by:Larm-avisa 2011 by Johannes Lund

Vinn festivalpass til by:Larm 2011! Scan QR-koden med mobilen og få opp alt du trenger for å få optimal glede av by:Larm 2011. Registrer deg og få full oversikt over artister, klubber og scener. Sett sammen ditt eget program du enkelt kan ta med deg på mobilen og dele med andre. Lytt til bandene som er nominert til Statoil-stipendet – hvem blir Norges nye, internasjonale suksess? Og ikke minst; vinn festivalpass og sikre deg en plass på den lukkede prisutdelingen!

Har du ikke mobilen for hånden, gå inn på www.morgendagenshelter.no/bylarm

VELKOMMEN TIL by:Larm 2011! Redaktør Johannes Lund Bidragsytere Johannes Lund Henning Krane Øystein Ronander Malin Kulseth Erlend Mogård-Larsen Joakim Haugland Arvid Skancke-Knutsen Håvard Ringen Anders Røren Henrik Holta-Lysell Christer Falck Korrektur Arne Berg Festival hovedprogramgruppe: Rannveig Falkenberg-Arell (Journalist, NRK Lydverket ) Christine Dancke (DJ, musikkanmelder i Aftenposten ) Jørgen Hegstad (NRK Urørt ) Susanne Sundfør (Artist)  Charlotte Nordeng (Student/programgruppe Hovefestivalen) Stein Bjelland (Manager/agent Kvelertak/Purified In Blood ) Lennea Lyssand (Blogger/Student kulturformidling) Kristin Winsents (NRK Lydverket) Anette Engkvist (GramArt, Konsertforeninga ) Mikal Telle (Manager/Agent Made) Behnam Farazollahi (ENO magasin) Joakim Haugland (Festivalsjef) Øystein Ronander (Administrasjonen), Henning Krane (Administrasjonen), Malin Kulseth (Administrasjonen) Design Rune Mortensen Illustrasjon Frode Skaren Trykk Dagsavisen Stiftelsen by:Larm Fredensborgveien 24F 0177 Oslo Tlf: 22036955 Fax: 22036969 e-mail: info@bylarm.no

by:Larm 2011 er det fjortende arrangementet i rekken. De som var med å stifte by:Larm og bidro til at den første utgaven i Trondheim fant sted i 1998, var nok ikke klar over hvor omfattende arrangementet skulle bli 14 år senere. I utgangspunktet skulle by:Larm aldri arrangeres i Oslo, men være en stafett som gikk på omgang mellom de største byene i Norge. Da vi besøkte Trondheim i 2007 hadde vi så mange påmeldte delegater at byens hotellkapasitet ble sprengt. Vi var nødt å flytte til Oslo. I løpet av vårt treårige opphold i hovedstaden har vi, på grunn av stabilitet, kunnet utviklet by:Larm i flere retninger. I 2008 etablerte vi begrepet Musikkbyen Oslo. I 2009 lagde vi boka «Oslo – a poor man´s connoisseur guide to happy living in one of the most expensive city in the world» (ny utgave finnes forøvrig på seminarhotellet og i teltet vårt på Youngstorget). I 2010 intensiverte vi arbeidet med å etablere by:Larm som det viktigste møtested for nordisk musikkbransje, og i 2011 tar vi enda et lite steg i retning av å samle Norden til et musikkrike ved å introdusere Nordic Music Prize. De fleste av oss som befolker Europas utposter i nord er bemerkelsesverdig lite informert om nabolandenes musikk. Med våre +/- 25 millioner innbyggere er vi et «lite» folk her oppe i nord sammenlignet med f.eks Tysklands 90 millioner. Men det produseres og har blitt produsert mye god musikk her.

Er det noen god grunn til at den beste musikken ikke skulle kunne flyte fritt over grensene? Er vi virkelig så forskjellige at det som mange mener er en knallgod dansk utgivelse ikke skulle kunne fungere like bra i Norge eller på Island? Vi tror ikke det, og det er noe av grunnen til at vi har satt i gang Nordic Music Prize. Modellen er britiske Mercury Prize som hvert år velger et album som får heder, ære og medienes søkelys på seg. Vi tar opp hansken i vår egen versjon, men sender utfordringen til hele Norden. Nominasjonsprosessen starter med å sortere ut de beste kandidatene i hvert enkelt land, før en fellesnordisk jury velger 12 nominerte. Her ligger lista høyt, og man må måle krefter med skiver fra fire andre land. Til slutt velges vinneren ut av en internasjonal jury bestående av innflytelsesrike bransjefolk. Kanskje ikke det mest trendy trekket å sette fokus på albumet som kunstform i 2010, men muligens akkurat det vi trenger. Vi kan i hvert fall love at vi skal trekke frem noen virkelige godbiter fra våre naboland, så er det opp til deg om du vil utvide horisonten. Erlend Mogård-Larsen Daglig leder

Takk til våre sponsorer:

Takk til våre samarbeidspartnere:

Takk til våre støttespillere: Oslo Kommune, Norsk Kulturråd, Utenriksdepartementet, NOPA, Music Export Norway, Kulturdepartementet og Norsk Filminstitutt.

Kollektive drømmer 50 år med norske rockeband

De norske ur-rockerne var alle soloartister. Men for nokså nøyaktig femti år siden begynte også de første rockegruppene å røre på seg her hjemme. by:Larm-avisa gir deg her historien om fem tiår med drønn og drømmer, inspirasjon og intense opp- og nedturer. Av Arvid Skancke-Knutsen

Vi har plukket ut til sammen ti band fra de siste femti årene med norsk pop og rock. Utvalget kunne naturligvis ha blitt et helt annet, men disse gruppene danner et godt utgangspunkt for en reise gjennom rocken i Norge. Vi starter med Oslobandet The Beatnicks, som selv har vært aktive gjennom nesten hele epoken. Og vi slutter med Madrugada – et band som dessverre ikke fikk fullføre reisen slik mange av oss hadde drømt om. Men som likevel fanget mye av selve essensen i norsk og internasjonal rockemusikk.

1 ShadowsepokeN 1961–64

Rundt 1960 hadde den opprinnelige rock’n’rollbølgen mer eller mindre dødd ut. Det var klart for den neste store revolusjonen, som ved første øyekast virket relativt uskyldig. Mens de første rockerne stort sett var unge rebeller med åpenbar sex appeal og betydelig potensial for skandaler, kom det neste ungdomsfenomenet i en mer striglet form. Britiske The Shadows vant på rekordtid den vestlige verden med sin stilsikre, instrumentale gitarmusikk, med barske, internasjonale hits som «Apache», «FBI» og «Kon-Tiki». Det skadet heller ikke populariteten deres at de samtidig var backingbandet til Cliff Richard, som igjen var en mer velkjemmet og avseksualisert utgave av Elvis Presley. The Shadows inspirerte unge band over hele verden til å gå til anskaffelse av elektriske gitarer, dresser og forsterkere. Ikke minst her i Norden, der Shadows-musikk raskt ble et salgbart begrep. Foreldregenerasjonen foretrakk å kalle det «piggtråd»-musikk.

The Beatniks

Et godt liv i skyggene Tusenvis av håpefulle yngre musikere kastet seg på Shadows-bølgen. Blant dem var den 15 år gamle gitaristen Svein Finjarn fra Oslo, som også hadde rukket å få med seg den første rock’n’rolltiden. Han slo seg sammen med Stein Jordbrånen (gitar), Tore Fronth (bass) og John «Truls» Lorck (trommer). Etter hvert ble også Carsten Deberitz og Oddvar Gundersen faste medlemmer. I 1962 debuterte The Beatniks som backingband for sangerinnen Rannie Rommen med singelen «Kili Watch». De fikk deretter prøve seg på egenhånd med singelen «Flickorna i Småland» på Viking Music, som var eid av Sigurd Jansen. Baksiden het «Stumbeling Guitars», og var den første egenkomponerte låten som et norsk Shadowsband ga ut. Den første norske singelen i Shadowsstil ble ellers «Piken i dalen» med The Quivers. Samme år ble The Beatniks foreviget i spillefilmen «Sønner av Norge kjøper bil». I mars året etter vant de Nordisk Mesterskap for Shadowsband, og ga deretter ut den fengende og svært velspilte EPen «The Beatniks fly Middle East». I oktober 1963 fikk de møte The Beatles, som på den tiden spilte konserter i Sverige. Opplevelsen av The Fab Four inspirerte nordmennene til å ta i bruk flerstemt sang, slik at den rent instrumentale stilen ble lagt om i en mer moderne beatretning. Alt i romjulen samme år kunne de presentere et fullblods Beatles-show i Oslo. I april 1965 hadde Finjarn trukket seg fra bandet, og gått videre til The Blue Secrets, som bl.a. opplevde å spille på legendariske The Cavern i Liverpool. Han var tilbake på den sentrale LPen «And Now! The New Beatnicks» i 1967. Deretter ble det også et kort mellomspill i The Vanguards, som også hadde vært en av de ledende Shadows-gruppene.

Om artikkelforfatteren: Arvid Skancke-Knutsen har skrevet om norsk musikk i mer enn 30 år, og har bl.a. vært redaktør for Rock Furore, Planetarium C og Ballade. Han var også bidragsyter til «Norsk Pop- og Rock-leksikon» i 2005. Fra 2007 til 2010 var han musikkhistorisk konsulent ved Popsenteret i Oslo. Noen av tekstene her tar utgangspunkt i større biografier, som også vil bli å finne på Popsenteret. I dag skriver Skancke-Knutsen om norsk folkemusikk på nettstedet folkemusikk.no.

Rundt tyve medlemmer var innom The Beatniks i løpet av 60-årene. På starten av 1980-tallet var det en gryende rock-nostalgi i Norge. The Beatniks stilte opp på et stort arrangement på Jordal Amfi 22. august 1982, der også Cool Cats, Vanguards og Jan Rohde medvirket. De gikk i studio for å spille inn LP-en «Cadillac» i 1985, og har siden vært aktive på plate- og konsertfronten. I 2010 kunne bandet feire imponerende 50 år i rockens tjeneste.

The Vanguards

Lykkeveien mot oppløsning The Vanguards var en av de største norske gruppene på 1960-tallet. De startet som Shadowsband i Bærum i 1961, og hadde en svært talentfull gitarist i den snaut 14 år gamle Terje Rypdal. Johnny Sareussen (bass) og Leif Hemmingsen (trommer) var også sentrale medlemmer. I 1963 ga de ut hele fire singler på Nor-Disc. Da The Beatles tok over som de nye musikalske ledestjernene, valgte også The Vanguards å sette en strek for den rent instrumentale perioden. Bjørn Nordvang kom inn som vokalist. Bandet byttet på å synge på norsk og engelsk, og fikk i 1966 en stor hit med singelen «Mot ukjent sted», som var deres versjon av «Four Strong Winds» av Ian Tyson. Singelen lå hele 14 uker på VG-lista i 1966, og solgte rundt 40 000 eksemplarer. En lignende suksess ble det samtidig med «Lykkeveien». Onde tunger var raske til å stemple «Mot ukjent sted» som «husmorpop». Suksessen førte også til krangling om den kreative utviklingen innad i bandet.

«The Beatniks som instrumentalband gjorde en del innspillinger som slår det meste av det andre som ble laget her i landet samtidig. Og «Istanbul» slår så godt som alt.» Den norske rockhistorikeren Willy B. (1951–2010)

På denne tiden var det fremdeles svært uvanlig at norske piggtråd-band fikk lov til å spille inn LP-plater. Det sier en hel del om The Vanguards’ popularitet at de ga ut hele to stykker i 196667: «Hjemme igjen» bød på norske tekster, mens den mer ambisiøse og musikalsk vellykkede «Phnooole» var engelskspråklig. Platene deres ble også lansert i Italia og Sverige. Våren 1967 startet Terje Rypdal opp det enda mer ambisiøse The Dream, og ble erstattet med Svein Finjarn fra The Beatniks. Også gitaristen Freddy Lindquist ble hentet inn herfra. The Vanguards spilte nå et mer progressivt og rhythm’n’blues-orientert materiale, særlig i live-sammenhenger På scenen fremførte de bl.a. materiale av The Troggs, The Jeff Beck Group og The Jimi Hendrix Experience. En ny tid var definitivt i gjæring. The Vanguards kastet inn håndkleet i 1969, mens Finjarn og Lindquist gikk videre til det tungrock-inspirerte Jumbo. I likhet med The Beatniks kom The Vanguards sammen på den store nostalgi-konserten på Jordal Amfi i 1982. I kjølvannet av denne fornyede interessen kom også LPene «Comanchero» i 1986 og «Twang!!!» i 1990. Andre band fra Shadows-perioden i norsk rock: The Zodiacs, The Quivers, The Vikings, The Falcons, The Flames, The Scavers. Mange av gruppene var svært produktive, selv om de færreste fikk prøve seg på LP-formatet. The Vanguards ga ut 17 singler mellom 1963 og 1968, mens The Quivers stanset på 11 singler mellom 1962 og 1967, i tillegg til at de backet en rekke andre artister på deres plater. The Beatnicks ga på sin side ut 14 singler mellom 1962 og 1968. Av interesse er også den såkalte Bergen Beatbølgen fra midten av 60-tallet, der ingen ringere enn Rolv Wesenlund spilte inn en rekke singler under denne fellesparaplyen. Blant de mest kjente navnene innen denne tidlige Bergensbølgen er The Stringers med Helge Nilsen og Rune Larsen, Sverre Faaberg & The Young Ones, Rhythmic Six og Davy Dean and the Swinging Ballades. De største beat-gruppene på midten 60-tallet var ellers bl.a. Pussycats, 1-2-6 og Cool Cats.

///////////////////// ///////////////////// ///////////////////// ///////////////////// ///////////////////// ///////////////////// ///////////////////// ///////////////////// /////////////////////

2 Den progressive drømmen 1967–1972

1960-tallet var de store omveltningenes tiår. Om den opprinnelige rocken i siste halvdel av femtiårene hadde innvarslet det første generasjonsmotsetningen, og sementert tenåringen som et nytt og varig begrep, var det likevel nå som revolusjonen for alvor skjøt fart. Klesmoter og hårlengder provoserte og inspirerte. Hippie-bevegelsen steg opp til overflaten, mens narkotiske stoffer og alternative levemåter sørget for å drive kilen ytterligere inn mellom generasjonene. Flower power og politisk radikalisme kjempet om ungdomssinnene, godt hjulpet av bl.a. den voksende motstanden mot Vietnam-krigen. Likevel var nok folk flest mest opptatt av de nære ting.

The Dream

Mot ukjent sted Mens blomsterbarn-generasjonen så mot San Francisco, var Liverpool-musikerne i The Beatles fremdeles kongene av The Swingin’ London, godt flankert av bl.a. The Rolling Stones, The Kinks og The Who. The Beatles la listen for popmusikken litt høyere for nesten hver eneste utgivelse, helt til det bare føltes naturlig at den fenomenale, amerikanske gitaristen Jimi Hendrix utrykte den nyvunne friheten i formuleringen «Excuse me, while I kiss the sky» på «Purple Haze» i 1967. Dette året fylte Terje Rypdal tyve år. Han hadde vært med i The Vanguards siden 1962, og snak-

67 Harald Are Lund fungerte som produsent, og skrev også tekstene under psudonymet Clever Duck. Junpiher Greene besto i starten av Geir Bøhren (trommer, sang), Øyvind Vilbo (gitar, bass) og Bent Åserud (gitar), mens Helge Grøslie etter hvert ble med som organist. Da Freddy Dahl litt senere kom med på vokal og gitar, lå det meste av suksessformelen på plass. Snart var de blitt noe av et husband på Club 7, som var den fremste alternative møteplassen i Oslo på denne tiden. Under en gratis utendørsfestival på St. Hanshaugen i 1970 spilte de for første gang den nærmere halvtimes lange sang-syklusen «Friendship», som viste at Norge var i ferd med å få et flaggskip innen den progressive musikken. Musikken var groovy og blues-basert, men også intrikat. Debutalbumet «Friendship» lå inne på LP-listene i 1971-72, og førte til at bandet havnet høyt på plakatene til flere festivaler i Skandinavia. Innen kort tid gikk likevel både Grøslie og Dahl videre. Bøhren, Åserund og Vilbo fortsatte derfor som trio, og ga i 1973 albumet «Communication». Bandet turnerte midtveis på 70-tallet bl.a. i Europa og Afrika, men hadde problemer med å holde på en fast besetning som kunne ha fulgt opp suksessen til «Friendship».

ket nå ivrig om å få til «det perfekte samspill», helt i tråd med tidens økte kunstneriske ambisjoner. Han ba med seg bassist Hans Marius Stormoen (Public Enemies), trommeslager Tom Karlsen (The Sapphires) og orgelspilleren Christian Reim (Blue Secrets, Pussycats, Public Enemies) – og kalte ubeskjedent nok bandet for The Dream.

Bøhren og Åserud har senere bl.a. stått bak musikken til filmer som «Orions belte» (1985), «Krigerens hjerte» (1992) og «Søndagsengler» (1996). «Friendship» er ved en rekke anledninger kåret til tidenes norske plate, og har også blitt gjenutgitt flere ganger. Den opprinnelige dobbelt LP-en er fremdeles en av de mest ettertraktede samleobjektene innen norsk rock.

The Dream blir ofte kalt norsk rocks første supergruppe – og navnelikheten med den britiske supertrioen Cream var kanskje ingen tilfeldighet. Rypdal og de andre isolerte seg bokstavelig talt fra resten av den norske musikkscenen, og øvde inn materialet til sin første og eneste LP på en øy i skjærgården. De ble det første norske rockebandet som platedebuterte med en hel LP – uten en gang å ha spilt en eneste konsert.

Andre grupper å merke seg i denne brytningsfasen: Taboo, Firebeats, Mojo Blues, Green Onions, Morgans, Jumbo, Difference, Oriental Sunshine, Dr. Henderson’s Blues Caravane, Little Earl & The Sapphires og Wentzel. Du kan skaffe deg en ganske god og kjapp oversikt over norske beat – og rhythm’n’n’blues-grupper ved å skaffe deg volum 3 og 4 i CD-serien «Norsk Rocks Historie» (NRK / Universal).

Det eksperimentelle albumet «Get Dreamy» ble gitt ut av Polydor i 1967, og solgte godt nok til å innta en 5. plass på VG-lista i desember 1967. The Dream siktet derimot enda høyere, og var snart historie. Til tider kunne temperaturen innad i bandet bli så høy at det brøt ut rene nevekamper på scenen. Alt i 1968 spilte Terje Rypdal inn soloLP-en «Bleak House», som viste at han var på vei mot å finne et ståsted som ambisiøs jazzgitarist.

Junipher Greene

Evig vennskap og progressive formiddagstoner LP-en «Friendship» fra 1971 har vært nok til å gi Junipher Greene en evig klassikerstatus i den norske rockehistorien. Utgivelsen var Norges første dobbeltalbum, og var gitt et iøynefallende plateomslag av den unge maleren Odd Nerdrum.

«I den tida der, rundt 1970, var det egentlig bare ett band i Oslo. Vi var det eneste bandet som drev på med sånne ting, som spilte på masse frikonserter og var et hippieband.» Geir Bøhren om den første tiden med Junipher Greene.

«Jeg sa til Janne: Hvordan var det å spille gitar med Keith Richards? Han svarte bare at «jeg husker det ikke.»»

Drømmen om utlandet 1970–1976

Roy Robinson om jet set-livet med Titanic

Flere norske pop- og slagerartister hadde fra tid til annen snust på suksess i utlandet. Dette dreide seg i første rekke om soloartister som Ray Adams, Wenche Myhre, Nora Brockstedt og Anita Hegerland. En rekke av de norske beat-gruppene på 1960-tallet klarte også å få ut både singler, EP-er og LP-er på utenlandske selskaper, selv om det som regel ikke avfødte de helt store salgstallene. I utlandet lå det meste av drømmen om det alternative tusenårsriket alt i ruiner, selv om ikke alle ville innrømme det. Blomsterdrømmen hadde begynt å falme, mens protestaksjonene mot det etablerte i ekstreme tilfeller ble til regelrett terror. På den musikalske fronten hadde The Beatles for lengst abdisert, mens Janis Joplin, Brian Jones og Jim Morrison alle var døde. De fikk sin egen hyllest av det norske bandet Aunt Mary – en gruppe fra Fredrikstad som i hvert fall kom seg til Danmark, og som antagelig hadde fortjent å nå enda lenger ut.

Titanic

Forlis med stil I 1969 besto The Beatnicks av Kjell Asperud (vokal), Janne Løseth (gitar), Truls Lorck (trommer) og Kjell Aas (keyboards). De flyttet til Danmark denne sommeren, og deretter til Tyskland, hvor de plukket med seg den engelske vokalisten Roy

Aunt Mary

Robinson. Dette ble utgangspunktet for Titanic, som ble Norges største, internasjonale rock-suksess på 70-tallet. Titanic satset bevisst på en rockekarriere utenfor landets grenser, og fikk etter hvert platekontrakt med den franske avdelingen til CBS. De ga ut sin første LP-plate i 1970, og fikk året etter sitt gjennombrudd med den catchy låten «Sultana», som egentlig var B-siden på singelen «Sing Fool Sing». «Sultana» ble en betydelig hit i flere europeiske land, og kom også som egen pressing i bl.a. Tyrkia, Iran, Israel, Japan, Mexico og Brasil. I Storbritannia gikk den inn på Topp Fem på singellisten – en tilsynelatende uoppnåelig drøm som først ble forbigått av a-Ha og deres «Take On Me» i 1985. Medlemmene i Titanic var de første norske rockemusikerne som virkeliggjorde en kollektiv guttedrøm. De vanket i de samme kretsene som Jim Morrison, Ringo Starr, Jane Fonda, Caroline av Monacco, Birgitte Bardot og Keith Richards. Denne delen av historien er underholdende gjengitt i Tom Herman Kristensens «Titanic – historien fortalt av dem selv» fra 2008. De fortsatte å spille live, og ga ut en rekke singler og LP-er ut over på 70-tallet. Likevel skulle «Sultana», som egentlig bare var spilt inn som en jam, forbli større enn noe de senere kom opp med.

Popol Vuh

ble en ambisiøs og påkostet produksjon, som salgsmessig ikke sto til de høye forventningene.

Popol Vuh startet i Oslo i 1970 som Reidar Myhres Orkester., og ga året etter ut singelen «Steel Grass» under navnet Arman Sumpe D.E. De gikk deretter over til å kalle seg Popol Vuh. Innen kort tid var de blitt et av de virkelige flaggskipene for norsk rock. Mange var overbevist om at deres progressive og sofistikerte musikk ville føre dem til topps også i utlandet.

Bandet hadde nå skiftet navn til Popol Ace, og mistet etter hvert den karismatiske vokalisten Jahn Teigen, som ble seriøst vurdert som etterfølgeren til Peter Gabriel i Genesis. På LP-en «Curly Sounds» fra 1978 hadde Asa Krogtoft fra Taboo og 1-2-6 tatt over som sanger, samtidig som musikken hadde vendt seg mer mot amerikansk vestkystrock.

Da debutalbumet «Popol Vuh» kom ut i 1972, besto bandet av Jahn Teigen (vokal), Arne Schulze (gitar), Pete Knutsen (keyboards, gitar), Terje Methi (bass), Pjokken Eide (fløyte) og Thor Andreassen (trommer). Schulze, Knutsen og Methi kom alle fra Kirkenes-bandet The Scavers, mens Teigen hadde fartstid fra navn som The Enemies, Red Squares og Lions Of Judea. Gjennom de to sistnevnte hadde han også snust på en internasjonal karriere, samtidig som han var strålende til å spille ut dramatiske rollefigurer på scenen.

Peter Schulze bosatte seg etter hvert i Los Angeles, der han gjorde karriere som produsent, studiomusiker og komponist. Jahn Teigen gikk videre til Prima Vera, Melodi Grand Prix og en solokarriere som nærmest er uten sidestykke i norsk pop-historie.

Tyverier i tiden

Den neste LP-en, «Quiche Maya», kom i 1973, samme år som bandet også ble foreviget i toppform i den norske festivalfilmen «Ragnarock». Den amerikanske musikklegenden Frank Zappa ønsket å skrive kontrakt med dem, samtidig som plateselskapet Polydor hadde sin egen plan for å lansere dem internasjonalt. «Stolen From Time» (1975)

Noen andre norske grupper med progressivt tilsnitt på 70-tallet: Aunt Mary, Ruphus, Undertakers Circus, Saluki, Høst, Prudence, Saft. De sistnevnte ble med den klassiske singelen «People In Motion» det første norske bandet som toppet det internasjonale radioprogrammet Europatoppen, og samarbeidet også med felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa. I en mer folkemusikk-preget retning bør også Kong Lavring og Folque trekkes frem, mens Bergensbaserte Hole In The Wall og Flying Norwegians var med på å introdusere roots- og countryrock-bølgen her hjemme.

Hjemmeavla opprør

Visebølge, politisk rock og punk Ikke alle norske grupper drømte om suksess i utlandet. I enkelte kretser ble slike ambisjoner regelrett sett ned på. Den første halvdelen av 1970-tallet var her hjemme preget av begreper som «sjølråderett», og rettmessig stolthet over lokale tradisjoner. EF-strid, miljøvern og urfolkrettigheter var sentrale spørsmål, samtidig som radikale organisasjoner fikk langt større gjennomslagskraft enn hva medlemstallet egentlig ga grunnlag for. Den politiske venstresiden i Norge fikk sitt eget plateselskap i og med opprettelsen av Plateselskapet MAI. Den første utgivelsen på dette selskapet var med Vømmøl Spellemannslag i 1974, som også ble selskapets store bestselger. Suksess blir det også for utgivelsen med den samiske gruppen Tanabreddens Ungdom. AKP (ml)-bevegelsen er i starten svært skeptisk til rock generelt, og punk spesielt, men Mai gir etter hvert ut album med bl.a. Stavangerensemblet, Asfalt og Kjøtt.

Vømmøl Spellmannslag

Begge de to LP-ene til Vømmøl Spellemannslag ble betydelige og nokså uventede kommersielle suksesser. Det skyldtes nok fremfor alt låtskriveren og sangeren Hans Rotmo, som skapte en helt verden rundt den oppdiktede Vømmøldalen. Han skrev dessuten fengende og folkelige sanger med humor, brodd og poesi – om grunntemaene nå var fraflyttingsproblematikk, arbeidskonflikter eller klassekamp. Debut-LPen «Vømmøl’n» (1974) lå hele 41 uker på VG-lista i 1974 og 1975, mens «Vømlingen» (1975) kunne notere seg for 28 uker i utgivelsesåret. Begge albumene var produsert av Harald Are Lund og senere Rockheim-direktør Arvid Esperø. Bandet besto av Hans Rotmo (fele, «lurk» og hovedvokal), Hans Løkken (kor, mandolin og saksofon), Geir Solheim (gitar, kor) og Leiv Prestvik (bass, kor). Mange av Vømmøl-sangene må regnes som klassikere innen norsk visesang og 70-tallsrock. Blant de mest kjente låtene er «Høvlerivisa», «Peder og Hammarforsens brus», «Førarkortet», «Arbeidslaget hass Johannes Johansen» og «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl».

«Når det gjelder rocken så mener jeg at vår hovedholdning må være at vi bekjemper denne retninga.» Sæmund Fiskvik, daglig leder i MAI – og senere direktør i IFPI.

Sentral periferi

På 1970-tallet fikk det kommunistiske partiet AKP (m-l) et godt fotfeste innen litteratur, teater og musikkliv i Norge. Partiet startet i 1970 sitt eget forlag, Oktober, som i 1973 fikk en musikalsk avlegger i plateselskapet MAI. Mai ble stiftet i samarbeid med den radikale musikerforeningen Samspill, og ble en viktig aktør i det norske musikklivet, med utgivelse av 74 LP-er og 16 singler frem til konkursen ti år senere.

