Spor av folkestyret i våre kulturminner

Demokrati i form av folkestyre har en lang tradisjon i Norge – mye lenger enn det moderne demokratiet. Over hele Norge finnes det kulturminner som vitner om at våre forfedre verdsatte en bred inkludering i samfunnstyret.

Også i Holmestrand kommune har vi slike kulturminner. Et fint eksempel er Hof Herredshus – en kulturhistorisk verdifull bygning med mange historier å fortelle. For å forstå hvorfor det ble bygget et herredshus i Hof, må vi vite litt om historien til demokratiet i Norge.

Demokratiet i Norge

Selv om vi finner spor av folkestyre over hele vårt langstrakte land, er det ikke slik at styreformen i Norge alltid har vært slik den er i dag. På begynnelsen av 1800-tallet så europakartet annerledes ut enn det gjør nå. Norge var i union med Danmark i hele 400 år før den danske kongen måtte gi fra seg landet til den svenske kongen.

Ville være et selvstendig land

Dannelsen av den norske Grunnloven er en kompleks historie. Den korte versjonen er at mange nordmenn ville at Norge skulle være et selvstendig land. Riksforsamlingen - 112 delegerte menn fra nesten hele landetmøttes på Eidsvoll for å skrive Norges grunnlov. Grunnloven ble signert 17. mai 1814. Tre ganger tre hurra!

Samtidig valgte riksforsamlingen Christian Fredrik til Norges konge. Hans kongedømme ble kort. Sverige var uenige i at Norge skulle være selvstendig. Sommeren 1814 var det derfor en kort krig mellom de to landene. Norge tapte, og kronen ble gitt til Karl 2., kongen av

Sverige. Denne unionen varte i 90 år. Til tross for dette fikk Norge beholde Grunnloven og ha eget Storting.

Formannskapslovene – utvikling av lokalt selvstyre

I 1836 vedtok Stortinget formannskapsloven. Særlig var det bøndene på Stortinget som kjempet for denne loven. En av disse var en gårdbruker fra Hof – Hans Hafsrud. I 1837 ble loven sanksjonert, og de demokratiske prinsippene fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Nå lå veien åpen for utvikling av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

Hof Herredshus – kommunelokale og bank

Det første formannskapsmøtet i kommunen ble holdt 10. november 1837 på Hof Prestegård. Her ble sogneprest Morten Smith Petersen valgt til ordfører. I Hof fantes det ingen lokaler som var egnet til å avholde møter, så i nesten 100 år holdt man møtene i bygg rundt om i kommunen. I 1848 ble klokkergården bygd med kommunelokale i det søndre kvistværelset.

Under første verdenskrig ble det påbudt at alle bygder skulle ha et kornmagasin. Heller enn å bygge et egnet magasin ble kornet lagret i klokkergården. Kommunestyret stod altså igjen uten lokaler.

Først i 1934 fikk Hof kommune et fast kommunelokale i form av Hof Herredshus, tegnet av arkitekt Einar Olsen og bygget av byggmester Wilhelm Haugestad. I tillegg til å være et kommunelokale skulle herredshuset også være banklokale. Bank og kommune holdt til under samme tak i 23 år. Kombinasjonen kan virke underlig, men bakgrunnen var at mange av de samme personene var i ledelsen i både kommunen og banken. Man kan fortsatt se hvelvene fra banken i herredshuset.

Den avlange bygningen ved siden av herredshuset var opprinnelig stall. Denne ble bygget fordi en viktig øko- nomisk bidragsyter, Fredrik Holt, ikke synes at hestene skulle stå ute i all slags vær under møtene.

En stein til minne om personer fra Hof som mistet livet under andre verdenskrig ble satt opp utenfor herredshuset etter krigen.

Etter kommunesammenslåingen blir ikke lenger kommunen styrt fra denne bygningen, men herredshuset i Hof fortsetter å være et viktig identitetsbærende bygg i lokalsamfunnet.

Kommuneplanlegger Håkon Randal. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret i september 2022, mens et forslag til arealdel er ferdigstilt og lagt ut til høring sommeren 2023. Kommuneplanens arealdel legger opp til en offensiv satsing på boligbygging og næringsetablering. Samtidig er det vektlagt å ta vare på grønne og blå kvaliteter i form av dyrka mark, strandsone og sjø, drikkevannskildene og naturmangfoldet.