Begravet
OversattavGuroDimmen,MNO
SharonBolton
Begravet
SharonBolton
Originalenstittel: ThePoisoner
OversattavGuroDimmen
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023
ISBN978-82-02-68641-3
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsfoto:www.stock.adobe.com
Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookcream2,0
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilJohnSawyer–denklokeste,merkeligste, herligsteblantmenn.
delen 1999
LarryGlassbrookssistedager
9.juli1999
AvAbbyThorn,gjesteredaktør
LevningenesomblefunnetiområdetoverLaurelBanki Sabden,skalkremeresienprivatseremoniseneredenne måneden,fremgårdetavenkortuttalelsesombleoffentliggjortavLancashireConstabularytidligereidag.
BarnehjemmetBlackMossManor,tidligerekjentsom VaisenhusetBlackMossManor,bleåpnetavbyensborgermesteri1893.Detblefinansiertavlokalevelgjørereog forbleiprivateie,underlagtenveldedigstiftelse.Iløpet avåreneharutalligebarnblittoverførttilbarnehjemmet frakommunaltdrevneinstitusjonermedforlavkapasitet. Barnehjemmetblestengti1969.
Levningenesomnåerblittfunnet,antasåstammefra firebarnsomdødeavinfluensaellertuberkulose,sykdommersomherjetiLancashirepåsluttenav1800-tallet ogbegynnelsenav1900-tallet.LokalhistorikerogpensjonertbibliotekarDaphneReeceharopplyst Post omatdet ikkevaruvanligatviktorianskebarnehjemhaddetilgang påegneområdermedvigsletjord.Reecekunneimidlertid
9
ikkehuskeatdetvarblittgjennomførtnoenbegravelseved BlackMossManor.«Davilledethaståttgravstøtterder», uttaltehun,«kanskjeheltenkle,mendekanhablittfjernetformangeårsiden.»
Siden1981erbygningenblittbruktsompleiehjemfor yrkesaktivesomlideravarbeidsrelatertstress,ogmenneskersomtrengerrestitusjonetterlangtidssykdom.Levningenebleoppdagetiforbindelsemedenrutinesjekkav lokaleavløpssystemer.
PolitioverbetjentTomDevinesiertil Post atdetikkeer aktueltmednoenformelletterforskningavfunnet.«Dette ergamlelevninger»,hevderhan,«fradentidendabarnedødelighetenbeklageligvisvarmyehøyereenndetdener nå.Viharingengrunntilåmistenkeatenforbrytelseer blittbegått.»
Identitetentildeomkomnebarnaerikkekjent,ogdeter litesannsynligatdetfinnesgjenlevendeslekt.
Florence
Mandag26.juli1999
Larryharnoehanønskeråsi.Detmerkerjegalltidpå ham.Hvergangsamtalenstoppernaturligopp,slipperhan megmedblikket,somomhanlurerpåomtidenerinne.
ForLarryertimingalt,ogtidentikkeravstedsomalltid. Dettekanhan.Hanvilatjegskalforlatehamientilstand avnysgjerrighetogfrustrasjon,atjegskalønskemer.Han troratdeterderforjegkommertilbake,atdeterslikhan sørgerforatjegfortsetteråtenkepåham.Jegharaldrifortalthamatdeteroverflødig.
ForjegtenkeralltidpåLarry.
Bakmegoppstårdetenkrangel.Detblåsesienfløyte; noenbjefferutenordre.Viignorererdet.
«Jegsådegpånyhetene»,sierhan,ogjegvetatdetikke erdétdethandlerom.Detteerbareendaenutsettelse.
«Hvordansåjegut?»
«Somdupleier.»
Larryssvartehårerblittkritthvitt,oghudenhansergrovere.Nesenerbrukketfleresteder,oghanharetrynkete arroverdethøyreøyetetteratnoenforsøkteåfjernedet medengaffel.Hantarseglikevelgodtut.Hvisnoenlurer påhvordanElvisvillehasettutomhanhaddeblittsyttiog
1
11
haddeklartåholdekontrollovervekten,kandebaresepå Larry.
Jegventer,menhansierikkenoemer,ogjegvilikke tvingeham.KomplimenterfraLarrygjørmegfremdeles ubekvemetteralledisseårene.
Hanbegynneråhosteogdrarfremetlommetørkle.Det erflekketavblod.
«Timinutter,minedamerogherrer!»ropervaktsjefen. Rundtosskanvihøreatfolkbegynneråforberedesegpå ågå.Noenharlangveihjemogivreretteråkommeseg avgårde.BakhodettilLarryserjegetparihetomfavnelse.
Larryogjegtaraldripåhverandre.Larryogjeger ikkeelskere,ektefellerellerpartnere.Vierikkeifamilie ellerengangvenner.JegharingenanelseomhvaLarryog jeger.
«Hvaerdetduønskeråsi,Larry?»spørjeg.
Hangraverrundtilommeneigjenogskyvertilslutt etlite,rektangulærtavisutklippoverbordet.Jegkasteret blikkpådetoggjenkjennerdenviktorianskebygningen. Noeinnimegvrengerseg.DettehandleromSabden.Den lilleindustribyeniNordvest-England.Jegstartetkarrieren minder.
Livetmitttoknestensluttder.
Langfingerenpåvenstrehåndverker.Fantomsmerter,så klart:Fingerenblefjernetdengangen,mendengjørlikevel vondt,særlignårjegerredd.Vanligvisleggerjegdeninni armhulen,ogpressetpleieråhjelpe,menjegvilikkegjøre detforanLarry.
«Huskerduvaisenhuset?»spørLarry.«Barnehjemmet trorjegdekaltedetdaduboddeder.»
