HELGELAND MUSEUM

FRA NEDERLAND TIL HELGELAND

Janicke Kernland er museumsdirektøren som formidler Helgelands historie med kompetanse og erfaring fra utlandet.

– Jeg brenner for denne jobben. Jeg er faglig ambisiøs, og føler meg temmelig sikker på hva jeg gjør museumsfaglig og på museumsspørsmål. Janicke Kernland er relativt fersk museumsdirektør ved Helgeland museum. Hun er norsk på papiret, men født i USA og oppvokst i Sveits. Hun er utdannet innen visuell kommunikasjon og har yrkeserfaring som utstillingsdesigner – alt sammen i utlandet. Som selvstendig næringsdrivende designet Kernland utstillinger for museer og organisasjoner, som Biennalen i Venezia, Architecture Biennale of São Paulo, Landesmuseum für Vorgeschichte Dresden, Stadtgeschichtliches Museum Leipzig, Centre Céramique i Maastricht, Architekturinstituut i Rotterdam og Belvue museum i Brussel. – Jeg har erfaring med flere språk og kulturer, og dette har formet meg som person og leder.

Janicke Kernland er relativt fersk museumsdirektør ved Helgeland museum. Hun er norsk på papiret, men født i USA og oppvokst i Sveits.

FRISTET AV STILLINGEN OG NORGE

Etter 19 år i Nederland så hun ei spennende stillingsutlysning på Helgeland. Dette var ei faglederstilling ved Helgeland Museum. Etter ei stund ved museet ble direktørstillingen ledig, og i dag er Kernland direktør for 18 museumsavdelinger rundt omkring på Helgeland. – Helgeland Museum har forskjellig tema ved hvert visningssted. Jeg ønsker ikke å fokusere for mye på forskjellene innenfor Helgeland, men heller løfte det som er felles for hele regionen og se på hvordan vi kan belyse dette på våre avdelinger. Denne metoden kaller vi for å jobbe med «de lange linjer.» Slike felles tema er for eksempel samiske Helgeland, handel og andre verdenskrig.

FELLES IDENTITET

– Med «de lange linjer» som grunnlag for utstillinger, formidler vi samme tema fra forskjellige sider. Da kan vi tilby publikum museumsruter gjennom regionen. Slike felles tema kan også brukes i markedsføringen av Helgeland og ikke minst fremstår museet med én, felles identitet.

Det siste er hun opptatt av: – Når vi søker om midler fra staten blir vi vurdert som ett museum. Kernland tør nemlig ikke ta midler de alltid har fått som en selvfølge. I Nederland opplevde hun dramatiske kutt i den offentlige støtten, og den erfaringen gjør at hun jobber for å styrke museets egeninntjening. – Jeg har et litt friere forhold til det å få midler fra næringslivet. Det er en amerikansk tenkemåte. Jeg mener det kan skape positive synergier.

REDDE FOR Å MISTE NOE

Helgeland museum får 60 prosent av sin finansiering fra staten, 20 prosent fra Nordland fylkeskommune og 20 prosent fra alle kommunene på Helgeland. Kommunene er partnere i museet. Kernland forteller at også de opplever kniving mellom kommuner nord og sør for Korgfjellet. – Jeg opplever lite tillit mellom kommunene. For eksempel har vi ønsket å flytte gjenstander fra ett museum til et annet, for å spisse ei utstilling en periode. Hvis vi foreslår noe én plass, er de redde for å miste noe et annet sted. Det er utfordrende å forklare kommunene at vi må jobbe mer på tvers med museumsformidlingen.

«NORSKT» AT ALLE SKAL HØRES

Da kan kanskje oppveksten i Sveits og arbeidserfaring fra Tyskland komme godt med noen ganger. Ikke overraskende beskriver hun kulturen der som mer autoritær enn vi er vant til. – Det norske med å jobbe i team er bra for å utvikle ting. Men når man innfører tiltak som kommer fra staten eller fra styret, og som kan begrunnes økonomisk, da skjønner jeg ikke at alt må diskuteres. Noen ganger må noen bare skjære gjennom. Det er veldig «norskt» at alle skal høres.

Å gi ut mye ansvar til sine medarbeidere uten for mange føringer fra seg selv, er en arbeidsmetode hun liker. – Å eksperimentere seg fram til løsninger er en stil jeg liker. Ofte går det veldig bra, men for mange kan det være en utfordrende arbeidsmetode. Jeg synes det er lettest å jobbe med de som kan ta den ballen.

VIL BLI MER TILGJENGELIG

Kernland mener et grep hun som leder og Helgeland Museum kan gjøre, er å satse mer på opplevelser og design. – Det er viktig å gjøre museet mer tilgjengelig, og å formidle lokal skikk og bruk. På Herøy lærer vi for eksempel barn å ro. På Træna lager alle barn egen tørrfisk. Hun er opptatt av museet som en kulturaktør utenfor egen arena, bygg eller visningssted. Derfor ønsker hun å bruke muligheter som museene har i nærområdet mer aktivt, og ser også for seg å ha utstillinger utendørs.

– Bruk av kulturminner og den storslagene naturen vi har rundt oss, kan gi oss muligheten til å ha formidling utenfor våre bygg. Vi kan for eksempel servere kaffe rundt et bål mens vi forteller historien. Sånt kan man ikke gjøre i Oslo. For meg er det naturlig at jeg setter fokus på tilbudet vi har og oppgraderer våre utstillinger ved å bruke design for å kommunisere. Det er kanskje lettere for meg å se sånne muligheter, som kommer utenfra. Og blikket mitt er nok mer europeisk enn norsk, sier museumsdirektør Janicke Kernland.

Å eksperimentere seg fram til løsninger er en stil jeg liker. Ofte går det veldig bra, men for mange kan det være en utfordrende arbeidsmetode.

JANICKE KERNLAND