GABRIELLEZEVIN
IMORGEN, OGIMORGEN, OGIMORGEN
OversattavEli-AnnTandberg,MNO
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderfor ikketillattåkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføre heleellerdeleravutgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov, ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Brukavheleellerdeleravutgivelsensomgrunnlagellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdog uttrykkerikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretil inndragning,erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Originalenstittel:Tomorrowandtomorrowandtomorrow
Copyright©2022byGabrielleZevin
ThiseditionispublishedbyarrangementwithSterlingLordLiteristic,Inc. Norskutgave©2024H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard),Oslo www.aschehoug.no
Sattmed10,9/13,9pkt.AdobeGaramondhosType-itAS,Trondheim2024
Papir:70gHolmenBookCream1,8 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2024
ISBN:978-82-03-45030-3
AtKjærligheteraltsomfins, eraltvivetomKjærlighet. Deternok,lastenbørvære proporsjonerttilfalsen.
– emilydickinson
FørMazeroppfantsegselvsomMazer,varhanSamsonMazer, ogførhanvarSamsonMazer,varhanSamsonMasur–et bytteavtobokstaversomforvandlethamfraenhyggelig,tilsynelatendejødiskgutttilenProfesjonellVerdensbygger–og detmesteavungdomstidenvarhanSam,S.A.M.påtoppscorelistenimorfarens DonkeyKong-maskin,menførstogfremst Sam.
Ensenettermiddagidesember,dadettjuendeårhundre nærmetsegslutten,gikkSamutavenT-banevognogsåat ferdselsårentilrulletrappenvartilstoppetavenubevegelig menneskemasse,somstoogglantepåenavstasjonensreklamer.Samvarsentute.Hanhaddeetmøtemedstudieveilederensinsomhanhaddeutsattioverenmåned,mensom allevarenigeomatmanvarheltnødttilåhaførjuleferien. Samlikteikkemenneskemengder–verkenåværeidem,eller alldenidiotienfolkhaddeentendenstilåfinnepånårde varsamlet.Mendennemenneskemengdenlotsegikkeunngå. Hanvilleblinødttilåtrengesegigjennomdenhvishanskulle kommesegopptilverdenenpåoverflaten.
Samhaddepåsegenenorm,marineblålosjakkeiullsom hanhaddearvetavromkameratensin,Marx,somhaddekjøpt denpåmilitæretsoverskuddslagerdetførsteåretpåuniversitetet.MarxhaddelattdenliggeogmugneiplastposennestenetheltsemesterdaSamspurteomhankunnelåneden. Vinterenhaddeværtstreng,ogdetvarensnøstormiapril
(april!DissevanvittigevintreneiMassachusetts!)somendelig fikkSamtilåsvelgestolthetenogspørreMarxomdenbortglemtejakken.Samlotsomhanliktestilen,ogMarxsaathan likegjernekunnetaden,noeSamvissteathankomtilåsi. Ilikhetmeddeflestetingsomvarkjøptpåoverskuddslageret,utsondretjakkenmugg,støvogdødeunggutterssvette,og Samprøvdeålaværeåspekulerepåhvorforplaggetvarblitt overflødig.LosjakkenvaruansettlangtvarmereennvindjakkenhanhaddehattmedsegfraCaliforniadahanvarførsteårsstudent.Hanvarogsåoverbevistomatdenstorejakkenhjalp tilmedåskjulestørrelsenhans.Mendetlatterligomfangsrike plaggetfikkhambaretilåvirkemindreoglignemerpået barn.
TjueenårgamleSamMasurhaddemedandreordikkeen kroppsbygningsomegnetsegtilådytteogknuffe,ogderfor tråklethanseg,idengraddetvarmulig,gjennomfolkemengden,ogfølteseglittsomdetdødsdømteamfibietfradataspillet Frogger.Hantoksegiåsienrekke«unnskyld»som hanikkemente.Etvirkeligeneståendetrekkvedmåtenhjernenvarkodetpå,tenkteSam,varatdenkunnesi«unnskyld» mensdenegentligmente«dratilhelvete».Medmindredevar upåliteligeellerklartdefinertsomgærningerellerkjeltringer, vardetmeningenatmanskulletafigureriromaner,filmer ogspillfordetdevar–summenavdetdegjordeellerdetde sa.Menmennesker–devanlige,deanstendigeogstortsett ærlige–komsegikkegjennomdagenutendenuunnværlige programmeringensomlotdemsiéntingogmene,føle,tilog medgjøreenannen.