Kjøtt

I spiss av nyveiv-revolusjonen Selv om mange ser punken som en av de klareste bruddflatene i historien om norsk populærmusikk, var den ikke nødvendigvis et like klart oppgjør med fortiden som man kanskje skulle tro. Uten at man nødvendigvis skal drive dette poenget for langt, definerte nok en hel del av gruppene og artistene seg som del av en radikal venstreside. Mange delte dessuten gjerne forakten for den «kommersielle» delen av platebransjen. Punken kom ellers relativt sent til Norge. Det kan bl.a. skyldes at NRK til dels blokkerte den, men kan også ha sammenheng i at store deler av venstresiden nølte med å se på den som et progressivt uttrykk. De første punk-singlene ble gitt ut på uavhengige selskap, og kom først i 1978. Året etter var det etablert en ganske stabil punk-scene landet rundt, som etter hvert også fikk navnet «nyveiv». Den første EP-en til Kjøtt kom i 1980, samme år som også band som The Alle Værste! og DePress debuterte på plate. Musikken var enkel, energisk

og fengende. Kjøtt besto av Helge Gaarder (vokal), Erik Aasheim (gitar), Michael Krohn (trommer), Per Kristian Tro (bass) og Jøran Rudi (gitar). Helge Gaarder hadde røttene sine i det motkulturelle miljøet i Oslo på 70-tallet, og deltok bl.a. på den alternative frike-singelen «Parklåt» med Geitost i 1978. Neste utgivelse fulgte i 1981, og viste et band som skulle utvikle seg med raske skritt. Med titler som «Elektrisk», «Primitiv», «Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer» og «Urbane problemer» kom både Krohn og Gaarder opp med noen av sine beste og mest konsise låter noensinne. På LP-en «Op.» fra samme år var avstanden til punk-røttene enda tydeligere. Michael Krohn trakk seg etter hvert fra bandet, og vendte tilbake som frontfigur i Raga Rockers. Bandet skiftet kort tid etter navn til Montasje, og ga under dette navnet ut albumet «Presence» i 1982. Helge Gaarder gikk deretter videre til Cirkus Modern, og tok dessuten initiativ til det store Forente Artister-prosjektet i 1985. Nylig ble hele katalogen til Kjøtt lagt ut for gratis nedlasting på nettet – en svært generøs gest som står godt i tråd med «gjør det sjøl»-tankegangen som bandet ble født av. Visesang og politisk rock: Visebølgen i Norge skjøt fart som ungdomsmusikk i siste halvdel av 1960-tallet. Klubben Dolphin’s i Oslo ble et viktig samlingssted for folkemusikk og visesang, og var med på å bygge karrierene til bl.a. Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik og Øystein Sunde. Den første visefestivalen i Haugesund arrangeres i 1970, og blir også et sentralt samlingspunkt. Rundt 197273 finnes det antagelig flere hundre visemiljøer rundt om i Norge. Blant de mest kjente artistene som ga ut plater på MAI finner vi Halvdan Sivertsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal, Tramteatret, Veslefrikk, Folque, Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta. Punk og new wave: Punken kom som nevnt noe forsinket til Norge, men eksploderte med betydelig kraft hos mange unge mennesker. Blant sentrale punk- og new wave-band i den første fasen kan vi nevne Pink Dirt, Front Page, Hærverk, Betong Hysteria, De Sjenerte, Norgez Bank og Søt Hevn. Den første punk-tiden er inngående beskrevet i Trygve Mathiesens bok «Tre grep og sannheten. Norsk punk 1977-1980.»

10 11

«Vi kjøpte Kjøtts album «Op.» og var dypt imponerte over at de gikk videre og skapte seg en retning, og at de sang gode tekster på norsk.» Magne Furuholmen i A-ha

///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// ///////////////////////////////////////////////// /////////////////////////////////////////////////

5 På vei mot tusenårsskiftet: Den nye rockgenerasjonen

Norsk pop og rock var preget av både polarisering og rivende utvikling på 1980-tallet. Bransjen ble stadig mer profesjonalisert, samtidig som selvtilliten steg i takt med flere betydelige innhopp på hitlistene i utlandet. A-ha var naturligvis i en egen klasse, men også såpass forskjellige band som Fra Lippo Lippi, Franklin og One 2 Many ble lagt merke til i ut-

landet. Innenfor den melodiske hardrocken klarte både Stage Dolls og TNT å komme seg inn på Billboards Top 100-liste. Her hjemme delte DumDum Boys, Raga Rockers, De Lillos og Jokke & Valentinerne på tilnavnet «De Fire Store» i den nye rocken. Også den såkalte DH-rocken fikk mange tilhengere, med utøvere som Di Derre, Postgirobygget og Trang Fødsel. Samtidig boblet det også på mange nivåer i undergrunnen. Den såkalte Blitz-ruta var godt etablert, og utgjorde et av flere forbindelsesledd til kontinentet. Techno-scenen fikk et flaggskip i Bel Canto fra Tromsø, mens Holy Toy og Munch representerte den industrielle avant garde-rocken. Norsk hip hop og elektronika skulle også prege det kommende tiåret her hjemme. Og ikke minst var black metal-hordene like rundt hjørnet: I løpet av kort tid ble den sinte og støyende svartmetallen den mest genuint norske (og mest kontroversielle) rock-genren på den internasjonale arenaen. På verdensbasis var kanskje grunge-bølgen den siste, store rock-revolusjonen – like før Internett for alltid skulle endre måten musikk ble delt og oppdaget på.

Turboneger

Kampen for tilværelsen For de som husker undergrunnsrocken i Oslo ved inngangen til 1990-tallet, har det vært ganske oppsiktsvekkende å registrere vokalisten i Turboneger i rollene som både Jesus Kristus og Cornelis Vreeswijk. Turboneger besto i starten av Thomas Seltzer (bass), Vegard Heskestad, Pål Bøttger Kjærnes og Rune Grønn (alle gitarer), Pål Erik Carlin (vokal) og Tom Kristian Jensen (trommer). I 1989 ga bandet ut singelen «Route Zero» og 12-tommeren «Turboloid» – begge på Seltzers eget selskap Strait Jacket Records. Alt i 1990 dro Turboneger på sin første turné til USA. I løpet av det kommende tiåret spilte de inn en rekke singler og album, både i Spania, Tyskland og Nord-Amerika. Etter hvert falt også den klassiske Turboneger-besetningen på plass: Hans Erik «Hertis» Dyvik Husby, ellers kjent som Hank von Helvete, ble bandets sjokk-sminkede ansikt utad, mens den svært talentfulle gitaristen Knut Schreiner var med på å løfte musikken i retning av mer klassiske rockefanfarer. Albumet «Never Is Forever» fra 1994 var kanskje det første klare signalet om hva som bodde i bandet. Albumet «Ass Cobra» (1996) ble sluppet på tyske Boomba Records i 1996, og inneholdt kjenningsmelodier som «I Got Erection» og «Denim Demon». På den massive «Apocalypse Dudes» (1997) var både Schreiner og den nye trommeslageren Christer Engen på plass. Nå hadde også de første Turbojugendfanklubbene begynte å dukke opp. Turboneger ville likevel ikke ha vært Turboneger, om ikke veien fremover fortsatt hadde vært tornefull. Ti år etter starten så det ut til at bandet måtte legge opp for godt, etter at Dyvik Husby sto frem med tunge narkotika-problemer – og et akutt behov for en radikal omstart. Det meste tydet dermed på at livealbumet «Darkness Forever» (1999) skulle bli bandets svanesang, men myten om Turboneger fortsatte å leve sitt eget liv. I 2001 fikk bandet sitt eget internasjonale hyllestalbum, «AlphaMotherfuckers», med påfølgende gjenforeningskonserter året etter. Nå var dongeri og seilerhatter plutselig høyeste mote blant rockefolket, med avleggere av Turbojugendklubbene over nær sagt hele verden. Turboneger fulgte opp med «Scandinavian Leather» (2003),

«Vi var så utrendy i perioden rundt 1994 at i Tyskland avlyste de konserter når vi kom ut av turnébussen i Goretex-jakkene våre.» «Party Animals» (2005) og «Retox» (2007), samt DVDene «Turbonegro – The Movie» (2003) og «Res-Erection» (2005). I dag er bandet igjen lagt på is. Seltzer har bl.a. markert seg som programleder på NRK TV, mens Husby har fått gode omtaler både som teater- og film-skuespiller. Deres historie er inngående beskrevet i Håkon Moslets biografi «Sagaen om Denimfolket» i 2007. Stadig høyere – og stadig høyere kvalitet: På 1990-tallet sto en ny generasjon rockere klare til å beleire det hjemlige musikk-parnasset. Turboneger, Seigmen og Motorpsycho markerte seg på forskjellig vis med alternative former for hardrock, med impulser fra hhv. amerikansk åttitallspunk, den gotiske musikkscenen og grunge-bølgen, klassisk hardrock og progrock. Turbonger måtte kjempe hardest for gjennombruddet, Seigmen fikk den største kommersielle medvinden, og Motorpsycho ble den mest langvarige suksessfortellingen. Motorpsycho har en omfattende produksjon og en uvanlig trofast fanskare, noe hele 15 album på VG-lista fra 1996 til 2010 bærer bud om. Da P3lytterne skulle kåre Milleniumslåten i 2000, falt valget på «Vortex Surfer» fra «Roadwork Vol. 1» i 1999. Den drøyt ni minutter lange låten, som oppsummerer mange av Motorpsychos klare kvaliteter og ambisjoner, ble spilt 24 timer i strekk på nasjonal radio.Vi bør heller ikke glemme Gluecifer, som også bygde seg et internasjonalt ry som hardtslående rockere fra det kalde nord. Deres historie er godt og nært fortalt i vokalist Fridtjov Jacobsens «101: Et år på turné med Gluecifer» fra 2005.

Thomas Seltzer i Turboneger minnes de gode, gamle dagene.

////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// ////////////////////////////////////// 2000-tallet

12 13

em (sang, gitar) og Robert Burås (gitar, fra 1996), mens Jon Lauvland Pettersen slo trommer frem til 2002.

Farvel til drømmen?

2005 ble det virkelig store året for Madrugada. Anført av duetten «Lift Me» med Ane Brun solgte både «The Deep End» og «Live At Tralfamadore» nærmere 100 000 eksemplarer i Norge dette året. Allerede før disse to utgivelsene hadde Madrugada notert seg for et platesalg på mer enn 350 000 på verdensbasis. Den mollstemte rockemusikken slo særlig godt an i Hellas, der «The Deep End» gikk til førsteplass på albumlistene.

Vi har alt lagt det første tiåret på 2000-tallet bak oss. En mengde bilder fra de siste femti årene kan nå fremkalles. Det kan være de store internasjonale begivenhetene, som Cubakrisen, Berlin-murens fall eller angrepene på tvillingtårnene i New York. Eller det kan være det nasjonale, det lokale og det helt personlige. Oljeeventyret, rockeklubben, den første kjæresten. Soundtracket til disse fem tiårene vil være forskjellig for oss alle. The Beatniks og The Vanguards vokste frem i en tid da nordmenn fremdeles sa «De» til hverandre, og tanken om en egen bil fremdeles bare var en drøm for de fleste. NRK Fjernsynet begynte med utsendelser i sort-hvitt i 1960, men på kinolerettene landet over fremsto The Shadows med knallrøde gitarer og innøvde dansetrinn. I dag drukner vi nærmest i musikk. Og kanskje står også musikken selv i fare for å drukne. Platebransjen knaker i sammenfornøyningene, og vil antagelig ikke være til å kjenne igjen om bare noen få år. Men likevel vil den beste musikken garantert leve videre, akkurat som de store ikonene. Om vi nå snakker om den evig unge Jim Morrison eller den aldrende, bøyde Johnny Cash. Eller om unge drømmere fra det forblåste nord som for et øyeblikk eller to treffer en naken nerve i tidsånden.

Madrugada

Den isblå timen Det var kanskje flere som følte at en epoke i norsk rock på mange måter var over, da Madrugada kastet inn håndkleet i 2008. Bandet representerte på mange måter den norske rockedrømmen. De startet opp som ivrige ungdommer på et lite sted nord i landet, og endte opp som et av tidenes aller største rockeband her hjemme Bandet begynte som Øx i Stokmarknes i Nordland tidlig på 1990-tallet, med Frode Jacobsen som et av medlemmene, og med vokalist Sivert Høyem på plass fra 1993. To år senere flyttet de til Oslo, der de spilte ute under navn som Abbys Adoption og Six Generations. Kjernen i bandet var nå Frode Jacobsen (bass, piano), Sivert Høy-

Da bandet debuterte med en EP på Virgin Records i 1998, var også Madrugada-navnet kommet på plass. Bandet spilte en energisk, medrivende og høyreist form for rock, som fra første øyeblikk fant en klangbunn hos både publikum og kritikere. Debut-albumet «Industrial Silence» kom året etter, og gikk rett inn på førsteplass på VG-lista. Suksessen fortsatte med de mørkere platene «The Nightly Disease» (2001) og «Grit» (2002).

Det ble et hardt slag for hele den norske rockescenen, da Robert Burås fra Bjerkvik gikk ut av tiden 12. juli 2007, bare 32 år gammel. Madrugada hadde spilt inn materiale til et nytt album, som kom ut i januar 2008. Bandet la ut på en avskjedsturné denne høsten, og spilte sin siste konsert i Oslo Spektrum 15. november 2008. Robert Burås har fått sin egen minnebenk i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo. Noen andre norske navn som på forskjellig vis satte spor etter seg på 2000-tallet: Röyksopp, Datarock, Ricochets, Kaizers Orchestra, BigBang, Gåte, Midnight Choir, Minor Majority, Thomas Dybdahl, St. Thomas, Tommy Tokyo, Ida Maria, 120 Days og Serena Maneesh. Da har vi naturligvis hoppet bukk over minst én Bergensbølge – og nok gode, egenartede artister til å fylle minst tre fullpakkede by:Larm-arrangementer, samt massive spillelister hos både Spotify og WiMP.

Om den nordiske ånden Under by:Larm 2011 skal den første Nordic Music Prize deles ut. Dette prosjektet setter seg som mål å styrke den felles nordiske, musikalske identiteten. Men hva pokker er egentlig nordisk popmusikk? Hvilke felles identitettrekk finner man på 00-tallet? Av Håvard Ringen

Hvor begynner man egentlig, når man skal undersøke et slik tema? De landene som konstituerer norden besitter jo tross alt ganske vidt forskjellige særtrekk, samtidig som vi unektelig ligner på hverandre. Den stereotypiske islandske musikken er milevis fra den typiske danske, likeledes produserer «folkhemmet» forskjellig popmusikk fra det gerhardsenske sosialdemokratiet. Like enkelt som det er å påpeke nasjonale særtrekk i den norske blacmetallen, er det vanskelig å finne noe som helst ved dansk musikk. Og hvordan angriper man tilfelle finsk popmusikk, all den tid de ikke produserer særlig materiale som når utenfor landets grenser? Finnes det i det hele tatt elementer som binder oss sammen? Hva er det egentlig NMP skal styrke?

Svensk megalomani Vi kan begynne med Sverige. Våre nærmeste naboer i øst er tross alt det mest suksessfulle nordiske landet på popfronten, både i den kredible enden av skalaen og i den ytterst kommersielle enden. Jan Gradvall, forøvrig et av juriemedlemmene for NMP, skrev allerede i 2001 at svensk musikk, hvor enn suksessfull, var identitetsløs. «Vi tror vi er amerikanere», skrev han, og pekte på produsenter som Max Martin og Andreas Carlsson for bevisførsel. Gradvall skrev dette for nesten 10 år siden, men den tendensen han viser til har på ingen måte avtatt i løpet av de årene som har gått.

Det er selvsagt lett for Gradvall, som sitter midt i dritten, so-to-speak, å kritisere svensk megalomani. Men faktum er at det er nettopp denne megalomanien som mer enn noe annet karakteriserer svensk popmusikk: et ønske om å være, og en tro på at de er, mye større enn de er. En tro som er så sterk og som har vært så innstendig, at det faktisk har blitt slik. Svensk popmusikk har nærmest etablert seg som en terme, hvori den nasjonale identiteten ikke ligger i noe utpreget nasjonalistisk, men i at de gjør ting bedre og mer konsistent kvalitetsbevist enn alle andre. Så man kan si at Gradvall fortsatt har rett, men svenskene har utvidet palletten. De tror ikke lenger de er amerikanere, de tror de er noe. Og med god rett. Svensk pop blir betraktet som noe kvalitetsbærende når det brukes om musikk fra den øverste kommersielle sfæren, som nevnte Max Martin, eller Robyn. Men det er like fylt med kvalitative konnotasjoner om det brukes om mer marginal pop. Vi kan nevne så forskjellige artister som Karin Drejer, Jens Lekman eller Victoria Bergsman. Alle disse er preges av en sterk identitet i musikken, som ikke betegnes av deres svenskhet, men av deres nærmest bunnløse integritet (nuvel, Max) og av deres kjærlighet til musikken selv.

Nordisk pops Jason Bourne Dansk musikk er vel nordens sørgeligste kapittel. De preges av litt av den samme megalomanien som svenskene, men de har langt fra den samme kompetansen. Det virker som det er noe galt med sensibiliteten til danskene når det gjelder popmusikk. De produserer flotte bygg, stoler og klær; de lager glitrende filmer; skriver strålende bøker. Men popmusikk – de fikser de bare ikke. I den danske folkesjela ligger det en iboende hyggelighet, imøtekommenhet, og gjestfrihet. I den kollektive estetiske bevistheten til danskene ligger det masse tradisjon, strenge møbler og lekent klesdesign. Ingenting av dette klarer de å vise frem i musikken sin. Det finnes selvsagt untak, og disse er ofte til gjengjeld befriende gode, men i det store og det hele preges dansk pop heller av en mangel på identitet, enn en klar manifistering av en. Det er ikke meningen å påpeke at all dansk musikk er dårlig, for det er den ikke, men det er meningen å påpeke hvor vanskelig det er å finne noe nordisk som gjennomsyrer musikken. Danskene sliter med å kanalisere sin nasjonale egenart gjennom musikken, slik de klarer det så strålende gjennom andre estetiske utøvelser. Det betyr ikke at man ikke finner kvalitet der, det er bare så spredt og sparsommelig at det er vanskelig å finne klare særtrekk.

Norske begrensinger Så var det den norske popmusikken da. Jeg har vel kanskje gjort meg selv en bjørnetjeneste i å snevre det ned til popmusikk. For norsk musikk flyter nærmest over av nasjonale identitetssymboler i all musikk utenom poppen; det blir vel ikke norskere enn Norwegian Black Metal. Norsk pop er også dilitantisk, til en viss grad. Det strebes etter å være ting man ikke er, være større enn våre egne begrensinger tilsier, men om dette skulle være det norske, hadde det vært trist. Det er heldigvis ikke i den dilitantiske delen av norsk pop at identitenen vår manifisterer seg.

14 15

I artikkelen til Jan Gradvall som tidligere ble vist til, så utpekes Norge til det landet i norden med mest særpreg i musikken. Det blir vanskelig å stille seg bak en slik påstand når man betrakter landet som ble nummer to på Gradvalls liste, Island. Men det går an å argumentere for en solid tilstedeværelse av identitet i norsk pop. Norge er et lite land. Og det er når dette faktumet innses i musikken at poppen blir virkelig god. Det er også da den inneholder tydeligst identitet. Det er den esoteriske norske poppen som er den beste, den som spinner seg utifra et lite men solid miljø, og som appellerer til et lite miljø, men som i kraft av sin sterke identitet når utenfor dette. Vi kan nevne den første bergensbølgen, oslo-discoen, eller plateselskap som Rune Grammofon og Smalltown Supersound.

Annerledes-Finland Når det kommer til popmusikk fremstår nesten Finland som et nordens Albania: det er liksom ikke så mye som slipper utenfor grensene. Ser man 00-tallet i ett, er det likevel et par eksempler som stikker seg frem: metal i Grand Prix-format, drum’n bass-pop fra helvete/himmelen og ytterst emosjonell pop-metall. Men det er ting som har stukket seg frem med possitivt fortegn også; til tross for at Finland har nordens høyeste selvmordsrate, så er det ikke bare sorgen fra øst. Kvalitetsbevist finsk pop kommer fra vidt forskjellige kanter. På den ene siden finner man deep house-legenden Jori Hulkkonen, eller eksentrikeren Jimi Tenor. På den andre siden finner vi et band som 22 Pistepirko, som best kan beskrives som et finsk svar på Bob Hund. Et band som i evigheter har gjort ingenting annet enn sin egen greie, og som best manifisterer sin nasjonale identitet ved sin idiosynkratisme. Det gjelder også de to andre eksemplene. Den finske musikken resonerer ikke landskapen, kulden, vodkaen, mobiltelefonene eller innsjøene, men den resonerer en annerledeshet, en outsiderpossisjon. Således kan man si at dette blir den nasjonale identiteten – følelsen av noe rart, og spesielt, som er fjernet fra musikkbransjen forøvrig. Musikk for musikkens egen skyld.

Ute-av-seg-selv

En slags oppsummering

Det som oftest brukes for å beskrive en nordisk følelse på et stykke musikk, er å forklare det som noe utenomjordisk, for eksempel trolsk, eller alveaktig, eventyrlig, drømmende eller saga-aktig. Island er vel det landet som mest av alle inkorporerer dette i poppen sin. Der er det så synlig at det knapt nok kreves innsikt. Island er verdensmestere i å gjøre nasjonal identitet til en eksportartikkel, og det speiler seg også i popmusikken. Bjørk er i seg selv argumentet for å ende alle diskusjoner, når man i tillegg kan nevne Sigur Ros, så sier det seg nesten selv at islandsk pop gjennomsyres av nasjonal egenart. Island klarer nærmest ikke å produsere popmusikk som ikke høres islandsk ut.

Det kan virke som om det er mere interessant å diskutere hva som burde blitt ansett som en felles nordisk identitet, heller enn å prøve og påpeke hva som er det. Vi finner innslag av dilitantisme og megalomani, men det ingen andre enn Sverige som har klart å gjøre dette til noe positivt, i den forstand at de har snudd rollene. Disse innslagene hos andre land konstituerer ikke god popmusikk, men motstykke til nettopp det. Den gode nordiskheten viser seg når musikken blir laget uten noen pretensjoner om å være mer enn den har kapasitet til. Når musikken blir laget ut fra et ønske om å lage så god musikk som mulig. Når den så tydelig som mulig er uanstrengt. Når den ikke stresser med å være noe, men rett og slett bare er noe.

Den islandske popmusikken fremstår som autonom på en måte andre land bare kan drømme om, her snakker vi virkelig musikk på musikkens egne premisser. Og det er i sannhet alt det handler om.

Klarer Nordic Music Prize å sette fokus på denne popmusikken, og klarer den være et reelt alternativ til de etablerte prisene, så har den en faktisk funksjon. Jeg ønsker den uansett lykke til.

Vil dyrke album by:Larm vil fremme Norden ved opprettelse av Nordic Music Prize

Hvorfor en ny pris? – Vi har hatt en nordisk profil på by:Larm siden 2008, sånn sett kommer det naturlig. Vi gjør dette for å markere by:Larm enda sterkere, og skape et nordisk møtested. by:Larm skal bli det største arrangementet i Norden, sier Erlend Mogård-Larsen som er festivalsjef.

Av Henrik Holta-Lysell – Dette blir noe som knytter landene sammen. Det er kjent at det er veldig vanskelig å selge plater i de andre nordiske landene. Her håper vi å bygge bro mellom markedene, poengterer Joakim Hauglund som er bookingsjef for by:Larm. – De nordiske landene har mye av den samme bakgrunnen. Vi har alltid følt oss som en samlet enhet når man er ute i verden og presentere musikk. Man tar på seg den nordiske hatten, forklarer Erlend.

16 17

– Vi har lyst til å bygge opp merkevaren «den nordiske scenen». Erlend Mogård-Larsen

svensk journalist som bor i London. Han blir et bindeledd mellom juryen og de enkelte land, forteller Erlend.

mformatet Foto © Anders Røren

– Vi har lyst til å bygge opp merkevaren «den nordiske scenen». Det bor 25 millioner i det nordiske området. Mens det bor 90 millioner i Tyskland og 60 millioner i UK. Skal man hevde seg internasjonalt, trenger vi å stå samlet. Et bittelite land som Norge, har ikke nok talenter eller muskler til å hevde seg i det store utland alene, legger han til.

Hva tror du en slik pris betyr for vinneren? – Det skal først og fremst handle om prestisje og ikke pengene. Det skal ikke være pengefokus. Det er allikevel ikke en uvesentlig sum; 20 000 euro. Det er ingen føringer på hvordan pengene skal brukes. I Norden er det kanskje to–tre artister det ikke vil ha noe å si for, men de fleste vil nok dra nytte av prisen, sier Joakim.

Men Sverige har vel vært verdens tredje største innen eksport av musikk? – De hadde Abba, som brøytet vei for den svenske bransjen. Det geniale med abba var at de hadde plateselskapet i Sverige, noe som gjorde at de fikk mye gratis kompetanse. A-ha ble styrt fra London, noe som gjorde at bransjen i Norge fikk lite ut av suksessen, forklarer Joakim.

Hvordan skjer utvelgelsen? Det er litt komplisert. Grunnarbeidet gjøres over flere faser. Platene nomineres fra de forskjellige landene, mens det i hovedjuryen sitter både lokale og nasjonale bransjefolk. Det er et poeng at det sitter folk i juryen som ikke er fra de nordiske landene. I en slik jury vil det bli tatt hensyn til hva som er eksportklart, og lokal hype vil ikke påvirke juryen. I hovedjuryen vil det sitte en fra Norden og det er Andresen Loko. En respektert

Er dette en kopi av Mercury Prize i England? Det er det som er inspirasjonskilden. Det er veldig mange priser i bransjen, men da vi ønsket å lage denne prisen så vi mot Mercury Prize for den er så genuint enkel og viktig. Det kåres en vinner, men det blir bra promo for de 12 artistene som blir nominert. På eksempelvis MTV Music Awards og andre store utdelinger kan man nærmest gjette seg til hvem som stikker av med prisen. Det skal være populært og kommersielt. Slik vil det ikke bli med vår pris. Vi ønsker mer kred rundt prisen. Albumet skal ses på som et kunstverk, og man kan vinne uavhengig om man er kjent eller ikke, forklarer Erlend. Men handler det ikke i bunn og grunn om smak? Jo, men det skal igjennom en del ledd, og mange er involvert. Så vi har tro på at resultatet av kåringen blir et solid kunstverk av en plate, legger Joakim til. Hva er grunnen til at dere er så hissige på å dele ut penger? Pengesummen er mer et lite klapp på skulderen. Det er ikke pengene som er det viktigste her, men for mindre artister er det jo en betydelig sum, sier Erlend. Hvordan er nivået på artistene i de nordiske landene? Man vet jo hva som blir gitt ut i Norge, men vi har ikke samme oversikt i utlandet. Dette blir noe helt utenfor by:larm. Her handler det ikke om livespilling. Det er mange artister som aldri har spilt live, men som har gitt ut fantastiske plater. Stina Nordenstam er et eksempel på det, sier Joakim. – Og det finnes live band som aldri får det til på plate. Her skal vi rendyrke albumformatet, legger Erlend til.

18 19

Foto © Anne De Vries

Satser videre på en internasjonal karriere Ingrid Olava vil EROBRE verden Ingrid Olava er veldig glad for stipendet fra Statoil. Da vi sendte den travle dama en mail og lurte på hvordan fjoråret hadde vært, fikk vi svar fra en ordknapp vinner.

Har du brukt opp alle pengene? Nei det har jeg ikke. Prispengene betales ut porsjonsvis over to år, så det blir fordelt utover perioden. Hvor viktig vil du si at prisen har vært for deg som artist? Uten pengene som fulgte med prisen ville det vært umulig for meg å gå i gang med en internasjonal satsning, så prisen har vært veldig viktig for min artistkarriere. Hva har du gjort i løpet av året som har gått? I korte trekk så har jeg gjennomført besøk og opptredener i Los Angeles, London og Berlin. I tillegg har jeg gitt ut en EP i Storbritannia.

Hvordan har disse pengene hjulpet? Som nevnt har de hjulpet meg med å realisere prosjekter og en satsning i utlandet. Hva må til for å klare å lansere seg som artist i utlandet? Utenom kapital så er det også viktig å ha et apparat rundt seg som kan håndtere og følge opp alt det praktiske rundt en slik lansering. Hvor går veien videre? Bygge videre på det vi har startet i 2010.

ÅRETS ARTISTER

publikummer med energiske liveshows, og åpnet øynene til de som trodde pop var pop og rock var rock. Siden konsertdebuten 2.2.2008 har 22 spilt over 120 konserter over hele Norden, inkludert festivalopptredener på festivaler som Iceland Airwaves, Storsjöyran, Øyafestivalen, Storåsfestialen og Pstereo, og opparbeidet en armé av fans. Høsten 2010 var 22 på en omfattende turne over hele Norge hvor 2talt 22 konserter ble gjennomført.

5, Ingrid Olava, Solveig Slettahjel m.fl. Smørdal selv har spilt med bl.a. Hanne Hukkelberg, Rockettothesky (også som medprodusent), Torgny Amdam og Hilde Louise Asbjørnsen. Siden han ellers lever av å være komponist for ensembler og orkestre, har han også jobbet med alt fra Kringkastingsokesteret og Solistkoret til Ensemble neoN m.fl. Men altså: Her kommer AcACc med noe de selv synes er møkkafint, og nytt. AcACc faller i øret, gjør det ikke? smordal.no

120 Days Kristiansund (NO)

120 Days hadde sin første øving høsten 2001, da under navnet The Beautiful People. Året etter forlot de sin hjemby Kristiansund til fordel for Oslo og 100% fokusering på musikken. Etter to intense og formative år med øving og konserter i hovedstaden, kom deres første ep, «Sedated Times», til gode kritikker. Senere samme år kom nok en ep, denne gangen selvtitulert, og demonstrerte for omverden at dette var et band å regne med. Etter en konsert på by:Larm begynte snøballen for alvor å rulle, og førte dem bla. til Reading Festival, Leeds Festival og Sonar. I 2006 kom så endelig debutalbumet med samme tittel som deres nye bandnavnet ut, på Smalltown Supersound i Norge og Vice Records i USA, til stor begistring også utenfor Norges grenser. Massiv positiv feedback i musikkpressen og omfattende turnering i store deler av verden fulgte det neste året, før bandet gikk under jorden og forsvant fra offentlighetens lys. De siste to-tre årene har det kun vært sporadiske livstegn fra 120 Days, selv om to av medlemmene har markert seg på egen hånd med sideprosjektet Bygdin, som forøvrig også gjester by:Larm i år. Nå rører det seg imidlertid på nytt i 120-leiren, og rykter om at en ny skive er på trappene har begynt å sive ut.

Debutalbumet «Flux» kom 22. september. Singelen «I Am That I Am» har vært B-listet på NRK P3 siden tidlig sist sommer, og albumet gikk inn på 15. plass på VG-lista etter en halv uke i salg. «Flux» består av elleve spor der skillelinja mellom drømmenes univers og den våkne tilstand, er syltynn. Se for deg Alice i Eventyrland med Queen, Meshuggah og Radiohead rundt bordet, hvor tekoppene er fylt til randen med frisk peppermyntete.

Adam Tensta

«Demonoir» er uten tvil 1349s mørkeste, mest forpinte og brutale stykke arbeid til nå, og i dette tilfellet betyr det at bandet har gått fra det helt ekstreme til noe nærmest uforståelig sjangerutvidende. Black Metal kan ikke, og vil aldri bli det samme. Til bandets femte fullengder bestemte1349 seg for å suge ut den kraftigste og mest potente energien fra hvert enkelt medlem og omgivelsene, og kanalisere den inn i sanger som pulserer med uhyggelig atmosfære, råhet og nervepirrende intensitet. 1349 refererer til musikken sin som aural hellfire. Aldri har heten vært så skoldende som på «Demonoir».

Oslo (NO)

22 Trondheim (NO)

22 er noe helt annet. Noe annet enn bare et tall. Noe annet enn et gatenummer, en temperatur, en kølapp eller en åpningstid. Noe annet enn en sum i et regnestykke eller et skjebnetall i numerologiens verden. 22 er også et band. Men noe helt annet. Noe helt annet enn et vanlig band. 22 er en eksplosjon i farger og frekvenser. De har blåst hodet av den gjengse

Crosby, Stills & Nash inviterer Grizzly Bear på nachspiel for å synge hymner til soloppgangen. Adobe Houses er et nystartet band som krysser klassisk vestkystrock og moderne amerikansk indie, ikke uventet med et sterkt fokus på vokalharmonier. Hele tre vokalister har fulltidsengasjement bak mikrofonene.

Konserter er en prioritet fremover, og som livemusikere har medlemmene lang erfaring fra blant annet band som Bigbang.

Stockholm (SE)

AcACc (Jan Martin Smørdal)

Bergen (NO)

Oslo (NO)

I løpet av 2010 har Adobe Houses skrevet et stort antall låter i samarbeid med produsent Andreas Berczelly, og jobber nå med debutalbumet, som har fått tittelen «Escape Velocity». Inspirasjonskilder er bautaer som The Beatles og nyere band som Local Natives, men de ulike medlemmene lar seg gjerne påvirke av alt fra det smaleste innen elektronika til såkalte «Guilty Pleasures».

22newenergymusic.com

120days.no

1349

Adobe Houses

AcACc er prosjektet til Jan Martin Smørdal, som tidligere har gitt ut platen «q.s.» på AIM records i 2004, da som femtenmannsorkester under navnet Acoustic Accident. Nå jobbes det med nytt materiale som utgis til våren – man kan nesten si at AcACc er i ferd med å markere et «comeback», evt. bare et «come», med en ny variant av et gammelt band. Musikken er instrumental, svaier mellom riff og fritt svev, og er skrevet av Smørdal selv. Medmusikerne er ellers å finne i sammenhenger som In the Country, Susanna Wallumrød, Blokk

Adam Momodou Eriksson Taal (27) ble født i Tensta, en liten forstad til Stockholm – med både finske, svenske og gambiske aner. Han vokste opp med sin mor og en heroinavhengig far, en oppvekst preget av vold og kriminalitet. Selv valgte han andre veier enn mange av sine jevnaldrende. Han brøt ut av miljøet og fant mental styrke i musikk. Med Wu-Tang Clan, Mobb Deep og Nas som forbilder, begynte han tidlig å skrive tekster. Senere tok han også Tensta som artistnavn, for å hedre sine røtter.

agnes obel københavn (DK)

Adam slo for alvor gjennom i Sverige i 2007, da han slapp låter som «They Wanna Know» og «My Cool». Sistnevnte ble en radiohit og debutalbumet «It’s a Tensta Thing» toppet hitlistene i 2007 og mottok også Grammis året etter for beste hiphopalbum. Siden da har han spilt hundrevis av konserter og utviklet sitt eget sound. Han beveger seg nå i et landskap mellom hiphop, punk, elektronika og pop. Tensta jobbet i fjor med Lars Vaular, og er for øyeblikket både aktuell med en remiks på Thomas Eriksens ferske album og en låt på albumet til den norske rapperen A-Lee.

Forestill deg en nedtonet versjon av Cat Power, Joanna Newsom, Jose Gonzales eller Ane Brun. I kryssningsfeltet mellom disse befinner danske, Berlinbosatte Agnes Obels pianobaserte singer/songwriter-musikk seg. Med en tvist av folk, jazz og klassisk har hennes vri på sjangeren blitt ganske egenartet.

adamtensta.com

obelmusic.com

Debutplaten «Philharmonics» ble sluppet i hele Europa i oktober og har mottatt svært gode kritikker over det hele. Den soveromsproduserte plata er original og nærværende, og gir et godt innblikk i Obels store og åpenbare talent.

20 21 Skandinavia og Tyskland. Den første singelen, «Summertime», har hatt høy rotasjon på dansk radio P3 gjennom hele sommeren, og etter utgivelsen har Black City bl.a. varmet opp for AC/DC og Ozzy Osbourne, samt besøkt festivaler som Spot og Start!. Både albumet og konsertene roses i dansk presse. «Party med djevelen i førersetet» (BT)

Alexander von Mehren

«Skamløs klingende rock’n’roll av den gamle skolen» (Gaffa) «Høyt over mengden» (Soundvenue)

Bergen (NO)

Sjangermessig befinner von Mehren seg i den maksimalistiske delen av den alternative popmusikken, med et variert og friskt lydbilde, elegant mikset sammen i livlige instrumentallåter, så vel som i låter med fransk- og engelskspråklig sang.

På scenen har von Mehren med seg et sterkt lag som konsertdebuterte for et fullstendig utsolgt Landmark i Bergen på tampen av 2009. vonmehren.com

Blodhemn

Andreas Grega

Bergen (NO)

Stockholm (SE)

Andreas Grega er ingen nykommer på den svenske musikkscenen. Som vokalist i bandet Kungers har han turnert på kryss og tvers i hjemlandet og bygget seg opp et rykte på festivalscenen, som en sanger man ikke glemmer med det første. Våren 2009 begynte Gregas navn å dukke opp på flere blogger. Flere og flere oppdaget stemmen hans ettersom de fikk tak i forhåndskopier av Promoe sitt nye album «Crow Song». Eller de hadde, som i Ken Rings tilfelle, besøkt produsent Tobbe «Astma» Jimsons studio sør for Stockholm og fått høre materialet de jobbet med. Selv om både Andreas og Astma kan identifisere seg med mikseteknikerens glade utrop «det er som om Nationalteatern møter Wu-Tang Clan!», føler de at det er mange flere influenser og bunner i musikken de har skapt sammen. Her møtes instrumenter som tidligere ikke har hatt noe i samme verdensdel å gjøre; her endres tempoet på de mest regelstridige måter «fordi det låter så jævlig kult»; her har det som låter bra og som har gjort opphavsmennene lykkelige, fått være som det er. Debutalbumet «En sak i Taget» kom i 2009 og skaffet Andreas en nominasjon til den svenske prisen Rockbjørnen Live i kategorien «Årets gjennombrudd».

Året er 2004 og stedet er Fedje. Invisus tar strupetak på bygdedyret og kreerer sitt karateristisk misantrope svartmetallsound. Med dunkel tematikk og blytunge, fengende riff, er enmannsbandet Blodhemn et faktum. Tre vintre senere ser demoen «Logical Madness» dagens lys. Invisus bedriver her en flyktig flørt med death trashsjangeren, og han beskriver i dag demoen som «umoden». I 2008 legger Invisus basen til Bergen og begynner den tornefulle letingen etter et livecrew. Med noen ekstra år på baken og kompetente livemedlemmer på laget kryper han, og Blodhemn, nå frem fra skyggene. Minialbumet «Brenn alle Bruer» ble sluppet i juli 2010.

andreasgrega.com

anana Oslo (No)

Anana består av Anniken Jess Iversen, en MacBook, et piano og skeive rytmer. Musikken oppstod da Anniken begynte på musikkteknologilinja ved NTNU, og siden har mollakkorder smeltet sammen med bløt vokal gjennom en kreativ bruk av effekter. Anana spiller mørk dypvannspop blandet med en teskje optimisme, hvor inspirasjon er hentet fra artister som Fever Ray, Susanne Sundfør og Erykah Badu. Lyttere vil bli tatt med på en flytende, spekulerende og selvgranskende opplevelse omringet av en melankolsk atmosfære.

Blood command Aristillus Oslo (NO)

Anine Stang Oslo (NO)

Anders Danielsen Lie/THIS IS AUTISM består av Anders Danielsen Lie som spiller med seg selv. Musikken stammer fra 300-400 kassetter med ting jeg tok opp i perioden 19891996, og som jeg fant på loftet i mitt barndomshjem.

Anine Stang har de siste månedene hatt stor suksess med musikken sin i de fleste radiokanaler. Mange års hardt arbeid har gitt resultater. Etter tre år i Los Angeles, er hun tilbake i Norge med egenkomponert 80-talls elektro-poprock. Videoen til «Trying you on» lå lenge på MTV topp 10, og ble bl.a. hyllet av kjendisblogger Perez Hilton. I 2008 havnet Anine på det amerikanske bransjebladet Music Connections liste over «Hot 100 unsigned artists». Hun fikk også andreplass i en talentkonkurranse i regi av FM 98.7, en av LAs største radiostasjoner, der dommeren mente hun hadde konkurransens beste låt. «I think Anine Stang has a good shot at being a star. She is a fine songwriter, has the necessary ambition combined with an appealing and charismatic presence and her beauty helps to!» (Bill Siddons, manager for The Doors og Alice in Chains)

andersdanielsenlie.com

aninestang.com

Anders Danielsen Lie Oslo (NO)

Bergen (NO)

Bloody Beach kom sammen i Bergen det herrens år 2007, og har sakte men sikkert bygget seg opp en begeistret fanskare. Musikken konstrueres av brukte deler, hentet hjem hovedsakelig fra Jamaica og de britiske øyer. Deres til tider komplekse hybrid av reggae og engelsk rock gir dem et unikt lydbilde godt krydret med upolert vokal og hissige instrumentalfragmenter.

Etter nærmere fem år med innspilling i eget studio, er bergenseren Alexander von Mehren endelig ferdig med sitt debutalbum. «Aéropop» er mikset av John McEntire og von Mehren selv, og gis ut i 2011.

Von Mehren, som har spilt tangenter siden han var fire år gammel, både komponerer, arrangerer og produserer, i tillegg til å traktere de fleste instrumentene på sin kommende plate. Albumet byr også på bidrag fra medlemmer i bl.a. The High Llamas, Tortoise, Jaga Jazzist og Orwell. Von Mehren har fra før live- og studioerfaring fra Bobby Hughes Combination, Kinny & Horne, Orwell, Chris Joss, Le Futur Pompiste, William Hut, Hypertext, The Alexandria Quartet og The Sheriff.

Bloody Beach

Aristillus består av fire unge herrer fra hovedstaden som spiller indiecore med en dyp inspirasjon fra pioneerer som Snöras, Dominic, Rumble in Rhodos, JR Ewing og Kaospilot. Fysisk Format har sett fremtiden innen norsk hardcore og slipper skiva «Devoured Trees and Crystal Skies» i 2011. Albumet er produsert, innspilt og mikset av Ruben Willem (Haust, Okkultokrati), og består av storslått og dypt imponerende indiecore presentert av de yngste debutantene på Fysisk Format noensinne!

BERGEN (NO)

København (DK)

Black City spiller solid rock slik vi kjenner det fra f.eks. Foo Fighters, med et snev av stoner a la Fu Manchu. Debutalbumet kom på Universal Danmark våren 2010, og er nå på vei ut i hele

Haugesund (NO)

Brighton er et band fra Haugesund som spiller en fengende form for indiepop med utgangspunkt i historiske og fortellende tekster. Lydbildet henter referanser fra band som The Killers og Kent, og spenner seg fra det skjøre til det stormannsgale. Bandet legger stor vekt på tekster, og hver låt har en unik historie knyttet til seg. «The Orchid» forteller om et sektmedlem som bryter ut og blir undergrunnsbokser i storbyen – for så å ønske seg tilbake til det enkle og harmoniske livet i sekten The Orchid. «St. James Society» handler om et filantropisk samfunn som på begynnelsen av 1900-tallet forsøkte å kurere folks avhengighet av opium ved å gi dem heroin. «Alexander» er historien om en jagerpilot som under andre verdenskrig faller i bakhold bak fiendens linjer. Snøballen fikk ekstra fart etter at Brighton ble valgt som Ukas Urørt høsten 2010 og Bergensavisen utropte «St. James Society» til årets sommerhit. Bandet er igang med en rekke konserter i tiden fram mot by:Larm, og jobber samtidig med sin første ep.

Blood Command ble startet i 2008 av Yngve Andersen, som plukket med seg Silje Tombre på vokal og Sigurd Haakaas på trommer. Musikalsk balanserer bandet mellom slagkraftig hardcore og punk, men med lekne melodier og harmonilinjer som kan tendere til popmusikken. Bandet er ofte blitt sammenlignet med band som Refused, At The Drive-In og Drive Like Jehu. Da debutalbumet Ghostclocks ble sluppet i Europa i høst, ble det utelukkende mottatt med overveldende anmeldelser. Bearded Magazine skriver i sin anmeldelse at ”Anger, musicianship, attitude and above all authenticity make Ghostclock's a fantastic wake up call for the rest of the world as to how this genre should be done.” Britiske Rock Sound kaller platen ”an album so good that you genuinely can’t believe that your ears have been doing without it”.

Black City

Brighton

Bandets evne til å bevege seg mellom sjangre, og Siljes unike stemme som skifter karakter til hardcore-riff er umulig å ikke la seg rive med til. I 2011 skal bandet fortsette å turnere Europa og Norge, og i tillegg til at albumet slippes verden rundt i Mars, kommer de med en oppfølger EP i Mai/Juni. myspace.com/bloodcommand

Britta Persson Stockholm (SE)

«Med fare for å høres ut som jeg akkurat har fått barn, eller er medlem av Oasis, vil jeg gjerne si at «Current Affair Medium Rare» er en av de beste platene på lenge. Det er sant, det er sant! Jeg vil ikke beskrive musikken min med ord eller referanser så sangene kan få sjansen til å snakke for seg selv, men jeg kan si så mye som dette: Jeg har prøvd å oppsummere albumet med tittelen. Det jeg virkelig håper på er at albumet vil fungere som en venn, en trøst og en vei ut.

! L E S R A V O B A N creooslo.no Foto: Sigve Aspelund

irer Norsk Tipping fe torget s g n u o Y å p 0 0 1 . musikkbinge nr Youngstorget. ge ferdig rigget på

kbin 0 timer. står det en musik r skal den stå i 10 s, De lø . er ge or ak N br i r m ge ar Når by:L 0 musikkbin le tiden. vi har bidratt til 10 er til å gå i 100 he m m ko t de t, Den markerer at et ns det 100 band? Ua Kanskje kommer kommuner advart. nd og musikere i Så du er herved ba r fo t en åp , le gene. 36,5% av ingsloka ner til musikkbin er et komplett øv io ill ge m in kb 10 ik ed us m m t En er i 2010. bidrat 25 milliarder kron orsk Tipping har 1, N . n et en nd er la m le , ål he m over lturfor erskudd går til ku Norsk Tippings ov r

Rom for ekte op

plevelse

22 23 Jeg begynte å lage musikk for rundt seks år siden. Jeg kan knapt huske det, men jeg solgte en masse demoer på nett. Jeg spilte inn en ep mens jeg ventet på pengestøtte som aldri kom. Kanskje like greit, fordi jeg da måtte lære meg å gjøre tingene selv. «Top Quality Bones and a Little Terrorist» kom ut i 2006, en ren hjemmelaget innspilling. «Kill Hollywood Me» fulgte i 2008, denne gangen spilt inn under helt andre omstendigheter. Det var første gang jeg noensinne spilte inn i et ekte studio, som var en helt annen opplevelse og en åpenbaring i seg selv. Jeg liker min første to album. De er ikke bare vakre på egen hånd, men også grunnen til at jeg nå kan gjøre «Current Affair Medium Rare»» brittapersson.com

sansene blir sløve og gamle inntrykk smeller som ekko i sinnet – mentalt klaustrofobisk.» (Dagbladet, 5) «…Dette er mystisk, norsk elektronisk støy og kraut på sitt aller beste. Du har muligens artister som Lindstrøm og The Field i platesamlinga, og det finnes ingen grunn til å ikke innlemme Bygdin der også.» (furoreiharare.com) «Bygdinprosjektet er tre deler nasjonalromantikk og to deler elektronikahistorie […] Bygdin er på sitt beste helt fra starten av, når de lager perfekt roadmoviemusikk for generasjonen som elsker synthbobling og vocodervokaler.» (Bergens Tidene, 5) bygdin.net

Chris Holm Bergen (NO)

Chris Holm har de siste årene syslet med soloprosjektet sitt ved siden av dagjobben i bandene The Alexandria Quartet og Bloody Beach. Etter å ha blitt Ukas Urørt i mai 2010 med låta «When I Die», skrapte han sammen et band og hoppet i det. Med bl.a to utsolgte konserter i hjembyen Bergen, er han og bandet nå klar for mer.

Burning God Little Carmen Villain Oslo (NO)

Bak navnet Burning God Little står Martin Hartgen, en ung mann fra Tromsø som for tiden er bosatt i Oslo. Musikalt sett er BGL en blanding av eksperimentell elektronika, euforisk lykkepop og drømmende postpunk, pakket inn i støyete lo-fi-produksjoner. Resultatet passer godt både for de danseglade og de lyttegale. På et drøyt år har BGL fått hele ni låter anbefalt på NRK Urørt, varmet opp for Datarock og blitt hypet rundt på diverse musikkblogger. Om du er på jakt etter nyskapende og spennende norsk elektronika, så er Burning God Little et navn du bør merke deg.

Oslo / London (NO)

London-baserte Carmen Hillestad (27) har det siste året låst seg inne og fokusert på musikken sin, etter flere år med reising verden over. Nå skal endelig Carmens musikk se dagens lys, siden hun har begynt innspillingsprosessen av sitt debutalbum, bl.a. på Malabar studio i Oslo. Carmen lager psykedelisk, alternativ og moody rock. Hun har en kraftfull stemme og musikken balanserer det mørke med det vakre. Royal Trux, Cat Power, Pj Harvey, Syd Barrett og Velvet Underground er blant de største innflytelsene. Carmen har hittil spilt noen sporadiske gigs i Oslo, og ut fra dette kan vi anta at vi har mye bra i vente.

«Indie and electronica are probably the highest represented genres within the Norwegian music scene, but, all though rare, I now and then stumble upon something a little more experimental or shoegazy. (…) All though still only in the initial phase, I am very excited about the future of his music project — I absolutely think that Martin Hartgen has the potential of reaching the skies with his summery music and dazing vocals». (Tonje Thilesen, No Fear Of Pop)

Øst for Finnskogen, vest for Dovre og like ved foten av Jotunheimen, finner du Bygdin. Innsjøen ligger der skogen ikke lenger puster og reflekterer Galdhøpiggen i sitt trolske speil. I dette hjertet av Norge, dette avsidesliggende fjellriket, kan du føle evighetens puls. Dette er hjemmet til Schröder og Ovesen, også kjent som de to flankene i 120 Days. Her føler de seg oppkvikket av det kalde vannet som siver ned fra trollenes fødested. «…en finfin plate med grovkornet og overraskende dansevennlig krautrock som både er dunkel, snøvlete (til tross for å være nesten helt instrumental) og – i mangel av et bedre uttrykk for når

The Concretes tilbakekomst er en av høstens mest omtalte og etterlengtede utgivelser i Sverige. Albumet «WYWH» er deres fjerde studioalbum og det andre etter at Victoria Bergsman forlot bandet og overlot mikrofonen til Lisa Milberg. Den første singelen, «Good Evening», ble hyllet av sentrale bloggere som Pitchfork, The Line Of Best Fit, Gorilla vs Bear og Throw Me Away. Medieomtalene av albumet har vært panegyriske, og singelen «All Day» er noe av det mest fengende bandet har gjort hittil. Diskoen lever i høyeste grad på «WYWH», drømmende, hypnotisk og pulserende i mellomrommet mellom et smil og en tåre. Albumet gis i Storbritania og Europa forøvrig på Something In Construction og i USA gjennom Friendly Fire Recordings. Dermed er det meste av kloden dekket. theconcretes.com

oen en av de første offisielle artistene for by:Larm 2011. Knapt en måned etter ble bandet første norske booking til en av verdens mest kjente bransjefester for musikk, South by Southwest i Austin, Texas. Tett etter fulgte NRK Lydverket, som satte Deathcrush på sin topp 10-liste over hvilke band som vil prege 2011.

Hørt på Chris Holm konsert: «Har ikke han et produkjsonsselskap med en av produsentene til Notorious BIG?» (Gutt, 27) «Synger han om narkotika?» (Jente, 21) «Ingen effektpedaler til gitaren?» (Mann, 43)

Daniel Adams-Ray Cold Mailman Oslo (NO)

Trondheim, Oslo, Bergen (NO)

oslo (NO)

Stockholm (SE)

Chili Vanilla

Bygdin

Chris blander sin kjærlighet for hiphop med sin kjærlighet for fransk pop, og sper på med følelser for det gode musikkmiljøet i Chicago. Dette resulterer i musikk som ikke høres ut som noen av delene, men som garantert lokker frem godfølelsen.

The Concretes

Chili Vanilla møttes på jazzlinja på Sund folkehøgskole og består av Synne Sanden (vokal), Steffen Granly (tuba) og Siv Øyunn Kjenstad (Trommer). Musikken befinner seg et sted mellom jazz, pop og rock, og sist sommer spilte de på jazzfestivalene i Trondheim, Kongsberg, Molde og Oslo. De har også spilt live i Musikkredaksjonen i P2 og på Skuretfestivalen i Trondheim. Bandet liker å spille energisk og groovy, men for variasjonens skyld (og fordi de liker det!) spilles det lavt og rolig innimellom. Låtene komponerer de enten sammen eller hver for seg, og tekstene skrives av Synne. Chili Vanilla prøver å lage historier. De handler like gjerne om egoistiske verdensmestre som Den store kjærligheten. Alt er akustisk, men koring, kalimba og skranglepiano brukes av og til som effekter. « […] mens Chili Vanilla etterpå tok kaka for denne medarbeidar. Vokalist Synne Sanden, tubaist Steffen Granly og trommeslagar og vokalist Siv Øyunn Kjerstad leverte eit sett med tøffe songar og sterkt ensemblespel.» (Dagsavisen)

I løpet av 2010 har Cold Mailman endelig begynt å ta steget opp fra Oslos musikalske undergrunn, hvor de i flere år har imponert med sin melankolske, intelligente og særdeles velspilte indiepop. Etter at stereogum.com, en av USAs største musikkblogger, plukket opp deres nye singel i april, har Cold Mailman fått luft under vingene. Sommeren 2010 bød bl.a. på spillejobber på Hove og Parkenfestivalen.

Da Daniel Adams-Ray slapp singelen «Dum av Dig» i Sverige i sommer var det mange som ble forbauset over denne fantastiske hiten, som umiddelbart ble listet på flere svenske radiokanaler. Forventningene til albumet «Svart, Vitt och Allt Däremellan» var skyhøye, og det ble møtt av strålende kritikker. Tidligere har han spilt i Snook sammen med høyaktuelle Oskar Linnros, som også har en lovende solokarriere på gang.

«Selv liker vi å sammenligne oss med vennene våre i Laura og Cold Mailman» (Kråkesølv om seg selv) coldmailman.com

«Lesson #2 (for Cliff Burton)» ble inkludert på «Bransjevelter #5», utgitt av Tiger/Diger/Fysisk Format, august 2010 deathcrush.no

Singel nummer to, «Gubben i Lådan», har allerede klatret til toppen av svenske iTunes-lister, Spotify-lister og Singellistan, og vi gleder oss over å kunne presentere Daniel Adams-Ray på by:Larm i februar! danieladamsray.com

Deres nye album «Relax; the mountain will come to you» er en eksepsjonelt vellydende stilstudie i moderne norsk pop hvor det veksles mellom det storslåtte og det ettertenksomme, alltid levert med en språkmessig presisjon som er særdeles få norske engelskspråklige artister forunt. «The melodies are airy and immediate. The lyrics are playful (Thurston Moore references, a mind stuck in 2002) and downcast (fatal conversations…) without being overly melancholic. This new track, «Pull Yourself Together And Fall In Love With Me» is a great introduction to all of those things.» (Stereogum.com)

I 2010 har Deathcrush blant annet spilt support for Nisennenmondai (JPN) og Melt-Banana (JPN), blitt booket til Musikkfest Oslo av kulturimperiet Sten Ove Toft, kasta seg rundt for og under en Berlin-konsert hvor svetten rant og folk hang inn gjennom vinduene, og involvert Nam Phuong Nguyen (Fjorden Baby!) som gjesteartist under Phonofestivalen. De har en fullbooket konserthøst bak seg og en travel vår foran seg.

Deathfare Stavanger (NO)

Deathfare kan karakteriseres som en slags posesuppe av Death Metal. Brutale tekniske riff møter punkstilens korte og enkle låtstruktur. En mer malende og muligens bedre forklaring; Bloodbath møter Ole Ivars på en criketmatch. Brutalt, men det svinger.

Deathcrush Oslo (NO)

Før Deathcrush hadde rukket å sende inn demo, var noise rock/no wave-tri-

Siden bandet startet opp har Deathfare spilt en rekke konserter og supportjobber, bl.a. for Mayhem i London og Blood Red Throne. Deathfare er nå igang med sitt debutalbum «Shotgun Surgery». myspace.com/deathfare

Dina har selv skrevet tekst og melodi til alle låtene på albumet sitt, og gitt ut platen på egenhånd.

