9 Stokke-politikerne gjør opp status etter et årDe driver Vestfolds eneste gårdsmølle

«Solhegren» på Feen

En «Solhegre» i massivt jern har stått støtt på lekeplassen utenfor Feen skole, nå Feen barnehage, siden 1999. Verket er laget av billedhuggeren Olav Orud. Han er for øvrig kunstneren bak det kjente minnesmerket over Kong Olav V i Oslo.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Hovedstads-gutten Olav Orud (født 11.12.1942) var sønn av billedhuggeren Kåre Orud, som også er lokalt representert. Senior Orud har laget steinskulpturen «Gutten i båten» utenfor Hjertnes.

ASTRONOM-HJELP

Olav hadde i perioden 1982 til 1986 tilhold i kunstnerboligen i Bogen. Det passet nok den friluftselskende Orud godt, seiler som han var. I Bogenperioden arbeidet han med ulike materialer - også polyester. Blant annet på Sande videregående skole henger det stadig grønne plastskulpturer som han laget i verkstedet i Bogen. Men det var «noe griseri» å jobbe med polyester, mente han. Usunt også.

«Solhegre» er derimot formet i jern. Siden dette er et solur, støttet Orud seg til fagfolk i utformingen. På statuen finner vi i tillegg til Oruds signatur derfor også navnet Rolf Brahde. Brahde – opprinnelig fra Tvedestrand – var astronom ved Universitetet i Oslo og hadde ansvar blant annet for byggingen av det kjente solobservatoriet på Harestua utenfor Oslo.

MEST KJENTE

Oruds minnesmerke over Kong Olav, «Mann og bauta», står på Kong Olav V’s plass i Oslo. Foranledningen til at Orud fikk oppdraget, var av det mer spektakulære slaget. I utgangspunktet var Sandefjord-kunstneren Knut Steen nemlig den som hadde fått oppdraget. Men da Steens utkast ble kjent for allmennheten, veltet det fram en bølge av kritikk. Blant annet ble det hevdet at utformingen ga assosiasjoner til autoritære statsledere, som representerte helt andre verdier og holdninger enn kong Olavs.

Oslo kommune trakk seg fra samarbeidet med Steen, og en ny konkurranse ble utlyst. Blant de 50 bidragene som kom inn, gikk Orud i 2010 seirende ut med vinnerutkastet «Mann og bauta». Juryen framholdt at utkastet uttrykte såvel nærhet som distanse og presenterte kongen med honnør og verdighet. Minnesmerket over Kong Olav ble avduket av dronning Sonja og kong Harald i 2015.

Som mange vil huske havnet Steens monumentale Kong Olav-statue etter hvert i Gulen kommune på Vestlandet.

Olav Oruds jernskulptur «Solhegre» i barnehagen på Feen.

ANDRE STEDER I VESTFOLD HVOR OLAV ORUD ER REPRESENTERT

• Vestfold Sentralsykehus 1987 • Hogsnes skole, Tønsberg 1989 • Framnes Eldresenter, Sandefjord 1991 • Midtløkken eldresenter, Tønsberg 1998 • Borre historiske senter, Borre 2000 • Torås fort, Tjøme 2002 • Utgravingsfeltet i Kaupang, Tjølling 2004

Nå foreligger boka om Morten Øhras dramatiske fortid som beryktet forbryter

Avslører alt om sitt liv som kriminell og fengselsfugl

Morten Øhra ville at hans malerier skulle tale for seg selv - ordløst. Men i en fersk selvbiografi tar han bladet fra munnen. Her forteller Stokke-mannen skånselsløst om sin 30-årige fortid som notorisk kriminell, tung rusmisbruker og ubøyelig fangeoppvigler.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen – Mortens siste ønske var at jeg måtte få publisert hans selvbiografiske beretning, forteller sønnen Erlend. Boka slippes under Øhra-arrangementet på Mølla i påska. Maleriet i bakgrunnen er malt av hans far.

Boka som utgis post mortem av hans sønn Erlend Øhra Mathisen, skulle etter planen lanseres i palmehelgen med et kombinert bokslipp og salgsutstilling med et betydelig antall av hans hittil ukjente malerier på Mølla. Koronasituasjonen gjør at arrangementet er flyttet til oktober. Da får publikum blant annet anledning til å kjøpe boka om Morten Øhras spinnville liv som profesjonell kriminell fra 20-årsalderen.

Biografien er for det meste skrevet etter at han greide å rive seg løs fra kriminalitet og rus. – Morten jobbet med manuskriptet særlig de to-tre siste årene av sitt liv. Han strevde med kreft

– Jeg gledet meg alltid til å være sammen med pappa, forteller Morten Øhras sønn, Erlend. Han var kjærlig, morsom, naturelsker – og glad i å spille sjakk. Foto: Privat

og måtte gi tapt 20. september 2017. Jeg fikk hjelpe ham med teksten den siste tida, men han rakk selv ikke å få se selvbiografien ferdig trykket, forteller Erlend til Stokkemagasinet.

INNBRUDDET I ANDEBU

Hilde Fredriksen som var gift med Øhra i femten år fram til 2011, bisto ham underveis i skrivearbeidet. Men det var sin sønn Erlend, Øhra ville skulle sørge for at hans livsdrama ble gjort tilgjengelig for folk flest.

Boka er et sterkt og selvutleverende skrift. Øhra forteller blant annet utilslørt om miljø og familieforhold under oppveksten i Melsomvik, seinere i Stokke. – Bokutgivelsen er på en måte oppfyllelsen av hans siste ønske, sier Erlend. Han ville ikke glorifisere sitt liv som beryktet kriminell. Derimot var det maktpåliggende for ham å sette ord på sorgen og smertene han bar på. De førte ham ut på en farlig, nesten uvirkelig livsferd der narkorusen tok en stadig større plass.

«Alle» i Stokke-samfunnet visste om Morten Øhra. Mange var på godfot med ham. Andre var skremt av det de hadde hørt. De indre smertene drev ham tidlig inn i rus og kriminalitet. Premieren på forbryterkarrieren var et relativt beskjedent innbrudd i ei hytte nær familiegården i Andebu på 1960-tallet. Det fikk store konsekvenser for resten av hans liv.

INGEN SELVMEDLIDENHET

Øhra prøver ikke å fraskrive seg verken skyld eller ansvar. Men når livet tar en så rå retning, blir han sint og fortvilet over å se hvordan fengselsvesenet behandler fangene. Sårbare og skakkjørte mennesker får liten eller ingen hjelp til å komme på fote igjen. Tvert imot kjøres de ytterligere ned, slik han opplevde det. – Boka er et sterkt innlegg i debatten om soningsforholdene i norske fengsler. Her gis det usensurerte beskrivelser av fengslenes indre liv, av interne straffereaksjoner og ikke minst av den utstrakte og umenneskelige bruken av isolasjon. Først og fremst vil Morten vekke folk og få oss til å forstå at innsatte i utstrakt grad blir frarøvet sin menneskelighet, sier sønnen Erlend.

Han håper boka blir lest ikke bare av menigmann, men også av politikere og andre med ansvar for soningens innhold og hensikt.

BLE FLYTTET MELLOM FENGSLENE

Det er en mann med sjelden kompetanse på straff og fengsler som forteller. Han nøyer seg ikke med å berette om de «spektakulære» brekkene; størstedelen av boka handler om disse og er fascinerende nok. Men det som gjør sterkest inntrykk er hans evne og vilje til åpent å reflektere over drivkreftene i egen psyke.

