2 minute read

16 – 150 møtekvelder siden oppstarten Nå skal «alle» ha kosedyr, men hva skjer når

På alle tenkelige måter har Marit Bjørnstad søkt å få kontakt med eieren til katten «Amandus». Hun har snakket med naboer, hengt oppslag i nærområdet og postet meldinger på Facebook. Men ingen eier har meldt seg. Stadig håper hun «Amandus» sin vertfamilie dukker opp.

Hvem eier «Amandus»?

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Ikke sjelden kommer ukjente katter til meg. De blir som regel raskt gjenforenet med eieren sin. Denne derimot hadde ikke noen chip og ville heller ikke forlate meg. Etter at jeg fant den i januar/ februar har jeg tatt meg av den, gitt pleie og omsorg. Ja, det viste seg at den også var alvorlig syk, så jeg har hatt «Amandus» med til dyrlegen i flere runder, forteller Marit Bjørnstad.

– NOEN MÅ SAVNE DEN

Dyreelskeren i Mårveien har imidlertid vanskelig for å slå seg til ro med at kattens egentlige eier ikke er funnet.

– Jeg vil jo så gjerne vite hvor denne flotte og snille katten kommer fra. Hvorfor havnet den i garasjen min? Hvor gammel er den? Den må jo ha hatt et hjem her i nærheten. Noen må savne dette kjærlige dyret. Jeg synes det er rart at jeg ikke har nådd fram med de mange oppslagene, sukker Bjørnstad.

«Amandus» er slett ikke den første katten som hospiterer hos henne. Hun har flere av dem i huset. Den eldste har hun hatt hos seg i ti år. Også det var en tilsynelatende forlatt hannkatt.

– Den ville bare ikke gå hjem. Det var høst, kulden kom snikende og katter skal ikke etterlates utendørs når det vintres. Men den var sky og redd og ikke lett å bli godvenn med. Likevel ble den her, dro ut men kom alltid tilbake. Jeg hengte oppslag i hele nærområdet – uten respons. Også på dyr savnet/funnet i Vestfold registrerte jeg katten. For ikke å glemme dyrebar.no, som er stedet folk som savner eller leter etter dyret sitt, må huske på å bruke, sier hun.

SLURVER MED MERKINGEN

Den ble gitt navnet «Baltus» og tatt med til veterinæren for undersøkelser og vaksinering. Etter

Dyrevenn Marit Bjørnstad har hatt katten i forpleining siden i vinter.

hvert ble den fortrolig med omgivelsene og et tillitsfullt lite vesen, som elsker matmor, som alle de andre kattene som «frekventerer» Mårveien 18.

Bjørnstad stusser over at så mange er likegyldige med merkingen. Alle katter bør chippes, mener hun. Finner hun ikke adresse på en katt som slenger innom og kanskje oppholder seg mer på stedet enn ønskelig er, hender det at hun setter en tapebit med sitt eget telefonnummer på kattens nakke.

– Slik finner jeg ofte eieren. Her en dag ringte en katteeier og spurte hvorfor han fant telefonnummeret mitt på katten sin. Jo, forklarte jeg. Katten din har vært her og sloss med en av mine katter. Jeg ville bare be eieren om å undersøke den for eventuelle skader når den kom hjem.

Når kattene rundt henne trives, er matmor tilfreds.

This article is from: