ADHD
ADHD materie 3. korrekturen.indd 1
12.08.2021 14:05
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-66234-9 1. utgave, 1. opplag 2021
Ført i pennen av Haakon Larsen. Haakon Larsen har mottatt skrivestøtte fra Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Portrettfoto: Guri Pfeifer Layout og sats: Ingrid Skjæraasen Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2021 Satt i 10,8/16 pkt. Cambria og trykt på 80 g Holmen Book Cream 1,8
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
2
ADHD materie 3. korrekturen.indd 2
12.08.2021 14:15
KRISTIN LEER
ADHD 7 veier til ny forståelse
ADHD materie 3. korrekturen.indd 3
3
12.08.2021 14:05
INNHOLD Et liv med ADHD 9 Mot normalt 13
Del I Hva er ADHD egentlig? 19
7 svar på spørsmålet «Hva er ADHD?» 22 1. ADHD er en psykiatrisk diagnose 23 2. ADHD er en karakterlidelse 27 3. ADHD er en dopaminmangel 29 4. ADHD er en eksekutiv funksjonssvikt 32 5. ADHD er en kontekstlidelse 48 6. ADHD er en gave 54 7. ADHD er en nevrologisk normalvariasjon 56
Del II ADHD gjennom livsløpet 65
Forventninger til kjønn 66 Biologiske kjønnsforskjeller 69 ADHD hos barn, tenåringer og unge voksne 74 Diagnose i voksen alder 82 Samliv og ADHD 83
Del III Hvorfor er ADHD-hverdagen en kamp i motbakke? 91
Impulsivitet 94 Hyperaktivitet 94 Konsentrasjonsvansker 95 Hyperfokus 97 Familielivets hverdagsutfordringer 99
4 ADHD materie 3. korrekturen.indd 4
12.08.2021 14:05
Del IV Mestringsstrategier 105
Vaner, planer og rutiner 112 Morgen- og kveldsrutiner 117 Hold deg til temaet og fullfør oppgaven 123 System i rotet – eller rot i systemet? 127 Vaner som hindrer rot 132 Å mestre humørsvingninger og følelsesutbrudd 142 Barn og følelsesregulering 145
Del V ADHD kombinert med andre sykdommer 147
ADHD og tilliggende sykdommer 153
Del VI Diagnostisering 171
En symptomdiagnose 175 Slik utredes ADHD 178 Minst 6 av 9 symptomer 183
Del VII Behandling 191
Medisin som et verktøy 194 Verken kur eller lindring 200 ADHD-medisiner og deres virkning 202 Behovstilpasset dosering 207 Overlatt til fastlegen 208 Mestring med mindre medisiner 209 Behandling uten medisiner 210 Hjelp til god søvn 217 Fysisk aktivitet 219 Meditasjon og mindfulness 221
Kilder og nyttig litteratur 225
PB ADHD materie 3. korrekturen.indd 5
12.08.2021 14:05
Gode råd på veien Like barn leker best 17 Hekta på skjerm 30 Nevrovariasjon 63
Kjønnsforskjeller og sosiale antenner 71 ADHD og modning 81
Å forholde seg til personer med ADHD 88 15 minutter yoga 107 Evig tidsoptimist 108
Minn meg på den avtalen 111 Først litt nytte, så litt kos 113
Sett konkrete klokkeslett 114 Vekket av mormor 116 Rutiner for lekser 119 Én og én beskjed 120
Fast dag for regninger 124 Min beste følgesvenn 128 Dobbelt opp 134
ADHD materie 3. korrekturen.indd 6
12.08.2021 14:05
Slik lykkes et ryddeprosjekt 136
11 tips for å begrense fysisk og psykisk rot 138 Komorbiditet 150
Psykoedukasjon 161 Kort historikk 173
Diagnosekriterier 176
Bivirkninger av ADHD-medisiner 193 Færre hodeskader 196 Opp én karakter! 197 Tilrettelegging 199
Risiko for rusavhengighet 203 Medisiner og bilkjøring 204
Dette kan vi trenge mer av 212
Vær kritisk til «ADHD-tilskudd» 215 Dietter 215
hva er adhd egentlig?