Eline Thorp Hamarøy (NO)

Dennis Jr Halden (NO)

Dennis har holdt på som produsent siden tidlig på 1990-tallet. Han var innom plateselskapet Jazid Collective sammen med Hans Peter Lindstrøm før han etterhvert startet sitt eget lille plateselskap, Akustikk Recordings. Her har han gitt ut sin egen musikk, samt noe annet. Den varierte og særegne musikken er veldig rytmefokusert, og spenner fra dub, future-disco og cosmic-disco til house og techno. Dennis bruker sin egen stemme både perkusivt og melodiøst i sine komposisjoner. Han blander også live trommer og perkusjon med elektroniske rytmer for å skape et liveuttrykk. Trekkspill og gitar er også ingredienser man kan finne i blandingen, selv om Dennis påstår at han egentlig hverken kan spille gitar, trekkspill eller synth. Hans første album, «Elektro Donkey», er nå ferdig, og her samarbeider han blant annet med saksofonisten Dennis Otone og søsteren Christabelle, som nylig ga ut albumet «Real Life Is No Cool» sammen med Lindstrøm. «Elektro Donkey» vil forhåpentligvis se dagens lys i 2011. dennisjr.com

Musikken hennes kan beskrives som behagelig og låtene som fengende. Hun har gjort flere gode liveopptredener, bl.a. på finalen i X-faktor 2009 i Telenor arena fremfor 15.000 elleville fans. Hun ble kåret til beste artist på Sommerfesten på Giske 2008, i konkuranse med artister som bl.a. Maria Mena og The Real Ones. «This world» ble også kåret til Ukas nettlåt i Sunnmørsposten. «Hun har en stemmeprakt som blir plassert i divisjon med Katie Melua og Eva Cassidy» (Romsdals Budstikke) dinamisund.com

Djerv Oslo (NO)

Djerv dukket opp på radaren tidlig i 2009. Sprunget ut av Trelldom, Animal Alpha og Stonegard, trekker de med seg inspirasjon fra tidligere band, men Djerv er noe nytt. Det låter annerledes. Det er aggresiv rock, farlig fengende, foran et bakteppe av Black Metal? Mange har fått opp øynene for Djerv, som er ute med sin «Headstone EP» i disse dager. Ep-en er en smakebit på debutalbumet, som kommer i mars 2011. Djerv har blitt omtalt i både norsk og utenlandsk metalpresse som et av de bandene man bør holde øynene åpne for. Det har også Dimmu Borgir gjort, og inviterte Agnete til å synge på sin siste singel og video. Allerede i sommer spillte Djerv på flere av de største festivalene i landet.

Departure Departure er et band med stort fokus på de fengende og vakre popmelodiene, samtidig som de har en fot godt plantet i rocken. De er opptatt av å holde fast ved sin identitet, tross inspirasjon fra aktuelle band som Jimmy Eat World, The Killers og Your Vegas. Nettopp dette får Departure til å fremstå som et av de mest radiovennlige og spennende bandene fra Trondheim på lang, lang tid.

Trondheimsguttene har de siste månedene vært i studio for å spille inn sin første utgivelse, ep-en «Razorblades & Lemonades». departuretheband.com

Dina Misund Midsund, Møre og Romsdal (NO)

Dina Misund er en 21 år gammel singer/songwriter fra Midsund i Møre og Romsdal. Debutplaten «Listen» fra januar 2010 klatret til en 13. plass på VG-lista. Utgivelsen resulterte i terningkast 5 i Det Nye og Østlendingen, og flere flotte anmeldelser i Adressavisa, Romsdals Budstikke og musikkorg.no. Ellers har hun blitt spilt mye på radio, mest på NRK P1, men også en del på lokale radiokanaler og på Radio Norge.

Dyst Sotra, Bergen (NO)

Dyst er et ungt band som har tatt steget opp av den seige lokalbandgjørma og satt føttene på ny og frisk mark. Dedikert til den hardere delen av rocken, vever de intenst inn melodiøse toner i et terreng som ellers oser av trøkk og vreng. I februar 2010 slapp Dyst singelen «Do You Miss Any Bricks» og dro på turné i Norge sammen med et hardcoreband ifra Nederland. Senere på sommeren ble det flere festivaler, bl.a. 5071 – Alle til Loddefjord, der de spilte med artister som John Olav Nilsen, Datarock, Fjorden Baby, Audrey Horne m.fl. Guttene, som gjennomsnittlig er 17 år gamle, har blitt spådd en god framtid. «Ellers kan vi bare runde av dette referatet med å absolutt, inderlig og på det heteste anbefale DYST til alle som liker feit, ung og rå matterock/hardcore» (fjellparkfestivalen.com) «It’s like the best bits of Converge’s melodic side put in a blender» (metalreviews.com)

Oslo (NO)

Med fele, mandolin, banjo, gitar, dobro, bass og en hel haug klokkeklar sang, spiller Earlybird Stringband musikk tuftet på bluegrassens driv. Her forekommer akkorder og svøpende vokalharmonier som gjerne sender tanker mot lyden The Beatles, Neil Young, Crosby, Stills & Nash og Simon & Garfunkel har sendt ut gjennom eteren til folket.

Dreamon Oslo, Norge / Ghana (NO)

Dreamon er Anthony O. Vartdal, halvt norsk og halvt ghaneser. Han har jobbet med produsenter som Daru Jones, Tommy Tee, Nasty Kutt, Final, Statik Music, Toba, Ground Rules, Kookie, Rykkinnfella, Sino, Blunder, J Rammm, og artister som Lars Vaular, Marcus Only, K. Sparks, Ramel, Christina Skaar, Bankrupt, Yolanda Selini, Lopez ++ I august 2010 slapp han mixtapen «The Dreamix» gratis på internett via nettsider som 730.no, kingsize.no, urbanshop.no, facebook og twitter. Tapen har fått utrolig god respons, og har i skrivende stund 1200 downloads. Hvis du vil sjekke den ut finner du den her: tinyurl.com/thedreamix Dreamon ble Ukas Urørt i en alder av bare 16 år, da under navnet Mista A. Han jobber nå med en oppfølger, «The Dreamix 2», som snart er ute på nettet.

Oslo (NO)

EL CUERO makter å kombinere Steve Earles melodiske kraft, nydelige kaliforniske vokalharmonier og galskapen til Neil Young & Crazy Horse i sine villeste stunder. Dette skaper flotte kontraster, fra lavmælte akustiske låter til majestetiske elektriske gitarsoloworkouts, ofte med innslag av mørke og tunge momenter. Siden starten i 2005, og utgivelsen av debutalbumet «El Cuero» i 2007, har Kristiansunds-/Oslobandet jobbet seg inn i folks bevissthet som et ekte og ustoppelig band, både live og på plate. Debuten ble spilt inn på litt over ei uke, gitt ut på deres eget plateselskap til strålende kritikker, og har nå passert 3 000 solgte. Et anstendig tall for et undergrunnsband, og noe som har gitt dem et solid fundament foran neste utgivelse. På oppfølgeren «A Glimmer Of Hope» fra 2008 leverer bandet låter fra hele sitt musikalske spektrum, fra hard rock til stratosfærisk skitten powercountry, til nydelige americanaballader. El Cuero jobber nå med sitt tredje album, som forventes i starten av 2011. el-cuero.com

myspace.com/dystofficial

Earlybird Stringband

Trondheim (NO)

Departure har på relativt kort tid opparbeidet seg en stor fanskare, basert på gode og velskrevne låter. De gode tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg og musikken favner et stort nedslagsfelt.

El Cuero

I 2009 og 2010 kåret publikumet på Risør Bluegrassfestival bandet til en av sine favoritter. I mai 2010 representerte de Norge på den europeiske prestisjefestivalen EWOB i Nederland. Her ble de stemt frem av festivalmusikerne til en andreplass i kåringen av årets europeiske bluegrassband. I mars 2010 ga de ut sin første plate. «De seks karene oser av fartsfylt spilleglede […] Kloke og fengende refrenger med smittende melodier […] Earlybird Stringband tar de blå strengene tilbake fra Øystein Sunde» (Dagens Næringsliv)

Elin Kåven Oslo/Karasjok (NO)

Elin Kåven er en samisk artist og fusiondanserinne fra Karasjok som nå bor i Oslo. I desember 2009 kom hun med sin første fullengder, «Jiknon musihkka – Frozen Music», med produsent Ole Jørn Myklebust bak spakene. Dette albumet høstet gode kritikker og fikk terninkast 5 i flere norske og samiske medier, bl.a. NRK Sami Radio, Østlendingen, Romerikets blad, Telemarksavisa og furoreiharare.com.

Etter by:larm reiser bandet rett i studio for å spille inn sitt andre album, som gis ut i løpet av året. Her lukter det rykende ferske låter.

spawndreams.blogspot.com

earlybirdstringband.com

Før en konsert arrangert av X Rockeklubb i Bodø, skrev en av arrangørene følgende om artisten: «Det hviler noe litt mystisk over Eline Thorp. Dog på et nydelig vis. Hun dukket opp fra intet og da hun sang under Kjerringråkk i april overrasket hun oss alle. Fra scenen blåste det partikler med gåsehud, vi ble tatt med storm, vi ble trollbundet. Denne unge piken er i besittelse av en svært karakteristisk stemmeprakt og vi i XRK er kanonsikre på at Eline Thorp er Hamarøys redningskvinne.» (X Rockeklubb.)

Elvira Nikolaisen Oslo (NO)

I løpet av 2006 ble Elvira en av de mest folkekjære artistene i Norge, med 60 000 solgte debutplater av «Quiet Exit», flere landsomfattende turneer og tre store radiohits. Elvira toppet igjen listene høsten 2006 med Bjørn Eidsvåg-duetten «Floden». Oppfølgeren «Indian Summer» fikk god mottagelse, og singelen «The One You Cannot Keep» klatret høyt på radiolistene. Elvira har det siste året jobbet med sitt tredje album, som produseres av bror Emil Nikolaisen. Det er igjen flott pop, sterke melodier og meningsfulle tekster. Elvira Nikolaisen er utvilsomt en av våre beste låtskrivere, og fremfører alltid med en innlevelse og tilstedeværelse få andre i landet gjør etter henne. Albumet slippes i mars, og en opplagt Elvira stiller live med nytt band og nye krefter. elviranikolaisen.no

Sammen med bandet sitt gjør Elin Kåven meditativ musikk med drag mot det mystiske, og med influenser av tradisjonell samisk joik. Sjangermessig spenner det fra new folk og pop til world og jazz. Nær og lavmælt vokal med en suggerende detaljrik musikalsk oppbygging gir et avspent, flytende og åpent uttrykk. Bandet som spiller med henne består av Ole Jørn Myklebust (Mari Boine, Unni Wilhelmsen), Juhani Silvola (Ádjagas, Sacred Harp), og Jonas Howden Sjøvaag (Hanne Hukkelberg, Navyelectre, Eple Trio). Som danser integrerer hun dansen naturlig i sine sceneopptredener og åpner en ytterligere dimensjon ved musikken. elinkaaven.com

«Seksmannsbandet Earlybird Stringband debuterer med et utmerket album. De er tighte musikere og gode låtskrivere. Jeg lar meg rive med og sitter og smiler. De låter jækla frempå og proffe samtidig som de har stor FEELING for bluegrass. (….) Kan dette være den beste norske bluegrass-skiva ever?» (Tromsø By)

«20-åringens nye The Dreamix er heit nok til at han nesten bør bli kjendis. « (730.no)

Eline Thorp er en ung artist fra den lille kommunen Hamarøy i Nordland. Av musikalsk erfaring kan den 17 år gamle jenta blant annet vise til spilling på festivalen Kjerringråkk i Bodø, vokalarbeid med bandet Kråkesølv og supportjobb for bandet PELbO. Hun liker å sammenligne seg med artister som Regina Spektor, Ingrid Olava, Moddi og Kråkesølv.

Envy Oslo (NO)

Den spennende nye rapduoen Envy er på full vei opp av undergrunnen. Nå står duoen klar med sin første utgivelse.

Eline Thorp

Envy består av de to 20 år gamle rapperne Nico Sereba og Vinzy V. De har lenge drevet med diverse prosjekter hver for seg, og ble først introdusert for hverandre i 2009. Det tok ikke lang tid før det oppstod søt musikk, og ett år senere står den kommende mixtapen «DREAMWORKS: WHY NOT ME» klar til å slippes.

24 25 begeistret. Dagsavisen mente sågar at kvintetten fortjente plass blant «De Nye Store» i norsk rock, mens NRK meldte at «debatten om norsk rocks fremtid kan legges død på flekken».

Duoen lar seg inspirere av mange forskjellige sjangere og stilarter, og første utgivelsen er en herlig blanding av engelsk rap med alt fra vittige og ærlige tekster til fengende og melodiske refrenger. Første singelen «Set To Go» er allerede ute, og det kommer flere utover. De to nykommerne er kjent for opptredener med mye energi og glede, og er spådd en lys framtid. fivestar.no

Firefly Effect Oslo (NO)

Firefly Effect startet i det små i 2005, og i 2006 dukket «Strange Girls ep» opp. I 2009 signerte de med Perfect Pop Records, og debuten «Everything Is Beautiful And You Are The Reason» ble sluppet i juni samme år. Oppfølgeren «Try Again, Fail Again, Fail Better» er allerede ferdig, og slippes etter planen rett før by:Larm i 2011. «El-gitarklimring, gamle orgler, ujålete vokal og lystig koring er ingrediensene som gjør dette til et usedvanlig trivelig møte.» (Dagsavisen, 4/6)

At kompisene Lars Vaular og John Olav Nilsen & Gjengen fra samme bydel slo gjennom omtrent på samme tid, gjorde at det plutselig ble snakk om en Loddefjord-bølge i norsk musikk. Det siste året har bandet jobbet med nytt album sammen med produsentene Yngve Sætre, Jørgen Træen, Anand Chetty og Kato Ådland. De komponerer fremdeles all musikken sammen, mens vokalist Sturle Kvilekval skriver tekstene. Referansene til klubbkulturen i Manchester på begynnelsen av 1990-tallet er tydelige, både musikalsk og estetisk, men som på debutplaten sparker bandet i flere retninger. Første singel «Rendezvous» ble sluppet 20. oktober. Albumet er ventet i disse tider. fjordenbaby.no

perfectpop.no

Frida Ånnevik

Fallulah

Oslo/Kristiansand/Hamar (NO)

Det finnes stemmer som får deg til å stoppe opp og glemme hva du drev med, du bare må høre hva den har å si. Frida Ånnevik har en sånn stemme.

København (DK)

Hun begynte livet i et rekkehus i Amager, der hun fra femårsalderen skrev små dikt på post-it-lapper. Samtidig fylte henne rumenske koreografpappa rommene med beats fra Balkan, en arv som Fallulah har tatt med i sitt eget bittersøte univers. Dette høres ikke kun på islettet av folklore, men også på Fridolin Nordsøs produksjon. I 2009 samlet det danske musikkmagasinet Soundvenue opp trådene og anbefalte Fallulah varmt ved å gjøre henne til Soundvenue Selected. Senere hoppet dansk P3 ombord da de gjorde hennes første singel «I Lay My Head» til Ukens uunngåelige. På konsertfronten dukket Fallulah opp på en rekke danske festivaler, og i mars la hun ut på turné i forbindelse med nytt album med utsolgte konserter i Lyngby, København, Odense og Århus. fallulah.dk

FORZA Bergen (NO)

Fjorden Baby! Bergen (NO)

Fjorden Baby! nådde den nasjonale offentligheten da låten «Karoline» ble listet på NRK P3 i 2008. Den kom på andre plass i kanalens Urørt-finale og banet vei for det selvtitulerte albumet som kom ut i januar 2009. Det var imidlertid langt tyngre å fordøye, med tydelige referanser til reggae og dub. Nyveivelementene og de bergenske tekstene fikk noen til å trekkke paralleller til band som The Aller Værste og Gjennomslag. Kritikerne var likefullt

De startet på et asylmottak i Bergen og har på kort tid klatret opp blant eliten av det som rimelig upresist kan kalles verdensmusikk. Hiphophybriden FORZA forsyner seg respektløst fra øverste hylle i verdens musikalske supermarked. De er ekte sjangersjonglører, mikser hiphop med folkemusikk, pop og rock, og serverer en god dose heftig perkusjon på toppen. Før de besøkte by:Larm i 2010 beskrev Dagsavisen FORZA som et av de mest spennende nye bandene på den norske musikkscenen. I tiden etter opptredenen har bandet turnert festival-Norge fra Hove i sør til Karlsøyfestivalen i nord. Sensommeren 2010 slapp bandet singelen «Mr. King», som ikke lenge etter ble listet på NRK P3. Med sin eklektiske musikk og energiske opptreden har FORZA også fått ord på seg for å levere varene live. Såpass mye har skjedd siden forrige besøk at by:Larm velger å gi FORZA plass i programmet også denne gangen. Finn fram partystemningen og sjekk dem ut!

French Films (FI)

Figurines København (DK)

Historien er fortalt før. Mange band møter på et tidspunkt veggen og kollapser. Mange band reiser seg ikke igjen. Figurines falt ikke, men fastholder at de et øyeblikk var ute av balanse, da røde tall på bunnlinjen, til tross for kunstnerisk medvind, tvang dem til å vende tilbake til utgangspunktet for hvorfor de egentlig gjør det de gjør – lager musikk, spiller konserter, er i et band – og vil det. Figurines andre album, «Skeleton» fra 2005, regnes av mange som et av de beste i moderne dansk rock. Skiva fikk massiv internasjonal omtale, og sendte dem ut i verden på velbesøkte turneer med bl.a. Tapes ’n Tapes, Cold War Kids og Kaiser Chiefs. Deres selvtitulerte fjerdealbum er en videreutvikling av den nerve og musikalsk kvalitet som gir bandet deres spesielle status i det danske rocklandskapet. Der låtskrivingen griper tilbake kraften fra «Skeleton», bygger lydbildet videre på mye av det beste fra deres mer komplekse forrige album, «When The Deer Wore Blue» (2007). Dette er Figurines andre by:Larm-besøk. figurines.dk

French Films er fem karer fra Finland som lager solfylt musikk fra et kaldt, kaldt sted. Bandet rir på en bølge av surf. Hva har så dette å gjøre med filmer om røyking på kafeer? Med så tiltalende lyder, hvem bryr seg egentlig? French Films har blitt sammenlignet med band som Wavves og The Drums. Singlen «Golden Sea» var deres første offisielle utgivelse gjennom GAEA Records, «Golden Sea ep» (vinyl/ digital) kom 6. oktober, og et album i full lengde er på trappene for utgivelse tidlig i 2011. myspace.com/frenchfilmsofficial

Som den fjerde i rekken etter Valkyrien Allstars, Gjermund Larsen og Siri Nilsen, ble Frida Ånnevik i 2009 tildelt Grappas debutantpris og vant platekontrakt, innspilling og lansering. Sammen med produsent Andreas Mjøs (Jaga Jazzist, Susanna and the Magical Orchestra, Adjagas) har hun jobbet fram debutalbumet «Synlige hjerteslag», pop på norsk i åpent sjangerlandskap og med sterkt særpreg. Live møter du Frida Ånnevik med bandet Kingelor som i løpet av det siste året har spilt på festivalen Nordischer Klang i Greifswald og varmet opp for Thom Hell på Kick Scene i Kristiansand. I august ble Frida, sammen med livebandet, plukket ut som ett av fire band som kjempet om Idéstipendet på kr 400 000 i regi av Kristiansand Rock city. Frida Ånnevik er låtskriveren og pophåpet fra Prøysenland som får en uanstrengt miks av det rotekte, jordnære norske og det internasjonalt urbane til å føles veldig riktig i 2010.

Frisk Frugt

Friska Viljor

Berlin, Germany / København (DK)

Stockholm (SE)

Det er ikke ofte man med hånden på hjertet kan si at er band er virkelig originalt, men danske Frisk Frugt er noe ganske utenom det vanlige. Det vil si, det er ikke egentlig et band, men et soloprosjekt i regi av danske Anders Lauge Meldgaard.

Friska Viljor ble startet etter at begge de respektive medlemmenes kjærlighetsforhold hadde gått i vasken. Kjærlighetssorg er åpenbart en god katalysator for kunstnerisk arbeid, og to plater senere er bandet nå klare for en ny start med sitt tredje album, «For New Beginnings». Musikken er fortsatt nært det vi på godt norsk liker å kalle allsangvennlig jubelindie, men det kan høres at de beveger seg mot mer seriøsitiet og dybde, og litt vekk fra de euforiske refrengene.

Hans første utgivelse under pseudonymet kom i 2006 i form av albumet «Guldtrompeten». Oppfølgeren med det fengende navnet «Dansktoppen møder Burkina Faso i det himmelblå rum hvor solen bor, suite.» kom i 2010 og bærer preg av at hovedpersonen har plukket opp inspirasjon under reiser i Mali og Burkina Faso. Her flettes afrogitarer og afrikanske rytmer sammen med moderne komposisjonsmusikk, improvisasjon og tradisjonell låtskriving i et grensesprengende og voldsomt sjangeroverskridende eksperiment. I det ene øyeblikket støyende og kakofonisk, i det neste fengende og melodisk. En sammenligning er vanskelig, men de som har et forhold til Brian Eno og David Byrnes klassiker «My Life In the Bush of Ghosts» vil nok ihvertfall nikke gjenkjennende til mange av ideene og sjelen i prosjektet, om ikke direkte til musikken. yoyooyoy.dk

Tidligere i år vant de den prestisjetunge konkurransen Rock:Liga foran band som Crystal Castles, Metronomy og The Whip, og har opparbeidet seg et større publikum i Tyskland. friskaviljor.net

Golden Dawn Oslo (NO)

Golden Dawns medlemmer er alle utdannet ved estetiske fagskoler. De har alle helt ok karakterer, og kan spille jazzmusikk så jazztantene dåner og jazzfoten løper løpsk. Til vanlig spiller musikerne i Golden Dawn med noen av de fremste frijazzmusikerne internasjonalt. Alt dette kan de gjøre på andre tidspunkt enn på by:Larm. Golden Dawn sier: Leve rocken!

trolig norges beste butikk - samme pris nett og butikk

Vinn en musikkvideo fra FotoVideo og Canon! FotoVideo åpner ny butikk 9. februar på hele 2200 kvm. En verden av opplevelser! Vi feirer det med eksklusive By:Larm tilbud! Følg oss på facebook eller følg med på www.fotovideo.no. Vinn en musikkvideo!

FotoVideo og Canon gir bort en gratis musikkvideo til verdi av kr 50.000,- til en av årets By:Larm-artister. Nominer ditt bidrag og vinn! Mer info på www.fotovideo.no.

Lær å lage musikkvideo uten budsjett!

Bli med på lærerike workshops med FotoVideos og Canons eksperter. Med eksempler fra kjente artister som viser mulighetene ved EOS digitalt speilreflekskamera.

Opplev live konserter og videoinnspillinger direkte fra butikken! Vår butikk skal være fyllt med opplevelser. Ta turen innom og la deg engasjere!

Følg oss på facebook eller på www.fotovideo for mer informasjon om hva vi gjør på By:Larm!

Flere gode tilbud finner du på www.fotovideo.no

Den beste fotoopplevelsene begynner hos Få råd om fotografering av våre eksperter. Du finner oss i Møllergata 10 og på fotovideo.no

Møllergata 10, 0179 Oslo

Tlf: 21 65 98 40

Åpent: Man. - Lør, 10:00 - 18:00

r ø j g om re s et bed r sty en af. t r u g til togr a h e o Vi d f

26 27

Hype City labelnight:

Tønes

Sokndal (NO)

Med sin unike kombinasjon av småbyobservasjoner, seriøs humor og humørfylt alvor, var Tønes i over ti år Rogalands dårligst bevarte hemmelighet og en av landets beste låtskrivere. Gjennom fem album har han tilført norsk visepop en ny dimensjon, både musikalsk og tekstmessig. Hadde Jonathan Richman sunget på norsk, hadde han bare vært opprykkskandidat i Tønes sin divisjon. I 2009 slapp han en samling med det glitrende navnet Sobihob der han kombinerte utilgjengelig singlemateriell, uutgitt snasent snask – samt liveopptak med oslobandet Kringkastingsorkesteret. Alt innspilt helt på nytt.

Guro von Germeten Hilde Marie Kjersem Oslo (NO)

Oslo (NO)

Guro von Germeten er noe så utradisjonelt som en singer/songwriter med trekkspill. Hun har siden debutkonserten som låtskriver i november 2008 fått stor oppmerksomhet gjennom en tidløs musikk, inspirert av gamle helter som Jacques Brel og Edith Piaf, mikset med nyere Wendy McNeill og Emir Kusturica. Musikken er en intens og lidenskapelig form for chanson, ispedd balkantakter og klezmermelodier.

Hilde Marie Kjersem er en vokalist, komponist, tekstforfatter og musikant av sjeldent kaliber. 22 år gammel platedebuterte hun med «Red Shoes Diary» (Curling legs) i 2004 med egne låter og tekster.

I oktober slapp dette lidenskapelige fyrverkeriet av en artist debutalbumet «Bad Dreams and Good Nightmares» med et knippe historier om ikke fullt så gode superhelter, triste sirkusklovner, vakre trekkspillkvinner og mørke bakgater. Guro von Germeten skaper en eventyrlig verden; dekadent og folkelig, makaber og lidenskapelig. «Stemmen minner om en slags Kate Bush på Piaf-piller» (Oppland Arbeiderblad) «She’s an accordion siren!» (Geoff Berner, new-klezmer legend) «Vi fant henne i den franske motstandsbevegelsen. Hun driver med ting man ikke har gjort siden andre verdenskrig» (Are Fevang, Ila Auto)

Medieomtalen ga bud om en ny stemme, og mente den dannet grunnlag for å ha høye forventninger til framtida. Omtalen skapte umiddelbar interesse blant festivalene, og Hilde Marie Kjersems Tub Quartet var blant «de nye suksessene» på Kongsberg Jazzfestival, by:Larm, Dølajazz, Vossajazz, Maijazz og Moldejazz, i tillegg til klubbjobber på Herr Nilsen, Rockefeller og Blå. I 2005 kom plata «Twelve O’clock Tales» sammen med Jon Eberson, og sommeren 2008 slapp hun sitt tredje album, «A Killer For That Ache» (Rune Grammofon), til flotte kritikker. Hun mottar også strålende kritikker for sine konserter, deriblant en 6-er fra Aftenposten og 5-er fra Dagbladet sist gang hun besøkte by:Larm. Nytt album kommer i mars 2011. myspace.com/hildemariekjersem

vongermeten.no

«En låtskriver som aldri slutter å fascinere» (Dagsavisen)

Honningbarna Kristiansand (NO)

Hva får du om du kaster seks testosteronfylte 17-åringer fra Kristiansand med cello, hammondorgel, to gitarer, bass, trommesett og frisk ung anarkisme inn i en sementblander? Svaret er Honningbarna! Harde som sement og søte som konfekt, med en absolutt forakt for det etablerte, snerrende tekster, riff som sparker i mellomgølvet ispedd cello og orgel, henger Honningbarna deg opp etter nakkeflesket og nekter deg å komme ned før du har fått deg en solid leksjon i sørlandsk pønkråkk! Da Honningbarna tok seieren i en av Hovefestivalens band battles utropte P3s musikksjef Mats Borch Bugge «Honningbarna for president» på Twitter. NRK Urørt fulgte tett på, og plukket låta «Borgerskapets Utakknemlige Sønner» som Ukas urørt. Sommeren 2010 bød bl.a. på jobb på Hovefestivalen, Øya og Norwegian Woods Underwoodscene, der de unisont ble betegnet som det feteste Underwood-bandet gjennom tidene. Stadig flere fra kids til gammelpunkere mener at Honningbarna kan bli «det neste store» innen norsk rock, og tilbakemeldingene etter konserter er overstrømmende. Deres første ep kom 11. oktober 2010. honningbarna.no

Oslo (NO)

Musikken til Harrys Gym kan beskrives som en urovekkende blanding av psykedelisk pop, mettet atmosfære og salige melodier. The Clash Magazine utropte Harrys Gym til en av festivalens høydepunkter under by:Larm 2009: «Harrys Gym have a presence and sound that could easily leap the fjords to international note. With a haunted female singer alongside three comrades layering an intricate rhythmic landscape, it’s hard to comprehend their name; yet running their entire sound through the stupidly talented drummer works well, as deep and filthy programming snugly slots into their driving percussion. The singer’s acerbic vocals are angled somewhere between Garbage and The Knife and cut through the evening’s more moderate successes like the icy wind outside the venue. Massive promise.»

BERGEN (NO)

Hypertext ble dannet i 2006 som en kvartett, men har på fire år vokst med to mann og gitt ut to langspillere. For kort tid siden kom album nummer tre med det fengende navnet «Astronaut Kraut!». Dette ambisiøse og nyskapende prosjektet utforsker grenser for hva som er lov på den alternative scenen og byr bl.a. på gjesteartistene Kjetil Møster (Datarock, Ultralyd), Njål Clementsen og Linn Frøkedal (The Low Frequency in Stereo/The Megaphonic Thrift).

Reykjavik (IS)

Etter deres siste besøk på by:Larm sa mediene bl.a: «Hypertext were in some ways a mess but in a good way: they reconciled jam-band tendencies with a 70s pop bounce. If I had a bar, I’d ask them to do a residency.» (Matt McDonald, CMJ)

Bandet Hjálmar har siden starten i 2004 blitt litt av et kulturfenomen på Island. De begynte som et reggaeeksperiment og klarte, på tross av musikkbransjens mistro, å berøre mennesker med sin fengende blanding av solfyllt reggae og lokale musikalske røtter.