Hans obsternasighet under soning, gjorde at han ble flyttet rundt mellom fengsler på hele Østlandet: Sem, Larvik, Arendal, Drammen, Oslo Kretsfengsel, Moss, Kongsvinger, Kongsberg, Ullersmo og flere. Øhra var en fryktet fange. Han ble ansett som en oppvigler med en egen evne til å samle medfanger i så vel streiker som opptøyer mot soningsforholdene.

- Uttrykket mitt kommer alltid innenfra, sa Morten Øhra om bildene sine. Foto: Privat

Unsurert beskrivelse av fengslenes indre liv.

FAKTA OM MORTEN ØHRA

• Døde 64 år gammel av kreft i 2017. • Vinningskriminell i rundt 30 år. • Begikk sitt første innbrudd i Andebu. • Fryktet i fengselsvesenet for sin vedvarende kamp mot uverdige soningsforhold. • Organiserte fangeopprør og streiker. • Ble rusuavhengig etter opphold på Vestfold Veksthus. • Ble seinere kjent og oppskattet som bildende kunstner.

Stor salgsutstilling i påskehelgen Morten Øhras siste bilder i stor utstilling på Mølla

Da Galleri Krauss i 1998 åpnet sin separatutstilling med Morten Øhra, løp folk skoa av seg for å få kloa i bildene hans.

Over 70 arbeider hang på veggene da galleriet slo opp dørene. Bare på åpningsdagen solgte han halvparten av arbeidene. I løpet av uka utstillingen hang oppe, gikk absolutt alle bildene ut. Galleristen selv, Ralph Krauss, var overveldet av suksessen. Men han bebreidet seg selv for én ting: Han hadde priset bildene alt for lavt. – Vi dummet oss ut og

Morten Øhra i arbeid i sitt atelier. solgte bildene for billig!

Foto: Hilde Aabol Kunstkjennere som hadde vært innom kalte meg et dumt naut da de så at bildene kostet mellom tusen og seks tusen kroner, fortalte han til Tønsbergs Blad. Galleristen lovet helt andre priser på neste utstilling.

I intervjuet med TB var Krauss uforbeholden i sin hyldest av Stokkekunstneren. – Øhra er en utrolig spennende kunstner med mange forskjellige uttrykk. Han bygger bildene opp på en helt spesiell måte og de bærer med seg et håp. Det er ofte et lys i mørket i Øhras bilder, sa Krauss den gang.

Etter utstillingen reiste Krauss sporenstreks hjem til Morten og tok med seg «rubbel og bit» av arbeidene han da hadde igjen i atelieret, forteller Hilde Fredriksen. – Krauss hadde ikke en gang tid til å drikke kaffen jeg hadde satt fram, forteller Hilde. Hun var venn med Morten fra barndommen. De fant sammen igjen i voksen alder. Forholdet holdt i femten år. De ble skilt i 2011.

Hilde og Morten beholdt vennskapet helt til han trakk sitt siste pust i september 2017, 64 år gammel. Hun gikk ham til hånde på ulikt vis, blant annet med å hjelpe ham med å fullføre hans selvbiografi. Nå bistår hun sønnen, Erlend, med det store Øhra-arrangementet på Mølla, som åpner i palmehelgen. – Sitt kunstneriske talent viste han allerede i guttedagene. Som 14-åring hadde han det privilegium å få støtte og veiledning hos Stokkes store bildende kunstner, Hans Gerhard Sørensen. På 1970-tallet tok han privattimer hos maleren Gunnar Romberg i Tønsberg, forteller Hilde Fredriksen.

Øhra malte helt til det siste og etterlot seg et betydelig antall malerier og bilder som publikum kan se under den store salgsutstillingen på Mølla.

I «Himmelen var blå» utleverer Morten Øhra alt om sitt liv som kriminell, rusmisbruker og fangeopprører.

Kraftig fargebruk var ett av kjennetegnene ved Morten Øhras bilder.

