Etterdetteskalvi bestandigvære frahverandre
EivindSudmannLarssen
Etterdetteskalvi bestandigvære frahverandre
roman
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-58173-2
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
ForfatterenønskeråtakkeBergenkommunefortildeltekulturmidler underarbeidetmedboken.
caritasromana
…ogidennefortellingenfinnesetlitehussomliggertett inntilriksveien,etavdissebrunmaltetrehusenemanser ietkortglimtommankjørerforbi.Manserskog,snø, skog–og der, etøyeblikk,sermanettunogetlitehus, ogpåtunetstårengammelhvitbil.Manseratnoenerpå veiutavbilen.Enjente,ellerkanskjeerhunmervoksen, en kvinne,ogmankantenkeatherreguddet bor noenher ute,helttettinnpåveien,omgittavabsoluttingenting.
Meningentinger ingenting ommansernøyereetter,og hunsomkommerutavdenhvitebilenharetnavn(Sigrid Bakken)oghunharenfar(morenerforlengstgåttbort). Deterfarenhunerkommetforåbesøke,og der låser hunseginn.Hunsetterfrasegentungbagigangen,går gjennomkjøkkenetogstuen,finnertilsluttfarenbøyd overarbeidsbordetiverkstedet.Hanersomvanligdypt konsentrertogsnursegikkeselvdaSigridtuslerinn,for hvemskullevelellerskommepåbesøkomdetikkevar Sigrid?
Hansierdetstårkaffepåkanna,og kanna eregentlig entermosirustfrittstålsomstårklarpåbenkenveddøren. Hanharsattfremenkopptilhenneogså,serhun.Hun fyllerkoppenoggårogsettersegpåsengebriskenved
sidenavarbeidsbordet.Hunvetnårhunskalværestille, oghunerstille.
Hanlagerblyglassvinduer,farentilSigrid.Fordet mestetilkirker,menavogtilogsåtilprivatpersonersom bareskalhanoenstykkerfargetglassirammeforå hindreinnsynfragatene.Vinduenehanarbeiderpånåer såstoreatdemåtilhøreenkirkeelleretkapell.
Sigridserfarenbøyepåplassetblybånd,hørerhamsi atnå,nåfårdetværenokarbeidforidag,ogsåreiserhan segforåtaetsisteoverblikkoverdestoreglassflatene. Hanbekrefteratvinduenehørertilbortei Gamlekjærka, ogSigridvetatdeterdensomliggerbortenforjordenetil Storgården.Deterenbittelitenkirke,ogdekansedenfra tunetnåomvinterennårdetikkelengererløvpåtrærne. Sigridsynesfarenvirkerstolt,oghansierdetselvogså, utenåholdenoetilbake,atarbeidethanhargjortergodt.
Ja,detblirfaktiskjævlafint,sierhan,ogSigridsmiler nedikoppenfordihanbrukerordet jævla omnoesomtilhørerkirka.Hantarsegidet,berhenneunnskyldespråkbruken,ogsåsierhanistedetatdetvar satansbra oggår borttilSigridogrufserhenneihåretsomvarhunfremdelesetbarn.Underdebusketebryneneerfarensøynestore ogheltutenkrav.Hanskjenkerimerkaffetildembegge, forde måjofålittvarmeikroppenidetteværet, oghan sierdetergodtåsehenne,oghunsynesdetergodtåse hamogså.
Senerepåkvelden,dadesitterforanpeisenmedhver sinflaskeølihånden,spørfarenomSigridblirlenge dennegangen,elleromhunmåtilbaketilbyenmeden gang.Sigridsvarerathunkanblisålengehunvil,ellerat
huniallefallikkeharnoesomholderhenneibyenlenger.Hunsynesfarenfåretstrengtdragoveransiktetda hanspør:
MenThomas,da?
IetavSigridstidligstebarndomsminnerbefinnerhunseg vedsidenavfareninneienlitenflykropp.Deerhundrevisavmeteroverbakken,ogdeterfarensomførerflyet fraetstediTysklandoghjemtilNorge.Hunkanhuske hvordanhunlentepannenmotdetkaldevinduet,athun utbrøt«Åker!»dahunsådegrønnelappeteppeneder nede.DadekryssetdetsommåhaværtSkagerak,sahun påettidspunkt:«Båt!»
Hunkanikkehuskeomdepratetnoevideresammen underoverfarten,menatdeetternoentimeriluftenlandetpåetavjordenetilStorgården,stårklartforhennesom enlittskremmendeopplevelse.Denletteflykroppenhumpetvoldsomtoverdetujevneunderlagetførfartenblemer håndterbar.Hunholdtsegfastiethåndtak,menkjenteat sikkerhetsselenegentligvardetenestesomholdthennepå plass.Daristingenomsiderroetseg,trilletdeetlitestykke førdestansetvedskogholtetbakhuset.Debehøvdeikke gåmerennetparminutterførdevarhjemme,sånærvar de.
