CortAdeler
OleHenrikGjeruldsen
CortAdeler
Sjømannogkrigsheltfra1600-tallet
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ForfatterenharmottattstøttefraDetfaglitterærefondogInstitusjonenFrittOrd, Forsvaretsmuseer,HanneK.Lindemann,OsloMaritimeStiftelse,LeifHøeghStiftelse, ArkitektEugenNielsensstiftelse,Porsgrunnkommune,Skienkommune,VardGroupAS –avd.Brevik,GrenlandhavnIKS,Løvenskiold-Fossum,Sparebank1Telemark, BergensRiksmålsforening,KongOlavV’sFond,Dennorskehistoriskeforening ogCortAdelerSelskabet.
ISBN978-82-02-39456-1
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsfoto:PortrettethengeriSjøkrigsskolensaula,foto:KatrineAustgulen. Skipsbildet:FineArt/AlamyStockPhoto Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2018 Satti10,2/14pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
1.JaktenpåCortAdeler... ..........................
2.Guttensomlengtetetterhavet... ...................
3.CortSivertseniNederland1637–46...... ............
4.ItjenestehosAdriaterhavetsdronning.... ............
5.SlagetvedDardanellenei1654... ...................
6.Cortivenetiansktjeneste1655–57 ...................
7.Trefastlåsteår........ ..........................
8.CortreisertilNederlandogblirheadhuntet ............
9.CortAdeleriFrederik3.stjeneste. ...................
10.KongensutsendingiNederlandi1666ogkongeliggunst..
11.NyttoppdragiNederland...... ...................
12.Forretningsmannen..... ..........................
13.NyeutfordringerforCortAdeler. ...................
14.Bisettelsen.. ....................................
15.Epilog..... ....................................
JaktenpåCortAdeler
Våren2004varjegpåbesøkiKøbenhavn,ogetterenarbeidsdagpå RigsarkivetgikkjegetlitestykkeoppidentravlegågatenKøbmagergade,ogderetterinnidenlille,stillesidegatenSilkegadehvordet ærverdigeantikvariatetHermanH.J.Lynge&SønA/Smedtradisjonertilbaketil1821ligger.1 Jeggikkinn,ogsidenjeghaddeværther fleregangerfør,varjegvanttilåsedeenormestablenemedfinegamle skinninnbundnebøker,itilleggtilallebøkenesomstodlitthultertil bulteridemangeoverfyltebokhyllenelangsveggenidetmørkelokalet.Etteråhaståttogkikketlittpåforskjelligebøker,fantjegboken jeglengehaddelettetter,ogsomjegtroddeikkevarmuligåfåkjøpt tilenoverkommeligpris,nemliglandsdommerPeterBenzonMylius’ biografiomCortAdeler.
Jegbegynteåblaidengamle,slitteskinninnbundnebokenogleste påtittelsiden: Denvidt-berømmteSøe-Heltes,HerrCortSivertsøn Adelers,hansmærkværdigeLivogLevnetsBeskrivelse,tryktiKøbenhavn1740.Jegblegrepetavbegeistringsamtidigsomjegbladdeforsiktigibokenmeddetykke,gulnedesidene–jegstodmeddenførste biografienomCortAdelerihendene,denjegtidligerebarehadde settpåNasjonalbiblioteketslesesal,ogdenvarfaktiskmuligåfå kjøpt!
Etteråhabladdigjennombokensåjegatdenvarintakt,medett unntak;portrettetavCortAdelermanglet,noeogsåantikvarensamvittighetsfullthaddenotertbakiboken.Detatportrettetavsjøheltenmanglet,gjordeatjegfikkkjøptbokenlangtbilligereennhvis denhaddeværtkomplett.EtteråhabetaltforbokenforlotjegLynges
antikvariat,ogfornøydforsvantjegsnartutidentravlefolkemengden iKøbmagergade.
Sidendennedagenforover14årsidenharjegsværtoftetenktpå CortAdeler.Mylius’biografiharidagførstogfremstverdivedat Adelersattesterfrahansvenetiansketjenesteertrykther,danoenav originalattestenesenereergåtttapt.Detmanglendeportrettetiboken minnetmegpåatdetermyejegikkeharvisstomsjøhelten,ogjeghar oftestiltmegspørsmålet:HvemvaregentligCortAdeler?Ienårrekke harjegfulgthamogsakte,mensikkertharhantrådtklarerefremfor meg–medbokendunåharihendeneharjegønsketågjenskapedet tapteportrettetavCortAdeler.
Guttensomlengtetetterhavet
CortAdelerblefødtiBrevikden16.desember1622.1 HansegentligenavnvarCurtSøfrensen,mendahansenereflyttettilNederland bleoftedennederlandskestavemåtenCortSivertsenbenyttet.Detvar førstdahannærmetseg40årathantokAdelersomslektsnavn.Cort varsønnavDortheNielsdatterogkjøpmannSøfrenJensen.Søfren Jensenhaddetidligereværtkongeligembetsmann,meni1621flyttet hanmedfamilientilBrevikogbegyntesomtrelasthandlerogkjøpmann.2
DetersparsomtmedopplysningeromCortAdelersførsteleveår, menvedåsepådetnorskesamfunnetogdetlilleladestedetBrevikslik detvarihansbarneår,kanvifåetinntrykkavtidenogsamfunnethan voksteoppi.
Detnorskesamfunnetiførstehalvdelav1600-tallet
DaCortblefødt,varNorgeunderlagtDanmark,ogiførstedelav 1600-tallethaddenordmenneneingenplassistatsadministrasjoneni København,landetvaripraksisendanskkronkoloni.Norgevarpå dennetidenendelavenkonglomeratstat.Danmarkvardetdesiderte hovedlandetidennestatsdannelsensomisamtidogettertidoftester blittkaltDanmark,mensallenorskehistorikereogendeldanskehar kaltdenDanmark-Norge.Videreomfattetdennekonglomeratstaten hertugdømmeneSlesvigogHolsteinmellomKongeåenogElben,samt degamlenorskeskattlandeneiNord-Atlanteren:Island,Færøyeneog Grønland.3
IKøbenhavnsattkongenogstyrtekonglomeratstatensammenmed riksrådet,somvarenslagsregjeringbeståendeavrepresentanterfor dendanskehøyadelen.Norgeblefra1572styrtavenstattholdersom skullekontrollereforvaltningenogrettsvesenetogværekontaktledd mellomsentralstyret,allmuenogembetsmennene.Norgevardeltinn ilen,enslagsforløpertildagensfylker,ogleneneblestyrtavlensherrersomnestenalltidvardanskeadelsmenn.Lensherrenhaddeansvaretfordeflestestyringsfunksjoneneisittlen.4
Detvarentidpregetavfremmeddominans,ogalleredei1536–37 haddekongennedkjempetdensterkekatolskekirkeniNorge,fordrevetdensisteerkebiskopenogerstattetdenmedenlutherskstatskirke. UnderChristian4.sstyreiførstehalvdelav1600-talletutvikletdenne kirkensegtilåblimegetstreng,ogdetbleinnførtetmoralregime inspirertavMoseloven,medærekrenkendeogfysiskestrafferforbrudd påbestemmelsene.Dettegjaldtspesieltaltsomhaddemedutenomekteskapeligseksualitetågjøre.Vedatøvrighetenstraffetumoralen, villeinnbyggerneidendansk-norskekonglomeratstatenslippeålide sammeskjebnesominnbyggerneiSodomaogGomorra,ogkronen skaffetsegitilleggkjærkomnebøteinntekter.Samtidigskullebefolkningendisiplinerestilåblilydigeundersåtter.Kongenoghanskanslerbestemtekirkenslæreogforkynnelsenedtilminstedetalj,noesom resulterteiatkirkenogprestenepådenenesidenogbefolkningenpå denandresidenbledelvisfremmedforhverandre.Likevelvarkristendommenfastforankretibefolkningen,mendenvarpregetavenfolkereligiøsitetmedenblandingavfolkeligeforestillingeromtilværelsen, lutherskeogkatolskeelementerogførkristnelevninger.Demangeforbudenemotulikeformerformenneskeligadferdogsværthardestraffermedførteatrundt40personeriNorgeårligbledømttildødeni perioden1600–60.5
NorgevaretfattigogtyntbefolketlandiutkantenavEuropa.I1665 haddedetikkemerenn440000innbyggere,motlittover5000000 idag.Befolkningenbestodhovedsakeligavbønder,over90prosent boddepålandsbygda,mensbare30000nordmennholdttilibyer.Da Cortvoksteopp,vardetfredeligetideriNorge,meniMellom-Europa herjettredveårskrigen(1618–48),ogiårene1625–29bledendansk-
norskekongenChristian4.vikletinnidennekrigen.Dennedelenav tredveårskrigenerblittkaltkeiserkrigen.Kongenskrigsengasjement endtemednederlagforham,menNorgebleholdtutenforkeiserkrigen ogforblefortsattenfredeligplettinoenårtil.Skatteneøktederimot betrakteligiNorgeunderkrigen.Denyeskatteneblenestentredoblet ikrigsårene1625–29.Itilleggbledetsamtidigutskrevetcirka3200 norskematrosertildendansk-norskeflåten,somblesendttilBremerholmflåtestasjoniKøbenhavn.6
SelvomNorgevaretfattigland,haddedetlikevelendelverdifullenaturressursersomfisk,skogogmetaller,ogdetteførtetilkraftigøkonomiskvekstiløpetav1600-og1700-tallet.Tiltrossforatde flestenordmennenetilhørtebondebefolkningen,varmangeavdemi perioderavåretsysselsattinnenfiske,skogbrukellerbergverksnæringen.Mangeavmennenesomboddelangskysten,varogsåtilsjøs,selv omNorgeikkehaddenoenbetydelighandelsflåtefør1680–90-årene. ViderevarhandelenmedtrelastenviktignæringmangestederiNorge på1600-tallet–ikkeminstvardenviktigforCortsfarogdetlillebreviksamfunnethvorCorttrådtesinebarnesko.
BakgrunnenforfremvekstenavBrevik
I1620–30-årenevarBreviketliteladested,detvilsienbydannelse hvorkjøpstadsborgerehadderetttilådrivetrelastutførseloghandel.