«Kanduikkegårundt?»skrekenmannisvartoggrønn hekleluetilSam.
«Unnskyld,»saSam.
«Helvete,nåsomjegvarsånær,»mumletenkvinnemeden babyibæresjaldaSamgikkforanhenne.
«Unnskyld,»saSam.
Innimellomvardetnoensomplutseligfjernetseg,ogdet oppstolukerifolkemengden.LukeneburdehaværtfluktmuligheterforSam,menpåenellerannenmåtebledeøyeblikkeligfyltavnyemenneskerpåutkikketteratspredelse.
Hanvarnestenfremmevedrulletrappendahansnudde segforåsehvadehaddeståttogstirretpå.Samforestilteseg athanfortalteMarxomtrengselenpåT-banestasjonen,ogat Marxsa:«Varduikkeengangnysgjerrigpåhvadetvar?Det finnesenhelverdenfullavmenneskerogting,hvisduklarer åslutteåværemisantropetøyeblikk.»SamlikteikkeatMarx tenktepåhamsommisantrop,selvomhanvardet,ogderfor snuddehanseg.Detvardahanfikkøyepåsingamlevenn, SadieGreen.
Detvarikkesånnathanikkehaddetruffethenneidethele tattiløpetavårenesomvargått.Dehaddeværtfastinventarpåvitenskapsmesser,AcademicGamesLeagueogmange andrekonkurranser(retorikk,robotikk,kreativskriving,programmering).Foruansettommangikkpåenmiddelmådig kommunalhighschooliøst(Sam)ellerenflottprivatskolei vest(Sadie),varkretsenavsmarteungdommeriLosAngeles densamme.Dehaddeutveksletblikkgjennometromfulltav nerder–ognoengangerhaddehuntilogmedsmilttilham, somforåbekreftedenavspentesituasjonenmellomdem–før hunblelagtbeslagpåavdenrovgriskeklikkenavpene,smarte ungdommersomalltidomgahenne.Jenterogguttersomham selv,menrikere,hvitereogmedbedrebrillerogtenner.Og hanvilleikkeværeendaenstygg,nerdetepersonsomhang rundtSadieGreen.Noengangertildeltehanhenneenskurkerolleogforestiltesegmåterhunhaddefornærmethampå: dengangenhunhaddesnuddsegvekkfraham;dengangen hunhaddeunngåttblikkethans.Menhunhaddeikkegjortde tingene–detvillenestenhaværtbedreomhunhaddegjort det.
HanhaddevisstathungikkpåMIToghaddelurtpåom
hankomtilåtreffepåhennedahankominnpåHarvard.Ito ogethalvtårhaddehanikkegjortnoeforatdetskulleskje. Ikkehunheller.
Mendervarhun:SadieGreen,ilevendelive.Ogsynetav hennefikkhamnestenpågråten.Detvarsomomhunvaret matematiskbevissomhaddeunnsluppethamimangeår,men plutselig,medfriske,uthvilteøyne,haddebevisetenfullstendigåpenbarløsning. DererSadie,tenktehan. Ja.
Hanskulletilåropepåhenne,mensågjordehandetikke. Hanføltesegoverveldetavhvorlangtidsomvargåttsiden hanogSadiesistvaralenesammen.Hvordankunnenoen fremdelesværesåungsomhanobjektivtvissteathanvar,også vardetlikevelgåttsålangtid?Oghvorforvardetplutseligså lettåglemmeathanavskyddehenne?Tiden,tenkteSam,var engåte.Menetteråhatenktsegometøyeblikk,endrethan oppfatning.Tidenlotsegforklarematematisk;detvarhjertet–dendelenavhjernensomblerepresentertavhjertet–somvarengåte.
Sadiesluttetåstirrepåhvadetnåvarfolkemengdenstirretpå,ognågikkhunmotdetankommendetogetpåRed Line.
Samroptepåhenne:«SADIE!»Itilleggtillarmenfradet innkommendetoget,brustestasjonenavdenvanligemenneskeligheten.EntenåringsjentespiltePenguinCafeOrchestra påcelloforsmåpenger.Enmannmedskriveplatespurteforbipasserendeomdehaddeetøyeblikkåavsetilmuslimske flyktningeriSrebrenica.RettvedsidenavSadievardeten bodsomsolgtefruktshaketilseksdollar.Mikserenhaddebegyntådure,ogspredteenduftavsitrusogjordbærutiden mugneundergrunnsluftenakkuratidetSamhadderoptpå henne.«SadieGreen!»roptehanigjen.Hunhørtehamfremdelesikke.Hansatteoppfarten,såmyehankunne.Nårhan gikkfort,føltehansegparadoksaltnoksomenpersoniettrebeinsløp.