ADHD materie 3. korrekturen.indd 7
12.08.2021 14:05
For å kunne løse et problem, må først alle fakta på bordet. finsk ordtak
ADHD materie 3. korrekturen.indd 8
12.08.2021 14:05
Et liv med ADHD Jeg har levd et helt liv med ADHD. I tillegg er jeg mor til et barn – kanskje to – som har ADHD. Til daglig jobber jeg som lege, og jeg var over 44 år og spesialiserte meg innen psykiatri da jeg fikk ADHD-diagnosen. Det gjorde meg godt. På tross av min medisinske embetseksamen slet jeg nemlig sterkt med å forstå hvorfor selv enkle hverdagsoppgaver kunne føles uoverkommelige. Hvorfor var det for eksempel en påkjenning for hjernen min å følge med på ungenes fritidsaktiviteter? Jeg klarte ikke å følge med på noe så enkelt som tidene for de forskjellige oppmøtene, hva vi skulle ha med hvor og hvem som skulle hentes når. Da jeg fikk diagnosen, bestemte jeg meg for å ta noen grep, og etter hvert som jeg klarte å sette meg inn i hvorfor flere hverdagssysler kunne være så utfordrende for hjernen min, utviklet jeg mestringsstrategier og verktøy som har fått meg til å fungere mye bedre. Hverdagene mine føles nå mindre kaotiske. Hadde jeg bare skjønt tidligere at årsaken til så mange utfordringer og sorger – i skoleårene, yrkeskarrieren, personlige relasjoner – kan oppsummeres med fire enkle bokstaver, ville jeg vært spart for mange frustrasjoner og bekymringer. ADHD er nemlig til å leve med. ADHD kan faktisk ha noen forbløffende positive sider inni9
ADHD materie 3. korrekturen.indd 9
12.08.2021 14:05
mellom. Dessverre er ikke mange klar over det. Selv kan jeg trekke fram en god del sammenhenger hvor ADHD har vært en enorm styrke for meg. ADHD har gjort meg i stand til å sette meg – og ikke minst nå – mål jeg ellers aldri hadde turt å tro var realistiske. For har vi med ADHD først kommet i gang med oppgaver vi er sterkt motivert for, kan vi mobilisere en superkraft som nesten ingen andre har tilgang på: et hyperfokus som gjør oss ekstremt effektive og kreative.
Det som er felles for meg og ADHD-pasientene mine, er at vi tok kontakt med lege fordi «noe» var vanskelig. Likevel klarer jeg ikke helt å se ADHD som en diagnose på en sykdom. Jeg har vondt for å betrakte meg selv og sønnen min Aaron som syke. Vi strever kanskje med en del ting som folk flest slipper å streve med – alt fra å få betalt regninger i tide, til å unngå å surre oss bort på veien fra stua mot gangen – men samtidig opplever jeg at vi har noen kvaliteter og egenskaper som gjennomsnittsmennesket ikke er i nærheten av å ha. Da jeg studerte medisin, tok det meg for eksempel aldri mer enn tre uker å lese til en eksamen. Det var bare å skru på hyperfokuset mitt. Både privat og i legejobben har jeg møtt mange personer med ADHD og deres familie. Spennet i funksjonssvikt har vært stort: Jeg har sett tjueåringer som nærmest har vært uføre, mens and re tjueåringer har fått henvisning til ADHD-utredning fordi de brått i overgangen fra videregående skole til universitetsstudier presterte langt dårligere på skolen enn før. Det ble et sjokk for dem som student å måtte strukturere hverdagen sin selv. Spranget i prestasjons- eller funksjonssvikt reflekterer ikke nødvendigvis hvor «alvorlig» ADHD en person har. Det er snarere slik at graden av ADHD-relatert funksjonssvikt avhenger av kon10
ADHD materie 3. korrekturen.indd 10
12.08.2021 14:05