12
«BlackMossManor.»Jegserformegdenbratteoppkjørselenomgittavlaurbærtræriutkantenavbyen,den sotsvertedesteinen,denspissegavlen,skifertaket.Jegser store,kvadratiskevinduer,medgitterforiførsteetasje.
Jeghuskerdenrødemalingensomflassetavutgangsdøren,derustneavløpsrøreneogbregnenesomsprangfrem frasmuldrendemørtel.Jegkannestenkjennedenklare luftenpåheiaoppmotluktenavkoktegrønnsakerog urinstankensomhangsomenilleluktendeskyrundthele baksidenavbygningen.
JegmerkeratLarryserpåmeg,ogbøyermegoverartikkeleni LancashireMorningPost.
«Detvarstorgjennomtrekkavbarnpådetstedetder», sierjeg.«Noenavdemdødenaturligvis.»
Larrysenkerstemmen.«Ja,detgjordede.Ogjegbegravdedem,menikkepåeiendommen.»
«Hvaerdetduprøveråsi?»spørjeg.«Vardetdusom gjordedette?Dreptedudem?»
Larryskjærerengrimase,etuttrykkavoverraskelse,av skuffelse.«Ikkefaen»,sierhan.
«Jegsynesikkedetersårartatjegspør.»
«Florence,jegdrepteSusanDuxbury,StephenShorrock ogPatsyWood.Jegtilstoogharsonetitretiår.»
Dettevetjegmegetgodt.Fortrettiårsiden,i1969,forsvanttreungetenåringerfrasinehjemiSabden,foraldri åvendetilbake.Jegbefantmegheltnederstpårangstigen pådentiden,ogvarfremdelesiprøvetidendajegklarteå sporeoppogarresteredrapsmannen.Larry.
«Jegkommerikkeutherfrailive»,sierhan.«Hvahar jegåvinnepåålyve?»
13
Hanhaddeingentingåvinne.Ingentingoverhodet.
«Jeghuskerhverenestekistejegnoensinneharlaget, Florence.Overraskerdetdeg?»
LarryhaddeværtmestersnekkerogpartneriSabdens enestebegravelsesbyrå,Glassbrook&Greenwood,førhan blesendtifengsel.Partnerenhans,RoyGreenwood,hadde drevetforretningenogvardensomgikkforrestikortesjen,isjakettogflosshatt,menshansvingtedenelegante stokken.Larryhaddelagetdevakre,satengkleddekistene ihardved.
«IløpetavmintidsammenmedRoylagetjegåttebarnekisterforBlackMossManor»,fortellerLarry.«Treavdem tilspedbarn.Detfantesaldrinoebudsjett,menjegsnekret finekistersidenjeghaddetobarnselv.»
Jegkanikkenoeforatøyenbrynetmittheverseg.En hengivenfarsomdreperandresbarn.Entenserhandet ikke,ellersåignorererhandetbare.
«Poengeter»,fortsetterhan,«atdeikkeblebegravdpå BlackMoss.DeblesendttilSt.Augustine,somvarden kirkegårdensomlånærmest.»Hanpekerpåavisutklippet ogsier:«Såhvorkomdissefra?»
«Kanskjedeerfraførdintid»,foreslårjeg.«Nårbegynteduåjobbeifirmaet?»
«I1946.»Hanharalleredeforutsettspørsmålet.«Roy komtilskolenmin.Hansåetterenlærlingmedtalentfor snekkerarbeid.»
Jegkikkerpåavisutklippetigjen.Firesmåskjeletter.«Så disselevningeneereldre.Detstårherathjemmetbleopprettetpå1800-tallet.»
Larrysukker,ensurklende,usunnlyd.«Florence,jegvet etogannetomdødekropperoghvasomskjermeddemi
14
jorden.Ogjordenderoppeersur.Ogvåt.Smålikkanikke vareifemtiår.»
«Sierduatdetharforegåttuoffisiellegravleggingerder oppe?»
«Jepp.Ogdetharskjeddganskenylig.Iløpetavdesiste tjueårene.Makstretti.»
«Dakommerdetilåblietterforsket.»
«Synesdudetvirkersomomdehartenktåetterforske dette?»
Jegserpånyhetsoppslagetigjen. Levningeneskalkremeresetterenprivatgudstjeneste. «Jegkanikkeblandemeg idette.»
«DuhøresikkeutsomdenbetjentLoveladyjeghusker.»
Jegerdensistebesøkendesomfortsattsitter.Vakthavendekikkerpåklokken.
«Larry»,sierjeg,«vistengtedetbarnehjemmet.Desom drevdet,bleanklagetforomsorgssviktoglegemsbeskadigelse.Deharsittetinneiårevis.»
Jegprøveråhuskehvadehet.Ashton?Aston?
«Etparår»,sierLarry.«Såslappdeutigjen.Derehar kanskjestengtbarnehjemmet,mendereharikkesatten stopperfordetsomforegikkder.»
Jegristerpåhodet.
«Duvetatdeternoegaltmeddenbyen,Florence»,sier han.«Duvisstedetdengangenogså.»
Øyenbrynetmittheversegigjen.Dennegangenserhan detogsmiler.«Noemerennbaremeg»,sierhan.
«Jegdrarikketilbake.»Jegmenerdet.JegskalaldritilbaketilSabden.
Larrytrekkerfremdetblodstenkedelommetørkleetsitt, ogendaengangleggerjegmerketilhvorgråhudenhans
15
er,somomkjøttethargåttioppløsning.Jegburdeikkela detsjokkeremeg.Oglikevelsjokkererdetmeg.Etterflere tiårmåjegnåvennemegtiletlivutenLarry.
