Den smerten vi arbeider sammen om, kan vi tryggere helbrede

En kjent aforisme i medisinen lyder «sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» - av mange oppfattet som selve definisjonen på medisinsk virksomhet. Denne gjenfinnes i §1 i dagens etiske regler for leger. Mange har trodd at sitatet stammer fra Hippokrates, mens det egentlig stammer fra Frankrike på 1500-tallet. To tilsynelatende motsatte krefter preger moderne pediatri – på den ene siden har vi aldri visst mer om hvordan kropp og sjel henger sammen, på den andre siden har faget aldri vært mer oppdelt og subspesialisert.

Av Hans Petter Fundingsrud, Klinikkoverlege og Elin Drivenes, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, UNN

Medisinen med sin biomedisinske fremgang har blitt kompleks, også innen barne- og ungdomsmedisin. En ser økt overlevelse, men også økte plager med mer behov for lindring og trøst. Oftere snakker vi om postmedisinsk stressyndrom, det vil si belastninger barn og unge utsettes for gjennom medisinske prosedyrer og behandling. Å binde sammen L’en i CL står for ligare (fra latin: å binde sammen), mens C’en står for konsultasjon (å spørre om råd). Som barnelege og barne- og ungdomspsykiater i et CL-team, oppfatter vi at å binde sammen er hovedaktiviteten i vårt daglige virke. CL-arbeid i norske barne- og ungdomsavdelinger drives hovedsakelig av det barne- og ungdomspsykiatriske fagmiljøet. Fagene pediatri og barne- og ungdomspsykiatri er kommet hverandre nærmere de siste årene. Det er to grunner til dette: Denene er at stadig flere avdelinger oppretter CL-team, den andre er de siste tiårenes trend med å organisere de to fagfeltene ifelles klinikker. CL-arbeidere rekrutteres hovedsakelig fra BUP-feltet, mens pasientene kommer fra alle de pediatriske subspesialitetene. Klinikkdannelsen hviler på tunge internasjonale tradisjoner og spenninger mellom fagene barnepsykiatri og pediatri, fra USA og fra England, mellom Child Guidance-bevegelsen og den sykehustilknyttede barnepsykiatrien, men også mellom brobyggere som Leo Kanner og Edward Parks i USA, og Donald Winnicott og Mildread Creek i England. Imidlertid kjenner vi ikke til eksempler fra spesialisthelsetjenesten i den øvrige del av verden hvor slike forsøk på faglig, organisasjonsmessig ogkulturell integrasjon har vært forsøkt som her i landet. CL-ansatte kan ofte oppleve seg marginaliserte i en travel og hektisk hverdag på barne- og ungdomsavdelingene. CL-arbeid må i større grad også utvikles innenfor og gjennom pediatrien som fagfelt, prioriteres organisasjonsmessig, og økonomisk i form av stillinger. Fagligheten må løftes frem, og det må utvikles og gis opplæring i alternativ klinisk metodikk i en biopsykososial forståelse. CL-arbeid er lavstatuspediatri hvor den enkelte terapeut er ressursen, og taper ofte i kampen når det står mellom å ansette barne- og ungdomspsykiater eller kjøpe nytt utstyr. Fagene pediatri og barneog ungdomspsykiatri har kommet hverandre nærmere de siste årene.

Som barnelege og barneog ungdomspsykiater i et CL-team, oppfatter vi at å binde sammen er hovedaktiviteten i vårt daglige virke.

Biopsykososial tilnærming Sammensatte og komplekse symptomtilstander er et nytt begrep som favner funksjonelle lidelser, psykosomatikk og medically unexplained symptoms. Slike tilstander krever en alternativ tilnærming gjennom en biopsykososial klinisk metode. I tillegg til definerte sykdomskategorier vil en biopsykososial forståelse og tilnærming være nyttig i flere utfordrende situasjoner: ved tilknytningsproblematikk hos foreldre med syke premature, når foreldre ikke vil at deres uhelbredelige og kreftsyke barn skal få vite at de skal dø, hvor problematiske familieprosesser forstyrrer kreftbehandlingen, ved compliance-problematikk hos tenåringsdiabetikere og der hvor foreldre presser på for ytterligere utredning av sine barn når det ikke lenger er grunnlag for dette, for å nevne noen aktuelle eksempler. CL-arbeid i landets barne- og ungdomsavdelinger handler i mindre grad om psykiatri, men i større grad om hvordan livshendelser (sykdom, dødsfall, tap av relasjoner og vennskap, skilsmisser, stress i ulike varianter, og lignende) har betydning for barn, unge og familiers helse.

Kloke valg og kollegastøtte Dagens subspesialister og CL-ansatte er gjensidig avhengige av hverandre i det daglige arbeidet. CL-team hjelper til å sette sammen komplekse symptombilder, og ser på hvordan disse samspiller med livshendelser. Med denne tilnærmingen kan unødvendig utredning unngås. En grundig sosialanamnese kan være mer nyttig enn en ny MR-undersøkelse. Subspesialisten bidrar i samarbeidet med krevende indremedisinske detaljer som del av et større puslespill. I tillegg tilå prioritere innsats avhengig av hvor i behandlingsforløpet CL-teamet passer inn. Hver eneste dag legger pasienter og deres familier problematiske historier på våre fang fordi vi er helsearbeidere. Mange av oss tenker at det er et privilegium, å få ta del i livet til mennesker som har det vanskelig. Men, slikt arbeid har også en kostnadsside i form av slitasje. CL-team med sin kompetanse kan i en slik sammenheng også ha en viktig rolle i debrief av hverdagslivets hendelser i våre avdelinger.

CL-teamet ved Barne- og ungdomsklinikken, UNN

Teamet er fullt integrert i Barne- og ungdomsklinikken, og består av barnelege, barne- og ungdomspsykiater, fysioterapeut, ergoterapeut og musikkterapeut

CL-team og sosialpediatri er knyttet sammen (med ansvar for barnehusene i Tromsø og Kirkenes)

Teamet arbeider etter ulike formater: poliklinikk, innlagte pasienter, poliklinisk behandling i serie med opphold i pasienthotell

Fundamentet i arbeidet er en biopsykososial klinisk metodikk

Referanser

1. Fundingsrud HP. Norske Barne – og ungdomsavdelinger og CL – barnepsykiatrisk virksomhet – tid for å tenke nytt? Paidos 2016; 35(2): 48 – 52 2. Fundingsrud HP. Biopsykososial sykdomsforståelse. Paidos 2009; 27(4): 74 - 75