IndustryRadar Bygg & Eiendom 2023 - #1

Innhold

ADM. DIR / ANSVARLIG UTGIVER: OSCAR LUNDBERG oscar@branschaktuellt.se

REDAKSJONSSJEF: MYRNA WHITAKER myrna@branschaktuellt.se

SALGSSJEF: MARCUS NILSSON marcus.nilsson@branschaktuellt.se

ACCOUNT MANAGER: MARCUS AUNE marcus.aune@iradar.no

Tips redaksjonen på redaktionen@branschaktuellt.se

REDAKSJON: HILDE WEXELS RISER hilde@iradar.no

REDAKSJON: YNGVE JACOBSEN redaktionen@branschaktuellt.se

PRODUKSJON/LAYOUT: DIANA JELNEAN diana@iradar.fi

PRODUKSJON/LAYOUT: LINN HAGEN linn.hagen@branschaktuellt.se

Forsidebilde: 3DEstaste/AB Invest

Trykkeri: Vestre Street Furniture

«Entreprenøren kommenterer» er annonsetekst og må ikke forveksles med redaksjonelt stoff.

Industry Radar AB Lindhagensgatan 51, 112 43 Stockholm, Sweden +46 (0)8-400 22 620 Industry Radar en del av Lundros-konsernen. Det kreves tillatelse fra ansvarlig utgiver for gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet er ikke ansvarlig for innsendt og uordnet materiale. Avisen kan siteres med kilden.

Media: Industry Radar AB www.iradar.no

s. 16

THE PLUS

- Verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk

Bilde: Unsplash / Johny Goerend

Er Norge trygt for jordskjelv?

Istarten av februar det igjen jordskjelv som fikk plass i media. Skjelvet ble målt til 7,8 og skapte enorme skader i grenseområdene mellom Tyrkia og Syria. Etter en måned er det konstatert over 50 000 offer som er drept i de sammenraste bygningene, og enda flere som er skadet, savnet og hjemløse. I ukene etter har det vært flere skjelv, om enn ikke like sterke. Verdensbanken har anslått skadene til 354 milliarder kroner bare i Tyrkia og anslår at oppbyggingen vil koste det dobbelte.

EksperterfraRådgivendeingeniørersforeningfortelleridenneartikkelennoeom fareneviharforjordskjelvogbygningskollapserheriNorge.

– Det neste jordskjelvet i Oslo-området kan få en styrke på opptil 6,4. Det er cirka 30 ganger sterkere enn jordskjelvet i 1904. Mens 1904-skjelvet forårsaket lettere skader må vi forvente at et nytt, kraftig jordskjelv vil gi store skader og dødsofre. Et slikt skjelv vil kunne danne en flere kilometer lang bruddsone og jordflatene kan forskyve seg flere desimeter fra hverandre, sier jordskjelvekspert Øystein Løset fra Dr.techn.

Olav Olsen AS.

– Det er fem områder i Norge der jordskjelv kan finne sted. Det er Oslo-området, Vestlandet, Helgeland og Svalbard, samt kontinentalsokkelen, sier Løset.

Øystein Løset sitter i Ekspertgruppen for Bygge- og Anleggsteknikk i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) sammen med Muhammad Adeel Mazhar fra Cowi. Ekspertgruppen består av ti spesialister innen byggeteknikk og geoteknikk fra ulike firmaer og ulike steder i landet.

«Det neste jordskjelvet i Oslo-området kan få en styrke på opptil 6,4. Det er cirka 30 ganger sterkere enn jordskjelvet i 1904.»

Øystein Løseth Jordskjelvekspert fra Dr.techn. Olav Olsen AS

Foto: av Øystein Løseth: kredit: Dr.techn. Olav Olsen AS

FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

Foto: Unsplash / Laura Ockel

FORTSETTELSE FRA FOREGÅENDE SIDE

-Vi vet ikke når, men store jordskjelv vil også ramme Norge. Generelt skjer det jordskjelv flere ganger hver uke i Norge. De aller fleste er så svake at vi ikke merker at jorden rister. Samtidig er det en reell sannsynlighet for et større jordskjelv i Norge, men ingen kan si akkurat hvor og når, sier Mazhar.

Hvordan vet man om et bygg er sikkert ved et jordskjelv?

– Generelt er det vanskelig å vite om bygninger er sikret mot jordskjelv. Selve jordskjelvsikringen ligger inne selve bærekonstruksjonen, som armering i betong og som dimensjonene og detaljer i bjelker og staver av stål. Bygninger i murverk og tre er som regel lite motstandsdyktig mot jordskjelv. Årsaken er at de ikke tan ta opp i seg like mye jordskjelvenergi som stål og betong. I Tyrkia og Syria har vi sett at hus i murverk har falt sammen og mursteinene ligger strødd. Deler av betongkonstruksjoner har også falt sammen, åpenbart på grunn av for lite armering. I Norge kom krav om å dimensjonere bygninger på land mot jordskjelv i 2005 med standarder og regler. De kan anses for å ha blitt implementert fram til 2007. Byggverk oppført senere skal være jordskjelvsikre. I Tyrkia har det kommet fram at hus som var erklært jordskjelvsikre, likevel ikke var det. En årsak kan være at jordskjelvsikring koster penger, sier Løset.

Hvorfor raser noen bygg og andre ikke?

– I Norge er det lite sannsynlig at jordskjelvene blir så kraftig som det i Tyrkia og Syria på 7,8 på Richter. Belastningene fra jordskjelv på byggverk kommer an på grunnforholdene, hvor lett bygningen svinger med vibrasjonene fra jordskjelvet, samt bærekonstruksjonenes styrke og evne til å oppta energi fra jordskjelvet. Byggverk fundamentert på fjell gir lavest belastninger, som øker jo bløtere grunnen er. Jo mindre byggverket følger skjelvets svingninger, jo mindre blir belastningene. Jordskjelv vibrerer med 2-5 svingninger i sekundet.

Foto: Unsplash / Laura Ockel

Byggverkets horisontale stivhet er avgjørende her. Bygninger opp til 6-8 etasjer vil kunne svinge med i stor grad, høyere bygg mindre. Konstruksjonene bærer jordskjelvbelastningene med sin styrke og ved å la seg deformere, for på den måten å ta opp i seg energi fra jordskjelv. Byggverk som kan ligge svært nær hverandre, kan ha ulike egenskaper som nevnt her. Derfor faller noen sammen, og naboen blir stående. Vi har sett noen like hus ved siden av hverandre falle sammen, mens en serie med like bygninger ble stående. Det kan også ha sin årsak i hvem som har vært entreprenør og byggherre på de forskjellige stedene, forklarer Løseth.

HvordanprosjektermanbyggeneiNorgesådetåler jordskjelvene?

Jordskjelvsikre byggverk prosjekteres ved å følge rådende i teknisk forskrift (TEK17) med underliggende Norsk standard - Eurokode 1998: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning». Det er en serie som omfatter bygninger, bruer, forsterkning av eksisterende byggverk, siloer, beholdere og rørledninger, tårn og master. Her gis krav og detaljerte retningslinjer i hovedsak om de egenskapene nevnt over for å gjøre byggverkene sikre gjennom en jordskjelvhendelse, forklarer Mazhar.

– Standardene baserer seg på kunnskap og erfaring fra Hellas og Italia i Europa, samt fra USA, Japan og New Zealand. Prinsippet i jordskjelvsikring er at byggverkene skal kunne

få lokale skader, men ikke falle sammen. Det primære er at mennesker skal kunne evakuere til et trygt sted. De som prosjekterer byggverk i Norge er pålagt å følge TEK17 og Standardene, sier Løset.

Hva er noen av ødeleggelsene som kan skje i Norge?

– Bygninger kan rase sammen, som vi har sett mange eksempler på i det siste. Dette kan også skje i Norge. I tillegg kan jordskjelv bringe bruer ut av posisjon og trigge ras med jord og stein. Videre kan forkastninger på vei og i tunneler også oppstå, sier Løset.

Teksten er en pressemelding fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF)

Fakta: Om RIF

Rådgivende Ingeniører (RIF) sin ekspertgruppe innen bygge- og geoteknikk består av 10 spesialister innen byggeteknikk og geoteknikk. Ekspertgruppen tar for seg aktuelle og sentrale tema i prosjektering av byggverk, holder kontakt med andre fagmiljøer, utgir veiledere og holder kurs, blant annet innen jordskjelv.

Myndighetene har ikke prioritert å undersøke og beskrive sannsynlige konsekvenser for mennesker og samfunn når et sterkt jordskjelv rammer. Det er ingen egen beredskapsplan for jordskjelv og det er ingen oversikt over hvilke samfunnskritiske bygg og infrastruktur som er jordskjelvsikret.

Ekspertgruppen. Foto: RIF

LÄNSIMETRO –utvidelseavmetroeni Helsingfors

Foto: flickr/lansimetro

Länsimetro, eller Vestmetroen er en utvidelse av metrosystemet i Finlands hovedstad, Helsingfors. Den ble åpnet for passasjertrafikk i desember 2022.

Det er fem nye stasjoner på den nye sju kilometer lange strekningen fra Mattby til Stensvik: Finno, Kaitaa, Soukka, Espoonlahti og Stensvik. Trafikken på den nye strekningen har gått greit uten store problemer.

Med den siste utvidelsen av metroen i Helsingfors og Esbo er det nå totalt 30 stasjoner og 43 kilometer metrolinje i det finske hovedstadsområdet og på en gjennomsnittlig ukedag i desember reiste 237 600 mennesker med metroen, hvorav 43 900 alene fra Esbo.

Erfaringene fra den første fasen ble brukt i den andre fasen

Beslutningen om å bygge strekningen

Matinkylä - Kivenlahti ble tatt i 2014, og byggeprosjektet startet samme år. Anleggsarbeidene ble avsluttet i mai 2022, og deretter fortsatte prøvedriften frem til september. Trafikken på den nye strekningen startet 3. desember 2022.

– Erfaringene og kunnskapen fra den første delen av prosjektet ble brukt i planleggingen av den andre fasen. Vi gjorde blant annet endringer i prosjektets ledelses- og organisajonsmodell.

Tidsplanen, kostnadene, risikoene, kvalitetsspørsmålene, samarbeidet og arbeidssikkerheten ble overvåket etter en situasjonsstyringsmodell, sier administrerende direktør i Länsimetro Ville Saksi i en pressemelding.

I situasjonsstyringsmodellen overvåkes fremdriften og måloppnåelsen aktivt, og beslutninger tas i størst mulig grad på sanntidsinformasjon.

– Alle større innkjøp til prosjektet ble gjort før den kraftige prisstigningen på råvarer. Hvis byggingen skulle starte nå, ville prislappen bli betydelig høyere. Pandemien hadde liten innvirkning på byggeprosjektet, ettersom byggingen var godt i gang da pandemien startet. Prosjektorganisasjonen var allerede godt etablert før pandemien startet, sier Saksi.

Byen vokser rundt de nye stasjonene

I Esbo går metroen under bakken, men endringene er også godt synlige over bakken. I områder som Kaitaa, Soukka, Espoonlahti og Kivenlahti blir det mer aktivitet og fortetting rundt de nye stasjonene.

