SOD Post by birger.sevaldson

Post SOD Tidsskrift for systemorientert design av regenerative regioner i Norge 2020

2040

Arkitektur- og DesignhĂ¸yskolen i Oslo GK6 Design, Introduksjon til systemorientert design

Post SOD — 2020 - 2040

Innhold i 4

Introduksjon

Subsidiereformen ti år Innlegg av Mats G. Søfting

NSP til Sogndal!

Vevelstad 2040

Sandhornøya 2040

Naturbevaring

Stange 2040

Vi må snakke om fosfor

Teamarbeid Innlegg av Anna Vik og Amalie Skauvik

Refleksjoner

Kildeliste

Hvordan kan vi endre den norske landsbygda fra tilstandene...

I 2020 Distrikter som synker sosialt og økologisk Degenerativt, lineært (innskaffing, produksjon, bruk, kast), sårbart (Hvert team arbeidet med et eget tema om situasjonen slik den er i 2020. Kapitlene for 2040 er spekulative reportasjer)

Redaktører Herman Billett hermanbillett@hermanbillett.no @herman_billett Abel Crawford abel.crawford@gmail.com Design & Art direction Herman Billett Kursansvarlige: Birger Sevaldson, Andreas Wettre, Abel Crawford, Tobias Luthe Korrektur: Hildegunn Aadland alterher@gmail.com Sigrid Løvlie sigrid.loevlie@gmail.com Takk til: Hildegunn Aadland Tormod Ongstad Idil Akdos

Logistikk og transport

Naturvern og restaurering

Det tillates at tungtransport drevet av diesel kjører land og strand for å frakte mat til dyr som, hvis de levde et annet sted, ikke hadde trengt denne transporten. Det tillates også at de samme lastebilene kjører vanvittige distanser med tomme lasteplan helt uten et annet formål enn å komme tilbake til der de startet.

Flatehogst og store maskiner ødelegger jorden, vann og arters habitat. Skogdata blir samlet inn til skogeiere hvert 15. år av skogbransjens egne ansatte, i henhold til skogbransjens egne undersøkelsesmetoder. Målene med skogforvaltningen er sterkt drevet av profitt.

Lokal produksjon Vevelstad er en liten kommune med spredt bosetning, og innbyggertallet faller. Økende fraflytting og sentralisering fører til at industrien i Vevelstad og lignende kommuner forsvinner. Tradisjonell modell for produksjon fører til lite tilpasningsdyktige bedrifter.

Det ideelle bygdesenteret Stange kommune er i vekst. Svært lite engasjement for å bruke kommunesentrum aktivt. Mange driver aktivt næring i kommunen, men samtlige bor spredt. Stangebyen vokser, men mangler strategier for godt kulturliv.

Lavmark jordbruk Alpint og arktisk jordbruk Sandhornøya er i 2020 en god representant for mange kystsamfunn i Norge: Den er en øy som sliter med fraflytting, og selv om det drives både hav- og landbruk på øya, så ser man tendenser fra landet ellers: størsteparten av matproduksjonen er landbasert, og både landog havbruk har flere bærekraftsutfordringer.

Subsidiestrukturen understøtter kjøttproduksjon og monokulturell korndyrking. Lav adopsjon av jordbruksteknologi fører til overgjødslet og kompaktert jord. Norske bønder bruker en stor andel kunstgjødsel og vi vet at verdens fosforstein snart vil være oppbrukt.

Post SOD — 2020 - 2040

Om Post SOD Post SOD er en prosjektrapport utformet som en avis, og er resultatet av grunnkurset i Systemorientert Design (SOD), 3. året design (GK6) ved Design- og arkitekthøyskolen i Oslo (AHO). Prosjektet varte et halvt semester, og delte 30 elever inn i 6 grupper med 6 temaer. Denne første, og muligens eneste utgaven av Post SOD, handler om kartlegging av systemer som omhandler Norges landområder, bygder og jorbruksvirksomheter. Prosjektet tar for seg mulige utviklinger som rettes mot et mer levedyktig og attraktivt alternativ til trekket til byene gjennom et spenn på 20 år (2020 - 2040). Birger Sevaldson og Abel Crawford