«Sadie!SADIE!»Hanføltesegidiotisk.«SADIEMIRANDA GREEN!DUHARDØDDAVDYSENTERI!»
Endeligsnuddehunseg.Hunlotblikketglilangsomtover folkemengden,ogdahunfikkøyepåSam,bredtesmiletseg overansiktethennessomenintervallfotografertvideoaven blomstrenderosehanenganghaddesettifysikktimenpåhigh school.Detvarvakkert,tenkteSam,og,varhanredd,kanskje litttilgjort.Hunkomgåendemotham,fremdelessmilende–etsmilehullpåhøyrekinn,etnestenumerkeligstørremellomrommellomfortenneneoppe–oghansyntesdetsåutsom omfolkemengdendeltesegforhenne,påenmåteverdenaldri flyttetsegpåforham.
«Detvarsøsterenminsomdødeavdysenteri,SamMasur,» saSadie.«Jegdødeavutmattelse,etteretslangebitt.»
«Ogfordiduikkevilleskytebisonen,»saSam.
«Detersløseri.Altkjøttetråtnerjobare.»
Sadiesloarmenerundtham.«SamMasur!Jeghåpetatjeg skulletreffepådegendag.»
«Jegståritelefonkatalogen,»saSam.
«Ja,menkanskjejeghåpetatdetskulleskjenaturlig,»sa Sadie.«Ognågjørdetdet.»
«HvagjørdupåHarvardSquare?»spurteSam.
«MåttejoseDetmagiskeøyet,»glistehun.Hungjorde enhåndbevegelsemotreklamenfremforseg.FørstnålaSam merketildenhalvannenmeterhøyeogénmeterbredeplakatensomhaddeforvandletpendlernetilenhordeavzombier.
SEVERDENPÅENHELTNYMÅTE.
DETMAGISKEØYETERJULEGAVENALLEØNSKERSEG.
Bildetpåplakatenvaretpsykedeliskmønsterijulefarger–smaragdgrønt,rubinrødtoggull.Hvismanstirretpåmønsteretlengenok,lurtehjernensegselvtilåseetskjult3D-bilde. Detblekaltetstereogram,ogdetvarlettålagehvismanvaren
heltbrukbarprogrammerer. Dette? tenkteSam. Skaldetikke mertilforåmorefolk? Hanstønnet.
«Dulikerdetikke?»saSadie.
«Sånneplakaterhengerihvertenesteoppholdsrompåcampus.»
«Ikkeakkuratdenne,Sam.Denerunikfor–»
«HverenestetogstasjoniBoston.»
«KanskjeiUSA?»Sadielo.«Menharduikkelysttilåse verdenmedmagiskeøyne,Sam?»
«Jegseralltidverdenmedmagiskeøyne,»sahan.«Jegsprekkeravbarnsligforundring.»
Sadiepektepåenguttiseksårsalderen:«Sesågladhaner! Nåserhandet!Brajobba!»
«Hardusettdet?»spurteSam.
«Jegharikkesettdetennå,»innrømteSadie.«Mennåmå jegfaktiskrekkedetnestetoget,ellerskommerjegforsenttil forelesningen.»
«Duharsikkertfemminuttertilsådukanseverdenmed magiskeøyne,»saSam.
«Kanskjenestegang.»
«Komigjen,Sadie.Detkommernyeforelesninger.Hvor mangegangerkandusepånoeogviteatallerundtdegserdet samme,elleriallefallathjernenogøynenederesreagererpå detsammefenomenet?Hvormangebevisharviegentligfor atvibefinnerossidensammeverdenen?»
SadiesmiltesørgmodigogdunketSamlettpåskulderen. «DukunneikkehasagtnoemertypiskSam.»
«DeterSamjeger.»
Hunsukketdahunhørtebulderetfratogetsomforlotstasjonen.«Deterdinfeilhvisjegstrykeriavansertdatagrafikk.» Hunskiftetstillingsånnathunsåpåplakatenigjen.«Dumå gjøredetsammenmedmeg,Sam.»
«Ja,frue.»Samrettetsegiryggenogstirretrettfrem.Han haddeikkeståttsånærSadiepåmangeår.
