Skip to main content

Formørkelsen av Karin Fossum

Page 27

Hvorfor var du rasende? Av åpenbare grunner. Hun la hånden over øynene. Med de røde neglene hadde hun klort ektemannen i ansiktet. Han har vært syk før, forklarte hun. Han blir syk når han kommer under press, og da blir han utilregnelig. Blir det ille nok, mister han kontakten med virkeligheten. Da er han ikke stor og sterk lenger. Da er han bare en liten unge som griner. Sejer lyttet til den anstrengte stemmen. Om det kunne være en bilyd noe sted, en trekning ved munnen han ikke måtte overse, en lekkasje fra det som befant seg innerst inne i henne. Så du mener han er syk? Hun så forbauset på ham. Spør du om det? Spør du om han er syk? Hun hadde store, uttrykksfulle øyne. Irisen var blå, og i det hvite så han noen tydelige blodkar. På hva slags måte er han syk, Sylvi? Det hender han blir deprimert. Virkelig dypt deprimert. Da blir han veldig forvirret, jeg ser det på øynene hans med én gang. Da tenker jeg på folk som ruser seg, de har et sånt stivt blikk. Når han er syk, snakker han bare serbisk. Da glemmer han at han har flyttet til Norge. Da husker han ingen ting av det han har lært. Sendte han ut noen signaler på forhånd? I går kveld da vi satt i baren og pratet, var han ganske mørk. Hvis du skjønner hva jeg mener med mørk. Du kan kanskje forklare uansett? Sylvi Roos hadde på seg klær fra et lager i politihusets varetektsavdeling. Joggebukse og rød hettejakke, alt var flere 28


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Formørkelsen av Karin Fossum by Cappelen Damm AS - Issuu