Klart for ny revyfest i Undelstvedt-låven

Det går hett for seg i Melsomvik om dagen! Etter at den nye badstua ble åpnet nede i havna 7. februar, har den knapt rukket å bli kald. Bestillingene hagler inn. Folk fyrer og fryder seg over enda et trivselsskapende tilbud i Melsomvik.

Knallsuksess for badstua

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– En sånn suksess hadde vi ikke drømt om, sier leder i Melsomvik og omegn vel, Lars Erik Bakke, til Stokkemagasinet. På den første måneden har vi hatt 160–170 bookinger – hvert besøk på to timer.

FOLK STRØMMER TIL FRA ALLE KANTER

– Jeg har i blant stusset på hva som er «omegn» i velforeningens navn. Men jeg skjønner nå at det må forstås ganske vidt. Badstua oppsøkes nemlig av folk fra hele Vestfold – fra Borre i nord til Larvik sør, sier Bakke.

Ønsket om en badstue hadde vært der en tid. Men det var en liten prat mellom Bakke, Ida Pettersen og Tore og Anneliv Lie ved juletider som brått satte fyr på badstuideen. Bakke fikk satt opp en Spleis, og på kort tid kom det inn rundt 30.000 kroner fra 107 givere, samt noen anonyme bidrag. – Med Spleis-penger og midler vi har i velforeningen var det bare å bestille badstua. Båtforeningen ved Tore Johansen stilte seg positiv til at vi kunne få sette den på en tilhenger i båthavna. På Svarstad kom jeg over en passe tilhenger. Men da leverandøren ringte og sa han var på vei fra Sarpsborg med badstua, hadde jeg ennå ikke hentet den. Jeg fikk det ganske travelt med å kjøre opp Lågendalen og komme meg ned igjen i tide med hengeren den dagen, ler Bakke.

Slik den står nå har ekvipasjen kostet 137.000 kroner. Men heller ikke dette velprosjektet har latt seg gjøre uten dugnadsinnsats. Bakke nevner spesielt Hans Petter Korsane og en fordelaktig avtale med Ødeskaug Elektro. Gardsbygg ordnet trappa. Det smarte bookingsystemet har Ivar Svanevik fikset.

Når alt dette er sagt, tenker velforeningen allerede på neste steg, en større og litt mer «permanent» badstuløsning. – Til høsten håper vi å kunne ha bygget ferdig en badstuflåte, ikke ulik de mange vil ha sett ved kaia utenfor Havnelageret i Oslo. Den vil ha plass til noen flere besøkende på en gang og være litt mer gavnlig. Naturligvis skal den være flyttbar og derfor utstyrt med påhengsmotor, forteller Bakke.

Dette blir en mye større investering der salg av den nåværende ekvipasjen vil gå inn som delfinansiering.

Velforeningen har, som vanlig, flere baller i lufta. I sommer regisserer den for eksempel «Aktiv sommer» for ungdom. Gjennom to uker fra skoleslutt 20. juni inviteres ungdommer i alderen 13–20 år til en rekke morsomme og spennende aktiviteter i Melsomvik.

«Det stokkær sæ» for Stokkerevyen – premiere 2. april

Klart for ny revyfest i Undelstvedtlåven

Revygjengen i Stokke har sparket i grusen lenge nå. Men da et lite glimt av gjenåpningshåp skinte gjennom koronatåka, var de glade gjøglere ikke seine på avtrekkeren. Allerede 2. april er det premiere for «Det stokkær sæ»!

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Da slås både låvedører og latterdører igjen på vidt gap i revylåven hos Dag Anders Andersen på Undelstvedt gård. Sist det skjedde var i oktober 2019. Da fylte Stokkerevyen «revylåven» nesten seks ganger med forestillingen «På bakrommet». Anmeldelsene var for øvrig strålende etter premieren.

Gjennom pandemiårene har stemningen innimellom vært ganske laber blant de ellers glade amatører, medgir Kristine. De satset tappert med tanke på revy høsten 2020, men den planen måtte skrotes. Siden – for å holde humøret oppe – har gruppa møttes til quizer og chat på nett, samt vært på et par hytteturer. Å holde det revyfaglige og sosiale vedlike har vært viktig.

– Så det er ingen «koronaskadet» gjeng som entrer scenen igjen? – Nei, absolutt ikke. Det sosiale er jo en bærebjelke for oss i ensemblet. Vi er en flokk som elsker det vi holder på med og er glade i hverandre. Til tross for den vanskelige tida har vi lykkes med å holde det gode fellesskapet vedlike. Vi har vært litt sammen når vi kunne.

SNEKRING PÅ FLERE MÅTER

Gjennom vinteren har det også vært snekret på flere plan. Tekstsnekring er en av basisøvelsene for en revygruppe. – En del skriver vi selv, noe kommer fra vår rutinerte regissør, Heljar Berge. Han er jo et unikum av en tekstforfatter og oppkomme av ideer, slår Kristine fast.

Temaene vil spenne vidt. Korona er kanskje ikke til å unngå, men alle er vel ganske lei den nå, tror Kristine. Dermed rettes fokus mest i andre retninger. Det blir nok skråblikk på flere lokale hendelser, sier Kristine om årets revyutgave. Forestillingen vises fem ganger. Begge lørdagene blir det «nachspiel» i låven med lokale musikere på podiet. Stokkerevyen gleder seg alltid over å kunne vise nye ansikter og talenter på scenen. Blant de tolv i ensemblet denne gang (noen av de faste står over), er det flere mer og mindre nye skuespillere. Ikke dermed sagt at de er uten sceneerfaring. De har alle stått på fra andre lokale scener blant annet Kodalrevyen, Høyjordrevyen og Teaterforeningen i Sandefjord. Joachim Nordby er tilbake i truppen etter 10–11 års fravær. De «helt nye» er Nathalie Hunsrød, Svein Are Trollsås og Linda Takset.

Rutine er også et kjennetegn ved musikken, hvor Odd Harry Jørvum Sørensen bærer ansvaret også denne gang. Med seg har han Håvard Flaatten, Freddy Wike og Halstein Larsen.

Det sosiale er jo en bærebjelke for oss i ensemblet.

Stokkerevyens aktører har brukt vinteren til å isolere «revylåven» på Undelstvedt. 2. april kommer de ut av koronaen med en spretten forestilling som de kaller «Det stokkær sæ». Fra venstre Dag Anders Andersen, Anne Bergseng, Ellen Bergsted, Kristine Salvesen, Nathalie Hunsrød Sørensen, Torunn SandboeSeverinsen. Fra venstre bak: Odd Jørvum Svendsen, Svein Are Trollsås, Tony Isachsen og Joachim Svensrød.