Etladestedhaddebegrensederettigheter,ogformeltvardeunderlagt enkjøpstad,somvardatidensbetegnelsepåenby.Cortsfarmåttesom trelasthandlerogkjøpmanniBrevikhaborgerskapiSkien,fordiBreviklåiSkienscirkumferens,detvilsidetdistriktethvorSkiensborgerehaddeeneretttilådrivehandel.I1664varfolkemengdeniBrevik omkring200innbyggere.I1620-årenevardenantageligendamindre, kanskjeikkemerenn160–170innbyggere.7
FremvekstenavBrevikogdeandreladestedeneiBratsberglen (nåTelemarkfylke)varpå1500-talletsærligbetingetavtofaktorer: vassdragogskog.SkiensvassdrageteretavNorgesstørstevassdrag. Enjordbrukstellingi1907visteatcirka40prosentavlandarealetiBratsbergamt(betegnelsenamtbleinnførti1662)varskog-
kledd.Skogenharantageligdekketetendastørreområdepå1600tallet.8
På1500-talletbledetensterketterspørseletternorsktrelast,da flerevesteuropeiskelandikkelengerhaddenokegenproduksjonogble avhengigeavimporterttrevirke.BefolkningsøkningeniEuropaførte tilmeroppdyrkingavland,ogskogenesommangestederalleredevar sværtsmå,måttevikeforåkerogeng.Medenvoksendefolkemengde bledetdessutenstørreetterspørseletterbjelkerogbord,ikkeminst tilhusbygging.EkspansjonenideninternasjonalehandelenogskipsfartentilAsiaogNord-ogSør-Amerikaresultertesamtidigietsterkt behovforspesialtrevirkeforhandelsflåtene.Detdreidesegofteom sorterogdimensjonersomdelokaleskogeneikkelengerkunnelevere tilstrekkeligemengderav.DetvarsærligEnglandogNederlandsom haddeensterkøkonomiskekspansjonpå1500-ogbegynnelsenav 1600-tallet,somstodfordenneetterspørselen.9
IstoredeleravSør-Norgefantesdetpåbegynnelsenav1600-tallet velegnetskog,ofteikystnærestrøk,ogdetfantesdessutengodehavnerutennevneverdigevanskermedis.Veientilmarkedenevarkort, mindreennhalvpartenavseilasenfratilsvarendeskogområderrundt Østersjøen.Innføringenavoppgangssager–enteknologisknyvinning iNorgepåbegynnelsenav1500-tallet–gjordedetogsåmuligåeksporteremyestørremengdertrelastennfør.Oppgangssagenbestodav etlangtsagbladfestettilentregrindsombledrevetoppognedavet vannhjul.Vedåbrukevannkraftbledetmuligåproduserebordlangt raskereennforhånd,ogmanfikknåfemtilåttebordutavenstokk somtidligerebaregavto.10
ISkiensfjorden,detvilsihelefjordstrekningenfraLangesundtil Skien,vardetfrasluttenav1400-tallettilbegynnelsenav1700-tallet nederlendernesomdominertehandelen.ForNederlandvartrelastimportenavvitalbetydning.Detrengtetrelastentilbyggingavhus,diker ogskip,11 ogdeegneskogarealenevarheltutilstrekkeligetilådekke dettebehovet.
SkienvardenenestekjøpstadeniBratsberglen,ogdenvariutgangspunktethovedsetetfortrelasthandelenilenet.SkienlåsentralttiliforholdtilSkiensvassdraget,hvormyeavtømmeretfradeindrebygdene
blefløtetnedtilkjøpstaden,ogdenhaddefleresager.MenSkienselva kunneværestriiflomtiden,ogdetkunneværevanskeligforseilskuteneåkommeoppelven.ViderefylteavfalletfrasagenevedSkienetter hvertopphavnenogstengtedenforstørrefartøyer.Tollbodenbleav dengrunnflyttettilladestedetPorsgrunni1650-årene.PorsgrunnliggervendtutmotFrierfjorden,cirkaenmilsørforSkien.Menunder sterkstrømkunnedetogsåpådennestrekningenværevanskeligfor seilskuteneåseileinnover.BreviksomliggerytterstiFrierfjorden,lå derforendamersentralttilfordeutenlandsketrelastskutene,ogher varstrømforholdeneogsågunstige.ViderevardetavbetydningatBrevikvardenførstegodehavneninnenforhavgapet,ogatdenitillegg behersketetrelativtstortoppland,dafjordenhersnevretseginn.Deler avladestedetsbebyggelselåpåSylterøyaellerØyasomdenogsåkalles,ogbakSylterøyaerdetenrommelig,bredoglunvikogsåforstørre fartøyer.DennevikaførteganskenaturligtilatstedetblekaltBrevik. Sylterøyaerskiltfrafastlandetvedenkanal.12
Sidendefremmedeskipperneikkevarsærligbegeistretforåseile opptilSkien,utvikletdetsegisistehalvdelav1500-tallettrelastsalg direktefrabøndeneutoverifjorddistriktettildeutenlandskeskipperne.Samtidigkjøptebøndenevarerfradem.Brevikblederforet sentrumfortrelastutskipningeneforbøndeneiEidangerogdelerav Bamble.Rundt1600nevnes«BønderneiBrevig»itollregnskapene someksportøreravtrelast.Trelastsalgetderesbygdepåengammelrett forbøndenetilfrittåkunneselgesineprodukter.BorgerneiSkienså ikkemedblideøynepådennetrafikken,ogi1662fikkbyenprivilegier somgjordeatbøndenemistetdenneretten.13
Fra1580-årenesattedetinnenvoldsomoppgangsperiodefornorsk trelasthandelmedensterkøkningieksporten,ogdenneoppgangen vartefremtil1620.Sidenbletrendenmerustabil,medhyppigenedgangsperiodersomdelsbleveidoppavvekstperioder.Påsluttenav 1500-talletvarSkiensfjordenlandetsledendeområdefortrelasteksport,ogpåbegynnelsenav1600-tallethaddedenfortsattensterk posisjonitrelasthandelen.Ide20førsteåreneav1600-talletlåtollinntekteneiBratsberglenpåcirkaniprosentavNorgestotaletollinntekter,mensbefolkningenimidtenav1660-årenebareutgjorde
fireprosentavlandetsinnbyggere.Mestepartenavdissetollinntektene skrevsegfratrelastutskipningerdetskullebetalestollfor.DeterusikkerthvormangesomboddeiBratsberglenrundt1620,mentrolighar ikkedenprosentviseandelenavNorgesbefolkningsomboddeidette lenet,endretsegmyefra1620til1660-årene.14 På1600-talletvartømmerdatidensolje,ogNorgehaddeenlikesterkstillingidetinternasjonaletømmermarkedetsomSaudi-Arabiaidagharioljemarkedet. MedSkiensfjordensometavlandetsledendedistrikterfortrelasteksportvardetikkerartatCortAdelersfarfikklysttilåprøvesegsom trelasthandler.
SøfrenJensenhaddegodeforutsetningerforådrivesomtrelasthandlerogkjøpmann.Iårene1605–13haddehanværtfogdiVembeskipreide(SkiptvetogSpydeberg).Somfogdhaddehanværtitjenestehos dentyskeadelsmannenAlexanderRabevonPapenheimsomhadde områdetiforlening,ogetteratPapenheimblelensherreiBratsberg, sørgethanforatSøfrenJensenkomtilBratsberg.Hertjentehansom byfogdiSkieniårene1613–14,ogderettersomforvalterveddetkongeligesaltverketpåLangøyavedLangesundfremtil1621,dahanetablertesegsomkjøpmanniBrevik.15
Selvomdetbarebodde160–170menneskeriBrevikdaCortsforeldreflyttetditi1621,betødikkedetatdetvarlivløstidetlilleladestedet.Antageligvardeflesteinnbyggernestrandsittere.Enstrandsitter varenpersonsomleidegrunn,mensomselveidesitthus.BrevikliggersentralttiliFrier-ogEidangerfjordensytrestrøk,påsørspissenav enhalvøymellomdissetofjordene.Stedetvaretnaturligoverfartssted fordemsomskulleoverFrierfjorden,sådetoppstodettidligbehov forenferjemann.ViderekomdetenrekkenederlandskeskutertilBrevik,ogstedetvarsomviharsett,etviktigsentrumforbondehandelen iEidangerogdeleravBamble.16 Dermedvardetogsågrunnlagforet vertshuspåstedet.I1616varbreviksmannenBerntOlssøntiltaltfor åhaskjenketvin,brennevinogandreutenlandskedrikkevareribyen, utenåhabetalttollogavgift.Dessutenhaddehanholdtet«uskikkelig hus».17 Brevikhaddevokstfremsometlite,menaktivtladestedhvor enstordelavdenmannligebefolkningenlivnærtesegsomsjøfolkog fiskere.
Brevik–etlitestedogenviktigdelavdeninternasjonale tømmerhandelen
RiktignokvarBreviketliteladested,menfravårentillangtutpåhøstenvardetmyelivogrøreder,fordistedetdafikkbesøkavmange utenlandskeskuter,særligfraNederland.Dennederlandskefartenpå Norgebegynteiaprilogvartegjernetiloktober.Nederlendernebenyttetofteenfartøystypekalt fløyte somlasteskip.Detvarettemmelig flatbunnet,tremastethandelsfartøymedfyldigskrog,rundakterende oghøykahyttakter.Vanligbesetningpåenslikskutepå1600-tallet varfraåttetiltrettenmann.ItrelastfartenpåNorgebenyttetnederlenderneenspesielltypeavfløytenkalt norgesfarere(noordvaarders). Imotsetningtilsalt-ogkornskipenehaddenorgesfarerneetdypere ogmerfirkantetlasterom.Skutenevaraltsånoebuttereibaugen. Viderehaddedeofteenlukeakterut,hvortrelastenblelastetinn. Norgesfarernevarenkleskuterogsjeldenutstyrtmednoenformfor utsmykninger.Itilleggbenyttetnederlenderneogsåsmåskutertilå hentetrelastiNorge.18
Denederlandskefartøyenevarenårligforeteelse–nårvårenkom, dukketskuteneoppihorisonten.Deblehilstmedgledenårdeseilte innLangesundsfjorden–detfulgtearbeidoginntekteridereskjølvann.SelvomdeflestetrelastkundeneiBrevikvarnederlendere,hadde stedetogsåbesøkavdanskeogengelskefartøyer.DaCortvoksteopp, vardetikkemangekjøpmenniBrevik.AntageligvarCortsfarlenge denenestekjøpmannenpåstedet,ogi1641vardetbareénborgertil fraSkiensomvarregistrertsombosattiBrevik.19 DetvarmangebønderfraEidangerogdeleravBamble,altsåfralandområdenerundtBrevik,somhandletdirektemeddeutenlandskeskipperne.Sannsynligvis skaffetSøfrenJensenogsåmyetømmerfraEidangerogBambletilsine kunder,mennoekomdessutenfraDrangedal,sidenhanhaddeetsagbrukder.
