ordnet med kaffe til dem. Rommet var ikke klart før klokken elleve. Hvor lenge skulle de bli? Til i morgen. Hun så på ham med smale øyne. Den lille satt på teppet her og lekte, sa hun, jeg tok et bilde av ham. Han fikk låne denne bjellen. Han likte lyden. Hun slo lett på messingbjellen på skranken, den ga fra seg et lystig lite pling. Får jeg se bildet? spurte Sejer. Hun ble forfjamset, men ga ham mobiltelefonen sin, etter å ha lett seg frem til bildet. Sejer så lenge på Elias. Kanskje det aller siste bildet. Gutten hadde på seg joggebukse og T-skjorte med tekst. «Limited edition». Den damen i heisen, spurte Skarre, hvem er hun? Åh, sa Gossen og rødmet. Vi kaller henne bare Greta. For alle sier at hun ligner sånn på Greta Garbo. Stemmen altså. Vi vil at gjestene skal føle seg velkomne, la hun til, så det båndet står og går helt til noen klager. Vil dere klage? Absolutt ikke, svarte mennene i kor. De fikk opptakene fra resepsjonen og inngangen, var fort innom baren. Kastet et blikk på interiøret, som var i grønt og mahogni, med runde bord og dype stoler, og lamper som ga fra seg et sparsommelig, varmt lys. Deretter gikk de ut på gaten, sto et øyeblikk under baldakinen og så over på Grevens Gård. Bygningen fra nitten elleve var opprinnelig sterkt rosa, men hadde etter hvert fått farge som overkokt laks. Vinduene var relativt små, og det var ingen balkonger. Hvert vindu er et øye, sa Sejer. 25
Issuu converts static files into: and more. Sign up and create your flipbook.