredegsnakkemedmorendin–duspøroghun svarer.Deterikkeordenejeghører,barelydenavstemmene deres.Dulikerikkeåleggedegtilåsove,oghverkveldmå hunliksomovertaledegtildet,omogomigjen.Jeghører hennealdrisynge,bortsettfraomkveldeninaborommet, nårhunlokkerdegtilåsove.Ogdahørerjegikkehvilkensanghunsynger.Hunsyngersålavt.Jegsynesdethøres nydeligut,menhunlernårjegsierdet.

Jegkanegentligikkesihvasomervakkertlenger.Jeggikk forbitoungekarerpågatenforleden.Jegvethvemdeer,de arbeiderpåbilverkstedet.Ingenavdemgårikirken,bareto uforskammede,ungeslynglersommåspøkeheletiden,og derstodeoglentesegmotverkstedveggenisolenogtente sigarettenesine.Deeralltidsåsvarteavsmøreoljeogstinker sånnavbensinatjegikkeskjønnerhvordandekanunngåå antennesselv.Desendtebemerkningerfremogtilbakesom depleier,oglopådenondskapsfullemåtensin.Jegsyntes detvirketvakkert.Deterforbløffendeåsefolkle,måtendet liksomtarkommandoenoverdempå.Noengangerkjemperdevirkeligmeddet.Detserjegoftenokikirken.Derfor lurerjegpåhvadeteroghvordetkommerfra,ogjeglurer påhvadetpresserutavsystemet,slikatdumåholdepåtil duerferdig,påenmåteomtrentsomågråte,gårjegutfra, bortsettfraatlatterengårmyelettereover.

Jeghaddelysttilåfortelledematjegsetterlikestorpris påenspøksomalleandre.Detharværtmangegangeri livetdajegharhattlysttilåsidet.Mendeterikkenoe folkvilgodta.Devilatjegskalværelittannerledes.Jeger endøendemann,haddejeglysttilåsi,ogjegkommerikke tilåfåsåmangeflereanledningertilåle,ihvertfallikke idenneverden.Mendetvillenokbaregjortdemalvorlige

Dadesåmegkomme,holdtdeselvfølgeligoppmedå spøke,menjegsåatdefremdelesloforsegselvogtenkte detdengamlepredikantennestenhørtedemsi.

detmensjeglevde,ogjeggjørdetnåogså,hvisdetersånn deteridetnestelivet.

Littformyesinne,forofteellerpågalttidspunkt,kan ødeleggemerenndunoensinnekanforestilledeg.Fremfor altmådupassepåhvadusier.«Se,enlitenild,hvorstor enskogdensetteribrand!Ogsåtungenerenild»–deter sannheten.Dafarvargammel,sahannettoppdetietbrev hansendtemeg.Somjegforrestenbrente.Jegslappdetrett nediovnen.Detforbausetmegengoddelmerdengangen ennnårjegtenkertilbakepådet.

Nåtrorjegatjegvilforetaeteksperimentmedoppriktighet.Dettesierjegvelåmerkeiallrespekt.Farvarenmann somhandletutfraprinsipper,slikhanselvsa.Hanhandlet utfratrofasthetmotsannheten,slikhansåden.Mendetvar 10

Deterdetraresteveddettelivet,vedprestegjerningen. Folkskiftersamtaleemnenårdeseratdunærmerdeg.Og noengangerkommernøyaktigdesammemenneskeneinn påkontoretdittogfortellerdemestbemerkelsesverdige ting.Detersåmyeunderoverflatenilivet,deternoealle vet.Myeondskapogfryktogskyldfølelse,ogmasseensomhet,ogsåderduegentligikkevilleventeåfinneden. Minmorfarvarpredikant,ogfarfarogså,ogfarenhansfør ham,ogførdeterdetingensomvet,menjegvillegjettepå detutenånøle.Dettelivethaddegåttdemiblodet,akkuratsomdethargjortmedmeg.Devarflottemennesker, menhvisdetvaréntingjegburdehalærtavdem,ogikke lærte,såvardetåbehersketemperamentetmitt.Detteeren visdomjegskullehaoppnåddforlengesiden.Selvnå,da jegbegynneråtenkepådeendeligespørsmålenebarepulsenminflimrer,griperjegmegiåmistebeherskelsennåren skuffsitterfastellerjegharforlagtbrillene.Jegfortellerdeg detslikatdukanpassedegfordet.

oghøflige.Jegholdertilstandenminhemmeligsålengejeg kan.Tilåværedøendefølerjegmegtemmeligbra,ogdeter envelsignelse.Morendinvetdetselvfølgelig.Hunsaathvis jegfølermegbra,tarkanskjelegenfeil.Meniminalderer detgrenserforhvorfeilhankanta.

