Formål ekteskap av Jeffrey Eugenides

perstein, der han på vennlig vis stilte personlige spørsmål som hva slags mat man foretrakk eller hvilken hunderase man likte best, og ga warholske kommentarer til svarene. Denne esoteriske granskingen, i kombinasjon med Zippersteins guruaktige skalle og skjegg, ga studentene en følelse av å bli åndelig beriket og – i alle fall i to timer torsdag ettermiddag – være en del av collegets litteraturkritikkelite.

Og det var akkurat det Madeleine ønsket. Hun hadde valgt engelsk som hovedemne av den mest banale og alminnelige grunn, nemlig den at hun elsket å lese. For Madeleine hadde Universitetets katalog over kurs innen «Britisk og amerikansk litteratur», samme kriblende virkning som en luksusgjenstand fra Bergdorf hadde på romkameratene. Et kurs under tittelen «Engelsk 274: Lylys Euphues» hadde opphisset henne like intenst som et par Fiorucci cowboystøvler opphisset Abby.

«Engelsk 450A: Hawthorne og James» fylte Madeleine med syndefulle forventninger om timer i sengen, ikke ulikt dem Olivia fikk når hun ikledde seg Lycra-trøye og skinnblazer for å gå på Danceteria. Allerede som jentunge, hjemme i Prettybrook, hadde Madeleine saumfart biblioteket med bokhyller til taket, høyere enn hun kunne rekke – nyinnkjøpte romaner som Love Story og Myra Breckinridge, begge med en viss aura av noe forbudt, sammen med ærverdige, skinninnbundne utgaver av Fielding, Thackeray og Dickens – og det bydende nærværet av alle disse potensielt lesbare ordene naglet henne fast. Hun kunne studere bokryggene i timevis. Hennes systematisering av familiens boksamling var på nivå med Deweys desimalklassifikasjon. Madeleine visste straks hvor alt befant seg. Hyllene ved peisen inneholdt Altons favoritter; biografier om amerikanske presidenter, britiske statsministere og krigshissende utenriksministere, romaner om seiling eller spionasje av William F. Buckley jr. Phyllidas bøker fylte venstre side av bokhyllene helt ut til stuen, romaner som hadde vært anmeldt i New York Review of Books og essaysamlinger, dessuten praktbøker om engelske hager eller kinesisk nips. Og nå, på pensjonater eller kysthoteller, sto det alltid en hylle full av forlatte bind som bare ropte på Madeleine. Hun lot fingrene løpe over de saltflekkete omslagene. Hun skilte sider som var 32