18
nr 29 - 2011 - www.byavisen.net
Meninger Kronikk Kan man skape gull av gråstein? Lærer Dag Erik Holmedal om lærerrekruttering
Lærerutdanningene i Norge har i en årrekke slitt med dårlige søkertall, og vi har også sett en tendens der pedagoger slutter i skolen og finner seg arbeid andre steder. Det har blitt varslet om en omfattende lærermangel i framtiden. Regjeringen melder nå om at de har klart å snu trenden, og at man nå ser en økning i antall søkere til landets lærerutdanninger. Det kan imidlertid se ut som om innsatsen primært har vært fokusert på å sikre nok lærere, og at man har vært mindre opptatt av å sikre kvaliteten på dem som skal ta fatt på en av samfunnets viktigste oppgaver. Regjeringens rekrutteringskampanje «Har du det i deg?» har ifølge minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, ført til en markant økning i antallet søkere ved landets ulike lærerutdanninger. Målet for kampanjen har vært å rekruttere personer som har potensiale til å bli lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse. Om man går inn og ser på poenggrense for inntak ved landets ulike lærerutdanninger i 2010, ser man at ved de fleste læringssteder får samtlige kvalifiserte søkere tilbud om studieplass. For å være kvalifisert søker må man ha minst 35 studiepoeng og karakteren 3 i norsk og matte fra videregående skole. Dette vil si at elever med høyst middelmådige skoleprestasjoner er kvalifisert for å begynne på lærerutdanningen, og samtlige får tilbud om plass. Det hører med til historien at 35 % av søkerne til lærerutdanningene ikke engang innfrir minstekravene. Kan vi da si at regjeringen har lykkes med sin rekrutteringskampanje?
Løsningen mange politikere skisserer for å lokke kvalifiserte personer til læreryrket, er å sørge for et løft i yrkets status. Hvordan man helt konkret skal få til dette, synes det å være ulike meninger om. Høyre, med Erna Solberg i spissen, foreslår at det skal stilles strengere krav til dem som skal begynne på lærerutdanningen; karakteren 4 i norsk, matte og engelsk, samt intervjuer for å vurdere søkernes egnethet. Høyres ambisiøse, men i mine øyne viktige mål, er at framtidens lærere skal rekrutteres fra de 25 % flinkeste elevene i videregående. Solberg hevder at økte inntakskrav i seg selv vil øke studiets status, og jeg tror hun kan ha rett. Det medfører prestisje å komme inn på et studie med høye inntakskrav, og dette er et steg i riktig retning. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen avviser Høyres utspill som uklokt fordi det ifølge henne vil føre til at to tredjedeler av søkerne til lærerstudiet da ikke kan tas opp, og følgelig vil vi få mer ufaglært arbeidskraft i skolen. Det er da vi må
Jeg vil heller risikere at noen gode læreremner ikke kommer inn på lærerstudiet, enn at store deler av framtidens lærere mangler et godt nok utgangspunkt for å ta fatt på et av samfunnets viktigste og mest krevende yrker. Dag Erik Holmedal, lærer
Har du øre for språk? vi har 176 kurs i 16 ulike språk WWW.FOLKEUNIVERSITETET.NO 55 55 36 22
spørre oss selv; er det viktigst å fylle opp plassene på lærerstudiene, eller er det viktigst å fylle opp plassene på lærerstudiene med kompetente personer? I dag ser det ut som om lærerstudiet er et alternativ for dem som ikke kommer inn på andre studier, og den situasjonen kan ikke kunnskapsministeren være tilfreds med. Man må ta andre grep enn å fire på kravene for å sikre rekrutteringen. Et poeng Halvorsen imidlertid har, er at man ved å operere med faglige minstekrav risikerer å miste både søkere som er faglig sterke innenfor enkeltfag, og søkere som innehar gode egenskaper som gjør dem velegnet til læreryrket. Mange vil nok også hevde at man kan bli en utmerket lærerstudent og senere lærer, til tross for svake karakterer fra videregående. I mange tilfeller er nok det rett, men det legitimerer likevel ikke den rekrutteringsmodellen som er rådende i dag. Jeg vil heller risikere at noen gode læreremner ikke kommer inn på lærerstudiet, enn at store deler av framtidens lærere mangler
