Bjørnen
GardSveen
Bjørnen
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-58626-3
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:DreamstimeogShutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUABLitauen2018
Satti9.9/12pkt.Sabonogtryktpå80gensoluxcream1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Oktober2016
Nes,Akershus
ArvidStorholtstoiloftsstuadadetringtepånede.Enfølelse avplutseligsykdomkomoverham,somomhanbegynteå fåfeber.Ringepånå?Sålangtfrafolk?
Hanstudertearmbåndsuret,ogtenkteathanburdeha kvittetsegmeddetforlengst.Detmintehamomtinghan ikkelengerønsketåhuske.
Dørklokkaringteendaengang,langtdernedeiførste etasje.
Hanbøydesegnedmotdenkombinertelandskaps-og stjernekikkertenhanhaddesattoppiloftsstua,ogstuderte denmørkehimmelenoverdetbølgendelandskapetpåvestsidenavGlomma.
«Alexia,kanduåpne?»roptehan.
«Ikkesåsent»,sahun.Utfrastemmevolumetådømme stohunrettundertrappa.
Storholtgikkborttiltrappehuset,hannærmestroptened: «Deterikkefarlig.Detersikkertbarenaboen.»
Mednaboenmentehanbondenpågården,retteresagt herregården,somlånestenenkilometerunna.ArvidStorholthaddekommetoverdennesåkaltekårboligenpånettet forfemtenårsiden,ogkjøptdenusett.Dethendtestorbondenselvtokturenoverjordene,noengangerpådeunderligstetidspunkter,detvarsomomdettefortsattvarhanshus, selvomhanhaddebygddettildatteren,somhaddeskiltseg ogflyttettilOslo.
«Javel»,svarteAlexiamotvillig.
HunhaddealdriliktsegiNorge;hunmerkethvordan
folkstirretpåhampådetlokalesenteret.Nåogdakom gamlekommunisterborttilham,ogsaatdestøttetdethan haddegjort,athanhaddeståttoppmotimperialismen,men deflestebehandlethamsomomhanvarenspedalsk.Om toukerdrodetilhusetiGlyfadaigjen,ogbledertilbegynnelsenavapril.HanmåttebarehamedsegsistedelavhøsteniNorge,hanhaddetrossaltbarnogbarnebarnher,og devarallegladiham,påtrossavallfornedrelsendehadde værtgjennom.
Storholtfortsatteåseikikkerten,mendethaddeskyet kraftigoverbaredensistehalvtimen.Hangikkistedetover tilåfølgemedpåetparbiler,frontlyktenesomgledforbi påhovedveien,avbruttavdenlangerekkamedtrærpåden andresidenavGlomma,påveiøstovermotKongsvinger.
Vardetfortidahanvarpåutkikketter?Ethelikopter somvillekommeglidendeoverGlommamedslukketelys, åpneildmotvinduetderhansto?Benådetetteråtteår.Han haddesluppetsåforbannetbilligunna.Ettersoninghadde hanbygdsegetaldrisåliteforretningsimperiumiHellas,i Russland–ja,iNorge.
Såmyesometminuttpasserte,kanskjemer.Detvar merkverdigstillenedeiførsteetasje.
Hanburdehavisstbedreennåkjøpeetsåstorthusathan ikkehaddeenrimeliggradavoversikttilenhvertid.Føringsoffiseren,Sasha,villeikkehaliktdettehuset,tenktehan. Ikkemangenokfluktmuligheter.Hanhaddeikkeengangtatt segbryetmedåmontereenbrannstigeiandreetasje.
«Alexia?»
Ikkenoesvarnedenfra.
IetøyeblikkavsvartsamvittighetvissteStorholtmedseg selvathanhaddebedtAlexiaomååpnefordihanvarredd.
Forbannetsprøyt,tenktehansekundetetter.Hanforlot kikkertenoggikkmedraskeskrittmottrappa.Såtokhan rolige,menbestemteskrittnedover,trinnfortrinn.
«Alexia?Svarda,forhelvete.»
Dahanvarkommettilbunnenavtrappa,bledetåpenbart hvorforhunikkehaddesvart.
Gjennomtoåpnedørerkunnehansehenneliggei entreen,medansiktetvendtmotham,blendendehvitt,som omhunalleredevartømtforblod.
Hanforsøkteåtaetskrittiretningavhenne,menbeina villeikkeadlyde.
«DuhuskerhvaSashaalltidsa?»hørteStorholtetsted fravenstre.«Atmanaldrikanstolepåenmannsomfrivilligsvikersittegetland?»
Storholtristetforsiktigpåhodet,menklarteikkeåsnu seg.Hanbleståendeidensammefastlåsteposisjonenpådet afghansketeppetforantrappa.Håndasøktemottrappeløperen,hanklarteågripedenrettførhanfaltoverende.
Hanflyttetblikketfrakonatilskoenevedendenav teppet.
Derettersåhankniven,enlitenkniv,enslikmankunne gjemmeijakkeermet.
FørstnåsåStorholtansiktettydelig. «Erdetdeg?»glappdetutavham.
«Sashaersnartdød,Arvid.»