«Kanskjedukankommeibegravelsenmin?»sierhan.
Giftmordersken
Giftmorderskenersvak.
Giftmorderskenertjenerendin,barnet,ektefellen,den maktesløseeiendelenduknaptvierentankeførnoekommeriveien.
Giftmorderskenvandrerveddinside,knaptmerkbar, sjeldentattmedibetraktning.Hunvetatduerendåre, lykkeliguvitendeomdentålmodigesnikmorderenveddin side.Giftmorderskentilberedermatendin,kroersegforan peisendin,soverisengendin.Dukanikkebeskyttedeg, forgiftmorderskeneralltidder.
Giftmorderskenergrenseløsttålmodig.Huntartidentil hjelp,noterersegallefeilogmangler,slikengnierfører regnskapoversittgull,itryggforvissningomatrettferdighetenendagskalskjefyllest.Giftmorderskenharrådtilå vente.
Giftmorderskenharenkunnskapogenlistsomovergår dinevillestefantasier,forhuntrengeringenroselleroppmerksomhetfradeg.Denstørstefareneralltiddenduikke klareråforutse.
Giftharalltidværtdemaktesløsesforetruknevåpen,og giftmorderskenmånødvendigvisværeenkvinne.
Giftmorderskenermeg.
2
Cassie
Aldriundervurderenannenheks.Deterdetmorenmin alltidsatiloss,ogderforgjørjegaldridet,ikkeengang nårheksen er morenmin.SallyGlassbrookvarenmektig utøveravdengamlekunstenisintid,ogjegtrørvarsomt inærhetenavhenne.
Jegsjekkeratamulettenavsvartturmalinerderden skal,underskjortekanten.Jegfremsierenbønnomstyrke dajegstigerutavbilen,ogserformegentynnsølvsnor somløperfrakjernenimegnedtiljordenssenter.Nårjeg følermegrolig–herregud,såforbannetjegbliroverathun fremdeleseristandtilågjøredettemotmeg–nårjegføler megrolignok,gårjegmotdøren.
Dengamleheksasomsorgsboligliggernoenkilometer utenforSabden.Deterikkeinærhetenavsågammeltsom detseruttil,ogsåsnartmantrerinnenfor,serdetutsom ethvertmodernehelseanlegg.Dengamlesteinfasadener falsk,ilikhetmeddenlatterligehengivenhetensomførte tilatdetvarområdetsdyresteomsorgsboligsomblevalgt tilmor.Jeggirblankeihenneskomfort.Jegvalgtestedet pågrunnavbeliggenheten.
Jegbenyttermegaldriavinngangsdøren,foretrekkerå smetteubemerketinngjennomensidedøristedet.Rommet
3
18
hennesheterunderlignokKusymre.Deterikketepperpå gulvene,menhunhøreruansettaldriatjegkommer.Jeg skaltilåpresseneddørhåndtaketdajeghørerstemmerder innenfra.
«AlttyderpåatLarrysnartkommertilådø.»Kvinnen somsnakker,harenfyldigstemmeogLancashire-aksent. «Kanskjetilogmedpåfullmånedagen.»
Morhumrerlett.«Hanharalltidhattsansfordetdramatiske.»
Mor?Hvafaen?Hunharjoknaptsagtetordpåflereår. Hunlideravdemensmedtidligdebut,ogsymptomeneer blittforsterketavkroniskdepresjon.Hunliggerisengen medvidåpneøyne,ellersitterienstologstirrerutpåheia. Noengangervandrerhunbarbeintrundtirommetogdrar segihåret.Fratidtilannenmumlerhunnoeforsegselv. Hunsnakkerikkemedfolk.
Denfremmedesier:«Cassieharforhørtseg.Hunvilha begravelseniSabden.»
«Erhuntilbake?»spørmor.«Harhunværtibyen?»
«Nei,nei,jegtrorikkedet.Hunhartattdetovertelefon. Deteringengodidé,Sally.Begravelsen,menerjeg.Enmil unnavillehaværtbedre.»
Jeghørersporavnoevestindisk.Vikjenteenvestindisk familieformangeårsiden,menjegklarerikkeåhuskehva dehet.
«Spillerdetegentlignoenrollenå?»spørmor.«Folkhissersegoppinoenfåtimer,ogsådrardesinveiigjen.Cassie også.»
Åhørehennesinavnetmittfølessomnårmanklørpå etgammeltsår.Determangeårsidenhunharsåmyesom anerkjentmineksistens.
19
«Hunvilselgehuset»,sierdenvestindiskekvinnen. «HunharskrevettilAvril.»
AvrilCunninghameradvokatenmin.Såmyefortaushetsplikten,altså.
«Detviljegogså»,siermor.«Hunkunnehasolgtdetfor flereårsiden.Såpassskylderjeghenneetterdetjeggjorde mothenne.»
«Kommerdutilågåibegravelsen?»spørkvinnen.
«Nei.»
Etterdethungjordemotmeg?
Jeghørerdetpåfølgendesukketheltutikorridoren.
«Sally,dumåkommetilbaketiloss.Nårdetteerover,når hanvirkeligerborte,kandudraherfrada?»
Ifleresekunderblirdetstilleirommet.Såsiermor: «Menhvakanjeggjøre?Hvakannoenavossgjøre?»
«Duharvelfåttmeddegnyhetene?Omatdeharfunnet noenbarnelikoppevedBlackMossManor.»
Jegharfåttdetmedmeg.Jegabonnererpå Lancashire MorningPost.Jeghuskerdenhistorien.Nåkommerdet endaettungtsukkfrarommet.«Ja,jegsådet»,siermor. «Hvordandet?»
«Dehartenktåkremeredem.Istedetforågravlegge dem.»
