Ville ha «medicinalstyrelsen» til å ta affære mot «brændevinsapoteket»

Lovløse tilstander ved Stokke Apotek i forbudstida: Ville ha «medicinalstyrelsen» til å ta affære mot «brændevinsapoteket»

Apotekene hadde gyldne år mellom 1916 og 1927, under den såkalte forbudstida. Men Stokke-apoteket som åpnet i 1915, var likevel ikke blant de mest lønnsomme. Kanskje var det derfor apoteket ble berømt for storstilt, ulovlig brennevinssalg på gamle og lånte resepter!

Tekst: Leif Magne Flemmen

Forholdet var at brennevinsforbudet skapte et svart marked og stor illegal etterspørsel etter alkohol. Forsøkene på å omgå forbudet var utallige. Smugling, surrogater , doktorbrennevin og hjemmebrent var utbredt. Apotekene gjorde også gode penger på reseptbelagt alkohol.

WHISKY MOT PANDEMI

Særlig godt profitterte leger og apotek på at myndighetene foreskrev bare en eneste medisin mot spanskesyken, nemlig en ½ flaske brennevin til hver voksen. Leger tjente formuer på disse reseptene. Pengebegjæret tok overhånd for noen av dem. En av de mange «brændevinsdoktorene» ble dømt for å ha skrevet ut ikke mindre enn 48.657 brennevinsresepter i løpet av ett år!

Også annonsering av varene var tillatt, om enn svært kontroversielt i avholdskretser. «Naar Deres læge gir Dem recept på spirituosa, forlang da bestemt, at der rekvireres King Liquer Whisky», het det i en av de provoserende annonsene.

Stokke Apotek må ha gjort det ekstra godt siden man lot reseptene bli gjenbrukt gang på gang. Det var denne geskjeften Vestfold Arbeiderblad slo ned på i 1919. Apoteket ble rett og slett kalt «Brændevins-apoteket på Stokke». Etter tips fra en leser, krevde bladet at «medicinalstyrelsen bør gripe ind».

«Allerede i lang tid har der gaat frasagn om den omfattende brændevinshandel fra Stokke Apotek», innleder VA og forteller at «det er en kjendsgjerning, at dette apotek gjentagne gange har ut levert alkohol på gamle recepter uten at merke av på recepten, at den er benyttet».

«RECEPTER PAA LAAN»

Innsenderen av tipset hevdet 8-9 måneder gamle resepter for brennevin som middel mot spanskesyken, stadig ble utlevert til «pasientene» i Stokke men avvist i Tønsberg og Sandefjord. Avisa føyer for egen del til at «det paastaaes ogsaa at disse recepter har «gaat på laan» blandt de sprittørstige, saa kundekretsen saaledes har blir ganske stor».

Uregelmessighetene ved Stokke-apoteket var for småtteri å regne i forhold til den tids spritsmugling på Vestfold-kysten. Sandefjordsmannen Einar Sørensen var blant de mest beryktede i denne trafikken. I 1921 ble Sørensens lekter «Per» oppbrakt i Bunnefjorden i Oslo - fullastet med sprit. Sørensen ble anholdt og satt i arrest i Drøbak. Men da han sammen med sin medhjelper skulle føres tilbake til arresten etter forhør og fengslingskjennelse, stakk de to av i nattens mulm og mørke.

De ble senere observert i Fredriksvern med politiet i hælene, men greide å flykte til utlandet, antakelig til Hamburg. Der skal smuglerkongen ha hatt eget kontor.

Faksimile fra Vestfold Arbeiderblad 9. september 1919. Stokke Apotek i Apotekergt 1. Foto fra 1953. På trappa tv Jan Antonsen («Jan på Losjen» = Losje Stokkeheim = Gilje). Michael Süss fra Østerrike th.

Takk til Sandefjord Historielag som har skaffet tilveie faksimile av artikkelen i Vestfold Arbeiderblad og foto av Stokke Apotek.