«Død?»saStorholt,somomdetvarførsteganghan haddetenkttanken.
«Hanbamegkommepåetsistebesøk.»
Firemånedertidligere
Juni2016
Enebakk
1
PiotrWo´zniaktoketkraftiggrepomåreneogtenkteat hanvillenåframtilStorholmenometparminutter.Hvis hansnuddesegrundtforofte,villehanknaptorkeåro lenger,mensålengehanholdtblikketpåakterendenav robåten,villedetikkefølesfulltsålangttildenstørste avdetoholmeneiinnsjøenMjær.Detvarvarmt,langt varmereennhantroddedetkunneblisålangtnord.Og kanskjedetvarsant,detsomblesagt,atfiskenvardårligidennevarmen.Omhanidetheletattfikkfiski kveld.
Hanholdtfiskestangafastmedfoten,slikatdenikke skullefalleivannethvisdorgingenhansmotallforventning skullegiresultater.
Husvertenhans,PetterBruvik,pågårdenendrøykilometerlengernord,pleidebareåristepåhodetavham.«Fiskendernedeerikkespiselig,selvomdenergratis»,hadde hansagtførstegangPiotrskullenedtilinnsjøenibegynnelsenavmai.«Menhvisduskalgjøredetlikevel,såtenkpå atbrasmeerfullavbein,abborerkattemat,ogduvethva gjeddagjør?»
Piotrhaddebareristetpåhodetogsagtatsålengefisken vargratis,såkunnehanikkebrysegmindreomhvadenforbannetegjeddefiskengjordeellerikkegjorde.
«Gjeddaspiserdødemennesker»,haddebondensagt. «Dutuller?»
«Hvorfortrordudeersåstore?»haddebondensagt. «Deerkrokodiller,Piotr.Ikkegisånttilungendin.Ogden sjøormeniTelemark,duharlestomden?Innsjødetogså, vetdu.»
Piotrhaddeleddavham.Hanvissteatnordmennvar rare,mendissespøkenetilPetterBruvikkunnebliformye avdetgode.
Hanhaddeholdtpåihalvannentimeutenåfåfiski dennordligeendenavvannet,dergårdenlå,oghadde bestemtsegforåfølgedensørgåendestrømmeniden avlangeinnsjøenforåprøvelykkenlangsdensørligebredden,heltinnevedsivet,dervassdragetgikkviderenedover Hobølelva.
Etternoenminuttervarhanframmevedholmen.Idet hanlatil,blehangrepetavetkortøyeblikksuro.Hanfikk detforsegathanikkelikteinnsjøerlenger,ihvertfallikke denne.Vannetvarsvartogugjennomtrengelig,ogvardet ikkesvart,såvardetbruntogmudrete.Handrodenlille robåtenetstykkeopppåland,lafiskestangaibunnenog fortøydebåtenienavfuruenesomhaddeklortsegfastpå holmen.
Hanviftetborteninnpåslitenøyenstikkerogbetraktet denstillevannflaten.
Hvordypterdether?Noksågrunt,slohansegtilro med,ogkjentehvorutslitthanvar.Hanhaddejobbetfor enlokaltømrerheleuka,også,nårhankomhjempåettermiddagene,hjulpetbondenmedfjøsstellet.Omnettene–en våken,knaptåttemånedergammeljente.
Ienhalvtimestidblehanliggendeoghalvsoveunder trærnepåholmen.
Hanbråvåknetavatnoenhunderbjeffetkraftigfragårdensomlåpåøstsidenavinnsjøen.Densvakevindenmåtte hadreidogbraktlydenemedseg.Istadhaddedetikkevært enlydåhøre,bortsettfradetfjernesusetfrabilenesom kjørtepåriksveienpåvestsiden.
Spisedødemennesker?Piotrristetdetavseg.Forendust PetterBruvikvar.
Piotrvarendavarmereennhanhaddeværtmenshan rodde.Hankleddesegnaken,ogkjentepåvannetmed tærne.Forsiktigtråkkethanpåsteineneundervannflaten,førgrunnenunderhamplutseligforsvant,oghan sanknedisvart,kaldtvann.Handukketunder.Dahan åpnetøynene,kunnehanikkesemerennenmeterforan seg.Hantoklikevelfemtensvømmetak,teltehverteneste, bortfraholmenførhandukketoppigjenoggispetetter luft.
Dahansåned,kunnehanikkeseføttenesine,sålite gjennomskinneligvarvannetidenneinnsjøen,derdenlå omkransetavmørkskogogåpnejorder.
Hanbestemtesegforathanhaddekjøltsegnokned, ogsvømtetilbaketilholmen,raskereennhanhaddetenkt. Fryktenforhvasomkunnekommeoppfradypet,grependa engangtakiham.
Bareénmeterigjen,tenktehanogskulletilågåilandpå sørsidenavholmen.Hanombestemtesegogsvømterundt holmen,motnordsiden,derhanhaddefortøydbåten.
Dahannestenvarframmevedbåten,merkethanatnoe rørtevedbeinahans.
