MO I RANA HAVN

EI HAVN FOR FRAMTIDEN

Ved Mo i Rana Havn jobbes det med langt mer enn båter, gods og dypvannskai.

– Fremtidens sjøfart vil være mer miljøvennlig enn den er i dag. Vi skal fortsette å legge best mulig til rette for brukerne våre, rette blikket vårt mot bærekraftig transport- og logistikkløsninger for å styrke oss som havn og øke konkurransekraften for brukere av Mo i Rana Havn KF. Det sier havnesjef Bjørnulf Tverå. Hans mål er å skape ei moderne, fremtidsrettet og miljøvennlig havn. – Her finnes det masse muligheter framover som jeg synes er interessante, og her skal Mo i Rana Havn være i førersetet.

FUGLEPERSPEKTIV

Til tross for bare halvannet år i kapteinstolen har han rukket å peile ut flere kurser som skal ta Mo i Rana Havn mot grønne mål. Den er ei av landets største havner. Hvert år losses og lastes cirka fire millioner tonn gods av og på her. Mo i Rana Havn har mellom 1000 og 1200 anløp pr. år, fordelt på alle kaianlegg. – Tenk om alle de båtene kunne gått på strøm eller hydrogen, tenker Tverå høyt. Han jobber på kaikanten, men har fugleperspektiv på miljøtiltakene han leder. Tverå er opptatt av hvordan andre kan dra nytte av miljøtiltakene som de får på plass. – Et av de store prosjektene vi jobber med er muligheten for landstrøm, slik at båter kan kutte dieselbruken når de ligger til kai. Vi vet at fremtidens energibærere innenfor transport blant annet er strøm. I Mo i Rana Havn mener vi at det må tenkes bredere enn bare landstrøm. Kan Mo i Rana Havn være en sentral bidragsyter når fremtiden energihuber skal planlegges? Nordland fylkeskommune, kommer til å ha strømdrevne busser i fremtiden. Kanskje kan busser, lastebiler og andre med behov for energi koble seg på hos oss og lade på strøm eller hydrogen, sier han.

SKROTET MAPPESYSTEMET

Miljø, effektivisering og tilrettelegging av havnefasilitetene slik at kundene kan være konkurransedyktige er alle viktige satsningsområder for Mo i Rana Havn. Det står også i fokus hos havnesjefen i Rana. Han har allerede tatt grep internt og byttet ut det gamle mappesystemet til fordel for digitalt system. Ved å benytte moderne teknologi kan ansatte benytte mobiltelefon for å ha tilgang på styringssystemer. Gjennom app har alle medarbeidere tilgjengelige og oppdaterte dokumenter til enhver tid. Som leder har han tro på å involvere de ansatte og gi de mest mulig informasjon. – Det var behov for bedre struktur og bedre oversikt. Mulighetene i appen gir bedre arbeidsflyt, økt effektivitet, sparer oss for tid og sjansen for feil reduseres. For å være fremtidsrettet utad må vi vite hva vi holder på med og være fremtidsrettet på innsiden også.

Skiftet side av bordet

Bjørnulf Tverå er utdannet ingeniør ved daværende Statens sikkerhetshøgskole på Vestlandet med fokus på sikkerhet off-shore. Han har stort sett jobbet langs kysten og med havneutbygging gjennom ulike stillinger i Havneservice, Kystverket og Secora. Hos disse entreprenørene har han vært med på større og mindre havneutbygginger langs norskekysten. Norge har en av verdens tøffeste kystlinjer. Samtidig er det behov for utvikling av havnefasiliteter. Bygging av moloer, mudring, undervannsprengning, miljømudring, bygging av kaianlegg og navigasjonsinnretninger utgjør en stor del av hans arbeidserfaring. Nå sitter han på andre siden av bordet og leder samme prosess for Mo i Rana Havn. For at Mo i Rana skal få realisert dypvannskai må den forurensede sjøbunnen mudres først. De forurensede sjøbunnmassene skal benyttes i forbindelse med etableringen av dypvannskai.

Grønn framtid: – Tenk om alle båtene kunne gått på strøm eller hydrogen. Havnesjef Bjørnulf Tverå jobber for en grønnere sjøfart, ikke bare når båtene ligger ved kai, men han er også opptatt av fremtidens drivstoff for båter.

Han ble trigget av jobben som havnesjef for Mo i Rana havn på grunn av alle mulighetene som lå i stillingen og mener han har havnet midt i smørøyet. – Jeg liker å bidra til at Mo i Rana Havn tar et samfunnsansvar. Dypvannskai gir oss en miljøgevinst samtidig, som vi legger til rette for at industrien får gode vilkår og forblir konkurransedyktige. Mo i Rana havn har kaianlegg som begynner å bli gamle og som ikke har tilstrekkelig styrke og dybde for å møte fremtiden. Dagens kaiområder er ikke i stand til å ta økt trafikk eller tyngre gods. Derfor er dypvannskai viktig satsningsområde for Rana kommune. Vi kommer til å oppleve en rivende utvikling av havna i Nord-Norges Industrihovedstad.

FERDIG SALTET VEI

Apropos samfunnsansvar. Et av områdene han forteller han bruker mye tide på, er å fremme viktigheten av å få enda mer gods over til sjø og jernbane. Her mener Mo i Rana Havn ligger strategisk godt til, med kort vei til industrien på Nord-Helgeland, veinett i flere himmelretninger, jernbanen og etter hvert flyplass. – Vi vet et at veksten i godstrafikken kommer og den må tas unna. For å avlaste veinettet er sjøen et godt alternativ. Det er miljøvennlig og gir store besparelser for samfunnet. Jeg bruker å si at sjøen er ferdig saltet og strødd og trenger minimalt med vedlikehold, avslutter havnesjefen.

Mo i Rana Havn tar et samfunnsansvar. Dypvannskai gir oss en miljøgevinst samtidig, som vi legger til rette for at industrien får gode vilkår og forblir konkurransedyktige.

BJØRNULF TVERÅ