Til 2040 Distrikter der samfunn og økosystem trives sammen Regenerativ, sirkulær (reduksjon, gjenbruk, reparasjon, resirkulering)

Logistikk og transport

side 14

Landbruket er totalt redistribuert. Det finnes ikke husdyr som næres av eller lever på innmark. Fordi det kun produseres melk og kjøtt i utmark og om vinteren med fôr fra utmark, er import av alle typer fôr stoppet. All tungtransport er byttet ut med elektriske kjøretøy som samordnes med tog og båt for lengre distanser. I tillegg kjører de samme kjøretøyene både mennesker, mat, post, søppel.

Lokal produksjon

side 24

Ny teknologi, og nye landbruksmetoder for lokal produksjon gir nytt liv til industri i Vevelstad og lignende regioner. En ny økonomisk modell gir folk trygghet til å utforske innovative løsninger, og er med på å skape nye bedrifter som er tilpasningsdyktige i et stadig mer sentralisert samfunn. Et sterkt samfunnssenter, der teknologi, kunnskap og engasjement deles på tvers av industri og fagfelt.

Alpint og arktisk jordbruk

side 34

Sandhornøya har blitt et mer selvforsynt samfunn, med taredyrking som en hjørnestein. Taren er positiv for både fiskeindustrien og landbruket på stedet, som har godt utbytte av egenskapene den har. Kraftig reduksjon av metanutslipp fra husdyr er ett eksempel; å kutte importfôr et annet. Tareprodukter er også verdifull eksport, det samme er teknologien som har muliggjort tare-eventyret på Sandhornøya.

Naturvern og restaurering

side 42

Skogen er på vei til å bli fleraldret, og autonome hogstdroner legger til rette for bedre hogstformer som tar vare på biologisk mangfold. Staten samler inn skogdata, regulerer verning, og miljømerker skog for å forsikre seg om at skogen forvaltes på en god måte. Målet med skogforvaltningen er å skape en skog som gjenoppretter og tar vare på økosystemtjenestene våre.

Det ideelle bygdesenteret

side 52

Flerbruksrom gjør det mulig å bruke bygdesentrum for kultur, og testing av bedrifter, som gårdsutsalg. Rommet deles på av lokalbefolkningen, og skaper bedre samvær og engasjement til å prøve ut arrangementer blant hverandre.

Storskala jordbruk

side 12 & 60

Norske myndigheter har gjennomført en subsidiereform for å fremme grønnsaksdyrking og bedret jordkvalitet. Teknologi for presisjonsjordbruk har opplevd stor utvikling og norske bønder bruker avanserte programmer i planlegging og drift av jordbruket. Slam gjenvinnes og utgjør mesteparten av den gjødsel som fortsatt er nødvendig.

Post SOD — 2020 - 2040

Intro

Birger Sevaldson & Abel Crawford

Veiledende designprinsipper for et ønsket 2040 Både samfunnet og planeten vår blir kontant presset av faktorer som hurtig teknologisk utvikling, globalisering, mirgrasjon og økende ulikhet. Vi står overfor økende uro og usikkerhet knyttet til livet slik vi kjenner det, og den pågående koronaviruspandemien og den globale finanskrisa i 2008 er bare noen eksempler. Disse truslene er intimt knyttet til de sosioøkonomiske strukturene i samfunnet og de biofysiske systemene de er avhengige av. Vær som blir stadig mer ekstremt og uforutsigbart på grunn av klimaendringer, og som får stadig større konsekvenser på grunn av tapte økosystemtjenester, er biofysiske symptomer forårsaket av samfunnets degenerative sosio-økonomiske struktur, men er også drivere for forstyrrelser av vårt sosio-økonomiske system. Sterke krefter presser på for stadig mer sentralisering, og flere og flere tjenester blir styrt som foretak. Demokrati som styreform er på tilbakegang verden over, og Norge er ikke immun mot denne utviklingen. Disse sosio-økologiske truslene og forstyrrelsene forsterker hverandre og utgjør en voksende trussel mot livet på Jorda. Ifølge Donella Meadows er det tre måter vi kan reagere på ødeleggelsen av kloden og samfunnet vårt: Distraksjon, fornektelse forkledning av problemene.

