Fra jord til bord

Ren mat er ofte dyrt! Å spise mat som er bra for hver og en av oss, skal og bør ikke være forbeholdt dem som allerede har mest. Da er det noe galt med samfunnet vi lever i. For å endre dette må du være kompromissløs og kravstor på dine egne vegne, bondens vegne, matens vegne og forbrukernes vegne. Først da vil systemet endres til det beste for alle!

Fra jord til bord

Gry Hammer

Fra jord til100bord sunne og bærekraftige oppskrifter

Foto: Mona Nordøy

4 Fra jord til bord

Jeg har brukt mye tid og penger på trendstyrte dietter – som ofte er elitistiske og lite sosiale prosjekt. Nå samler jeg storfamilien over en stor, nærende kraftkokt gryte full av grønnsaker og balanserende urter. Jeg koser meg med senkede skuldre. Jeg føler at jeg har kommet hjem og kan formidle et kosthold som er helhetlig, bærekraftig og med retter som jeg kan invitere både kongen og svigermor på.

Oppskrift på gryteretten finner du på side 135.

Fra jord til bord 5

INNHOLD Mat med mening .................................................................................................................................................. 10 Fra jord til bord ........................................................................................................................................................ 15 Lidenskapelig matglede .............................................................................................................................................. 16 Min reise ............................................................................................................................................................................... 18 Tradisjonsmat ................................................................................................................................................................... 20 Kjøtt i et bærekraftig lys ............................................................................................................................................. 22 Matjorda er vår fremtid ............................................................................................................................................... 23 Kjøttets dilemma ............................................................................................................................................................ 28 Fra snute til hale .............................................................................................................................................................. 29 Oppdelingsguide ........................................................................................................................................................... 32 Forbrukermakt ................................................................................................................................................................. 34

Kom i gang-guide ......................................................................................................................................... 39 Bruk Internett ................................................................................................................................................................... 40 Når du skal ut på matjakt ........................................................................................................................................... 43 Mine beste tips til et sunt og bærekraftig kosthold ................................................................................... 45 Lev i pakt med sesongene ........................................................................................................................................ 46 Gratis mat ........................................................................................................................................................................... 54 Slik planlegger du for en mer bærekraftig hverdag ................................................................................... 55 Handleliste ......................................................................................................................................................................... 56 Kjøkkenutstyr til koking, steking og baking ................................................................................................... 57 Oppbevaring av mat .................................................................................................................................................... 58 Sjølberging tilpasset deg og dine forhold ....................................................................................................... 61 Spiring .................................................................................................................................................................................. 62 Liten spireguide .............................................................................................................................................................. 64 Urtespiral ............................................................................................................................................................................. 66

6 Fra jord til bord

Jeg har en høne å plukke med deg! .................................................................................................................... 69

Praktisk guide til konservering ....................................................................................................... 73 Tørking .................................................................................................................................................................................. 75 Speking ................................................................................................................................................................................ 76 Røyking ................................................................................................................................................................................ 76 Frysing .................................................................................................................................................................................. 79 Safting .................................................................................................................................................................................. 79 Fermentering .................................................................................................................................................................... 81 Hermetisering og sylting ........................................................................................................................................... 84 Likør ....................................................................................................................................................................................... 86 Tinkturer .............................................................................................................................................................................. 86

Innhold 7

OPPSKRIFTER Klaret smør/ghee ................................................... 92 Urtesalt ........................................................................ 93

Brødmat .............................................................. 95 Lag din egen surdeigsstarter .......................... 95 Mating og stell av surdeigsstarter ............... 96 Hverdagsbrød ......................................................... 99 Spontangjæret bokhvetebrød .................... 100 Kraftloff .................................................................... 101 Vafler .......................................................................... 102 Steinalderbrød ..................................................... 102 Frøknekkebrød .................................................... 105 Svigermors superdeig ...................................... 106 Surgrøt ...................................................................... 106 Havregrynsgrøt ................................................... 107

Pålegg ................................................................ 109 Leverpostei ............................................................ 109 Kokt tunge .............................................................. 110 Kjøttpålegg fra kokte skrog .......................... 111 Lårtunge .................................................................. 111 Hakkpølse ................................................................ 113 Majones ................................................................... 113 Eggesalat ................................................................. 114 Italiensk salat ......................................................... 114 Rødbetsalat ............................................................ 116 Enkel kaviar ............................................................ 116 Sursild ....................................................................... 117 Sjokoladepålegg ................................................. 117

Drikke .................................................................. 119 Melk og melkemat ............................................. 119 Yoghurt .................................................................... 120 Kefir ............................................................................ 121 8 Fra jord til bord

Tjukkmjølk ..............................................................