I Esbo er vekstpotensialet anslått til 70 000 nye innbyggere som en følge av den nye metroen.

Metroen åpner også opp for et helt nytt boligområde i Esbo, Finno, der det planlegges en bydel med opptil 17 000 innbyggere.

Finnoo stasjon er den dypeste liggende stasjonen på metrolinjen. Den har de lengste rulletrappene i Finland, med en løftehøyde på rundt 34,5 meter og en lengde på stammen

på rundt 78 meter. På metrostasjoner er det meste av teknologien skjult i enorme teknologitunneler, som er betydelig lengre enn selve passasjerplattformene.

Investering i arkitektur og kunst

Hver av de nye metrostasjonene på strekningen Matinkylä - Kivenlahti har kunst som en del av stasjonsarkitekturen.

– På de nye metrostasjonene er arkitekturen sentral, det er finsk arkitektkompetanse på sitt beste, og de unike stasjonene fungerer som visittkort for regionene, sier Saksi.

Kunstverket på Finnoo metrostasjon er for eksempel Leena Nios "Haavekuvia". Verket består av to forskjellige lag med bilder på plattformveggen.

Det øverste laget har rundt tretti forskjellige bilderammer, med laserskårne åpninger som viser den gipsmalte lyse verdenen av nyanser på baksiden. Detaljene i verket er hentet fra kystnaturen.

Tekst: redaksjonen

Foto: flickr/lansimetro

Nordens høyeste kontorbygg –liggeriGöteborg

Citygate (til høyre i bildet) har 36 etasjer og er 144 meter høy. Foto: Markus Esselmark

Ved

Ullevi i Göteborg står det nye landemerket Citygate.

Med sine 36 etasjer og 144 meters høyde er Citygate Nordens

høyeste kontorbygg, og det inneholder alt fra kontorer og restauranter til treningsfasiliteter og sykkelhotell. I oktober

2022 kunne de første leietakerne flytte inn. Bygget har en høy bærekraftprofil og er sertifisert i forhold til både WELL og LEED.

Citygate har base på ti etasjer med blant annet co-workingområder og over det finnes det egne etarsjer som leies ut til større leietakere. Det finnes konferanselokaler, restaurant, kafeer og en frodig terrasse. Øverste del av bygget er et tårn med 800 m2 per etasje.

Bygget på leire

Siden Citygate er et høyt bygg som er bygget på den såkalte Göteborg-leiren der fjellet ligger 60 meter ned, har utfordringene med huset vært ekstra store. Her har eksperter innen geoteknikk måttet gjøre nøyaktige beregninger, og for å skape et stabilt fundament er det brukt 37.000 meter med peler. Deretter er det støpt en tre meter tykk fundamentplate under det høye tårnet.

– Det er alltid utfordringer når man skal bygge i høyden. For eksempel hvordan byggekraner skal nå opp høyt nok, fare for setninger og hvor høyt opp man kan belaste enkeltpunkter og områder i byggeperioden.

Men vi har klart å finne gode metoder også for å øke stabiliteten, sier David Carlsson, prosjektleder i Skanska.

Andre utfordringer i prosjektet har vært vær og vind, men også logistikken ettersom

Citygate er bygget på et meget begrenset område mitt i byen.

– I tillegg til høyden har logistikken vært en stor utfordring. Her har vi bygget med mye utstyr på et lite område og hvor søppel kan transporteres ut og materiale kan transporteres inn. Transport og logistikk for ansatte og arbeidsfolk er også en del av dette, sier David Carlsson.

WEEL og LEED

Prosjektet har høye bærekraftsmål og derfor er Citygate sertifisert i henhold til både WELL og LEED. Dette betyr en helhetlig tilnærming til hvordan mennesker påvirkes av det bygde miljøet de er i. Citygate drives av lokal fornybar strøm fra en solpark i Utby, og på taket fins det 2 600 m2 sedumtak. I garasjen er det plass til elbillading og i første etasje fins det et sykkelhotell for 600 sykler.

I byggets grunnkonstruksjon brukes det også 2000 m3 grønn betong, noe som gir en reduksjon i karbondioksidutslipp på ca 40 prosent.

Tekst: Emilia Granberg

Bilde: Skanska

Foto: Skanska

Det nye regjeringskvartalet

- nå bygges det, ti år etter terrorangrepet

Illustrasjon: Statsbygg/Team Urbis/ Nordic – office of architecture

Terrorangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011 medførte at åtte mennesker ble drept og flere hundre mennesker skadet. Flere bygninger fikk betydelige skader. Gjennoppbyggingen kunne endelig starte i januar 2021, etter ti år med forarbeid og kostnadsrammen for første byggetrinn er 22,6 milliarder kroner.

Det planlegges for at første innflytning i et gjennoppbygd regjeringskvartal kan skje i 2025-2026.

Ti år med opprydding og forarbeid – hvorfor så lang tid?

Det tok ti år før arbeidet med nytt regjeringskvartal kunne starte etter den forferdelige dagen i juli 2011. Flere av bygningene hadde fått betydelige skader.

– Ti år kan høres ut som veldig lang tid, men det er mange prosesser som tar tid, spesielt når det skal oppføres bygg som har et nasjonalt oppdrag og en lang tidshorisont for sin bruk.

Noe av det første som skulle avklares, var om et nytt regjeringskvartal skulle bygges på samme sted, sier kommunikasjonsleder for hele byggeprosessen hos Statsbygg, Pål Weiby.

På området var det fra starten et bygg som huset regjeringens aktivitet. Det stod klart til bruk i 1906. Siden har det kommet ulike nabobygg etter behov og det var til sammen det vi kjente som regjeringskvartalet.

– Det er faktisk sånn at det ikke er mange «regjeringskvartal» i verden som er blitt bygget og oppført som en enhet. De fleste har, som vi hadde det i Oslo, blitt oppført med et nytt bygg for hvert 10-20 år etter hvert som samfunnet behov og forventing til statsapparatet har økt.

Illustrasjon: Statsbygg/Team Urbis/ Nordic – office of architecture

Nå fikk man denne muligheten, til å bruke et helhetlig blikk, ettersom så mye var skadet og ødelagt. Framtidig sikkerhet var også en del av dette, forteller Pål Weiby.

Opprydding og asbest

– Først skulle det ryddes opp og det nasjonale traumet skulle bearbeides. Høyblokka fra 1958 hadde opprinnelig 15 etasjer, og fra 80-tallet var det 17 etasjer. Det hadde, som mange bygg fra den tiden, asbest i veggene. Når hele bygningen ble «filleristet» ble bygget og alt innehold eksponert for denne farlige giften som krever en opprydningsprosess med eget spesialutstyr og bruk av masker. Bare oppryddingen, med blant annet støvsuging av dokumenter for arbeidere i utstyr spesialutstyr tok over et år, forteller kommunikasjonslederen.

Tre av de skadede byggene ble besluttet revet for å kunne bygge nytt, tidsriktig og som en del av det helhetlige sikkerhetsbildet. En av dem var den kjente Y-blokka, der kampen om Picassos integrerte kunst fikk mye oppmerksomhet i media.

Planprosesser tar tid

Statsbygg er statens sentrale rådgiver i byggeog eiendomssaker, byggherre for statlige byggprosjekter, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. De fikk i 2014 oppdrag å starte arbeidet med reguleringsplanen, en statlig arealplan for gjenoppbyggingsarbeidet. Planprogrammet var klart i 2016. I denne perioden ble det gjennomført en idefase der det ble lagt til rette for debatt om ideer og innspill. En del statlige føringer for arbeidet kom også i denne perioden.

Reguleringsplanen ble vedtatt i 2017. Så ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Stortingsmelding om nytt regjeringskvartal var klar i 2019 og så ble dette kvalitetssikret i tråd med Finansdepartementets ordning for ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringer. I 2020 kunne Stortinget vedta å igangsette utbyggingen som så kunne starte i 2021.

FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

Riving - Miljøsanering Betongboring/- saging

Pb. 19, 1393 Vollen tlf. 66 79 68 00 postraost-riv.no

FORTSETTELSE FRA FOREGÅENDE SIDE

Første byggetrinn er i gang

Det nye regjeringskvartalet skal hovedsakelig bestå av sju bygg. Det originale bygget som huser finansdepartementet, høyblokka som rehabiliteres, og fem nye bygg, med ulike høyder på 9-12 etasjer. Det skal bygges ny kjeller under kvartalet og ny tunnel for vegen under dette igjen. Det skal bli park og 22. julisenter på området.

Brutto bygningsareal er planlagt til ca. 125 000 kvadratmeter BTA nybygg, derav 88 000 over bakken og 37 000 under bakken. Ca. 33 000 kvadratmeter bygningsmasse skal rehabiliteres.

Byggetrinn 1 omfatter to nybygg (A og D), rehabilitering av høyblokken, ny inngang til G-blokken (finansdepartementet), store deler av kjeller under det nye kvartalet, perimetersikring og deler av utendørsanlegg, eksternt kontrollsenter, erverv av eiendom og erstatning til grunneiere innenfor perimeteret. Stortinget vil senere ta stilling til byggetrinnene 2 og 3 og kostnadsrammene for disse.

Sikkerhet

– Å tenke sikkerhet er helt naturlig når vi bygger et nytt regjeringskvartal, og historien er som den er. Sikkerhetsplanene er ikke offentlige, men noen av tiltakene vil være synlige og merkbare. Området blir stengt for biltrafikk utover at noen akkreditere kjøretøy vil få tilgang. Så her blir det fritt fram for gående og syklende. På Mastemyr, rett på utsiden av Oslo, etableres det et eksternt post- og varemottak, så alt av post og varer som ikke kan fraktes til fots eller med sykkel inn i kvartalet, må via dette senteret. Vegtunellen Ring 1 på Hammersborg, rett ved kvartalet, skal senkes og forbedres som et sikkerhetstiltak. I tillegg har Statsbygg ervervet nærliggende bygg i Møllergata for å kunne ha kontroll over hvem som er leietakere, forteller Pål Weiby.

Nesten alt på et sted

– Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor flytter inn i D-blokken, mens Næringsog fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet flytter inn i den nye A-blokken.

– Når alt til slutt blir ferdig, skal all regjeringens virksomhet bortsett fra Forsvarsdepartementet være samlet på et sted, avslutter Pål Weiby.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Illustrasjon: Statsbygg/Team Urbis/ Nordic – office of architecture

LEVERANDØR AV PREFAB. BETONGFASADER TIL REGJERINGSKVARTALET.

Steinkjer kulturhus –prosjektJakob

For å revitalisere Steinkjer som tettsted, skape et attraktivt og livlig sentrum og motvirke fraflytting satser Steinkjer kommune på utbygging av et nytt kulturhus. Planene har levd i over 10 år og i 2019 vedtok kommunen Prosjekt Jakob, oppkalt etter byens store maler Jakob Weidemann. Prosjektet er på totalt 9 000 m2 og omfatter riving av et par bygninger, rehabilitering av Samfunnshuset og nybygg. I november 2023 skal alt dette åpne som stedets nye storstue:

Steinkjer kulturhus. Prosjektet er kostnadsberegnet til 469 millioner kroner.