marilynnerobinson

Poengetvedåtrekkefremdetteerbareatfolksomføler enformforangeroverfordeg,gårutfraatduersint,og devilsevredeidetdugjør,selvomdubareføreretliv duselvharvalgt,iallfredsommelighet.Defårdegtilå tvilepådegselv,ogdetkanværeenalvorligforstyrrelse ogbortkastettid,altettersom.Detteskullejegønskeat jeghaddeforståttmyetidligere.Baretankenpådetgjør meglittirritert.Irritasjonerenformforvrede,detinnser jeg.

noevedmåtenhangjordedetpåsomavogtilfikkhamtilå virkeskuffende,ikkebarepåmeg.Jegsierdettetiltrossfor alldenoppmerksomhetenhangamegdahanoppdromeg, ogsomjegståridypgjeldtilhamfor,skjønthankanskje villebestridedet.Gudgihanssjelfred,jegvetgodtatjeg skuffetham.Detereiendommeligåtenkepå.Vivillehverandregodtogså.

Duharvelsignethusetvårtisnautsjuår,temmeligmagre årogså,såsentilivetmitt.Jeghaddeingenmulighettilå foretaforandringerforåsørgeforderebegge.Menjegtenkerpådet,ogjegber.Detersterkttilstedeitankenemine. Detviljegatduskalvite.

Enstorfordelvedetreligiøstkalleratdetfårdegtilå konsentreredeg.Detgirdegengod,grunnleggendefølelse avhvasomkrevesavdeg,ogavhvadulikegjernekanse bortfra.Hvisjegharnoenvisdomåtilby,utgjørdetteen goddelavden.

Vel,seogseogikkeskjelne,oghøreoghøreogikkeforstå,somHerrensier.Jegkanikkepåståatjegforstårdette ordet,endasåmangegangerjegharhørtdetogtilogmed prektoverdet.Detfastslårrettogsletteninderligmystisk kjensgjerning.Dukanvitenoetildøden,ogiallehenseender værefullstendiguvitendeomdet.Enmannkankjennefaren sin,ellersønnen,oglikevelerdetkanskjeikkenoeannet mellomdemennlojalitetogkjærlighetoggjensidigmangel påforståelse.

* 11 gilead

Viharenfinvår,ogidagerdetnokenfindag.Dukom nestenforsentpåskolen.Vistiltedegopppåenstol,og duspisteristetloffmedsyltetøymensmorendinpusset skoenedineogjeggreddehåretditt.Duhaddeensidemed addisjonsstykkersomduskullehagjortigårkveld,ogdu brukteenevighetpådemimorges,forsøkteåfåalletallene tilåvenderiktigvei.Duerakkuratsommorendin,dutar altsåalvorlig.DegamlemennenekallerdegHjelpepresten, menaltdettealvoretkommerikkeframingrenavfamilien. Jeghaddealdrisettnoelignendeførjegtraffhenne.Nåja, bortsettfrabestefar,da.Formegvirketdetsomhalvtsørgmodighetoghalvtraseri,ogjeglurtepåhvadetvarilivet hennessomkunnehagitthennedetuttrykketiøynene.Og så,daduvaritreårsalderen,ikkestorekaren,komjeginn påbarneværelsetenmorgen,ogderlådupågulvetisolskinnet,ipyjamasmedklaffbak,ogforsøkteåfinneuthvordan duskullereparereenbrukketfargestift.Dusåopppåmeg, ogdetvarnettopphennesblikk.Jeghartenktpådetøyeblikketmangeganger.Jegskalsidegatiblantharjegtenkt atdusåtilbakepålivet,påproblemerjegberomatdualdri måfå,ogbamegomvennligståforklaremeg.

«DuerakkuratsomalledegamlingeneiBibelen,»sier morendin,ogdetvilleværtsanthvisjeghaddeklartåleve ihundreogtjueårogkanskjefåmegnoenkyrogokserog tjenereogtjenestepiker.Faroverlotmegetyrke,somogså blemittkall.Menivirkelighetenhaddejegdetiblodet,jeg voksteoppmeddet.Slikkommerdetsannsynligvisikketil åblifordeg. Jegsåenboblesveveforbivinduet–diger,skjelvendeogmer ogmermoden,meddenøyenstikkeraktigeblåfargendefår likeførdesprekker.Jegsånedpåtunet,ogdervardere,du ogmorendin.Dereblåstesåpeboblerpåkatten,ensperreild avdemsomgjordeatdetstakkarsdyretvarheltfrasegover denneoverflodenavmuligheter.Hunsprangfaktiskrettopp iluften,vårsorgløseSoapy!Noenavboblenesvevdeopp

