Altbra?
EllenFrøysaaogSofieFrøysaa
Altbra?
Enmorsogdattershistorieomufrivillig skolefravær,psykisksykdom ogdetåværepårørende
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2023
ForfatterneharfåttstøttefraStiftelsenFrittOrd.
ISBN978-82-02-76407-4
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:MiriamEdmunds,CappelenDammAS
Omslagmaleri:EllenFrøysaa
Forfatterportrett:JosiasDein
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia,2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
SofieFrøysaasteksterbasertpådagbøkerhunskrevi2005–2007,samt2019.Deterogsådirekteutdragfrapasientjournalenhennes(sebakerstiboka).EllenFrøysaasteksterbasertpå minnernedtegnetiettertid.
Tom,Matias,Nina,BjørnErikogJosiasharlestinnholdetog gittsittsamtykkeførpublisering.Bortsettfradisseersamtlige personeranonymisertoggittfiktivenavn. *
«Nåretbarnellerentenåringegentligønskerågåpåskolen, menikkefårdettilpågrunnavfrykt/redselavåværepåskolen,betegnesdettesomskolevegringellerufrivilligskolefravær.
Mobbingerenhyppigårsaktilufrivilligskolefravær.Andre årsakerkanværemangelpåvenner,ensomhet,utrygghet,lærevanskerellerpsykisksykdom.(...)Myetyderpåatforekomstenavnevrologiskesykdommerog/eller-utviklingsforstyrrelser, samtpsykiskesykdommererbetydelighøyereblantbarnmed skolevegringennhosbarnsomakseptererskolen.»
NorskHelseinformatikk,2022.
Innhold Forord–Sofie...... ................................ HØST,1.KLASSEVGS,2005 Sofie.. ........................................... Ellen.. ........................................... VÅR,1.KLASSEVGS,2006 Sofie.. ........................................... Ellen.. ........................................... HØST,1.KLASSEVGSFORANDREGANG,2006 Sofie.. ........................................... Ellen.. ........................................... VÅR,1.KLASSEVGSFORANDREGANG,2007 Sofie.. ........................................... Ellen.. ........................................... 2009 Sofie.. ........................................... Ellen.. ........................................... 9 15 114 161 183 225 263 283 293 309 311
2019 Sofie.. ........................................... Ellen.. ........................................... 2023 Sofie.. ........................................... ETTERORD Kjæredegsomerpårørendeogharetbarnsomstrever. Dennebokaertildeg... ............................ Kjæredegsomerungogstrevermedågåpåskolen.Denne bokaertildeg.... ................................ TILLEGG Utdragfrapasientjournal. ............................ ReferatfraNesoddenvideregåendeskole ................. 317 338 347 351 353 357 363
Forord–Sofie
Underleilighetentilmamma,påKampeniOslo,harhunen litenkjellerbod.Deroppbevarerhunvedsekker,malerier,julepynt,hageredskaperogverktøy.Ogheltinnerstiboden,baken gammellenestol,stoddetfireflyttekassermednavnetmittpå: Sofiesting, skrevetmedrødsprittusj.Jegharvisstomeskenei flereår,jegharbareutsattåhentedem.
Enfebruarkveldifjor,damammalagdesøndagsmiddagog jegskullenedibodenhennesforåhenteved,fikkjegøye pådem: Sofiesting. Jegvarusikkerpåomdetvarmineller mammashåndskrift,medåreneskriverviganskelikt.Dehadde ståttdersålengeatpappenhaddebølgetseg.Dajegkomopp frabodenoglavedkubbeneinnipeisen,sajegtilmammaatjeg måttehuskeåtamedpappeskenenestegangjegkompåbesøk. «Ja,jegtroraltliggerder»,roptehunfrakjøkkenet.
Lengetroddejegattingeneminehaddeblittborte.Jegbeskyldtetilogmedmammaforåhakastetdem.Menmamma varsikkerpåathunhaddetattvarepåalt.Ogdethaddehun.
Etparukersenerestodallekassenepåstuegulvethjemmehos megogsamboerenmin.Jegmåttebæredemmedvarsomhet, dentyngsteeskenholdtpåårevneibunnendajegløftetden.