KUNSTNEREN MORTEN ØHRA

• Bildekunstner som arbeidet i akryl, olje, akvarell og blandingsteknikker. • Separatutstillinger ved flere gallerier i Vestfold. Har også utstilt flere andre steder i landet, blant annet Oslo, Moss og Stavanger • Han hadde tilbud om å ha utstilling på Astrup Fearnley, Berlin og Vancouver. • Malte ofte figurativt og abstrakt. • Hans siste arbeider vises på Mølla. • Salgsutstillingen holder åpent gjennom hele påska.

• Boklansering og utstilling utsatt til oktober på grunn av smittesituasjonen.

Pynt opp – det er vår

Når vinteren begynner å slippe taket, kribler det i ivrige hagefingre! Vi kan skape utehygge og vekke balkongen til liv med vårblomster og fargerike blomster som tåler noen minusgrader og litt skiftende temperaturer.

Farger skaper enda mer vårglede og det er påskeliljer, stemor, ranukler eller perleblomster som er de store favorittene. Plant vårblomstene i krukker som kan lett flyttes på om de ikke er for store. Når du planter i krukker så har du god kontroll på vanning, næringsbehovet og jord. Om det blir veldig kaldt kan du enkelt legge over strie for å beskytte plantene. Du kan få en vakker blomstring ved å kombinere flere blomster sammen i krukker, kasser eller kurv. Men det viktigste er jorden- du lykkes bedre med blomstene om du har god jord! Velger du riktig jord, gir du plantene dine gode forutsetninger for å ha det bra, men det er også viktig å tilføre ny næring slik at de får nok mat å vokse på. Husk at ingenting kan vokse i død jord. Vi anbefaler Hageland Krukkejord med langtidsvirkende gjødsel til krukker.

Skap litt blomstrende vårglede ved ditt inngangsparti!

Randi Therese Trevland, Hageland Gjennestad

Det du trenger på uteplassen finner du hos oss!

Gjennestadtunet 10, 3160 Stokke Tlf: 33 36 36 36 • gjennestadhagesenter.no

Følg oss på

tokke

Støtt oss med GRASROTANDELEN: org.nr: 924 771 089

Stokkes søppelplukkere fylte over 400 søppelsekker i fjor!

Stokke søppelplukkerlag har summert resultatet av aktivitetene de tre årene laget har holdt på. Det er ikke små mengder Per Bruun og hans medplukkere har levert fra seg.

– Tallene for sentrum er høyest, men her ligger også boligområdene, Moa og Idrettsplassen. Vi har én plukker som hver søndag er på Idrettsplassen og deler av Ungdomsskolen, forteller plukkersjefen Per Bruun. I tillegg har vi felles plukkinger på Idrettsanlegget etter fast oppsett.

Borgekrysset, hovedinnfartsveien til Stokke, er verstingen. Parkeringsplassen er et kapittel for seg selv og er som regel ille. – Vi plukker innfartsveiene fire ganger. Tassebekkveien er versting nummer to. Her følger vi opp mer eller mindre hver uke. Vi har derfor bedt Sandefjord Kommune og Vestfold Vegvesen om et møte for å diskutere løsninger for alle disse områdene.

Flere ryddet i sitt nærområde de første dagene i det nye året. Rester etter fyrverkeri påkaller stor interesse fra barn, men kan representere stor fare. Søppelplukkerne fjernet mange av disse etter nyttårsfeiringen.

– Jeg blir ofte spurt, om vi bruker mye tid på å plukke søppel. Ved at vi er mange, så blir det ikke så mye på hver. Dersom jeg legger sammen tidsforbruket for tirsdagene og for de som plukker andre dager for 2021, så bruker vi 6,75 dagsverk hver uke. Vi plukket 21 dager som gir 142 dagsverk eller 0,6 årsverk, sier Per Bruun. Som jeg har sagt før: «Hvis mange plukker litt, så slipper få å plukke mye».

