5 Skulpturer i Stokke Storverk om alle Stokkes 500 gårdsbruk

Han startet Stokkemagasinet for 15 år siden – Hegner om Stokke-identiteten

Stokkemagasinet har passert en milepæl: 15 år som «budstikke» i lokalmiljøet! Stein Ophus var den som dro prosjektet i gang. I dag er magasinet en institusjon i Stokke-samfunnet. Ja, det hegner om Stokke-identiteten, mener han.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Å lage Stokkemagasinet har vært et veldig trivelig arbeid, ikke minst fordi jeg gjennom årene har blitt kjent med så mange hyggelige mennesker, sier magasinets prosjektleder og redaktør gjennom nesten alle disse årene. I fjor ble han pensjonist, men følger fortsatt med på utviklingen i bladet.

BK Grafisk på Fokserød har vært utgiver av Stokkemagasinet helt fra starten. Til tross for at bedriften har vokst til å bli en av Sør-Norges største i den grafiske bransjen, er lille Stokkemagasinet fortsatt et «kjært» prosjekt. – Stokkemagasinet har hatt en egen plass i porteføljen, ingen tvil om det, sier Ophus.

VIRKEMIDDEL MOT HANDELSLEKKASJE

Ideen om en slik publikasjon skriver seg tilbake til 2003 da BK Grafisk opprettet en egen medieavdeling. – Vi lette etter egnede prosjekter og kom til at Stokke var et handelsdistrikt som kunne være interessant for et magasinprosjekt, forteller Ophus. Han var ansvarlig for avdelingen da den startet opp.

Han erindrer at han fikk god kontakt både med næringslivet og kommunens politiske ledelse. Alle omfavnet ideen. Kommunen trengte et forum hvor butikker og næringsliv forøvrig kunne bli synliggjort. Et magasin ble også ansett for å være et godt virkemiddel for å demme opp for handelslekkasjen, som var et stort problem. – Magasinet fikk raskt godt omdømme blant folk flest. Handelsnæringen var flittige til å annonsere. Det frivillige organisasjonslivet så at magasinet kunne brukes aktivt for å fremme deres interesser. Folk var flinke til å sende bidrag. Min jobb ble i hovedsak å organisere materialet, andre tok seg av annonsesalget, forteller Ophus.

I starten var ulike konkurranser viktige for å vekke folks interesse. Konvoluttene som kom inn, var ofte stemplet både Tønsberg og Sandefjord – i tillegg til Stokke. – Det fortalte oss at vi allerede fra starten hadde stor utbredelse, sier den tidligere redaktøren.

PROFESJONALISERT PRODUKT

Han opplevde at BK Grafisk gjennom satsingen bidro til å sette Stokke «på kartet». – Bladet har alltid vært annonsefinansiert. Er det et sårbart grunnlag for magasindrift? – Nei, vi har aldri følt at prosjektet var usikkert. Vel har inntektene variert, men aldri i en grad som har skapt tvil om videre drift. Markedet har vært der hele tida, men vi har nok av og til brukt i overkant mye av bedriftens interne ressurser på produktet.

Han opplever at Stokkemagasinet i dag omfavnes av svært mange i lokalsamfunnet. – Magasinet har de seinere åra blitt kraftig profesjonalisert med solid lokalt redaksjonelt stoff samtidig som lag og foreninger fortsatt bruker spaltene flittig til å formidle meldinger og annet viktig stoff. Min rolle har vært å pusle alt materialet sammen til en tiltalende helhet, sørge for planleggingen, avtalene, korrekturlesingen og knirkefri levering i alle produksjonens faser, sier Ophus.

I 2017 da Stokke gikk inn i storkommunen Sandefjord, var mange stokkesokninger bekymret for magasinets framtid. – Dere må ikke slutte med Stokkemagasinet, var den unisone bønnen, forteller Ophus.

Det verken var eller er et tema.

– Skal Stokke være et levende sentrum, er det viktig at stokkefolk bruker butikkene og tjenestene de har her i nærmiljøet, appellerer Stein Ophus. Han var inntil nylig ansvarlig for Stokkemagasinet.

Sår, høster og maler alt kornet på egen mølle

De driver Vestfolds eneste gårdsmølle

Ideen kom til ham mens han satt og «bladde» i YouTubevideoer. Der dukket det plutselig opp en snutt om en som drev gårdsmølle. Det kunne jo være en fin tilleggsnæring her på Steinsholt, tenkte Tormod Nærland.

