B A R N E B ØK E R AV G AU T E H E I VOL L : Lyset om kvelden. Bildebok. Illustrert av Marvin Halleraker. Cappelen Damm 2014 Svalene under isen. Bildebok. Illustrert av Lisa Aisato. Cappelen Damm 2012 Båten mellom stjernene. Bildebok. Illustrert av Line Halsnes. Cappelen Damm 2010 Himmelen bak huset. Barnebok. Illustrert av Øyvind Lauvdahl. Cappelen Damm 2008
© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-47703-5 1. utgave, 1. opplag 2015 Illustrasjoner og omslag: Lisa Aisato Design og sats: Elisabeth Vold Bjone Repro: Narayana Press, Danmark 2015 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015 Satt i 12/16 pkt. Filosofia og trykt på 150 g Arctic Volume Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
100102_det svarte pianoet_r1.indd 4
10/03/15 14:49
GAUTE HEIVOLL
Illustrert av L I S A A I S A T O
Det svarte pianoet
100102_det svarte pianoet_r1.indd 5
10/03/15 14:50
100102_det svarte pianoet_r1.indd 6
10/03/15 14:50
Vi sto foran huset. Jeg var våt i nakken, mamma holdt nøkkelen i hånda. «Her skal vi få det fint, Ask,» sa hun og låste opp døra. «Jeg vil ikke bo her,» sa jeg. «Jeg vil hjem.» Mamma gikk fra rom til rom med håret glitrende av regn. På golvet ble det blanke vanndammer etter skoene hennes. «Du kan velge hvor du vil ha rommet ditt!» ropte hun fra den tomme stua. «Jeg vil ikke ha noe rom,» svarte jeg. «Jeg vil hjem.»
100102_det svarte pianoet_r1.indd 7
10/03/15 14:50
Mamma satte seg på huk foran meg, men jeg ville ikke se på henne. Jeg sprang gjennom gangen så regndråpene skvatt fra jakka. Jeg fortsatte opp på loftet, inn på et rom der det sto et piano langs veggen. Jeg bråstoppet. Jeg lot fingrene gli langs pianolokket mens mamma kom etter meg. Hun stanset i døra, som om hun var redd for å komme inn. «Det er jo dette som er huset vårt nå, Ask,» sa hun lavt. «Det er her vi skal bo.» Hun hvisket nesten. Jeg snudde meg ikke. Jeg stirret på pianoet. Lokket var så svart og blankt at jeg kunne se ansiktet mitt dypt der inne. Jeg ville åpne det, men lokket satt fast. Mamma kom bort til meg og la hånda på skulderen min. «Her,» sa jeg. «Her vil jeg ha rommet mitt.» Jeg hvisket nesten, jeg også.
100102_det svarte pianoet_r1.indd 8
10/03/15 14:50
100102_det svarte pianoet_r1.indd 9
10/03/15 14:50
100102_det svarte pianoet_r1.indd 10
10/03/15 14:50
Det var rart å se de gamle, kjente tingene mine i det fremmede rommet. Senga, skrivepulten, bokhylla. De hørte liksom ikke til der. De var ikke seg selv. De var like fremmede som meg. «Pianoet var for tungt til å få ned trappa,» sa mamma. «Jeg sa at det kunne stå.» «Hvorfor er det låst?» spurte jeg. «Det vet jeg ikke,» svarte hun. «Er det ødelagt?» «Jeg tror ikke det.» Mamma så lenge på meg. Jeg trodde hun gråt, men hun gråt ikke. Så satte hun seg på senga ved siden av meg. Lenge bare satt vi der. «Det er dette som er hjem nå, Ask,» sa hun med stille, grå stemme. Det var som om huset ville at vi skulle hviske til hverandre.
100102_det svarte pianoet_r1.indd 11
10/03/15 14:50
100102_det svarte pianoet_r1.indd 12
10/03/15 14:50
Neste morgen hørte jeg at mamma sang nede på kjøkkenet. Hun sang som om hun trodde jeg hadde glemt det gamle rommet mitt. Jeg ville ikke at hun skulle synge. Jeg holdt for ørene, men det hjalp ikke. Til slutt sparket jeg til pianoet så det gikk et skred av mørke toner dypt der inne. Det var som en vill og bølgende musikk som slo oppetter veggene. Svart og farlig fosset den ned trappa og skylte gjennom huset, helt til alt ble stille.
100102_det svarte pianoet_r1.indd 13
10/03/15 14:50