Øy, øy
Caroline Kaspara Palonen
Øy, øy
Jeg ruller på gulvet trekker planker med meg trekker planker helt inn det holder ikke at jeg har en munn, et navn og ei fortid nå er det meg, meg og plankene
5
Jeg vil ikke skrive, jeg vil bare sove men jeg har sett regnbuen, og jeg har hilst på en mann som heter Kjell
6
De sier jeg må flytte til byen for å bli lykkelig men det er her jeg får plass inni kjøkkenbenken og det er her den grå katta tilbyr å skrape meg ut
7