HVOR ER DET PLUKKET OG HVOR MYE

Sammendrag for 2018–2020 Sekker Glassflasker Knuste Bokser Plastflasker

Sentrum 132 482 68 422 228 Boligområdene 38 158 14 149 56 Rode plukking 50 149 23 158 93 Borgekrysset 80 59 5 530 129 Innfartsveiene 69 138 14 610 182 Melsomvik 11 37 13 75 79 Villfyllinger 22 0 0 0 0 TOTALT 401 1 023 137 1 944 767

Er du voksen nok til å skyte opp nyttårsraketter, så skal du også være så voksen at du rydder opp etter deg!

Parkeringsplassen til Frydenberg barnehage

Eikelunden ved Kiwi

VIL DU VÆRE MED Å PLUKKE?

Laget fikk noen flere medlemmer i 2020. Nå er de 19 som plukker på tirsdager, mens 12 har sitt «eget område» som de følger opp. – Selv om vi har blitt flere, så har vi plass til enda flere. I disse tider er det jo populært med dugnad. Det som er flott med søppelplukking er at du ser at du gjør/har gjort noe. Vi har en fin gjeng med seks plukkere i Melsomvik, og en plukker i «indre Stokke». Han har blant annet ryddet opp i ei gammel villfylling. Resultatet ble: 22 sekker!!

Søppelplukking gir i tillegg trim, frisk luft og god samvittighet. Det viktigste er at du blir med i en trivelig gjeng, legger dugnadsleder Bruun til.

Vil du være med å plukke så ta kontakt med: Inger Johanne Aarvold: mobil 913 01 736/ e-post: oe-aarvo@online.no Per Bruun: mobil 971 48 086/ e-post: per.bruun@online.no

Tadekningssjekken Andebu Sparebank er den lille banken med de smarte digitale løsningene og fylkets mest fornøyde bankkunder. Hos oss får du gode selvbetjeningsløsninger i hverdagen og personlig rådgivning og god service når du trenger det. Vi har Vestfolds mest fornøyde bankkunder Snakk med oss om sparing, lån og forsikring! Tlf. 33 43 83 00 – e-post@andebu-sparebank.no – www.andebu-sparebank.no

En alliansebank i eika Slik ser en suveren forsikring ut. Vi har Vestfolds mest fornøyde bankkunder

Andebu Sparebank er den lille banken med de smarte digitale løsningene og fylkets mest fornøyde bankkunder. Hos oss får du gode selvbetjeningsløsninger i hverdagen og personlig rådgivning og god service når du trenger det. Snakk med oss om sparing, lån og forsikring! Hva dekker din bilforsikring? Den dekker det du er redd for, og begrenser skaden økonomisk og praktisk - for eksempel med fri leiebil i 10 dager. Tlf 33 43 83 00 epost@andebu-sparebank.no KJØP TRYGT HOS FAGFOLK: ❏ MONTERING ❏ SERVICEAVTALE ❏ EGET VERKSTED FOR GRESS KLIPPERE √ √ √ VARKAMPANJE 5.299

9.499

BE OM PRIS PÅ MONTERING!

AUTOMOWER® 105

Egnet for mindre plener på opptil 600 m², og kan også håndtere skråninger med en helling på 25%. Den er lett å bruke og har mulighet for personlige innstillinger. Installasjonssett fi nnes som tilbehør. Art. nr. 967 64 54-21

GRESSKLIPPER LC 247S

En effektiv og pålitelig klipper som gir godt klipperesultat. Enkel tømming og justering av klippehøyde, et godt valg for hageeiere. Art. nr. 967 34 53-01

169

ASPEN 4 ALKYLATBENSIN

En miljøtilpasset bensin til gress klippere, jord fresere, snøfresere, utenbordsmotorer og andre 4-takts motorer. Art. nr. 4T005N54.