Steinkjerbygg har ansvar for byggeprosessen. Arkitekter er Praksis arkitekter i samarbeid med Pir II i Trondheim.

Det nye kulturhuset skal inneholde blant annet kino, bibliotek, gjenreisningssenter, galleri, kulturskole, ungdomssenter og teaterog konsertsal med plass til et publikum på 600.

Tekst: Hilde Wexels Riser

SUNDEBYGGET – for en kompakt og levende studietid

I Ålesund var det behov for mer areal til studentvelferd og studentfrivillighet i en by med ekspanderende studentmiljø.

For å feire sitt 100 års jubileum ønsket Sunde AS, som ble etablert i Ålesund i 1917 å gi noe til byen der alt hadde startet. Bedriften har i nært samarbeid med Studentsamskipnaden som er eier og byggherre, og andre

økonomiske bidragsytere som NTNU og Ålesund kommune skapt et unikt sted for studentene på NTNUs campus i Ålesund. Bygget har fått navnet Sundebygget og ble åpnet høsten 2022.

Foto: Lars Kristian Holgersen

Komplett knutepunkt

– Kombinasjonen av studentboliger, trening, studentkultur, kontorer og innovasjonshubb gjør bygget til et komplett knutepunkt på NTNU campus Ålesund. Det har vært et samarbeid mellom privat næringsliv ved Sunde, offentlig sektor ved NTNU og Ålesund kommune, som har utfordret alle parter.

Sammen har de gjennomført et prosjekt med krevende rammebetingelser, men med store gevinster, ikke minst for studentene, sier Lars Kristian Holgersen, prosjektutvikler hos Studentsamskipnaden.

Bygget har totalt sju etasjer. Det ligger midt på campus og har en unik samling av ulike funksjoner som er en stor del av en students hverdag i byggets nederste etasjer.

I 3.-7. etasje, bare en liten heistur opp, finns det 85 moderne studenthybler med det som omtales som byens feteste utsikt og takterrasse. Visjonen var å skape stedet hvor studietidens beste minner skal skapes. Det skal være et levende bygg.

Møteplass

Innovasjonshuben blir en møteplass for akademia, arbeids og næringsliv. En målsetning er at bygget skal bidra til å gjøre Ålesund attraktiv som universitetsby siden næringslivet på Sunnmøre er i stadig utvikling, og et godt universitetsmiljø er viktig for å sikre en god rekruttering.

Tlf. +47 40 482 796 www.ds-nor.no

Vågeveien 7, 6509 Kristiansund

Consto Midt Norge har vært totalentreprenør og arkitekter for prosjektet var Lusparken Arkitekter AS og 3RW Arkitekter AS.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Lars Kristian Holgersen

NY KULTURELL STORSTUE

- Sambruk gir mulighet for økt aktivitet

I Haugsbygd på Ringerike satser de på sambruk. Nå bygges

Haugsbygd Arena, et bygg som nærmest skal være i bruk hele døgnet!

Det nye bygget er lokalisert mellom to skoler og bygges på et område hvor det tidligere lå to gymsaler, en til hver av skolene. Når det nå bygges nytt, springer dette ut av et initiativ fra det lokale foreningslivet med idrettslag og skolekorps. Dette kom for noen år siden.

De hadde økt behov for arealer på ettermiddag og kveldstid til sine aktiviteter.

Dette initiativet, med skisseprosjekt og ulike forslag til organisering har etter hvert blitt overtatt av kommunen, som nå bygger og skal drive arenaen etter litt justerte planer.

OFFENTLIGE BYGG

Sambruk

– Sambruk er essensielt, og vil skal ha et bygg som er i bruk fra tidlig morgen til sene kvelden, forteller kommunalsjef teknisk, kultur og idrett i Ringerike kommune Hilde Brørby Fivelsdal.

Haugsbygd Arena omfatter ny idrettshall for Vang skole og Haugsbygd ungdomsskole. I tillegg bygges det kulturarealer med tre musikkrom, scene og sal med 200 sitteplasser. Her finnes det teleskopene som skal sikre fleksibel bruk.

Det bygges også supplerende skolelokaler bestående av elevgarderobe, to klasserom og to grupperom. Det planlegges også at et av rommene skal kunne brukes til en fremtidig satsing på E-sport som idrettslaget har planer om.

Aktivitet er viktig

– Vi satser på bygging av denne typen bygg og anlegg for fritidsaktiviteter for våre innbyggere. Dette er forebygging i et stort perspektiv.

Aktivitet i bygdene er viktig for trivsel, trygghet, folkehelse og gode lokalsamfunn. Denne utbyggingen er intet unntak, forteller kommunalsjefen.

Utfordring som er løst Som mange andre prosjekter finnes det alltid utfordringer. I Haugsbygd fikk de en overraskelse da det ble avdekket Galgebergskifer i grunnen under gravearbeidene.

– Dette er skifer som, der den ligger ueksponert i grunnen, ikke er et problem. Når den skal flyttes til deponi kreves det sikker lagring i spesialdeponi. Dette ble en ekstrakostnad og ekstraarbeid, men det skaper ingen utfordring for verken bygg eller brukere i dag, forteller kommunens prosjektleder for utbyggingen Knut Magne Mork.

Prosjektet med bygdas kulturelle storstue holder framdriftsplanen og skal etter planen åpne for daglig bruk i starten på september 2023.

www.strandogenger.no

www.bpoo.no

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Knut Magne Mork

Illustrasjon: 3DEstate.no/Rolvsrud Arena

«LIVEFOTBALL» fra egen terrasse

– Rolvsrud Arena i Lørenskog får boliger med unik utsikt

Lørenskog er en av Oslos nærmeste naboer, ti minutter utenfor byen og for mange et sted de bare kjører gjennom og et sted der det ofte er byggeaktivitet.

Høsten 2022 ble spaden satt i jorden for Rolvsrud Arena. Det er et todelt byggeprosjekt der fem boligblokker med 289 leiligheter og idrettslanegg skal bli framtidige naboer og dele lokalområde.

– Kommunen er ansvarlige for idrettsanlegget med planlagt med kunstgressbaner, klubbhus og garderober og utbyggingsselskapet Rolvsrud Idrettspark AS er ansvarlig for boligene. Prosjektet bygges parallelt og prosessene følges av en del rekkefølgekrav så alt skal være klart når prosjektet er planlagt ferdig i 2025, dette forteller Espen Friis Jørgensen, daglig leder i utbyggingsselskapet.

Leilighetene er fordelt på fem bygg som delvis omkranser idrettsanleggene. De har ulike størrelser fra 1-4 rom. En del av leilighetene har også en hybel med så det finnes utleiemuligheter for de som ønsker det og de kommer med ulike konsepter og gir mange valg til kjøperne. Det er AF Bygg Oslo som er totalentreprenør.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Kommuneneransvarligefor idrettsanleggetmedplanlagtmed kunstgressbaner,klubbhusog garderoberogutbyggingsselskapet RolvsrudIdrettsparkASeransvarlig forboligene.

Espen Friis Jørgensen Daglig leder i utbyggingsselskapet

KVARTERET I LILLESTRØM

Ti små minutter fra stasjonen, og i utkanten av Lillestrøm bygger Obos et helt nabolag der det tidligere var industri. Vinteren 2023 er 206 leiligheter overlevert i de fire byggene som utgjør Kvartal 1 – Nestunet. Dette er første byggetrinn i prosjektet Kvarteret.

I Kvarteret er det planlagt opp til fem byggetrinn som omfatter 1 000 leiligheter, men også noen næringslokaler, en større barnehage og et parkområde.

– Det er fint å bygge på et stort område så man kan tenke å en helhet og bygge et nabolag som er tilpasset omgivelsene, forteller prosjektleder for utbyggingen i OBOS, Ole Andreas Fredheim.

Bygges helt på nytt

Kvarteret ligger på sydsiden av Lillestrøm, og har i mange år vært kjent som et område med småindustri og villabebyggelse. Dette endres nå gjennom et utviklingsprosjekt hvor en stor del skal bygges opp helt på nytt.

– Området var tidligere industriområde og arbeidet med riving av gamle bygninger og opprydding startet i 2020. Ekstraopprydding

Deterfintåbyggepåetstort områdesåmankantenkeåen helhetogbyggeetnabolagsomer

tilpassetomgivelsene

ble det da en søppelplass viste seg å være større enn antatt. 10 500 m3 søppel ble fjernet og alt ble erstattet med rene masser, sier prosjektlederen.

Mulighet for kjøp på spesielle vilkår

Kvartal 1 omkranser en fellespark for beboerne. Fra det underjordiske parkeringsanlegget går det heis til alle boligetasjer. Gårdsrommene i Kvarteret blir bilfrie. Her litt utenfor sentrumskjernen er det bedre plass mellom blokkene og området har veldig bra solforhold, noe som ser ut til å være noe nye beboere har vektlagt når de har valgt å kjøpe leilighet her.

Riving - Miljøsanering Betongboring/- saging

Noe annet som også kan ha vært avgjørende for valg er introduksjonen av OBOS sine nye boligkjøpsmodeller «Bostart» og «Deleie». Med disse modellene kan leilighetene kjøpes på spesielle vilkår, noe som for mange er gunstigere enn direkte egenfinansiert kjøp. – Inntil 20 % av leilighetene kan selges etter disse modellene og dette har vært populært. Det er det også ved av byggetrinn 2. Man ser at kjøperne til dette byggetrinnet er yngre og det er jo et mål med ordningene å kunne hjelpe flere å komme inn på boligmarkedet, avslutter prosjektleder Ole Andreas Fredheim.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Veidekke Bygg

Ole Andreas Fredheim Prosjektleder

ULVEN I OSLO

Ulven er et område i Hovinbyen som er et stort byutviklingsprosjekt i Oslo kommune. Området ligger like øst for sentrum og består av mange ulike bydeler og delprosjekter.

I planene våre inngår også flotte fellesområder både innen hvert prosjekt, men også rundt prosjektene. Det inkluderer oppgraderinger av eksisterende veinett, to større parker, flotte gatetun og flere torg. Flere av disse er allerede ferdigstilt, forteller Stian Svae som er prosjektsjef i OBOS / Ulven Bolig AS.

De første delprosjektene som var boliger, hadde byggestart i 2018 og innflytting i 2021. Rundt 500 familier har allerede flyttet inn i sin nye bolig og startet livet på Ulven. Ulvenparken barnehage har vært i drift i overkant av et år, og i tillegg er flere nye næringslokaler tatt i bruk med forskjellig aktivitet.

- OBOS bidrar igjen til å transformere et grått industriområde til en levende, grønn og sentral bydel der det er godt å bo. OBOS er godt i gang med å sikre Oslo by nesten 2000 nye boliger og over 5000 nye arbeidsplasser.