«Gitarene gnurer, bølger, brummer og slår mot hverandre over en rumlende rytmeseksjon, og i dypet ligger det vi alle leter etter: gode, velkonstruerte låter.» (Sven Ove Bakke, Dagbladet review 5/6)

Hjálmar Harrys Gym

HYPERTEXT

Bandets autentiske sound, deres respekt for musikken og publikumet, har gjort Hjálmar til et av Islands mest folkekjære band. Konsertene deres er energiske og fargerike, men samtidig avslappede. Vakre vibber vinner ethvert publikum de spiller for, og fanger deg med smittsom musikalsk glede. Hjálmar har gitt ut fire album, som alle er kritikerroste. Alle har nådd gullstatus, og deres siste album, «IV», solgte til platina. Det ble også nominert til «Beste pop-/rockalbum» ved Islands Music Awards 2010. Opp gjennom årene har Hjálmar forøvrig mottatt en rekke islandske nominasjoner og utmerkelser, som f.eks. «Beste liveband», «Beste nykommer» og «Beste pop-/rockalbum».

Hype City labelnight: Hype City labelnight:

Robyn Hitchcock (UK)

Robyn Hitchcock debuterte som plateartist på slutten av 70-tallet da sammen med bandet The Soft Boys. Hitchcock har siden blitt kjent som en av Storbritannias mest folkekjære sanger/låtskrivere, med en hang både til folkrock og psykedelia. Han har i lang tid hatt en stor fasinasjon for Norge, og har gjort handling ut av dette ved å spille inn en plate med norsk som tema. Platen inneholder blant annet også en låt hvor han synger på nynorsk, hvor teksten er oversatt av Anne Lise Frøkedal. Albumet slippes i april på Hype City.

Drowned in Sound beskrev bandet som «a bruising, sonic squall of an affair» og «dramatic dark pop is the order of the day, equal parts delicate and muscular.»

Selv om du kanskje ikke er verdens største reggaefan, vil du muligens få deg en overraskelse når Hjálmar treffer scenen.

For å gjøre det hele komplett stiller han nå med norsk band bestående av sentrale medlemmer fra I was a king, Lionheart Brothers og Loch Ness Mouse.

harrys-gym.com

myspace.com/hjalmarmusic

robynhitchcock.com

SkjelveKommode

hypertext.nu

Egersund (NO)

Skjelvekommode er den musikalske magien som oppstår når Frank Tønnesen (Tønes) og Frode Strømstad (I Was a King) møtes og roter til hverandres ideer. Utfallet er en mer oppriktig Frank, en mer tilgjengelig Frode, og varme, internasjonalt klingende popsanger på norsk. Prosjektet er ikke et minste felles multiplum av Tønes og I Was a King, men mer et krumspring i en udefinert retning. Tenk Jeff Tweedy og Neil Young med haua-dialekt. Tenk slidegitar og poprefrenger. Likevel har du aldri helt hørt noe lignende. Med seg i Skjelvekommode har Frank og Frode multiinstrumentalist Erlend Aasland på alle slags strenger og tangenter, Morten Jackman (Wunderkammer, Helldorado) på trommer og Ole Reidar Gudmestad på bass. Skjelvekommode debuterte på finfin sjutommer i 2010, og følger opp med fullt album.

I Was a King Oslo (NO)

I Was a King har raskt fått anerkjennelse fra media, musikere og fans. Frontmann Frode Strømstad sies å ha en unik evne til å skape vanedannende melodier med sterke røtter i 60-tallet, forvrengt gjennom et 90-talls indiefilter. I 2007 kom debuten «Losing Something Good for Something Better». Skiva fikk betegnelsen «Royally Brilliant», og gitt 8 av 10 i NME. The Independent og The Sunday Times ga like smigrende ros, og The Guardian

En ny og smartere måte å være mobil på

Nå er Nokias nye generasjon smarttelefoner her! Raskere, mer kraftfulle og innholdsrike enn noen gang. Fyll dem med dine favoritt-apps fra Ovi Butikk. Velkommen til en helt ny måte å være mobil på!

Nokia er stolt sponsor av

28 29 Ring for snaut seks år siden, har han jobbet utelukkende med den svenske raplegenden og norsk hiphops gudfar Tommy Tee. Det har resultert i en håndfull solide mixtapes og gjestevers på norske raputgivelser, blant dem gatesingelen «Tyshar», som han spilte inn rett etter en pallespikrende ferie på ukjent sted.

sa: «Norwegian wunderkind Strømstad takes ol’ lankhair’s ramshackle rock and squeezes it through a dreampop filter… If Alan McGee hadn’t wound down Creation, this lot would have been first in the queue to sign on the dotted line. File next to: Fountains Of Wayne, Apples In Stereo, Neutral Milk Hotel, Strawberry Wine-era My Bloody Valentine.» Det neste albumet «I Was a King» bød bl.a. på samarbeid med Emil Nikolaisen (Serena Maneesh), Sufjan Stevens, Daniel Smith (Danielson) og Gary Olson (Ladybug Transistor) og mottok bl.a. en sekser på terningen i Dagbladet. iwasaking.com

Ida Jenshus Trondheim (NO)

Etter at Ida Jenshus slapp sitt debutalbum høsten 2008, ble hun raskt utropt til Norges nye countrydronning. Albumet fikk strålende anmeldelser, solgte til godt over gull og mottok en Spellemann for «Årets countryplate». Sommeren 2009 var Ida Jenshus en av landets mest ettertraktede festivalartister, og på høsten 2010 kom oppfølgerskiva «No Guarantees». Lovordene lot ikke vente på seg. Aftenposten trillet terningkast 6 og skrev at «Ida Jenshus løfter norsk country til et nytt nivå. Selv med en særnorsk vri er «No Guarantees» en plate av internasjonalt kaliber.» Dagbladets Fredrik Wanderup stilte retorisk spøsmålet «Er Ida Jenshus vår nye førstedame?» og kastet terningen til 5. Opptellinga viser også 13 andre 5-ere på terningen. « […] for å si det mildt, det er ikke det polerte Nashville som trekker, men heller den mørkere og møkkete Austinvarianten som appellerer. Der er hun kompromissløs. «No Guarantees» er på mange vis en kvalitetsgaranti for at norsk countrymusikk er på vei mot noe stort.» (Aftenposten 12.10.2010) idajenshus.com

Ivan Mazuze Group

Jenny Hval Oslo (NO)

Jenny Hval er for mange bedre kjent under artistnavnet Rockettothesky. Hun har sin bakgrunn fra skrive- og performancestudier, og setter teksten i sentrum for et musikalsk uttrykk som er både direkte og poetisk, melodisk og åpent. Hval har utgitt to plater som Rockettothesky. I 2006 kom debuten «To Sing You Apple Trees», en annerledes og provoserende popplate med sterke tekster som ble nominert til både Spellemann og Alarmpris. Med sitt andre album, «Medea» (2008), tok Hval en annen retning og arbeidet med betydelig mørkere materiale. Etter «Medea» tok Jenny Hval igjen en rekke uvanlige valg: Hun skrev romanen «Perlebryggeriet» (2009, Kolon forlag), skrev og fremførte bestillingsverket «Meshes of Voice» sammen med Susanna Wallumrød, komponerte en låt for trioen BOA til Ultimafestivalen 2009 og arbeidet med forestillingen «Take my voice» sammen med forfatteren Inger Bråtveit. Hennes egen musikk tok også en ny retning: Hun begynte å spille live med fri impro-musikerne Håvard Volden og Kyrre Laastad.

Hans første offisielle singel, gatehitten «Drabant», som ble gjestet av nevnte Ken Ring og New Yorks egen Saigon, skapte enorme forventninger. Jesse Jones har en ekstremt direkte måte å kommunisere budskapet sitt på. Musikken fremstår således kanskje som noe unorsk, selv i rapsammenheng. Jesse Jones er en mann hvis musikk engasjerer folk. Den siste tiden har han vært med på betydelige liveopptredener både i Norge og Sverige med kjente navn som Ken, Tommy Tee og Lars Vaular. Han har nettopp fått platekontrakt, slapp en ep i september og singelen «Gategutt» med Vinni i november. Dokumentaren om ham ble også vist på TV2 i november. Platen «12 blokker, 1 vei inn» slippes våren 2011, og karakteriseres av de som har vært fluer på veggen i studio den siste tiden som «Det mest ektefølte en norsk musiker har gjort siden Espen Beranek Holm ba Norge «Dra til hælvete»». facebook.com/pages/Jesse-Jones/ 151636894876266?ref=ts

Johnny Hancocks Stavanger (NO)

Johnny Hancocks er en egenartet rockehybrid i stadig fremdrift. Bandets røtter strekker seg tilbake til sommeren 2005, da den første konstellasjonen fant sammen. Gjennom tåkete år av psykedelisk jamming, huleboerfunk, laserrock, to fleipete demoer, en selvprodusert ep, alskens krumspring og et tresifret antall konserter, har Johnny Hancocks gradvis brøytet seg frem mot sin egen soniske mikstur og ideologi. Siden da har det blitt utviklet nye deler til deres lyngenerator og skapt nye ingredienser til deres heksebrygg. Støyrockelectropopdiskostep er et av tusen nøkkelord i festmåltidet som står for døren. Johnny Hancocks bygger et monster. Johnny Hancocks har for tiden mange jern i ilden og samarbeider med Great Moments. Bandet spiller inn sin andre ep med Ashley Stubbert (Purified in Blood, Pearl Jam mm.) og er i ferd med å lage musikkvideo med Blæst Film (Kvelertak, Haust mm.). johnnyhancocks.com

Kenneth Ishak & The Freedom Machines

Jeroan Drive

Oslo (NO)

«Kenneth Ishak & The Freedom Machines» er navnet på Kenneth Ishaks nye album, men også navnet på hans nye band. Albumet er da like mye debuten til Kenneth Ishak & The Freedom Machines som det er hans fjerde soloalbum, og niende album, om man skulle inkludert platene til Beezewax der Kenneth sto for vokalen.

Bergen (NO)

Jeroan Drive stiger opp fra asken og album nummer to er på trappene. Bandet består av Yngve Andersen og Sigurd Haakaas fra Blood Command og Remi Arefjord fra Social Suicide. Vokalist Stein Erik Fæø sverger kun til Jeroan Drive.

Der det forrige (spellemannominerte) albumet hadde klare idéer og maler som han fulgte, så følte han nå at han måtte gjøre det motsatte. En låt var ikke ferdig før låta sa fra om at den var ferdig. Låtene og manifestet ble nettopp det albumet og bandet heter – frihets maskiner.

Jeroan Drive spiller hardcore i JR Ewing- og Blood Brothersskolen, med en ekstremt bra vokal. Høsten 2010 slippes en splitter ny singel fra deres kommende album.

Gruppen er basert rundt den mosambikiske saksofonisten og komponisten Ivan Mazuze. I 2010 vant han prisen for beste jazzalbum og beste instrumentale jazz-/fusionalbum ved Mozambique Music Awards, for det sørafrikansk utgitte «Maganda» (Imazuze). Samme år ble han også nominert til «Best Contemporary Jazz Album» ved South African Music Awards (SAMA).

imazuzemusic.com

En kosmopolitisk trio fra Göteborg, med Tobias Winterkorn (keyboards), Elias Araya (trommer) og José González (vokal og gitar). Junip har eksistert siden 1999 eller 1998, såpass lenge faktisk, at ingen av dem er helt sikre. «Fields», derimot, er albumet de har verket etter å gjøre hele tiden. Det har tatt sin tid, Araya tilbragte nesten fem år som kunststudent i Norge og Finland, og Winterkorn jobbet som lærer. Det største hinderet for utgivelsen har likevel vært den massive internasjonale suksessen González fikk med sitt debutalbum «Veneer», som til slutt solgte imponerende én million kopier og fikk platinum i Storbritania. Nå har de endelig funnet tid til å gå i studio sammen, og resultatet er mørk, melankolsk indiefolk.

I 2011 kommer hennes første plate under eget navn ut på selskapet Rune Grammofon.

Ivan Mazuze Groups musikalske uttrykk blander chopi- og muthimbarytmer, samt stilartene marrabenta og maskanda fra Mosambik og Sør-Afrika, med latin- og afrojazz.

I samarbeid med Samspill International Music Network og Du store verden!

Gøteborg (SE)

junip.net

(NO)

Mazuse har turnert mye i sørlige Afrika og internasjonalt, og har arbeidet med Norge som musikalsk base siden 2009. Et nytt album på norsk plateselskap slippes på tampen av 2010.

Junip

Jonas Alaska Arendal (NO)

«Ung og lovende, foreløpig temmelig ukjent, men med et distinkt og særegent utrykk og med en kvalitet det går lenge mellom hver gang du hører. Vi spår denne artisten nasjonal oppmerksomhet om ikke lenge.» Slik beskrev Canalstreet jazz og bluesfestival Jonas Alaska i 2009.

Jesse Jones Oslo (NO)

Norsk hiphop er ikke død. Den lever i beste velgående, og det er Jesse Jones et ekte bevis på. Siden mannen fra Groruddalen ble «oppdaget» av Ken

Jonas Alaska er en 22 år gammel singer/songwriter fra Åmli i Aust Agder. For tiden bor Jonas i Liverpool, hvor han studerer musikk på andre året ved Liverpool Institute of Performing Arts. Han spiller regelmessig på byens mange scener, både solo og med band. Artister som Bob Dylan, Neil Young og Paul Simon blir ofte nevnt som referanser til Jonas Alaskas musikk, men som Arendals Tidende skrev om 22-åringen: «Selv om han har trange bukser, munnspill, boots og gitar, er han ingen Dylan-kopi. Jonas Alaska har sitt eget særpreg og sin egen musikk, også passende til den tid vi lever i.» Høsten 2010 var han i studio for å spille inn debutplata si. Med seg i studio hadde han bl.a. broren Thomas Aslaksen (Pow Pow, The Cheaters, Thom Hell), Thom Hell, Kjetil Grande, Even Ormestad (Jaga Jazzist) og Audun Borrmann. myspace.com/jonasalaska

Albumet er på ingen måte en øvelse i frijazz av den grunn, men heller en øvelse i relativt fri, effektiv og krevende poprock. Det bærer også preg av at Kenneth som produsent for andre band (Little Hands of Asphalt, Hiawata!, Death is Not Glamorous ++) de siste årene har utviklet seg som produsent og arrangør. Kenneth Ishak & The Freedom Machines krever at du lytter, og at du lytter godt. Så gjør det og bli med på Kenneths reise gjennom seg, deg og verden. Medvirkende på platen er Kristian Syvertsen (Big Bang, Howl) Per Ivar Stubbrud (the Goo Men), David Torch (Them Hills etc) Thea Glenton Raknes (Norma Sass) og Karl Wisløff (Orango). kennethishak.net

DONKEYBOY

GramArt er hovedsamarbeidspartner for

foto: Fransisco Munoz

LARS VAULAR

EVA & THE HEARTMAKER

foto: Marius Beck Dahle

KARPE DIEM

foto:Marcel R. Lelienhof

foto: Stian Andersen

BIG BANG

foto: Sigurd Fandango

NORMA SASS

foto: Cosmos Music Norway

GramArt er den viktigste interesseorganisasjonen for norske artister.

ENSLAVED

www.gramart.no

foto: Mirjam Orman Vikingstad

by:Larm 2011

”Vi signerer ikke lenger så mye som et julekort uten å konsultere GramArt først”

Enslaved

– vi sees på by:Larm!

30 31

Kenton Slash Demon

mens Paul Holden er assosiert supermedlem. Musikalsk er det slektskap med Kings Of Convenience mye på grunn av Glambek Bøes karakteristiske stemme, men Kommode er mer uptempo og poppa enn KOC. Bandet selv sier de er inspirert av The Sea And Cake, Gal Costa og João Gilberto. Vi sier det er fantastisk fløyelsmyk popmusikk med vidunderlige melodier. myspace.com/kommode

Knirk Audio ga ut Lars Wiiks ep «Even Dogs Laugh» i mai 2011, og han har fått mye god oppmerksomhet rundt denne. «Even Dogs Laugh» er en god forsmak på albumet som kommer i begynnelsen av 2011. Liker du Beach Boys, Daniel Johnston og/eller Bob Dylan, bør du låne et øre til Lars Wiik.

Kvelertak

København (DK)

Stavanger (NO)

Kenton Slash Demon er blant de mest lovende nye talentene fra Danmark. De to gutta har fått stor oppmerksomhet, selv før de hadde sluppet noe særlig materiale. Soundet er både organisk og futuristisk, og deres åpenbare talent tar produksjonene lenger enn den typiske rammen og dramaturgien for et klubbspor. Kenton Slash Demon vil lage lydspor for dansegulvet, såvel som for stereoanlegget hjemme. Barndomsvennene Silas Moldenhawer og Jonas Kenton er medlemmer i ikke ukjente When Saints Go Machine, men har hele tiden jobbet med sideprosjektet Kenton Slash Demon. Midt under arbeidet med When Saints Go Machines platedebut, slapp duoen sin egen kritikerroste «Khattabi EP». Gjennom turnering i hele Europa har de opparbeidet seg stor respekt for sine kreative og dynamiske dj-set. Underveis har de også startet arkiveringen av sitt nyeste prosjekt, trilogien «The Schwarzschild Solution».

Kvelertak har stått for årets absolutt største rockegjennombrudd i Norge, og det er lenge siden vi har sett noe lignende fra et undergrunnsband. Engelsk og europeisk presse har også latt seg begeistre for denne vestlandsgjengen, som siden albumslippet har turnert ustanselig i inn- og utland med bl.a. Converge, Kylesa, Coliseum. Nå står 2011 allerede tettpakket av turneer og festivaljobber i hele Europa, Australia og USA. Kvelertak kan bli blant våre største eksportsuksesser innen musikk.

Første ep «SUN» ble utgitt i august 2010, og er allerede en av årets mest hypede skiver. Den hylles av folk som Tiefschwarz, DOP og Catz ’N’ Dogz, som kalte den «en av de beste utgivelsene i år!». Du vil også finne Hot Chip, John Talabot og Gold Panda blant fansene av «Sun». kentonslashdemon.com

Kratic Oslo (NO)

Kratic spiller sludgemetal, består av fire gutter mellom 20 og 22 år og holder til i Oslo og Sandvika. De begynte å spille live i 2007, og etter tredje konsert vant de Battle of the Bands i Asker, med gratis demoinnspilling som premie. Året etter spilte de selv inn ep-en «Kingdom Of I». Sist sommer var gutta på turné i Norge, Danmark og Tyskland med det amerikanske metalbandet Six Feet Under, Master og danske Ill Disposed. Der finner du navn som Chris Barnes (Six Feet Under, Cannibal Corpse), Terry Butler (Massacre and Death), Steve Swanson (Obituary) og Paul Speckmann (Master). Kratic var også med på YouTubes første musikkfestival, Give Your Live. Lenke til livevideo: youtube. com/user/giveyourlive#p/ c/01D3EC7EE5A23C00/11/S7rqmWYk_K8 myspace.com/kraticmetal

Fredrikstad/ Oslo (NO)

KINEE er singer/songwriter møter DJ – akustisk og elektronisk. Flygel og vokal i den ene enden, turntables og blinkende skjermer i den andre.

KINEE har varmet opp for Uffie på Blå, spilt på Øyanatt og på Klubb Trash Kassett på Blå. De medvirker ogå på Ralph Myerz sin nye skive, og er snart i mål med låtskriving og produksjon til en albumutgivelse i 2011. kinee.no

Bergen (NO)

by:Larm er stolte av å kunne presentere det nye bandet til Eirik Glambek Bøe fra Kings Of Convenience. Foruten Glambek Bøe spiller Anders Waage Nilsen trommer og synger, Øystein Gjærder Bruvik håndterer gitar og sang

Oslo (NO)

Lars Håvard Haugen regnes i dag som en av Norges absolutt beste gitarister. Han var med å starte hele Norges favorittband Hellbillies sent på åttitallet, og har siden levert fantastisk gitarriff på samtlige Hellbillies-plater og på alle bandets utsolgte konserter over hele landet.

myspace.com/larshhaugen

Oslo (NO)

LCMDF Helsinki (FI)

Fra Helsinki kommer to søstre inn i våre liv fra en psykdelisk underverden. LCMDF ulmer med en høyere smash hits-faktor enn Neneh Cherrys største trumfkort, kortere og mer svimle, skjevere hooklines enn en best ofsamling med Ace of Base som har blitt liggende i sola for lenge. I en tid der popverden er et kjøligere habitat enn på 50 år, er denne formidable duoen av Kemppainens – Emma (22) og Mia (20) – her for å minne folk på at selv om cool er fint og flott, så er utagerende moro bare best. Deres første singel, «Something Golden», ble hauset som månedens single i alt fra NME til The Guardian. Mot slutten av 2010 forbereder jentene sin første langspiller, «Love and Nature», på legendariske Heavenly Records. Noen drar kanskje kjensel på denne duoen som to tredjedeler av 2008s mest upolerte elektroambasadører, Le Corps Mince De Francoise. Etter en overhaling av både navn og line-up er ansiktsmaskene borte, og vibb-ometeret har blitt skrudd flere hakk mot berusende moro. zaphod.uk.vvhp.net/reg/reg.pl?id=5572-149657

Det faktum at verden er full av motsetninger, er åpenbart. Noen ganger utligner disse motsetningene hverandre i gjensidig utslettelse, men en sjelden gang imellom opphøyer de hverandre til et nytt nivå, og fremhever sin respektive magiske og unike natur. Tenk deg at The Lionheart Brothers er en plante. Røttene er godt plantet i bakken, mens bladene strekker seg mot himmelen. Røttene er godt festet i punkens vesen, mens bladene lengter etter grandios og himmelsk pop. Det var med dette utgangsunktet at Audun Storset og Marcus Forsgren bestemte seg for å utforske musikkens store og små mysterier når de møttes og skapte sin musikalske visjon. Ep-en «Colour Contrast Context» ble utgitt i 2004, og ble av mange medier nevnt blant årets beste utgivelser. I 2004 ble de også et fullt band med ytterligere to medlemer. Tre år senere slapp de albumet «Dizzy Kiss» til flotte kritikker, og den alternative utgivelsen klatret sågar til nr. 14 på VG-lista. Nå er brødrene igjen aktuelle med nytt materiale, følg med! «Steep-gradient dreampop and lo-fi loveliness. The bridge between Camden and California.» (The Guardian) «Beach Boys harmony pop sounds suffused with the insistent druggy-drone of The Flaming Lips» (DROWNED IN SOUND) lionheartbrothers.com

Like Rats From A Sinking Ship Trondheim (NO)

Like Rats From a Sinking Ship, marerittet fra nord, kom ut fra intet og knuste seg vei inn på den norske hardcorescenen i 2008 med debuten «SXY SXY GSW EP». Tross sin relativt korte fartstid har den nordnorske trioen rukket å bli et av landets mest omtalte undergrunnsband i hardcoresjangeren, og har titusener av av turnékilometer i inn- og utland bak seg.

Kristine Marie Aasvang trondheim (NO)

Kristine Marie Aasvang synger, spiller gitar og tverrfløyte og komponerer egne låter. Hun har alltid hatt en trang til å synge, men torde ikke før hun fikk noen obligatoriske sangtimer på Rud videregående skole. Der hadde hun to år med fløyte som hovedinstrument, men ble mer og mere dratt mot sang som hovedutrykk. Da hun ville begynne å synge sine egne låter, ble gitaren funnet fram, og i 2007 kom den første konserten med eget materiale. Siden har Kristine Marie Aasvang spillt både her og der, og er også å finne i bandet Electric Teepee.

Kommode

Lars Håvard Haugen

Nå har Lars Håvard vært i studio og spilt inn sitt første soloalbum sammen med Kyrre Sætran på bass og Trond Augland på trommer. Sammen har de laget et herlig og friskt instrumentalalbum med tittelen «Six Strings And The Truth» som slippes 31. januar. Bandet gjør sin aller første spillejobb på by:Larm 2011, og vil turnere landet rundt i løpet av senvinteren og våren.

KINEE

Kine og Magnus møttes i Halden i 2004 og begynte å spille i samme band, Magnus på turntables, Kine på piano og vokal. Fem år senere flyttet de til Oslo samtidig, og valgte å plukke opp tråden igjen, denne gangen som en duo. KINEE vil vise fram det beste fra to verdener, og vise at det som mange vil kalle «jentemusikk» og «guttemusikk» går som hånd i hanske.

myspace.com/kvelertak

The Lionheart Brothers

Inspirasjonskildene er folkemusikk fra hele verden og kvinnlige vokalister som Joni Mitchell, Melanie Safka, Bjørk, Dolly Parton og Patsy Cline, treffsikre stemmer som har mye å formidle gjennom tekst og et særegent vokalutrykk. Til daglig er Kristine Marie å finne på Kunstakademiet i Trondheim med lyd som hovedfelt. Ellers er inspilling på gang i Kitchen studio og planen er å få gitt ut en plate om ikke alt for lenge.

Lars Wiik Norge (NO)

Lars Wiik begynte sin karriere med en rull søppelsekker og en pakke med teip. Hans formål var å få sitt barndomsrom hjemme i Hamar dekket av plast. Sittende i en aroma av stearin og plast skrev han musikk som resulterte i en Spellemann-nominasjon i kategorien metal i 1998. Siden har han vært på en lang reise, og hans musikalske uttrykk har fått en helt annen form enn den hadde for tolv år siden. Han har vært innom en rekke sjangre, og har gjort seg bemerket på den norske musikkscenen med bl.a. nominasjon i Urørt og musikk til diverse filmer.

Høsten 2010 ble brukt til innspillingen av deres kommende fullengder i Athletic Sound i Halden, med den New York-baserte produsentlegenden Alex Newport bak spakene (At The Drive-in, The Locust, Melvins, The Mars Volta, Two Gallants, Sepultura, 65daysofstatic, Death Cab For Cutie, System Of A Down). Estetisk og låtmessig trekker Like Rats strikken lengre enn de fleste norske hardcorekolleger, og blander skamløst inn elektro, lange ramsalte dronepartier, gamle metaltriks og melodiske elementer i sin musikk. De står for en arbeidsmoral som ikke er mange norske band forunt. Knuste jeksler, knekte kragebein, neseblod og en mosaikk av blåmerker; Like Rats From a Sinking Ship vet å slå der det gjør mest vondt. likerats.com

Little Marbles Stockholm (SE)

Hvem var det svenske bandet som Pink Floyd snakket om med stor entusiasme da de mottok Polar Music Prize for en tid siden? Hvilken svensk «Rap duo» ble utnevnt av Faith No More vokalist Mike Patton som best av alle på 2009s Peace and Love festival? Selvfølgelig handler det om Little Marbles, sveriges ferskeste og friskeste lille popband! Det har nå gått to år siden den kritikerroste debuten «Vi accepterar mitt kaos» kom, to år som har inneholdt et hundretall konserter, nesten samtlige svenske festivaler, oppvarming på turneer med Miss Li og Stefan Sundström, opptreden i et titalls programmer på svensk fjernsyn og listing på både svensk P3 og i studentradioen. I mai ble oppfølgeren «Vi slutar när vi är klara» lansert, en haug med flotte låter, svenske tekster av klasse, smarte og fengende arrangementer og særegen fremføring – alt kyndig koordinert av Miss Li og våpendrager Sonny Boy Gustafsson, som produserte, arrangerte og til og med bidro i låtskrivingen. Fantastisk. national.se

COMFORT HOT EL XPRESS -ønsker deg velkommen til et nytt og unikt lavpriskonsept i Oslo sentrum.

Til et hotell satt sammen av musikk, betong, teknologi, sosiale medier, mennesker og graffiti. Et hotell hvor lave priser møter kvalitet og urbant design. Med beliggenhet midt i gryta av Oslos mange konsertscener åpner vi hovedstadens nye møteplass for mobile mennesker på jakt etter urban, effektiv og billig overnatting. Comfort Hotel Xpress har 175 kompakte rom med urbant design og smarte løsninger. Gratis trådløst internett på alle rom og alle kanaler på TV’en kan du se uten ekstra kostnad. Hos oss vil du ikke finne fordyrende elementer som roomservice eller minibar. Det du vil finne er et stort og spennende vareutvalg til fornuftige priser i vår lobbyshop. Du sjekker deg selv inn med våre brukervennlige innsjekkingsstasjoner og vårt personal er alltid på plass for å hjelpe deg til et best mulig opphold på hotellet og i hovedstaden.