teksten en person befinner seg i, og forholdene han eller hun har vokst opp under. Graden av synlige ADHD-symptomer reflekterer hvordan personen har lært seg å forstå og håndtere seg selv og sine omgivelser. ADHD er dessverre belastet med mange fordommer og negative stereotypier. Diagnosen er i tillegg svært omdiskutert og omstridt. Den inneholder flere komponenter, blant annet blir den beskrevet som en psykiatrisk lidelse og som eksekutiv funksjonssvikt (svake selvreguleringsevner). Likevel hører vi stadig stemmer i nasjonale medier som hevder at ADHD ikke eksisterer, at ADHD-barn egentlig bare har en naturlig uro som voksne ikke klarer å håndtere, og som følge av det blir de tildelt ADHD-diagnosen og medisinert. Mennesker med ADHD som selv ber om resept hos lege, føler seg ofte mistenkeliggjort. I psykiatrien og rusomsorgen blir gjerne ADHD-diagnoser aldri vurdert, selv i tilfeller der vedkommende har andre psykiatriske diagnoser som åpenbart kan føres tilbake til dårlig regulert ADHD. Folks fordommer er påfallende synlige også på andre områder. Og de sitter dypt, til og med hos personer som selv sliter med ADHD eller har barn som er kvalifisert for diagnosen. Mange foreldre ser ut til intuitivt å vegre seg for å få barna sine utredet for ADHD. Hvorfor? Er det sine egne fordommer de avslører? Fordømmer de sin egen sønn eller datter – og seg selv – når de nekter å ta inn over seg at barnas utfordringer kan skyldes ADHD? Bidrar de ikke da til å vedlikeholde de samme fordommene som de bedyrer at de vil beskytte barna sine mot? Uten utredning ender mange barn opp med å måtte bære byrden av utfordringene sine helt på egen hånd, og på toppen av dette må de håndtere fordommer hos foreldrene sine. 11
ADHD materie 3. korrekturen.indd 11
12.08.2021 14:05
Medisinske beskrivelser av barn med ADHD eksisterer fra så langt tilbake som 1880-årene. I dag er det anslått at 5–10 prosent av verdens befolkning har ADHD, og hele 11 prosent av skolebarna i USA har fått diagnosen. Det er fortsatt flest barn og unge som diagnostiseres, men også økningen i antall voksne som får diagnosen, er betydelig. Hvis ikke barna får en diagnose, går de glipp av tiltak som kan være avgjørende for deres mentale helse og akademiske resultater. Jeg har lenge undret meg over skepsisen til ADHD som diagnose. Den mest sannsynlige forklaringen må være at dagens medisinske forståelse av ADHD er påfallende mangelfull. At man rett og slett misforstår ADHD som fenomen. At de som har et ansvar for å skaffe den nødvendige hjelpen, ikke ser at det er i barnets interesse å få en ADHD-diagnose. Og misforståelsen kan medføre store omkostninger både for ADHD-individer og for samfunnet. Dagens ADHD-forståelse har en utfordring: Diagnosens ordlyd tar overhodet ikke høyde for at det også finnes positive aspekter ved det å ha ADHD. Jeg kan forstå hvorfor det har blitt sånn. Det er vanskelig å argumentere for forskningsmidler, behandling og tilrettelegging for en lidelse, dersom den samtidig bejubles som en gave. Men det eneste som må bety noe i denne sammenhengen, er at så snart de positive sidene ved ADHD blir anerkjent, vil behandlingen bli langt mer effektiv. Jeg har skrevet denne boka med en ambisjon om at den på sikt kan bidra til visse endringer av ADHD-diagnosen. Jeg håper boka vil engasjere og inspirere og være med på å få satt ADHD høyere på dagsordenen, og jeg håper så inderlig sterkt at ADHD- diagnosen – slik vi kjenner den i dag – ikke vil bestå om 20 år. ADHD eksisterer, og forståelsen av hva ADHD er, må bedres. 12
