Alene med vidda

Neveslaget traff i det 18. århundrede, tallet 1764 er skåret inn i veden. Sengefjelen – en bred og stor furuplanke – er mitt herligste møbel. Den er en slags runetavle for Skjerhøl, den har vært på boplassen helt siden Reiar Løvstuen grov seg inn i haugen her for flere hundrede år siden. Jegere og fiskere fra mange aldre har risset inn bokstaver og tall. Her er rund og pregløs formskrift fra ifjor, høy og sirlig antikva fra engelske sportsfiskere i tyveårene. Lenger tilbake hadde farende folk mer fantasi og anlegg for treskjæring: snirklede gotiske krummelurer og sterkt svungne versaler i frodig bonderokokko.

Et pip fra døren, og nok et pip. Jeg fikk ikke vinduet 10