DaCortsfarbegyntesomtrelasthandler,bledetsolgtbådebordog bjelkeriBrevik.Bordvaroppsagdeplanker,mensbjelkervartrevirke somikkeblebearbeidetpåsagene.Bordenekunneblisagdopppået avdemangesagbrukeneiSkien,vedHerreiFrierfjordenellerveden
lokalbondesag.SøfrenJensenønsketogsåådeltaiselveforedlingsprosessenavtømmeret,ogi1629fikkhanbevillingtilåsetteoppetsagbrukiSolumsfosseniDrangedal.20 Menfraomkring1630blebjelker denviktigstetrelastartikkelenfornederlenderne.Bjelkenevar20–40 fotlangeogflathugdepåtoellerfleresider.Dettearbeidetskjeddemed øksogblesomregelgjortpåselvehugststedet.Bjelkenevarråmateriale fordenstorenederlandskesagbruksindustriensombledrevetomkring AmsterdamogvedZaanvedhjelpavvindmøller.Denneindustrien ekspanderteraskt,i1631bledetforeksempeltattibruk16nyemøller.21 IBratsbergvardetførstogfremstBreviksomblemarkedfor huggettrelast.Forutenstørrebjelkertrengtenederlenderneogsåsmådimensjonertebjelkertildikene.22
MestepartenavCortsbarndomerukjent,mennoevetvi.Vikjennerfødselsåretogbeggeforeldrenesnavn,mendeterusikkerthvorde komfra.Guttenvoksteoppmedfleresøskenrundtseg.Akkurathvor mangevetviikke,menhanhaddeiallfallénbror,Niels,somvarseksår yngre,ogénsøster,Sophie,somvaretparåryngreennCort.Cortvar antageligdeneldste.NielsblesenereamtmanniBratsberg,ogsøsteren SophiegiftetsegmedskipsførerenJørgenJensenTraneiEgersundog flyttetdit.HøystsannsynlighaddeCortenbrortil,forienavattestenehanfikkavsineoverordnedevenetianskeoffisererfra1650-årene, nevnesdetathanhaddeenbrorsomi1657faltietsjøslagmottyrkernevedDardanellene.Enteorisomharværtfremsattomdennebroren,varatfarenvarenkemanndahankomtilSkieni1613,ogathan dahaddeensønnsomvarblittigjenhosdenførstekonensforeldre.23 Såsøskenflokkenbestodiallfallavtrebarnsomvoksteopp,togutter ogenjenteogantageligengutttilellereventueltenhalvbror.Deter ikkeusannsynligatCortsforeldrefikkflerebarn,menatdedødesom mindreårige.
Cortvoksteoppiethussomlåienbakkeidetsomidagheter CortAdeler-stredet.Husetfinnesikkeidag,fordiBrevikbleherjetav enbranni1761somlanestenhelebebyggelseniaske.24 Husetlålike ovenforFisketorget,ogdetvarikkemerennetparhundremeterned tilkanalenogdenbrede,lunevikenhvordefremmedeskutenekunne ankretrygtopp.Brevikbestodbareavnoensmåtrehus,enhavnog
noensjøboder.Desmåtrehusenelåietkupertterrengmednoenfå bratteogsmalegater.
DetvaringenskoleiBrevikpådennetiden,menCortsfar,som haddeværtbådefogdogforvalterførhanbegyntesomtrelasthandler, ogderforkunnelese,skriveogregne,varopptattavatCortskullefå skolegang.Farensørgetforathanfikkenprivatlærer.25 Antageligble detundervistilesning,skriving,kristendomogregning,ogsannsynligvisfikkbrorenNielsentilsvarendeundervisningdahanvoksteopp, sidenhansenerebleamtmanniBratsberg.Deterhellerikkeutenkelig atogsåsøsterenSophiefikkundervisningavenprivatlærer.
Veientilnærmestekirke–Eidangerkirke–varlangogbesværligforBreviksbeboere.Stedethaddealtsåingenoffentligebygninger, meniCortsbarndom,rundt1630,bledetanlagtetblokkhusder.Et blokkhusvaretmindrefestningsanlegg.Detbleenekstrabelastning påladestedetsbefolkningmedvakttjenesteikrigstider,mendefleste kostnadenevedblokkhusvernetblebåretavSkien.26
DetatBrevikikkehaddeenkirkesometfastsamlingssted,gjorde athavnenbleetnaturligsamlingspunktforstedetsbeboereisesongen nårdefremmedeskutenebesøkteladestedet.Deblehilstmedglede. ForCortoghanskameratervardetspennendenårskutenekom.Fra toppenavSylterøyakunnedespeideutoverLangesundsfjordenforå seetterskipsomstodinnfjorden,foråønskedemogderesmannskap velkommen.NårdefremmedefartøyenekomtilBrevik,bledetliv ogrøreihavnenetterstillevintermåneder,ogdespennendehistoriene somsjømennenefortalteomhavetogfremmedesteder,varbesnærende åhøreombådeforbarnogvoksne.MyeavCortAdelerslivkomtilå foregåtilsjøs,såhanmåsombarnhaværtenhyppiggjestihavnen. Derkunnehanplukkeoppmangeordoguttrykkfranederlandsk,da deflesteskutenesomkomtilBrevikpådennetiden,varnederlandske. SombarnlærteCortsegantageligsåpassmyenederlandsketterhvert athanforstoddetfremmedespråketsomsjømennenesnakket.
Seneretidsforskningharsannsynliggjortatnederlendereogsørlendingeriperioden1500–1800langtpåveihaddeetfellesfungerende språkfordetdehaddebehovforåkommunisereom.27 Alttyderpåat ogsåBreviksinnbyggerehaddedetslikatdekunnesnakkemedneder-
lenderneomhandel,værogvindogforskjelligeforholdvedrørende seilskuterpåetfungerendefellesspråk.DetvarvanligatdenederlandskenorgesfarerneseiltetotilfireturerårligtilNorge,såmangeav skutenesomkomtilBrevik,komditfleregangeriåret.Detgjordeat innbyggerneiBrevikblegodtkjentmeddenederlandskesjøfolkene, ogdetbleknyttetkontaktermellomdem.
ICortsbarne-ogungdomsårserdetuttilatdetvarforholdsvisliberaltnårdetgjaldthandeliBrevik,medforskjelligevareravnederlenderne,sliksomkorn,salt,sild,tekstilerogforskjelligekolonialvarer. Selvehandelenvarenkeltorganisertpå1600-tallet–enskippervar oftebådeeierogføreravskipetogkjøpmann.SlikforegikksannsynligvisogsåhandelenmednederlenderneiBreviki1620-og30-årene. IutgangspunktetmåttemanhaborgerskapiSkienforåhandlemed trelast,menBrevikvarlengeetsentrumfortrelastutskipningenefor bøndeneiEidangerogdeleravBamble.Bøndeneeksporterteselvtrelast–såiBrevikvardetromforbondehandel.Meni1662bleBreviks rettigheterbegrenset,idetSkiendafikkfastsattsineprivilegier.Detble bestemtatbaredeinnbyggerneiBreviksomhaddeborgerskapiSkien, kunnedriveeksportavtrelastogkrambuhandelpåladestedeneiBratsberg.Ogdehaddeingenadgangtilåimporterevarer,mendetstrenge importforbudetblealdriforsøkthåndhevet.28
HavnenbleCortsnaturligetumleplass,ogsidenfarenvartrelasthandler,kjentehanantageligtiltømmeretstilblivelseshistorielikefra treetstodpårottildetetterhugstentenblehuggettilsombjelkerog lagretpålagerplassen,elleretterfløtingenblesagetoppsombordved sagbrukene.Viktigerevardetathanblefortroligmedforskjelligetyper fartøyer,seilogutrustningavskip.Dennekunnskapenomtrematerialer,seilogfartøyerfulgteCortgjennomhelelivet,ogvarnoehanfikk godbrukforseneresomsjømannogmarineoffiserogtilsistadmiral.
Fravårentillangtutpåhøstenkunnemanhørenederlandskihavnen oglangsBrevikstrangegaterframatroserogskipperesomhaddehyrer påskipenesomkomoggikk.DemangesjømannshistorienesomCort hørte,defremmedeskutenehanså,althanfikkhøreomNederlandog landetsflåtesomseiltepåallehav,gjordesikkertathantidligønsketå reisetildettespennendelandet,oglengtetetteråkommetilsjøs.
I1637bledetbestemtatCortskullesendestildennederlandskebyen HoorniWest-Frieslandforålærenavigasjonogmatematikk.Med enslikfagligballaststodenkarrieresomsjøoffiserellermarineoffiser åpen.DetvarCortselvsomønsketåreisedit,oghanvarblittinspirertavdetmaritimemiljøetsområddeiBrevik.BrorenNielsvalgte enannenkarriere–hanvalgteåblitrelasthandlerogkjøpmann,som sinfar,førhanendteoppsomamtmanniBratsberg.Cortsfarhar sannsynligvisikkeværtimotsønnensønskeomenmaritimkarriere. SidenmangeavdenederlandskeskutenesomhentettrelastiNorgepå 1600-tallet,komfraHoorn,erdetmestsannsynligatCortseiltemed enskutetilhørendeenavfarensforretningsforbindelseriløpetavseilsesongen1637.Hoornvarpå1600-talletdenviktigstetrelasthavnen forhandelenpåNorge.ViderehaddebyenetkammerforDeVereenigdeOostindischeCompagnie(VOC),detvilsienavdelingforDet nederlandskeostindiskekompanietogetadmiralitetskollegium.Byen vardessutenetsentrumforskipsbygging.29
DetvarmangenordmennsomemigrertetilNederlandpå1600-tallet–Cortvarenavdemsomreiste.DeterikkekjentnårpååretCort reistefraBreviki1637,menmestsannsynligvardetpåsommerstid. Davarseilsesongenfornorgesfarernegodtigang,ogdetvarpådette tidspunktetikkesåmyedårligvær.Cortvarnåfjortenogethalvtår.
Detvarenvanligalderåreisehjemmefrapådennetiden.
DeterukjenthvordanavskjedenfraBrevikartetsegforCort,men antageligfulgtesøskneneSophieogNiels,morenDortheogfarenSøfrenmednedtilhavnenhvordetokavskjed,ogforeldrenekommed vennligeformaningeroglykkønskningerførskutakastetloss.Overfartenmåhafortontsegsometeventyrfordensjøinteresserteungguttensomnåvariferdmedåblivoksen.Denederlandsketrelastskutene varsomoftestbemannetmedåttetiltrettenmann,sånårslikeskuter skullesetteseil,vardethektiskaktivitetombord.Hardbarkedesjøfolk, somstyrmannenellerkapteinen,beordretmannskapettilåsetteseil, detvarlydavblafrendeseildukogknirkendetreverkogluktavtjære, hampogmat.
EtterhvertsomskipetseilteutavLangesundsbukta,såbådeCortog mannskapetdenlangstrakteogflateøyaJomfrulandpåstyrbordside, oginnmotfastlandetpådenandresidenkunnedeidetfjerneskimte denspesiellerullesteinsstrandenMølenmeddekarakteristiskerullesteinshaugenefrabronse-ogvikingtid.
LangsomtsåbådeCortogdeerfarnesjøfolkenelandetforsvinne. Nåhaddedebarehavetrundtseg,sålangtøyetrakk;frahorisonttil horisontdetbølgendeSkagerrak.ForCortvardetenstorovergang åforlatedetlilletryggeBrevik,menendeligskullehankommetildet fremmedelandetogbyenhanhaddehørtsåmyeom.Ennyseilasilivet ventetpådensjøinteresserteguttenfraBrevik.
CortSivertseniNederland
1637–46
HvaslagslandvardetCortvarpåveitili1637?Nederlandvarpå dettetidspunktetfaktiskikkeinternasjonaltanerkjentsomensuverenstatiEuropa.Likeveldreidedetsegomensuksessrikstatsompå mangemåtermåtteregnessomenstormakt.Densværtvelståendeog fremgangsrikehandels-ogsjøfartsnasjonensomskullebliCortshjemlandimangeår,haddeendramatiskfortid.