12 marilynnerobinson

Dajegvartolvårgammel,tokfarmegmedtilminbestefarsgrav.PådentidenhaddefamilienminboddiGileaditi årstid–farforkynteikirkender.Farenhans,somvarfødt iMaineoghaddedrattuttilKansasi1830-årene,bodde sammenmedossienårrekkeetterathangikkavmed pensjon.Såstakkdengamlemannenavforåblienslags omvandrendepredikant–dettroddeviihvertfall.Han dødeiKansasogblebegravdder,utenforensmåbysom haddemistetbortimothelebefolkningen.Tørkenhaddefordrevetdeflesteavdemsomikkealleredehaddeflyttettil byersomlånærmerejernbanen.Denenestegrunnentilat detidetheletatthaddeliggetenbyder,varsikkertatdette varKansas,ogfolkenesomslosegnedder,varslaverimotstanderesomegentligikketenktelangsiktig.Deterikkeofte jegbrukeruttrykket«gudsforlatt»,mennårjegtenkertilbakepådetstedet,fallerordetmeginn.Dettokfarmange månederåfinneuthvordengamlemannenhaddeendtopp, massevisavbrevmedforespørslertilmenigheterogaviser

mellomgreneneogtilogmedoppovertrærne.Derevaraltforopptattavkattentilåsedehimmelskefølgeneavderes jordiskestrev.Devarsværtvakre.Morendingikkidenblå kjolen,duhaddedenrødeskjorten,ogderekneltepåbakkenvedsidenavhverandremedSoapymellomdere,ogde strålendeboblenestegopp,ogsånnsomderelo.Å,foret liv,forenverden.

Morendinfortaltedegatjegskriveromættetavlendin,og duvirketsværtfornøydmedtanken.Javel.Hvabørjegnedtegnefordeg?Jeg,JohnAmes,blefødtidetHerrensår1880 idelstatenKansas,sønnavJohnAmesogMarthaTurner Ames,sønnesønnavJohnAmesogMargaretToddAmes. Nårjegskriverdette,harjeglevdisyttiseksår,syttifireav demheriGileadiIowa,bortsettfratidenpåuniversitetet ogpresteseminaret. Hvaannetbørjegfortelledeg?

13 gilead

Dettevari1892,sådetvarfremdelesganskevanskeligå reise.Vidrosålangtvikunnemedtog,deretterleidefaren prærievognmedforspann.Detvarmerennvitrengte,men detvardetenestevikunnefåtaki.Vitokfeilavveiennoen gangerogkjørteossvill,ogvihaddesåstoreproblemermed åskaffevanntilhesteneatvisattedemipensjonpåengård oggikkrestenavveientilfots.Veienevaruansettforferdelige,fulleavstøvnårdevartrafikkert,ogmedhardehjulspornårdetikkevartrafikk.Farbarenvadsekkmednoen redskaperforåprøveåordnelittpågraven,ogjegbarpå detvihaddeavmat–skipskjeksogtørketkjøttogdefåsmå, guleepleneviplukketherogderlangsveien,samtskjorteogsokkeskift,altsammenlikemøkkete.

14 marilynnerobinson

ogsåvidere.Hanlaengoddelarbeididet.Tilsluttvardet noensomskrevtilbakeogsendteenlitenpakkemedklokkenhansogenslitt,gammelbibel,samtnoenbrevsomjeg senerefantutbarevarnoenavfarsforespørsler,somden gamlesikkerthaddefåttavfolksomtroddedehaddebevegethamtilåreisehjem.

Hanhaddeegentligikkenokpengertilreisendengangen, mendettyngettankenehansidengradathanikkekunne ventetilhanhaddespartnok.Jegsaatjegogsåmåttedra, ogdetrespektertehan,selvomdetgjordemangetingvanskeligere.Morhaddelestomhvoralvorligtørkenvarlenger vest,oghunblealtannetenngladdahansaathanhadde tenktåtamegmed.Hansatilhenneatdetvilleværeoppdragende,ogdetvardetsåvisst.Farvarfastbestemtpåå finnegraven,tiltrossforalleeventuellestrabaser.Aldrifør imittlivhaddejeglurtpåhvorjegskullefinnedenneste slurkenvann,ogjegregnerdetblantminevelsignelseratjeg ikkeharhattgrunntilålurepådetsiden.Detvarøyeblikk

Farsørgetbitterligoveratdetsistehanhaddesagttil farensin,varsværtsinteord,ogatdetaldrikunneskje noenforsoningmellomdemidettelivet.Hanhedretisannhetfarensin,idetstoreoghele,ogdetvarhardtforhamå godtaattingeneendtesomdegjorde.