Hanskvatttilogvarnærvedåskrike.Hudennuppetseg vedtankenpåhvadetkunnevære.Engjeddesomskulletil åbiteavhamdetallerhelligste,slikathanikkekunnefå flerebarn.
Detvarbarestilkentilenvannlilje.Hanhaddehørtom slikt,folksomhaddesvømtiinnsjøerogfåttbeinainnide langestilkene,ogaldriklartåkommesegløs.
Hanbleoppmerksompånoenrøtter,somhaddevokst fraholmenogundervann,ogderetterlittutivannet–virketdetsom.Hanflyttetblikkettilhøyre,lotdetløpelangs armenognedivannetmotdemørkegreinene.Detskarpe kveldslysetetterlotingentvil.Hanforsøkteåfåkroppentil åadlyde,ogkommesegsåfortsommuligopppåholmen igjen,mendetvarumulig.
Speilbildetavhansegetansiktivannflatengikktilslutti ettmedresteneavansiktetsombefantsegundervann.Han
troddeenkortstundathansåenlanghårtusthengefasti kraniet,deretterblevannetheltmørkt.Enstorskyskygget forsola.
Enkvinne,tenktehan.
ArvidStorholtblevekketavenskrapendelyd,metallmot metall.Hantroddeumiddelbartatdetvarmorgen,men kjentepådennumnefølelsenikroppenathanikkekunne hasovetmerennetpartimer.Hantokopparmbåndsuret, detsveitsiskeigull,somSashahaddegitthampå40-årsdagen,endadyrereenndethanhaddefåttnoenårfør.Han måttefokuserenokengangforåklareåsenøyaktighvor påurskivadeilluminertevisernebefantseg.
Kvartovertopånatta.
HansnuddesegrundtogskulletilåleggeseginntilBeate, menskallethodetimurveggen.Enkortstundhaddehan troddatingentingavdettehaddeskjedd,atdetbarevaren vonddrøm,athanvarhjemmeihusetpåGodlia.Menda hanhørteatnøkkelenblevriddomilåsenpådenmassive ståldøra,stegdetubeskriveligeubehagetoppihamigjen.
Ungeneskullepåskolenidag.
Nei,detskulledeikke.Dekunnealdrimergåutavdøra. Hvordanvillelivenederesbli?Hanfikkikkeleseaviser,ikke hørepåradioellersepåtv.Menhanvissteakkurathvilket hysteridetmåtteværederute,utenfordissehviteveggene.
Iløpetavsekundenesomfulgte,gikkaltgjennomhodet hansendaengang,somomdetfantesmerplassigjender oppe.Detførsteavhørethaddevarthvorlenge?Femtimer, seks?Sju,kanskjeåtte?Hanhaddenestenikkebegrepom tidlenger,selvomhanvissteathanbarehaddeværtarrestertitrettisekstimer.Hanhaddevalgtåforklareseguten
advokat,innrømmetalt,stikkistridmeddetSashaog Spitskjinhaddelærtham.Hankunneikkebenekteathan haddesekstifemsikkerhetsgradertedokumenteristresskoffertendahanblearrestertpåFornebu,menhvamedalle møtenemedSasha,ogsenereSpitskjin,iOslo,iHelsinki, iWien?Hvordumvardetmuligåbli?Ogmotivet?Han kunneikkesvarenoeannetennathantroddepåetannet samfunnssystemennkapitalismen.HanhaddeblittkommunistundersinemangesolidaritetsbesøkiHellas,damilitærdiktaturetvarpåsittverste.Davardetikkelengertvil omhvaslagsregimerUSAogdenynkeligemarionettstatenNorgestøttet,hvormyelidelsekapitalismenogdefeite direktøreneiverdensstørsteselskaperpåførtefolkiden tredjeverden,jaselviEuropa–iSpania,iPortugal,iHellas. Hanhaddetilogmedfrivilliginnrømmetatrussernerekruttertehamdernede,iAtheni1971.Dahankomhjemigjen, blehanoppsøktavdendaværendekulturattacheenvedden sovjetiskeambassadeniOslo,AleksanderIljavitsjMaksimov,Sashablantvenner.Mansasimpelthenikkeneitilen begavelsesomSasha.HanhaddesettpotensialetiStorholt, enungstudentpolitikerogdoktorgradsstipendiatistatsvitenskap,somkanskjeendagvilleblinoestort.
Javel,tenkteArvidStorholt.Såhaddehanikkeklartå holdekjeft.Dettrengteikkeåværeenkatastrofe.Imorgen villehanfåoppnevntenadvokatogbliframstiltforvaretektsfengsling,ogdavillehantrekketilbakealt,hverteneste ord,oggåtilbaketilSashasogSpitskjinsenklemodell: Benektalt,innrømingenting.Hanvarblittpressettilentilståelse,hanhaddeværtimentalubalanse,verrevardetikke.
Celledørableåpnetpåvidtgap.