Instruksjonenepåplakatensaatmanskulleslappeavi øyneneogkonsentreresegometenkeltpunkttilethemmeligbildevisteseg.Hvisdetikkefungerte,kunnemangånærmereplakatenogderetterryggelangsomt,mendetvarikke plasstildetpåstasjonen.Uansett,Sambryddesegikkeomhva dethemmeligebildetvar.Hangjettetatdetvaretjuletre,en engel,enstjerne,menantageligikkeendavidsstjerne,noeårstidsbestemt,trivieltogmedbredappell,noesomskulleselge flereDet-magiske-øyet-produkter.Stereogrammerhaddealdri fungertforSam.Hanhaddeenteoriomatbrillenevarendel avårsaken.Brillene,somkorrigerteenkraftignærsynthet,lot ikkeøyneneslappeavnoktilathjernenkunneoppfatteillusjonen.Ogderfor,etterenpassendetidslengde(femtensekunder),sluttetSamåprøveåsedethemmeligebildetoggransket Sadieistedet.
Hårethennesvarkortereogmermoderne,antokhan,men meddesammemahognibrunebølgenesomhunalltidhadde hatt.Delysefregneneovernesenvardesamme,oghudenvar fremdelesgyllen,menhunvarmyeblekereenndadevarbarn iCalifornia,ogleppenevartørre.Øynenehaddedensamme brunfargen,medgylnespetter.Anna,morenhans,haddehatt lignendeøyne,oghunhaddefortaltSamatenslikkolorering hetheterokromi.Dengangenhaddehansyntesdethørtesut somensykdom,noemorenmuligenskunnedøav.Under øynenehaddeSadieenantydningtilmørkeringer,mendet haddehunhattsombarnogså.Likevel,hansynteshunsåtrøtt ut.SamsåpåSadie,oghantenkte Deterdetteentidsreiseer : åsepåenperson,ogsedennepersoneninåtidenogfortiden, samtidig.Ogdentransportmåtenvirketbaremeddemman haddekjentlenge.
«Jegsådet!»sahun.Øynenehenneslysteopp,oghun haddeetansiktsuttrykkhanhusketfradahunvarelleve.
Samskyndtesegåvendeblikketmotplakatenigjen. «Sådudet?»spurtehun.
«Ja,»sahan.«Jegsådet.»
Sadiesåpåham.«Hvasådu?»
«Det,»saSam.«Detvarutroligflott.Frykteligfestlig.»
«Sådudetvirkelig?»MunnvikenetilSadierykketoppover. Deheterokromeøynenesålattermildtpåham.
«Ja,menjegvilikkeødeleggefornoensomikkeharsett det.»Hangjordeenhåndbevegelsemothorden.
«Ok,Sam,»saSadie.«Deteromtenksomtavdeg.»
Hanvissteathunvissteathanikkehaddesettdet.Han smiltetilhenne,oghunsmiltetilham.
«Erdetikkerart?»saSadie.«Detfølessomomjegaldrihar sluttetåtreffedeg.Detfølessomomvikommernedtildenne T-banestasjonenforåstirrepådenneplakatenhverdag.»
«Vigrokker,»saSam.
«Ja,vigrokker.Ogjegtartilbakedetjegsa. Det erdetmest sammetedukunnehasagt.»
«Jegerdensammetegamle.Duer–»Menshansnakket, begyntemikserenådureigjen.
«Hva?»sahun.
«Duerpåfeilsquare,»gjentokhan.
«Hvamenerdu?»
«DuerpåHarvardSquare,menduburdeværepåCentral SquareellerKendallSquare.Jegmenerjeghørteatdugårpå MIT.»
«Kjærestenminborinærhetenher,»saSadie,påenmåte somantydetathunikkevillesimeromdensaken.«Jeglurer påhvorfordekalles‘squares’.Deerjoikkeakkuratfirkantede,erdevel?»Etnyttinnkommendetognærmetseg.«Det ertogetmitt.Igjen.»
«Detersånntogfungerer,»saSam.
«Detersant.Detkommerettogogettogogettog.»
«Isåfallerdetenesteretteakkuratnåatvigårogtaren kaffe,»saSam.«Ellerdukandrikkenoeannet,hviskaffeer forbanaltfordeg.Chai-te.Matcha.Snapple.Champagne.
Detfinnesenverdenavuendeligedrikkemuligheterlikeover hodetpåoss,ikkesant?Vitrengerbareåtarulletrappenopp, ogsåkanvierobreden.»
«Jegskulleønskejegkunne,menjegmåkommemegpå forelesning.Jegharbarelesthalvepensum.Detenestejegkan visetil,erpunktlighetogfremmøte.»