Eiksenteret Stokke

Melsomvikveien 7, 3160 Stokke Tlf. 40 00 79 88

Eiksenteret Porsgrunn

Bjørndalsjordet 1, 3919 Porsgrunn Tlf. 40 00 79 88

Flyttet gudstjenesten til «Sti for øyet» i Arnadal

Etter flere uker med koronastengte kirker bestemte menighetene i Stokke seg for å flytte gudstjenesten ut av kirkerommet. Fastelavnssøndag skulle markeres, og denne dagen ble naturen og installasjonene i området «Sti for øyet» i Arnadal tatt i bruk.

Dette ble på mange måter en annerledes gudstjeneste. Kirkerommet ble for anledningen byttet ut med åpen himmel og skog, og deltagerne ble tatt med på en vandring langs kunstinstallasjonene i «Sti for øyet». Kunsten langs stien ble benyttet som ulike temaer for innholdet i det man kan kalle en vandregudstjeneste. Og i tillegg til kunsten bidro søndagskolens ledere, konfirmanter og kirkestaben med diverse påfunn langs løypa. Noen av postene bar preg av liturgiske ledd som man kunne kjenne igjen fra en vanlig gudstjeneste, og noe ble krydret med humoristiske oppgaver. Ved aktiv deltagelse ble bibelhistorier, sanger og kirkelige fastelavnstradisjoner levendegjort for kirkegjengerne. Ifølge flere av deltagerne opplevdes dette som en forfriskende måte å feire gudstjeneste på.

Siden det var første gang man prøvde seg på en slik type gudstjeneste var staben spent på om folk ville møte opp. Spesielt med tanke på at det var meldt ned mot 15 minus denne dagen. Til stor lettelse for staben trosset folk kulda, og med stort og smått ble femti personer med på vandregudstjenesten. Det var tydeligvis et stort behov for å møtes igjen, og i skogen kunne man høre latter og heiarop. Ved siste post i løypa ble det en storslagen «kirkekaffe» med grilling rundt bålpannene, og servering av fastelavnsboller. Rundt bålet fant flere varmen tilbake, og etter hvert som solen kom høyere på himmelen ble det også varmere i været. Det store høydepunktet for barna var da piñataene skulle slås i stykker. Barna stilte seg på rekke og med en pinne i hånden skulle piñataen få unngjelde. Til stor jubel «regnet» det godteri da piñataen omsider revnet.

Det virket som om vandregudstjenesten slo an. Stemningen var god, og kirkegjengerne fikk et etterlengtet sosialt møtepunkt i en ellers koronapreget hverdag.

Jan Otto Bustadmo Sokneprest, Stokke

Lions Club Stokke/Vear gir 40.000 kr til Hagegeriljaen

Hagegeriljaen ved Stokke Frivilligsentral er pekt ut som mottaker av Lions Club Stokke/Vears største enkeltbidrag i år. Deres praktiske arbeid er til god hjelp for eldre og andre trengende i Stokke og på Vear, heter det i klubbens begrunnelse.

Lions Club Stokke/Vear støtter opp om mange internasjonale og nasjonale prosjekter. I tillegg støtter klubben lag og foreninger lokalt i sitt humanitære arbeid. – Vi gjennomfører hvert år blant annet Tulipanaksjonen og vår egen kunstutstilling som genererer inntekter. Disse midlene fordeles i sin tur til internasjonalt, nasjonalt og lokalt til prosjekter vi velger å støtte. Lions har i mange år bidratt i kampen mot narkotika og i vår klubb selger vi mellom 3000 og 4000 tulipaner når Tulipanaksjonen pågår. Vi støtter også idrettslagene, skolemusikken, ungdomsklubber og en rekke andre organisasjoner i bygda, skriver klubben i en pressemelding.