Altlåder:Skolebøker,bamser,lekefigurer,tegningerfrada
9
jegvarliten,ogfotoalbum,tilogmedfotografierjegvarsikkerpåatjeghadderevetistykker.Ogidentyngsteeskenlå alledagbøkenemine.Tilsammensekstenbøker,frabarneskolen,ungdomsskolenogvideregående.Deflestemedspiralrygg, noeninnbundetogdefinesteiplysjstoff.
Historienvarblittbevart.Takketværemamma.
Denenedagbokami,fra2005til2006,haddehengelås.Jegfant entangogklippetdenav.Påførstesidestårdet:
«Hvisdetfinnesnoenfremtid: Hei.»
Jegbladdeopppåentilfeldigside:
«Nåskullejegegentligværtpåskolenoghattnorsk.Istedetliggerjegisenga.Deteregentligingennådeformegnå.Jeghar fåttvarselbrevomstrykiallefag.
Mammamaserfortsatthverdagomatjegmågåpåskolen.«Du måikkekasteborttalentenedine!Værsåsnillågåpåskolen!»
Hunspørheletidenomjegkanforklarehvordanjeghardet, hvasomergalt,oghvasomskaltilforatjegkanfådetbedre.
Jegprøverjoåforklare!Menhvordanskaljegvitehvasomer galt,nårjegikkevethvasomerrett?Mammasieratdetkommertilåblibedre.Somomdeternoentrøstnå?Oghvordan kanhunvitedet?Hvaomdetikkeersant?Hvaomdetblir verre?
Jegvilbarespoletidenfremover,sånnatjegkanfinneutomdet faktiskkommertilåblibedre.Omdeterverdtåventepå. »
(November2005)
10
Ognåskaldufåleseresten–alledagboknotatenefravideregåendeerbaktinnitekstenmin.
Duskalfålesealt.Ikkefordihistorienminerunik.Dessverreikke.Jegvilbareikkeathistorienskalgjentaseg.Altfor mangeungemenneskerstrevermedufrivilligskolefravær,slik jeggjorde.Altformangeforesattestrevermedatbarnetderes ikkefårdenhjelpendetrenger,slikmammafikkerfare.
Etteratjegbegynteåleseidagbøkene,såjeghvorvanskeligdetmåhaværtformammaåhaetbarnsomlåisengaog ikkeklarteådrapåskolen.Derforspurtejeghenneomhun villeskrivehvordanhunopplevdedennetiden,frasittperspektivsompårørende.
Ogslikbledennebokatil.
HØST,1.KLASSEVGS,2005
Sofie
OKTOBER
Søndag2.oktober
Nårjegblirredd,kanjeglukkeøyneneogforestillemegatjeg eretannetsted.Detlærtejegavenlærerpåbarneskolen.Hun fortaltemegatvikanreisehvorvivilitankenevåre.Altvitrengerågjøre,sahun,erålukkeøyneneoglatesom.Hunprøvde åtrøstemegietfriminutt.
Jeghuskerdetgodt.Jegvaråtteårogstodvedhuskestativet iskolegårdenpåSinsenbarneskole.Detvarhøstogtåkete,og asfaltenvarfullavvåteblader.Ullsokkenestakkigummistøvlene,oggenserermetmittvarfuktigavtårerogsnørr.Jeghusker atjeggledetmegtilåfåavmeggenserensåfortjegkomhjem fraskolen.
Lærerenoppdagetatjeggråtogkomløpende.Hunsatteseg påhukoglaenhåndpåskulderenmin.Jeghuskeratjegsyntes detvarukomfortabeltathunlahåndasider.Detkløddeubehageligibrystet,sånndetalltidgjørnårnoenjegikkeertrygg påkommerfornære.Hunvirketsnill,menjeghaddebarekjent henneinoenuker.
Jegfortaltehenneatjeghaddeenvondfølelseimagen.Da spurtehunhvorfavorittstedetmittvar–omjegkunnetahenne meddit?JegforklarteatdetvarveldiglangtåreisetilSørlan-
15
det,ogjegbleendamerleimegavåtenkepåhvorlangtunna detvar.Vihaddeflyttetfrafavorittstedetmitt,Homborsund,til SinseniOslo.Detvardahunsaatvikanreise hvorvivil itankenevåre.Jegprøvdeågjøresomhunsa,menfikkdetikketil. Jeggråtsåmyeathunmåtteringemamma,oghunkomoghentetmegførskoledagenvarover.