Nederlandsgullalderpå1600-tallet
Vedmidtenav1500-talletbestodNederlandeneav17provinsersom opprinnelighaddeværtgrevskaper.IsenmiddelalderenvarprovinsenekommetunderBurgundhertugensherredømme.Provinsenehadde enfellesstenderforsamling, Staten-Generaal.Nederlandenevarsiden middelalderenetavdemestøkonomiskavanserteområdeneiEuropa. Etterhvertvokstedetfremflererikebyeriområdet.Dedrevblant annetmedsaltingavsildogovertokmerogmeravkornhandeleniØstersjøregionen.I1477komdenederlandskeprovinsenevia ekteskapunderhabsburgerne.I1506arvethabsburgerenKarl,den seneretysk-romerskekeiserenKarl5.,Nederlandene.Tiårsenere arvethanSpania.SlikkomNederlandeneunderspansk-habsburgisk herredømmefra1516.Karlbekjempetdengryendeprotestantismen iNederlandene,menfra1550-årenegjordekalvinistenesegsterkere gjeldende.Kalvinistenevarprotestantermedenstrengbibeltro,men adskiltesegpåenrekkepunkterfralutheranerne,blantannetisynetpå
nattverden.I1555overlotKarl5.Nederlandene,Spaniaogandredeler avkeiserrikettilsinsønnFilip,somdablekongFilip2.avSpania.Fra daavvarNederlandeneunderdirektespanskstyre.Filipnektetåtolerereprotestantismen.Haninnførteinkvisisjonenhvormantorturerte ogdømtefolksomvarmistenktforåværekjettere,altsåatdeikke varkatolikker.I1566utløsteenøkonomiskkriseogenhungerskriseet opprøriflerenederlandskebyer,hvorfolkemasserogsåvandaliserteen rekkekatolskekirker.Opprøretvaroppmuntretavkalvinistiskepredikanter.1
Denkatolskeadelensloneddenfolkeligekalvinistbevegelseniden sørligedelenavNederlandene.Mennoenavadelsmennene,somvar protestanter,søktesikkerhetiutlandet,deriblantWilhelmavOranien somflyktettilTysklandmedmangeprotestantisketilhengere.Wilhelm returnertemedenhærsomi1568angrepspanjolenevedGroningen. Dettevarbegynnelsenpååttiårskrigen.Opprørerneslospanjolenetilbakefraflerebyer.I1579sluttetdesyvnordligeprovinseneHolland, Zeeland,Utrecht,Friesland,Groningen,OverijsselogGelderlandseg sammenvedatdeavtalteenfellespolitikkmotdetspanskestyret.Toår senereerklærtedeseguavhengigavSpaniaoggrunnlaenegenrepublikk.Hverprovinsvarmerellermindreselvstyrende,mendehaddeet forbundsorgan, Staten-Generaal,beståendeavutsendingerfrahverav desyvuavhengigeprovinsforsamlingene.Øverstelederavrepublikken varenstattholder.DennederlandskerepublikkenvarettavfåikkemonarkieriEuropapåsluttenav1500-tallet.I1609sluttetNederland entolvårigvåpenstillstandmedSpania,ogdermedbegyntedenøkonomiskefremgangeniNederlandåskytefart.2
Iløpetavførstehalvdelav1600-talletbleNederlandetterhvert Europasledendeøkonomiskemakt.Detvarskipsfart,fiskeoghvalfangstsomlagrunnlagetforrepublikkenseventyrligevekst.1600-talletbleNederlandsstorhetstid,ofteomtaltsomdennederlandske gullalderen.NederlendernevarikkebareEuropas,menheleverdens ledendefraktemenn.HervarhandelenmedkornfraØstersjøområdetutgangspunktet.Iløpetav1400-talletutkonkurrertedenordhollandskesjøfartsbyenedetyskehansabyeneifartenpåØstersjøen.De overtokstoredeleravkornhandelenderfra,ogdetransportertedess-
utensild,saltogkledetilkonkurransedyktigefrakter.Amsterdamble Europasledendekornlager.Forutenselvåbrukekornetbledetogså eksporterttilSør-Europahvornederlendernetilgjengjeldkjøptekrydder,saltogvin.NederlendernehaddeværtaktiveogledendeisildefiskerieneiNordsjøenalleredefra1400-talletav.DelingenavNederlandeneiensørligdelsombleværendeunderspanskherredømme, ogennordlig,protestantiskogselvstendigdel,førtetilensluttpåden religiøsetoleransenisør.AntwerpenhaddetradisjoneltværtEuropas ledendehandelsby,menmangeborgereforlotnåbyenforåreisetil denordligeprovinseneogdasærligtilAmsterdam,ogAntwerpenble etterhvertakterutseiltsometavEuropasledendekommersiellesentre. IstedetbleAmsterdamdenledendehandels-oghavnebyeniEuropa.3
Fremtilsluttenav1500-tallethaddespanjoleneogportugisernefullstendigdominertskipsfartenpåverdenshavene,mennåbledeutfordretavnederlandskekjøpmenn.I1595reistedenførstenederlandske flåtenutforåfinnerutenetilAsia,somspanjoleneogportugiserne haddeholdthemmelig.Deskullekartlegges.I1598fulgtedenneste flåten,somi1599vendtehjemetteretsværtvellykkettokt.Foråforhindreatulikehandelsfirmaerutkonkurrertehverandreidenmeget lukrativeøstasiatiskehandelen,tokrepublikkensledelse,Staten-Generaal,initiativtilådanneetfellesostindiskhandelskompani;DeVereenigdeOostindischeCompagnie,forkortetVOC,sombleetablerti 1602.Selskapetbleenformidabelsuksess–påmidtenav1600-tallet vardetverdensstørstehandelsselskapogenkildetilufatteligrikdom ogenenormøkonomiskmaktfaktor.Skipenekomhjemmedfinetresorter,krydderogkaffefraIndonesia,te,silkeogporselenfraKinaog JapanogbomullfraIndia.4
I1621bledetogsåstiftetetvestindiskhandelskompaniiNederland; West-IndischeCompagnie,forkortetWIC.Etavselskapetsformålvar piratvirksomhetmotspanskeskipsomfraktetgullogsølvfradeamerikanskekolonienetilSpania.WIChandletogsåmedslaver,ogtituseneravslaverblehentetiområdenelangsAfrikasvestkystogseiltmot vesthvordeblesolgt.Mangeavslaveneblebrakttildenhollandske kolonienSurinamiSør-Amerikaforåarbeidepåsukkerplantasjene. SelvomWICogsåtjentemyepenger,nåddedetlikevelikkeVOCssuk-
sessfullehøyder.EndelavgrunnentildetvaratspanjoleneogportugisernefortsattkontrollertestoredeleravhandelsrutentilVestindia.5
Iløpetav1600-talletopprettetnederlenderneetnettverkavhandelsstasjoneroverstoredeleravverden,denstørsteogmestkjenteav demvarBatavia(Jakarta)påJava.Demangevarenefrafjernelandgav enenormøkonomiskvekstiprovinseneZeelandogHollandogstyrketAmsterdamsstillingsomEuropasledendekommersiellesentrum ogviktigstehavn.I1609bleAmsterdamscheWisselbankopprettet,og denfikkenvesentligbetydningforutviklingenavdenmodernepengeøkonomien.Bankengavkredittogmottokinnskudd,besørgetveksling ogformidletbetalingstransaksjonermedsjekkerogandreoverføringer mellomulikekonti,ogdenskapitalressurservarsværtviktigbådefor privateselskaperogstater.Littfør,i1602,haddeAmsterdamogsåfått enbørssomrasktbleetsentrumfordatidensaksjehandel.6
Denomfattendenederlandskeskipsfartenbidrotilåutvikleskipsbyggingenirepublikken,ogogsåherbleNederlandsnartverdensledende.Skipeneblekonstruertforåklareåseilepådestorehaveneog mestredelangesjøreisene.MangeutlendingerkomtilNederlandfor ålæreskipsbygging,jaselvtsarPeterdenstoregikkilærepåverftet iAmsterdam.Ogsåinnenforutviklingenavnavigasjon,sjøkart,sjømerker,havnerogsjørettvarrepublikkenheltiforkantavutviklingen. FordiNederlandhaddeenstorhandelsflåte,bledetlikeledesbehovfor åutbyggeenstormarineflåtesomkunnebeskyttedennehandelsflåten ogivaretarepublikkenshandelsinteresserverdenover.7
Nederlandvarogsåheldigvedatmangeavderesnaturligekonkurrentervarsvekket.Maktentildeitalienskesjøfartsbyenevarredusert, sidenhandelsveienehaddeforskjøvetseg,tredveårskrigen(1618–48) varenlammendekatastrofeforTyskland,Frankrikevaropptattmed krigermothabsburgerne,ogSpaniaogPortugalvariøkonomisknedgang.8
DenenormerikdommeniNederlandpå1600-talletførtetilen avEuropashøyestelevestandarder,Amsterdamhaddedenhøyestei Europa.ProvinsenHollandvardetmesturbaniserteområdetiEuropa. Herboddehalvpartenavbefolkningenibyer.Rundt1650varinnbyggertalletiNederlandcirka1,9millioner.Detnederlandskesamfunnet
på1600-talletvardetmestavanserteiEuropainnenforenrekkeområder,blantannetinnenutdanning,teknologi,organisasjonogkultur. Denøkendevelstandenblantborgerneførteogsåtilensterkblomstringinnenmalerkunsten.Rikeborgerebestilteportretteravsegselv,og ellersmaltenederlandskemalerehverdagsligeogrealistiskescenerfra hjemmet,kneiperoggaterellerlokalelandskapsbilder,medRembrandt vanRijn,FransHals,Johannes(Jan)Vermeer,AnthonisvanDyckog JanSteensomnoenavrepublikkensmestkjente1600-tallsmalere.9 De hollandskemalerienebleenegeneksportvareogvaretterspurteover heleEuropa.