«Deteretbilligerevalg.»
«Ogdetødeleggerallebeviser.»
Jegpressermegendalitttettereinntildøren.
«Detersnakkomatdetskalgjørespåsammedag,Sally.
AlloppmerksomhetkommertilåværerettetmotLarrys begravelse.Ingenkommertilåbrysegomhvadegjørpå denandresidenavbyen.»
Detkommeringenresponssåvidtjegkanhøre.
20
«Deprøverådekkeovernoe,Sally.»
De? Hvemerde?
«Sally,dukjentejodetstedet.Denjentaduhjalp,hun komderfra,ikkesant?»
«Kamille?»Detervarmeimorsstemme.«Florenceog jegtokimotbarnethennes.»
JeghuskerKamille.Hundukketoppihusetvårtlike etteratfarblearrestert.Ogsåforsvanthunigjen,likeplutselig.»
«Viprøvdeåreddehenne»,siermor.«Vigjordevårt beste.KanduikkespørreFlorence?»
«Nei»,sierkvinnenbryskt.«Deternoevialleerenigei. Florencemåikkekommetilbake.»
Prøvdeåreddehenne?Gjordesittbeste? Hvaerdetde snakkerom?Kamilledrojotilbaketilfamiliensin.
«Håndverkerneervårforbannelse,Sally»,sierkvinnen.
«Deterbarevisomkantrossedem.»
Håndverkerne?Jegharaldrihørtdettefør,oglikevelgir detengjenklangdyptinnimegetsted,someneldgammel fryktsomblirvekkettilliveetterlangtidssøvn.
«Barnsomdødeforlengesiden,Marlene»,siermor. «Hvakanvigjøremeddet?»
Kvinnen,Marlene,sier:«Hvaomdetikkeersålenge siden?Hvaomdetikkeerover?»
Deterbevegelseirommet.Jegtarnoenskrittbakoverog smetteromhjørnet.Jegkjennermegandpusten.
Morharløyetformeg.Å,jegvetdetgodt,hunsaaldri:
«Cassie,vennenmin,jeghargåttfraforstanden,jegerblitt etskall,tomtogubrukelig.Denmorenduengangelsket, erborteforgodt.Ogdettesyltynne,omvandrendeliketer bareetdårligminneavkjøttogblod.»Hunsadetfaktisk
21
aldri,men–helveteheller,jegvissteikkeatmorenminvar ensådyktigskuespiller.
OgKamille?Håndverkerne?Hvaisvartehelvete?
Oghvaerdetegentlighunhargjortmotmeg?
Jeghørerendørlukkesegogskrittsomblirborte. HeldigvisdriverikkeMarleneogsnikerseginngjennom bakdøren,slikjegharforvane.Ja,jeghuskerhennenå, MarleneLabaddee,enavmorsgamlevenneroginnehaver avblomsterbutikkenihovedgateniSabden.
Jeggårrasktmotmorsrom,ihåpomatjegskalklareå ferskehenneiå…jegvetikkehelthva–etellerannetde levendepleierågjøre–menhunsitterisinsedvanligestol vedvinduetogstirrerutpåheia.
Hunharpåsegetformløstullskjørtsomerforstortfor henne,ogforvarmtfordagenstemperaturer.Overskjørtet harhunenblusejeghuskerfradajegvarliten,ogentynn, rosastrikkejakke.Hårethennes,somengangvarlangtog lystsommitt,erkorterenåogiferdmedåblitynnere,og determergråttennsølvfarget.Hunharforvaneåsnurre lokkeravdetrundtfingerenognappeidet.Jakkenehenneseralltidoverstrøddavløshår.
Hunskvetterdadørenslårigjenbakmeg.Ifleresekunderbetrakterjegspeilbildetavhenneivindusruten.Først dahunløfterblikketogserpåmeg,gårjegborttilbokhyllenogknelernedforanden.Såbegynnerjegådraut bøkene,mensjegiakttarhennefraøyekrokenogventer –håper–påenreaksjon.Hunsitterurørligistolensin, sammensunkenogsløvmedblikketfestettilfanget.
Jegsetterbøkenetilbakeienannenrekkefølge.Hver gangjegerher,roterjegibokhyllenehennes.Noengangerleggerjegbøkerundersengen,ellerutenfor,ivindus-
22
karmen,ellersålarjegdemsugetilsegskvetteneunderen kaffekopp.
«Mannendineriferdmedådø»,slårjegfast.Jegfår enlysidé.Jegsetterbøkenetilbakemedryggeninn.«Når somhelstnå.Lungekreftenharspredtsegtilhjerteposen. Kondolererogaltdetder.»
Jegreisermegoppoggårborttilklesskapet.Forrige gangjegvarher,vrengtejegalt.Jegharlagthåndenpå dørendadetgåroppformegatdetermeningsløst.Morvil aldrikommeutavdvalenogglefsetilmegatjegskaloppføremegordentligoglatingenehennesværeifred.Hun vetnøyaktighvajegdrivermed,oghvorfor,oghunbryr segikkeomdet.
Jegerslitennåogsettermegidenandrelenestolen; akkuratdahøresenannenlydfrakorridoren.Trallenerpå vei.Detbankerkortpådøren,ogsågårdenopp.
«OK,Sally.Erduklarforlittte?Åhei,Cassie.Jegvisste ikkeatduvarher.»
Jegharaldrilærtnavnenepådeansatte,mendenne kvinnensansikterkjentnok.Rynketeogpløsete,rødsprengtogsvettendeetterathunharskjøvettrallenhitog dit.Megkjennerdenaturligvis.Deterjegsombetalerregningenhvertkvartal.