UNIK BELIGGENHET MIDT I MØLLERGATA 175 KOMPAKTE ROM RØFT OG ROCKA FLIPPERSPILL OG FOOSBALL ROOFTOP – TAKTERASSE MED FANTASTISK UTSIKT & GRATIS INTERNETT COMFORT TUNES – ROCK 24/7 UFORMELL ATMOSFÆRE PRISER FRA 299,-

Vi ønsker deg velkommen til

Comfort Hotel Xpress - hovedstadens førstevalg for den prisbevisste, urbane og mobile gjest.

...og følg oss på

Comfort Hotel Xpress ❘ Møllergata 26 ❘ 0179 Oslo ❘ co.xpress.oslo@choice.no ❘ +47 22 03 11 00 ❘ choice.no

32 33

Lovecult Bergen (NO)

Lovecult er bandet som mistet lokalet sitt i Skuteviken under en brann, men ble kåret til Ukas Urørt for sin første låt bare et par uker senere. Urørtredaksjonen beskrev bandet som «lyden av 60-tallet som vellykket blander seg med 70-tallets krautrock og 80-tallets shoegazerpop, […] der det typiske ville vært å ende med fuzzkakofoni og feedbackorgasmer holder Lovecult igjen. Man trenger kanskje ikke alltid være på vei noe sted, noen ganger er det fint å bare være!» Siden den gang har bandet rukket å spille support for band som The Telescopes, Serena Maneesh, Bygdin og Maribel. Med en hypnotisk og suggererende tilnærming til popmusikk, lager bandet kjølig, men innbydende og fengende psykedelisk pop.

ker og hadde bl.a. besøk av Annika Norlin (Säkert!/Hello Saferide) som vokalist på en av låtene. Tjenesten ble gjengjeldt med en duett på hennes suksessalbum fra samme år. I 2008 gikk deres lille plateselskap konkurs og bandet ble lagt på is. Fredrik Swahn reiste på turné med bl.a. Anna Järvinen og Hello Saferide, mens Ludwig begynte å komponere sine første låter med svenske tekster. I 2010 kom så det første soloalbumet fra Ludwig Bell, innspilt med Swahn bak spakene. Skiva «Jag Har Försökt Förklara» er fylt med enkle, tydelige og flotte poplåter som handler om politikk, kjærlighet, barndomen, Stockholm og om å si unnskyld. ludwigbell.se

Mathias Stubø Tønsberg (NO)

Mathias Stubø aka Proviant Audio er 18 år og spiller/skriver/produserer en blanding av moderne elektronisk musikk og sydhavsinspirert disko, funk og soul á la slutten av 70-årene. Resultatet er en særegen, varm og dansbar mikstur av røykfylte østkystbeats, sløy eksotisk undergrunnsdisko og kompromissløs funk.

Lukestar Oslo (NO)

Mathias ble tatt inn i varmen hos NRK P3 allerede i en alder av 14 år. To Ukas Urørt-kåringer (første gang som den yngste noen gang), nominasjon til Årets Urørt 2010, utropt til «Norges største produsenttalent», c-listing og haugevis av radiospillinger har hjulpet ham opp og frem.

«A very listenable indie album. A winning formula: a load of three-minute songs with a pleasing mix of aggressive drums, melodious guitars and feminine-sounding vocals. You can´t go wrong.» (The Indiependent)

Lucy Swann Oslo (NO)

Lucy Swann har gjort seg bemerket i den norske musikkfloraen med sin ekspressive vokal og sitt sterke liveuttrykk. Hun komponerer intuitivt og for sitt publikum. Popmusikken hennes utforsker balansen mellom det elektroniske og organiske, britisk kjølighet og sjelfull tilstedeværelse. Alt knyttet inn til hennes første inspirasjonskilder, gospel og soul. Resultatet er intense, rytmiske og flørtende komposisjoner. Da hun i 2010 slapp sitt kritikerroste debutalbum «La Petite Mort», der sammenlikninger ble trukket til Kate Bush og Beyonce, lød det som følger: «Dette er rett og slett noe av det friskeste og fengende i norsk popmusikk på lenge» (Aftenposten) og «Lucy Swann har alt. Nydelig vokal, svevende elektronisk lydteppe, mørk mystikk og driv.» (P3 Urørt). Hennes kapasitet som liveartist er forfriskende rå. Hun har en selvsikker femininitet og er sylskarp i sin fremføring. Lucy Swann har en trollbindende formidlingsevne som gjør det umulig å ikke reagere. lucyswann.com

Etter å ha gitt ut et av 2008s mest kritikerroste album, har nå tiden endelig kommet for Lukestars oppfølger, og vi ser fram til å bli presentert det nye materialet live på by:Larm. Lukestars uttrykk kan sammenlignes med Blonde Redhead og/eller Mew. Det er konsentrert rundt soniske gitarer, energiske trommer og Truls Heggeros utenomjordiske og drømmende powerfalsett. lukestar.com

Neste fullengder, «Pretty Scary Silver Fairy» fra 2006, var spilt inn av en artist i full blomst. Hun jobbet med albumet i to år og fant frem til visjonen og uttrykket hun brant for å formidle. Margaret Berger bruker selv ofte ordet «visjon» når hun omtaler albumet: «Tittelen, såvel som selve albumet, var en slags visjon jeg hadde. Jeg ville at det skulle være pent men samtidig slemt … Harde rytmer glassert med en søt melodi!»

myspace.com/bergermargaret

De siste årene har Mathias og livebandet hans spilt på bl.a. Hove, KlubbØya, Kongsberg Jazzfestival og Slottsfjell. Proviant Audio ble trukket frem som et av høydepunktene på by:Larm 2010 i den britiske avisen News of the World, og på Hove valgt som en av hovesjefenes favoritter. Mathias har også gjort remikser/diskofiseringer for blant annet Jaga Jazzist, LidoLido, Lama, Monzano, Vinter In Hollywood, Eat More Cake og Honeytraps. Under by:Larm 2011 vil Mathias presentere sin dypere, mer elektroniske side, hvor intensjonen rett og slett er å skape en intens og ren funky vibe. Høsten 2010 kom hele fire utgivelser ut på ulike labels i Norge, Tyskland, England og Spania. soundcloud.com/proviant-audio

Mammút Reykjavik (IS)

Mammút ble dannet på Island i 2003 av to gutter og tre jenter i 14–16 årsalderen. Et par måneder etter første øving vant de islandske Battle of the Bands med kun tre låter på repertoaret. I 2006 kom så debutalbumet på selskapet Smekkleysa til gode kritikker, bl.a. etterfulgt av en konsert på festivalen Iceland Airwaves som begeistret magasiner som Rolling Stone og Music Week.

facebook.com/mammutmusic

Gjennom mesteparten av 2000-tallet har Ludwig Bell vært å finne i bandet Dreamboy, sammen med bl.a. Fredrik Swahn. De slapp sitt debutalbum så sent som i 2007 til fantastiske kritik-

Det tok ikke lang tid før Margaret Berger vant hjertene og ørene til det norske publikum. Hennes debutalbum «Chameleon» fra 2004 viste en sterk artist for nåtiden og fremtiden.

Margaret jobber nå med sitt tredje album sammen med produsent Tomas Nerbø Smågesjø i Trondheim.

Mammút har ladet kanonen og er klar til å erobre verden.

Stockholm (SE)

Trondheim (NO)

Margaret skriver selv både tekst og melodi, men samarbeider også med andre. Hun skaper gjerne en visjon sammen med andre.

Etter nok et suksessfullt album, «Karkari» i 2008, som også kom på Rough Trade/Rocket Girl i Tyskland, turnerte bandet Europa, spilte på SXSW i Austin, InTheCity i England og varmet opp for de belgiske rockerne dEUS hjemme på Island og i Tyskland.

Ludwig Bell

Margaret Berger

Mari Boine Finnmark (NO)

Mari Boine er en fremtredende samisk world music-sangerinne og musiker, som er spesielt kjent for å ha fornyet joik og modernisert samisk musikk ved å oppta elementer fra blant annet jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner. Hun har vunnet flere Spellemannpriser (norsk Grammy) og Nordisk råds musikkpris, og hun ble i 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for «sitt allsidige kunstneriske virke». De siste årene har hun reist rundt med forskjellige konstellasjoner, akustiske konserter og danseforestllinger, men i forbindelse med utgivelse av samlealbum i februar 2011 er det igjen på tide med en skikkelig norgesturné med full produksjon, og ikke minst, opptreden på by:Larm for første gang! «konserten var imponerende, uforglemmelig og hypnotisk». (Rolling Stone Magazine etter konserten i San Sebastian 2010) mariboine.no

Mary Me Young

Me And My Army

Trondheim (NO)

Göteborg (SE)

For nesten ti år siden bestemte tre jenter seg for å følge drømmen sin. Instrumenter og utstyr ble lånt inn, og uten å kunne spille, arrangerte de sin første øving. Selv om de produserte mer bråk enn musikk denne ettermiddagen, viste de at de virkelig ville.

Det som i utgangspunktet var ment som en «one-off», har nå vokst til å bli en slags svensk supergruppe. Me and My Army består av folk fra Timo Räisinens band, fra Her Majesty og Roenik, samt Andreas Kleerup. Sistnevnte er ved siden av artistkarrieren som Kleerup kanskje mest kjent i Norge som produsent for både Robyn, Lykke Li, Neneh Cherry og Tityo. Med influenser som Fleetwood Mac, Crosby, Stills, Nash and Young, Love og nyere artister som Bon Iver, er det en helt annet side av Andreas Kleerup vi vil få innblikk i denne gangen.

Ettersom dagene og månedene gikk, ga arbeidet resultater. De ga ut en sjutommer, ble Ukas urørt, spilte på Øya og Storåsfestivalen, ble omtalt av Pitchfork som norges mest lovende band og vant en pris som mest lovende i hjembyen Trondheim. Vinteren 2007 kom «The Mary ep» ut til terningkast 5 i Dagbladet. Så ble det stille en lang stund, før jentene i sommer endelig kom opp til overflaten igjen med en fiks ferdig fullengder produsert av Audun Storset fra Lionheart Brothers. I august vant de til sin store overrakelse JUBAs konkurranse for artister uten platekontrakt, noe som sikret dem en ny spillejobb på Øya og utgivelse av debuten «In Pearls and Gold» i januar 2011. Marry Me Youngs historie har såvidt begynt. marymeyoung.com

M.A.M.A har hatt en stor buzz i Sverige siste året etter et par sagnomsuste livejobber, og forventningene til ep-en som kommer på EMI høsten 2010 er skyhøye. Album er forventet i starten av 2011.

”Skal du få

låtskriverpengene du har krav på, er det viktig å rapportere by:Larm-konserten til TONO.

”

TONO sørger for at alle norske konsertarrangører og festivaler betaler vederlag for musikken de bruker. Vederlaget betales videre til de som har skrevet låtene. Dermed gir TONO komponister og tekstforfattere, som Tønes, noe å leve av.

Foto: Borghild Ree Strand

Tønes, visesanger, logger seg på TONOs webtjenester etter by:Larm-konserten for å rapportere hva han har spilt.

34 35 MBA er ikke et band som ble dannet, spilte inn én låt og ble kjente. Det var mer som en darwinistisk prosess, et slags dream team av mennesker som fant hverandre naturlig.

Misty Range Ålesund (NO)

Misty Range banker på øreporten din, du lukker opp, men alt du ser er tjukk røyk og skygger av psykedeliske gitarer. Noen uker senere merker du at rare melodier og akkordstrukturer har satt seg i øregangene dine. I pulsen din vage imitasjoner av riffene. Du har blitt utsatt for den hemmelige musikalske formelen til Misty Range, duoen til Arve Paulsen og Stig Rennestraum. Nå foreligger formelen manifestert i det selvtituerte debutalbumet som slippes 15. november. Arve Paulsen har skrevet brorparten av låtene og i tillegg til mumlevokal trakterer han alle instrumentene, bortsett fra trommer og perkusjon, som er Stig Rennestraums spesialområde. «Stig har bakgrunn som jazztrommeslager og har en karakteristisk stil som spenner fra det rå og eksplosive til det rolige og sarte – samtidig er han enormt presis», sier Arve om sin kompanjong. Stig finner inspirasjon i Arves originale låtskriverstil og sans for lydskaping. «Låtstrukturene til Arve er uforutsigbare, men intuitive. Litt som gamle blueslåter hvor man har en satt grunnpuls som utfordres av uventede rykk og overraskelser. Han får førkrigsblues, syrete prog og klassisk rock’n’roll til å høres ut som en og samme musikktradisjon». Misty Range’s debut er spilt inn i Tåkeheimen studio med Marcus Forsgren (The Lionheart Brothers/Jaga Jazzist) og Arve Paulsen som produsenter. Emil Nicolaisen og Lena Nymark er medvirkende musikere. myspace.com/mistyrange

Montée Oslo (NO)

Montée ble startet av Anders Tjore, Erlend Mokkelbost og Maya Vik (JR Ewing, The Turns, Furia) i 2007 med det formål å lage ny og utfordrende musikk – fortid og fremtid skulle kollidere og nye lyder skulle oppstå. Debutalbumet «Isle Of Now» ble spilt inn i et øvingslokale i løpet av 2008, men beviste at viljestyrke og skaperkraft overgår alle verdens elendige mikrofoner. Platen vant Spellmannprisen i kategorien pop foran en drøss med velkjente navn. Bandet (nå fulltallig i form av HaakonMarius Pettersen og Marius Simonsen) har blitt et ettertraktet liveband, der deres konsise poplåter i konsertsammenheng tar ny form og blir til en suggererende, svett og inkluderende opplevelse. Det siste året har Montée jobbet med oppfølgeren til «Isle Of Now» – en plate som ryktes å være et sjumilssteg i retning bandets allerede uttalte interesse for å fusjonere umiddelbar klubbmusikk med et pumpende hjerte og sterke melodier. Forsmaken «Ghost» har gått sin seiersgang på norsk radio (i skrivende stund 35 uker på NRK P3), og snart er de tilbake for fullt. Kom og la blodet bruse! monteemusic.wordpress.com

Morten Myklebust Oslo (NO)

Det var under tidenes kaldeste by:Larm, i Trondheim i 2007, at vi ble kjent med singer/songwriter Morten Myklebust første gang. Siden den gang har han jobbet mest i kulissene, blant annet som fast gitarist og co-låtskriver for Christel Alsos, og som oppvarmer for Susanne Sundfør. Han har imidlertid hele tiden skrevet låter til sitt eget debutalbum, som nå er ferdig innspilt og klar for utgivelse.

Etter en tids stillhet og hemlighetskremmeri er de nå klare for å åpne de ytre portene til sitt museum og la deg stige inn i deres fantastiske hage. Først ut var en kollaborativ release mellom Force Majeure og britiske Transparent Records, med sjutommeren «Watch The Glow». Deretter kom en splitter ny ep som inneholdt nevnte «Watch The Glow», samt tre helt nye spor, eksklusivt på Force Majeure. Det er smittende glad popmusikk fyllt av skarpe beats, muntre synther, sangharmonier og fløyter, som alle gjør hva de kan for å overbevise oss om at det fortsatt er sommer.

Myrull Flekkefjord (NO)

Murder (DK)

Murder er en folkinspirert duo fra Danmark med sin egen spesielle tolkning av neofolk. Jacob Bellens og Anders Mathiasen har spilt sammen i mer enn 14 år. Jacobs karakteristiske stemme er fokuset i et hovedsakelig akustisk, 70-tallsinspirert sound, som har blitt sammenlignet med storheter som Nick Drake og Johnny Cash. Murders tekster er fengslende historier som kiler intellektet, fortalt med en beroligende stemme. Det har gått nesten fire år siden Murder utga det kritikerroste albumet «Stockholm Syndrome», og deres nye album «Gospel of Man» ble sluppet i oktober 2010. «Gospel of Man» er en mer utadvendt opplevelse enn «Stockholm Syndrome», men kompleksiteten og det unike i Murders musikk forblir intakt. Stuart Staples fra Tindersticks erklærte at Murder var hans «Favorite New Band» i Pitchfork (mars ’09): «Vi spilte noen show med det danske bandet Murder tidligere i år og jeg ble fan. Enkel musikk og melodier, men med en ekte dybde og en viss mystikk i sangene … og en stor stemme. « Musikken deres har fanget hjertene til mange publikummere og kritikere, og har avstedkommet rosende kommentarer som «overveldende vakker» og «beste rockevokalist i Danmark».

Myrull (Vidar Arntsen og Rebecca Reimers) formidler ærlig og nært om livet – det vakre, såre, og det hverdagslige. Med tekster på sørlandsk og en fremføring med akustisk preg introduserer de en ny vri på vise/folk sjangeren. Myrull kunne første gang oppleves på scenene rundt om i sørvestregionen i 2009 og er nå blant annet aktuelle som oppvarmere for Helene Bøksle og Vamp. Myrull utgav sin første single i juli 2010, og sikter mot albumutgivelse tidlig 2011. På singelen «Bodhi» medvirker foruten Vidar og Rebecca også Arne Skage jr. på lap steel, John Lilja på Bass, Stene Osmundsen på trommer og Helene Bøksle på kor. myrull.no

Nidingr Nidingr fra Horten og Oslo er et friskt pust i den ellers tradisjonelle black metal-skogen. I sommer kom endelig den etterlengtede oppfølgeren til 2005-debuten «Sorrow Infinite and Darkness» i form av albumet «Wolf Father». Plata har mottatt kjempekritikker i spesialblekker og blogger over hele verden. Bandet består av hovedmann Teloch (som tidligere også har spilt med band som 1349, Gorgoroth, Orctustus og Umoral), Blargh (Dødheimsgard) og Cpt. Estralla Grasa (Kort Prosess), mens Hellhammer fra Mayhem bidrar med trommer. nidingr.no

Nive Nielsen & The Deer Children Nuuk (GREENLAND/DK)

Nive Nielsen har vokst opp i Nuuk på Grønland, og The Deer Children består av multiinstrumentalist og kjæreste Jan de Vroede, samt en stadig skiftende gjeng av venner og musikere. Nive har ofte blitt sammenlignet med artister som Cat Power, Bjørk og Neko Case, men som grønlending, uten en eneste platebutikk og med et latterlig tregt internett, hadde hun ikke engang hørt om noen av disse før hun flyttet til Ottawa i Canada for å studere. Via felles bekjente fikk produsent John Parish (eels, PJ Harvey) høre noen av de enkle demoene hun hadde spilt inn på loftet hjemme sammen med kjæresten, og han bestemte seg for å jobbe med henne. Resultatet er albumet «Nive Sings», og av bidragsytere på plata finner vi blant annet Howe Gelb og folk fra band som Wolf Parade, The Black Keys, GY!BE og Unicorns. Foreløpig er skiva kun utgitt på Grønland, der den har solgt 4 500 kopier, ikke verst i et land med kun 56 000 innbyggere! myspace.com/nivenielsen

Norma Sass Oslo (NO)

Norma Sass har vunnet Zoom, spilt på by:Larm, var et av de første bandene som ble booket til Øyafestivalen i 2009 og har i tillegg turnert hele Norge. Ep-en deres, «A Dance of Victory the Morning After», høstet gode kritikker og skapte forventninger til fortsettelsen hos anmelderne. Norma Sass har utviklet seg til å bli et band å regne med i det norske musikkmiljøet. I sommer var jentene endelig en måned i studio, med Eyvinn Solberg som produsent, for å spille inn det etterlengtede debutalbumet, som endelig kommer på nyåret.

Museum of Bellas Artes Sommeren 2009 slapp Museum of Bellas Artes den nå hyllede Sapphirescoveren «Who Do You Love». Den ble tatt imot med åpne armer verden over, og folk ville høre mer. Men det er først nå at Museum of Bellas Artes vender tilbake med nytt materiale.

myspace.com/nikiandthedove

Oslo (NO)

mergermanagement.net/murder

Stockholm (SE)

Med sitt lille, men effektive, oppsett på tre personer, entret Niki nylig en engelsk scene for første gang. Foran et fullsatt The Lexington i Øst-London overbeviste trioen England om kommende storheter.

force-majeure.se

Til våren planlegges hans første turne, og by:Larm og Canadian Music Week i Toronto er allerede på blokka. mortenmyklebust.com

Etter de første utgivelsene, «DJ, Ease My Mind» og «Under The Bridge», på den britiske labelen Moshi Moshi, har Nikis avtalebok virkelig begynt å fylles opp. At NME, Radio One, Popjustice, Lilly Allen og andre hyller det mystiske bandet, har ikke gjort etterspørselen mindre.

Niki & The Dove Stockholm (SE)

«DJ Ease My Mind is an anthem in waiting, so pristine its giving Robyn and Lykke sleepless nights» – NME Radar Piece, 20 oktober 2010

Bandet fremfører sine fengende låter på en uortodoks og selvskreven måte. Disse jentene vet, til tross for sin unge alder, hvordan de skal traktere instrumentene sine. Låtmaterialet og måten bandet velger å arrangere det på, tyder på at jentene har gjort hjemmeleksene sine godt og mener det de gjør. Låtene har en vakker evne til å virke glade med en slags trist vri, eller trist med en litt glad vri. normasass.com

Obliteration Kolbotn (NO)

Obliteration er et av de norske metallbandene det knyttes størst forventninger til. Debuten «Perpetual Decay» ble utgitt på Tyrant Syndicate, labelen til sambygdingene i Darkthrone. Nylig kom det kritikerroste albumet «Nekropsalms» på alltid like spennende Fysisk Format. Det låter herlig rått og primitivt, og bandet har en passe stor respekt for ekstremmetallens historie. Noen hint av både punk og doom er også å finne. Med andre ord heftig og brutal behandling av hørselsorganene på beste mulige vis. Bandet har hentet inspirasjon fra de store death metalnavnene, men også fra annen metal som Napalm Death, Slayer og Voivod, samt norske navn som Cadaver, Aura Noir og Darkthrone. Flere internasjonale metallmedier har fått opp øyne og ører, og bandet har allerede turnert England og USA. I august gjorde de stor suksess da de gjestet Øyafestivalen for første gang, og høsten 2010 var de invitert til anerkjente metallfestivaler og klubber i utlandet. myspace.com/obliterationnorway

Of Norway Oslo (NO)

«Bassen vibrerer mens jeg skriver, til lyden av det nye sporet til Of Norway, som kjører på repeat på iTunes. Du vet, den type hang-up som nesten kan beskrives som autistisk», skriver Nils Noa i sin innledning i et nummer av Natt & Dag. Of Norway er godt kjent på den norske dansescenen og gjengangere på landets festivaler og på NRK P3. De karakteriserer sin egen lyd med ordene «som å gå seg vill i de norske skogene». Det er en ofte kjølig, noen ganger varm verden av klikk, tweaks og knirking som mikser nedstrippede elektroniske lyder med den stemningsfulle og utsøkte lyden av det moderne liv. Musikken, utgitt på etiketter som Darkroom Dubs, Connaisseur, Dialect og Afro Art, for å nevne noen, har allerede funnet grobunn hos et stort og imponerende utvalg av internasjonale DJs. «Lil’Wolf and Chris Lynch describe their music as the sound of «being lost in the woods in Norway», and they certainly build up a tangible world of clicks, tweaks and burps – from an evening tide washing up on a beach of shingles, to the chattering of insect life in the forest floor, their house-tinged soundscapes are redolent and absorbing» (NoMusicMedia, on Of Norway live) ofnorway.no

Ólöf Arnalds Reykjavik (IS)

Ólöf Arnalds er en islandsk sangerinne og multiinstrumentalist. Klassisk

36 37 utdannet på fiolin og selvlært på bratsj, gitar og charango, Ólöfs mest særpregede aktivum er likevel stemmen. En umiddelbart fengende røst, klar som kildevann, med en magisk, overjordisk kvalitet som både er uskyldig og formidler levd liv («et sted mellom et barn og en gammel kvinne» i henhold til ikke mindre en autoritet enn Björk). Hun har vært positivt sammenlignet med artister som Vashti Bunyan, Judee Sill og Kate Bush, men Ólöfs tilnærming til å lage musikk er likevel svært individuell: leken, men intim, tilgjengelig og oppløftende, men likevel dypt personlig og gjennomsyret av en tidløs mystikk. Ólöf har også vist seg som en magnetisk, selvsikker liveartist. Debutskiva «Við Og Við» fra 2007 ble behørig tildelt en bunke utmerkelser hjemme på Island, blant annet for beste alternative album på Island Music Awards og Årets album i Islands viktigste dagsavis, Morgunblaðið. Etter internasjonal utgivelse i 2009 fikk den flott omtale i publikasjoner som The New York Times, Vanity Fair, NME og SPIN, og fikk MOJO til å utrope henne til Reykjaviks svar på Kate Bush.

nittitallet som Rancid, Bad Religion og Social Distortion. Dette, blandet med influenser fra mer klassisk rock, som Rolling Stones, Bruce Springsteen og Tom Petty, samt innslag av B3-orgel og munnspill over en ellers standard punkrock line-up, har gitt bandet et svært tilgjengelig uttrykk. Den entusiastiske vokalisten Åsmund Lande i front fremstår som en blanding av Tim Armstrong og Jokke, og synger på norsk om livet, kjærligheten, verden og menneskene som bebor den. Dette leverer gutta med stil ved hjelp av gode historier og ved å beholde «nederst på rangstigen»- og «på kanten av loven»mentaliteten som hører hjemme i punk og rock’n’roll. Live har Oslo Ess en energisk og sjarmerende utstråling som alltid etterlater publikum i rockesjokk. osloess.com

olofarnalds.com

Ost & Kjex Oslo (NO)

Med en lyd som berører elektro, funk, disco og house, kom den oslobaserte duoen Ost & Kjex sist sommer tilbake med sin andre langspiller, «Cajun Lunch».

Oskar Musikk Trondheim (NO)

Oskar Yazan Mellemsether er en 21 år gammel, halvt norsk, halvt tyrkisk artist fra Trondheim. Oskar opererer i singer/songwriter-tradisjonen, med et sterkt islett av både folk, americana og country. Han har bakgrunn fra musikkmiljøet i Trondheim, blant annet med bandet «Bolla & Lilleband» som spilte svært mye i Trøndelagsregionen i 2008-2009. Etter dette prosjektet valgte Oskar å satse på sin egen solokarriere. Etter lang tids arbeid med låtskriving munnet dette blant annet ut i deltakelse på samleplata «Trondheim Calling» vinteren 2010. Men Oskar synes det ble litt kjedelig å spille alene, så han fikk med seg noen gode venner til å ekspandere lydbildet. Prosjektet «Oskar Musikk» spilte blant annet på Pstereo- og Storåsfestivalen i sommer. Debutalbum er ventet våren 2011. «Oskar er et fint nytt bekjentskap med sin skjøre Will Oldham-aktige folk…» (Vegard Enild, Adresseavisen)

Etter sitt ostebaserte (og faktisk samplede) debutalbum, «Some Cheese but not all Cheese comes from the Moon» i 2004, har det matfikserte paret sluppet flere ep-er og remikser på labler som Crosstown Rebels, Planetnoise, Modular, Snick Snack, Punkt, Dialect og nå sist Diynamic Music. De har spilt på venues og festivaler over hele verden, inkludert Fabric (UK), Panorama Bar (DE), Moog (ES), Fusion Festival (DE), Hove Festival (NO), Nu Music (NO) og Noveau Casino (France) for å nevne noen. Debutalbumet ble til deres store overraskelse nominert til Alarmprisen for beste elektronikaalbum. Siden da har matgutta våknet, fått tak i noen skikkelige lyder og begynt å kjøre ut melodier, teatralske opptredener og sinnsyke liveset for dansegulvet. Innimellom konserter og remikser har den travle duoen også staket ut en ny kurs. Som tittelen antyder inneholder «Cajun Lunch» elementer av deltablues og basslinjer fra «the Bayou» blandet inn i deres organiske house. myspace.com/ostkjex

Oslo Ess

Overthrow

Oslo (NO)

Stavanger (NO)

Som de første blomstene om våren minner oss om at det fortsatt er håp og at gode tider vil komme, blåser det norskspråklige pop-punkbandet Oslo Ess et friskt og etterlengtet pust over norsk musikkindustri. Det Oslobaserte bandet med medlemmer fra Silver, Upstrokes og All Friday, ble dannet i 2009 og spilte i mai 2010 sine første konserter. Etter disse høstet bandet svært mange lovord og allerede etter deres andre opptreden ble de booket til årets Øyafestival. Det knyttes nå stor forventning til bandets etterlengtede debutplate som varsles i januar/februar 2011.

Kvartetten fra samme nabolag ble samlet gjennom en felles glede for energisk og intens metall. Gjennom utallige halsbrekkende og hørselssprengende øvinger har Overthrow siden starten i 2007 opptrådd målbevisst mot å bli best mulig.

