Skip to main content

Ellen Sofie Lauritzen Snakkes til uka

Page 1


EllenSofieLauritzen

Snakkestiluka

Feltnotaterfraendigitaldatingverden

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ForfatterenharmottattstøttefraDetfaglitterærefond. ForfatterenharmottattstøttefraStiftelsenFrittOrd.

ISBN978-82-02-53068-6

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:EivindStoudPlatou Omslagsfoto:Bildetavforfattereni«yogapositur»ertattavÅshildEidem. BildetavforfatterenidusjenertattavEllenLandeGossner. ØvrigebilderertattavAnneValeur.

Sats:Type-itAS,Trondheim2017

Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2017 Satti13,3/14,5pkt.TriniteNo-1ogtryktpå80gHolmenBookCream1,8

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

vises sahunogbleborte

forgodt

JanErikVold

HAN:Hei.HarnettoppforståttdettelittGeorgeOrwellaktigeoverHappn.Jegsådegpåbutikken,tenkteduvarsøt.

SjekketHappn,ogdervardujammen.Kunnejosagtheipå butikken,sjekkethellertelefonenogsaheider…Sånnhar’e blitt.

JEG:Ja,sånnhar’ejaggublitt–flaksmanharHappn!Selvom dennoengangerkanværepågrensatilcreepy.Nålurerjeg selvfølgeligpåhvilkenbutikk–Jernia?Meny?Sultan?Rema?

HAN:DetvarKiwipåThorshov.Jadeterlittcreepy,menlitt gøyogså.

JegnevnerikkeatjegaldriharværtpåKiwipåTorshov–menjeg noterermegathanskriverTorshovfeil.SkrivefeileneretOBSvarsel:VethanikkehvordanTorshovstaves?Kandetteværeen typeformeg?

Menhanerfinpåbildene.Store,peneøyne,etgodtblikk.Han fårpassere.

Samtalenerigang.Viskrivertilhverandre,fremogtilbake, omhvorvivoksteopp,hvavidrivermed,hvilketv-serierviliker, ogharjeglestnoengodebøkeridetsiste?Enbyttehandeltar form:Hvisjegtarmedenboktilham,skalhanlånebortentv-

serietilmeg.Vipeilerossinnpåsøndagkveld.Ikkeforventningsfullefredagmedtilbakelagtarbeidsukeoghelgasomenstor, åpensletteforanen.Ikkehakketmerdesperatelørdag.Nei,søndagertrygg,lunogavslappet,nestensomenbonuskveld.Ingen forventninger,ikkenoepress.Mantaretglass,ogsågårman hjem.Daviavtaleråmøtes(påtorsdag),kjennerjegenvelkjent kribling.Dettekanblifint.

Mensøndagerogsådagenmangjernekanføleseglittblå,og nårdenkommer,harjegmestlysttilåavlyse.Deterdesembermørktogfrostpåbakken,kroppenertungisofaen,tankenpåå tapåsegmaskara,fiksedetvinterflatehåretogforsøkeåstappe ullstillongseninnidetrangebuksenefristerlite.

Enmeldingtikkerinn,denerfraham.

«Ervifortsattpåklni?»

«Skulleakkurattilåskrivetildeg–jegerblittsjukogmådessverreavlyse»,skriverjeg,viskerdetut,skriveristedet:«Detervi. Ses!»

Detsomegentligholdermegtilbake,erikkemørketogvinterkulda,mentankenpååklatreopppåenbarkrakkforåsnakke med(ogforsøkeåimponere)enfyrjegaldriharmøttfør–og sannsynligvisaldrikommertilåmøteigjen.Jegkjennerdetihele kroppen:Jeg.Orker.Ikke.

Orkerikkeflereskuffelser,orkerikkelyttetilflerehistorier, orkerikkedenpotensieltpinligesituasjonensomoppstårnår deneneviltaetglasstilogdenandrebarevilstikkehjem.Alene.

Menjegvilhellerikkeatsjansenskalgåframeg–hvahvis dettemennesketvisersegåværeselveMannen,ellerihvertfallen åhengemedfremtilHandukkeropp?Tørjegvirkeligågåglipp avdet?

Noentimerseneresitterjegpåenlittforhøybarkrakkien litenbarbortgjemtiensidegatepåOslosøstkant.Stedeternøye utvalgt–luntogakkuratpasseintimtforenførstedate,den jazzetemusikkenerhøynoktilatnabobordeneikkevilfåmed segstortavhvavisnakkerom,oglavnoktilatvislipperårope tilhverandre.Menendaviktigere:Sannsynlighetenforåtreffepå noenjegkjenner,erminimal.Ingenavvenneneminehengerher.