DennorskeinnvandringentilNederlandpå1600-tallet Tiletsliktblomstrendeogekspanderendesamfunntrengtesarbeidskraft.Innvandrernekomfrafjernognær,ogdevarvelkomne.Den nederlandskerepublikkenvarogsåsværttolerantoverforulikereligiøseretninger,noesomikkevarvanligellersiEuropapådennetiden. DetvarenbetydeliginnvandringfraSkandinaviaogsærligfraNorge tilNederlandpå1600-talletogbegynnelsenav1700-tallet.Detvar spesieltinnenforskipsfartsrelatertvirksomhetatdetvararbeidsplasser forutlendinger.Dennorskeemigrantstrømmengikkførstogfremsttil byeneidetoprovinseneHollandogZeeland,hvordenøkonomiske virksomhetenpå1600-talletvarkonsentrert.Skipsfartoginternasjonalhandelvardebærendeelementeridennederlandskeøkonomien ogblesærligdrevetfrabyeneidetnordligeHolland.Fortsattfinnes detmangenederlandskelåneordidetnorskespråket,særligmaritime uttrykksomforeksempelakterut,anker,bakk,baugspryd,bedding, bestikk,kjetting,lakk,pram,skøyteogsprøyt,somvitneromdenne kontakten.10
DeterikkekjenthvormangenordmennsomemigrertetilNederlandpå1600-tallet,meniperioden1600–1800ercirka12000norske mennogkvinneroppførtilysningsregistreneibyarkivetiAmsterdam. 5000avdemvarkvinner.AllesominngikkekteskapiNederland,uansettreligiøstilhørighet,måttetautlysningpårådhusetførdeformaliserteekteskapetiegenmenighet.Iårene1621–1720vardet8000
norskekvinnerogmennsomgiftetsegiAmsterdam.Detvarsærligpå 1600-talletogbegynnelsenav1700-talletatemigrasjonenfraNorge tilAmsterdamvarbetydelig,sidendeøkonomiskeforholdenepåden tidenvarspesieltgode.Utover1700-talletbledetnedgangstiderfor Nederland.Talleneforhvormangenordmennsomialtutvandrettil Amsterdam,erusikre,mendennederlandskehistorikerenErikaKuijpersharanslåttat60prosentavinnvandrernetilAmsterdamikkeble fangetoppavlysningsregistrene.Hunanslåratlittover20000nordmenninnvandrettilAmsterdampå1600-tallet.Itilleggutvandretdet ogsånordmenntilandrenederlandskebyer,særligtilskipsfartsbyene iNord-Hollandellertilhavne-ogskipsfartsbyeneiprovinsenZeeland.DeterusikkerthvorstordentotaleutvandringenfraNorgetil Nederlandvarpå1600-tallet,mendenvariallfallpågodtover20000 personer.DetvarsnakkomenbetydeligutvandringfraNorgeførmasseutvandringentilAmerikabegyntepå1800-tallet.11
Norskeimmigrantervararbeidsinnvandrere.Amsterdamvarsamtidensviktigstehyremarkedforsjøfolkogtiltrakksegfolkfrahele Europa.DetvaretåpenteuropeiskarbeidsmarkediNederland.Nederlendernetrengteutenlandskesjøfolkforåkunnebemannesinestore handels-ogorlogsflåter.Detrengtesjøfolkinnenforalledeleravskipsfarten:TildenhjemligeskipsfartensomtoksegavfarteniEuropafra Kvitehavetinord,Østersjøeniøst,NordsjøenivesttilMiddelhavet isør;tildeoversjøiskehandelskompaniene;tilhvalfangst-ogfiskeflåtenogtilorlogsflåtensomskullebeskyttealldennemaritimevirksomheten.Ognordmennvarmedpååbemannealledeforskjellige delene.MenåseilepåØstenmeddetostindiskekompaniet(VOC)var spesieltfarefullt.Mannskapetombordpådisseskipenemåttekjempe motallverdensfølgesykdommersomresultatavdårlighygiene,sultog uvantklima.70prosentavdemsomreistemedVOC-skipeneiårene 1602–1795,dødeellerkomikketilbake!12
Deflesteavdemannligenorskeinnvandrernevariutgangspunktet sjøfolkellerhaddearbeidetitilknytningentilskipsfarten.Norgevarpå 1600-talletfortsattingenstorsjøfartsnasjon.HyreneiNederlandvar høyereenniNorge,såfornorskesjøfolklokketlønningeneoglevemåten.ItilleggvarNederlandlangtfremmeinnenskipsfartsrelaterttek-
nologi,sådetvarogsåmuligheterforåheveyrkeskunnskapenesine. Detvaretsamfunnsometterspurteindividuellbegavelseoginnsats. ItilleggvardetendelungenorskemennsomreistetilNederlandforå unngååbliutskrevettilmilitærtjeneste,entensomsoldattildennorske hærenellersommatrostildendansk-norskemarinen.Nårdetgjaldt denorskekvinnenesomutvandret,såtokdeflesteavdemtjenestesom hushjelper,ogmangeavdemblegiftmedsjøfolk.Ogsålønningenefor kvinnenevarhøyereenniNorge.TjenestelønningeneiprovinsenHollandvarhøye.Delåpå30gyldeniåret,noesomtilsvarte12riksdaler, mensmaniNorgeibestefallfikk2–3riksdalerilønn.Detvarsærlig fraAgder,SørvestlandetogBergensområdetatutvandringentilNederlandvarstor.13 DeflestenorskeinnvandrernetilNederlandforblevanligsjøfolk,arbeidsfolkogtjenestefolk,mennoenytterstfåskullefåen eventyrligkarriere–énavdemvarCort.
CortankommerHoorn
CortoghansfamiliehaddevalgtHoornsombestemmelsesstedfor ham,ogikkeAmsterdam,denledendeskipsfartsbyeniNederland.Det kanværefleregrunnertildettevalget,mendenviktigstevarkanskjeatCortsfarhaddeforretningsforbindelseribyen.I1630–40årenevarHoorndenviktigstebyenfortrelasthandelenpåNorge.En annengrunnkanværeatCortsforeldreikkeønsketathanskulle reisealenetilstorbyenAmsterdam,somhadde120000innbyggerei 1635.Hoornhaddei1632,altsåfemårførCortsankomst,15000 innbyggere.UansettkomCorttilenbymedenbetydelignorskinnvandring.Deterregistrert253personerfraNorgeilysningsregistreneiHoorniperioden1626–50.Byenliggernordiprovinsen HollandpåvestsidenavZuiderzee(«Sørsjøen»)ogvarøkonomisk settenavNederlandsviktigsteskipsfarts-oghandelsbyermedhovedvektpådenoversjøiskehandelen.Beggedestorehandelskompaniene, Detnederlandskeostindiskekompaniet(VOC)ogDetnederlandske vestindiskekompaniet(WIC),haddeavdelingeribyen.Dettegjorde byentildenviktigstebyeniNord-Holland,etterAmsterdam.DessutenvaretavNederlandsadmiralitetskollegierlagttilHoornfra
sluttenav1500-tallet,ogbyenvardermedogsåetsenterforskipsbygging.14
DetvaraltsåenviktigbyCortvarpåveitil,ogenbysompassettil hansinteresser.EtternitiltidagersseilasfraBrevik,somhaddegått fint,fikkCortogdeandreombordpånorgesfarerenøyepådefrisiske øyeneutenforNederlandskyst.DeseiltemellomøyeneVlielandog TerschellingoginnZuiderzee,somvarengrunnbuktsomstrakteseg 100kilometerinnilandet.Etflattogfrodiglandskapmedflerebyer dukketopp.EtterytterligerenoentimersseilastrådteHoornfrempå vestkystenavdenstorebukta.ForCortvardetetimponerendeskue somtonetfremihorisontenforut.Etterhvertsomskutanærmetseg såhanflerekirketårnmedspirsomragetoppmothimmelen,denmest iøynefallendekirkenvardensengotiskeSt.AnthoniusofOosterkerk medsittsmaleoghøyetårn.Hansåogsårekkepårekkemedvelstelte mursteinhus.Vedinnseilingentilhavnenstoddetflotteforsvarstårnet Hoofdtorenfra1500-tallet.Detvarenlivligskipstrafikkifarvannet utenforbyen,somvaromkransetavenlangmolo.Dadeseilteinnenforden,passertede40–50skuter,ogidetindrehavnebassengetbefant detsegytterligere30–40skip.Dadelatilkai,kneisteHoofdtoren majestetiskforandem.Tårnetsomerbygdavgråmurstein,varkonstruertienhalvsirkelformmedetmegetskråttvalmettak.Tårnetvar såhøytatingenskipsmasterragetoverdet.
ForCortsomvaroppvokstiBrevik,måHoornhafortonetsegsom enoverveldendestorbymedetvrimlendefolkeliv.Hitkomstaselige skipfralangfartuteidenstoreverdenogsjøfolkfraforskjelligeland. Selvebyenbestodavmangevakremursteinshuspåtretilfireetasjer, mangeavdemmedpraktfullegavler.Husenevarsmale,somoftestvar dethusetsgavlsomvendteutmotgaten.Årsakentilathusenevarså smaleutmotgaten,varatdetskullebetalesskattetterhvorbredthuset var,ogforåunngååbetaleformyeskattbygdemanihøydenogidybden.Byenhaddeenstorhavnmedenstormolosomdekkethavnen. Hoornhaddeogsåflerekanaler,såmindreskuterkunnekommeinntil laste-oglosseplasserogpakkhuslengerinne.Byenhaddeetvakkert torg, deRoodeSteen («denrødestein»),hvordetflottehusetforveiing, deWaag lå.Herkunneallefåveidsinevarerunderveiledningog
tilsynavbyrådet.Husetvarettoetasjesgråttmursteinshusmedbuede søylerekkeriførsteetasjeogmedvalmettakmedutståendekvister. Pådenandresidenavtorgetlåenvakkerbarokkbygningisandstein medenpraktfullutsmykkettrappegavlmedløvefigurer,somvaradministrasjonsbygningenforprovinsstendenefraNord-HollandogWestFriesland.Selvenavnetpåtorgethaddeenuhyggeligopprinnelse.Det varoppkaltetterdenrødesteinenpåtorgetsfortauhvorhenrettelsene fantsted.VedågålangsbyenskanalerkunneCortsepakkhusenetil DetnederlandskeostindiskekompanietogDetnederlandskevestindiskekompaniet.Derluktetmanoftefremmedeogeksotiskedufter somkrydder,te,kaffeogtobakk.15
DeterusikkerthvorellerhoshvemCortboddemenshanvari Hoorn,mensannsynligvishaddehanlosjihosenavdemangenordmennenesomholdttilihavneområdene,ellerhosenavfarensforretningsforbindelser.IHoornhaddeskandinaverogtyskeresinegen lutherskemenighetmedegenkirke,ogdetåretCortankombyen, haddemenighetenennorskprest–JonasOlaus.16 Menighetenkunne virkesometoppbyggeligogtrygttilholdssted,imotsetningtildemange kneipeneihavnekvarterenehvordetvarmangefristelser,oghvordet kunneblibrukthardevervingsmetoderoverforfullesjøfolkforåfå demtilåtahyrepåentenenostindia-ellervestindiafarer.17
Hoornhaddeogsåoppfostretdristigeoppdagelsesreisende.Willem CorneliszoonSchoutenogJacobLeMairerundeti1616Amerikas sørligstespisspåIldlandetogkaltedetKappHornettersinfødeby –Hoorn.Enannenavbyenssønner,JanPieterszoonCoen,varguvernøridagensIndonesiaoggrunnlalandetshovedstadBatavia,idag kjentsomJakarta.18
Cortinavigasjonslære
IHoornbegynteCortålærenavigasjonogmatematikk.Detathan komigangmedålæredettesåtidlig,vitneromathanvarenmålrettetungmannsomhaddeambisjoneromåblinoemerennenmenig sjømann.AntageliggikkCortpånavigasjonsskolenførst,forderetter åbliopptattsomsjøkadettidennederlandskemarinen.19
DeteruvissthvaCortlærtepånavigasjonsskolen,menvedåse nærmerepånavigasjonsmetodersomvarvanligiførstehalvdelav 1600-tallet,kanvidanneossetgodtbildeavhvasomvilleværeet rimeligpensum.Navigasjonerkunstenåføreetfartøyetterenbestemt kurs;deterkunstenåfinnefrem.Menpå1600-talletvardetikkeså enkeltånavigerenårmanvarpådetåpnehavet,ogbaresåbølgerog sjøialleretninger.Førstebetingelseforåseileiriktigretningvarden gangsomnå:åvitehvormaner.Iførstehalvdelav1600-talletvar detingenlettsakåfinneposisjonen.Denenklesteformenfornavigeringvarkystnavigering.Dabenyttetdesjøfarendesegavnaturligesjømerkersomkunneværekarakteristiskekjennetegnilandskapeteller kunstigesjømerkersomstakerogvarderforånavigere.Ogsålokale kunnskaperomskjærogøyerkunnebenyttesikystnavigeringen.