EtteratviflyttettilSinsen,haddejegofteenvondfølelsei magen.Mammastiltedesammespørsmålene,igjenogigjen: VardetfordijegsavnetSørlandetogallevihaddeflyttetfra?Ja, mendetvarikke bare det.Vardetfordidetvarskummeltåbytte skole?Ja,menikke bare det.Lignetfølelsenpånoejeghadde følttidligere?Minnetdetomåværemørkredd,foreksempel? Jegsvarteatdetlignetlitt,bareatdet svir.
Mammaspurteomnoenhaddeværtslemmemotmeg,eller omjeghaddeopplevdnoeugreitpåskolen.Nei,detvarikke noensomhaddeværtslemmemotmeg,ogdethaddeikke skjeddnoepåskolen,annetenndengangenjegvarleimegifriminuttetoglærerenmåtteringemamma.Jeghuskeratmamma tokmegmedtillegen.Atjegmåttetablodprøveifingeren,at jegfikkvelgeplasterogfikkenkjærlighetpåpinneavdamasom sattiresepsjonenpålegekontoret.
Mammafortsatteågrave:–Kandupekepåmagenogvise hvordetgjørvondt?spurtehun,ogjeglapekefingerenrett overnavlenogvisteatdetlåder,omtrent.Jeghuskerathun fantfremtegnesakenemine,hunvilleatjegskulleforestille meghvordanfølelsensåutogtegneden.Jegmalteengrønn kropp,bruktegulfargentilåtegnenoenhårstrå,oginnikroppenvardetenlang,svartstreksomgikkframagenogopp tilbrystet.Følelsenkunnenemligstrekkepåseg,denvarikke alltidbareimagen,noengangerklatretdenogså.Detvarså vanskeligåsetteordpåfølelsenatdenbarefikkkallenavnet denvondefølelsen.
16
Denvondefølelsen varsomregelverstomkveldennårjeg skullesove.Davardetmørkt,ogstrekeninnimegvokste.
Mammapakketmegalltidinnidyna,hunstappetdynasånn godtrundtmegogsaatjegvartryggogathunpassetpåmeg. Hunhaddedenmykestemmen,mykereennvanlig,denjeg trengtenårtankenebleskumle.
Mammafortaltenattahistorierhverkveld.Hundiktetfortellingenederogda,ogjegfikkværemedåbestemmehandlingen.Favoritthistorienhandletomenjentesomboddeietland hvordetvokstegodteripåtrærne,ogbekkensomrantlike vedhusethennes,varlagdavbrus.Jentaoglillebrorenhennes kunneplukkesåmyegodterideville,detvoksteutigjenmeden gang!
Nårfortellingenvarferdigogmammasagodnatt,kom strekentilbakeigjen.Davillemammaatviskulleforestilleoss at denvondefølelsen sattpåfangethennes.Atvikunneprate meddenogblibedrekjentmedden.Hunvendtenattlampa oversengamimotfangetsitt,sånnatvikanskjekunneseden tydeligere.Villejegsinoetilden?Villedensinoetilmeg?
«Detfinnesikke noe somersåfarligatviikkekansnakke omdet»,samamma,ogdetteharhungjentattgjennomhele oppveksten.Menjegvilleikkepratemedden,ogdaprøvde viennytaktikk:«Vigårogskyllerdenvondefølelsennedi do», foreslohun,ogvigikkinnpåbadet.«Sånn », samamma, menshuntokhåndasioglatetsomhundrodenutavmagen min,førhunkastetdenbestemtfrasegnedivannet.Såskylte vinedogvinkethadettilfølelsensomforsvantmedbølgene.