15 gilead

Nåvardetblittkveld,såvigikktilbaketildamensgård, vasketossisisternenhennes,drakkavbrønnenhennesog sovpåhøyloftethennes.Hunkommedaftensmat,som bestoavmaisgrøt.Jegelsketdenkvinnensomenmornum-

Såspurtefaretterfarensin,oghunsajavisst,hanhadde værtinabolaget.Hunvissteikkeathanvardød,menhun visstehvorhansannsynligvisvarbegravd,oghunfulgteoss tildetsomvarigjenavenveisomvilleføreossretttilstedet,ikkeengangfemkilometerfradervisto.Veienvargjengrodd,menvikunnesehjulsporenemensvigikk.Kjerreti hjulsporenevarmersmåvokstfordijordenfremdelesvarså hardtsammenpakket.Vigikkforbigravplassentoganger. Deto–tregravstøttenehaddefaltoverende,ogaltsammen varovergroddmedgressogugress.Dentredjegangenlafar merketilengjerdestolpe,såvigikkborttildenogfikkse enhåndfullgraver,enradpåkanskjesju–åttestykker,og nedenforvardetenhalvradtil,tilgroddmedvissent,brunt gress.Jeghuskeratjegsyntesdetufullstendigepregetvirket sørgelig.Idenandreradenfantvietgravmælenoenhadde lagetvedåskrelleetstykkebarkaventømmerstokk,slåinn noenspikerogbøyedemflateslikatdedannetbokstavene PASTORAMES.R-ensåutsomA-ene,ogS-enevarspeilvendteZ-er,mendetvarikkemuligåtafeil.

dajegvirkeligtroddeatvikanskjebarekunnevandrehen ogdø.Engangdafarsanketkvistertilbåletoglademi armenemine,sahanatvivarakkuratsomAbrahamogIsak påveitilMoriaberg.Jeghaddetenktpådetsammeselv.

Detstosåilletilderuteatviikkefikkkjøptmat.Vistansetvedengårdogspurtedamender,oghuntokfremet liteknyttefraetskapogvisteossnoenmynterogsedler,og sa:«Detkunnelikegjernehaværtsørstatspenger,såliten nyttesomjegharavdem.»Landhandelenvarstengt,oghun kunneikkefåtakisaltellersukkerellermel.Vibyttetnoe avdetelendige,tørkedekjøttet–jegharaldritåltsynetav tørketkjøttsiden–mottokokteeggogtokoktepoteter, somsmaktevidunderligselvutensalt.

merto.Jegelskethennetilrandenavtårer.Vivaroppefør dagengryddeforåmelke,kutteopptenningsvedoghaleopp enbøttevanntilhenne,oghunmøtteossidørenmeden frokostbeståendeavstektmaisgrøtmedsmeltede,hermetisertebjørnebærogenskjefløtepåtoppen,ogvispisteder vistopåtrammenikuldenogmørket,ogdetvarheltvidunderlig.

Dengravplassenvaromtrentdetensomstestedetdukan forestilledeg.Hvisjegsaatdenvarpåveitilbaketilnaturen, villedukanskjefådetfordegatdetvarenslagsvitalitetved stedet.Menaltvarinntørketogsolsvidd.Detvarvanskelig åforestillesegatgressethaddeværtgrøntengang.Overalt hvorvisattefoten,fløydetoppsnesevisavsmågresshopper somkommeddenklikkendelydendepleierålage,somnår manstrykeravenfyrstikk.Farstakkhendeneilommen,så

Sågikkvitilbaketilgravplassen,sombarevarenjordflekkmedethalvtsammenrastgjerderundtogenporti lenke,tyngetnedmedenkubjelle.Farogjegreparertegjerdetsågodtvikunne.Hanbrøtoppnoeavjordenpågraven medfoldeknivensin.Mensåavgjordehanatviskullegåtilbaketilgården,låneetparhakkeroggjøreenbedrejobb. Hansa:«Vikanlikegjernetaossavdisseandrefolkenenår viførsterher.»Dennegangenhaddedamenenmiddagmed hvitebønnersomstoogventetpåoss.Jeghuskerikkehva hunhet,ogdetersynd.Denenepekefingerenvarkuttetav vedknoken,oghunlespetnårhunsnakket.Jegsynteshun virketgammeldengangen,menjegtrorhunbarevaren landsenskvinnesomforsøkteåholdepåmanereneogforstandenoglivet,utslittsomhunvarogheltalenederute. Farsaathunsnakketsomomfamilienhenneskunnevære fraMaine,menhanspurtehenneikke.Hungråtdavisafarvelogtørketsegiansiktetmedforkleet.Farspurteomdet varetbrevellerenbeskjedhunvilleviskulletamedoss,og hunsanei.Hanspurteomhunhaddelysttilåblimed,og huntakketoss,ristetpåhodetogsa:«Detvarkua,da.»Så sahun:«Viklarerossheltfintnårregnetkommer.»