«Harsøsterenminværtheridetsiste?»spørjeghenne.
«Ikkesåvidtjegvet,vennenmin.»Hunskjenkeriteog går.
«Jegskaldraogtreffepappapåonsdag»,sierjegdamor ogjegeraleneigjen.«Jegharfåttensærskiltinnvilgelse ettersomhaneriferdmedådø.»
Morsvarerikke.Hunbevegerhellerikkepåseg.Hun drikkeraldriteensomskjenkesitilhenne.Jegharalltid
23
troddatdeansattebareharserverthennetefordijeger her,foråvisemeghvorvelivaretatthuner.Nåinnserjegat hunantakeligviserenheltannennårjegikkeerher.Hun kommernoktilåvilledrikkedenkoppenetterhvert.Kanskjejegskaldrikkeden.
«Hardunoenønskeriforbindelsemedblomsteneibegravelsen?»spørjeg.«Detfårmegtilåtenkepåden vennendin.Duvet,denblomsterhandlerenihovedgaten, Marleneetellerannet?Serdumyetilhenne?»
Ikkeetøyelokkleerpåseg.
«JeglurtepåomjegskullebeKamilleibegravelsen»,sier jeg.«DuhuskerKamille,ikkesant?Hunboddehosossen stund.Dukanvelikkegimegadressenhennes?»
Sallybevegerhellerikkepåsegdennegangen,menjeg fornemmerenendringipusten.Nåvethunnokatjeghar lyttetutenfordørenhennes.
«Hvavardetegentligdugjordemotmeg?»spørjeg. «Hvaerdetduføleratduburdegjøregodtigjen?»
Ingenting.Absoluttingenting.Idørensnurjegmegog sermegtilbake.
«Jegbliribyentilbegravelsen»,sierjeg.«Jegharbestilt etrompåBlackDog.HosJohn.»
Endeligenreaksjon.Hunseropp.Øynenehenneser storeavredsel.Jegsmilerdajeggårutavrommet.
Tirsdag27.juli1999,tidligpådagen
«Florence!Florence,dumåvåkne.Deterbareendrøm.»
Jegerbegravd.Uteavstandtilåbevegemeg.Mørket omsluttermegogkryperheletidennærmere…
«Florence,komigjen.Dumåvåkne.»
Enbevegelsevedsidenavmeg,ogsåbringerdetdempedelysetmegtilbaketilmittegetsoverom,tilmannen minsomstårovermeg.Jegerpakketstramtinnisengeklærne.Svettendeviklerjegmegut.Nickgirmegetglass vann.
«Gårdetbrameddeg?»spørhan. Jegnikker.«VekketjegBen?»
Nårdemørkedrømmenekommer,pleierjegåskrike. Jegharvekketnaboernårvinduetståråpent.
«Jeghørerikkenoe»,sierhan.«Jegskalgåogsjekke hamometøyeblikk.Erdusikkerpåatdetgårbramed deg?»
«Detgårfint.SetilBen,du.»
Detgårikkefint.Detkommertilåtafleretimerførdet gårnoeinærhetenavfint,menjegvilhaNickutavrommet.Hvishanblir,vetjegnøyaktighvasomkomm…
«Denvanligedrømmen?»spørhan.
4
Florence
25
Jegnikkerigjen,selvomdetstrengttattersnakkomtre ulikedrømmer.Idenførstestrekkerbarnahendenemot megfrasineegnegraver.Denerganskeille.Idenandre skjærerenansiktsløsmannbiteravmeg,énetterén.Den likerjegvirkeligikke.Identredje,ogdeterdenverste,er jegfremdelesilive,menfangetienkistedyptunderjorden. IenkistesomLarryharlaget.
Jegharhattdissedrømmeneitrettiår.
«Hvergangdubesøkerham»,sierNickdajeggårmot badet.
Deterikkeheltsant,mennesten,såjegprotestererikke.
«Hvormyelenger?»spørhanmeg.
Ansiktetmittserlikblektutispeilet.«Kanskjeikkeså lengeidetheletatt.Hanersyk.»
Jegbegynneråtelle,deterettriksjegharlærtavterapeutenforåfåkontrolloverpusten.«Hanerdøende»,leggerjegtilførjegkommertilfire.
«Bra»,sierNick.
Nicksovneromsider.Detklarerjegaldrietterdissedrømmene–såjegprøverikkeengang.Istedetgårjegoppi andreetasjeogslippernedloftstigen.Skjultbakeneske medBensbabyleker,somjegikkeharhjertetilåkaste,finnerjegenpappeske,dekketavstøv,krympfoliertavspindelvevogmedmanglende,nedgomledehjørner.Kvinnen jegengangvar,harskrevetordet SABDEN pålokket.
JegleggertilsidemappenomGlassbrook-drapene–jeg trengerikkeflereslikebilderihodetikveld–ogfinner mappenfraaugust1969.Ogganskeriktig,deninneholderogsåavisutklippfraBlackMossManor-saken.Jegjobbermegbakoveritidogfinnerenreportasjeomhvasom
26
skjeddemedbarnaetterathjemmetblestengt.Jegfinnernoenrettsprotokoller,sammendragavrettssakenemot menneskenesomjobbetder.Astervardetnavnetjegikke klarteåhuske.DetvarlegeneFrederickogJudithAster somhaddedrevethjemmet.
Snartfinnerjegdetjegleteretter.Torsdag14.august 1969varforsidentil LancashireEveningTelegraph viet fullstendigtilhistorienombrannensomherjetpåbarnehjemmetdenkveldendetblestengt.