ArvidStorholtreistesegoppogbleisammeøyeblikkgrepetavfryktenhanhaddekjentmedenganghanblearrestert:Sashakommertilåfåmegdrept.IkkeSpitskjin,hanvar avenellerannenuforståeliggrunnikkereddforSpitskjin, menSasha,hankommertilåriveuthjertetmittogstappe detnedihalsenpåmeg.Sashahaddevokstoppunder dentyskebeleiringenavLeningrad.Hanvarfostretopppå
avispapirogveggtapet,hanhaddesnakketommødresom haddekvaltsinenyfødteslikatfamilienkunnespisedem. Hanhaddesettdetselv,likemyesomhanhaddesetten mannstekebestemorensleverogslukedensometutsultet dyr.Skulleenslikmannlaenjåletesvikersommegoverleve?Ensomikkehaddeklartåholdekjeft?
EtøyeblikktroddeArvidStorholtatdetvarnettopp Sashasomstoidøråpningen.Hanholdthåndaoppmotdet sterke,hvitelysetfrakorridoren.Storholthaddetenktatså lengehansattivaretekt,sålengehanvarinnesperretiarresten,såvilledeikkekunnenåham.Transportenevardethan fryktetmest,athanvillebliskuttavenskarpskytterellerpå klosshold,slikJackRubyhaddeskuttLeeHarveyOswald. Hvaskulledenå,omikketransportereham?
Mannenkominnirommet,fulgtavtomennisivileklær. Hansynteshansåskulderhylsteretbuleutunderfrakkenpå deneneavdem.
«Klepådeg,Storholt.»HangjenkjentestemmentilJan Amundsen,mannensomhaddeværtmedpååarrestereham påFornebu.
«Duskalfåénsjansetilågåfri.»
Juni2016 Enebakk
Klokkavarnestenhalvellevepåkveldendensisteonsdagen ijunidaTommyBergmannsvingteinnpåparkeringsplassenrettsørfordengamlegrensesteinenmellomAkershusog Østfoldfylke.
KriminalsjefeniFollopolitidistriktvarpåferie,ogdet varpolitimesterenselv,FredrikReuter,somhaddebeordret Tommytilutkantenavpolitidistriktet.Reuterhaddereddet karrierenhans,sammenmeddendaværendestatsadvokaten,forovertiårsiden,ogTommyhaddeknaptfriviljelenger.Hanhaddeegentligferieselvogså,menhvaskullehan gjøre?
Tommygrepdenenormehåndatilmannensomhadde ringtpolitiet,PetterBruvik,bondeogeiendomsinvestor, ifølgeoppslagetTommyhaddegjortpåham.
«Vårlilleslaviskevennherleierbryggerhusetavmeg»,sa hanogslopolakkenlettiskulderen.Bruvikdroensnusboks utavbukselommaogbegynteåbakeenpris.
«Gårdetbrameddeg?»spurteTommypolakken. Denungemannentrakkpåskuldrene,ogmumletnoei retningav«ok».
«Hanklarersegnok»,saPetterBruvikogputtetsnusen innunderoverleppa.
«Vimåvelkommeossoverførdetbliraltformørkt»,sa hanogførteTommytilbåtensomlåhalvveistrukketopp påland.Tommytenkteatdetikkevarriktigtidspunktforå undersøkeompåhengsmotorenvarlovligåbrukeher.Han
snuddesegmotvestogsåatsolaforlengsthaddegåttned bakåskammen.Dehaddekanskjeentimeigjenførdetble heltmørkt.
Tommygikkførstiland,såfulgtekriminalteknikerenog PiotrWo´zniak.Denungepolakkenvarnestenblekereenn kroppensomlåivannet.
Tommyhaddesettdetallermesteisittliv,menmåtteinnrømmeatdetvaretspesieltsynsommøttehamutepåholmen.Detvarknaptnoeigjenavmennesketsomlårettunder overflaten,resteravklær,tau,ognærmestavrevneflakav noesomenganghaddeværtmenneskehud.Ikraniethadde noenmerkeligeveksterfestetseginoesommåttehaværten hårtust.Delange,bruneogslimetetentaklenefikkdendøde personentilåvirkelanghåret.
«Jegsvømterettvedsidenav»,saPiotr.
Tommynikketogsattesegnedpåhuk.Etkraftigtauså uttilåværesurretrundtkroppen.Defåresteneavklærfikk hamtilåtenkepåvinteren,ikkepåenslikvarmsommerkveldsomdette.
«Jegersikkerpåatdeterenkvinne»,saPiotr.
Tommysvarteikke.Hanvendtesegmotlydenavbåtmotoren.
Derettersnuddehanarmbåndsuretrundtforåsehva klokkahaddeblitt.LenkenpådetgamleSeiko-uretvarløs, ogdenvredsegofteslikaturkassahavnetpåundersidenav håndleddet.Isollysetvardetjukkearrenetversoverhåndleddetsynlige.
DaTommysåoppigjen,møttehanblikkettilden ungepolakken.HansåpåTommymedenminehankanskjevillehabeskrevetsomforskrekket,menogsåmedfølende.
Ikkesesånnpåmeg,tenkteTommy.
Etterenhalvtimesforberedelserfikkdedrattresteneav menneskekroppenoppavvannet.