Smoothie med sesongens bær....................

Bompisaft ................................................................

Urtete ........................................................................

Våreliksir ..................................................................

122 123 123 125 127

Innmat .............................................................. 129 Blodpannekaker lagd på surdeig ..............

Margbein og margbeinspesto ....................

Mammas levergryte ..........................................

Limemarinert leverbiff ....................................

Kraft ............................................................................

129 129 130 131 133

Kraftbaserte gryter og sausamat ......................................................... 135 Viltgryte ...................................................................

Kjøttgryte med sopp.........................................

Kjekjøtt med sitron og rosmarin ................

Gryte med kjekjøtt .............................................

Gryterett inspirert av 80-tallet ....................

Lammegryte ..........................................................

Sosakjøtt ..................................................................

Fårikål ........................................................................

Kjøttkaker ...............................................................

Reinsteik i leirgryte ............................................

Pizza med surdeigsbunn.................................

Hønse- eller hansefrikassé ............................

Når én kylling blir til tre middager ...........

Rosastekt rypebryst med mandelpotet- og sellerirotpuré og Ringerikserter ................................................

Baconsurret vaktelsnacks ..............................

135 135 136 136 137 137 138 138 139 141 142 145 146

148 149

Fisk og annen sjømat ......................... 151 Kokt torsk ................................................................

Torsketunger .........................................................

Rogn ...........................................................................

Fiskelever ................................................................

Kokt makrell ..........................................................

Stekt ørret, sik, mort eller annen ferskvannsfisk .......................................................

Spekesild med kålrotstappe ........................

Fiskekaker ...............................................................

Seikaker ....................................................................

Blåskjell ....................................................................

Kongekrabbe ........................................................

151 152 152 153 154 154 154 156 156 157 157

Kraft og supper ......................................... 159 Tomatsuppe ..........................................................

Tomatsuppe av fermenterte tomater .....

Brenneslesuppe ..................................................

Løksuppe .................................................................

Kjøttsuppe ..............................................................

Skeidara ...................................................................

Bidos ..........................................................................

Min hemmelige fiskesuppe ..........................

Kirstimors nordnorske sildesuppe med byggryn ..................................................

Kråssuppe ...............................................................

159 159 160 161 161 162 163 164 165 166

Fine restemattillegg ........................... 167 Grønnsakkraft ....................................................... 167 Potetlompe ............................................................ 167 Brødkrutonger og brødrasp .......................... 167 Blandamos ............................................................. 167 Plukkfiskekaker .................................................... 168

Fiskegrateng .......................................................... 169 Fiskelinseburgere ................................................ 170 Vårlig restewok .................................................... 170 Quinoasalat ............................................................ 171 Pytt-i-panne ........................................................... 172 Rødbetburgere .................................................... 172 Pizzaomelett .......................................................... 173 Arme riddere ......................................................... 173

Søtt og godt ................................................. 175 Softis ..........................................................................

Vaniljeis ....................................................................

Honningkake ........................................................

Eplekake ..................................................................

Epler med krumme ............................................

Rabarbra- og jordbærgrøt .............................

Mandelkake ...........................................................

Vingummi ...............................................................

Råmelkspudding ................................................

175 176 176 176 177 179 179 179 180

Sesongbaserte ukemenyer............. 181 Vår ............................................................................... 183 Sommer ................................................................... 183 Høst ............................................................................ 185 Vinter ......................................................................... 185 Ofte stilte spørsmål og svar ..........................

Mine favoritter .....................................................

Kilder .........................................................................

Takk til .......................................................................

Oppskriftsregister ..............................................

Stikkordregister ...................................................