Dettilhørendebildetbletattlikeetterklokkenniden morgenen.Dettevetjegfordijegermedpådet.Tom haddekjørtossoppdit,ogbremsenehaddeskreketdahan stoppetetlitestykkeunnadensotsvertedebygningen.Det haddeståttformangebrannbileriveientilåkommenærmere.
Påbildetstårjegogseropppågodset.Tom,somkanskje fornemmetatvibleiakttatt,harsnuddsegmotkameraet. Jegtrengeregentligikkeålesedentilhørendehistorien.Jeg huskeralledetaljenefradennedagen:vinduenesomvar blittblåstutpågrunnavheten;denfuktigebakkensom varoverstrøddmedødelagtemøbler,bøkerogtilogmed barneklær.Jeghuskersotensomlottilåhengeiluften,de forkulledeveggene,lysekronensomhaddefaltned.
Jeghuskeratbrannmesterenvisteossrundt,ogathan pektepådetoulikestedenederbrannenhaddestartetpå personalrommet.
«Brannerstarterikkevedetuhelltoganger»,haddejeg sagt.
«Nei,ungedame,detgjørdeikke»,haddehansvart.
Jeghuskerarkivskapene,somvarblittbulketeavvarmen,oginnholdet,somvarreduserttilaske.Dehaddestått
27
åpne,disseskapene,slikatildenkunnetilintetgjørehemmelighetenederes.
JegskalaldritilbaketilSabden,menjegkantaetpar telefoner.JegkangiLarryfredførhandør.Jegskylderham såpass.Jegsnurmegogskaltilåforlateloftet.
Jegskylderhamsåpass? JegskylderLarrysåpass? Hvor iallverdenkomdetfra?
Cassie
Larryerdøende.Hanerstortsettalltidsliten,hanmå kjempeforåfåisegmatogharganskestoresmerter.Om noendager,kanskjebareomnoentimer,sierde,kommer hantilåværeborte.Oghemmelighetenetarhanmedsegi graven.
Ogsåerjegfri.
Månen,somerpåveiopp,harvekketmeg,slikden oftegjør.Deterenvoksendemåne,bareéndagunnafull. Detteerentiddamennesketsenergierpåtopp.Jeggjør mittbestearbeidnårmånennærmersegfull.Loftsleilighetenminharvinduersomgårfragulvtiltakpåtresider,og månelysetflommerinn.Detblirvarmther,særligomsommeren,menjegsoversomoftestomdagenogjobberom natten.
Dajegforetparårsidengikkmedpåågietsjeldent intervju,gjordemagasinetetstortnummeravminenattligevanerogkaltemegen«sølvhåretvampyr».Idioter.Jeg eringenvampyr.Jegerheks.
Jegståropp.Jegharetstykkejegmågjøreferdig–et partiturtilennymusikal–menjegvetikkeomjegklarer åjobbeikveld.Jegblirståendevedvinduetogkikkened
5
29
pådeglitrendelyseneogdedypeskyggeneidetnattlige Salford,ogfårmedettenfornemmelseavlivetmittsom åpnersegsomenblomst.Altdettesomjeghardrømtomså lenge,harrykketlittnærmereogkommersnarttilåligge åpentformeg.
Femmillengernordliggerdenbyenjegvoksteoppi. Sabden.OgiSabdenbordenenestemannenjegnoensinne virkeligharelsket.SålengeLarryerilive,kanjegikkedra tilbake,oglikevelharjegaldriklartåforlatebyenhelt.Fra morsomsorgsbolignoenkilometerunna,overheia,kan jegnoengangersebyenshustak.Jegbefinnermegiutkanten,rettermegetterbetingelseneiminforvisning,menkan straksværedernårtidenerinne.
Ogtidenersnartinne.Detkjennerjegpåmeg.
JegkanseformegSabdenslysidetfjerne,deneviglange radenavrekkehuslangsbyensskitnegater,fabrikkpipene somgrafsersomsvartefingreetterhimmelen.Formitt indreblikkkanjegsedenruvende,svartemassensomer PendleHillomnatten,ogdetgamlehusetvårtiutkanten avheia.Jegkanhøremorsbiersummerundtepletrærne ogsnekkerlyderfraLarrysverksted,hamringogsagingog spikringitaktmedElvisPresley-låtenehanelskersåhøyt.
Enplutseligsmerte.Somomnoenharslåttmeghardti magen.Jeggisperimegpust,ogdajegslipperdenutigjen, møterdenverdensomethulk.
Farenminerdøende.
Nei,jegvilikkegråte.IkkeforLarry.Oglikevelerdet akkuratdetjeggjør.Tårenestrømmernedoveransiktet mitt,jeghiksterimegluftoggråterforaltdetjegengang troddevarsant,ogfordetlivetsomskullehaværtmitt. Jeggråterfordenførstemannenjegelsket,ogsomnåfor-
30
latermegforalltid.Hvorkommerdennefrykteligesorgen fra?Detteharjegventetpåitrettiår.Jeghaddetattlivet avmegomdethaddeværtmulig.
Jegklarerikkeåslutte,såjeglardetbarestrømmepå. Etterenstund,damånenstårhøyere,følerjegmegroligere.Detfinnesingenskyerpåhimmeleninatt,menjeg kanselysetiendenavsorgen.Jegminnermegselvpåat jegharlengtetetterLarrysdød.Denneelendighetenerrett ogslettprisenjegmåbetale.Tåreneeroffergaven.
Kanskjetrengsdetikkeflereenndisse.Jegkanimidlertidværefleksibel.
Jegbegynneråblikald,menjeglukkerikkevinduet. Istedetgårjegborttilstereoenogtrykkerpå«play».Dette erenavfavorittlåtenemine,ogdenvirkersåpassendei natt.PaulSimons«FiftyWaystoLeaveYourLover».Jeg harminegentekst,såklart.