Tiltrossforatjeglainnenforsinketmarginpåfemminutter, erjegførstute.

Faen.

Noeavdetverstemedådraforåmøteendualdriharmøttfør, erselveankomsten.Dukommerinnilokaletnoenminutterbak skjema,serdegrundt, erdethan?Erdethan?Erdethan? Ogtilslutt finnerduhamkanskje,bortgjemtienkrokmedenpåbegynt halvliter,stirrendenedimobilskjermensomkasteretspøkelsesaktiglysoveransiktethans.Skalmanklemmeellerhåndhilse?

Mennåerdetjegsomerførst,ogdeterminstlikeille.Hvordanoppførermanseg?Hvilkentaktikkerbest?Skaljegglaneut ilokalet?Skaljegkjappemegogkjøpeetglassvin,sitteognippe nonsjalanttildetmedetlurthalvsmilrundtmunnen?Ellerskal jegsitteogscrollenedoverFacebook-feedenpåtelefonenhelttil hankommerbortogprikkermegpåskulderen– erdetdusom er…?

Jegrekkerikkeåtenkemeroverdetførdøragåroppog enhengsleteogkrumnakketfyr(oi,varhan så høy?)medlue (littrar?)ogetstortskjerfsurretrundthalsen,kommerinn,ser segrundt.Jegvinkerfrabarkrakken,merkerdenplutseligevarmenbresegiansiktet,menutaderjegetenestestortavslappet halvsmil.Hankommerbort,sier«heisann»,stemmenerdyp. «Hei,hei»,svarerjeg,venderkinnetmothammensjegbøyermeg

fremogopptilenklem,menhaneropptattmedåvikleavsegdet langeskjerfet,såjegtrekkermeglynraskttilbaketilnøytralposisjon,detvilsibeinaikors.

«Vilduhanoe?»spørhan.

«Ja,eningefærølhaddeværtbra»,svarerjeg,harikkelysttilå drikkealkoholidag.«Jegtarnesterunde»,forterjegmegåsi,han nikker.

Menshangåribaren,smugkikkerjegpåryggenhans, harhan enovergjennomsnittetlangoverkropp?, hansnursegbråttmotmeg,og jegprøverådratilmegblikket,latersomjegserpånoeannet, tavlameddrinkmenyenpåveggen.

«Skålda»,sierhandahankommertilbake,viklinkersammen flaskenemedIPAogingefærøl,jegserathanharkjøptingefærøl med alkohol,ja,ja.

Benkeplatasomfungerersombord,erakkuratlittforlavtilat detgåranåhvilehodetihåndflatenutenålignearketypenaven steinstatuefraantikken,såjegleggerhendeneikors,såifanget, tilbakeikors,såknugendeomflaska,mensjeglytterognikker, forsøkerårettemegoppiryggen.

Samtalenepåenførstedate,nårmanikkekjennerdenandre, harmangefallgruver.Manskalspørre litt – hvadriverdumed?Hvordanerdet? –menikkeformye,mensmanleterettermuligeknaggeråhektesegpå,likhetstrekk,enfellesnevnersomkanføre samtalenvidere,altforåunngåpauser,forpauserblirforttil stillhet,ogstillhetblirfortpinlig.Hanfortelleromlivetsittsom løsarbeiderikunstverdenen,jobbensomkoreograf.Jegnikker, leteretteroriginaleoppfølgingsspørsmål(«Henderdetdubrukersånnedansetightspåfest?»),mensjegstrammermusklenei leggeneogviklerbeinarundtbarkrakkensbeinavstålrør,strevermedåholdemegpåsetet,skinnstoffetersåglatt,flereganger

glirjeghalvveisav,latersomingenting.Hansnakkeromsamlivsbruddethannettoppharværtigjennom,jegfortellerombruddetmittmedNewYork,enbyjegnyligflyttetfraetteråhabodd deritreår,kastersmåblikkpåhamismug,serathanharfine, seneteunderarmerogetpent,menioverkantmagertansikt,og registrererlittskuffetatikkenoebrysthårkryperoppfraskjorta. Mendefineøynenefraprofilbildeneerder,ognåserdepåmeg, ogjegmåsevekk.