Etannetviktighjelpemiddelinavigeringenvarloddet.Detbestårav envektavblyogenoppmåltlinesomblebrukttilåbestemmevanndybden.Loddlinenbleinndeltifavner,detvilsiavstanderpå1,88 meter,medtøyremserellerknutersomangavhvormangefavnerdet vartilbunnen.Påstoredypmåttemanbruketungeloddavstøpejern. Påloddetsunderkanthaddemanenuthulingsommanfyltemedtalg, slikatmankunnehenteoppbunnprøver.Pådennemåtenkunneman finneutbådedybdenoghvordanbunnenvar.20
Viderekunnemanseilevedhjelpavsiktepunkterpåland.Hvis manvissteatdettesiktepunktetførtetrygtfremgjennomurentfarvannogfulgtedet,trengtemanikkeåviteomdeenkeltegrunnene. Dessutenkunnemanbrukeseilbeskrivelserforetbestemtkystområde, ellerbenyttesegavdemangesjøkartenesombleutgittiførstehalvdel av1600-tallet,særligiNederland,mensomoftestmangletopplysningeromdybderogfarligegrunner.Vedhjelpavkompassetkunneman finneretningenmotdenmagnetiskenordpolen,ogdermedfinnekursenmanskulleseile.Skipskompassethaddemanhattsiden1300-tallet.Detvarogsåviktigåforståogkjennetilmånefaseneforåkjenne tiltidevannsbevegelseneforlav-oghøyvann.21
Foråfinnebreddegradenskipetbefantsegpåuteiromsjø,kunne manmålesolhøyden.På1600-talletbenyttetmanjakobsstavensom varetforholdsvispresistinstrumenttilåmålesolhøydenmed.Instru-
mentetkunneogsåbrukestilåbestemmebreddegradenvedåobservereenstjerneshøyde.Jakobsstavenbestodavenlangfirkantetstav utstyrtmedenskalainndeltigrader,ogfraentilfiretverrstaverav forskjelliglengdesomvartreddinnpådenlangestavenogsomkunne bevegesfremogtilbakepådenne.Bareénavtverrstaveneblebruktom gangen,ogmanvalgtedentverrstavenhvislengdepassetbesttilhøydensomskullemåles.Jakobsstavenerenvinkelmåler,ogdenvinkelen somblemålt,varlinjenfraøyettilhorisontenogfraøyettildethimmellegemetsombleobservert.HvismanikkeholdtsegtilPolarstjernen,varsolendenenkleste.Manmåttepassepååmålenårsolenstod pådethøyeste,middagshøyden.
Densommåltesolhøyden,holdtdeneneendenavdenlangestavenmotøyetogbevegettverrstaventilhansådensnedreendejevnt medhorisonten,ogdenøvreendeniettmedsolen.Høydenblelestav dertverrstavenskardenlangestaven.Tverrstavenvarinndeltigrader påhveravsidene,ogmankunneleseavdenobservertevinkelen.En ulempemedjakobsstavenvaratmanbleblendetnårmanskulleobserveresolen.Foråunngådettebledavidskvadranten(ogsåkaltbackstaff)oppfunneti1590-årene.Meddenkunnemanfinnesolhøyden mensmanstodmedryggenmotsolen.Likevelfortsattejakobsstaven åhastorutbredelseblantsjøfolkpå1600-tallet.
Itilleggtilvinkelenpåsolhøydenmåttemanogsåhaentabellover solensdeklinasjongjennomåret,ogvitehvilkendagdetvar.Solens deklinasjonersolensvinkelavstandnårdenstårisenit,detvilsi90 graderoverhorisonten,fraekvatorpåenbestemtdato.Nårmanbåde haddedenmåltesolhøydenogvisstesolensdeklinasjondendagen, kunnemanberegnebreddegraden.22
Detvaraltsåikkenoestortproblemåfinnebreddegradensålenge detikkevarlangvariggråvær.Detstoreproblemetvaråfinnelengdegraden.Dennekunnemanikkefinneeksakt,fordidetikkefantesnoen nøyaktigtidsmålerombord.Pendelurkunneikkebrukespågrunnav sjøgangen,ogdehaddeikkenoenannenformforurpå1600-tallet. Likevelfantesdetenmulighetforenomtrentligberegningavlengdegraden.Hvismansånoenlundekjentetidenskipethaddebrukt,ogden retningenoghastighetenmanhaddeseiltmedfraetkjentstedtilobser-
vasjonspunktet,villemankunnekommetiletgrovtanslagavhvorskipetbefantseg.23
Detvarmuligåmålefartenvedhjelpavenlogg,somegentligbetyr ettrestykke.Denenklestemåtenåmålefartenpåvaråkasteettrestykkeisjøenfrabaugenogtellesekundertildetpassertehekken akterut.Sidenmanvisstelengdenpåskuta,kunnehastighetenregnes ut.Menpåsluttenav1500-talletbegyntemanåbrukeenhåndloggfor målingavfartenpåskip.Denbestodavenlinesomvarkveiletopp påenrull.Iendenavlinenvardetetflatttrestykke,loggflyndren,formetsomentrekantetsektorbelastetmednoetungtforåfådentilå stillesegloddrettivannet.Logglinenvaroppmåltiknuter,ogsåkalt knoper,somhaddedetsammeforholdettilennautiskmilsomsildringenavsandilogglassethartilentime.Nårfartenskullemåles,stod enmatrosmedloggkveilenoverhodet,mensbåtsmannenholdtloggflyndrenakkuratsåvidtoversjøen.Styrmannen,ellerpåorlogsfartøyerløytnanten,stodmedetlogglassihånden,etlitetimeglasssom ranti28sekunder.Hvisfartenvarpåoveråtteknop,bledetbruktet lite14-sekundersglass.Nårhansa«gå»,slappbåtsmannenloggflyndrenisjøenogdenvillebliståendestilleivannet,oglogglinenbegynte årulleavrullen.Nårsandenvarrentutavlogglasset,sastyrmannen «stopp»ogbåtsmannentrakketraskttrekkilinensåenpluggiloggflyndrenblefrigjort,slikatdennekomtilåflyteflattogkunnehales innsammenmedlogglinen.Båtsmannentaltesåhvormangeknuterdet varpåden.Vedhjelpavtabellerkunnedesåfinnehastigheteniknop; enknoperennautiskmilitimen.24
Nårskipetvarunderseil,skullevakthavendeoffiserloggeminst hvertannetglass.Sidendetikkefantesnoeurombord,måttesjøfolkenebenytteettimeglass.Detvartokjegleformedeglasskolbersom stodiensprinkelrammemedtoppenemothverandre.Envaktvarte firetimer.Hverttimeglassrantutpåenhalvtime,detvilsiatenvakt varteåtteglass.På1600-talletforegikknavigasjonifriluftpådekket, ogdetvarbådeupraktiskogdyrtåbrukepapirtilaltsomskullenoteres.Istedetbenyttetmanetloggbrett,ogsåkaltpinnekompass,oppe pådekk.Loggbrettetvaravtreogøverstvardetformetsomenkompassrose.Iallekompassrosensretningervardetrekkermedåttehull.
Frasentrumavkompassrosenhangåttesnoreroghveravdemhadde enbeinpluggienden.Dersomvakthavendeloggetvedfireglassogfartøyethaddenordøstligkurs,sattehanenpluggidetfjerdehulleti kompassrosensnordøstligeretning.Hverhalvtimeskullevaktensette enpinnefordenstyrendekursen.Underkompassrosenvardethull hvorhanskullepluggeinndenloggedefarteniknopogdybdenifavner.Etterfiretimervedvaktenssluttkunnemangjettesegtilgjennomsnittskursenog-fartensomderpåinngikkibestikkberegningene,altså beregningenavskipetsposisjon.25
Cortstjenesteidennederlandskemarinen
DeterukjenthvaslagsmatematikkCortlærte,mendetvariallfall addisjonogsubtraksjon,slikathankunnegjøreberegningerforåfinne breddegradenogskipetsfart.26 Detålærenavigasjonkrevdepraktisk erfaring,sådetvarbareenkortstundhvorCortlærtematematikkog navigasjoniland,førhanbleopptattsomadelborst,detvilsisjøkadett,idennederlandskemarinen.Corthaddeantageligplukketoppen delnederlandskeordogvendingermenshanboddeiBrevik,såhanhar sannsynligvisikkehattnoeproblemmedålæresegspråket.Iførste halvdelav1600-talletvardetikkevanligmedsjøkrigsskoleriEuropa, foreksempelfikkikkeDanmarksjøkrigsskolefør1701.Utdanningav marineoffisereriCortsungdombestodiåværelærlingombordpå marinefartøyer.Manhaddeenklenavigasjonskursilandogderetter denpraktiskeutdannelsenombordunderdirektetilsynaveldresjømenn.Detvarenhardsjømannsutdanning.27
Demenigemannskapenesoppholdsromvarforrestiskipet,somble kaltbanjerdekketellerbanjeren.Påstoreorlogsskipfantesdettoslike dekk.Detvarsålavttildekketoveratmanmåttegåkrumbøyd,og mannskapetsovtettvedsidenavhverandreismalehengekøyeravseilduk.Detvaringenvinduerirommet,mendetfantesnoensmåluker medgittersomslappinnluftognoelys–likevelvardetalltidhalvmørktpåbanjerdekket,selvmidtpådagen.Sidenrommetlåunder vannlinjen,vardetoftekaldtunderseilasihjemligefarvann,mensdet derimotkunnebliveldighettpålangfartertilsydligerestrøk.