ADHD materie 3. korrekturen.indd 12
12.08.2021 14:05
Mot normalt Så snart noen skal forklare ADHD, har de lett for å sammenligne personer som har ADHD med personer som ikke har det. Det dukker gjerne opp begreper som «avvikende» og «normalt». Men hva innebærer disse ordene egentlig? Vi mennesker velger ofte å beskrive fenomener ved hjelp av begreper som naturlig/unaturlig, normal/unormal, avvikende / innenfor normalvariasjonen. Vi snakker om normale nedbørsmengder og normal oppførsel, og forbinder da implisitt det «normale» med det som virker «naturlig». Det vi egentlig uttrykker, er våre forventninger basert på mer eller mindre statistisk erfaring. En «normal nedbørsmengde» i juni er basert på et gjennomsnitt av mange junimålinger. Små nyanseforskjeller i nedbørsmengde fra år til år beskrives som en normalvariasjon. At noe er «normalt» betyr altså ikke annet enn at det utgjør et matematisk gjennomsnitt. Alt som faller utenfor det vi oppfatter som normalt eller forventet, kalles avvik. Men hvordan vi oppfatter og håndterer avvik blant oss mennesker, kan variere i forbausende stor grad. Store avvik av typen en fantastisk sangstemme, en utrolig evne til å gå fort og langt på ski, eller til å oppnå eksepsjonelle akademiske 13
ADHD materie 3. korrekturen.indd 13
12.08.2021 14:05
resultater, beskrives som «talent». Talent bejubles og sterke krefter settes inn for at dette talentet skal få utvikles, ofte på bekostning av både skolearbeid og sosial omgang med jevnaldrende. Andre avvik, derimot, som det å være innadvendt, ha vanskelig for å stave ord korrekt, ha maur i rumpa, eller oppvise en enorm fantasi, beskrives gjerne som «avvikende adferd» eller «lærevansker». Da må det iverksettes tiltak for å begrense problemet og fremme normalfunksjonen av gjennomsnittstypen. At disse tiltakene også kan ha sine omkostninger, streifer oss ikke. For er det ikke nettopp de kreative drømmerne og de impulsive innovatørene som unnfanger de mest banebrytende ideene – innen alt fra kunst og vitenskap til finans? Bare tenk på Mozart. Han var fantastisk, men han var også et avvik fra normalen. Det samme var Leonardo da Vinci, Amelia Earhart og Albert Einstein. Hva vi oppfatter som normalt, er gjerne ensbetydende med hva vi har sett mest av. Dette kan gjelde alt fra hårfarge og kjønnsroller til sosialt akseptabel adferd. Og mye kan være kulturelt betinget: I Pakistan forventes ungdommer å unngå blikkontakt med voksne, for slik å vise sin respekt. I Norge blir den samme adferden gjerne oppfattet som respektløs. Vi har lett for å bruke begrepene normalt/unormalt og naturlig/unaturlig om hverandre. Slik indikerer vi at det normale også er det naturlige. Så snart noe avviker fra det vi oppfatter som normalt, har vi en tendens til å stemple det som unormalt. Men dette er en logisk kortslutning. For å ta et aktuelt eksempel: I vår tid har det blitt moderne å farge håret sitt blått eller grønt. Dette forekommer såpass ofte at de færreste vil anse folk som unormale hvis de har blå- eller grønnfarget hår. Likevel er dette like unaturlig som det alltid har vært. Ikke hos noen folkegrupper forekommer disse fargene naturlig på menneskehår. Derimot finnes 14
ADHD materie 3. korrekturen.indd 14
12.08.2021 14:05