Lions Club Stokke/Vear ble stiftet 19. februar 1971 og feirer i år sitt 50-årsjubileum. – Bidraget til «Hagegeriljaen» synes vi er en god måte å markere jubileet vårt på. Gaven er på kr 40.000 – og er tiltenkt redskaper, maskiner og utstyr som beskrevet i utstyrsliste mottatt fra prosjektet. Selv om prosjektets budsjettramme er større, regner vi med at bidraget er av et slik omfang at prosjektet får et løft og kan komme Stokkes innbyggere til gode så snart som mulig.

STOKKE FRIVILLIGSENTRAL OG HAGEGERILJAEN

Stokke Frivilligsentral ble stiftet som et frivillig lag/forening høsten 2019. Sentralen er en lokalt forankret møteplass som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivilligmiljø, gode aktivitetstilbud og et godt samarbeid med lokal offentlighet.

Frivilligsentralen driftes med kommunalt tilskudd. I tillegg søkes det om prosjektmidler fra ulike fond, legater, organisasjoner og private givere for å kunne drive denne formen for aktivitet.

Hagegeriljaen består av en gruppe frivillige som ønsker å gjøre en innsats

Fra venstre: Stine Rofeldt, daglig leder i Stokke Frivilligsentral, i midten Sverre Kobro som er initiativtaker til «Hagegeriljaen» og til høyre President i Lions Club Stokke/Vear: Bjørn Sverre Mikkelsen

for andre gjennom praktisk arbeid. Frivilligsentralen formidler oppdrag til de frivillige og organiserer møter, samlinger og kurs.

Klubben vår teller nå 19 medlemmer, men vi ønsker oss flere. Dersom noen har lyst til å være med å bidra i vårt arbeid, er det bare å ta kontakt på tlf. 982 14 470 eller 928 230 63. Lions Club Stokke/Vear,

Bjørn Sverre Mikkelsen og Einar Magnussen

HAGEGERILJAENS MÅLGRUPPE:

1. Hjemmeboende med behov for hjelp til å løse praktiske oppgaver, som ikke faller innenfor lovpålagte tjenester fra det offentlige.

2. Frivillige som ønsker å bruke sin tid og ressurser på å hjelpe andre med praktiske oppgaver. De frivillige kan være ungdom, pensjonister eller andre som har litt tid til overs.

HOVEDMÅL:

Fremme helse og trivsel i Stokke, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å etablere et nærmiljøtiltak der frivillige hjelper personer med helseutfordringer med praktiske oppgaver.

Delmål 1: Hjelpe hjemmeboende med oppgaver som de ikke klarer å utføre selv grunnet helsetilstand eller andre utfordringer, som de ikke får hjelp til via lovpålagte tjenester. Delmål 2: Som medlemmer av Hagegeriljaen skal de frivillig oppleve trygghet, tilhørighet og mestring, og oppleve at de får mulighet til å bidra i samfunnet med sine ressurser.

Delmål 3: Medlemmene av Hagegeriljaene skal gis tilbud om kurs og kompetanseheving for å styrke deres kunnskap og motivasjon og øke sikkerheten.

Sylvi Johansen og Karina Slettebakken er storfornøyde med endelig å ha fått et nytt moderne kjøkken. Her står de sammen med miljøarbeider Rigmor Sørensen.

Nytt kjøkken på Engveien

Endelig er det nye kjøkkenet i Engveien på plass. Arbeidet har tatt sin tid. Rivingen startet i oktober og monteringen av det nye sprengte alle tidsrammer. Men på nyåret kunne personalet igjen servere sine berømte karbonader og tilby beboerne «hjemmelaget» mat.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

Det gamle kjøkkenet var fra 1984 og behovet for utskifting har lenge vært presserende, sier miljøarbeider Rigmor Sørensen. Arbeidsmiljøet var alt annet enn bra – usunt og tungdrevet. – Alt var på overtid, sier hun. Nå har vi fått et hypermoderne og velutstyrt kjøkken. Nye fasiliteter som fettutskiller og ny avfallsbod er også på plass – utvendig. Vi er utrolig glade for igjen å kunne servere god mat til våre beboere og alle de andre som normalt kommer til oss for middag.