«Dettvilerjegpå,»saSam.Sadievaretavdemestbegavede menneskenehankjente.
HungaSamenraskklemtil.«Fintåsedeg.»
Hunbegynteågåmottoget,ogSamforsøkteåtenkeut enmåtehankunnestoppehennepå.Hvisdettevaretspill, kunnehantrykkepåpause.Hankunnestartepånytt,siandre ting,derettetingenedennegangen.HankunnesøkeiinventaretetterdengjenstandensomvillefåSadietilikkeågå.
Dehaddeikkeengangutvekslettelefonnummer,tenkte hanfortvilet.Hjernenhanssøktegjennommåteneetmenneskekunnefinneetannetpåi1995.Igamledager,daSam varbarn,kunnefolkforsvinneforalltid,menfolkforsvant ikkelikelettsomdegjordefør.Istørreogstørregradtrengte manbareetønskeomåkonvertereetmenneskefradigital hypotesetiluregjerliglegeme.Såhantrøstetsegmedatselv omskikkelsentilhansgamlevennblemindreogmindrepå togstasjonen,bevegetverdensegisammeretning–medglobaliseringen,denelektroniskemotorveien,ogdenslags.Det villeværelettåfinneSadieGreen.Hankunnegjettesegtil mailadressenhennes–MIT-adresserfulgtesammemønster. HankunnesøkeiMIT-katalogenpånettet.Hankunneringe Instituttforinformatikk–hantokforgittatdetvarinformatikk.Hankunneringeforeldrenehennes,StevenGreenog SharynFriedman-Green,iCalifornia.
Menhankjentesegselv,oghanvissteathanvarenperson somaldriringtenoen,medmindrehanvarheltsikkerpåat tilnærmelsenvillebligodtmottatt.Hjernenhansvarsvikefulltnegativ.Hankomtilåforestillesegathunhaddeværtav-
måltoverforham,athunikkeenganghaddehattforelesning dendagen,athunbarehaddevilletslippeunnaSam.Hjernen hanskomtilåinsisterepåathvishunhaddeønsketåtreffe ham,villehunhagitthamenmåteåkontaktehennepå.Han komtilåkonkluderemedatforhennerepresenterteSamen smertefullperiodeilivet,ogderforvillehunselvfølgeligikke treffehamigjen.Ellerkanskje,somhanoftehaddemistenkt, betyddehaningentingforhenne–hanhaddeværtenrikjentesveldedighetsprosjekt.Hankomtilådvelevedathunhadde nevntenkjærestevedHarvardSquare.Hankomtilåleteopp telefonnummerethennes,mailadressenhennes,gateadressen hennes,oghankomikketilåbenyttesegavnoenavdem.Og så,medenfenomenologisktyngde,innsåhanatdettegodt muligkunneværedensistegangenhantraffSadieGreen,og hanforsøkteåmemorerenøyaktighvordanhunsåut,derhun gikkavsted,påentogstasjon,enbitendekalddagidesember. Beigekasjmirlue,votterogskjerf.Kamelfarget,trekvartlang losjakke,definitivtikkeframilitæretsoverskuddslager.Jeans, ganskeslitte,bootcut,medlittujevnefrynsernederst.Svarte joggeskomedenhvitstripe.Konjakkfargetskulderveskei skinn,likebredsomhenneselv,ogfullstappet,medermetpå engrågulgenserstikkendeutpåsiden.Håret,blankt,littfuktig,rakkhennetillikenedenforskulderbladene.Detfantes ingenekteSadieidettesynsfeltet,innsåhan.Hunvarumulig åskjelnefraalledeandresmarte,velsteltecollegejentenepå togstasjonen.
Akkuratidethunvarpånippettilåforsvinne,snuddehun segogkomløpendetilbaketilham.«Sam!»sahun.«Spillerdu fortsatt?»
«Ja,»svarteSammedaltforstorentusiasme.«Absolutt.Hele tiden.»
«Her.»Huntrykketen3,25-tomsdiskettihendenehans. «Detteerspilletmitt.Duersikkertsupertravel,mensjekkdet hvisdufårtid.Jegvilgjernehørehvadusynes.»
Hunløpinnpåtogetigjen,ogSamfulgteetter.
«Vent!Sadie!Hvordankontakterjegdeg?»
«Mailadressenminerpådisketten,»saSadie.«IReadmefilen.»