Justeringer og teknisk-økonomiske forbedringer av det eksisterende systemet. Strukturelle endringer i vårte sosioøkonomiske systemer. For å takle strukturell endring av systemet må vi være forberedt på å forstå kompleksitet og håndtere usikkerhet og forstyrrelser. Et mer bærekraftig samfunn må kanskje i økende grad være avhengig av stadig mer desentralisert produksjon, og spredte, selvforsynte samfunn med lokal resirkulering av ressurser. Her må kanskje mat og andre produkter gå i en kort og lokal verdikjede, hvor energi- og råstoffbruk er minimert i alle ledd. Selv om norske bygder og landlige områder er under press, er det kanskje disse samfunnene vi trenger mest i framtiden.

Tobias Luthe

Sirkularitet I praksis betyr dette å gå fra en regional og lineær økonomi, som er basert på «bruk-og-kast» og målet om evigvarende økning i BNP, til å oppfylle samfunnets behov samtidig som man minimerer ekstern tilførsel av næringsstoffer, sirkulerer eksisterende næringsstoffer og reduserer lekkasjer. Avfall som ingen trenger eller ønsker er et menneskeskapt konsept. I naturen finnes det ikke slikt avfall. Alt av materiale og stoffer inngår i biogeokjemiske sykluser, kretsløp som er globalt lukket, og forsvinner ikke. En prosess sitt

Fleksibilitet Evne til tilpasning og transformering av sosio-økologiske systemer som møter radikale endringer og sjokk. I praksis vil dette si kapasiteten som et område har har til å være selvernært med mat, produkter og tjenester der det er relevant, som kan skåne området dersom det skulle skje forstyrrelser. Et system som er "Socio ecological resilient" (SES) har både tilpassende og transformative/innovative kvaliteter ved seg, derav: Evnen til å opprettholde og forbedre utvikling under normale omstendigheter. Evnen til å transformere utviklingen in inn mot andre retninger, samt innføre helt nye kår for utvikling. Øke diversitet av elementer/ noder(objekter, arter, aktører, materialer og kunnskap). Øke funksjonell redundans, slik at hvis en node eller en kobling

Re-generativitet Aktiv og kontinuerlig restaurering, fornyelse eller revitalisering av samfunnet og landet vs. bare å opprettholde (bærekraft) dagens tilstand. Dette er det motsatte av de nåværende degenerative økonomiene som ødelegger samfunn og land. Jord- og økosystemer er viktige naturlige eiendeler som må beskyttes og restaureres. Regenerativ Design (RG) (gjen) skaper systemer som regenererer,

utbytte er en annen prosess sin tilførsel. Klynger av produksjons- og konsumpsjonsprosesser muliggjør en direkte sirkularitet. Naturens kretsløp er det vi ville kalle en «vuggetil-vugge»-modell. Med disse kretsløpene som inspirasjon må vi ha som mål å designe regenerative og motstandsdyktige systemer, fra kilde til kilde, med sammenkobling av biologiske og tekniske prosesser. En sirkulær økonomi legger vekt på behovet for å redusere vår avhengighet av ikke-bærekraftig utvinning og avfall gjennom forlenget l evetid for produkter, gjenbruk, reparasjon og resirkulering av materialer. (www. ellenmacarthurfoundation.org)

i et system svikter, så vil ikke dette rive resten av systemet med seg. Naturlige funksjoner som tilrettelegger for fleksibilitet i jordbruk er blant annet oppbygging av jordsmonn, vannfiltrering, fotosyntese osv. Sosiale funksjoner omhandler ting som distribusjon av mat, utdanning, helsevesen og intektsgenerering. Altså, flyt av informasjon og materialer. Et godt grunnlag er avgjørende for at et avgrenset samfunn skal kunne komme seg på beina igjen etter et sjokk. På samme tid er det like viktig at ikke grunnlaget er såppass sammenvevd at sjokket sprer seg utover systemet. Som systemiske designere, arbeider vi mot systemer som er mangfoldige, motstandsdyktige og fleksible til å omdanne og tilpasse seg endringer og påvirkninger. (Folke C. 2006) (Folke C. 2016) (Holling CS, 2001)(Luthe T. 2015).