Tommyvissteikkehvordanhanskullebeskrivehenne, dersomnoenhaddespurthamomdet.Althanvisste,varat detvarenhun,slikpolakkenhaddeantatt,utfralengdenpå
kroppenogstørrelsenpåhoftebeinet.Hunvarkleddinoen resteravensaueskinnskåpe.Troddehan.
«Deternokliteoksygenpåbunnenavdennesjøen»,sa kriminalteknikeren.«Kanskjesågodtsomingenting.Forråtnelsengårutroligsakteda,bunnsedimentetblirsomen fryseboks.Hunharliggetherimangeår.»
«Nei,hunharblittrevetmedavstrømmen»,saPetter Bruvikdadetvarblittmørkt.
Tommytenkteathanburdehafåttdissetosivilistenebort herfraforlengst,menakkuratdennegårdbrukeren,Bruvik, virketmeroppvaktennpolitifolkflest.
«Hvorfortrordudet?»saTommy.
«Fordetførstetrorjegikkehunerdumpether,fradenne holmen,dettrorvelikkeduheller?Deteraltforåpenther. Iverstefallkanmanblisettfraveienellerfragårdender borte,selvomdeterlangtunna.Fordetandremåhunha hattsteinerelleretblyloddfestettilkroppen.Hvisikkeville hunhaflyttopptiloverflatenforlengst.Jegtrorhunble dumpetnærmerenordendenavsjøen.Klærnehenneshar gåttioppløsning,taueneløsnet,ogforhvertårsomhar gått,harhunblittførtmedstrømmenlittnærmereutløpet avsjøen.»
«Javel»,saTommy.Hanmåtteinnrømmeatmannen ikkevardum.
«Steinerilommene»,sakriminalteknikeren.«Detsom erigjenavlommene,da.»Hanstopåknærneoverlevningene,medetmunnbindoverkjeftenogenbatterilykt ivenstrehånda.Detvaretunderathanikkekastetopp, menhanvaravenslikkarakteroghaddesåmyeerfaringathansikkertkunnespistmatpakkasiidetøyeblikket.
«Jegskalvisedegnøyaktighvorjegvillehadumpet henne»,saPetterBruvik.
TommyblemedBruviktilbaketilland.Hansattibaugenogbetraktetdenopplysteholmenmidtutepåinnsjøen. Liketavkvinnenmåtteliggederutetilimorgen.Lade henneibåten,vardetfareforathunblemerødelagtenn
hunalleredevar.Iverstefallkunneheleskjelettetfallefra hverandre.
PetterBruvikkjørteTommynordoverpåveienlangsinnsjøen.
Etpar–tresigøynercaravanerstoparkertvedenrasteplass.NoenhusogtobondegårdervaraltTommykunnese langsdensvingeteveien.
EttertokrappesvingersaPetterBruvik:«Herergården min.»Hanpekteopptilvenstre,menTommykunneikke senoesomhelst.Bruvikbremsetnedkorttidetter,svingte avveienoginnpåenlitengresslettesomlåvedenbakketopp,ensliksomminteTommyomstederdervikingkonger låbegravd.
Åssidentilvenstrefordemvartettavskog,menpåden sidenavveienderdesto,vardetjorderibeggeretninger.De gikkiutkantenavkornåkerenifem–seksminutter,helttil dekomtilskogenpådenandresidenavjordet.Degikkinn iskogen,terrengetsteglitt,førdetigjenfaltnedmotinnsjøen.
PetterBruvikgikkheltnedtilvannkanten.
Sjøenforanhamlåbadetiettrolsklysmanbarefant iNorden.Enblandingavnattogdag,sliktsomgjordeat mankunnelurepåommanvarvåkenellerdrømte,tenkte Tommy.Ikkeenenestelydvaråhøre,ikkeengangetsvakt susfratretoppeneoverdem.
«Etstedher»,saPetterBruviklavt. Tommymåttesisegenig.
Landskapetpådenandresidenavsjøensåuttilåvære brattogskogkledd.
Sjøenvarganskesmalakkurather,etsundbleformetav landskapet,ogikkeetlysvaråsenoested.
«Hvishunerblittdumpetpåvinteren,kunnemangått midtutepåsjøen,boretethullogsluppethennenedi.Hulletvillefrystigjeniløpetavnatta.»
Destoistillhetenstund.
Tommytenktepådensaueskinnskåpakvinnenhaddehatt
påseg.Detvarlengesidensliktvarpåmoten,fra1970-tallet tiletstykkeutpå1980-tallet.Vardeikkeveldigdyreogså?
Hansyntesåhuskeatmorenavogtilsnakketomåkjøpe enslik,menatdenkostetformye.
«Erdetmyetrafikklangsveienher?»sahan.
«Nåerdetganskemye,ja.Førvardetlite.Pådagersom dennekunnedetsikkertgåenhalvtimemellomhverbil.Vi pleideåsyklepåriksveien.Kunnesyklelengeibeggeretningerutenåmøteenbilomsommeren.Omvinterenvardet somåværepåmånen,folketomt.»
«Etperfektstedforomstreifere»,saTommy.
«Detvarnoerartherigamledager.Endelsånnesomhan leieboerenmin»,saPetterBruvik.