Det innovative kontorprosjektet Construction city der blant annet OBOS selv skal ha sitt nye hovedkontor er godt i gang. Veidekke er også i gang med byggingen av sitt nye hovedkontor på Ulven. Etter planen skal disse store prosjektene være klare til innflytting i 2025,

Foto: Oda Hveem

og dette vil bidra til ytterligere mer liv på Ulven og besøkende til allerede etablerte forretninger og spisesteder. Arbeidene stopper ikke der og det er planer om oppstart for senere delprosjekter helt fram i 2027.

Rammesøknad på gang

Tomten med navn Ulven felt B1, er et kombinasjonsprosjekt med kontor, parkering og boliger. Byggingen av det Veidekkes nye store kontorbygget er i gang sammen med parkeringsprosjektet som kommer under terrenget. I tillegg kommer det et boligprosjekt med navnet Ulvenplassen. Det er foreløpig usikkert om byggestart for disse boligene.

- Dette boligprosjektet ble rammesøkt første gang sommeren 2022, siden det har det vært dialog med Plan- og bygningsetaten og gjort justeringer blant annet knyttet til forhold rundt støy. En revidert tilføyelse til rammesøknaden ble innsendt i januar 2023. Denne søknaden er nå på 274 boliger. I prosjektet er det blant annet et seniorkonsept i samarbeid

med Diakonhjemmet på 62 boliger inkl. større fellesrom i plan 1. Bydelen skal være for alle aldersgrupper, og der du kan leve og bo livet ut om ønskelig, avslutter Stian Svae som er prosjektsjef i OBOS / Ulven Bolig AS.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Illustrasjon: Blår AS

Foto: Oda Hveem

Nye boliger på Leangen i Trondheim

Ved Leangenbukta bygges rundt 500 nye boliger, både store- og små leiligheter og rekkehus. De første er innflyttingsklare sommeren 2023.

Boligprosjektet som ligger et par kilometer fra byens sentrum er et samarbeid mellom Koteng Bolig AS, Jenssen & Co AS og OBOS.

Prosjektet tar i stor grad hensyn til tomtens utforming og plassering mellom trafikkert veg og naturområdet. Det er tre ulike boligtyper i prosjektet; Saltakshus, som er boligblokker, byvillaer og rekkehus. I utviklingen har de valgt å bruke tre ulike arkitekter for å få variasjon i bebyggelsen, samtidig som elementene tre og tegl er gjennomgående for å få en helhet.

De tre involverte arkitektene er PIR II, Lund Hagem og Odd Thommesen.

Felles parkeringskjeller bygges for de fleste av boligene og prosjektet har også felles gjesteleilighet og mulighet for bil- og sykkelkollektiv.

Park Pluss – et leilighetsprosjekt med hotellfølelse

Park Pluss er et nytt boligkonsept i Haugesund. Her bygges det tre blokker med nye leiligheter, vegg i vegg med et av byens hoteller som nå totalrehabiliteres.

3,5 kilometer nord for sentrum ligger et kjent bygg i byen, Radisson Blu-bygget. Bygget er vernet og blir betraktet som en del av byens viktige kulturmiljøer.

Inntil hotellet bygges tre nye bygg hvor et av dem blir distriktets høyeste. Her bygges det 72 leiligheter med grunnflate fra 67-189 m2. Utformingen av leilighetene skal ha stor fleksibilitet og det legges vekt på utearealer og nærhet til ulike næringsfunksjoner som butikk, apotek og restaurant.

Konseptet bygger på nærheten til hotellet og det å kunne skaffe seg tilgang på ulike hotellfasiliteter i hverdagen med utgangspunkt i eget hjem og leilighet. Prosjektet er under bygging og første del forventes ferdig høsten 2024.

Ettermonter fritt fremkragede balkonger med norskprodusert BWC innfesting fra:

Illustrasjon: TADA reklamebyrå

Illustrasjon: VY / leangenbukta.no

Hektneråsen i Rælingen

Ikke langt fra travle Lillestrøm, men veldig landlig, i nabokommunen Rælingen finnes området Hektneråsen. Det er et boligområde som siden starten av utbyggingen for omtrent ti år siden har fått mange ulike typer boliger, til mange ulike typer mennesker. Store og små villaer og rekkehus, og nå også leiligheter.

Målet har vært å bygge et område der folk kan bo hele livet, i ulike livsfaser og få et område med en stabil demografisk fordeling. Nå krones det med et leilighetsprosjekt som totalt består av fire blokker. Av disse er tre allerede ferdige.

Blokkene har til sammen opptil 130 leiligheter og varierer mellom på 40 og 135 m2. Alle leilighetene har balkonger og tilgang til felles takterrasse, der alle skal kunne nyte den

storslåtte utsikten over Øyeren. Byggingen av leilighetene startet i 2020 og den siste av blokkene er nå under oppføring.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Illustrasjon: Hektneråsen bolig

Høyeste hus i Lillestrøm – nye Meierikvartalet

Lillestrøm ligger bare en kort tur med tog fra Oslo og en liten togtur videre til Gardermoen. Stedet som tidligere var kjent som trelast- og sagbruksbyen er nå en handels- og serviceby, og et av Norges raskest voksende områder.

Det har vært store forandringer de siste årene og det stopper ikke. Kommunens byutviklingsplan har en horisont på flere tiår framover, og det bygges og fortettes.

Høyeste hus

– I slutten av november ble de til nå høyeste bolighusene i Lillestrøm overlevert, og de

nyinnflyttede beboere kan få en mektig utsikt fra kjøkken eller stue i et av de to byggene som er 17 og 19 etasjer høye, forteller prosjektsjef Ole Christian Antonsen i Bunde Bygg AS. De er totalentreprenør for prosjektet som er tegnet av DARK Arkitekter. Utbygger er Stor-Oslo Eiendom.

– Første byggetrinn, de to høyblokkene består av 135 leiligheter av totalt 350 stykker i prosjektet. I tillegg til leiligheter består byggene av tilhørende fellesarealer både ute og inne, råbyggslokaler for næring samt kjeller, forteller Ole Christian Antonsen.

Foto: Jacob Ruud Alvseike

1/1 Profil: Logovarianter med effekt

Hverdagen på byggeplassen

Logovarianter

Byggetomta er omkranset av trafikkerte veier og Gardermobanen. Dette gir utfordringer og ekstra krav til planlegging og risikoanalyser i forkant av prosjektet. For eksempel skaper tog som dundrer forbi bevegelser i grunnen som man må ta hensyn til på byggeplassen og i byggeprosessen.

– Å bygge så høye hus er en annen utfordring, også med tanke på sikkerhet. Man skal ha mulighet til å kunne gjennomføre redningsaksjoner av ulike slag i områder som er høyere enn dit en stigebil når opp, og må ha planer og utstyr for dette, forteller prosjektsjefen.

– Selvfølgelig er miljøaspektet og bærekraftighet også viktig i våre prosjekter. Vi var tidlig sertifisert som klimanøytral entreprenør. Dette preger hele vårt tankesett og byggeprosessen.

I dette prosjektet har vi blant annet brukt prefabrikkerte elementer og blåseisolasjon som blant annet reduserer antallet nødvendige transporter til byggeplassen, avslutter Ole Christian Antonsen.

Total-entreprisen på Elektro-installasjoner er levert av

Peling

Stagboring

Spunting

KC-peling

Jetpeling

Gratulerer til Lillestrøm med et flott nytt kvartal.

Ta kontakt med oss når ditt prosjekt trenger trygg grunn å stå på

Fjellsikring

Refundamentering

Eneergiboring

Brønnboring

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Jacob Ruud Alvseike

Åbyggesåhøyehus eren annenutfordring,ogsåmed tankepåsikkerhet.

Ole Christian Antonsen

Prosjektsjef i Bunde Bygg AS

LERVIGSKVARTALET I STAVANGER

- Ny møteplass i Storhaug bydel

Illustrasjon: Bark Arkitekter AS, studio hoh AS og Spinn Vest AS

Lervigskvartalet ligger i et tidligere industriområde i sentrale Stavanger. Det er et pågående utbyggingsprosjekt i bydelen Storhaug. Prosjektet startet i 2022.

– Her får vi en ny møteplass i Storhaug bydel, sier prosjektleder Jan Reidar Hammer i Stavanger kommune.

Her bygger kommunen ny barneskole, barnehage med plass til 120 barn og flerbrukshall og det blir plass til dagligvarebutikk, kontorer, bydelshus og parkeringsanlegg. Totalt er det snakk om 25 000 m2 nybygg.

Alt bygges vegg i vegg med sykehjemmet som var klart for noen år siden. Det er Skanska som har totalentreprisen på prosjektet. Prosjektet er planlagt å være ferdig høsten 2024.

Flere funksjoner i samme bygg

– Spesielt for prosjektet er at flere funksjoner bygges inn i et bygg der det tilrettelegges for sambruk, forteller prosjektlederen. – På dagtid blir det undervisning for en skole med plass til 630 elever fordelt på tre trinn i en 1-7 skole. Samtidig skal lokalene fungere som attraktive nærmiljøsentre på ettermiddags- og kveldstid.

Les mer om våre vinduer og dører på www.nordan.no www.novaform.no

Illustrasjon: Bark Arkitekter AS, studio hoh AS og Spinn Vest AS

På dagtid skal idrettshallen brukes av skolen og på kveldstid av lag og foreninger.

Alle uteområder for skole og barnehage er på taket av bygget, og skal fungere som kvartalslekeplass på ettermiddagen.

– Det er en høydeforskjell på 11 meter på tomten og en del av byggene bygges derfor delvis ned i terrenget. Flerbrukshallen blir under bakkenivå, og over bakkenivå blir det da utearealer for bruk for skolen på dagtid og andre aktiviteter på kveldstid, forteller Jan Reidar Hammer.

– Nå halvveis i prosjektet går det meste som planlagt. Vi har hatt utfordringer med uforutsette dårlige grunnforhold i graveentreprisen som gjorde at denne ble noe forsinket.

Hvordan dette påvirker den totale framdriften for bygget driver vi for tiden og avklarer, sier prosjektlederen.

Utviklingsområde på historisk grunn – Tidligere var dette et industriområde og i tillegg til Lervigskvartalet bygges det park og ny brannstasjon her. Vann og avløpsnettet i området oppgraderes også, og det tilrettelegges for bedre sykkel og kollektivtrafikk, forteller prosjektlederen.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Fabrikken på Skurve leverer råbygg i prefabrikkerte betongelementer i lavkarbon klasse A. Dette er med på å redusere miljøbelastningen i prosjektet, og styrker vårt mål om å være en ledende leverandør av bærekraftige betongelementer.

Spenncon er stolt av å ta del i prosjektet Lervigskvartalet i Stavanger!

VI BYGGER FOR FRAMTIDEN!

Nysæter ungdomsskule

På Sagvåg i Stord kommune har åpnet de sist høst en ny ungdomsskole med tre paralleller for 270 elever. Den nye skolen erstattet en skole fra 1975 som ble revet før elevene i byggeperioden hadde undervisning i brakker.

Det er Vis a vis arkitekter fra Trondheim som var vinner av arkitektkonkurransen. Prosjektet har vært en totalentreprise med GL Prosjektservice AS som totalentreprenør.

