Otolittens hemmeligheter
Mest torsk i nord
Vinteren 2012 samlet Havforskningsinstituttet inn tusenvis av otolitter fra torsk. Hvorfor? Otolitten, eller ørebeinet, er torskens ferdskriver. Den forteller om alder og oppvekstvilkår og kan også gi indikasjoner på hvor fisken kommer fra. Er det skrei, kysttorsk eller fjordtorsk? Kommer den fra Barentshavet, bankene utenfor kysten eller inne fra fjordene? Otolitten vokser med fisken. For hvert år som går, avsettes en årring, akkurat som i et tre. Er fisken ti år, har den ti årringer, etc. Av mellomrommet mellom ringene, mengden av protein og noen andre faktorer kan forskerne langt på vei lese seg fram til hvordan de forskjellige årene har vært hva angår tilgang på mat, temperatur og lignende. Ved å studere årringer i gamle trær har forskerne med ganske stor nøyaktighet kartlagt klimaendringer og vekstforhold helt tilbake til 1000tallet. Når det gjelder torsken, begrenser det seg til dens levetid, altså maks 40 år.
Cirka 75 prosent av den norske kysttorsken lever nord for 67 grader (fra sør i Nordland og nordover, med andre ord Nord-Norge), der den oppholder seg fra tarebeltet og ned mot 500 meter. Gyting kan foregå langt inne i fjordene, men også i samme områder som skreien. Kysttorskens yngel bunnslår (fester seg) på grunt vann ned til 20 meter og vandrer sjelden ned på dypere vann før den er 2 år gammel. Den blir tidligere kjønnsmoden enn skreien og vokser hurtigere. Men det varierer fra område til område. Tidligst forplantningsdyktig blir den i Oslofjorden, der gyter den allerede i treårsalderen. Utseendet varierer etter hvor den oppholder seg: fra rød som tare til grågrønn som sand eller brungul som tang.
Otolitten – torskens ferdskriver – legges i egne konvolutter for senere forskning.
22 torsk
Hver vinter gjennomfører Havforskningsinstituttet såkalt skreitokt for å kartlegge bestandsstørrelse og vandringsmønster.
skrei, kysttorsk og fjordtorsk 23