Tommyristetpåhodet.Hanforsøkteåvifteborten svermavmyggogtoketstegtilsidenutenatdethjalp stort.
«Hvamenerdu?Oghvaer‘gamledager’?»
«1970-og80-tallet.Jegsnakkeromøsteuropeere,Bergmann.Bulgarere,tsjekkere,polakker,russere.Jegvetda faenhvadegjordeherute,mennoerartvardetmeddem. Defisketisjøen,ellerlotsomomdefisket.Devarherom vinterenogsånoenganger.Farenminnotertenedbilnumrenepåoppdragfralensmannen.Deøsteuropeiskediplomatbilenemåttehaspesialtillatelseforåkjøremerenntre milutfraOslo.Detteliggerakkuratpågrensa.Viregnetvel medatdetvarufarlig,atdefulgtemedpåradarstasjonen rettoppiher,vedBindingsvann,ellerjagerflyenesinnflygningtilRyggeflystasjon.Sålengedeikkeødelakornet,fikk detpassere,somfarenminsa.»
Tommygjordeengrimase.Merkeligfyr,tenktehan. «Engangdajegvarliten,ogvarutemedenvennogen avbikkjeneenkaldvårnatt,såviensovjetiskbil,jegtror denvarsovjetisk,detvarihvertfallenVolga,langtinne iskauen.Detstoenfyriskinnlueogrøykteutenforbilen. Jegkanfortsatthuskegloenfrasigarettenhans.»Bruvik pekteovermotdenandresidenavriksveien,deråssidensteg skarptmotmåneskinnet.
«Detgårenskogsbilveitilvenstreisvingender,ikkeså langtunnaderviparkertebilen.»
«Hvagjordederedaderesåbilen?»
«Viprøvdeåværesåstillesommuligogløptilbakeigjen medbikkja.Haddeikkelysttilåblidrept.Jegtenkteatbjefferbikkjanå,såervidøde.»
«Hvorkommermanhvismankjørerher?»saTommy. Hangjordeenbevegelsemedarmenmotsør,nedoverriksveien.
«Veiendelersegvedendenavsjøen.Dukankjørehelttil Stockholmdeneneveien,denandreveienkanmankjørei ringtilbaketilOslo,ellersåkanmankjøresørvestovertil SonellerMoss,derfrautpåE6ognedtilGöteborg,duvet.»
«HvorlangterdettilMoss?»saTommy.«OgSon?»
«Tja,førtifemminutterblirdetfort.LittmindretilSon.» Bondennikket.
«Ja,denneveienerperfektforomstreifere»,sabonden. «Omdetersliktdutenkerpå.»
Medandreordetutmerketstedådrepenoen,tenkte Tommy.Ellerkvittesegmedetlik.
JanAmundsenhaddeknyttetetskjerfrundthodetog øynenehans,slikathanikkekunnesehvordekjørte. DenenestesansenArvidStorholtlottilåhaibehold,var hørselen,mendenvarikketilstorhjelp.Althanhørte, vardenknitrendelydenavbildekkenemotdenfrosne bakken.
Hanforsøkteåholdeordenpåhvordekjørtegjennomde kaldebygatene,mengasnartopp.Høyre,venstre,hvavar forskjellen?Hanburdehateltistedet,foråtatida,mendet varnytteløst.Detenestehanvarsikkerpå,varatdeholdt segnedeibyen,ogikkehaddekjørtutavbyenogutpåen avmotorveiene.
Hanmessetordeneforsegselv: Énsjansetilågåfri.
Hantroddehanvisstenøyaktighvadenenesjansengikk utpå,ogikkefaenomhankomtilåtaden.
Dabilenstanset,troddehandehaddekjørtiring,kanskje ietkvarterstid.
Hanbleførtutavbilen.Utfralydenskoenehanslagde motsnøen,troddehanatdetmåtteværefemtenkuldegrader,minst.Hansnubletinoehanantokvarenfortauskant, førhannærmestblesleptinngjennomendør,innietvarmt bygg,deretternedentrapp,bortoverenkorridor,nedenny trapp.
Tilsistblehanforsiktigpressetnedovertilhantraff enstol.
Derblehanfortsattsittendemedskjerfetforanøynene. Detverketiskuldreneognedoverbeggearmene.Hankunne ikkeforståhvorfordehaddesatthåndjernpåham,somom hanvarendyriskmorder.
Etternoenminutterhørtehanendørbliåpnetetstedtil venstreforham.
Tohenderknyttetrasktoppskjerfet.
ArvidStorholtsåinnideblåøynenetilJanAmundsen.
Enkortstundvirketdetsomomdemåltekrefter,enordløs kampderenavdemvillevinne.Ellernei,tenkteStorholt, derdebeggekanskjevilletape.
Amundsennikkettilpolitibetjentenvedsidenavham.Det føltesbokstaveligtaltsomenbefrielseåværeutenhåndjernene.