186 193 195 196 199 200

Oppskrifter 9

MAT MED MENING I hendene holder du nå den komplette guiden for å kunne spise og leve av ren og bærekraftig mat. Jeg har skrevet den boka jeg ønsket eksisterte da jeg skjønte at det var en tydelig sammenheng mellom kosthold og helse. Etter en lang helsereise gjennom flere dietter landet jeg i tradisjonsmatens mekka. Jeg merket hvordan denne maten gjorde meg og mine godt, og ønsket å kunne spise mye av det våre forfedre spiste og samtidig leve som det moderne mennesket jeg er.

Det har tatt sin tid å finne den gylne middelvei for meg og mine. Jeg er, på den ene siden, så kompromissløst opptatt av naturen at jeg lengter etter å leve helt i pakt med den. Samtidig har jeg lyst til å leve her i vår sivilisasjon, og erkjenner at jeg mest sannsynlig hadde dødd av sult, med fingrene viklet fast i en snare, etter kort tid i villmarken. Jeg har brukt litt tid på å finne en form på denne livsstilen, sånn at jeg verken lever for mye på akkord med mine verdier eller gjør det for vanskelig for de nærmeste rundt meg. Å kjenne etter når nok-punktet er nådd – og akseptere at dette faktisk ofte er godt nok. Jeg gjør så godt jeg kan for meg og mine. Det gjør vi alle! Dette skal jo være gøy, og det skal gi mening. Hvis du ikke klarer å kjenne på gleden, har du dradd strikken for langt. Det er på tide å finne nok-punktet. Alle har et slikt punkt, men det er høyst individuelt når det inntrer hos hver enkelt.

For meg er det viktig å handle i tro på at verden kan endre seg i den retningen jeg ønsker. Det hjelper ikke å kreve og snakke 10 Fra jord til bord

og mene og resignere. Vi må gjøre noe, i det daglige, eller skjer det forbausende lite. Som forbrukere kan vi utrette uendelig mye, siden vi lever i et forbrukerstyrt samfunn. Vil du ha mer økologisk mat, må du kjøpe mer økologisk mat. Vil du ha maten direkte fra jorda til bordet, går du direkte til bonden. Det du velger å kjøpe, gir et signal til produsenter, matleverandører og butikksjefer om at dette vil du ha mer av. Gjør hva

du kan, på din unike måte, og lov meg at du gjør det på en måte som gir deg glede.

Du kan utgjøre en forskjell – og markedet vil justere seg etter ditt handlingsmønster!

Boka er ment å være et praktisk verktøy – til hjelp for å skaffe deg det du ønsker å spise, uansett hvor du bor. Jeg skal forklare hvordan jeg har klart å bygge mitt nettverk som gir meg den beste maten, ved hjelp av Facebook, Google og Instagram. Jeg søker

til jeg finner bonden som produserer den maten jeg vil ha, og jegeren som jakter på det jeg vil spise, og du kan gjøre akkurat det samme, på dine premisser, styrt av dine egne smaksløker og omgivelser.

Jeg tror på å spise mye av det som lever og gror der du bor. Men selv om jeg lager mye mat av nordiske råvarer, finner du også råvarer som krydder, rørsukker, kakao, kokosolje og tamari i noen av oppskriftene Mat med mening 11

12 Fra jord til bord

mine. Jeg forsøker å velge økologisk, viltvoksende og villfanget mat så langt det lar seg gjøre, og presiserer derfor ikke disse benevnelsene i oppskriftene.

Livsstilen min er preget av å leve tett på naturen og maten. I perioder er den ekstatisk morsom, tidvis er den strevsom.

Men jeg kan med hånden på hjertet si at veivalget har gitt meg nærende og spennende mat, bedre helse og et stort nettverk av flotte folk som forvalter jorda og dyra på beste vis. Det har gitt meg en dypere forståelse av folkekulturen og matkulturen vi springer ut fra. Jeg har lært å behandle mat på måter som gjør den lettere å fordøye og som gir optimalt næringsopptak. Ikke minst har jeg forstått hva økologi og bærekraft virkelig handler om. Min søken etter den mest bærekraftige maten har gitt meg venner for livet, mennesker jeg har gode og meningsfulle samtaler med. Noen ganger får vi også til å møtes for å sanke, lage og spise nydelig, velsmakende mat. Maten jeg formidler gjennom bøker, kurs og foredrag, er mat med mening. Mange frykter konsekvensene av å leve i tråd med sine verdier, så som manglende forståelse fra venner og familie. Jeg vil gi deg mine beste råd for hvordan du frimodig kan gå den veien du ønsker.