Som en del av prosjektet er det også bygget en svømmehall med 25 meters basseng, fler-

brukshall, og basishall for turn og klatrehall. Bygget har også en kulturdel og en avdeling som rommer en avdeling av Stords folkebibliotek.

Skolebygningen bygges i to etasjer og den ene er under bakkenivå. Det totale arealet er 10 500 m2 og den økonomiske rammen har vært 413 mill.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Stord kommune

Bildekreditt: Stord kommune

Entreprenøren kommenterer

Totalentreprenøren for prosjektet Nysæter Ungdomsskule har vært GL Prosjektservice AS og prosjektleder Geir Egil Høvring forteller litt om arbeidet.

- Det vært et spennende og kjekt prosjekt som vi er stolte av å ha vært med på! Mye av betongarbeidet, som vi har i egenproduksjon, har vært synlig betong og kvaliteten på dette er vi veldig fornøyd med. Vi har hatt et godt samarbeid med byggherre Stord kommune. Det er en kommune med korte kommandolinjer og klare retningslinjer, sier Høvring.

- Bygget består av skole, flerbrukshall, basishall, klatrehall, svømmebasseng i stål med hev og

senk konstruksjon samt masse spesialrom tilpasset bruken. Det har vært spennende løsninger i prosjektet, men samtidig utfordrende da det har vært stort sett ulike vegg løsninger nesten på hvert enkelt rom, forteller han.

- Samarbeidet med de andre aktørene har vært bra, men samtidig utfordrende forteller han videre. - Det skyldes konsekvensene for leveranser til byggebransjen pga situasjonen i verden etter at krigen i Ukraina startet. Det har samtidig vært kort byggetid som har initiert at alle aktører må ha ’’vært på ballen hele tiden’’, avslutter prosjektlederen.

Bentsebrua skole

På Sagene i Oslo bygges det ny ungdomsskole med høye miljøambisjoner og et mål om å bli et aktivt og tilgjengelig sted for ungdom på både dag og kveldstid.

Bentsebrua skole vil få plass til seks paralleller og 540 elever, og den skal være ferdig i 2024.

Oslobygg KF er utbygger og har høye krav til bærekraftighet både på resultat og i byggeprosessen. For å nå byggets ambisiøse miljømål vil skolen blant annet bli bygget med solcelleanlegg og utstrakt bruk av tre. Det bli også tilrettelagt for biomangfold utendørs med «aktive» tak.

Skoleanlegget skal ha høy arkitektonisk kvalitet på bygning og uteareal, og bygget skal utformes slik at tak og uteområdet skal bli en del av byens landskap. Skolen, inklusive skolens utearealer, sees i sammenheng med miljøparken langs Akerselva og skolens utearealer skal oppleves som en del av parken.

Sophie Radich ungdomsskole

For over 100 år siden var Sophie Radich Lillestrøms første kvinnelige lærer, en kvinne som har gjort avtrykk i den lokale historien. Nå på nyåret 2023 åpnet den nye ungdomsskolen som er oppkalt etter henne, og 720 elever og 100 lærere har startet sin hverdag i en splitter ny skole som er samlokalisert med flerbrukshall, realfags- og språksenter og to aktivitetssaler.

Det er Lillestrøm kommune som er byggherre. Kruse Smith er totalentreprenør og de har sammen med Arkitema Architects utformet prosjektet «Firkløver», som er et skolebygg på 11 700 m2 BTA. Skolen skal ha et moderne og fremtidsrettet læringsmiljø samtidig som den skal fungere som et lokalt samlingspunkt for nærområdet.

Sofie Radich skole er et hybridbygg i tre etasjer med mye massivtre. Dette har vært et ønsket materiale fra kommunens side og hovedsakelig er dette materialet benyttet der dette har vært mulig. For eksempel har det blitt valgt andre materialer i musikkrommene pga akustiske hensyn.

Kontaktinfo

Kjetil Thuv

Avdelingsleder Entreprise Romerike

Vi har levert

www.gk.no

Rørlegger, ventilasjon og elektroarbeider.

Foto: Kruse Smith

Illustrasjon: Oslobygg KF

Norges største barneskole ligger på Fjellhamar

På Fjellhamar i Lørenskog kommune åpnet på nyåret det som er Norges største barneskole. Nå gjenstår bare idrettsbygg og uteområdet som skal være klarte til sommeren.

Kommunen, som er Oslos nærmeste nabo i nord-øst er i sterk vekst og Fjellhamar er et av områdene i kommunen som vokser mest.

Den nye skolen har en grunnflate på 18 000 m2 Den har plass til 1176 elever fordelt på seks paralleller fra 1.-7. klasse. Skolen har 43 klasserom.

Den er bygget på den tidligere industritomten til BMI Icopal og skolen skal samlokaliseres med to flerbrukshaller, en svømmehall og et hyggelig torg.

Stedet skal være et område for aktivitet på både dag- og kveldstid, og det store uteområdet som er beregnet til 20 m 2 pr elev er en av de store satsingene for elever og nærmiljø.

Prosjektet er en samspillsentreprise med Betonmast Romerike AS som totalenteprenør. Kommunen er byggherre. Skolen er bygget på leire noe som har gitt utfordringer i grunnarbeidene.

Prosjektet forsynes med jordvarme fra totalt 37 brønner og fjernvarme. Overskuddsvarme fra svømmehallen skal gjenbrukes til varme i skolebygget. Prosjektet har mål om å ha 40 % redusert klimagassutslipp sammenlignet med et referansebygg.

Vi utfører varme-kjølingsanitær og sprinkler

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Farid Dino Omer, Lørenskog kommune

«BLÅTT» SENTER FOR «GRØNT» SKIFTE I BØMLO

Siva – Selskapet for industrivekst – bygger nytt fortskningsog utviklingssenter for havbruksteknologi på Rubbestadneset i Bømlo kommune. Senteret er det første i sitt slag i Norge.

Etter en tilbudskonkurranse med løsningsforslag og etterfølgende samspillsfase høsten 2020, der prosjektet ble ytterligere bearbeidet,

signerte Siva Bømlo Eiendom totalentreprisekontrakt med Veidekke. Første spadetak ble tatt januar 2021 og fra årsskiftet vil det bli aktivitet i bygget.

Det grønne skifte

Kommunikasjonsdirektør i Siva, Preben Sandborg Røe, forklarer at Unitech R&D Center, som er byggets egentlige navn, er et Forsknings og utviklingssenter innenfor teknologi i havrommet. Senteret skal ha et unikt miljø med blanding av yrkesfagelever, pensjonister, gründere, industri og PhD studenter. Ved å bringe yrkesskole sammen med teknologibedrifter, vil man styrke en allerede enestående lokal kultur for kompetanseheving, sier han.

– Ettersom vi ofte omtaler havbruk som den «blå næringen», kan vi vel med rette si at dette også er et senter for «det grønne skifte»?

– Ja, i høyeste grad. Bygget vil bidra til at hele Norge blir grønnere, smartere og mer nyskapende.

Siva vurderer investeringen strategisk viktig for å posisjonere Norge inn i det grønne skiftet. Teknologisenteret vil være viktig for utviklingen av havvind og nye energiløsninger som kilde til å dekke det framtidige energibehovet. Det vil bli en viktig kilde til verdiskaping og eksportinntekter, og for kompetanse gjennom utdanning tett koblet til næringsliv og forsknings- og utviklingsaktiviteter, sier han.

Først i Norge

Unitech R&D Center er det første bygget i Norge som har integrert et kommersielt forsknings- og utviklingssenter med en undervisningsdel og verkstedlokaler for en videregående skole, meddeler han videre: – Visjonen for teknologisenteret er å skape et ledende miljø for problemløsing, utvikling og kommersialisering av løsninger innen hybride energisystemer i havrommet, sier han. Bygget har et areal på cirka 7.700 kvadratmeter og en samlet kostnad på 210 millioner kroner og består

av: Lobby med kantine – Kontorer – Mediatek –Auditorium – Flerbrukshall – Undervisningsrom

- Verksted for skolen – Havbrukshall. I tråd med Sivas bærekraftsstrategi sertifiseres bygget med Breeam Very Good.

Leietakere og eiere

Unitech er leietaker av hele bygningsmassen og framleier cirka halvparten til Vestland fylkeskommune. Bømlo videregående skole, Yrkesskolen avdeling Rubbestadneset, skal flytte inn i teknologisenteret ved årskifte 2022/23. Yrkesskolens arealer inkluderer blant annet en flerbrukshall, flere verksteder, undervisningsrom, og en havbrukshall.

Eier av bygget er Siva Bømlo Eiendom, der Siva Eiendom Holding AS eier 66 prosent. Unitech Energy Research & Development Center AS har en eierandel på 24 prosent og LOS Gruppen AS eier de resterende ti prosent. Unitech har en barehouse kontrakt med Siva. Teknologisenteret vil inngå som en del av Sustainable Energy katapultsenteret på Stord. Katapult-senteret gjør testinfrastruktur, lokaler og kompetanse tilgjengelig for bedrifter fra hele landet.

Tekst: Yngve Jacobsen

Her ser vi det hypermoderne forskningsog teknologibygget kneisende på en steinmurbygget på Rubbestadneset i Bømlo kommune i Vestland fylke.

Foto: Maren Gjerde Viken i Siva

Din støtte redder liv

Bli fast giver! Gi ett menneske rent vann livet ut – hver måned. Send SMS med kodeord LIV til 2426 (250,-/md.)

Tveiterås skole

I Bergen, på Tveiterås bygger Bergen kommune ny skole. Den skal erstatte det 50 år gamle skolebygget som skal rives for å gi plass til nytt bygg. Rivingsarbeidet startet i 2021 og den nye skolen skal stå klar til bruk våren 2023.

Skolen har 40 elever og 60 ansatte. Det er en kombinert barne- og ungdomsskole og er en spesialskole som gir særskilt tilrettelagt undervisning.

Den nye skolen blir på 3 500 m2 fordelt på to etasjer. Funksjonalitet er viktig og bygget skal ha alle elevfunksjoner og utganger på ett plan, uten nivåforskjeller.

Målet er å skape en åpen og inkluderende skole for både elever og lærere – en skole som imøtekommer og tilrettelegger for elevgruppens ulike utfordringer og behov.

Prosjektet har høye miljøambisjoner. Det skal velges miljøvennlige materialer og det er også krav om hygieniske overflater. I forbindelse med rivningen er det stilt krav om gjenbruk av materialer så langt som mulig og at byggeplassen skal være fossilfri.

Totalentreprenør er Veidekke og arkitekt er HLM arkitekter.

Foto: Gjøran Dørheim

The Plus!

- Verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk ligger på Magnor

Målene er ikke mindre enn veldig ambisiøse og når de satte i gang har det gått fort. Den nye fabrikken ble bygd på 18 måneder. Vi skal se litt nærmere på Vestre AS’ satsing The Plus. Her ønsker de å inspirere andre til å ta del i det grønne skiftet.

FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

Vestre er et familiedrevet selskap som ble etablert i Haugesund i 1947 og startet opp med å lage sagklemmer i et enkelt verksted som hadde vært tyskerbrakke under krigen.