Hanbleførtvidereinnietlitekjellerrom,somminte hammeromenfilmhanhaddesettengang,ennnoehan troddehanvilleopplevdivirkeligheten.Detsattenukjent mannbaketskrivebordmidtirommet.Påhøyresidevar detsattoppetskjermbrett,etsliktmanbruktepåsykehus forågietminimumavprivatlivpåflermannsrom.Påden enklerørstolensomstoforanskrivebordet,lådetenfingerklypeogfireelektroder.ArvidStorholtfulgtedetynne ledningenesomgikkfrasensorene,nedpågulvetogunder skjermbrettet.
Mannenbakskrivebordetreistesegoppogmøtteblikket hans.
Hantoknoenskrittframoggrepdensvettehåndatil Storholt.
Faen,tenktehan.Omhanhaddeværtuforberedtpå noe,såvardetenforbannetpolygraftest.SashahaddefortalthamatCIAdesisteårenehaddeøktbrukenavdet sompåfolkemunneblekaltløgndetektor,mensomirealitetenmåltepuls,blodgjennomstrømningogsvetteaktivitet. Maskinenkunneselvsagtikkeavsløreenløgn,menmålte stressnivåetganskesåeffektivt.HvamervardetSasha haddesagt?
Jo,atenpersonsomhusketformangedetaljeroggaen
foromstendeligforklaring,alltidløy.Detmåttehanhuske. Såforbannetmyeåhuske.
«Detteerhøystfrivillig»,samannenutennavn.Storholt slapphåndahansogsåførstnågullringenhanhaddepå ringfingeren,pentagrammet,enfemtakketstjernepåsvart bunn.ValkyrieringenfraSjøkrigsskolen.Ansiktethansvar rødsprengt,åndenvarflat,somomhanhaddetømtenhalvflaskeVademecumforåskjulespritlukta.
«Såfrivilligatjegslipperåmøtetilfengslingsmøteimorgentidlig?»
Dennavnløsemannensmiltesåvidtoggjordetegntilat Storholtskullesettesegistolen.
Enungmannkomtilsynebakskjermbrettet.Hanfjernet sensorenesomlåpåstolen,oggjordeenbydendebevegelse medhånda,somomdetheledreidesegometfrisørbesøk.
ArvidStorholttenkteatpassivitetenhansbletolketsom samtykke,ogdenungemannen,somganskeriktigvaramerikaner,bahamomåtaavseggenserenogkneppeopp skjorta.
EtternoenminutterhaddedenungeamerikanerenbarbertbrystettilStorholt,plassertelektrodenepåbrystetogi tilleggfestetetslagsbelterundtlivetpåham.
Mannenmedvalkyrieringensattesegbakskrivebordet igjen.Hantenteenkraftigleselampe,deretterbletaklyset skruddav.JanAmundsenkomgåendeopppåsidenavStorholt;hanvredpåleselampaslikatdenlysterettiansiktet påStorholt.
Nårhanikkekunnesedeandre,vardetsomomhanvar aleneirommet.
«Erduklar?»saJanAmundsenetstedbakleselampa.
«LikeklarsomFrankenstein»,saStorholt.«Erdetikke slikjegserut?»
Ingenirommetreagertepåmorsomheten.Storholttenkte athumørløshetmåtteværeetkriteriumforåbliansattide hemmeligetjenestene.Ogsikkert:lavhvilepuls.Selvkjente hanatdetsusteiørene,pulsenbanketsomomhanvarinne idensistekilometerenavNewYorkMarathon.
«Tadeggodtid»,saJanAmundsen.«Omdeternoedu erusikkerpåellerikkehusker,sierdubaredet.»
Storholtnikketogsvelgettungtflereganger.Rommetså uttilåværetomtfordrikke,oghanvilleikkevisesvakhet vedåbeometglassvann.
«Dastartervinårpulsendinharkommetnedpånormalt nivå»,saJanAmundsen.
Storholtpustetdyptoglukketøynene.Althanså,varseg selvpåFornebu,hvordanhansnuddesegrundt,menneskenesomhastetforbi,blikketsomlåstesegiJanAmundsens,hvordanAmundsenbevegetleppene,ordenesomkom framtilsynelatendefleresekunderforsinket,ibruddstykker, blandetmedoppropomenflyavgangtilTromsø.«Byråsjef ArvidStorholt?Kommedoss.SpionasjetilfordelforSovjetunionen.»Følelsenavat«detteskjerikke»varsåoverveldendeathanhaddemåttettaetstøtteskrittforikkeå falleom.
«Vikanlikegodtbegynne»,saStorholtutirommet. «Dereforstårvelforfaenatjegikkekommertilåfåhvilepulsavdetteher?»
«Deteringengrunntilåhissesegopp»,saAmundsen. «Viforståratsituasjonenervanskelig.»
«Barebegynn»,saStorholt.
«KjennerdutilnavnetChristelHeinze?»samannenmed valkyrieringenumiddelbart.