Detblirstille.Jegkjennerenmildpanikk,fyllerpåmedflere koreografirelatertespørsmålforåunngåstillheten,passerpå ikkeånevneselvegrunnentilatvisitterherensøndagkveldfør jul:endateapp.Mensnartharviikkemeråsnakkeom.

Detblirstille,iettsekund,tosekunder,tre…

«Så–hvorlengeharduværtpåHappn,egentlig?»

Hansvarerathanlastetnedappenfornoenmånedersiden,at hanerpåTinderogså,menatHappnvirkermerseriøs.

«Littbedreutvalgder»,sierhan,jegnikker.

«Ja,deterbareræligjenpåTinder.»

«DetkjekkemedHappneratmankansjekkeappennårman serenpågatasommansynesersøt,sånnsomjeggjordedajegså degpåbutikken.»

Jegnikker.Avsløreringenting.

«Dessutenerdetganskekultåmøtesåmangeforskjellige mennesker,folkjegaldriellersvillemøtt,jeghørersåmange rarehistorier»,sierhan,ogjegtenker Hvormangetrefferhan,egentlig?, knufferborttanken,begynneråleggeutommineegneflaue Tinder-dateristedetutenatjegegentligharlysttildet.

«JegmøtteenfyrpåTinderengang,endansersomvariOslo forådansenakenienoppsetning–kandutenkedeg?»

«Oi.Haddehanfinkropp,eller?»

«Littformangetatoveringeretterminsmak.»

«Engangvarjegpådatemedendamesomalleredevarfullda vimøttes»,fortellerhan.

«HÆ?!»

«Ja,hunsattibarenogvardrita.Etterenhalvtimesahunat hunvarforelskaimeg. Duogjeg,sahun, viersåååbra.Vivar meant tobe.Jegmåttestøttehenneutavbaren,hjelpehenneinnien taxi.»

«Herregud.Møttesdereigjen?»

«Nei,nei,erdugal?Hunsendtemegenmelding,unnskyldte oppførselen,menjegsvarteikke.Kommefullpådate,liksom.»

Jeglerlitt.Tenkerathunmåttehaføltsegganskeskamfull dagenderpå,dethjalpsikkertikkeathanikkesvartepåmeldingenheller,erdetsånnhanreagererivanskeligesituasjoner?Også dentankendyttesvekk,fordetteerfint,detteviljegværei,vi snakkerhøyerenå,erblittivrige.Detfølesmerkeligbefriende, noeharløsnet,tøddopp,detersomomvibeggeharsittetogventetpådetteøyeblikketderviendeligkansnakkeomdetteenevi hartilfelles:dateappeneogvåreerfaringermeddem.Derareog ubehageligeleggerviutom,defineellersårehopperviover,ialle falljeg.

«Deternoejegmåsi»,sierhandajegkommertilbakemedøl ogingefærøl(sistnevnteutenalkoholdennegangen).

«Hvada?»svarerjeg,liksomundrendeogtarenslurk,menjeg vethvasomkommer:Hanharetbarn,endatterpårundtåtteår. «Jegharetbarn»,sierhan.

«Åkei?»svarerjeg.

«Ja.Endatter.Huneråtteår.Medhunjegvargiftmed.»

«Åja»,sierjegliksomuanfektet,tenker: Harhanværtgift?

«Jegpleierikkeånevnedethvisikkejegvirkeliglikerhunjeg erpådatemed,menja,sånnerdet.Jegharhenneannenhveruke. Ogdeterlengesidenjegbleskilt»,sierhan.Jegsmilerlitt,lettet overatjegihvertfallgjorde litt researchpåforhånd,gladforatjeg fanthampåFacebookviaenfellesvenn,snoketrundtpåprofilen hans(somvaråpen)ogsåetbildeaveilitajente,gladjegvardelvisforberedt,såjegslappåsitteder,rariansiktet.