Tekst og foto: Leif Magne Flemmen

– Ikke alle ideer Tormod har lansert har vært like gode, men denne applauderte jeg, forteller Else Marit Nærland. Veien fra ide til handling var derfor ikke lang for ekteparet Else Marit og Tormod. De ga seg i kast med planleggingen av noe så uvanlig som en egen mølle, den første moderne gårdsmølla i Vestfold. Ja, man må faktisk til Østfold eller Sunnmøre for å finne noe som likner. – Vi hadde lenge snakket om at vi måtte prøve å finne på en tilleggsvirksomhet av ett eller annet slag. Det er jo blitt så vanlig å utvikle aktiviteter som supplement til gårdsdrifta. Men vi måtte forsøke å komme på noe som ingen andre driver med. Mølledrift kunne være ideelt, tenkte vi.

KJØPTE MØLLA PÅ NETTET

Og slik ble det. Else Marit og Tormod brukte ikke lang tid på å finne leverandør heller. Det er stort sett bare ett sted i Europa at det lages steinmøller i den målestokken de var ute etter – i Østerrike. – Så da bar det ned i Europa med bil og henger for å kjøpe gårdsmølle over disk? – Nei, det fant vi ut var helt unødvendig. Vi kjøpte den «på nettet». Men før vi kom så langt hadde vi selvsagt sjekket at produktet holdt mål og hadde gode anbefalinger fra brukere rundt omkring.

Egnede lokaler hadde de ennå ikke, men en forfallen bygning på tunet måtte uansett rives og ny settes opp. Arbeidet gjorde Tormod stor sett på egen hånd. Her innredet ekteparet et lokale helt tilpasset den nye og ganske uvanlige aktiviteten. Mattilsynet hadde gitt klar beskjed om hvordan forholdene måtte innrettes.

Tormod er i tillegg til å være gårdbruker, mekaniker i halv stilling ved Felleskjøpet. Mekanikerbakgrunnen er god å ha i mange sammenhenger på gården. Men da det kom til møllerfaget hadde verken han eller Else Marit noe å stille opp med. – Dette måtte vi lære fra bunnen av. Vi leste oss opp så godt vi kunne. I tillegg trengte vi å snakke med noen som drev med dette. Vi inviterte oss på besøk til en møller i Volda. Han delte generøst alt han kunne om faget. Selv hadde han holdt på med mølledrift i årtier. Det var en veldig viktig ekspedisjon, forteller gårdbrukerne på Steinsholt.

SÅ VAR MØLLERNE I GANG

Mølla var kommet på plass. På jordene modnet hvete, rug og bygg. Høsten 2019 ble kornet tresket og kjørt i hus hjemme på gården. De nyslåtte møllerne Else Marit og Tormod trakk på seg sine nye, hvite arbeidsklær. Nå var mølledriften i gang! – Det var veldig tilfredsstillende å kunne male eget korn i mølla. Mer kortreist steinmalt mel enn det vi lager her finner du ikke! Oppstartsesongen måtte vi riktig nok kjøpe litt spelt, slik at vi også hadde speltmel i sortimentet. Men i høst sådde vi vårt eget speltkorn, så i år skal vi treske egen avling også av dette kornet, som er blitt så populært.

Det nye Mattorget på Gjennestad og Furuegg er de største kundene. På disse stedene er folk

Det var mye nytt som måtte læres, innrømmer de to møllerne på Steinsholt, Else Marit og Tormod Nærland.

særlig opptatt av å finne kortreiste produkter. Melet fra Nærland passer derfor svært godt inn i porteføljen. – Markedsføring er også et nytt område for oss, medgir Else Marit og Tormod. Enn så lenge satser vi på at folk finner oss på Facebook og at melet vårt får et godt renommé i lokalsamfunnene rundt oss, sier de to.

Else Marit drifter facebooksiden deres og instagramkontoen @narlandgardsmolle.

Ulike grader mel – fra fint til grovt – tromles ut i disse kammerne. Kortreist mel fra gårdsmølla på Steinsholt er allerede blitt populært blant vestfoldingene.

FAKTA

• Else Marit og Tormod Nærland driver

Vestfolds eneste gårdsmølle. • Overtok slektsgården (300 mål) på

Steinsholt i 2011. • 3. generasjon på gården. • Dyrker hovedsaklig korn, som males på egen mølle. • Melet selges på Mattorget på

Gjennestad og hos Furuegg. Dessuten direkte via Facebook-bestillinger.

Steinmølla er laget i nydelig trevirke. Sammalt mel kommer ut av «hovedløpet».