16 marilynnerobinson

segrundtogristetpåhodet.Såbegyntehanåskjærevekk krattetmedenhåndsigdhanhaddemedseg,ogvisatteopp degravmælenesomhaddefaltoverende–deflestegravene varbaremarkertmedetomrissavsteiner,utennavneller årstallellernoesomhelst.Farsaatjegmåtteværeforsiktig medhvorjeggikk.Detvarsmågraverherogdersomjeg ikkehaddelagtmerketilmedengang,ellerjegskjønteikke helthvadetvar.Jeghaddeselvfølgeligikkelysttilåtråkke pådem,meninntilhanfikkskåretnedugresset,kunnejeg ikkesehvordevar,ogsåskjøntejegatjeghaddetråkket pånoenavdem,ogdablejegkvalm.Baresombarnhar jegføltsånnskyldogmedynk.Jegdrømmeromdetfremdeles.Farsaalltidatnårnoendør,erkroppenbareetsett medgamleklærsomåndenikketrengermer.Mendersto vi,haddehalvveistattlivetavossforåfinneengrav,ogvi varsåforsiktigevikunnemedhvorvisatteføttene.

Allebønnervirketlangepåmegidenalderen,ogjegvar virkeligdødstrøtt.Jegforsøkteåholdeøynenelukket,men

17 gilead

Viarbeidetengodstundmedåsettetingiorden.Detvar varmt,ogdetvarsåntsurravgresshopper,ogavvindensom rasletidettørregresset.Såsåddevinoenfrø,mynteogsolhatt,solsikker,kornblomsterogerteblomster.Detvarfrøvi alltidtokvarepåfravåregenhage.Davivarferdige,satte farsegpåbakkenvedsidenavsinfarsgrav.Derblehansittendeengodstundogplukkepåsmåtjafsermedstråsom fortsattstoigjen,menshanviftetsegmedhatten.Jegtror hanvarleisegfordidetikkevarmerhankunnegjøre.Til sluttreistehansegogbørstetseg,ogsåstoviderideelendige,fuktigeklærneogmedhendersomvarmøkketeetter jobben,ogdeførstesirissenegnisset,ogfluenebegyntevirkeligåbliplagsomme,ogfugleneskrekslikdegjørnårde snarterklaretilågåtilrofornatten,ogfarbøydehodetog begynteåbe,anbefaltefarensinforHerrenogbaHerren omtilgivelse,ogfarensinogså.Jegsavnetbestefarveldig, ogjegfølteogsåbehovfortilgivelse.Mendetvarensvært langbønn.

18 marilynnerobinson

etterenstundmåttejegsemeglittomkring.Ogdetteernoe jeghuskersværtgodt.Førstsyntesjegatjegsåsolengåned iøst–jegvisstehvorøstvar,forsolenstolikeoverhorisontendavikomfremdenmorgenen.Såskjøntejegatdetjeg så,varfullmånensomstooppakkuratidetsolengikkned. Beggelåsåvidtnedpå,ogsammenutstråltedeetaldelesvidunderliglys.Detvirketsomommankunnetapådet,som omdetgikkfølbarestrømmeravlysfremogtilbake,eller somomdetvarhengtoppstore,strammegarntråderavlys mellomdem.Jegvilleatfarskullesedet,menjegskjønteat damåttejegvekkehamfrabønnen,ogjegvillegjøredetpå denbestemåten,såjegtokhåndenhansogkyssetden.Så sajeg:«Sepåmånen.»Oghangjordedet.Vibarestoder tilsolenhaddegåttnedogmånenvaroppe.Detvarsom omdesvevdeihorisontenenlangstund–jeggårutfraat detvarfordibeggestråltesåkraftigatmanikkekunnese demklart.Oggravenogfarogjegvarnøyaktigmidtmellomdem,noejegsyntesvarforbløffendedengangen,ettersomjegikkehaddetenktnoesærligoverhorisontensnatur. Farsa:«Jegvillealdrihatroddatdettestedetkunnevære vakkert.Jegergladforåvitedet.»

Visåsåfrykteligutdaviendeligkomhjem,atmorbare brastigråtvedsynetavoss.Vivarbeggeblitttynne,og klærnevårestodetdårligtilmed.Helereisenhaddetatt bareensnaumåned,menvihaddesovetpålåverogiskur, tilogmedutepåbakkenienukestiddavivirkelighadde gåttossvill.Detvaretflotteventyråsetilbakepå,ogfarog jegpleideåleavenkeltetemmeligredselsfulleting.Engang skjøttilogmedengammelmannetteross.Farhadde,som hansadengangen,tenktåsnappenoenforvokstegulrøtterfraenhagevikomforbi.Hanlaigjenenticent-myntpå trammensombetalingfordetvimåttefinneåstjele,ogdet varaldristort.Detvarlittavetsyn,farsomskrevetoveret falleferdig,gammelthagegjerdeibareskjorteermene,med enbuntgulrotgressinevenogenfyrbakhamsomtoksikte.