Når du tør å være den du er og du stråler med hele deg, ja, da lover jeg at folka rundt deg blir nysgjerrige! De dras mot deg fordi også de vil føle det samme som det du utstråler. Gandhi sa det på en annen måte: Be the change you wish for the world!

Jeg håper du blir med meg i dette koret, for vi trenger en ekte matrenessanse. La oss ralle og jalle sammen fra Nordkapp til Lindesnes, slik at bønder, fiskere, politikere og forbrukere – ja, alle – hører det samme og tør å dra i samme retning, for bedre helse, dyrevelferd og jorda vår.

Jeg håper Fra jord til bord blir et nyttig verktøy for deg når du skal forme en livsstil til det beste for deg og dine, for dyra og jorda vår. For alt henger sammen.

Hjemmeside: gryhammer.no Blogg: frajordtilbord.no Facebook: Gry Hammer (offentlig person) Instagram: gryhammer Youtube: Gry Hammer

Mat med mening 13

14 Fra jord til bord

FRA JORD TIL BORD

Mat er en av mine lidenskaper. Jeg vil at den både skal smake godt og gjøre godt. Jeg forsøker å ha et bevisst forhold til hvor den kommer fra, og hva den gjør med kroppen min. Den skal være ren og bærekraftig. Den må ikke nødvendigvis komme fra norsk jord, selv om det er mye god økologi i å være sjølberga.

Jeg er helt enkelt forelsket i maten våre forfedre spiste – og alt det gode den gjør for kropp, sjel og ikke minst klode. Det handler om å spise hele dyret, alt fra indrefilet til hale og snute og tunge og lever, fra dyr som har fått leve et naturlig liv, og spist naturlig mat. Det handler også om fisk og plantebasert mat som er produsert på en bærekraftig måte.

Fra jord til bord 15

Lidenskapelig matglede Speking og graving, langtidskokt og gelatinrik kraft, surdeigsbakst, gjærede grønnsaker og syrnet melk. Mat som har helbredende kraft på kroppen. Fokuset på slik mat ble ekstra stort da jeg i 2007 fødte et alvorlig hjertesykt barn. Han vil aldri kunne spise seg frisk, men det er ingen tvil om at nærende mat har mye å si for livskvaliteten til alle barna mine – og dette merkes spesielt godt på Isak.

For meg handler et bevisst kosthold, fra jord til bord, om å bygge god helse og tilføre kroppen tettpakket næring i sin best mulig tilberedte form. Mat som sakte, men sikkert vil kunne hjelpe din kropp i balanse.

Forskningen avdekker stadig nye sammenhenger mellom mat og helse. Samtidig synes jeg vi skal lytte til våre forfedre og den erfaringsbaserte kunnskapen de har ført videre. Vi er selektert over mange generasjoner til å klare oss på lite mat og til å ha et kosthold som ligner på husmannskost. I dag har vi all verdens tilgang på mat, likevel er det mange som lider av næringsmangler.

Folk spiser altså store mengder mat som ikke er av god nok ernæringsmessig kvalitet – og blir rammet av livsstilssykdommer.

Selv har jeg opplevd både allergier, intoleranser, hjertesykdom og kreft i nær familie.

I jakten på god helse kan det være vanskelig å vite hva som er riktig. For det å finne sin vei i jungelen av kostholdstrender byr definitivt på noen utfordringer. Eksperter vi er oppdratt til å tro på og ha tillit til – professorer, leger, forskere – kan ofte være svært uenige. Og alle er like påståelige.

Hvem skal vi tro på da? Hvem har de ærligste motivene bak det de formidler?