Oslo Ess er inspirert av ulike band fra den store punkbølgen i California på

Uten å ty til metallens mange klisjèer drar gjengen fra Stavanger inspirasjon ifra alt mellom thrash-metal til pur rock'n'roll. Bandets varierte setlist dominert av catchy riff, adrenalinfylt tromming og aggressiv vokal, garanterer et fett live-show! myspace.com/overthrowno

Pascal Pinon Reykjavik (IS)

Pascal Pinon er tvillingene Jófríður and Ásthildur, to jenter fra Reykjavík, Island. Da de var bare 14 år gamle, besluttet de å starte et band sammen med to venner. De brukte de instrumentene de hadde og jobbet i tvillingenes soverom. På samme sted spilte de sin første gig, og kalte den «The Friendly Concert». Kun få måneder senere hadde Pascal Pinon allerede spilt på flere lokale klubber, og bestemte seg for å lage sitt første album. De lånte et hus i en liten by som heter Vogar og spilte inn det selvtitulerte albumet med bare én mikrofon. Som et resultat låter det ekstremt søtt. Du vil merke at det er en ganske spesiell plate, en tweeblanding av akustisk neofolk og low-fi-pop, en morsom reise gjennom hvordan det er å være tenåring. Den ble nominert til den islandske Musikkprisen som årets nykommer i 2009. Nå vil Morr Music, som alltid har hatt en spesiell link til islandsk musikkliv, slippe plata over hele verden. myspace.com/pascalpinon

Poporn Radio Tønsberg (NO)

Poporn Radio er en fremadstormende popgruppe fra Nøtterøy utenfor Tønsberg. Duoen er i ferd med å nå et nytt nivå av annerkjennelse og spilte bl.a. på både Musikkfest Oslo og Slottsfjell sist sommer. Let etter Poporn Radio i landskapet mellom hiphop og popmusikk, et terreng der du også kan støte på Paperboys, LidoLido eller Madcon. Deres hiphop-pregede popmusikk har rytme, romantikk og lyrisk intensitet. Alt skrives, komponeres og produseres av gruppens medlemmer i fellesskap, sammen med deres hemmelige våpen, DJ Loco Motive. Alt lydfestes i deres eget Crib in the Snow Record Studios på Vestskogen utenfor Tønsberg. I 2010 har Poporn Radio bl.a drevet klubbkonseptet «Features» i Tønsberg, hvor de har gjestet hiphopstorheter som blant andre Son of Light og El Axel. Publikum møter kompromissløs energi, myke melodier og harmonier, blytunge basslinjer og 808’s. Det er skamløst fengende pop, det er porno, og det vil ikke forundre oss om det snart erobrer radioen din.

Prins Thomas Full Pupp Allstars Oslo (NO)

Ikke bare er Prins Thomas en av Norges mest anerkjente artister, produsenter og DJs. Hans label Full Pupp er også en av de mest respekterte etikettene for dansemusikk både i og utenfor Norges grenser. Denne kvelden tar Prins Thomas med seg sine artister og presenterer en allstar-aften med både livemusikk og DJs.

Prins Thomas Orkester

Det er en ære for by:Larm å kunne presentere verdenspremieren på Prins Thomas Orkester. Prins Thomas er en av Norges mest anerkjente artister og nyter stor respekt over hele verden for sin musikk, sine produksjoner, sine remixer og som DJ. Nå også band leder!

smallmanagement.com

Peter Bjorn and John Stockholm (SE)

Peter Morén, Björn Yttling og John Eriksen dannet det som med etterpåklokskapens øyne må kalles en supertrio i 1999. Dette var en tid da de mente at svenske band het ting som «The Rockers», «The Shirts» og «The Hungry Pineapples», så de bestemte seg for å kalle seg «Peter Bjorn And John». Siden den tid har mye skjedd. De slo gjennom for alvor i 2006 med singelen «Young Folks», som ble utnevnt til årets nest beste låt i NME. Indietrioen har siden «Writer’s Block» i 2006 gitt ut to album. Det siste, «Living Thing», kom i 2009, da bandet kunne feire ti år som trio og to og et halvt år med suksess. Bandet slipper ny plate på nyåret.

PHAEDRA (NO)

Phaedra debuterer med klassisk, tidløs musikk av den sorten som sjelden lages lenger, psykedelisk drømmefolk og sakrale dødshymner med fortryllende melodier og skimrende vakker vokal i sentum. Phaedra er Ingvild Langgård; låtskriver, sanger og musiker med parallell karriere som billedkunstner og arbeid med lyd, field recordings, film og fotografi. ”The Sea” er produsert av Frode Jacobsen (Madrugada) og er første album i en triologi for høyt respekterte Rune Grammofon.

Pow Pow Oslo (NO)

De fem gutta i Pow Pow har kjent hverandre siden bleiestadiet og er intuitivt synkroniserte slik bare mennesker som står nær hverandre kan være. Bandet tok først form etter at de hadde gått på folkehøyskole sammen, og den tidlige fasen av Pow Pow kan høres i debuten «Leaving Las Palmas» fra 2007. Året etter tok imidlertid ting en litt annen vending. «Last Days on Earth» var i støpeskjea og fant veien ut til publikum høsten 2010. På «Last Days on Earth» har Pow Pow kappet fortøyningene til sin postrockfortid og lagt ut på seilas i en galakse hvor det oppstår gnistrende elektriske kontaktfelt mellom ulike musikalske verdener, hvor ravende dekadanse og streng symmetri sammenfaller som en naturlig enhet. Albumet er resultatet av en guttegjeng med ører som satelitter, som er oppfostrert på musikk med stor utferdstrang. Megalomane ambisjoner og protestantisk arbeidsmoral er i morsmelka til Pow Pow: Hvert taktslag skal være en gjenfødelse, hver bassvibrasjon en musikalsk tidevannsbølge. powpow.no

Pristine (Union Blues Band 2011) Tromsø (NO)

Tromsøbandet Pristine gikk seirende ut av den siste Union Blues Cup på Notodden Blues Festival, og sikret seg dermed posisjonen som Union Blues Band 2011. Det dyktige bandet med karismatiske Heidi Solheim i front gjorde solid inntrykk på både publikum og dommere under finalen, som ble arrangert på festivalens hovedscene. Med en gjennomsnittsalder under 30 stormer Pristine frem med kraft, følelse og intensitet. De ble dannet i 2006 og er basert rundt vokalist og frontfigur Heidi. Med seg har hun musikere fra Nord-Norge som ellers spiller med blant annet Adjagas, Badger, Ska Patrol, Kaja Bremnes og Tromsø Storband. Pristines musikk har en klar grunnmur i blues og 70-tallsrock. I tillegg til tradisjonell blues henter Pristine inspirasjonen fra band som The Faces, Grand Funk Railroad, Led Zeppelin og AC/DC. pristne-music.com

38 39 fremover er å spille flere konserter, lage flere låter og få flere fans. Det burde ikke by på større problemer. «Eg likte konserten deres veldig godt. Har hørt på alle låtene deres på nettet. Veldig bra» (Anne Lise Frøkedal, Harrys Gym, I Was a King)

Put Your Hands Up Rikke Lie For Neo-Tokyo

«Skikkelig bra låter med gode vendinger» (Ingeborg Selnes)

Oslo (NO)

Bergen (NO)

Musikken til fjorårets Urørtfinalist Put Your Hands Up For Neo-Tokyo, eller PYHUFNT, er en salig miks av elektronika, hiphop, rock, pop, avantgarde, r&b, jazz, blues, reggae, folk, country og dubstep. Det vil si, til tider høres det ut som alle sjangre man kan tenke seg, samtidig. Dette ble poengtert med gjennombruddet «The Blood of Brethren», en raritet av en «dubstep møter Animal Collective»-sak som både fenger og utfordrer. Journalister har en tendens til å sammenligne musikken med band som TV On The Radio, Animal Collective og Why?, selv om det nok er litt upresist. Bandet har sitt opphav i soloprosjektet NJAAL, men PYHUFNT er et steg lenger ut i det store kosmos: Lyrikk og kompleksitet er fremtredende elementer, noe man ikke ser eller hører så mye av lenger. Gutta sier de er inspirerte av ting så forskjellige som This Heat, Aphex Twin, The Diplomats, Wolf Parade og Robert Owens. Resultatet er noe ganske nytt og – tør vi si det? – unorsk.

Debutalbumet «Short Stories» er produsert av Lisa Ekdahls legendariske produsent Peter Nordahl. Nordahl samlet et knippe av Sveriges tyngste musikere, bl.a. Göteborg Symfoniker, i anerkjente Atlantis Studio i Stockholm for å løfte prosjektet til nye musikalske høyder. Resultatet er et mektig popalbum. Første singel ut er «Good Girl», skrevet sammen med bl.a. Alexander Kronlund (mannen bak bl.a Britney Spears’ «Lucky» og «If U Seek Amy», samt flere Robyn-låter) og Laila Samuels. Gled deg til å møte høsten med denne unike og sjarmerende stemmen. rikkelie.com

nabovarsel.info/artister/put-your-hands-upfor-neo-tokyo

Rumble in Rhodos Oslo (NO)

Rancho Relaxo byr på fin neopsykedelia fra Nordvestlandet. Skeive gitarer, tamburiner, sitar og shoegazevibber mikses med en god dose neopsykedelia, toppes med tolvstrengere bløtlagt i reverb og drømmende melodier parret med et og annet fuzzangrep.

Rumble In Rhodos blir kalt sjangerrebeller for sin freidige og frekke omgang med ulike stilarter. Selv hevder de at de henter inspirasjon fra post hardcore, dansbar postpunk, no wave og annen melodiøs undergrunnsrock. Det siste året har RIR ligget i hardtrening i øvingslokalet og finpusset sitt umiskjennelige sound. I 2008 slapp de sin andre fullengder «Intentions» på Black Balloon Records. Der viste de en ny måte å fordele energien på som kanskje gjorde dem litt mer tilgjengelig, samtidig som skiva var mer intrikat og progressiv i oppbygningen. 29. november ga bandet igjen livstegn fra seg, i form av singelen «White Dancing». Der har de ifølge seg selv «fusjonert sin fascinasjon for gammaldags punkfunk og nymotens rock’n’roll til et uttrykk som både røsker deg i hjerterota og stryker deg dekadent på nedre del av ryggtavla».

myspace.com/theranchorelaxocompany

rumbleinrhodos.com

Rancho Relaxo Fræna (NO)

«Jeg synes dere er jævli gode! Helt sykt fin låt den om musen og bjørnen!» (Matias Tellez, Urørtvinner)»

24 år gamle Rikke Lie fra Ålesund er en singer/songwriter med ekstraordinær teft for nydelige og catchy poplåter. Hun har blitt beskrevet som Melissa Horn møter Melody Gardot møter Colby Caillat.

sassybeat.com

Det er ikke alle heavyrockband som kan skilte med en plassering på VGlista og dobbeltsideoppslag i samtlige av landets største aviser for et debutalbum. Sahg kan det. Med sine dystre akkorder, tunge rytmer og et sus fra 70-tallets tungrockpionerer, fikk Bergenskvartetten publikum og kritikere til å kaste hattene sine i begeistring. Sahg I (2006) fylte et tomrom i den norske metal-faunaen og ble en udiskutabel suksess i Norge så vel som i utlandet. Platen fikk blant annet 10 av 10 i tyske Rock Hard Magazine og 8 av 10 i den britiske utgaven av Metal Hammer. Debutsuksessen brakte bandet på USA-turné sammen med ekstremmetalpionerene Celtic Frost og til en rekke metalfestivaler. To år seinere kom Sahg II som av mange ble sett på som en mer raffinert utgave av debuten. I kjølvannet av denne turnerte bandet heftig og besøkte bl.a. Wacken, Inferno og Metalcamp. Spol frem til 2010. Sahg har endelig funnet en ny fast trommeslager etter å ha brukt innleid slagkraft de siste årene. Med ny trommeslager på plass og bøttevis av nyvunnet energi gikk gjengen i gang med en ny plateinnspilling. Sahg III er lyden av et band som har tatt et par kløktige grep for å perfeksjonere et allerede velfungerende uttrykk, utvilsomt den mest umiddelbare og mest dynamiske platen bandet har gjort til dato.

retrostefson.com

fat-cat.co.uk/fatcat/artist/silje+nes

Sheldon Blackman & the Soul Rebels (NO)

Sheldon Blackman and the Soul Rebels spiller dansbar karibisk pop i en heftig blanding av genrene calypso, soca, reggae, rapso og jamoo. Blackman selv kommer fra Trinidad. Han har delvis bodd i Norge de siste tre årene, og deler sin tid mellom å spille her med sitt norske band og gjøre konserter på Trinidad og Tabago med karibiske musikere. Det er en ti mannog kvinnesterk besetning som vil innta by:Larm denne kvelden. Blackman har det siste tiåret gitt ut fire cd-plater, hvorav den siste, «Overflowing», kom for to år siden. Han nyter høy anerkjennelse hjemme på Trinidad, hvor publikum både kjenner ham som en dyktig livemusiker og gjennom arven fra faren hans, Ras Shorty, mannen som i sin tid etablerte socasjangeren, Trinidads moderne populærmusikk. I samarbeid med Samspill International Music Network og Du store verden! sheldonblackman.com

sahgweb.com

SLEEP PARTY PEOPLE København (DK)

Sleep Party People er, selv om navnet kanskje antyder noe annet, et soloprosjekt, unnfanget hjemme på soverommet til skaperen Brian Batz i København. Med sitt piano, gitar, en gammel trommemaskin og effektmaskiner, rømmer Batz fra hverdagens bekymringer til et varmt univers av virkelighetsflukt og drømmer. Med elementer fra My Bloody Valentines shoegaze, Cocteau Twins’ mystikk og Flaming Lips’ eksentrisitet, blir resultatet vanskelig å definere, men hva gjør vel det? Sleep Party Peoples selvtitulerte debut fra 2010 ble mottatt med ovasjoner hjemme i Danmark og bl.a. kalt «et av de merkeligste og vakreste album utgitt på lang, lang tid» og «et disig, drømmende og vidunderlig debutalbum» av to av landets største aviser. Låtmaterialet inkluderer både vuggesanger på piano, instrumentaler og pophits fra en underlig, men bedre, dimensjon. Den har en dybde og en storhet som peker tilbake på store og mørke album fra 20 år tilbake med The Cure, My Bloody Valentine eller Slowdive, men som utvilsomt er fra vår tid. sleeppartypeople.com

Shine 2009 Helsinki (FI)

«Shine 2009 embrace the easy, midtempo shake of clubby 1990s pop, evoking the atmosphere of dark discotheques rather than the beaches of Ibiza» – Pitchfork

Sassybeat er to jenter midt i tenåra foran en trommeslager. Det høres ikke spesielt imponerende ut på papiret, men la ikke den unge alderen eller det tilsynelatende enkle trioformatet avskrekke deg. Her snakker vi nemlig om talenter langt utenom det vanlige.

Retro Stefson er et popband, men på ingen måte et typisk et. Retro Stefsons musikk har blitt beskrevet på mange måter, ordene surf, latin, jazz, afro og pop dukker opp oftest. Siden medlemmene har bakgrunn fra flere ulike land, er det ikke rart at påvirkninger er så mange, men la oss ikke bli viklet inn i sjangere. Det viktigste er at musikken er morsom, ungdommelig og forfriskende. Den mest passende beskrivelse er kanskje denne: Retro Stefson er poppen i popcornet ditt og smoothen fra smoothien din. Hvis Retro Stefson var et dyr, ville de være en blanding av et ekorn, en øgle og en babysjimpanse. Med andre ord en lemur med litt øgle i.

«Nes’ songs filter the steady repetitions and gradual transformations of minimalist music through the aesthetics and instrumentation of bedroom electronica and dreamy indie rock …» (Pitchfork, 7,3/10)

Bergen (NO)

Asker (NO)

Reykjavik (IS)

«Norwegian’s second album opens a new world of possibilities» (Allmusic. com, 4/5)

«It’s an album with it’s own strongly beating heart … It encapsulates every season, every landscape, every pace.» (Consequence Of Sound, 4/5)

Sahg

Sassybeat

Retro Stefson

Canada med DM Stith og en måneds europaturné med Mice Parade + Laetitia Sadier (Stereolab) i oktober. En rekke utenlandsjobber er allerede booket for 2011.

Ikke bare tryller de fram vokalharmonier i beste ABBA-tradisjon, de er også i stand til å komponere låter som kan gjøre en etablert popstjerne grønn av misunnelse. Sjekk bare ut «The Mouse and the Bear», skrevet av ei jente som på dette tidspunktet knapt hadde entret tenårene, komplett med video laget hjemme på kjøkkenet i Asker. Så langt har Sassybeat markert seg på Ungdommens kulturmønstring og fått en låt anbefalt på Urørt. Live byr de også på fiolin og elektrisk saksofon, i tillegg til gitar, trommer og bass, alt uten å bryte med trioformatet. Planen

Et av Finlands hotteste band for tiden heter Shine 2009. De spiller balearic house tydelig inspirert av Gøteborgscenen rundt Studio, men de henter også elementer fra Factory-bandene New Order og Happy Mondays. Duoen har gitt ut en ep på den amerikanske labelen Cascine og jobber for tiden med debutalbumet.

Smalltown Superstars

FEAT. Lindstrom, Todd Terje & Diskjokke (NO)

Silje Nes Bergen / Berlin (NO)

En Musiker fra Leikanger i Sogn, bosatt i Berlin/Bergen. Hun ga ut andreplata «Opticks» i høst på britiske FatCat Records, til strålende kritikker, og har vært på omfattende turneer rundt utgivelsen, seks uker i USA/

by:Larm er stolte over å kunne presentere samarbeidsprsojektet Smalltown Superstars som er navnet på en trio bestående av ingen ringere enn Lindstrøm, Todd Terje og Diskjokke. De er alle spydspisser i den velkjente norske disco bølgen, eller space disco som utlendingene liker å kalle det, og det er første gang de opptrer sammen. Dette er kun et enkvelds prosjekt og om trioen skal opptre mer sammen, det vil rett og slett tiden vise. Prosjektet er kuratert av det amerikanske magasinet Fader i anledning deres kveld på by:Larm.

Nokia presenterer årets demo-artister! Last ned nå! Mer enn 40 av årets demoartister har bidratt til årets album. Nå kan du laste ned alle låtene helt gratis fra Ovi Musikk.

Send MUSIKK til 2012

På Ovi Musikk kan du velge blant mer enn 8 millioner låter. Gå til music.ovi.com

40 41

Smoke Mohawk

LAMA

Oslo (NO)

Smoke Mohawk er et slags norsk all star-lag, bestående av Raymond Jensen, Thomas Felberg, Danny Young og Rolf Yngve Uggen. Disse fire har tråkket barneskoene sine i band som WE, Gluecifer og My Midnight Creeps. Årsaken til sammenkomsten var å prøve å definere rockens sanne sjel. Etter noen runder i øvingslokalet ble det lagt en snedig plan: «Vi lager musikk som skyter oppover hitlistene, nemlig rock tuftet på 60-tallsgarage, psychedelia, prog, country og metal – genialt!» Gjengen kværner ut godbiter like ufortrødent som en veiarbeider lener seg på en spade, og i mai 2010 kom debutalbumet «The Dogs Are Turning Red» på Impeller Recordings til gode kritikker i inn- og utland. Allerede i februar 2011 kommer oppfølgeren, etterfulgt av turné både hjemme og i Europa. Smoke Mohawk spiller rock fordi de ikke kan la være. smokemohawk.com

og Georgie Fame. Inspirasjonsmessig heller hun mot god gammel soul, ispedd blues- og jazzelementer, og har et stort hjerte for musikk med kraft og sterke tekster.

Spoon Train labelnight: Moss (NO)

Spoon Train labelnight:

Casa Murilo

Lamas musikk kan muligens best beskrives som en storslått form for post-pop spilt av et sekshodet flinkismonster. Vanskelig å båssette, javisst, men særdeles velspilt, tidvis enormt og med en haug intrikate og interessante melodilinjer gjort på et vis som får det hele til å låte enkelt.

Oslo (NO)

My Little Pony Oslo (NO)

2010 har vært et travelt år for Casa Murilo fra Oslo. Etter å ha spilt sitt rå, smittsomme liveshow på Studentersamfundet i Trondheim og lokaler i Oslo som Mono, Revolver, Blå, John Dee og Gloria Flames, ble de også valgt ut til å spille på Norwegian Wood. De har nettopp gjort ferdig innspillingen av sitt debutalbum med produsent Sjur Lyseid (Monzano/the Little Hands of Asphalt) og slipper skiva på Spoon Train Audio i januar. Låta «Drunken Promises» snurrer allerede på P3.

Lama har blitt kjent for sine nikk til storheter som Motorpsycho og Mew og spilte den aller siste konserten på den største scenen under by:Larm i 2009. Og når de nå i 2011 tar enda to skritt mot popen kan Norge glede seg til Lamas tredje fullengder slippes løs til høsten.

Casa Murilo tilbyr en personlig og energisk vri på sjarmerende indierock, som krever oppmerksomhet og deltakelse fra publikum; store og små. Deres liveshow er noe som en ikke må gå glipp av, bare husk å ta med dine beste dansesko…

OSLO (NO)

«jangly indie pop med uimotståelige melodier» (allscandinavian.com, Best of 2010)

Spoon Train labelnight:

myspace.com/lamamusic

Spoon Train labelnight:

HONEYTRAPS

Det gikk ikke lang tid fra Honeytraps startet opp til de var omfavnet av store deler av landets homofile miljø, ble spillelistet på studentradioene i Oslo og Bergen og hadde blitt sensurert i Bergens Tidende.

«Et av de nye popband fra Oslo som jeg har veldig høye håp for. Deres «Murilo, I Love You»… jeg faktisk gå tilbake å høre igjen og igjen. En vakker og super-catchy poplåt. « (eardrumsmusic.com)

Dette er ikke av den grunn at de er et utpreget homofilt band eller at de forfekter politiske holdninger som blir for sterk kost for bergenske kulturredaktører. Deres livsbejaende og frilynte ideer og oppførsel kan derimot bli litt i overkant for folk som verken liker popmusikk med en følelse av Storbritannia på 90-tallet, dansegulv, moro eller bongotrommer.

casamurilo.com

myspace.com/honeytrapsoslo

My Little Pony ble landskjent med sin første plate «Think Too Much» i 2008, med supportjobber for Marit Larsen og hektisk turnevirksomhet på festivaler og klubber over hele Europa. Etter å ha spilt over 200 konserter i 11 land er MLP nå tilbake med sitt andre album, «Making Marks», som slippes i januar. My Little Pony er klare for South By Southwest og vil turnere både Norge og Europa våren 2011. Første singel fra plata, «Hard To Be Good», ble spillelistet på MTV, og My Little Pony er klare for å omvende stadig flere med sin stilsikre twee-pop.

Oslo (NO)

Det nordiske kjærlighetsbarnet til Godspeed You Black Emperor! og Sufjan Stevens blir han kalt. Einar Stray, en av 2008s mest omtalte up-and-comings, har runda 20 og returnert til hovedstaden. Einar og hans unge orkester (medlemmer fra Moddi, Therese Aune og Shimmering) både hvisker og roper. Det er skjørt og storslagent, melankolsk, orkestralt og støyete. Post-rock, indie-pop, shoegaze og folk smeltes sammen til et særegent lydbilde ingen norsk artist kan kopiere.

Social Suicide Bergen (NO)

Social Suicide er ifølge norsk presse landets feteste hardcoreband. Ung-guttene fra Bergen har hatt en hektisk sommer med mye turnering og innspilling av debutalbumet «Broken Pilgrims» som kom i september. Med seg på platen har de blant annet Ivar Nikolaisen, Tommy Akerholdt og Peter Larsson fra Silver. Etter syvtommeren «5th man on a dead mans grave» tidlig i 2010 har Social Suicide turnert i Norge, Tyskland og Nederland. De har fått mye skryt for sitt eksplosive liveshow og varmet bl.a. opp for Gallows da de spillte i Bergen og Oslo sist August. Kort tid etter by:Larm legger bandet ut på en omfattende Europaturne. «Norges nye hardcore-håp!» (Amund Grepperud, Lydverket) «Kommende stjerner» (VG ) «Norges nye screamostjerner» (Asbjørn Slettemark) «Nydelig band med en ekstremt overlegen bra sound» (Erick Ellectrick, Furoreiharare) myspace.com/socialsuicideweb

Som pianist for a-hastipendvinner Moddi har mange fått høre Einar Strays toner gjennom 2010. Siden epen «Favors and fields» ble sluppet i 2008 har sandvikingens uttrykk vokst og modnet, med Strays karakteristiske pianostil og strykere plassert sentralt i sanger som rører, overrasker og overvelder, men også krever noe av deg som lytter. Så snart du tror du har taket på sangen, tar den en ny retning og drar deg nådesløst med. Sangen «Arrows» fra debuten fikk heftig rotasjon på P3s Urørt. Debutalbumet er ventet i feburar 2011. «Med suveren teft for langsom oppbygging og ruvende melodier setter Einar Stray deg på saktefilm og drar deg med inn i sitt akustiske klimprepopunivers. Et elektrisk teppe av orgelbrus danner rammen for «Arrows», og når han drar frem gitar, bass, strykeinstrumenter og allsangvokal er det bare å legge seg på rygg og kjenne den lille klumpen i halsen vokse. Vakkert.» (Henning Severud, P3)

stinastenerud.com

Svolvær (NO)

Trondheim (NO)

Einar Stray

I oktober 2009 slapp Stina sin debutplate «Kissing fools» til strålende kritikker.

Surfers Lingo

Stian Westerhus Solo Spoon Train labelnight:

Bandet hun har med seg består av rutinerte musikere som har spilt land og strand rundt i en årrekke. Paul «Palle» Wagnberg er en mann som egentlig ikke trenger noen introduksjon. Unikumet fra Norrköping i Sverige har gjennom snart tre tiår målbundet publikum med trakteringen av sin Hammond B3, bl.a. i The Real Thing. På gitar finner vi Stian Haslie, kjent fra Bedrock Bluesband som vant Unionscupen på Notodden i 2006. Borgar Skoveng på bass har bl.a. spilt med The Men They Couldn’t Shave og trommeslager Tor Mikael Larsen har bodd noen år i Bergen, der han har vært involvert i en rekke bandprosjekter.

Stian Westerhus er en av Norges mest hardtarbeidende unge improvisatører, og kan høres i band som Monolithic (med Kenneth Kapstad fra Motorpsycho), Puma, Nils Petter Molvær Group, Isungset/Westerhus, Bladed, Eldbjørg Raknes, Crimetime Orchestra og mange flere. De siste årene Stian Westerhus lagt stadig mer energi inn i å utfordre den elektriske gitaren alene på scenen. Etter å ha blitt velsignet med liten eller ingen respekt for instrumentet sitt, balanserer han sine opptredener mellom rå uttrykksfullhet, virtuositet og melodisk instinkt, samtidig som han drar veksler både på sin norske arv og en oppvekst preget av Slayer. Med et lydlandskap langt utover standard gitar, forsøker han å tøye grensene for improvisert musikk utover den gjørmete sjøen av sjangere. Stian Westerhus første soloalbum «Galore» ble sluppet i mai 2009 på Rune Grammofon/TLRC, og oppfølgeren «Pitch Black Star Spangled» kom i mai 2010. stianwesterhus.com

Stina Stenerud Kløfta (NO)

Stina har sunget med Jan Tore Lauritsen & The Buckshot Hunters siden 2002, og har hatt gleden av å synge sammen med storheter som Jan Werner Danielsen, Kåre Conradi

Med musikk inspirert av fortidens storheter som Jimi Hendrix, Rolling Stones, Led Zeppelin og Beach Boys, ble Surfers Lingo tidenes yngste vinnere av tradisjonsrike Rock Mot Rus på Andøya allerede i 2008. Sommeren 2010 vant rocketrioen fra Svolvær «Urørt Under 16»-konkurransen for juniorband på Miniøya, og i løpet av høsten slippes singelen «Peach Pelican» på EMI som en del av førstepremien etter seieren. «Miniøya og Øyaspilling – og ikke minst innspillingen av singelen – har vært reneste eventyret for oss» sier bandmedlemmene. «Peach Pelican» er mer popaktig enn det vi ellers gjør, sier vokalist Sigve, som så fram til plateslippet og en travel spillehøst med Surfers Lingo. Det oppsiktsvekkende unge bandet har i skrivende stund rundt 40 konserter i Nordland bak seg, og sikter nå mot resten av landet «Vi spiller for å ha det artig, og slik kommer vi til å fortsette!» sier Isak.

