Normativ: normgivende, noe som sier noe om hvordan det bør være.
Snorre Sturlason (1179–1241): islandsk høvding og forfatter. Skrev blant annet Den yngre Edda (1220årene) og Heimskringla (1230-årene)
Primær (av lat. primus = første): grunnleggende. Primærkilde: den eldste bevarte kilden. Sekundær (av lat. secundus = andre): om det som kommer senere. Sekundærkilde: kilde som bygger på og henter opplysninger fra primærkilden.
14
Lovtekster, kontrakter og reglementer, derimot, forteller om hva som var normene eller reglene i det samfunnet de er blitt til i. Denne typen kilder kaller vi normative kilder. De vil ikke kunne fortelle oss om hvordan virkeligheten artet seg for enkeltpersoner, men de forteller om hvordan de som hadde makt til å bestemme, mente det burde være, og om behov, ideer og oppfatninger i tiden de ble til. Å bruke kilder som levninger og beretninger Vi kan utnytte kildene på ulike måter alt etter hva vi ønsker å finne ut noe om. Når vi utnytter en kilde som levning, er vi ute etter å finne ut noe om den tiden kilden ble til, og om kildens opphavsmann eller -kvinne. Et ofte brukt eksempel er Snorre Sturlasons kongesagaer, Heimskringla. Sagaene er en av våre viktigste kilder til kunnskap om det norske samfunnet i vikingtiden og forteller historien om de norske kongene fra Harald Hårfagre og fram til slaget på Re i 1177. Snorre skriver her om noe som skjedde før hans egen tid. Likevel kan det Snorre skriver, fortelle oss noe om Snorre selv, hans idealer og det samfunnet han levde i. Når vi bruker Snorres konge sagaer som levning, er vi ute etter å finne ut noe om forholdene på den tiden Snorre levde. En normativ kilde vil vi bare kunne bruke som levning. Den vil kunne fortelle oss noe om hvordan datidens makthavere mente det burde være, men lite om det virkelige livet. De stumme kildene kan også bare brukes som levninger. En middel alderkirke vil kunne fortelle noe om byggeskikk og kanskje noe om religionens plass i samfunnet, men den forteller lite om innholdet i kristendommen eller hvordan messen foregikk. En spådom om framtiden vil heller ikke kunne fortelle oss om hva som virkelig skjedde. Derfor kan en slik spådom bare brukes som levning. Når vi bruker en kilde som beretning, derimot, vil vi se nærmere på hva innholdet i kilden forteller eller meddeler til oss. Her er Snorres kongesagaer igjen et nyttig eksempel. Når vi utnytter sagaene som beretning, er vi ute etter å finne ut noe om de norske kongene Snorre skriver om og den tiden de levde i, hvordan de kom til makten, hvilke slag de utkjempet, og så videre. Vi må imidlertid huske at en beskrivende eller kognitiv kilde ikke nødvendigvis gir et objektivt bilde av virkeligheten. Primærkilder og sekundærkilder Den eldste bevarte kilden som forteller om en begivenhet, kaller vi en primærkilde. Primærkilden bygger ikke på andre bevarte kilder og ligger derfor nærmest den begivenheten den forteller om i tid. Kilder som bygger på primærkilden og henter opplysninger fra den, som for eksempel referater eller gjenfortellinger, kaller vi sekundærkilder. En kilde som er blitt til under eller umiddelbart etter en begivenhet, er ofte mer interessant enn kilder som blir til i ettertid. Vi kan ha en tendens til å
Å lykkes med eldre historie
Eldre historie.indb 14
12-04-10 14:18:04