Musikkenstarter.«Stabherintheback,Jack »,synger jeg.«Throwher‘neathabus,Gus.»Jegfølermegbedre allerede.
Jegkikkerut,motdetmørketjegveterSabden.Motdet stedetder han er,ogjegsenderordenemineutiluften.
Jegkommer,elskede.
Florence
Detersentpådagførjegerferdigmeddetjegskal,og endeligkantadetelefonenejeghartenktpåheledagen. Jegbegynnermeddenenklesteavdetre,vannkraftselskapet.
«Hvakanjeggjørefordeg,assisterendepolitimester?»
spøradministrerendedirektørmeddenbarskeaksentende hariNord-England.Haddejegværtenannen,villehan troligikkehatattimotsamtalen,mendefleste,selvdesom befantsegmilevisunna,villehelstholdeseginnemedsjefeneiLondon-politiet.
«Deterikkesåmyeåsi,egentlig»,sierhandajeghar forklartforhamhvorforjegringer.«Viharetreservoar oppevedAstleyBank,littlengeroppeiheia.Forågjøre enlanghistoriekortharvimistetmervannderfraennvi burde,selvpådennetidenavåret,såjegsendtefolkopp foråsjekkeomdetvarnoenlekkasjer.Defikkutslagpå apparatenelikeutenforgodset,såvigravdeoppdendelen avrøret.Ogdetvardavifantlikene.»
«Sådudemmeddineegneøyne?»spørjeg.
«Ja,jegdroditopp.Slikehendelsertarvipåalvor.»
«Kandusinoeomhvilkenforfatningdevari?»
6
32
Enkortpause.«Deterkanskjehellerenoppgavefor lokalpolitiet.»
Jegerstillenoenfåsekunder,ihåpomathanskalfylle dettetomrommet.Detgjørhanikke.
«Erdetplanlagtetsøkpårestenaveiendommen?»spør jeg.«Hvordanvetviatdetikkeermeråfinne?»
«Deteralleredeblittgjort.»Jeganerethintavtilfredshet istemmenhans.«Helehagenblegravdopppåbaksidenav bygningen.Ingenflerefunn.Sakeneropp-ogavgjort.»
Pressekontoretgirmegdetnestenummeretjegtrenger. Riktignokmåjegfleregangerhaforsikretdematdeter snakkometpersonliganliggende,ogatdetikkeharnoe medLondon-politietågjøre.
AbbyThorn,somskrevflereavhistorieneomBlack MossManori1969,varogsåheltfersksomjournalisti Sabdendajeghaddeprøvetidenminder.Ilikhetmedmeg flyttethundakarrierenhennestokav.Jegharfåttnoen glimtavhenneoppgjennomårene.HunharværtMidtøsten-korrespondentiflereriksdekkendeaviserogharen gangprodusertsittegetradioprogramforLondonBroadcastingCorporation.Nåroerhunnedakkuratsommeg. Hunjobbersomkorrespondentfor TheTimes iNord-EnglandogpresentereraktuellenyheterpåBBCRadioLancashire.
BBCssentralbordiBlackburnbesvaresraskt,ogjeg settesovertilnyhetsredaksjonen.FrøkenThornerikke tilgjengeligforøyeblikket,såjegleggerigjenettelefonnummer.
Cassie
Jegburdeselvfølgeligtadetansikttilansikt.Folklygerså lettnårdetbareerstemmenderesvihører.(Tamittordfor det:Jeghargjortløgntilenkunstform.)Itilleggkanhun fortslengepårørethvisjegvirkeliggjørhenneopprørt.Jeg burdedradit,gåinnibutikkenhennesogsehenneinni øynene.
Jeg kan gjøredetogså.Larryharbarenoenfådager igjen.Hvaspillerdetforrollenå?
Bortsettfraatdetgjørdet.Deterblittgjentattsåmange gangernåatjegikkeklareråtrossedet.SålengeLarryer ilive,kanjegikkevendetilbaketilSabden.
«FlowerPot»,sierhunpåsinlave,syngendemåte.«Hva kanjeghjelpedegmed?»
«Hallo,Marlene»,sierjeg.«DetteerCassandraGlassbrook.»
Hungisper.Brastart.
«Neimen,hallo,jentami»,sierhun.«Lengesidensist. Hvordangårdetmeddeg,Cassie?»
Hunvetgodthvordandetgårmedmeg.Morharfortalt henneomdet.
7
34
«Farendinliggerpådetsiste,harjegskjønt»,sierhun raskt.«Jeghåperhanomsiderharfunnetfred.»
Akkuratdeternoklitesannsynlig.Menjegsierikke noe.
«Hvakanjeghjelpedegmed,Cassie?Ringerduiforbindelsemedblomstertilbegravelsen?Jegvillesettpådet somenæreåfålageenkranstilfarendin.»
Genialåpning.
«Ja»,sierjeg.«Kunneduhalagetenmedkamilleblomster?»
Stillhet.
«Vibrukerikkedetikransenevåreher.»Stemmenhenneservaktsomnå.
«Såsynd»,sierjeg.«Kamilleblomsterburdeikkegåi glemmeboken,erduikkeenig?»
Ingenreaksjon.Også:«Jegvetatduvarpåbesøkiomsorgsboligenigår,Cassie.Morendinringteogfortaltemeg det.»
Hunkandessutenbruketelefon.
«Hvorforlaterhunsomomhunerdement?»spørjeg. «Hvapokkerholderhunpåmed?»
«Hunlaterikkesom–»
«Jegharsettdenmedisinskerapporten.Hunerenbedrager.Jegvilgjernevitehvorfor.»