Togdørenelukketseg,ogSadieblesendttilbaketilsin square.Samkikketnedpådisketten:Tittelenpåspilletvar Solution.Hunhaddeskrevetetikettenforhånd.Hanvilleha kjentigjenhåndskriftenhenneshvorsomhelst.
Dahankomtilbaketilleilighetenseneredenkvelden,installertehanikke Solution medéngang,menhanlaspilletved sidenavdiskettstasjonentildatamaskinen.Hanmerketat å ikkespille Sadiesspillfaktiskvarengodmotivasjon,oghan jobbetmedprosjektbeskrivelsentiltredjeåret,somalleredevar enmånedforsinket,ogsomhanellersvillehautsatttiletter ferien.Etteråhavriddhjernenhaddehanlandetpåemnet «AlternativetilnærmingertilBanach-Tarski-paradoksetifraværavutvalgsaksiomet»,ogsidenhankjedetsegmenshan skrevprosjektbeskrivelsen,gruethansegoppriktigtilblodslitetdetvillemedføreåskriveavhandlingen.Hanhaddebegynt åmistenkeatselvomhanhaddeetåpenbartanleggformatematikk,engasjertehansegikkespesieltifaget.Veilederenhans vedmatematiskinstitutt,AndersLarsson,somsenereskulle blitildeltFields-medaljen,haddepåpektakkuratdetimøtet denettermiddagen.Avskjedsordenehans:«Duerusedvanlig begavet,Sam.Mendeterverdtåmerkesegatåværegodtil noe,ikkeerheltdetsammesomåelskedet.»
SamspisteitaliensktakeawaysammenmedMarx–Marx bestiltealtformyeforatSamskulleharestematmensMarxvar bortreist.MarxgjentokinvitasjonenomåståpåskiiTelluride iferien:«Duburdevirkeligblimed,oghvisdeterslalåmen duerbekymretfor,såhengerdeflestepåhyttauansett.»Sam haddesjeldenrådtilåreisehjemiferiene,sådisseinvitasjoneneblegittogavslåttmedjevnemellomrom.Ettermiddag
begynteSamålesetilkursetimoralfilosofi(temaetvarWittgensteinstidligearbeid,periodenførhankomfremtilathan tokfeilomalt),ogMarxgjordesegklartilferieturen.Dahan haddepakketferdig,skrevhanetjulekorttilSamogladetpå skrivebordethans,sammenmedetgavekortpåfemtidollarpå brygghuset.DetvardaMarxfikksedisketten.
«Hvaer Solution ?»Hantokoppdengrønnediskettenog holdtdenfremforSam.
«Deterspillettilenvennavmeg,»saSam.
«Hvemda?»saMarx.Dehaddeboddsammenisnarttreår, ogMarxhaddesågodtsomaldrihørtSamnevnenoenvenner.
«EnvennfraCalifornia.»
«Hardutenktåspilledet?»
«Etterhvert.Detsugersikkert.Jegskalbaretaenkikkpå det,somentjeneste.»SamfølteathansvekSadievedåsidet, mendetkomsikkerttilåsuge.
«Hvahandlerdetom?»saMarx.
«Anerikke.»
«Kultnavn,da.»MarxsattesegveddatamaskinentilSam. «Jegharlitttidførjegmågå.Skalviinstalleredet?»
«Kanvigodt.»Samhaddeplanlagtåspillealene,menMarx oghanspiltesammenganskeregelmessig.Deliktekampsportspill: MortalKombat,Tekken,StreetFighter. Dehadde ogsåen Dungeons&Dragons-kampanjesomdetokoppigjen nåogda.Kampanjen,somSamvardungeonmasterfor, haddepågåttimerenntoår.Åspille Dungeons&Dragons i engruppepåtopersonererenunderlig,intimopplevelse,og deholdtkampanjenhemmeligforalledekjente.
Marxsattediskettenimaskinen,ogSaminstallertespillet påharddisken.
FleretimersenerehaddeSamogMarxspiltgjennom Solution forførstegang.
«Hvaihelvete var detder?»saMarx.«Jegskulleværthos Ajdaforlengesiden.Hunkommertilådrepemeg.»Ajdavar
Marx’nyesteflamme–enénåttihøytyrkisksquashspiller ogtidvismodell,envanligcvforMarx’kjærester.«Jegtrodde ærligtaltvikomtilåspilleifemminutter.»
Marxtokpåsegjakken–kamelfarget,somSadies.«Vennendinerheltsyk.Ogmuligensetgeni.Hvordankjennerdu ham,sadu?»