Selv opplever jeg motivet bak – og driften 16 Fra jord til bord

av – storstilt kommersielt husdyrhold som forferdelig. Jeg forsøker å la hjertet styre mine valg, samtidig vet jeg at familien min trenger animalsk føde for at vi skal få i oss nok næring. Jeg har erfart på den tøffe måten at ren plantekost ikke er tilstrekkelig for oss å leve på, noe du kan lese mer om i neste kapittel. Jeg etterstrebet en vegetarisk livsstil i tjue år, fra jeg var 16 til 36 år. Det var tøft å våkne nok til å innse hva en kropp trenger for å fungere som den skal – og hva jorda trenger for å være bærekraftig. Løsningen ble å ikke lenger innta mest mulig plantekost, men heller leve på lag med naturen her jeg bor og vise respekt for alt liv. Dette er en svært viktig rettesnor for meg, og jeg skal komme grundigere inn på temaet senere i boka. Nå forsøker jeg å spise dyr, fugl og fisk som er blitt fôret opp på naturlig mat, som er friske og er blitt behandlet skikkelig helt frem til livets slutt. Dyr i kjøttproduksjonen har manglende rettsvern, noe Norun Haugen avdekket etter å ha jobbet undercover i den norske kjøttindustrien i fem år. Vi må jobbe politisk og benytte vår forbrukermakt til å endre et system, til det beste for dyr, mennesker og planetens helse.

Jeg får ofte tilbakemeldinger fra lesere som gledestrålende forteller om all energien de har fått etter å ha begynt å lage mat slik jeg formidler i mine bøker og på bloggen. Barn som endelig sover hele natten igjennom. Barn som har slitt med atferdsproblemer, men som nå er blitt rolige og glade. Menn som har slitt med tretthet og overvekt, er blitt normalvektige og har kommet seg opp av sofaen.

Det er mye som påvirker helsa vår, ikke bare maten. Men i denne boka skriver jeg mest om mat – og kvaliteten på det vi velger å sette på bordet.

Fra jord til bord 17

Min reise Jeg snakker ofte om min helsereise, da jeg vet at den er representativ for så mange andres – og fordi den gir håp.

Jeg hadde kronisk halsbetennelse gjennom mine tre første leveår og fikk gjentatte sulfa-behandlinger – helt til jeg ble immun og legene måtte finne nye antibiotika som kunne ta knekken på bakteriene som skapte halsvondet. Jeg hadde dårlig appetitt og ble etter hvert allergisk mot husstøv, dun, hund, kanin, hest, tomat og mye annet. Så inderlig glad i dyr som jeg var, ble det trist å ikke kunne være nær dem uten at nesen rant og tårene trillet. Men hamster, katt og undulat tålte jeg, så det ble mye hamster, katt og undulat i barndommen. Dobbel dose antihistaminer var en fast del av kosten fra jeg var 10 til 25 år. Betennelser i bihuler og blære måtte med jevne mellomrom fortrenges med antibiotikakurer. Som 16-åring ble jeg tilnærmet vegetarianer over natten, etter å ha sett en hjertebristende dokumentar om hvordan slaktedyr ble behandlet under dyretransport. På hybelen min på Nordfjordeid lovet jeg meg selv at et produksjonssystem som avlet slik ukultur, skulle jeg aldri mer være en del av.

Helsa ble ikke særlig bedret av at jeg ble hybel-vegetarianer. Jeg var konstant sulten og visste lite om sammenhengen mellom kosthold og helse. Jeg fant det helt naturlig å leve på cola, pasta med Dolmio-saus, nudler, Snickers, cornflakes og ostepop. I de samme årene fikk jeg svært mange hull i tennene. Det var enda godt jeg kom hjem til mor i helgene og fikk i meg noen skikkelige sildemåltider – og nytrukket torsk rett fra havet.

I begynnelsen av 20-åra hadde jeg så 18 Fra jord til bord

mange blærebetennelser at jeg ble undersøkt med uroskopi på Haukeland universitetssjukehus, men det var ikke noe anatomisk galt med meg, bortsett fra at jeg var full av cyster og betennelser. Den første tanna mi ble rotfylt i den samme perioden.

Det hele bedret seg noe i midten av 20åra, etter at jeg hadde kuttet ut melk og gluten i et forsøk på å følge blodtypedietten.

I tillegg insisterte jeg på å ha både katt og hund i den lille leiligheten på Nygårdshøyden i Bergen. Jeg prøvde homeopati og denne nye dietten. Plutselig kunne jeg leve uten medisiner og nesespray, og det var første gangen jeg merket en tydelig sammenheng mellom det jeg spiste og hvordan jeg følte meg. Men jeg var fremdeles pinglete, blærete (som jeg kalte det) og ble forkjølet bare noen sa hei. Så jeg fortsatte jakten på den beste dietten, i håp om en bedring av helsa. Jeg tilstrebet vegetarlivet, men spiste noe vilt og villfanget fisk og testet ut Fedon Lindbergs kostholdsfilosofi uten helt å forstå forskjellen på godt og dårlig fett.