I dag ligger hovedkontoret i Oslo, og i tillegg til i Magnor i Innlandet har de fabrikk og produksjon i Torsby i Värmland i Sverige.

I dag er hovedvekt av produksjonen av utemøbler for byer, parker og det offentlige uterom.

Mulighet til å tenke nytt

– For et par år siden var produksjonen i Torsby i ferd med å vokse ut av fabrikken, og vi hadde behov for å utvide og vi ønsket selv å ta

Ledende rådgiver innen prosjektstyring, brannrådgivning og teknisk rådgivning

Gjennomfører prosjekter fra prosjektutvikling til ferdigstillelse

Tlf

hånd om pulverlakkering og en stor andel av trebearbeiding.

Vestre tilbyr robuste møbler med pulverlakkerte metalldeler i nesten 200 RAL standardfarger, men det er også mulig med de fleste spesialfarger og – strukturer. Med egen produksjon i Color Factory og Wood Factory bidrar det til mer kvalitetskontroll og kortere leveringstid.

– Vi satser på noe vi tror på og vise at det er lønnsomt å produsere bærekraftig i et høykostland som Norge, forteller Marianne Preus Jacobsen som er prosjektleder i Vestre.

Vestre ønsket å finne en egnet fabrikktomt et sted mellom Torsby og Oslo. Flere under-

Tlf

Vi har hatt ansvar for Prosjektutvikling, prosjektledelse, prosjekteringsledelse, byggeledelse, SHA koordinator og brannrådgivning til The Plus

• post@fokusraad.no •

Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika

951 90 179

fokusraad.no

Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika

951 90 179 • post@fokusraad.no • fokusraad.no

Illustrasjon: Vestre Street Furniture

FORTSETTELSE FRA FOREGÅENDE SIDE

søkte områder var allerede bearbeidet uten vegetasjon og natur igjen.

-Heldigvis hadde ikke Eidskog kommune satt i gang hogst og vi kunne beholdet mest mulig av skogen på den 300 måls tomten som er nærmeste nabo til én av våre leverandører, Hydro Circal, sier Marianne Preus Jacobsen.

Hun fortsetter:

– Det er den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår, og vi håper og tror fabrikken vil bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon. Med spektakulær arkitektur, besøkssenter og 300 mål opplevelsespark håper vi dessuten å kunne bidra til å utvikle Magnor som besøksmål i framtiden.

Bygget

Ved åpningen i juni 2022 beskrev konsernsjef i Vestre Stefan Tjust fabrikkbygget på denne måten:

– The Plus er designet av det anerkjente danske arkitektfirmaet Bjarke Ingels Group - BIG Formen gir en naturlig overgang fra logistikk til arkitektur. De fire produksjonsområdene; Color Factory, Wood Factory, Assembly og Warehouse – er plassert i de fire fløyene rundt gårdsplassen, Courtyard, som er hjertet av The Plus. Rundt fabrikken er det furuskog og et stort og åpent rekreasjonsområde med et nettverk av turstier, som kalles Forest Camp. Besøkende kan gå opp de ytre rampene og få oversikt over bygningens interiør og den omkringliggende furuskogen, hvor det er et stort nettverk av turstier.

Fabrikktaket er dekket av naturlig skogsvegetasjon, som sameksisterer med de nesten 900 solcellepanelene som leverer energi til bygningen. Taket vil være åpent for alle, hele året.

Fabrikken er bygget av 2700 m3 limtre og massivtre.

Priser og oppmerksomhet

– Det som er ekstra gøy nå om dagen, er at all positive oppmerksomhet, nominasjoner til

priser og at vi når helt til topps. Nylig var vi i Stockholm under Design Week og The Plus var nominert i to av seks kategorier til den nye prisen Scandinavian Design Award. BIG mottok pris for Årets arkitektur og Vestre fikk bærekraftsprisen, forteller Jacobsen.

Nå er det kjent at The Plus mottar Dogamerket på den norske designdagen i mars og at fabrikkbygget er finalist til å vinne Årets Bygg under Byggegalaen i Oslo 22. mars.

– Det er klart vi blir stolte i Vestre og på vegne av våre gode samarbeidspartnere. Det var også en av målene, å kunne være et synlig forbilde, som kan vise at det er mulig å få det til og bidra til å inspirere flere til å ta del i det grønne skiftet, avslutter Marianne Preus Jacobsen.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Vestre Street Furniture

OSLO AIRPORT CITY

- En del av Gardermoen

næringspark

Nå skal Gardermoen også få sin «Flyplassby». Ved de store flyplassene rundt i verden utvikles det egne knutepunktutbygginger der det flyplassnære er avgjørende, og hvor det er god kommunikasjon og fasiliteter.

Gardermoen Næringspark er under utvikling og omfatter et areal på over 5 000 dekar vest for E6, mellom Jessheim nord og Oslo Lufthavn. Området har flere grunneiere og ulike områdeplaner, men kort sagt er det alt en del av en større nasjonal satsting på hovedstadsregionen fram mot 2050. Her finnes det mål om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region, samt nasjonale mål om bl.a. klima og transport.

For et helthetlig arbeid med området har kommunen vedtatt en strategisk plan som gir

føringer for næringsutvikling, mobilitet og landskap. Pr 2022 er kun ca 10 % av næringsparken bygd ut.

Porsche og sjømat

Marius Listerud i Oslo Airport City forteller:

– Oslo Airport City (OAC) blir Norges største, viktigste og mest innovative næringspark sentralt beliggende rett ved Oslo Lufthavn. Vi planlegger å utvikle og bygge ca. 40-50 000 m2 per år de neste 25 årene. Planene omfatter næringsarealer innen blant annet logistikk, handel, kontor, industri og foredling, service/ tjenesteyting, hotell, kongress og rekreasjon.

– OAC ferdigstilte et nytt elbilsenter for Porsche sommeren 2022 og har i dag ca. 70 000 m2 under bygging. Dette omfatter et av verdens største sjømatlager på ca. 55 000 kvadratmeter

som skal dekke fremtidens behov for eksport av fersk norsk sjømat, samt et unikt bygg for spesiallogistikk, avslutter Marius Listerud.

Triaden kjøpesenter

I Lørenskog er Olav Thon Gruppen i gang med et byutviklingsprosjekt med mange elementer. Prosjektet omfatter boliger, kjøpesenter, idrettshall, parkeringsanlegg og uteområder. Alt skal enten bygges, bygges om eller moderniseres.

Kjøpesenteret Triaden Lørenskog Storsenter hadde opprinnelig ca 75 butikker fordelt på 27 000 m2. Nå gjennomgår senteret en stor modernisering og utvidelse, og den får et tilbygg på 12 500 m2 og antallet butikker er planlagt til 110. Det gamle kjøpesenteret holder åpent under utbyggingen og de nye delene tas i bruk suksessivt til alt forventes å ha åpnet høsten 2023. Dette skal bli et nytt og moderne kjøpesenter med en åpen fasade til torget utenfor og et mer bykjerne preg enn det tidligere har vært. Det blir plass til mange nye spisesteder og trivelige aktiviteter for besøkende og beboere i nærområdet.

Opplevelser skal også gå hånd i hånd med shopping. Trampoline- og aktivitetssenter på 2800 m2, idrettshall og park er blant nyhetene i tillegg til de nye butikkene.

Sprinkleranlegget er levert og montert av

SP Sprinkler AS

Tekst: Hilde Wexels Riser

Illustrasjon: Oslo Airport Ciy

Illustrasjon: Helling arkitekter AS

THUNE EUREKA

- kontorbygg med ambisjoner på Skøyen

Illustrasjon: Fram Eiendom

Området som tidligere var Thune Mekaniske verksted på Skøyen i Oslo har de siste årene hatt ulike typer næring og området

utvikles stadig. Fasaden på de karakteristiske fabrikkbygget synes fortsatt i området, men det bygges også nytt.

I dette ekspansive området finner vi Thune Eureka, et nytt signalbygg i innfallsporten til Skøyen. Dette prosjektet er i regi av eier og utbygger Fram Eiendom. Det er AF-gruppen som er totalentreprenør og arkitekt er Arcasa arkitekter. Arbeidet med bygget startet i 2020 og står ferdig til innflytning før sommeren 2023.

Det moderne kontor og næringsbygget på 11 600 m 2 får to hoveddeler som bygges i lys tegl og de skal bindes sammen av et glassbygg. Arkitekturen tar hensyn til den gamle fabrikkbygningen, som er en markør i området og som ligger ved siden av det nye bygget. Her er samspillet mellom det nye og det eksisterende viktig.

Høye miljøambisjoner

Bygget får ni etasjer og underetasje og bygges med høye miljøambisjoner.

Hoveddelen av arealet er til kontoret, men det blir også en personalrestaurant, en restaurant og forretningsarealer i på gateplan. Det blir to takterrasser som skal være tilgengelig for alle leietakerne i bygget.

– Fram Eiendom er en av Norges større private eiendomsbesittere. Fram har ett langsiktig perspektiv på sitt eiendoms innehav og Thune Eureka oppføres for fremtidige generasjoner. Med et langsiktig perspektiv og egen drift av eiendommene kan vi tillate oss å gjøre investeringer i kvalitet og teknologi ved ny oppføring av bygg, som andre mer kortsiktige eiendomsinvestorer ikke tar seg råd til, sier daglig leder i Thune Eureka AS Niels V. Bugge.

Tekst: Hilde Wexels Riser

HELSEBYGG

Tåsenhjemmet – et FutureBuilt prosjekt

Tåsenhjemmet i Oslo, et sykehjem under bygging som skal stå klart i 2024. Prosjektet er et «FutureBuilt-prosjekt» og blir et sykehjem i massivtre med høyt fokus på miljø.

Det tidligere sykehjemmet på tomten er revet, og det bygges nå et nytt sykehjem med 130 sykehjemsplasser og tilhørende servicefunksjoner. Det nye bygget blir på cirka 14 500 m².

Ingen institusjon, men et hjem

– Nye Tåsen sykehjem skal fremstå som et gjenkjennelig og trygt sted med identitet og sanselighet – ikke som en institusjon. Tåsenhjemmet ligger i et område med eneboliger i tre. For å oppnå et samspill med den eksisterende bebyggelsen oppføres Tåsenhjemmet med utstrakt bruk av massivtre, fasade med ulike dimensjoner av lekter, spiler og lektepanel, samt gode grøntarealer utendørs. Innvendig er

det rominndeling, materialvalg og møblering som skal føre til at det gir et hjemlig preg for de som bor der. Vi ønsker at Tåsenhjemmet skal være et positivt bidrag til lokalsamfunnet som inviterer til bruk for både beboere, besøkende og nærmiljø, forteller prosjektleder hos byggherren Oslobygg KF, Ingrid Karlsen.

Høye miljøambisjoner

Oslo kommunes miljøambisjoner er svært høye i alle byggeprosjekter, og prosjektet har en klar miljøprofil i tråd med overordnede strategier for Oslo kommune med tanke på lavt energiforbruk og lavt klimagassutslipp både i byggefase og driftsfase. Det er en målsetning å bruke mest mulig enkle og passive tiltak som oppfyller kravene til nær nullenergibygg og lavt klimagassutslipp i et utstrakt samarbeid med en bred gruppe eksterne fagmiljøer.