det store normale variasjoner i menneskers medfødte hårfarge, og enkelte varianter, for eksempel rødt hår, forekommer sjeldnere enn andre. Med mindre vi er i Irland forventer vi ikke å se så mange mennesker med rødt hår. Innebærer det at rødt hår egentlig er unaturlig? Selvsagt ikke. Vi kan slå fast at rødt hår er en naturlig (om enn passe sjelden) variasjon, og derfor også en normalvariasjon. Og ser vi oss rundt, kan vi lett bli overveldet av hvilke store normalvariasjoner som faktisk finnes i naturen og blant oss mennesker. Enkelte barn lærer seg å gå allerede ved ni måneders alder, andre barn venter til de er dobbelt så gamle. Vi mennesker kan variere sterkt i utseende og størrelse, i musikalske og matematiske evner, i hva vi trenger av søvn og i hvordan leveren vår håndterer giftstoffer, men om vi ikke har noen bevissthet rundt dette, risikerer vi å tro at måten vi selv er eller har innrettet livet vårt på, er selve normalen. Dermed er veien kort til å oppfatte ADHD som en funksjonssvikt på grunn av sykdomsavvik. Men vi glemmer å stille det viktige spørsmålet: En funksjonssvikt i forhold til hva? Hvordan uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet kan få negative konsekvenser i dagens samfunn, er lett å forstå. Den som skal klare seg godt i vår tid, bør helst kunne ta til seg lærdom man ikke nødvendigvis er interessert i, og innordne seg systemer man ikke ser poenget ved. Motivasjon, konsentrasjon og selvdisiplin er essensielt for å lykkes. Impulsivitet og hyperaktivitet og andre typiske ADHD-trekk blir derimot en ulempe, uansett hvor sterkt det er slått fast at denne «sanselekkasjen for ytre stimuli» tidvis kan fungere som et premiss for kreativitet. Har man ADHD, slipper man inn et vell av inntrykk som straks skaper de utroligste 15
ADHD materie 3. korrekturen.indd 15
12.08.2021 14:05
assosiasjoner, og disse kan igjen gi opphav til fantastiske ideer. ADHD-hjernen har i tillegg en unik evne til å se store sammenhenger og små detaljer som ikke er knyttet sammen, samtidig. Tenk om det vi i dag beskriver som evnen til lett å bli distrahert og uoppmerksom, i praksis er den samme evnen som for tusenvis av år siden gjorde visse individer til ekstremt gode jegere og sikkerhetsvakter? Så snart de skarpøyde registrerte små endringer i horisonten, fikk resten av flokken formidlet at her var et godt bytte i anmarsj, eventuelt at rovdyr eller fiender nærmet seg boplassen. Jegerteften var en egenskap som lett kunne bety forskjellen på metthet og sult, liv og død. ADHD-hjernen blir ofte beskrevet som «den perfekte jegerhjernen». Folk med ADHD kan oppfatte selv den minste endring i omgivelsene, noe som tidvis har positive konsekvenser, men som andre ganger virker utmattende. Urmenneskene opplevde sjelden at tingene endret seg brått. I vår tid oppstår større eller mindre forandringer kontinuerlig – i rastløse klasserom, på hektiske arbeidsplasser, i byens støyende trafikk og visuelle virvar. Totaliteten av disse stadige miljøendringene gjør at «jegerhjernen» blir en utfordring for alle med ADHD. Vi avledes hele tiden. Da er det krevende å skulle henge med i svingene.
16
ADHD materie 3. korrekturen.indd 16
12.08.2021 14:05
Like barn leker best Vi som har ADHD, har en tendens til å finne hverandre i de fleste sammenhenger, så det er ikke rart at det blir en overhyppighet av ADHD i vennekretsen om du selv har ADHD.
17
ADHD materie 3. korrekturen.indd 17
KO L U M N E T I T T E L
12.08.2021 14:05
ADHD materie 3. korrekturen.indd 18
12.08.2021 14:05