Jakten på god helse via ulike dietter fortsatte samtidig som jeg fant mannen min og fødte barn som perler på en snor. Jeg verket sånn i hoftene og fingrene på vinterstid at legen min mente jeg hadde begynnende leddgikt. Mitt tredje barn viste seg å være alvorlig hjertesykt og måtte gjennom tre åpne hjertekirurgier for å kunne leve opp.

Her kan jeg ikke skylde på noen av diettene, for de hadde – og har fremdeles – mye fornuftig ved seg som motvekt til standard vestlig kosthold. Problemet var vel heller at jeg oppdaget dem for sent, og at jeg gjennom altfor mange år ikke hadde fått i meg nok næring. Jeg var underernært og manglet byggeklosser til å lage et friskt barn. Det var en trist erkjennelse og jeg lo-

vet meg selv å gi ham den beste maten på jord, for å gi ham best mulig livskvalitet. For hverken skolemedisinerne eller jeg kunne noen gang gjøre ham frisk. Det er viktig å si at jeg ikke bærer på skyldfølelse for dette i dag, jeg har alltid gjort så godt jeg kan og med de beste intensjoner.

Når man søker etter helbredende mat på Google, kommer man raskt over supermat og raw food-dietter. Spesielle urter, spirer, hvetegress, kokosolje og spirulina ble nå en viktig del av kostholdet, ikke bare for Isak, men for hele vår familie. Jeg fikk mer energi av denne maten, og Isak hadde stort utbytte av geitemelk, hvetegress og rikelig med extra virgin kokosfett, som jeg matet ham med gjennom sonden. Men jeg slet fremdeles med betennelser i kroppen, som bihulebetennelser, tannverk og blærebetennelser.

Jeg kom ikke i mål før jeg oppdaget den helhetlige tradisjonsmaten tre år senere. I det medisinske segmentet av rawfood-miljøet var spiring av nøtter, frø og korn – samt diverse fermentert mat – selve bærebjelken i kostholdet. Når jeg søkte kunnskap om mat og drikke av denne sorten, lærte jeg at den har dype røtter i menneskets kulturhistorie. For meg ble altså den trendy raw food-dietten en inngangsport til våre forfedres tradisjonsrike skattkammer. Jeg ble fullstendig forelsket i alt dette morsomme og smarte som forfedrene våre hadde gjort med maten, over hele kloden. Jeg slukte alle bøkene jeg fant – om speking, graving, røyking, sylting, fermentering, kraftkoking og andre viktige tilberedningsmetoder. I en lang periode var den legendariske boka Nourishing Tradition min bibel. Jeg leste i den til og med på senga før jeg sovnet. Jeg lyttet til andre bloggere og identitetsløse

nettpersonligheter og hentet mye inspirasjon og kunnskap fra ulike miljøer i sosiale medier. Maten jeg lærte om og levde og åndet for i denne tiden ga meg kulinariske gleder som vegetarlivet ikke kunne by på, selv om jeg etter hvert hadde utviklet meg til å bli en god vegetarkokk. Jeg begynte å syrne alt brød vi spiste og fikk i meg kraft, rogn, lever, tunge, hjerter, hjemmelagd kefir og smør fra kyr på sommerbeite. Maten gjorde underverker for jernstatusen og energinivået mitt. Det morsomme var at også Isak fikk ekstra energi og økt muskelmasse gjennom dette kostholdet. Hele familien blomstret, faktisk. Jeg ble gravid med mitt fjerde barn i denne transformasjonstiden og opplevde mitt beste svangerskap – uten smerter i hofter og bekken – og hadde den enkleste fødselen av dem alle.