Vilaiveiinnikrattet,ogdavikomtilathanikkefulgte etteross,satteviosspåbakken,ogfarskraptejordenav gulrotenmedknivenogskardenoppoglabitenepåhattepullen.Hanhaddelagthattenmellomosssometbord,og såbegyntehanåbeformaten,noehanaldriunnlotågjøre. Hansa:«SåfårvimatiJesunavn»,ogdermedbegyntevi beggeålesåtårenerant.Nåskjønnerjegathanvardesperatopptattavåskaffeossmat.Detdrevhamfaktisktilnoe somlignetenforbrytelse.Gulrotenvarsåstoroggammel ogseigathanmåttespikkedenismåflak.Detvaromtrent somåspiseengren,ogvihaddeikkenoeåskylledenned medheller.

Engangfortaltebestefarmeg–foråunderstrekeatjeg måttegåpåskolenmensjegvarungoglærdommenkomlett –omenmannhanvarblittkjentmeddahanførstkomtil Kansas,enpredikantsomnylighaddeslåttsegnedder.Han sa:«Denfyrenvarrettogslettikketryggpåhebraiskensin. Hangikktjuefemkilometeriåpentterrengmidtvintersfor åfåklarhetiettolkningsspørsmål.Vimåttetinehamopp førhankunnefortellehvadetvarhanhaddeitankene.» Farloogsa:«Detrareeratdetkanskjetilogmedkanvære sant.»Menjegkompåhistoriendengangen,forjegsyntes vigjordenoesomlignetveldig.

19 gilead

Egentligvardetførstetterpåatjegskjøntehvaslags problemerjegvillehafåttdersomhanvarblittskutt,om ikkedrept,ogjegvarblittigjenpåbarbakkederute,helt alene.Jegdrømmerfremdelesomdet.Jegtrorhanskammet segslikmangjørnårmaninnserhvilkentåpeligsjanseman hartatt,etteratmanalleredehartattden.Menhanvarfast bestemtpååfinnedengraven.

Fargaoppsankingenogvendtetilbaketilåbankepå dørene,noehanhaddeværtlitevilligtilågjørefordifolk noengangerprøvdeågiossmerenndekunneavsenårde oppdagetathanvarpredikant.Detvarihvertfalldethan trodde.Ogdeskjønteathanvarpredikant,endasåprimitivevisåutetterbarenoendagersørkenvandring,somhan

kaltedet.Vitilbødossåjobbeformatenietparhus,og folkenespurteomhanikkebarekunneåpnelittavSkriften ellerfremsienbønn.Detinteressertehamatdeskjøntedet, oghanlurteenheldelpåhvadetvarsomrøpetham.Han varstoltoverathendenehansvartrælete,ogoverathan ikkehaddenoeoverflødigkjøttåsnakkeompåkroppen. Jegharopplevddetsammemangeganger,ogjegharogså lurtpådet.Nåvel,vitilbrakteganskemangedagerpårandenavkatastrofen,ogviloavdetiårevis.Detvaralltidde verstedetaljenesomfikkosstilåle.Morirritertesegover altsammen,menhunsabare:«Ikkekomherogfortellmeg noe.»

Denreisenvarenstorvelsignelseformeg.Nårjegsertilbakepåden,skjønnerjeghvorungfarvardengangen.Han kanikkehaværtstortoverførtifemellerførtiseks.Hanvar enflottogkraftigmannhelttilhankomihøyalder.Vikastetballetteraftenshverkveldimangeår,helttilsolengikk nedogdetblesåmørktatjegikkekunneseballen.Jegtror hanrettogslettsatteprispååhaetbarnhjemme,ensønn.

20 marilynnerobinson

Hunvarpåmangemåterenbemerkelsesverdigomsorgsfullmor,stakkarskvinne.Jegvarpåetvishenneseneste barn.Førjegblefødt,haddehunkjøptennylegeboktil familien.Denvarstorogdyr,ogdenvarengoddelmer omstendeligenntredjeMosebok.Pådensanbefalingforsøktehunåfåossfraågjørebrukavhjernendenførste timenetteraftens,ellerfraålesenoeidetheletattnårvi varkaldepåbeina.Tankenvaratmanskullehindremotstridendekravtilblodsirkulasjonen.Bestefarsaengangtil henneathvismanikkekunnelesemedkaldeføtter,villedet ikkefinnesenlesekyndigsjeliheledelstatenMaine,men huntokdissetingenesværtalvorlig,oghanbareirriterte henne.Hunsa:«IngeniMainefårstortåspiseuansett,så detjevnersegut.»Dajegkomhjem,skrubbethunmegfra topptiltå,sendtemegtilsengs,gamegmatseks–sjuganger omdagenogforbødmegåbrukehjernenetterethvertmåltid.Jegkjedetmegvoldsomt.