Korona legger enn så lenge en demper på deler av driften. Den populære takeaway-virksomheten er derfor ikke kommet i gang igjen. Kjøkkenet på Engveien har som kjent i lange tider vært en populær leverandør av festmat til selskaper og arrangementer i nærmiljøet.

Våre produkter er laget av beboere på Engveiensenteret, av brukere av senterets aktivitetstilbud, og av frivillige.

Vi har et godt utvalg av strikkede sokker i alle størrelser, babytøfler, gensere, ting til kjøkkenet som grytekluter, kluter og kurver til brødmat, og vi har produkter som fjøler, krakker, vaffelgafler og skojern fra snekkerne, der noe av det er malt av våre “maledamer”.

Vaksinering på Engveien

Beboerne er fornøyd med at de bor i Engveiensenteret i disse tider. Da har man mulighet for å være sammen med andre når man ønsker det.

– Vi prøver etter beste evne å legge til rette for aktiviteter for de som bor i Engveien. Men vi håper inderlig at vi snart kan ønske andre velkommen inn på senteret igjen. Det er mange som sitter mye alene for tida, sier miljøarbeider Rigmor Sørensen.

Den senere tid har det vært vaksinering av beboere i Engveiensenteret. Alt gikk fint, og folk var fornøyd med å få tilbudet i nærmiljøet.

Gina Marie Moen og Mary Wirgenes med flere stilte opp som hjelpere under vaksineringen i Engveiensenteret.

Rommene er store i Engveiensenteret, så det gikk greit å sette folk med to meters avstand.

Vi har matter i ulike lengder og fargekombinasjoner.

Olaf ror seg mot OL – Kikki løfter mot VM

Man finner ikke mange positive ting ved å leve i en pandemi. Belastningen er stor på mennesker, bedrifter og samfunnsfunksjoner. En ting er det likevel flere har fått mer av, og det er treningstimer.

Kikki (52) fra Stokke og Olaf (43) fra Nykirke er to av de utøverne fra Vestfold og Telemark som konkurrerer mest internasjonalt. Kanskje ikke de som hyppigst konkurrerer i løpet av et år, men de har konkurrert utenfor landegrensene i både en kvinnealder og mannsalder.

«Det er utrolig godt å kunne ha et mål der fremme å fokusere på», sier Kikki Berli-Johnsen og smiler forsiktig. Hennes faste treningssted, Borgeskogen Treningssenter, har bare vært stengt de første månedene av pandemien. Der trener mange utøvere inne flere kraftsporter og kampsporter sammen. «Vi har vel den mest nevrotiske holdningen til renhold og smittevern hos oss, siden det er så mange konkurranseutøvere som er redde for å bli syke», forteller Kikki.

«Det aller beste er at mens hverdagen, retningslinjene og smittetall kan variere som de gamle sildeprisene, så er 100 kilo fortsatt 100 kilo, og moduset sliten er fortsatt det samme som før.»

Kikki har nå begynt på sin lengste oppkjøring noen gang, frem mot VM i Daytona i November.

Nasjonalroeren Olaf Tufte uttalte til pressen i fjor høst at han hadde lyst å avslutte karrieren med stil. Når pandemien saboterte OL i Tokyo, så måtte han og Kona Aina rokere om på planene. Det endte som kjent med at Olaf løfter blikket og forlenger det harde treningslivet med sikte på det utsatte OL som etter planen skal komme nå til høsten.

Nå rydder vi fram våren!

95,-

Stort utvalg i koster, river, spader og trillebårer!

Grouw trillebår 80 L

955,-

180,250,-

310,-

Møllebutikken på Borgen

170,-

Andebuveien 674, 3158 Andebu Tlf. 47790000 335,- 55,-

529,-

299,399,-

Gardenia PP 100 L

1400,-

norgesfor.no