Etter at lever og annen innmat fra fisk og landdyr ble en del av familiens kosthold, så hele gjengen ut til å få flatere mager og roligere hoder. Det interessante var at jeg hadde rikelig med morsmelk til det fjerde barnet mitt. Jeg ammet henne til hun var tre år, slik det er vanlig i en del tradisjonelle samfunn. Det første barnet mitt fikk, til sammenlikning, morsmelk i fem måneder, da hadde jeg ikke mer å gi. Så jeg er hellig overbevist om at denne maten er nærende, lettfordøyelig og inneholder vitaminer og mineraler i en form som er lett å nyttiggjøre seg. Vi trenger rett og slett de næringsstoffene som kommer fra animalsk mat. Jern og A-vitamin er for eksempel lettere for kroppen å nyttiggjøre seg når de kommer fra animalske kilder enn fra plantekost.

Jeg har fått et helt nytt syn på bærekraftig mat. Løsningen ligger ikke i å spise konvensjonelt eller å bli veganer. Det handler om å respektere alt liv, om å ha kunnskap Fra jord til bord 19

om hvilke næringsstoffer vi trenger for å holde oss friske, og om hvordan vi må produsere mat for å ta vare på jorda og kommende generasjoner. Dyrevelferd er like viktig for meg i dag som da jeg var 16 år, og jeg synes at dyr skal ha rettsvern på lik linje med oss. Står det mellom en rødbetburger og en kylling-burger lagd av en ulykkelig fugl fra konvensjonell kjøttindustri, er valget svært enkelt. Da velger jeg vegetarlivets gleder.

Mat er en utrolig viktig komponent i god helse. Men mat er ikke alt, det må jeg få påpeke. I min jakt på et liv i balanse har det å anerkjenne meg selv for den jeg er – og det unike jeg har å tilby verden – vært viktig for å finne den gode energiflyten. Jeg må jobbe med noe jeg er dypt engasjert i og tror på, ellers visner jeg. Yoga, dyr, mat, kunst og natur er elementer jeg trenger for å kunne leve mitt liv med nærvær. Bevissthetsmedisinen har så utrolig mye å tilby oss og er et fantastisk supplement til skolemedisinen, som også er svært viktig. En helhetlig tilnærming til et bærekraftig liv finner du mye informasjon om på min hjemmeside gryhammer.no

Tradisjonsmat Du må gå flere generasjoner tilbake for å finne hva ekte tradisjonsmat og tradisjonelle tilberedningsmetoder består av. Det gledelige er at vi fint kan spise denne maten også i dag – og tilberede den på samme vis.

Tradisjonsmat kan være både kjøtt, fisk og skalldyr, men i tillegg til å spise fileten kokte folk gelatinrik kraft på beina, og de verdsatte innmaten og fettet. Det er nemlig ikke det minste farlig å spise fett så 20 Fra jord til bord

lenge dyra har vært friske og levd på den naturlige maten de er tilpasset å spise. Våre forfedre spiste også grønnsaker, bær og frukt i sesong – og i tillegg varmebehandlet og fermenterte de disse råvarene slik at de holdt seg til neste sesong.

Tradisjonsmat handler om klokskap og videreføring av arv, om å tro på og verne det som fungerer, det som er bærekraftig.

Tradisjonsmat handler ikke om økonomisk profitt, men om rene råvarer, om dyr som har levd et godt og naturlig liv. Bedre for dem – og sunnere for oss.

Tradisjonsmat har næret folk på en tilfredsstillende måte i uminnelige tider og på alle kontinenter, i alle kulturer og livsstiler. Noen steder har tradisjonsmaten vært preget av mye belgfrukter, grønnsaker og frukt, andre steder har den vært nærmest 100 prosent animalsk. Likevel er tilberedningsmetodene og tankene om hva som er bra mat for kroppen, den samme. Det handler helt enkelt om å sørge for at kroppen får de næringsstoffene den trenger og i de mengder som behøves, både mikro- og makronæringsstoffer. Jeg tror på naturens evne til å helbrede seg selv dersom den sikres de forutsetningene som er nødvendige for å gjøre jobben.

Naturfolk har holdt seg friske og velernærte ved å leve et naturlig liv og spise naturlig mat. De har utviklet metoder som gjør at melk og korn fint kan brukes som næring, faktisk ganske god næring, uten at begreper som irritabel tarm og gluteneller melkeintoleranser har vært noe tema.

De har tradisjonelt behandlet bønner, frø og nøtter på helt andre måter enn vi gjør i dag – og for å gjøre disse matemnene lette å fordøye har de nøytralisert skadelige substanser i dem ved å bløtlegge, gjære, salte

Fra jord til bord 21