Ved markeringen av starten på byggeprosessen sa byråd Victoria Marie Evensen følgende:

– Dette skal bli verdens mest miljøvennlige sykehjem. Oslo stiller strengere krav til maskinparken på våre byggeplasser, og skaper dermed et nytt marked for elektriske gravemaskiner og lastebiler. Det betyr at god klimapolitikk er god næringspolitikk. Verdens storbyer ser til Oslo. Norske bedrifter tar på seg ledertrøya i overgangen til en bærekraftig byggenæring. Det skaper innovasjon, nye

Illustrasjon: Oslobygg KF/Arkitema Architects AS

bedrifter og nye arbeidsplasser. Oslo går foran i klimaarbeidet, og nå vi er verdensledende i omstillingen til utslippsfrie løsninger.

Forbildeprosjekt i FutureBuilt

– Det er flere fordeler ved å bygge et bygg med utstrakt bruk av massivtre utover at det gir et lavt CO2-avtrykk, da det i tillegg bidrar til et stabilt luftfuktighetsnivå innendørs og bedre helse for brukerne av bygget. Det å bygge i dette materialet er også bedre for miljøet på arbeidsplassen i byggeprosessen. Det gir rett og slett mindre støv, sier prosjektlederen. Prosjektet er et FutureBuilt-prosjekt. Dette er et innovasjonsprogram og utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Det er et samarbeid mellom flere kommuner i Osloregionen og en del nasjonale aktører.

– Deltakelsen i dette programmet gir mye og er viktig i prosessen. Hele byggeprosessen er et dynamisk samarbeid mellom totalentre-

prenøren Peab, FutureBuilt og Oslobygg KF når det gjelder materialvalg, og små og store avgjørelser underveis. Dette gjør at vi har en kontinuerlig kvalitetssikring av prosessen for å nå målet om å bli et prosjekt som lever opp til kommunens høye miljøambisjoner, avslutter Ingrid Karlsen.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Illustrasjon: Oslobygg KF/Arkitema Architects AS

MOELV SYKEHJEM

Illustrasjon: Bølgeblikk arkitekter

– Vi bygger i sentrum, så blir det tilgjengelig for alle som rører seg der eller som kommer med kollektivtransport, enten det er ansatte eller pårørende, sier bygg- og eiendomssjef Petter Granum i Ringsaker kommune.

Ringsaker kommune bygger nytt sykehjem i Moelv. Byggingen startet i 2022 og målet er at 60 beboere skal kunne flytte inn i det nye sykehjemmet med 6 200 m2 fordelt på 3 etasjer, høsten 2024.

De får en hverdag som blir delvis styrt av ny velferdsteknologi og godt tilrettelagt for fremtidens omsorgstjenester.

Det nye sykehjemmet erstatter et sykehjem like utenfor sentrum. Det får i tillegg til de faste døgnplassene et dagsenter, kantine, sansehager og gode felleslokaler. Bygget skal kobles sammen med Moelv omsorgsboliger.

Spennende prosesser

– Vi har hatt to spennende prosesser i starten av arbeidet med dette sykehjemmet, forteller

bygg- og eiendomssjef i Ringsaker kommune Petter Granum.

– Det første var et samarbeid med pleie- og omsorgskompetansen vi har i egen kommune for å sammen kunne definere behov, ønsker, muligheter og i noen tilfeller begrensninger.

Tett dialog og samarbeid gir muligheter for bedre forståelse for hverandres ståsted og gode løsninger på sluttresultatet, sier han.

– Den andre prosessen var selve planleggings- og byggeprosessen. Hele prosjektet er en samspillsentreprise, men vi startet prosessen med inspirasjon fra nasjonalt program for leverandørutvikling og inviterte interesserte til å bli med på en dialogkonferanse før vi definerte de endelige kravene til bygg og prosess, forteller Petter Granum.

Mjljøfokus

Det er valgt energibrønner for oppvarming og kjøling, utstrakt bruk av tre ut- og innvendig og det vil i tillegg bli brukt lavutslipps miljøbetong i prosjektet.

– Flere av valgene og metodene kom vi fram til etter dialogkonferansen. Der fikk vi blant annet gode innspill fra håndverkere og fagfolk som er med på ulike sted i slike prosesser, og som ofte er direkte på byggeplassen og ser hvordan saker fungerer i praksis. Det hjalp oss til å velge det vi tror er riktig miks av tre og betong, og valg av rett mengde materialer så totalforbruket av materialer ikke er større enn nødvendig. Det er også en miljødimensjon, avslutter bygg- og eiendomssjef Petter Granum.

Tekst: Hilde Wexels Riser Foto: Hans Andreas Aamodt

Kontraktsansvarlig: Terje W Aaneland Prosjektansvarlig: Ove K Jødal

Saksbehandler: Ruxandra Stroe

VESTRE SLIDRE HELSETUN

nye helsetunet i Vestre Slidre i Valdres tar form og de er nå inne i sluttfasen av byggearbeidet.

Det

Etter sommeren skal det etter planen være klar for innflytting i kommunens nye tilbud til eldre som har behov for pleie og omsorg. Arbeidet har pågått siden 2021.

Tilbudet skal totalt ha 24 plasser – fire omsorgsboliger og 20 sykehjemsplasser, som både omfatter langtids- og korttidsplasser. Bygget har en grunnflate på 3 500 m2. Dette skal erstatte tilbudet som har vært fram til nå i sanitetsforeningens bygg. Det blir ingen utvidelse av antall plasser. Det nye bygget

blir lokalisert som nabo til eksisterende demenstilbud og eldresenter. I tillegg skal det inneholde kommunens hjemmetjeneste, så alt lokaliseres nå på tilnærmet samme sted.

– Utbyggingen er en totalentreprise, forteller prosjektleder for byggherren Vestre Slidre kommune Magne Presthegge.

– Vi er veldig fornøyde med prosessen og de involverte. At entreprenøren Sanne Hauglid as er lokal og har mye lokal kompetanse og erfaring har vært en fordel for oss. Det at de

hadde gjennomført et liknende prosjekt her i Valdres før de startet her, har gjort at det har vært en smidig og god prosess uten noen store overraskelser som har påvirket prosessen, avslutter prosjektlederen.

Tekst: Hilde Wexels Riser

«Detnyebyggetblirlokalisertsomnabotil eksisterendedemenstilbudogeldresenter. Itilleggskaldetinneholdekommunens hjemmetjeneste,såaltlokaliseresnåpå tilnærmetsammested.»

Magne Presthegge

prosjektleder for byggherren Vestre Slidre kommune

Illustrasjon: ASAS arkitektur

VÅGÅHEIMEN

Vågåheimen, kommunens omsorgstilbud i Vågå er en lang historie i mange deler. Det første bygget med alders- og sykehjemstilbud i Vågå stod klart i 1950 og har siden det blir bygget på fem-seks ganger, fram til 2017.

Samtidig i 2017 ble det lansert plan om rasjonalisering av kommunens arbeid innenfor helse- og omsorg gjennom totalt nybygg av lokaliteter til formålet. Dette forslaget til plan ble ikke godkjent av kommunestyret og i 2020 ble det vedtatt en ny plan om å starte arbeidet med å rehabilitere og supplere eksisterende bygningsmasse for å skape nye Vågåheimen, med en standard som er tilpasset dagens og framtidens behov.

«Grønn tråd»

Prosjektleder for rehabiliteringen er Steinar Løkken i Vågå kommune. Han forteller entusiastisk om arbeidet med prosjektet som etter hvert har fått oppmerksomhet for grønne valg og en egen gjenbruksfilosofi, som etter hvert er blitt et tankesett i kommunens arbeid.

– Tidligere hadde dette blitt kalt en «rød tråd», men vi kaller det en «grønn tråd» og har gjort dette til en ledestjerne i vårt arbeid med miljø og gjenbruk. Ekstra hyggelig var det med oppmerksomheten kommunen og prosjektet fikk fra Miljødirektoratet gjennom tilskudd på tre millioner kroner. Det var til miljøtiltak der materialer og betong fra den nylig revne svømmehallen ble brukt som masse arbeidet med prosjektet med Vågåheimen, på denne måten reduseres klimaavtrykket, forteller Steinar Løkken.

Puslespill

Prosjektet har fem trinn/deler. Byggetrinn en og to startet høsten 2022, og siste del kan ventes å være klart i 2026. Prosessen er et puslespill og må ta hensyn til dagens beboere som ikke skal forstyrres av arbeidet. Det samme gjelder også driften av omsorgstilbudet i kommunen.

Foto: Steinar Løkken

Når Vågåheimen er ferdig rehabilitert har det langtidsplasser, korttidsplasser, demensavdeling og omsorgsboliger i tillegg til aktivitetssenter, produksjonskjøkken, kafé, kantine, livssynsnøytralt seremonirom og kjølerom.

Gjennom ombyggingen bytter rom, fløyer og deler av byggene funksjon. Tidligere pasientrom er for små og takhøyden er for lav. Dette er en utfordring for det meste av bygningsmassen særlig når alt skal oppgraderes til dagens tekniske krav og behov.

Muligheter for lokale byggefirmaer

– Det med fem byggetrinn er et bevisst valg. I ytterste konsekvens gir det politikerne mulighet til å stoppe eller utsette de siste byggetrinnene dersom det oppstår noe vesentlig og uforutsatt i prosessen. På denne måten er det også mulig å utlyse mindre oppdrag i byggeprosessen slik at lokale byggefirmaer kan konkurrere om oppdrag, sier prosjektlederen.

Avventer planer for tilskudd i Husbanken

Det har vært en del utfordringer i prosjektet og på nyåret 2023 når vi snakker med prosjektlederen forteller han at de er på veg i møte med Husbanken etter at regjeringen sist år endret reglene for tilskudd til kommuner og deres bygging/ etablering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. – For kommunen dreier det seg om søknader på til sammen 50 millioner av et totalbudsjett på 150 millioner. Noen plan for negativt utfall av dette møtet var det ikke snakk om, sier den avventende, men veldig positive og engasjert prosjektlederen når vi avslutter samtalen.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Steinar Løkken

Illustrasjon: Vikøren Arkitekter

RV 4 får ny motorvei mellom Roa og Gran

Det er Statens Vegvesen som er byggherre i denne utbyggingen. Et prosjekt som startet i 2021, men det har tidligere vært planer om oppgradering av hovedveistrekningene i området. Nå er planene iverksatt. I tillegg til motorveien består utbyggingen også av sju konstruksjoner hovedsakelig i form av bruer og kulverter. Arbeidene foregår i områder med krevende grunnforhold som omfatter blant annet bløte myrmasser. Strekningen skal få full belysning.

Kutter reisetiden

Da første spadestikk ble tatt sa daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide:

– Mange har vært misfornøyde med fremkommeligheten når de kommer nordfra og møter dagens vei. Den nye veien vil bidra til å kutte reisetid både for privatpersoner og tungtransport, i tillegg til å forbedre trafikksikkerheten. Den nye veien skal ligge øst for dagens vei, så trafikken skal gå nesten som normalt under byggingen, ifølge en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.