Sistsøndag,davispisteaftenshosBoughton,lajegmerke tilatdusåpåhendenehans.Deersåfulleavleddbetennelse nåfortidenatdeterbareskinnogbeinigjen.Dusyneshan erfrykteliggammel,menhaneryngreennjeg.Hanvarforloveridetførstebryllupetmitt,oghanvietmegogmoren din.HansdatterGloryborhoshamnå.Ekteskapethennes røk,detvarsørgeligegreier,mendeterenvelsignelsefor Boughtonåhahenneder.Hunkominnommedetbladforledendag.HunsaatJackkanskjeskullekommehjemogså. Dettokmegfaktisketminuttåkommepåhvemhanvar. DuhuskerantakeligikkestortavgamleBoughton.Haner litttverrnåogda,noesomerforståeligmedtankepåhvor ubehagelighanhardet.Detvilleværesyndhvisdetskulle blidetenesteduhuskeromham.Isinevelmaktsdagervar hanenlikefinpredikantsomnoenannenjegharhørt. Farbruktebestandignotaternårhanforkynte,ogjegskrev nedprekenenemineordforord.Deliggerikasserpåloftet, ogdesisteåreneerstabletikottet.Jegharaldrivendttilbaketildemforåseomdevarnoeverd,omjegvirkelighar

21 gilead

Vel,jegvarogsåenflottogsprekgammelmann,heltinntil nylig. Jeggårutfraatduvetatjeggiftetmegmedenpikesomung. Vihaddevokstoppsammen.Vigiftetossdetsisteåretjeg gikkpåseminaret,ogsådrovitilbakehit,slikatjegkunne overtafarsprekestolmenshanogmordrosørovernoen månederpågrunnavmorshelse.Vel,minkonedødeibarselseng,ogbarnetdødesammenmedhenne.DehetLouisa ogAngeline.Jegsåbarnetmensdetlevde,jegholdthenne inoenminutter,ogdetvarenvelsignelse.Boughtondøpte henneoggahennenavnetAngeline,forjegvariTaborden dagen–barnetvarikkeventetførseksukersenere–ogdet varingensomkunnefortellehamhvilketnavnvihaddebestemtossfortilslutt.HunskulleheteRebecca,menAngelineeretgodtnavn.

Detvarselvfølgelignoeannetogså.Jegharalltidføltatå skrivevarsomåbe,selvnårjegikkeskrevbønner,noejeg gjordeoftenok.Duføleratduersammenmednoen.Jeg føleratjegersammenmeddegnå,uansetthvadetmåtte bety,medtankepåatdubareerenlitentassnå,ognår dublirmann,vildukanskjesynesatdissebreveneerhelt uinteressante.Ellerkanskjedealdrikommerfremtildeg,av enrekkegrunner.Nåja,menhvordyptbeklagerjegikke enhversorgdumåhahatt,oghvortakknemligerjegikke påforhåndoveraltdetgodedumåhagledetdegover.Det vilsiatjegberfordeg.Ogidetliggerdetnoeintimt.Deter sannheten.

22 marilynnerobinson

Dinmorrespekterertimenejegtilbringerheroppepå kontoret.Hunerstoltavbøkenemine.Detvarfaktiskhun somgjordemegoppmerksompåallekassenejegharfylt medprekenerogbønner.Laosssifemtiprekeneriåretgjennomførtifemår,ogdaregnerviikkemedbegravelserogså videre,somdetharværtsværtmangeav.Totusentohundre ogfemti.Hvisdeerpågjennomsnittligtrettisider,blirdet sekstisjutusenfemhundresider.Kandetværeriktig?Deter nokdet.Jegskriversmåttogså,somdunåvet.Laosssiat detgårtrehundresiderpåetbind.Isåfallharjegskrevetto hundreogtjuefembøker,slikatjegkvantitetsmessigkom-

sagtnoe.Sågodtsomhelemittlivsverkliggeridekassene, ogdeterutroligåtenkepå.Jegkunnesegjennomdemog kanskjefinnenoenjeggjernevilatduskalha.Jegerlittredd dem.Jegtrorkanskjejegarbeidetmeddemslikjeggjorde, bareforåholdemegbeskjeftiget.Hvisdetkomnoenpå besøkmensjegsattogskrev,gikkvedkommendevanligvis sinveiigjen,medmindredetvarnoenoksåviktig.Jegvet ikkehvorforenslighetskullelindreensomhet,menslikvar detbestandigformegdengangen,ogfolkrespektertemeg foralletimenejegsattpåkontoretogarbeidet,ogpågrunn avbøkenejegpleideåfåiposten–ikkesåveldigmange, egentlig,menflereennjeghadderådtil.Derforsvantnoen avpengenejegkunnehalagttilside.