SpørsmåletkomfullstendigoverrumplendepåStorholt. Hanhaddetrodddevillestartemedetparenklekontrollspørsmålellerpåstander,mendehaddedårligtid.Detvar barenoentimertilhanmåtteframstillesforvaretektsfengsling.Storholtforsøkteåfinneuthvordanhankunnevridet faktumatdehaddedårligtidtilsinfordel,menhjernenville ikkesamarbeide.Istedetkjentehanhvortrøtthanvar,hvor skarptlysetiansiktetvar,oghvormyehanfrøs.Hanstirret etøyeblikknedogsåatbrystvortenevarblittstive.
«Svar»,samannen.«KjennerdutilnavnetChristel Heinze?»
Storholtfikkenintenstrangtilåriveavsegklypapå
høyrepekefinger,beltethanhadderundtmagen,ogdefire elektrodenepåbrystet,menklarteåtasegsammen.
«Ja.»
«MargaretMeyer?»
«Nei.»
Hanskullehagitthøyrearmensinforåseutslagenepå polygrafen,mengjordeikkeannetenndetSashahaddesagt tilham.Hansvartemednoehantroddevarroligstemme, ogforsøkteåbyggeoppenslagsindrero.Hvisdetblefor ille,kunnehanbarenekteåsvare.
«Bjørn?»samannenmedringen.«Sierdetnavnetdeg noe?EllerBjørnen?»
ArvidStorholtkjentemedengangathalsenstrammet seg,detskjeddehverganghanblenervøs.Ogsvettehender haddehanalltidværtplagdmed,mendetkunnehanjoikke sinå,atdetvarnormalt.
«Bjørnen?»saAmundsentilbake. Hanristetpåhodetogforsøkteåtrengetilbakeetbegynnendesmil.«Hvaskaldetbety?»
Detvarsomomdealletre,amerikaneren,dennavnløse etterretningsmannenmedvalkyrieringenogJanAmundsen, ikketrengteåsepågrafenesommaskinenlagdebakskjermbrettet.Dehaddesikkertgåttgjennomtaket.
«LaossgåtilbaketilChristelHeinze.HarMaksimov noengangsnakketomhenne?»
«Nei.»
«Erdusikker?»
«Ja.»
«Hvordanblederekjent?»
«Vivarbeggemedlemmeridensosialdemokratiskestudentforeningen,Arbeiderpartietsstudentlag.Jegunderviste hennepåetsommerkurs,detmåhaværti1974,trorjeg,det vardervimøttesførstegang.»
«Haddedereetseksueltforhold?»
«Hvahardettemedsakenågjøre?»
«Dusvarteikkepåspørsmålet.»
«Hvorforskaljegsvarepådet?»
JanAmundsentrådteutavmørketogstiltesegforanleselampa.
«Baresvar.»
«Nei.Vihaddealdrisex.Vivaraldrikjærester.»
«Menduvarforelsketihenne?»
«Nei.»
«Vetduhvorhunbefinnerseg?»
«Nei.»
«Erhunfortsattilive?»
«Jegvetikke.»
«Hardukontaktmedhenneidag?»
Storholtsvarteikke.
Amundsenbleståenderettforanham.
«Trorduhunvarvåragent?»samannenbakskrivebordet,dennavnløse.
ArvidStorholtforsøkteåfåmunnentilåadlyde.
Hvaskullehansvare:Ja?Vetikke?
«Hvorvilderemeddette?»sahantilslutt.
«Drepteduhenne,Storholt?»
«Herregud,nei.»
Detblestilleirommet.
«Jegspørdereigjen:Hvorvilderemeddette?»
«Duvethvorvivil.KodenavnBjørnen»,sadennavnløse mannen.«Medvedev.Jegersikkerpåatduvet.»
Storholtlukketøynene.HanhørtelydenavenZippolightersombleåpnet,kjentebensinlukta,derettersigarettrøyken.
«FortellmegomBjørn.EllerBjørnen.ChristelHeinze haddeetforholdtilenmannsomhetBjørn»,saJanAmundsen.«Fortaltehundegnoengangomham?»
Storholtsvarteikke.Hanåpnetøynene,menblebaresittendestilleogristepåhodet.
«ErdetBjørnsomerBjørnen,Storholt?»
JanAmundsenhaddesattsegnedpåhukforanham, medententsigarettihøyrehåndaogetpåtattmedfølende blikk,somomStorholtvaretbarnhanskulletrøste.LangsomtfjernethandefireelektrodeneStorholthaddepåbrys-
tet.Storholtkikketnedpådefirebarbertefeltene,lyserøde felterblantaltbrysthåret.Amundsendroavhamfingerklypa.
«Detharingenhensikt»,saAmundsenutirommet.Stemmenhansvarvennlig,somomhanforstoataltArvidStorholtville,varåblisnakkettilsometnormaltmenneske. «Dublirbarenervøsavdette,ikkesant?»
Storholtnikketivrig.Hankneppetigjenskjorta,menfrøs fortsatt.
«VardetChristelHeinzesomrekrutterteBjørnen?»
«Nei»,svarteStorholtumiddelbart.«Hvorforskullehun det?Hunvarenflyktning,hunhadderømtfrafamilien.»
Førstsekundetetterforstohanhvilkenfeilhanhadde begått.
«FortellossomBjørnen,ogviskalgjørealtvikanforå hjelpedeg»,saJanAmundsen.