Illustrasjon: Statens vegvesen

Det planlegges for en totaltoppgradert strekning fra OsloGjøvik og videre nordover. Nå er det strekningen Roa-Gran på Hadeland som får drøye fire kilometer med fire felt motorveistandard. Denne strekningen forlenger motorveien sørfra, som ble åpnet i 2017.

Mangeharværtmisfornøydemedfremkommeligheten nårdekommernordfraogmøterdagensvei.Dennye veienvilbidratilåkuttereisetidbådeforprivatpersoner ogtungtransport.

Korte kommunikasjonslinjer Prosjektet er en totalentreprise og det er arbeidsfellesskapet Hæhre & Isachsen ANS som er totalentreprenør.

– Det som er spesielt med dette prosjektet er det gode og korte kommunikasjonslinjene. Vi har lagt mye vekt på å få til et tett og godt samarbeid med god rolleforståelse og korte kommunikasjonslinjer med totalentreprenøren.

Den gode kommunikasjonen har vi også med Gran kommune og med Lunder kommune. Det gjør arbeidet så mye lettere og vi får til gode løsninger når utfordringene melder seg,

Arbeidsfellesskap

hi-gruppen.no

sier den entusiastiske byggelederen i Statens vegvesen Tor Iver Steig og fortsetter:

– Det er jo en gang sånn at en usikkerhet for den ene, blir en usikkerhet for den andre og da er det bare å sammen finne løsninger.

Dette gode samarbeidet om prosjektet og godt HMS samarbeid gjør at når vi snakker med byggelederen forteller han om et prosjekt der det til nå ikke har vært en eneste skade eller noe «påvirkning på ytre miljø».

– Det er en stor motivasjon og glede at vi får til dette, når det er noe vi arbeider hardt for å få til. Jeg er stolt av de vi arbeider og samarbeider med, avslutter Tor Iver Steig.

Vi bygger Rv.4 Roa Gran grense.

Hæhre & Isachsen

Tekst: Hilde Wexels Riser

Ole Christian Antonsen, Prosjektsjef i Bunde Bygg AS

Jernfjelltunnelen på E39 i Vestland

Tunnelsikkerhetsforskriften definerer et minste tillatte sikkerhetsnivå for vegtunneler for vanlig transport og bygger på Europaparlamentets standard for dette.

I februar 2022 startet de omfattende arbeidene med å oppgradere Skrikeberg- og Jernfjell-tunnelen slik at de innfrir kravene i Tunnelsikkerhetsforskriften.

Tunnelene er en del av E39 i Vestland fylke og ligger i hhv Masfjorden og Gulen kommuner. Begge har tunnelprofil T8 og fri høyde på 4,5 meter. Entreprenør for arbeidet er AS Birkeland entreprenørforretning.

Jernfjelltunnelen er 2391 meter lang og ble åpnet i 1989. Alt utstyr som i dag er i tunnelene skal rives og tas ut, og nytt utstyr skal inn. Dette omfatter bland annet nye og mer effektive tunnelvifter, nye sikkerhetssystemer med bommer, nødtelefoner og brannslukkere. Det skal også bygges tekniske bygg i og utenfor tunnelene og i begge tunnelene skal det i tillegg gjøres ulike oppgraderinger. I Jernfjelltunnelen omfatter dette kjeding og kartlegging, vegetasjonsrydding for teknisk bygg, riving av PE-skum og flytting av eksisterende linjer.

Espern bru – Hamar

Det er mer enn 20 år siden de første planene om Espern Bru i Hamar ble lansert. Denne brua vil sikre trygg adkomst over jernbanelinja fra bysida og er en forutsetning for utvidet bruk av strandsonen ved Mjøsa.

Espern Bru er et spleiselag mellom Hamar kommune, Espern Eiendom og Bane Nor. Byggingen startet sommeren 2022. Prosjektet er kostnadsberegnet til 240 millioner kroner og kommunen er byggherre.

Espern bydel er et område hvor det er store planer når adkomsten er oppgradert og ny bru har åpnet høsten 2023.

I løpet 2024 starter bygging av de første av totalt 600-700 planlagte boliger i området. Planene omfatter også ca. 60 000 m2 med næring, som skal inneholde forskningspark, hotell, kontor og servering/handel.

Broen blir en forlengelse av Brugata og går over jernbaneområdet ned til Strandvegen. Broen får tofelts vei, fotgjengerfelt og sykkelvei. Den totale lengden blir på ca. 90 meter med en bredde på 14 meter. Den er tegnet av Lund + Slaatto arkitekter.

Foto: Hamar kommune

Foto Statens vegvesen

E18 RUGTVEDT - LANGANGEN

Hovedveien mellom Oslo og Kristiansand har fortsatt noen flaskehalser. En av dem er i Grenland der trafikkavviklingen i deler av Bamble og Porsgrunn har daglige utfordringer både for lokaltrafikken og langtrafikken på E18.

Nye Veiers utbygging av Rugtvedt-Langangen vil løse mange av disse utfordringene. Regionen er tett befolket og vil nå få en smidigere trafikal hverdag. Det er også mye industri i dette

området og de er avhengige av effektiv og god godstransport.

Prosjektet gir 17 km ny motorvei som skal gå gjennom nye tunneler og over nye bruer. Etter planen skal strekningen åpnes for trafikk i 2025 og vil gi strekningen Oslo-Kristiansand sammenhengende firefelts motorvei.

Det er den franske entreprenøren Eiffage som er totalentreprenør for utbyggingen. Dette er deres første prosjekt i Norge.

Komplekst prosjekt

– Dette er et komplekst prosjekt med blant annet store brukonstruksjoner og tunneler. Det inkluderer bygging av den nye Grenlandsbrua. Den blir i likhet med eksisterende bru rundt 600 meter lang og den får en tårnhøyde på omtrent 150 meter. Brua skal bygges parallelt med eksisterende bru. På denne måten blir det mulig å få til fire felts vei. Den bygges i et svært utilgjengelig område omringet av naturreservat. Eneste tilkomst til brutårn er gjennom ferdigdrevet tunnel. Brua bygges over en høyt trafikkert led av lasteskip som skal inn til industrien i Grenland sjøveien, forteller Jony Moen i Nye Veier, og han fortsetter:

– Våren 2023 starter drivingen av Grenlandstunnelen på 5,2 km. Den bygges under både tettbebygd strøk, viktige naturområder samt dyrket mark. Estimert byggetid er drøye 2,5 år. Tunnelen har flere svake soner, blant annet et parti uten overdekning. Her bygges et kunstig hvelv med jet-peler av betong.

Påkjøringsrampene er i fjell. Arbeidet med de andre bruene er også komplekst og de har komplekse konstruksjoner. Flere av dem bygges seksjonsvis på land før de skyves utover fjorden med gigantiske jekker, sier Jony Moen.

Påvirkning ytre miljø

– Det er mye vann som er i bevegelse i prosessene vi gjør. Det kommer vann fra fjell som bores i, og vi kommer bort i andre vannårer. I forkant av dette utbyggingsprosjektet ble det i flere år gjort en forstudie for å kunne måle påvirkningen på det ytre miljøet. Etter anleggsstart er det igjen gjort målinger. Det tas prøver på ca. 30 steder i anleggsområdet for å se på påvirkning på bekker, vassdrag og på fjordene der vannet renner ut, og for å holde seg innenfor utslippstillatelser om er gitt av Statsforvalteren. Prøvene omfatter biologi, kjemi, fysiske forhold, pH, fisk og alger.

Prøvetaking og analyser foretas av anerkjente og akkrediterte institusjoner, forteller Hans Jacob Beck i Nye Veier, og fortsetter:

– For å ha kontroll på vann og forurensing er det fem store renseanlegg som benyttes ved

tunneldrivingene. Renset vann ledes i rør som ligger på bakken over ganske store avstander til utslippspunkter i Eidangerfjorden, Frierfjorden og Langangsfjorden. Når arbeidet er ferdige fjernes de midlertidige renseanleggene og erstattes med permanente.

Positive konklusjoner

– Etter innsamling av materiale, overvåking, analyser, rapportering og daglig oppfølging er konklusjonen at det til nå ikke har vært påvirkning på bekker, vassdrag og utslippspunkter. Dette kommer frem av rapportene som sendes Statsforvalteren hvert halvår avslutter Hans Jacob Beck.

Tekst: Hilde Wexels Riser

Foto: Nye Veier

Intervju med entreprenøren Bertelsen

& Garpestad

Bertelsen & Garpestad er involvert i prosjektet som hoved-underentreprenør for franske Eiffage Genie Civil, som er hovedentreprenør for Nye Veier.

– Vi står for utførelsen av alle gravearbeider i dagsone og enkelte deler i tunnel. Tunellarbeidet gjøres i samarbeid med Bertelsen & Garpestad Tunnel. De har tidligere drevet Blåfjell tunnelene i parsell 1 samt står for vann og frostsikring i Bamble- og Kjørholt tunnelene i Parsell 3. De skal også drive tunnel i Parsell 2, fra Skjelsviksdalen hvor to ramper blir ført ned til Grenlandstunnelen.

Spennende og lærerikt samarbeid

– Vi var ganske spendt på hvordan koordinering og samarbeid skulle gjennomføres, men dette har gått over all forventning. Vi har et meget godt samarbeid og har på utmerket måte sammen med Eiffage klart å planlegge utførelse og fremdrift i prosjektet. Det er veldig interessant å være en del av en slik organisasjon og samtidig kunne etablere internasjonale relasjoner. For oss er dette verdifull kompetanseheving og erfaring, forteller prosjektlederen.

Utfordrende oppgaver i prosjektet

– Her i prosjektet har vi hatt flere krevende oppgaver som har krevd nytenkning og planlegging på et høyt nivå. Ved fundamentering av nye Grenland bro har vi arbeidet fra en berghylle uten tilkomst. Her måtte alt av utstyr heises på plass og arbeider med sprengning og utgraving planlegges i detalj, forteller han og fortsetter:

– Fjellsikring av tunellpåhugget ved Grenland nord har også vært spennende. Med en krevende tilkomst og E18 trafikk tett på, har vi wirecuttet hele påhugget som vi tok ned del for del. Dette er ikke noe man ser utført hver dag og har vært en imponerende bragd. Nærheten til den meget trafikkerte eksisterende E18 og de mange lokalveier som går rett ved arbeidsområdene, har også gitt oss utfordringer og ekstra planlegging.

Hele veien har det vært viktig å finne løsninger for å på en trygg og sikker måte sikre både arbeidere og trafikanter. Det HMS-arbeidet som blir gjort er med på å sikre en trygg utførelse av arbeidet i alle ledd, avslutter Thorbjørn Tønnessen.

– Å jobbe i anleggsbransjen er morsomt og spennende hver dag. I dette prosjektet får vi jobbe med og høste erfaringer fra en av Europas største entreprenører som har hovedentreprisen på Nye Veiers E18 utbygging Langangen-Rugtvedt, forteller Thorbjørn Tønnessen i Bertelsen & Garpestad.