1558
«Jeg ber deg ikke om å gifte deg med viscount Shiring i dag,» sa lady Jane. «Bare at du går og snakker med ham.» De var på Margerys sovekammer. I det ene hjørnet sto en prie-dieu, en bedepult, der hun knelte to ganger om dagen, med ansiktet løftet mot korset på veggen, og talte bønnene ved hjelp av en snor med utskårne elfenbensperler. Resten av værelset var pur luksus: En himmelseng med fjærmadrass og fargerike draperier, en stor kiste i utskåret eik til de mange kjolene og et gobeleng prydet med en skogsscene. Værelset hadde vært vitne til mange krangler med moren opp gjennom årene. Men Margery var en kvinne nå. Hun var liten, men litt høyere og tyngre enn den lille, bistre moren, og hun følte ikke lenger at krangelen nødvendigvis ville ende med seier for lady Jane og ydmykelse for henne selv. Margery spurte: «Hva er vitsen? Han har vært her for å fri til meg. Hvis jeg snakker med ham, vil han oppfatte det som om jeg oppmuntrer ham. Og da blir han bare enda sintere når han får vite sannheten.» «Du kan være høflig.» Margery ville ikke snakke om Bart. «Hvordan kunne dere la være å fortelle meg at Ned var her?» spurte hun. «Det var lumpent.» «Jeg visste det ikke før han hadde gått! Det var bare Rollo som snakket med ham.» «Rollo gjorde som du ba ham om.» «Barn skal gjøre som foreldrene vil,» sa moren. «Du kjenner budet: Du skal hedre din far og din mor. Det er din plikt overfor Gud.» Margery hadde slitt med akkurat det i hele sitt korte liv. Hun visste at Gud ville hun skulle være lydig, men hun hadde et egenrådig og opprørsk sinn – noe hun ofte fikk høre – og særlig syntes hun det var vanskelig å være snill. Hver gang hun ble gjort oppmerksom på det, tøylet hun imidlertid sitt sinnelag og ble føyelig. Hun visste at Guds vilje var viktigere enn alt annet. «Om forlatelse, mor,» sa hun. «Gå og snakk med Bart,» sa lady Jane. «Som du vil.» «Og gre håret ditt, kjære.» «Håret mitt er fint som det er,» svarte Margery i et siste anfall av trass og forsvant ut gjennom døren før moren rakk å protestere. Bart ventet i salen iført nye, gule hoser. Han ertet en av hundene ved å holde frem en skinkebit som han så snappet vekk i siste øyeblikk. 27