Senere,daSigridvarsekstenårgammel,låhunendag påsengebriskeninnepåfarensverkstedmenshansyslet medsitt.Detvarnoebetryggendevedlydenefraarbei-
dethans,synteshun:glasskutterensomieffektive,knirkendedragbleførtoverglassflatene,detørrekneppene nårhanbrakketemneito.Sigridhaddeikkelattseg stoppeavfarensbehovforarbeidsrodengang,menpratetuavbruttutirommetomalthunhusketfraflyturen. Hunspurteomikkeogsåhanmenteutsiktenhaddevært fantastiskderoppe,atdetvelmåttehaværtensjeldent klardag?Oghvahendteegentligmeddetflyet?Hadde hanbarelåntdet,ellereidehandetselvpåettidspunkt?
Hunskulletilågjentaspørsmåletdahunhørtefaren leggeverktøyetfraseg.Detforvirredeuttrykketiansiktet hansvarmerkeligskremmende,likesomhunhaddegjort hamvondtutenåskjønnedetselv.
Menkjæredeg,Sigrid,sahan.Jeghardavelaldrikjørt noefly,jeg?
Førstutpåkveldenklartehanåoverbevisehenneomat hanikkeholdthennefornarr.Hanhaddevirkeligaldri hattsertifikatforflyvning,ogingenavdemhaddesåvidt hankunnehuskereistmedetliteflysomdethunbeskrev.
Mangeårsenere,daSigridforalvorbegynteåetablere segsomfotograf,komhunigjentilåtenkepådettefalske minnet.Hunidentifisertesegpåingenmåtemedensom lotsegbedrapådennemåten.Snareretenktehunathennesobservanteblikkisærliggradvaristandtilåseverdenslikdenfaktisker,utenålasegforføreavdettinggir segutforåvære.Nei,Sigridlotsegikkelure.Foreksempelhaddehunaldriliktplastlekenehunfikkavmoren sombarn.Desometterlignettreverk,menikkeluktetdet minsteavskog.
Thomasskullefåenukepååpakkesakenesine.Sigrid haddesagtathanfikkplukkemedsegdethanmentevar hans,ogathunikkeorketåsittesammenmedhamog diskuterehvemavdemsomrentfaktiskhaddebetaltfor hvilkebøker,hvilkekopperogkarhanansåforåvære sine blantaltsomvar deres.
DenlilleleilighetenvardetSigridsomeide,menaltde haddefyltrommenemedhaddedeanskaffetifellesskap. AlttilhørteThomaslikemyesomhenne,ogomdetvar noehanmentevarhanselleromdetvarnoehanisærlig gradvarvilligtilåkjempefor,skullehanfådet,sahun. Nøkkelenkunnehanleggeipostkassennårhandro,og førstnårhanikkeboddederlenger,villehunflyttehjem.
Hunhaddebestemtdetslik,ogvilleikkehøredetda hanskulletilåsietellerannetomhvasomvillevære rettferdig.Istedetgikkhunmålrettet–hunhaddetenktat hungikk sterkt –innpåsoveværelset.Hundromedsegen håndfulltruserfraklesskapet,enekstrabh,enbukseog etparvarmeoverdeler.Påveiutgrephunmedsegfotobagensomalltidstoklarveddøren,ogstappetklærne nedi.HunhørteThomasropeetterseg,likevelgikkhun barepå,marsjertegjennomkorridoren,nedtrappeneog
utigatenderdenhvitebilenstoparkert.Hunkløvinnog startetmotoren,menalleredeførhunfikksattdengamle doningenibevegelse,tikketenmeldinginnpåmobiltelefonen. Unnskyld,skrevhan.Somomdetbarevardetsom skulletil.Somometordalenekunnereparerenoesom helst.
Såkomhunsegavgårde.Merkethvordanhumøret hennessmittetoverpåkjøringen.Usikkerhetenkomtil syneienlettvingling,sinnetbleomgjortifart,ogsnart varhunuteavbyen.Varkommetheltutpåmotorveien dahunbrått–utenåsettepåblinklysene–vrengtebilen utiveiskulderendernysnøenlåitjukkelag.Hunstanset heltogskruddeavmotoren.Detvarnoepanikkartetover måtenhunbevegetsegderinne:Hunløsnetrasktsikkerhetsbeltet,manøvrerteføtteneforbipedaleneogspente franedeifotbrønnen.Såløftethunrumpaoppfrasetet, skjøthoftenefremogvreddenenearmenløsfrakåpen somlittforlengehaddestrammetubehageligoverryggen. Meddenfriehåndenrykkethuntilidetandreermetog slappendeligløs,tvangsegtilåpustelangsommereidet dettikketinntonyemeldingerfraThomaspåmobilen. Hunlestedemikke.Slobareavtelefonenogkastetden frasegipassasjersetet.Hunlentesegfremover,blesittendeslikmedhodethviltmotrattet,kjenteførstnåhvor anspenthunmåttehaværtdesistetimene.