Offisereneboddelangtbedre.Deholdttiliskipetsakterendekalt skansenellerkahytten,daakterskipetfralangttilbakeitidvarden finestedelenavskipet.Kahyttsområdetpåetorlogsskipkunnevære ganskeomfattende,medkahytterito–treetasjertilkapteinogadmiral.Hervardetrepresentativesalongermedlysinnfravindueriakterspeilet.SidenCortvarsjøkadett,sovhanakterutikahyttenogspiste sammenmedoffiserene.Ikahyttenkunnehansitteoglærenavigasjon. Detvaretskarptskillemellomoffisereneogmannskapet,ogdetvar enklarrangordningblantoffiserene.Mellomoffisereneogmannskapetvardetetsjiktavunderoffiserer,håndverkereoglaverebefal.Cort tilhørtedettesjiktet.28
Kostholdetombordvarensidig.Sidenholdbarhetenvaretproblem ikkeminstpålangreiser,blegrønnsakerogferskvarerlitebruktfordi slikmatikkeholdtseg.Kjøttogfiskblekonservertvedsalting,tørkingogrøyking.Likevelvardetproblemermedåholdepåkvaliteten, ogkjøttsomhaddeliggetlengeisaltlake,bletørtogtrevletsomtauverk.Smøretblelettharskt.Mannskapetfikkogsåbygg,erter,grøt, kavringerogskipskjeks.Kavringenevarveldighardeforatdeikke skullemugne.Viderekunnemanhabløttbrøddeførstefiretilseks ukenetilsjøs.Detgikkoftemarkogmiddimatvarene,ogrettsomdet varmugnetmaten,ognårdetgjaldtdrikkevarer,varoftedrikkevannetenutfordring.Detvarenbegrensetressurssomdetvarvanskeligå holderentogfriskt.Detbleoppbevartibunnenavskipetslastistore tretønnerellerfatsomvarkiltfastforåunngårutsjing.Ikkesjelden måttevannetrasjoneres,formanmåttetahensyntilatdetkunneoppstålangeperiodermedvindstille.Hvissituasjonenblekritisk,kunne mansupplerebeholdningenvedåsamleoppregnvannvedhjelpaven utspentseilduk.
Vedsidenavvannvarøldenviktigstedrikkenombord.Øletvar renereennvannetogholdtsegoftebedrepågrunnavalkoholinnholdet.Hvisdetvarfremstiltmedgodhumle,villedetholdeseglenge utenåblisurtogdårlig.Øletvarogsåviktigfordimanspistesåmye saltkjøttogfisk.Brennevinspilteenmindrerolleogblebetraktet sommedisin,ogmannskapetfikkdetutdeltismårasjoneriformav endram.Vinblebaredrukketikapteinenskahytt.Mannskapenepå
orlogsskipenespistebakkevis.Enbakkevarenavdelingmedmatroser, gjerneåtte,somspistesammen.Påorlogsskipenespistesjøkadettene sammemedoffiserene.29
DeheltdominerenderutineneombordpåslikekrigsskipsomCort tjenestegjordepå,varåseilefartøyetogvedlikeholdedet.Manmåtte heletidenholdekursenogpasseseilføringen.Forstore,råseilriggede fartøyervardetenganskekrevendeoppgave.Nårskipetvartilsjøs, måttedetkontinuerligholdesvaktogutkikk.Detvarenabsoluttnødvendighetforatskipetikkeskulleforlise.Døgnetvarsomnevntinndeltivakterpåfiretimer,ogdetblebrukttimeglasssomrantutpåen halvtime,tilåmåletiden,ogdennetidsmålingenstyrteskipetsrytme. Hvergangtimeglassethadderentut,bledetsnuddavrorgjengeren.
Detvarhansomstodvedroretogstyrteskipet.Deretterslororgjengeren«glas»,detvilsislagpåskipsklokken:ettglassettervaktens førstehalvtime,toetterdenførstetimen,treetterhalvannentimeogså videre.Detåttendeglassetmarkertevaktskifte.Vaktenevarteframiddagtilmiddag.Detvarettermiddagsvakt(klokken12–16),plattfoten (16–20),førstevakt(20–24),annenvaktellerhundevakten(0–4),dagvakt(4–8)ogformiddagsvakt(8–12).30
Påvaktenpassetrorgjengerenroret,oghanmottoksineordrerfra vakthavendeoffiser;vanligvisvardetettermeldingerfrautkikkeni forstavnenomseilfartøyerisikte,omlandforutogsåvidere.Det øvrigemannskapetsomikkevarpåvakt,utførteannetnødvendig arbeid,særligjusteringavseileneellerstørreendringeravseilføringen, samtgenereltvedlikehold.Dersomvindenøkte,måtteseilenerevesfor åminskeseilflaten,ogkanskjemåttedebergesogbeslås.Åbeslået seilvilsiåfangedetinn,rulledetoppogfestedettilenrå,somvar entverrstangpåmastene.Nårskipetskulleseilemedvindenmotseg, måttedetkryssesmedgjentattestagvendinger,detvilsiatskipetseilte oppmotvindenogvendtehurtigellergjordekuvendingersominnebar atdetvendtelangsomtmedvinden.Detungerærnemåttederforstadigdreiesogbrases,detvilsiatmannskapetsvingteråeniforholdtil vindretningen,ogmangemannmåttehaleitaljeneforåfådetutført. Arbeidetiriggenvarhardt,ogdetvarforbundetmedfare.Mangefalt ned,spesieltvedstormoghardtværhvormastenesvaietogpressetpå
seilenevarenormt.Hvisderamletnedpådekket,bledesomoftest dødeligsåret,ogfaltdeisjøen,vardeogsåfortapt,sidenetseilskip ikkeutenviderekunnestoppeellervendeomogslettikkeitide.Derforvardetfataltnårenmannbleskyltoverbordavenbrottsjø.31
Ikkesåfarlig,mendestomermonotont,vararbeidetmedpumpene.
Selvomskipetvartettet,sevdetalltidinnnoevann,ogdetvarofte nødvendigåpumpedetlensvedavslutningenavhvervakt.Detvar ogsånødvendigåspyleogsvabredekketmedbøttevisavoppheisthavvann,smøremasterogrærmedmastefett,tjæringavtauverk,maling avtreverkogtettingavskjøtene(natene)mellomplankenepåskipssidenogdekketmedstryogsmeltetbek.32
MensCortseiltesomsjøkadett,fikkhanprøvedeforskjellige arbeidsoppgavenepåetseilskip,oghanmåttegjørenormalmatrostjenesteombordforålæresittyrkefragrunnenav.Detinnebarogsåat hanmåttedeltaimanøvreringenogidetkrevendeogfarligearbeidet iriggennårseilenemåttebergesogbeslås.Kanoneksersismeddrilling ibetjeningavkanonenevarogsåendelavCortstjeneste,ogsidenhan blekonstabel,detvilsikanonkommandør,påetarmertnederlandsk handelsskipi1640,erdetsannsynligathanhaddedrevetmyemed kanondrill.33 EtterhvertsomCortslæretidskredfrem,vardetnok navigeringenogdetåståtilrorsogdrillingavkanonmannskapersom blehansviktigstearbeidsoppgaver.
Vakteneogmestepartenavdetøvrigearbeidetombordpåetmarinefartøyforegikkutendørs,såmannskapetvarutsattforværogvind. Temperaturensvingte,ogtøyetblevått,utenatmanoftefikktørket detskikkelig,fordiordentligoppvarmingoftebarefantesibyssa.Man haddeikkeuniformeriførstehalvdelav1600-tallet,mendetvarvanligatsjøfolkenehaddehattellerlue,skjorteavlin,knebukseriull, langeullstrømperogjakkeavlerret,vanterogikuldenenforetlangermettrøyeavtyktvadmel.Oftehaddesjøfolkenesnøreskomedsløyferellermedtinn-ellersølvspenner.Rundtlivethaddedeetbeltemed knivislire.Forbeskyttelsemotværogvindbruktedeovertrekkstøy avlærsmurtmedtynntretjæresomskulleværetettforvann,regnog vind,mensomlikevelikkealltidblevanntett.Detatmannskapetpå krigsskipenevarutsattforværogvindogofteblevåteogkalde,atde
boddetettsammen,atkostenvarensidig,ogatmatogdrikkevarerofte varmerellermindrebedervet,førtetilatfebersykdommer,dysenteri ogtyfusherjetombord.34
DisiplinenvarhardpånederlandskemarinefartøypåCortstid,og straffenevarstrenge,selvformindreforseelser.Idennederlandske marinenbenyttetdedenfryktedestraffenkjølhaling,hvordensom skullekjølhales,blefestetiettauogdrattunderskrogetpåtversav kjølenpåskipet,rasktnoktilathanikkedruknet,menlangsomtnok tilatdetvarenprøvelseettersomhanogsåbleskraptoppavskjellog rurpåskroget.Oppskrapingenkunneværelivsfarligfordimanrisikerteåblikuttetopptilblods.Dennestraffenvarforalvorligeforseelser,somforeksempelslåssingmedknivellerstjelingombord.35
Formindrefeiltrinnsomforeksempelåhaværtforlengeiland, kunnemanblibundettilskipsmastenogpisketmedentamp.Enannen straffformeralvorligedisiplinærebrudd,somforeksempelforslåssing ogdrikkingilandvaråspringefraråen,somgikkutpåatmanble bundettilettausomvarfestettilråen,ogsluppetnedihavetogderetterheistoppigjenogkastetutpånytt.Denjernhardedisiplinenom bordvarikkebarespesieltfordennederlandskemarinen.Ogsåiden dansk-norskemarinen,ogideøvrigeeuropeiskemarinene,varslike straffervanlige.36
SlagetvedDowns
Cortvarennåikkefylt18år,oghaddeikketjenestegjortmerennet parårførhanfikkopplevesittførstesjøslag,detberømtesjøslaget vedDownsden21.oktober1639.Dethaddeiflereårtier,riktignok medenlengrevåpenstillstand,værtkrigmellomSpaniaogNederland, meddetresultatetatnederlendernehaddeløsrevetsegfraspanjolene, menspanjolenesådettesometopprørsommåtteslåsned.BakgrunnenforslagetvaratSpaniavarikrigmedFrankrike.EtteratFrankrike i1635gikkinnitredveårskrigenpåprotestantenesside,kunneikke SpanialengersendeforsterkningeroglønntilsinesoldateriFlandern landveien,menbarefraktedemsjøveien.AdmiralAntoniodeOquendofikkkommandoenoverenflåtepå77spanskeogportugisiske
gallionersomfraktetenstyrkepå24000soldatersomseiltefraSpania motFlandern.Imidtenavseptember1639oppdagetdennederlandskeadmiralenMaartenHarpertszoonTrompdenspanskeflåteniDen engelskekanalmedkursmotdenspanskvennligebyenDunkerque. SelvomTrompbarehadde18skiptildisposisjon,angrephanfienden ogfyrteløspådem,ogmangeavspanjolenesskipbleskadd.DenspanskeflåtensøktetilfluktiDowns,enankerplassinærhetenavDover. AdmiralOquendoforventetbeskyttelsefraengelskmennenesomoffisieltvarnøytrale,mensomirealitetensympatisertemedSpania.37