et godt nok utgangspunkt for å ta fatt på et av samfunnets viktigste og mest krevende yrker. Man kan selvfølgelig innvende at studentene faktisk må gjennomføre lærerutdanningen før de blir lærere, og at man slik sikrer kvaliteten på de ferdig utdannede lærerne. Vi
vet imidlertid at lærerutdanningen over lang tid har hatt et høyt frafall, og flere fag har hatt en høy strykprosent. I 2010 ble det innført nivådelt grunnlærerutdanning, og 10 prosent av dem som påbegynte en av de to utdanningene hadde falt fra studiet i løpet av det første skoleåret. Det er rimelig å anta at en betydelig del av frafallet skyldes manglende kapasitet til å fullføre. Den enkleste måten å rekruttere dyktige mennesker til læreryrket på, hadde sannsynligvis vært å gi lærerne en lønn som fristet kloke hoder til å utdanne seg til pedagoger. Normalt er det en klar sammenheng mellom et yrkes lønn og status, vel å merke med noen unntak. Jeg hevder ikke derved at lønn nødvendigvis er, eller bør være, den viktigste motivasjonsfaktoren for lærere, men man er naiv om man tror at man klarer å lokke de best kvalifiserte personene til yrket uten å åpne lommeboken. Høyres forslag er, tradisjonen tro, å gi de beste lærerne høyere lønninger. Dette er et forslag som ofte blir kritisert fordi det er uklart hvordan man skal definere hvem som er de beste lærerne, og fra både lærernes side og fra de sosialistiske partienes hold frykter man såkalte «trynetillegg». Erna Solberg understreker at man må ta utgangspunkt i objektive kriterier som tilleggsutdanning (etter-/videreutdanning) eller at man kan dokumentere stor utvikling i elevenes faglige resultater. Lærere lønnes allerede i dag forskjellig ut fra hvilken utdanning de har, men den økonomiske gevinsten ved å ha tilleggsutdanning synes å være liten, om ikke fraværende. Jeg støtter derfor Høyres forslag dersom jeg kan tolke det dithen at de best utdannede lærerne skal få høyere lønn. Det jeg derimot er sterkt uenig i, er at elevenes resultater skal gjenspeiles i lærernes lønning. Riktignok har jeg pekt på at læreren er den viktigste faktoren i elevenes læring, men det betyr ikke at det ikke er en hel del
08000
Dag Erik Holmedal
andre faktorer som også påvirker læring og følgelig elevenes resultater. Læringspotensialet til en gitt elevgruppe vil blant annet avhenge av geografi, sosial og økonomisk bakgrunn, men også av klassestørrelse og klassesammensetning. Andre lærere som underviser eller har undervist elevene i denne elevgruppen vil også være en utslagsgivende faktor. Det vil derfor i mine øyne være umulig å lage et rettferdig og velfungerende lønnssystem basert på elevresultater. Regjeringspartiet SV mener at høyere lønn til lærerne er viktig, men Kristin Halvorsen påpeker ganske riktig at ettersom Høyre flyttet forhandlingsansvaret fra stat til kommune, er det forhandlingene mellom kommunesektorens organisasjon (KS) og lærernes fagorganisasjoner som avgjør de fleste lærernes lønnssituasjon. Mange lærere frykter, med bakgrunn i historien, at de i framtidige forhandlinger med KS ikke først og fremst kommer til å kjempe for at læreryrket skal bli mer attraktivt, men tvert i mot må kjempe for å unngå at yrket skal bli mindre attraktivt enn det er i dag. Tatt i betraktning at det er beregnet at landets kommuner kommer til å mangle tusenvis av lærere i årene som kommer, framstår det som merkelig at KS fører en forhandlingspolitikk som ser ut til å stå i veien for å sikre den nødvendige rekrutteringen til læreryrket. Vi er nå midt i en valgkamp, og som vanlig er skole og utdanning blant de mest debatterte emnene. Politikerne lover stadig at skolen skal bli bedre, og de har mange forslag til hvordan de ønsker å få til dette. Likevel ser det ut til at man ikke er i stand til å ta grep for å sikre kvaliteten på dem som utgjør den faktoren som faktisk kan bidra til å gjøre skolen bedre. Er det på tide å innse at kvalitet koster? Dag Erik Holmedal, adjunkt med opprykk, Erdal ungdomsskole