Svarte Greiner Oslo / Berlin (NO)

Erik Skodvin er en av Norges mest kjente ukjente musikere. Han er for ambient-laptop-electronica hva Fenriz er for black metal. Mest kjent er han nok som ene halvdelen av duoen Deaf Center, eller som overhode for plateselskapet Miasmah, men han er minst like imponerende med sitt eget soloprosjekt Svarte Greiner. Det er ikke lett å definere Svarte Greiner. Internett florerer av ymse beskrivelser som «acoustic doom», «doomtronica», «ambient doom» og «neo-klassisk støy». Dette kan virke forvirrende, men illustrerer samtidig hvor komplisert utrykket til Svarte Greiner egentlig er. Krevende, men samtidig uhyre givende. Svarte Greiner bedriver reinspikka mørke manifestert som musikk, men ikke som en utpreget negativ ting.

42 43 Urørt utallige ganger, og bl.a. blitt tatt under vingene til radioguru Harald Are Lund på P2.

«Embrace your grief, for there your soul will grow», skrev Carl Jung. Svarte Greiner behandler temaer som har med psykisk, så vel som fysisk, mørke å gjøre, og det er ingen vei utenom at det blir en kontemplativ opplevelse. Men det er en viktig opplevelse. Svarte Greiner live er ofte mørkt også i en visuell forstand, og ikke minst vakkert. Hvilken setting man får oppleve Svarte Greiner i vites ikke. Det eneste som kan sies sikkert er at det blir en opplevelse.

Tenderleaves Kristiansand (NO)

miasmah.com/eks

Team Me Oslo/Elverum (NO)

Tantara Re/SKOPPUM/Hamar (NO)

Tantara leverer thrashmetal inspirert av band som Heathen, Megadeth, Slayer, Metallica, Anthrax, Exodus, Kreator osv. Det hele startet som et prosjekt i forbindelse med Ungdommens kulturmønstring, men etter hvert som tiden gikk, kom flere låter på bordet, og bandet høstet meget god respons på både Youtube og Myspace. I August 2010 gikk bandet i studio for å spille inn sin første ep, som ble sluppet i oktober 2010. Selv om Tantara kun har holdt det gående siden 2009 har de klart å opparbeide seg en forholdsvis stor fanbase både i Norge og resten av verden. Målet nå er å få platekontrakt og forhåpentligvis kunne leve av det de liker best, musikken facebook.com/TantaraThrash

Tassili

Team Me var opprinnelig enmannsprosjektet til Marius Drogsås Hagen, men prosjektet vokste etterhvert til et band med hele seks medlemmer. Gruppas alternative popmusikk har et akustisk utgangspunkt, men er så rikt og lekkert orkestrert at akkurat dét er lett å glemme. De sammenlignes ofte med artister som Sufjan Stevens, Animal Collective, Jonsi og Arcade Fire, til dype bukk fra bandet. Team Me var en av urørtfinalistene 2010, men i motsetning til mange av de andre finalistene med mye erfaring bak seg, var dette faktisk konsertdebuten til Team Me. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og våren 2010 gikk låta «Fool» konstant på NRK P3, samtidig som utenlandske radiostasjoner og blogger begynte å omfavne Team Me. Sommeren 2010 kom andre singel, «Weathervanes and Chemicals», samtidig som bandet spilte hele åtte festivaler i Norge, inkludert to smekkfulle konserter på Øyafestivalen, som også fikk utenlandsk presse til å ta frem positive adjektiver. Høsten 2010 gjør Team Me sine første konserter i England, og bandet går i studio for å spille inn sin første ep, som slippes januar 2011. «‘Weathervanes and Chemicals’, is really, really rather wonderful. Pitched somewhere in between Jonsi and Arcade Fire, it’s about as heart-warmingly lush as it gets.» (Lisa Wright, NME) teammemusic.blogspot.com

(NO)

Kjernen i Tenderleaves er låtskriverduoen Geir Kongshaug og Even Øygarden. Etter å ha laget plate etter plate med låter som har endt opp en eller annen plass i deres egne private platesamlinger de siste ti årene, bestemte de seg i 2008 for å kjøre en mer utadvendt linje. De fikk med seg de beste musikerne de kjente til i Kristiansand, og brukte to år på å ferdigstille debutalbumet «Tenderleaves», som så dagens lys i november 2010. Ord som «sjanger» og «sound» har stort sett ikke blitt diskutert, fokuset har vært det rene låthåndverket. Sangene vekker dog ofte assosiasjoner til 60-tallets pop og folktradisjoner. Tenderleaves er dog ikke et studioprosjekt, det er først og fremst et liveband. Det legges ikke opp til elleville sceneshow og effekter, fokuset er på å fremføre den beste versjonen av sangen til nå. Hver gang.

tassili-music.blogspot.com

facebook.com/thelmaandclyde

To the Lions Oslo (NO)

Det Oslobaserte og fire mann sterke bandet To the Lions startet opp i 2008, og har siden jobbet med låter og innspilling av en ep. Med solide røtter i hardcore, raser To the Lions seg gjennom et uforutsigbart landskap med masse energi. Det er intenst, turbulent og samtidig melodiøst.

Thelma and Clyde er en elektronisk kunstpopduo med referanser bl.a. til 90-tallets triphop. Ved å ta utganspunkt i en trommeslagers musikalske skisser, skaper de sitt helt eget sound. Bandet skiller seg klart ut blant mange andre i samme landskap, takket være vokalist Hannes underjordiske stemme og bandkollega Trygves smarte sammensetning av beats. I løpet av kort tid har de sluppet en ep, blitt anbefalt på

Tombstones Oslo (NO)

Tombstones er et Oslobasert hedmarksband med tre karer flaska opp på seig og tung kvalitetsrock av groveste kaliber. Bandet har spilt sammen i rundt seks år, og har et stort antall konserter i Norge og Sverige bak seg. 15. oktober er albumet «Volume II» ute på svenske Transubstans Records, og stiller seg i rekken sammen med bl.a. Graveyard og Abramis Brama. «Volume II» er spilt inn og mikset av legendariske Billy «Engine-Ear» Anderson, kjent for å ha produsert det meste av tung kvalitetsrock de siste tiårene. (Sleep, Melvins, Electric Wizard osv.) Tombstones kaller «Volume II» for en ni låter lang manifestasjon av hvordan tungrock skal spilles i 2010. Albumet er spilt inn live og analogt, og vil varme rockehjerter med svakhet for varm og god rørlyd. Lydbildet er massivt, suggerende og nedstemt, og bringer tankene hen til det herligste av rockehistoriens grums. Gjennom tekst og stemning kommer tåka sigende fra Hedmarks mørke skoger.

Telephones

myspace.com/tombstonesoslo

Berlin / Bergen (NO)

82-modell Henning Severud stammer fra Bergens obskure utkant, og har produsert musikk under alter egoet Telephones siden 2006. Hans musikk og DJ-sett kombinerer et eklektisk utvalg av påvirkninger fra disco, italo, house, new wave, kraut, cosmic og punkfunk, mens piloten med stødig hånd navigerer skuta mellom kald europeisk syntese og varme, analoge og ofte tropiske lyder. Telephones opererer i samme solsystem som Prins Thomas, Diskjokke, Lindstrøm og Todd Terje, men frekventerer de litt skitnere og skarpere hjørnene av kosmos, plaget av uforutsigelige asteroidebelter og drivgods etter tapte utsendinger fra 80-tallet.

Panegyriske anmeldelser, en spellemannominasjom og rundt 20 000 solgte album fulgte. Høsten 2010 var de tilbake med «Go time, Showtime & Absolute War», nok en sterk og kritikerrost plate som sender lytteren inn i Tommy Tokyos særegne, frodige og burleske rockunivers. Bandet okkuperer et musikalsk landskap som kanskje kan kalles europeisk americana, med slitte pianotangenter, insisterende trommer og gitarer og Tommy Tokyos følelsesladde og fyldige vokal i sentrum. De fortsetter å ignorere tradisjonelle sangstrukturer og lager melodier med høy risikofaktor, ikke nødvendigvis krevende, men i behov av lytterens fulle oppmerksomhet. Tommy Tokyo & Starving For My Gravy har konsolidert sin posisjon som et av de mest fascinerende bandene i norsk rock. tommytokyo.com

The Topangas (NO)

The Topangas skiller seg ut fra hopen i de små detaljene. Bandet har funnet seg vel til rette midt mellom kommersiell country og upolert, alternativ countryrock. Samtidig er det også snev av dansebandtakter både her og der, og enkelte låter ligger tett opptil både poprock og 70-tallets softrock. Ikke nok med det: Tidvis henter primus motor Renn Loren inspirasjon til det komplekse lydbildet både fra fødestaten Hawaii og fra skitten bluegrass, og serverer det hele i et herlig tørt og varmt lydbilde. «Songs From …» er et særdeles variert album. For selv om den røde tråden aldri slippes av syne, makter Loren og kompani å gi hver enkelt låt sjel og særpreg. Bandet våger å rendyrke særegenhetene i hver enkelt melodilinje, noe som gir god dynamikk og lang levetid. Dette er på ingen måte en plate som utfordrer konvensjoner eller tøyer grenser, men The Topangas forvalter arven etter sine inspirasjonskilder med ærefrykt og sjel. En kløktig og bunnsolid plate. (Petter Lønningen, Bergens Tidene 5/6) «As for the Topangas, well, if this stuff doesn’t get the Santa Ana winds blowing through your hair…nothing will. Great song writing, vocals and band. A rollicking blast of sun drenched tequila soaked Americana that combines TexMex Zydeco, and rock ’n’ roll in a way that is completely classic and fresh as tomorrow.» (Producer Richard Bennett (Steve Earle, Emmylou Harris, Marty Stuart, Mark Knopfler, the Mavericks, Texas Tornados))

Siden han er multiinstrumentalist, spiller Henning alt fra gitarer, trommer, synth og perkusjon på sine produksjoner. Fra sitt eksil i Berlin har han den siste tiden jobbet med sin første 12-tommer på Prins Thomas’ Full Pupp label, i tillegg til en rekke remikser og annet materiale.

topangas.no

Live inkluderer Telephones Even Brenden og Richard Nystad på synthesizer, sampler, effekter, perkusjon og gitar, noe som gir musikken et mer organisk, men likevel danseorientert, lydbilde. facebook.com/pages/Telephones/315035320900

Det er sjelden å se kritikere og platekjøperne gå i samme retning, men det var det som skjedde da Tommy Tokyo & Starving For My Gravy utga «Smear Your Smiles Back On», deres debut på Warner Music i 2008.

Kristiansand/Oslo (NO)

Fjorårets debut i cd-format «Lathebkish» (Talik), høstet strålende kritikk og bandet har alltid levd opp til sitt rykte som et godt og dansbart festivalband. På repertoaret står musikk som kan spores til det andalusiske, arabiske, berberske, jødiske eller til andre lokale folkemusikkvarianter som finnes side ved side i Marokko i dag. I front står som alltid vokalisten Aissa Tobi med sine strenger i høvelig materiale – i nylon, metall og tarm.

I samarbeid med Samspill International Music Network og Du store verden!

Thelma and Clydes debutalbum slippes i november 2010 og er mikset av Jan Bang og Erik Honorè, mest kjent for sine remikser av artister som Brian Eno og David Sylvian.

Fredrikstad (NO)

Thelma and Clyde

Tassili spiller «kamelhårsjazz», en blanding av marokkanske røtter og vestlig moderne musikk. Miksen gjøres av marokkanskfødte Aissa Tobi og norskfødte Ketil Kielland Lund.

I tillegg til Aissa Tobi på vokal, fele, luthar, sintir, gargabb og banjo, samt Ketil Kielland Lund på tangenter, vokal, flygelhorn og trekkspill, består gruppen denne kvelden på by:Larm av Abderrahime Tobi (vokal, perk), Kenneth Ekornes (trommer), Luis Landa Schreitt (perk) og Endre Hareide (bass).

Thelma and Clyde er kjent for sine eksentriske liveshows, der de bl.a. bruker kostymer og dans som visuelle virkemidler. Lydbildet er en blanding av mørke, svevende popsekvenser og sterkt dansbare rytmer. Med seg på scenen har de også Maylen Rusti, Andreas Stensland Løwe og Morten Martens.

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy

44 45

Torgny Oslo (NO)

Med bakgrunn fra hardcorepunk, blant annet som vokalist i det respekterte bandet Amulet, har Torgny Amdam nå gått videre som soloartist under navnet Torgny. Debutplata «Chameleon Days» kom senhøsten 2010 og ble av kjennere beskrevet som høyst original med låter som tåler mange runder i spilleren. Vi snakker om mørk og melodisk avantgarde pop som peker like mye mot europeisk elektronisk musikk, som den gjør til amerikansk kunstrock. «Med en forbilledlig genreforakt, nysgjerrighet og vilje til å gi seg i kast med stadige nye uttrykk og instrumenter markerer Torgny seg som en distinkt annerledes popartist» skrev Lydverket. «Allsidig. Annerledes. Anbefales» skrev Studvest. «En av de mest spennende norske utgivelsene i 2010» skrev musikknyheter. no. Torgny har et pågående samarbeid med regissør Emil Trier om en videotrilogi fra plata. Som om ikke dette var nok, vant de prisen for «beste skandinaviske musikkvideo» ved Bergen International filmfestival 2010, for rånereposet «The Only Game». Torgny leverte varene på sin solo debutkonsert under Øya i fjor, og nå gleder vi oss til hans unike live-uttrykk i krysningspunktet mellom performancekunst, stemningsfullt lys og rå spilling. torgnymusic.com

Treefight for Sunlight københavn (DK)

Med planlagt utgivelse i februar neste år, fanger Treefight For Sunlights selvtitulerte debutalbum deres episke solskinnspop i ti minisymfonier, og viser at Bella Union omfavner det nye året med den samme eklektiske entusiasmen som alltid… Bandet, som har kjent hverandre siden barndommen, kommer fra Danmark, en regulær yngleplass for interessant musikk, hvis man dømmer etter band som Mew, The Raveonettes, Oh No Ono og Treefights labelkamerater The Kissaway Trail. Band tar fra hverandre rocken og poppens rike broderi og vever med sin egen unike og utfordrende DNA. I Treefight For Sunlights tilfelle er dette arven etter Californias west coast popkunst, fra sin opprinnelse i de episke harmoniene til The Association og The Turtles, som hadde en knockon effekt på 70-tallet med Sparks og 80-tallets Paisley Underground scene i LA. Fans av Flaming Lips, MGMT og Panda Bear vil sikkert også sette pris Treefight For Sunlights mangefaseterte vridde, karamelliserte energi og absorberende bildebruk. treefightforsunlight.com

The Turns

helstøpt lyd-, lys- og visuelt show av meget høy klasse. Nytt album kommer våren 2011.

Oslo (NO)

jester-records.com/ulver/ulver.html

The Turns er et bandprosjekt som ble startet opp på begynnelsen av 2000-tallet som et slags progressivt mod-/punkband og som hittil bare har utgitt en selvtitulert ep i 2003. Siden da har bandet gått i oppløsning og låtskriver/arrangør/produsent/vokalist Anders Tjore har, i samarbeid med Are Føreland, Harald Bugge og Magnus Hængsle, jobbet frem et album som er tilnærmet fritt for popreferanser, men likefullt en hektende popskive som ikke ligner noe annet utgitt på norsk jord. Albumet er spilt inn etter et sett med dogmer som bl.a. involverer at synthesizere er forbudt, at åpen hihat ikke skal forekomme, at øs på elektrisk gitar er forbudt etc., og involverer ellers strykeorkester og blåseorkester. Denne gjennomarrangerte musikken er toppet med stemmene til to av Norges aller fineste vokalister og patos er regelen fremfor unntaket. Albumet vil komme ut i januar på Voices of Wonder og en turné er planlagt i forbindelse med albumutgivelsen. Bandet vil bestå av Anders Tjore, Magnus Hængsle, Karim Sayed (BigBang/Salvatore/Marit Larsen), Christian Engfelt (Cato Salsa experience/BigBang m.m.), samt Harald Bugge og Are Føreland.

Tôg

who-knew.it

Uusi Fantasia Uusimaa (FI)

uusifantasia.com

Med eksmedlemmer fra band som Amulet, Infidels Forever, JR Ewing og Silver, for å nevne noen, snakker vi om en rutinert gjeng som likevel klarer å høres nyfrelste og entusiastiske ut. Målsetningen er klar: Wolves Like Us vil lage sin egen favorittmusikk, og henter like lett inspirasjon fra post hardcore-helter i Quicksand, Planes Mistaken For Stars og Hot Water Music som drøye gitarlinjer fra Iron Maiden eller den skjeve vokalen til The Afghan Whigs.

Verk Bergen (NO)

Verk er en del av Bergens hiphopmiljø, og han varmet bl.a. opp for Yellow Wolf og Lars Vaular på Hove 2010. Senere samme sommer spilte han også med Lars Vaular og gjengen på Øya. Han har opptrådt en rekke steder rundt om i hjembyen og er med på Lars Vaulars album «Helt om naten, helt om dagen» med sangene «Synger på siste vers» og «Leah», der makker og produsent peewee står for produksjonen. Sistnevnte låt inkluderer forøvig også Bjørn Eidsvåg. Verk skriver alt sjøl og er aktuell med platen «Baby Blue». myspace.com/verk

Ulver Oslo (NO)

I løpet av karrieren har Ulver gitt ut 15 album og for inntil et år siden kun holdt 7 konserter, noe som har vært med på å gi bandet en myteomspunnet historikk. Ved siden av å opparbeide seg et navn i Norge har bandet etablert seg på den internasjonale arena og har fans over hele verden. I februar 2010 spilte de 22 utsolgte konserter i Europa, og folk reiser langveisfra for å oppleve dem. På scenen består Ulver av syv musikere som serverer et

Oslo (NO)

En sen vinterkveld i 2010 ble bandet Wolves Like Us født på et nachspiel. Men i motsetning til så mange andre ting som blir planlagt i de sene nattetimer, begynte faktisk dette bandet å øve. Få måneder etter spilte de inn sin første femspors demo. Resultatet ble radiospilling på Lydverket og Ukas Urørt i mai. Ballen begynte fort å rulle og bandet ble booket til klubbdagen og Camp Indie-scenen på Øyafestivalen i august. Mye er allerede på gang for det ferske bandet, både plateinnspilling og konserter i inn- og utland.

Tôg tilhører sjeldenhetene. Elektro inspirert av skrekkfilmmusikk, film noir og western kommer ikke så ofte på det norske musikkartet. Langt mindre et syvmanns stavangerband in absentia, og kanskje enda mindre band med det konseptuelle bakteppet Tôg har. Her bekjennes tôgens synder for den gemene hop på stavangersk, og en forstår hvorfor navnet ble valgt. Selv om grenser dyttes og lytteren utfordres, skjønner en at dette er pop på sitt beste.

Ulver har i løpet av sin 15 år lange karriere solgt en halv million plater verden over. Fra å være et innflytelsesrikt Black Metal-band tidlig på nittitallet, utviklet de seg til å skape en eksperimentell stemningsmusikk som inkluderer elementer fra elektronika, jazz, triphop og avant-garde/progressiv rock med symfoniske undertoner. Ulver har i tillegg laget musikk til flere filmer. Den anerkjente filmregissøren Harmony Korine sa en gang: «There`s a real lineage from a composer like Wagner to a band like Ulver.»

Wolves Like Us

Uusi Fantasia ga ut sitt første album «Top Ten» på Telle Records. Nå, seks år senere, er de endelig klare med sin nye skive, «Heimo», et album med gjesteartister som Eirik Bøe fra Kings Of Convenience, Jimi Tenor og den legendarisk jazzgitaristen Raoul Bjorkenheim. Siden første utgivelse har de turnert over hele verden og besøkt byer som Berlin, Tokyo, London, Shanghai og Barcelona, for å nevne noen. Bandet blander elementer av disco, electro, house, folk, rock, jazz, fusion og west-coast. Fellesnevneren er sløy, baggy og laidback dansemusikk.

Oslo (NO)

tog.com

Armann blitt sammenlignet med David Byrne under et panikkanfall, mens bandet forøvrig spretter rundt som en tidlig utgave av the Libertines. Who Knew prøver ikke å mane fram Islands kjølige vidder og store ro i musikken sin, men går heller for ren spilleglede!

PJ Harvey, Radiohead, Bjørk og Hanne Hukkelberg er inspirasjonskilder man kan kjenne igjen, men nok om det. Prosjektet YHAO ble plukket ut som showcaseband på bransjefestivalen TEIP i Trondheim i 2009. Etter lang tids nitid arbeid med låtskriving og øving begynte deretter YHAO å etablere seg som et spennende liveband. Våren 2010 har bandet prøvd seg forsiktig fram live, noe som blant annet har ført til publikumsrekord på Brukbar i Trondheim, mange godord på byen, plassering på NRK P3, flere anbefalinger på NRK Urørt og spilling på Norsk Rockforbunds landsmøte. «Your Headlights Are On are captivating, skilled and professional and their music will chill you to the bone in a good way. […] If you miss any more shows by Your Headlights Are On I feel sorry for you. They are Norwegian music history in the shaping.» (Eirik Arlov, NöMusic) dayladore.no/who-we-are/yhao/

Zebra and Snake Helsinki (FI)

Finland kommer sterkt i år! Zebra and Snake har allerede markert seg med den sterke singelen «The Colours» og deres «The Good Natured remix» for Kitsuné Maison Compilation no 9. Suggererende og hypnotisk elektronisk rock som kunne vært utgitt på både DFA og Modular.

Young Dreams Bergen (NO)

Young Dreams ble til i 2009. Det begynte med at en stamgjest på baren Vamoose i Bergen spilte litt av den nye musikken sin for andre stamgjester og musikere på ett nachspiel. Dagen etter ringte han en av de tilstedeværende og spurte om vedkommende kunne komme i studio og synge på en av låtene. Uken etter fikk en annen av vamooseklientellet høre resultatet og lurte på om ikke han også kunne synge en? Klart det! Snart fikk en del andre også høre musikken, og plutselig var de et kollektiv av musikere. Young Dreams, som nå var blitt ganske mange, låste seg inn i en liten kjeller og begynte å jobbe med flere låter. Etter to uker kom et nytt band ut, klar for å dele drømmene sine med verden.

Who Knew Reykjavik (IS)

Indiebandet Who Knew ble unnfanget for fire år siden i en kald islandsk garasje. Våren 2010 slapp de sin første skive, «Bits and pieces of a major spectacle», og man kan fra første note høre at det hjemmelagde redet i Reykjavik har vært riktig sted å for å utvikle lydbildet deres. Omgitt av retrotapet på veggen og utbrente sigarettsneiper, har bandet definert musikken sin som lag på lag med vibrerende gitar og synthmelodier som overlappes av flerstemt falsettvokal. Produksjonen er fyldig og rik med et nikk til Phil Spectors «Wall Of Sound». På scenen har vokalist

kan skje når kreativt belastede og fremovertenkende spirer slår hodene sine sammen og skaper gnister.

Your Headlights Are On Trondheim (NO)

Lyden av gamle damplokomotiv, amerikansk beatpoesi, en helt spesiell nerve. Eksplosivt, uforutsigbart, ærlig. Your Headlights Are On fra Trondheim er friskt og et resultat av hva som

Ziggy Oslo (NO)

Ziggy Boomfall er en artist som alltid gir publikumet sitt hva han lover, nemlig å levere et eksplosivt show på sine konserter. Han startet sin tidlige artistkarriere som sanger i en dansegruppe (Beat Box Boys), der han også var en av danserne. Deres underholdning inkluderte blant annet beatboxing og rapping. Etterhvert fokuserte han stadig mer på å fremføre musikken de danset til. Gruppa opptrådte hyppig og ble raskt lokale stjerner i hjembyen Dakar. Ziggy flyttet til Sverige i løpet av tenårene, og fortsatte med å bygge opp en solokarriere der. Etter flere turneer og opptredener i inn- og utland flyttet han til Norge, hvor han har blitt tatt vel imot i hovedstadens musikkmiljø. Sist sommer leverte han bl.a. et fantastisk show under Musikkfest Oslo i Vaterlandsparken, hvor han fikk hele plassen til å danse. boomfallsounds.com

BY:LARMQUIZ 2011 www.quizter.net

HITS

ALBUM

TRIVIA

1X2

Hva het det danske bandet som hadde en giganthit verden over på 80-tallet med sangen «Sleeping My Day Away»?

Hvilken nordmann ga ut albumet «Airwaves» i 2010?

Den svenske visesangerinnen Maritza Horn fødte i 1987 en datter som i 2009 slapp albumet «Säg ingenting till mig». Hva heter hun?

Hvem vant Statoil-stipendet i 2010? 1) Ingrid Olava X) Serena-Maneesh 2) Hanne Hukkelberg

Hva heter den svenske rockeduoen som består av John Engelbert og Oskar «Ossi» Bonde?

Hvilken by er bandet Tôg fra? 1) Bergen X) Haugesund 2) Stavanger

7 Hva heter artisten og gruppa som stod bake albumene «Trygge Oslo» og «Billig lykke» på 90-tallet?

2 Hva het det svenske bandet som hadde en hit med «Alla som inte dansar är voldtäktsmän»?

3 Hvem hadd een stor hit med sangen «I Like You So Much Better When You’re Naked» i 2009?

4 Hva het Lene Marlins gjennombruddslåt, som også ble brukt i filmen «Schpaa»?

5 Marit Larsen har toppet VG-lista to ganger, men med hvilke låter?

Motorpsychos album «Child Of The Future» kom i 2009 og debuterte på en «svak» 14. plass på VG-lista til Motorpsycho å være. Hvorfor?

I hvilket fylke arrangeres Trænafestivalen?

Hvem ga i 2007 ut albumet «Det snurar i min skalle»?

Hvor er det DumDum Boys har tatt navnet sitt fra?

Hvilket dansk band ga ut albumene «The Strength/The Sound/The Songs», «Rock the Rebel/Metal the Devil», «Guitar Gangsters & Cadillac Blood» og «Beyond Hell/Above Heaven»

Amir Chamdin har regissert filmen om en kjent avdød visesanger, men hvem spiller hovedrollen i filmen?

Hva het bandet som vant Spellemannprisen i klassen Rock for albumet «Ride Paranoia» i 2003? 1) Gluecifer X) Amulet 2) JR Ewing

19 Hvilken av følgende rapgrupper har høyest singel-listeplassering på VG-lista? 1) Tungtvann X) Jaa9 & OnklP 2) Karpe Diem

20 Hvilken norsk label var den første som trakk reportoiret sitt fra Spotify? 1) Rune Grammofon X) DaWorks 2) Big Dipper

16 17 18 19 20

1) Ingrid Olava 2) Stavanger 2) JR Ewing X) Jaa9 & OnklP (2. plass med «Kjendisparty» i 2005) X) DaWorks

1X2

11 Melissa Horn 12 Johnossi 13 Nordland 14 Etter en sang med Iggy Pop fra albumet «The Idiot» 15 Hans-Erik Dyvik Husby (Hank von Helvete) i filmen «Cornelis» om Cornelis Vreeswijk TRIVIA

6 Bjørn Johan Muri 7 Jokke & Tourettes 8 Den kom bare ut på vinyl 9 Familjen 10 Volbeat ALBUM

1 D.A.D. 2 Maskinen 3 Ida Maria 4 «Unforgivable Sinner» 5 «Don’t Save Me» (2006) og «If A Song Could Get Me You» (2008) HITS

VIDEO – HVILKEN GRUPPE Robyn «Dancing On My Own» Röyksopp «Poor Leno» Joddski, Vinni og Lars Vaular «Nord eller sør» Turboneger «Fuck The World» Lordi «Hard Rock Hallelujah»

HVEM ER DETTE 31 Casiokids 32 Kim Larsen 33 Nils Petter Molvær 34 Håkan Hellström 35 Karin Dreijer Andersson

HVA HETER ALBUMET 26 27 28 29 30

«Veni Vidi Vicious» (The Hives) «The Oslo Agreement» (Paperboys) «The Nightly Disease» (Madrugada) «Foot Of The Mountain» (a-ha) «For sant til å være godt» (John Olav Nilsen og Gjengen)

HVEM GAV UT SKIVA 21 Susanna & The Magical Orcestra «List Of Lights And Buoys» Nightwish «Century Child» Kung Fu Girls «This Is The Kung Fu Beat» MEW «Frengers» Enslaved «Axioma Ethica Odini» 22 23 24 25

HVA HETER ALBUMET?

HVEM ER DETTE?

VIDEO – HVILKEN GRUPPE?

36 37 38 39 40

HVEM GA UT SKIVA?

46 47

Hvis det bare hadde handlet om 책 kaste terninger, kunne musikksidene p책 tirsdager like godt handlet om Yatzy.