Detvardetplutseligevedavsløringensomvardet verste.Overgangenfraikkeåvitenoentingtilåfåvite alt,haddeværtsåaltforbrå.Fraidetenesekundetåtro ataltvarsomdetskullevære,tilidetnesteåforståatnoe vesentligmedoverleggvarblittholdtskjult.Dadetførste
grannetavsannhetvelvarkommetfrem,vardetheller ikkenoepoengforThomasåholderestentilbake.Altvar kommetpåengang.
IkortetrekkbestodennesannheteniatThomashadde opprettetenanonyme-postadresse,ogatdetvardenne e-postkontoenhanhaddeglemtåloggeutavdaSigrid åpnetpc-enhansforsjekkeenoppskriftpåenmatblogg.
Hunhaddehusketdetmesteavoppskriftenutenat,skulle baredobbeltsjekkehvormyechilisomskulleigryten,da hunåpnetnettleserenogfikkThomas’hemmeligekorrespondanserettisynet.
IsamtalenesomfulgtekomdetframatThomasinestenetheltårhaddehattintimkontaktmedenekskjærestefraungdomstiden.Dennekvinnen,Thea,varselvi etetablertforholdmedenannenmann.Ja,hunhaddetil ogmedbarn,sådehaddebenyttetsegavanonymealias ognyopprettedemail-adresserforåholdedetheleskjult.
Likevelskulledetbareetkortblikkpådissemeldingenetil førSigridforstohvasomforegikk.Samtligemeldingstråderhaddevedlegg.Emnefeltenebestostortsettavkorte setningersom Huskerdudavipultevedbassengettil tantami? ellerlignendeminneinvitasjonersomofteåpnet medprefiksersom: jegvil…,jegsavnerå…,jegharlyst til…
Sigridåpnetenavtrådene,enmedemnefeltet Takkfor bildene! Iselvemeldingenstobaresetningen: Somduser, funkerdesomdeskal!
Hunklikketpåvedlegget,ogetfotografikomumiddelbarttilsyneogfylteskjermen.Detvaretbildetattned ienblåbomullsbuksemensenslankhåndholdtbukse-
stoffetogtrusenvekk.Tråderavklebrigvæskestrakkseg mellometglattbarbertkjønnogdenhvitetrusen.Sigrid merketsegattoavfingrenepåhåndensomholdtklærne vekk,glinset.
HunklikketvekkbildetogfantfremdensistemeldingenThomashaddesendt.Meldingenvarutentekst,men detvarfirevedlegg.DetførstevaretnærbildeavThomas’ erigertepenis,mensdetonestevarstørreutsnitt,derhan holdtomskaftetpåpikkensinsomenjoystickmenshan lånakenisengenderes.Meddenandrehåndenholdthan mobilkameraetsomdokumentertedethele.
Detsistevedleggetvarenvideofil.Sigridklikketpå detlillefilmrull-ikonetsomstartetavspilleren.Hunklikketpåplay-knappen,ogsåThomassittansiktdukke frempåskjermen.Hantrakkkameraetlengerunna,slik atdennakneoverkroppenhanskomtilsyne.Hanholdt enfingerhysjendeforanmunnen,hvisketetellerannet
Sigridikkefikkmedseg,førhandrokameraetlenger vekkoggjordebildeutsnittetendastørre.Hunsåathan haddelagtfremdatamaskinensinvedsidenavsegisengen,ogpådenlysendeskjermenbleenvideospiltav. EnjenteSigridikkeumiddelbartdrokjenselpå,låog tokpåsegselv.HunkunnehøreatThomaspustettungt, ogmensvideoenavjentafortsatteibakgrunnen,beveget hankameraetnedtilpikkensin.Hangreptakiden,dro håndaoppognedoverskaftet.Etterenstundkomnoen klynkfrajentapåskjermen,hunstirretinnikameraet medetansiktsuttrykksomlignetbekymring.
Thomas, sahun. Jegkommer!
Pådettetidspunktetbegyntekameraetsomfilmetdet
heleåriste,Thomasflyttetsnartkameralinsenheltnær pikkensinograkkakkuratåfåmedsegathankom utovermagen.Rettetterpåpektekameraetmotansiktet hansigjen.