«Damådunestenspørrehenneomdetselv.»
Jeggårborttilvinduetileilighetenminogserut,nordover,motderMarleneer.Jegburdehadratt.Jegburdeha ståttdeributikkensammenmedhennenåogkonfrontert henne.
«Hunvilikkesnakkemedmeg»,sierjeg.«Hunhar ikkesnakketmedmegpåårevis.»Jeghørersvakheten
35
iminegenstemme,ogjegvetatjegeriferdmedå tape.
«Damåduspørredegselvhvorfordeterslik.»
Jegkjempermotlystentilåslengepårøret.Deterakkuratdethunvilatjegskalgjøre.
«SnakkerhunmedLuna?»Jeggremmermegoverdette spørsmålet.
«Detvetjegikke.»
Jegprøverenannentaktikk.«HvaskjeddemedKamille?»
Hunsierikkenoe.
«Jeghørtedereigår.DusaatmorenminogFlorence Loveladyprøvdeåhjelpehenne,prøvdeåreddehenne. Hvabetyrdet?»
«Cassie»,sierhunmedetsukk,«detersålengesiden.»
«LunaogjegtroddeatKamillehaddedratttilbaketil familiensin.Athunhaddeblittforsontmedforeldrene,og atdeskullehjelpehennemedåoppdrabarnet.Detvardet Florencesatiloss,ogmammavartilstede.Løyde?»
Marlenesvarerikke.
«FortellmeghvasomskjeddemedKamille.»
«Jegvetikke.»
«Hvamenerdu?»
«Deteringensomvetdet.Hunforsvant.Dennattenda barnehjemmetbrantned.Detvarmyeoppstyrhjemmehos dere,ogsårømtehun.Deteriallefalldetvitror.»
Dethaddedetsanneligvært.Etfrykteligoppstyr.Forårsaketavmeg.VarKamilleogsåmittansvar?
«Deremåhalettetterhenne?»
«Selvfølgelig»,sierMarlene.«Menhunvarborte.»
«HvemerHåndverkerne?»
Hunhevetterpustenigjen.
36
«Detkomakkuratnoeninnibutikken»,sierMarlene. «Jegmåslutte.Vilduatjegskalordnemednoenblomster tilfarendin?»
«Nei»,sierjeg.«Absoluttikke.»
Florence
Deterdentredjesamtalenjegfrykter.Mensjegventerpå åblisattover,reiserjegmegoggårborttilkontorvinduet.
JegbefinnermegisjetteetasjeogkanseuforstyrretnedoverelvenmotWaterlooBridge.PåvannetliggerdetgigantiskepariserhjuletsomskalbliLondonEye,ogventerpå nyttårsfeiringen.
«Collins»,sierkvinnenitelefonen.Detbegynneråverke ivenstrehåndigjen,somombyenfortsattharkrafttilå skademeg,selvviaentelefonlinje.
«DetteerFlorenceLovelady»,sierjeg.«Hvordangårdet meddeg,Perdita?»
«Godettermiddag,ma’am.Forenoverraskelse.Detgår bramedmeg,takkskalduha.Hvordangårdetmed deg?»
OverkonstabelPerditaCollinsogjegmøttehverandre dahunvarliten,ogsåstøttevipåhverandreigjenforflere årsiden,påenkonferansesomhaddesommålåinspirere flerekvinnertilåkommesegoppogfremipolitiet.Ved etskjebnenspekbleviplassertisammediskusjonsgruppe, ogjeghaddelikthenne.HunhaddejobbetiManchester
8
38
pådettetidspunktet.Vihaddeholdtkontaktensiden,iall hovedsakvedhjelpave-postogsporadisketelefonsamtaler.
«Gratulerermedforfremmelsen»,sierjeg.
«Takkskalduha.Jeglikerdennyestillingen.Jegleder etteamsometterforskervoldinærerelasjoner.»
Jeghørerpåhenneenstund,ogdasamtalenbegynnerå dabbeav,spørjeg:«Kandusnakke?»
Detjegmener,erselvfølgeligomhunkansnakkefritt. Hundemperstemmen.«Bareetøyeblikk.»
Dajeghørerfuglesangogtrafikkstøyidenandreenden, skjønnerjegathunhargåttut,ogjeghuskergodtparkeringsplassenpåbaksidenavbygningen.Hvishunklatreropppåmureniutkanten,kanhunogsåseelven,men ensmalvariant,medbrattebredderogvannsomrenner underjordengjennommestepartenavbyen.HeltannerledesennThemsen.
«Fyrløs»,sierhuntilslutt.
Jegkasteretblikkpåavisutklippetfra LancashireMorningPost.
«Kandufortellemegnoemerenndetsomståriavisen?» spørjegetteråhainformerthenneomårsakentilatjegringer,menutenånevneLarry.
«Detteerikkenoejegharhattnoemedågjøre»,svarer Perdita.«Enavførstebetjentenehåndtererdet.Hvatrengerdu?»
«Ideeltsettskullejeghatttilgangtilobduksjonsrapporteneogfotografieravlevningene»,sierjeg.«Ogjegvil gjerneatdetskalskjeubemerket.»
Hunertaus.
«Slappav.Jeghaddeikketenktåbedegomågjøredet.
39
Menhvisdeternoedukanfortellemeg,villejegsattstor prispådet.»
«Hardetskjeddnoe?»
«Dethardetsikkertikke.Mendetminnetmegpånoe somskjeddeforlengesiden.Duvetdenneuroenmannoen gangerfår?»
«Hvatrengerdu?»
Jegfortellerhennehvajegeruteetter,ogprøveråikke hadårligsamvittighetforatjegsetterhenneienvanskelig situasjon.