Triksetfungerteogjegklarteåleggemegtilåsove,sålenge soveromsdørastodpågløttoglysetvarpåigangen.Detteble enrutineietparuker.Etterhvertgikkfølelsenidvale,førden blussetoppigjendajegvartolvår.Davåknetdentillive,ogde sisteårenehardenvokst.Mendethjelperikkelengeråvisua-
17
lisereat denvondefølelsen kanskyllesnedikloakken.Derfor harjegøvdpååreiseitankeneistedet.
Nårjegblirredd,forsøkerjegåseformegatjegliggerikøya idenhvitmaltesjektatilmormorogmorfar.Båtenheter Sofie ogeroppkaltettermeg,detførstebarnebarnet.Ikøyaliggeret grøntpleddmedfrynser.Jegpleieråforestillemegatjegpakker meginnidetmyketeppet.Detervarmtute,mensvaltikahytten.Håretmittervåttetterenlangdagmedbading.Jegharhoppetfradekkogøvdmegpååhoppeivannetutenåholdemeg fornesa.Jeghenterfremluktenavsolkrem,saltvannogkaffe.
Mormorogmammasitterbakibåten.Dedrikkerpulverkaffe avhviteplastkopper,sommåskyllesisjøenførdeleggestilbake idenflettedekurventilmormor.Jegfremkallerstemmenederes.
Deprateromhvaviskalspisetilmiddag;poteter,koteletterog gulrøtter.Jegtenkerpågulrøttenesomharkoktsålengeatde erheltmykeognestenikkesmakernoenting.
Omjegblirveldigredd,ogjegeralene,hjelperdetågynge overkroppenfrasidetilside.Detminneromdeklukkendebølgenesomvuggerbåten.Bevegelsengjørmegroligere.Jegforestillermegatbølgeneogstemmenetilmammaogmormor vuggermegisøvn.
Dettoklangtidførjegfikkdettil.Deterikkebareålukke øyneneoglatesomjegeretannetsted.Førstmåjegklareå holdeøynenelukket,ogdeterikkealltidatjeggreierdet.Jeg harblittflinkere,menjegmåkonsentreremeg.Såmåjegfokuserealtjegkanforatikketankeneskalhoppefraetstedtilet annet,damåjegbegynnepånytt.Ogselvomlærerenpåbarneskolensaatvikanreisehvorvivilitankene,draroftetankeneminetilstederjeg ikke vilvære.Datørjegikkeålukke øynene,jegblirbarereddforhvajegkommertilåse.Ogjeg kanihvertfallikkesitankeneminehøyt,daerjeguroligforat detjegtenkerblirvirkelig.
18
Desisteåreneharjeghattmyevondtigjen.Ikkebareimagen, menihodet,nakken,øynene,nesa,kjeven,brystetogryggen også.Mendetervelnormalt.Bådemammaoglegenminsierat detervanligåhavondtikroppenitenårene.Mammaerforrestenveldigopptattavåminnemegpådet,atjegeripuberteten. Detersåflottathungjørdet,jegharjoikkekjangstilåhuske detselv…
Mandag3.oktober
–Detharblittveldigmangeforsentkommingerdensistetida.
Kontaktlærerenminsitteroverformegogharenstorbekymringsrynkeipanna.Debusketeøyenbrynenehansformerto hardestreker.
–Unnskyld,svarerjeg.
Støyensomnettoppvariklasserommet,harforflyttetseguti skolegården.Ensummendemasseavhøylyttestemmer,musikk framobiltelefonerogenbasketballsomdunkeriasfalten.
Lærerenminharholdtmegigjenetterskolen.Detteerførste gangjegpratermedhampåtomannshånd.Deterkleintåsitte heralenemedham.
Tidligereharhankommetborttilmegnårdetharvært andreelevertilstede,oggittbeskjedomathanmåsette anmerkning.Forrigeukehaddevigruppearbeid,ogdajegkom totimerforsentvarhaninnomgruppavårbareforågjøre megoppmerksompåatjeghaddefåttendaenanmerkning.
Jegbeklagetogsaatjeghaddeforsovetmeg,mendasvarte han:
–Deterikkemegdutrengeråsiunnskyldtil,deterkundeg selvdetgårutover.
–Detharblittsåpassmangeforsentkommingeratskolenmå vurdereåsendeetskriftligvarselomnedsattordenskarakter, sierhanalvorlig.
19