Jegsavneråkommeinnideg, hviskethan.
ÅværefotograferikkenoeSigridbareserpåsometyrke. HunharsagtdettilThomasmangeganger,nærmestsom enlæresetning,atdetåbærekamerarepresentereretlivsvalgforhenne.Atdetlangtpåveierdettearbeidetsom gjørhenneistandtilåtolerereenellersstressendetilværelse.Deulikekameraenehunmedtidenharsamletseg, ogdevalgenehuntaromutsnitt,lysogdybdeskarpheter enmåteåforvandlekaotiske omgivelser tiltrygge komposisjoner.Vedåvelgesegetnøyeutvalgtutsnittavverden, kanaltsomhender,allebegivenheter,allekriserogkatastrofer,reduserestilenhåndterbarstørrelse.Degangene hunsyneshunhargjortetgodtstykkearbeid,fremståren litendelavkaosetorganisertogtrygt,iallefallforentid. Hunkanskapegodeogbalansertekomposisjoneravde mestdesorienterendehendelser,kangjøreuanseligeøyeblikkvarige,kangiflyktigehendelserlivogtyngde.Det erdettearbeidetsomtillaterhenneåværedenhunhelst vilvære:enobservatørsnarereenndeltageriverden.
Deførsteåreneetteruniversitetetarbeidethunmest medgatefotografering,tilsynelatendespontanebilderav virkeligemenneskerihverdagsligeomgivelser.Målethenneshaddeværtåfinnefolksompåetellerannetvisbrøt
meddeforventingenehunhaddetildem.Hunhaddegått påaktivletingettermenneskersomgjordenoeannetenn detsomvedførsteøyekastfremstonaturligfor ensånn type menneske,ognårhunførsthaddebegyntåseordentligetter,fanthunmotiverioverflod.Bildenefikkoverveldendemyeoppmerksomhetogså,ogalleredepåden førstesamleutstillingenhundeltokpå,bletreavdisse fotografienesolgtførgallerietrakkååpnedørene.De trebildenevarhengtoppsammenmedåtteandreunder overskriften Bakfasadene:
engruppehvitkleddesosietetsdameri utspjåkedehatterslafserisegstoreog mykepizzastykkermedhendene
eneldreforretningsmannsitterpåkontorstolen sinbak-frem,somenskoleleitenåring
enjentungemedeniskremihåndensitterpå hukogtisserpåetkumlokkmensforeldreneer opptattmedåfotografereenenormkatedral
MeddissebildenetenkteSigridathunhaddefangetnoe oppriktigmenneskeligvedmotivenesine,noesomviste hvorlikefolktrossalter,uavhengigavderollenemantar påseg.Mendeblealdrilestslik.Idefåanmeldelsenehun fikketterutstillingen,vardettydeligatpublikumbare haddepirketibildenesoverflate.Dehaddefunnetfremtil detenjournalistomtaltesom ensæregen,lunhumor,og deretterhaddedesluttetålete.Detfremstoidissekritik-
kenesomomarbeidethennesbarebestoiågjørenarrav motivenesine,somomhunpektemotdemogsa Herregud,sepådem!Devetikkehvordanmaninnfinnerseg. Devetikkebedre. DettehaddeikkeværtSigridsintensjon,ogtiltrossfordenpositivekritikkenhunriktignokfikkforbildene,gikkhuniflereukerogfølteathun haddefeilet.
Selvfølgeligvardetikkeopptilhenneåbestemmeom desomsåbildenehennestrådteinnidemmedalvor ellerei.Hunkunneikkebestemmeomdesåmotivene sommenneskerliksegselv,elleromdemøttedemuten empatiogdermedbaredømtedemforsineavvik.Det haddelikevelværtentungtidetterdenutstillingen,som omhvertlovordhunfikkpågalepremisserøktenederlagetsomfang.
Senerebegyntehunåjobbepåenheltannenmåte.Det hunhaddeprøvdåkommuniserebleikkeoppfattetslik hunville,oghunklandretsegselvforfeiltakelsen.Hun jobbetfremdelesmeddesammekameraene,menenhelt annenestetikkvoksteetterhvertfrem.Hunleideseget studioikkesålangtunnaleiligheten.Detbestoavetlite kontorogetstortsvartmaltrommedvinduerpåden enelangveggen.Medtykkegardineroverdissevinduene, måttealtsomskjeddederinnebyggesoppfragrunnenav. Allebildenesbestanddelermåtteskaffestilveie,allelyskildermåttesettespåplassmedoverlegg.Detskulleikke lengerfinnestilfeldigheter.