Noengangerharjegelsketdetfredeligevedenvanligsøndag.Detersomåståiennyplantethageettervarmtregn. Dukanføledettauseogusynligelivet.Altsomskaltilfra dinside,eratdupasserpåsåduikketråkkerpådet.Og dettevarenslikroligdag,regnpåtaket,regnmotvinduene, ogallevartakknemlige,ettersomdetvirkersomomvialdri fårnokregn.Islikestunderkandethendeatjegikkebryr megspesieltmyeomhvorvidtfolkhørerpådetjegharåsi, forjegvethvadetenkerpå.Menså,hvisdetkommerinn enfremmed,kandenselvsammefredenfortonesegsomsøvnighetogsløvevaner,fordeterslikduerredddetskalfortonesegforhenne. HvisRebeccahaddelevd,villehunhaværtfemtien,tiår eldreennmorendinernå.Lengepleidejegåtenkepåhvordandetvilleværehvishunkomgåendeinngjennomdøren, påhvajegihvertfallikkevillehaskammetmegoveråsi menshunhørtepå.Jegforestiltemegnemligalltidathun komtilbakefraetstedhvoralterkjent,ogsåvillehun fåhøremineforhåpningerogspekulasjonersomenperson somharsettsannhetenansikttilansikt,oghunvillefåvite nøyaktighvorlangtminmangelpåforståelsegikk.Detvar etslagsknepjegbruktemotmegselv,forikkeåtadoktrinerogkontroverseraltformyetilmeg.Jeglestesåmange bøkerpådentiden,ogitankenedebattertejegalltidmed deneneellerdenandre,menjegtrorjegvisstebedreennå

23 gilead

meropppåhøydemedAugustinogCalvin.Deterutrolig. Jegharskrevetnestenaltsammenmeddypthåpogoverbevisning.Sorterttankerogvalgtord.Forsøktåsidetsomvar sant.Ogjegkanoppriktigsidegatdetharværtvidunderlig.Jegertakknemligforalledemørkeårene,selvomdei tilbakeblikklignerenlang,bitterbønnsomendeligblebesvart.Morendinkomgåendeinnikirkenmidtunderbønnen–foråfinnelyforværet,troddejegdengangen,fordet østened.Oghunsåpåmegmedøynesomvarsåalvorlige atdetføltespinligåprekeforhenne.SomBoughtonvilleha sagt,føltejeghvorfattigebemerkningeneminevar.

* 24 marilynnerobinson

tamedmegaltformyeavdenslagsopppåprekestolen.Jeg trorlikevelatdetvarfordijegskrevdisseprekenenesom omRebeccaengangkunnekommevandrendeinndøren, atjegvarlittforberedtdamorendinspaserteinn,selvfølgeligyngreennRebeccavillehaværtivirkeligheten,men ikkesåveldigannerledesennslikjegsåhenneitankene.Det varikkeførstogfremstutseendethennes,snareredetathun ikkelottilåhørehjemmeder,ogsamtidigvardetsomom hunvardenenesteavossallesomvirkelighørtehjemmeder. Jegsierdettefordidetvaretalvorvedhennesomnesten lignetetslagssinne.Somomhunkunnesi:«Jegkomhit fraetuutsigeligfjerntsted,fraenannerledeshetmanikke kanforestilleseg,bareforåimøtekommebønnenedine.Si nånoemedlittmeningi.»Prekenenminføltessomaskepå tungen.Ogdetvarikkedetatjegikkehaddearbeidetmed denheller.Jegarbeidetmedalleprekenenemine.Jeghuskeratjegdøptetospedbarndendagen.Jegkunnefølehvor intensthunsåpå.Beggeskapningenegråtdajegøstevann overhodetderesførstegang,ogjegsåopp,ogdetvarbare detuttrykketavstrengforbløffelseiansiktethennessom jegvisstevilleværederalleredeførjegsåopp,ogjegfikk lysttilåsi,heltoppriktig:«Hvisduvetomenbedremåteå gjøredettepå,villejegsetteprispåatdufortaltemegdet.» Også,bareseksmånedersenere,døptejeghenne.Ogjeg haddelysttilåspørrehenne:«Hvaharjeggjort?Hvabetyr det?»Detvaretspørsmålsomoftekomtilmeg,ikkefordi jegføltemegusikkerpåomjeghaddegjortnoesombetydde noe,menfordiuansetthvormyejegtenkteoglesteogba, føltejegmegutenformysterietveddet.Tårenerantnedover ansiktethennes,denkjærekvinnen.Jegkommeraldritilå glemmedet.Hvisjegdaikkeglemmeralt,sliksåmangeav degamlegjør.Detlaterihvertfalltilatjegikkekommer tilålevesålengeatjegglemmerstortjegikkealleredehar glemt,ogdeterenheldel,detvetjeg.Jeghartenktpådåpen iårenesløp.Boughtonogjegharoftediskutertden.