Egentliglukerjegalltidvekkmennmedbarn. Min mannskal ikkehanoenbarnfrafør–viskalstartefrascratch,fåvårtførste barn sammen.Skriverdepåprofilensinatdeharbarn,krysserjeg demut.Unnlaterdeånevnedetførlangtutiførstedaten,blir jegirritert,dekasterborttidenmin.Sånnburdedethaværtnå også,strengttattburdejegavlystheledatendajegfantdetut. Hanherer skiltdeltidspappa.Mendetvarnoemeddenmeldingen hansendte–denvarmorsomogsmart(minusfeilstavingenav Torshov),littydmyk,medenfinOrwell-referanse:noeannetenn deutalligesamlebåndaktige«Hattenbrahelg?»-meldingenejeg pleieråfå.Detlåtankekraftbak.Dessutenhaddehansettmeg. Vel,ikke meg da,menenellerannendame(forhåpentligvissøt) somboddeinabolagetmitt.Ogdessutenvarhankjekk.Kantete fjes,solideskuldreogetnavnsomfikkmegtilåtenkepå BrødreneLøvehjerte.Påprofilbildenesåhanseriøsut,nestenlittmystisk, såjegbliroverrumpletavsmilethansherjegsitter:Deterbredt, menlittsjenert(innøvd ?lurerjeg),somomhannettopphusket envitshanvurdereromhanskalfortelle.Fjesetmykneropp, avslørertosmilehull,oghansmilerofte,detlikerjeg.Desenete hendenebevegersegkontinuerligmenshansnakker,stemmen hansminneromenskuespillers,mørkogtrygg:enstemmesom bærer.Detlikerjegogså.

Derforfølerjegingenirritasjondennesøndagskvelden,bare mykhet:Jegerforståelsesfullogløsningsorientert.Etbarn?På deltid?Pyttsann.Detkanjegtakle.Kanskjejegkanblienbrastemor? StemorSofie. Athanharetbarn,erfaktiskbarepositivt,når jegtenkermegom,detbetyrathaneransvarsbevisst.Athanhar værtgift,erhellerikkenegativt.Hanvethvadetvilsiåværei etseriøstforhold.Hanharværtigjennomførsterunde,ogerdet noejegharhørtoftedesisteparårene,såerdetatrundeto-menn erdebestemennene,fordideergirapåålykkespåandreforsøk. Hanhereringen27-åringmedbindingsangst,uteetteråhaseg litt.Hanerenvoksen,ansvarligfarsomvethvahanvil.

«Jegmåsidegnoe,jegogså»,sierjeg,merkerattidenerinne fortilståelser.«DetvarnokikkemegdusåpåKiwipåTorshov.Jeg haraldriværtpåKiwipåTorshov.BareRema.»

«Å?»sierhan,også:«Detgjørikkenoe.»

(Skjøntehandet?Såhanatdetikkevarmeg?)

«Jegvissteikkehvajegskullesi,såjegspiltebaremed»,sier jeg.

«Detgårfint.»

(Blehanskuffa?Faen,hanblesikkertskuffa.)

«Kjiptforhunsøtedama,da.»

«Ja,kjiptforhenne.»

(Hanvirkerikkeskuffa.)

Etteråhadrukketoppkneppervipåossvinterjakkene,surrer skjerfrundthalsen,drarpåossluer,leteretterhansker,ognårvi erpåveiutikvelden,erviikkesåfremmedeforhverandrelenger. Vitarfølgeetstykkepåvei,blirståendeoghutreietkryss,han skalmotsentrum,jegoppmotelva.

«Dettevarveldighyggelig»,sierhan.

«Ja,detvardet»,svarerjeg.

«Hyggeligereennjeghaddesettformeg,egentlig.Dethadde værtfintåsesigjen.»

«Enig.Hvamedåtaenførjulskaffe?»

«Høresbraut.»

Viklemmerhverandre,detblirenlittklønetevinterjakkeklem.Dajeghutrermeghjemover,erjeggladforatjegikke tokenklesteutveitidligerepåkvelden:fantpåenunnskyldning. Hanhervirkerfin.Tankenpåde«artigemenneskene»hantreffer, skyverjegframeg,deernokikkelikeartigesommeglikevel.Jeg erjo spesiell. StemorSofie. Jeggledermeglitttilukasomkommer: Kanskjedettekanværenoe?

Dagenetterfårjegenmelding:«Kultåmøtedeg,laosstaenkaffe endag.»

Laoss.

Meldingengjørmeggladpådenboblende,forventningsfulle måten:endeligenfyrsomikkespillerspill,somikkeventeri dagevismedåsendemelding.