Trompsatteigangenblokadeavdenspanskeflåten,ogiløpetavde femukeneblokadenvarte,øktenederlendernesflåtestyrketil95skip. Mangeavdisseskipenevararmertenederlandskehandelsskipinnleid avmarinen.Mensblokadenpågikk,begynteengelskeskipåtransporterespanskestyrkerogpengertilFlandern.Trompgavordreomatde engelskeskipeneskullestansesoggjennomsøkes.Detbleenvanskelig situasjonfornederlendernefordideikkevillegåtilkrigmotEngland, mendeønsketåødeleggedenspanskeflåten.Ettersomdetnærmet segvinter,skjønteTrompathanikkekunneopprettholdeblokaden påubestemttid,ogden21.oktober,dadetvargunstigvindfraøst, bestemtehansegforåangripe,ogseilteinntilDownshvordenspanskeflåtenlå.Angrepetkomoverraskendepåfienden.Deterukjentom Cortvarmedpådetførsteangrepetiseptember,menvedslagetved Downsvarhanmed.38
DeterukjenthvilkeoppgaverCorthaddeisjøslaget,menlaossforestilleossnoenavinntrykkenehankanhafåttfradekketpåorlogsfartøyethvorhantjenestegjorde.Detblåstefriskbrismedenbølgehøyde påhalvannentiltometer,væretvargrått,menenkeltestedervarsolen iferdmedåbrytegjennomskydekket,ogdetviktigsteavalt:Siktenvarklar.Dennederlandskeflåtenhaddesamletsegutenforstredet vedDover,ogvedkystentronteDovershviteklipper.AkterutsåCort ogdeandresjømennenepådekkadmiralTrompsflaggskip Aemilia, etstaselig,tremastetorlogsskip,somhaddeetvakkertakterspeilmed mangeflotteutskjæringer,ogvåpenskjoldettilprinsFredrikHenrik avOraniensomblestøttetoppavfigurerfraantikken.Akterspeilet haddeogsåfemvinduer,ogetgodtstykkenedenforvinduenefantes
dettokanonporter,hvermedénkanonstikkendeut.Derødekanonportenepåskipetslangsidevaråpneogtorekkerkanonmunninger stakktruendeut. Aemilia varomgittavmangeprektigenederlandske orlogsfartøyer,riktignokhaddedeikkefullseilføringpågrunnavvinden,mendehaddedeflesteseileneoppe,ogdetnederlandskeflagget vaietstoltiakterstavneneogimastene.Overaltpådennederlandske flåtenvardetstoraktivitet.Mannskapenearbeidethektiskforåklargjøreskipenetilkamp,ogpåkanondekkeneblekanonenegjortklare forskyting.39
Danederlendernebegyntesittangrep,seiltenoenavdespanskeog portugisiskeskipeneinntilland,uvisstomdetvarmedviljeellervedet uhell,derdebleplyndretavskadefroengelskmennsomhaddesamlet segforåsepåkampene.AndrefulgteOquendosflaggskip Santiago i etforsøkpåånåDunkerque.Nederlendernesendteflerebranderemot spanjoleneogportugiserne.Detvarmindreskipfyltmedbrennbareog brennendesakerogutstyrtmeddreggerellerlignendeirærneslikat dekunnehakesegfastifiendensskip.Dabrannskipenevarpåkloss holdtilfiendensfartøyer,kunneCortseatmannskapenepåbrannskipeneåpnetporteneombordslikatdeninnestengteildenkunnegripe omseg,ogderettergikkdefrabordeogblefraktettilbaketilflåteni noenventenderobåter.Daspanjoleneogportugisernesådebrennende skipenekommeimotdem,oppstoddetpanikk,oglittsenerestoddet portugisiskeskipet SantaTeresa,detstørstefartøyetislaget,iflammer. Sammeskjebnefikkogsåflereandrespanskeogportugisiskeskip,og idetfjernehørteCortskrikenefrafolksomvariferdmedåblibrent levende.Tilslutthørtehanflereenormedrønn,detvarbrennendefartøyersomtilslutteksplodertefordiildenhaddenåddkruttlageret.40
Etterhvertblelydnivåetøredøvende.Ildgivningenmedkanonervar godtigang.Detvarhviningfrakanonkuler,detvarkommandorop, kruttrøykogenlettsvovelaktigluktfrakanonene.Ogsånoenav nederlendernesfartøyerbleskadet,mennesteningenavderesskipgikk tapt.Likevelvardetmangeskadeteogdreptebådepånederlandskog spanskside.Nårenkanonkuleforeksempeltraffetskipsdekk,bletreverketsplintretopp,ogdetvillevirvlerundtenrekkefarligetre-og jernprosjektileriluftensomkunnerammeallesombefantsegpådekk.
Splintenekunnegjørestorskade,ogdetvarfareforatdetgikkkoldbrannisårene.Hvisdetgikkiarmerogben,kunnelivetfortsattreddes,mendabardettilskipskirurgensomamputertemedkjøttsag,og somikkehaddeannenbedøvelseennbrennevinogopiumsdråper.Dersomplastrenetilsårbehandlingenikkestansetblødningene,varhan nødttilåbrukeglødendejerntilåstansedem.41
Etternoentimervarslagetover.DetvarenstorseierforNederland,ogetknusendenederlagforSpania.29avderesskipvarblitt ødelagt,og14varkapret.Nederlendernehaddemistetettskipog500 mann,spanjolene700mann.Detvarbareetdusinavspanjolenesskip somkomsegisikkerhettilDunkerque,deriblant Santiago.Seieren vedDownsgjordeadmiralTromptilnederlandsknasjonalhelt.Etter nederlagetmåtteSpaniaoppgialleplaneromågjenerobreNederland, ogniårsenere,i1648,bledenspanskekongentvungettilåanerkjenne Nederlandsuavhengighet.42
ForCortmåslagetvedDownshaværtenskjellsettendeopplevelse. Hanhaddefåttopplevdetvirkeligsjøslag,ogfåtterfarthvadetinnebaravfarerogødeleggelser–hanhaddefåttsinilddåp.Viderehadde hanfåttsettdennederlandskeflåtemakteniaksjon,oghvadenkunne utrette–oghansbeundringogrespektfornederlendernefulgteham restenavlivet.
Cortseilerpåetarmertnederlandskhandelsskipi1640–45
Åretetter,i1640,sluttetCortidennederlandskemarinenogtokhyre påetarmertnederlandskhandelsskipsomseiltepåMiddelhavet.Det eruvissthvorforhanforlotmarinen,menénårsakkanværeathans læretidsomsjøkadettvarover.Enannengrunnkanværeathananså muligheteneforavansementidennederlandskeflåtensomliten,siden hanvarutlending.Detvarhellerikkesåstorforskjellpååhahyrepået armertnederlandskhandelsskipogpåetnederlandskkrigsskip.Helt fremtil1652varmangeavskipeneidennederlandskemarineninnleidearmertehandelsskip.43 Cortseilteiflereårsomkonstabel,detvil sisomkanonkommandør,påskipetsombleførtavdennederlandske kapteinenHarmenReiersen.Cortbleforfremmettilløytnanti1644,
altsånestkommanderendepåfartøyet.IenperiodevarskipetbefraktetavrepublikkenVenezia.AntageligfraktetdeforsyningertilKreta, somvarenvenetianskkoloni.
KapteinReiersenvartydeligvisfornøydmedCort,forførsindødi 1645anbefaltehanCortsomsinetterfølger.I1645bleCortkaptein påskipet,selvomhanbarevar23år,ogregleneforslikforfremmelse varstrengehosvenetianerne.Detblekrevdatkapteinenpåetskipsom seilteiderestjeneste,måtteværeminst25år,hafemårstjenestesom underbefalingsmann,dertilenprøveavlagtfortoeldrekapteinerunder tilsynavenrepresentantforAdmiralitetet.Corthadderiktignokfått engodsjømanns-ogbefalsutdannelsesomsjøkadett,menhanmangletetparårpådenalderensomblekrevd.Mennårdetgjaldttiden medtjenestesomunderbefalingsmann,villedensåvidtholde,dahan haddetjentfireårsomkonstabelogettårsomløytnant.SelvomCort varforung,fikkhanfortsettesomkapteiniderestjeneste,ogdettyder påatvenetianernevarfornøydmedham.44
Daskipetscerteparti,detvilsitransportkontrakt,gikkut,seilteCort skipettilbaketilNederland.Deteruvissthvorforkontraktenikke blefornyet,menengrunnkanværeatdeti1645brøtutkrigmellomVeneziaogDetomanskeriket,ogatvenetianerneikkevillefornyekontraktenmedCort,dadeikkeønsketåhaensåungkapteini dereskrigstjeneste.EtteratCortkomtilbaketilNederland,benyttet hananledningentilåbesøkefamilieniBrevikvåren1646.Detvarhans førstebesøktilNorgesidenhanreisteutsomenguttpåknappe15år. Beggeforeldrenevarfortsattilive,oggjensynsgledenvarsikkertstor. Dethaddegåttheleniårsidendesåhverandresist.Hanhaddeforandretsegmye.Fraenunguerfarengutttilenerfarenkapteinsomogså haddekrigserfaring,ogvikantenkeossathanhaddeatskilligåfortelle fralivettilsjøs.Deteruvisstomdetharværtnoenkorrespondanse mellomCortogforeldrene.Detfinnesiallfallikkebevartnoensliki dag,ogdetvarhellerikkenoenfastpostforbindelsemellomNorgeog Nederlandpådennetiden,mendetvarenmulighetåsendebrevmed skutersomseiltemellomBrevikogHoorn.45
ForCortsomerfarensjømannogkapteinbleBrevikrasktforliten, ogetterfåmånedersoppholdreistehantilbaketilNederlandigjen.
Farendødebaretreårsenere,mensmorenlevdeiallfalltil1661.Cort haddefåttkrigserfaringogvarikkeblittskremtavdet.Krigenvarikke bareødeleggelser,dengavogsåmulighetertilgodlønn,krigsbytteog erfaring.Krigengavdessutenmestringsfølelseogutløpforeventyrlysten.Cortvarogsåblittendyktigsjømann,ogetlandsomNederland gavgodemuligheterforpersonersomham,somkunnekombinere godesjømannkunnskaperogkrigsferdigheter.46
Ijuni1646reisteCorttilbaketilHoornhvorhanhaddeenvenninne, EngeltjeSijverts.Detoppstodvarmefølelsermellomdemdennesommeren,ogresultatetblesønnenSivert.Mendetskullegåmangeårfør degiftetseg,såantageligreisteCorttilsjøskorttidetteratSivertble unnfanget.HanvarneppeklaroveratEngeltjevargraviddahanreiste ut,ogdetgikkmangeårførhankomtilbake.47
DeterukjenthvaslagsfartCortseilteiårene1646–47,meni1648 gikkhanivenetiansktjeneste,ogdeltokdenestetolvåreneikrigen mottyrkerne.Somskjebnentilsåmangekvinnersomvarkjærester ellerkonertilsjøfolk,måtteEngeltjefinnesegiåleveutensinkjærei sværtlangeperioder.48 Cortgjordekarrieresomsjøoffiserivenetiansk tjeneste,ogdetskullegåmangeårførhanogEngeltjesåhverandre igjen.