VimøtesoverenkaffepåTorshov,haralleredeflyttetchatten fradateappentilvanligSMS.Vigårpåendatetil,sitterpåbarog drikkervinogspisersmåretterservertpåfjølertillysetslåspå ogviblirkastetut.Ukenegår,fleredater.Hanfølgermeghjem, spøromåfåsoveover,detfårhan.Hankommerpåflerebesøk, vidrikkerkaffe,vin,vann,serfilm,kliner,leggeross,våkner,det erlettogfint.Hansnakkermye,fortelleromekskjærestensom behandlethamdårlig.«Såkjipt»,sierjeg,erforståelsesfull,mild, måjodet,kanikkekrevenoeellergiformyemotstand,ikkeså tidlig.Jegmåtråvarsomt.Dettefølessomstartenpånoe.

Menså,nestenumerkelig,slutterviåmøtesregelmessig.Han ersåtravel.Detskjersåmyeilivethansakkuratnå,sierhan. Flereukergår,meldingenehansblirfærre,mineblirflere,men deflestelagrerjegbaresomnotaterpåmobilen,prøveråholde igjen,mågiham space,deterviktig.Hanharmyeågjørepåjobb, fortellerhannårjegsendermeldingogspøromhaner«hypppå enmorgenkaffe».Masseprosjektersomkrevermyeavham,han er«heltpakka»,han«drukneriarbeid».Jegnikkerformegselv,er forståelsesfull,skriver«huffda»og«høresslitsomtut»og«stakkarsdeg»og«vethvordandeter»,senderetbekymretemotikon vedsidenavetsmilendeet,forbalansensskyld.«OK»,svarerhan. Utensmilefjes.

Detgårenuketil.Jegpasserpåikkeåmase,måværelettogforståelsesfull,ellersblirbalansenskjev,oghanvilmisteinteressen. Detmåværeopptilham.Likevelblirjegnedstemtnårmeldinger tikkerinnpåmobilen.Deeraldrifraham.

JegsjekkerprofilenhanspåHappn.Hanvaraktivforfem minuttersiden.

Detgårenuketil.Detgårto. Jegforfatterenmelding,haringenting–elleralt–åtape.

Hardukommetdegutavjobb-bobladiennå?Isåfallkanjeg informeredegomatdetbådeersamenesdagogpiscosourdagenpålørdag.Rikeliganledningtilåskåle.Jegharselvsagt forståelsefortravleyrkesmennsopptattehverdag,menhvisdu viltaenpiscosourmedmeg,blirjegglad.

«Dritbra!Sendden!»siervenninnamidajegviserhenneutkastet. Jegflikkerlitttil,nølerlengeførjegtrykkerpåsend.

Denlilletekstboblensomviserathanskriverpåenmelding,

dukkeropppåskjermen.Menplutseligstopperdet.Jegstirrerpå skjermen–hallo?Ingenting.Timenegår,jegholdermeginærhetenavtelefonen.Plukkerdenopp,leggerdenned,plukker opp,leggerned.Åpnermeldingen,stirrerpåden,leser.Hodeter etkaosavspørsmål.Varjegforfrempå?Burdejeghalattdetvære opptilhamåtakontakt?Detvarjoenkulogmorsommelding, vardetikke?Ellerbledetformye?Jegburdekanskjehalattvære ånevnesamenesdag?Detvarbareetforsøkpååværemorsom, menkanskjejegikkeermorsom,kanskjejegegentligerentaper?

Svaretkommertilslutt.

Hallo.Pålørdagerjegpåmiddagmednoenvennersådetpasserikkedessverre.Egentligverremedjobbnå.Måselitthvordantidenerfremover.Mentidavogtilharjegjo. Snakkestiluka.

Jeglesermeldingenfemganger.Mensjegleser,brerenmatthetseggjennomkroppen.Såmyejobbogtankekraftforingenting.Matthetenerstattessnartavuro. Snakkestiluka,hvabetyr det,egentlig?Betyrdetathankommertilåtakontaktmedmeg tiluka,ellererdetenavledningsmanøver?Jegforsøkeråtolke, mendetfinnesikkestortåoppdagemellomlinjene. Tidavogtil, hvamenerhanmeddet?Erhaninteressert,harhanveltidtilen kjappkaffe?Alleharveldet?

Ja.Allehardet.Hanerikkeinteressertlenger,jegskjønner såpassnå.Likevelviljegikkeathanskaltroatjegerkrevendeeller komplisert,såjegskriver: Skjønneratdetermyenå–dufårbaretakontaktnårduharlittmerpusterom. Trykkersend.

Hansvarerikke.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Ellen Sofie Lauritzen Snakkes til uka by Cappelen Damm AS - Issuu