restaurerer, fornyer eller revitaliserer sine egne kilder til eksistens, energi og materialer. Fornyelse går ut over det å bare opprettholde sosio-økologiske systemer ved å opprettholde en balanse mellom det å gi og ta. RG går ut over design for bærekraft, det forvandler SES som landbruk til å være gjenopprettende ved design, der samarbeid mellom planter, dyr, bakterier, sopp og mennesker skaper et sirkulært system som ikke krever sprøytemidler eller ikkeorganiske næringsstoffer. (Wahl, C. 2016) Raworth, K. (2017).

Post SOD — 2020 - 2040

Doughnut Economics er et rammeverk/modell som visuelt demonstrerer at vi må etablere en balanse mellom å tilby behov for ”sosialt fundament”(indre del av ringen) uten å overskyte det ”økologiske taket”(ytre del av ringen). Taket på ringen kan anvendes på landområder. (Grafikk av Kate Raworth)

Om bio-regioner Abel Crawford & Tobias Luthe

Studentene ble oppfordret til å ta i betraktning seks forskjellige tematikker – ikke isolert, men i konteksten av hele systemet på en regional skala, mens de bruker konseptet av bioregionen. Hvorfor den regionale skalaen? Fordi det er på denne skalaen at det er mulig å ha et mangfold av aktiviteter, ressurser/midler (både naturlige og sosiale) og en kobling mellom disse aktivitetene og ressursene for å oppnå motstandsdyktige, sirkulære sosioøkologiske samfunn som er fornyende av design. Ressurser kan omfatte jord, nedbør, infrastruktur, tilgjengelighet og nærhet av energi. Sosiale ressurser kan omfatte individene, grupper, nettverk. Samfunn og byer er for små og begrenset til å dele det nødvendige mangfoldet samt den beslektede mengden/plass til å oppfostre et slikt mangfold.

Alpint og arktisk jordbruk

Hvorfor bio-regionen? Regioner er vanligvis definert vilkårlig, som oftest heller av deres sosiale og økologiske kontekst. Bioregionen er iboende definerst av den sosiale og økologiske kontekst/midler. Studentene ble oppfordret til å vurdere et reelt sted i Norge når de skulle arbeide med tematikken sin, hvor fire av teamene så på spesifikke kommuner og omegn. Når vi bearbeider hvordan vi skal utvikle regionene våre bør vi tenke og designe ut over den lokale til den regionale skalaen for å skape bioregioner som har mangfold, er fleksible, koblet sammen og sirkulære, som gir behovet til samfunnet samtidig som energi- og materialbruken minimeres (Wahl, C. 2016) (Thackara, J. 2017).

Mer økofokuserte samfunnsgrupper, som hawaiianerne, har definert grensene sine ut fra økologi, flora og fauna for spesifikke steder. Regionene ble definert ut fra geologi, topografi, klima, jordtyper, hydrologi og vannskiller. (Foto av Juan Wilson)

Naturvern og restaurering

Lavmark jordbruk

Det ideelle bygdesenteret Lokal produksjon Logistikk og transport

MOSAISK KOMPOSISJON: Et eksempel på en typisk bio-region i norske distriker, som utgjør fokusområdene for hver gruppe ( grafikk av Abel Crawford )

Post SOD — 2020 - 2040

Leder Norges bygder og landområder kan bli mer enn et sjarmerende kulturminneprosjekt! Abel Crawford I dag øker mengden mennesker bosatt i større urbane strøk, slik som i de fleste utviklede land. For mange er en ønsket livsstil i distriktene verken oppnåelig eller attraktivt i 2020. Til tross for at mange nordmenn velger å forlate liv og levebrød i distriktene, er ofte landsbygda romantisert av beboende i mer tettbygde strøk. Hva har gjort det å leve på landet vanskelig og uønsket? Mange grunner står til støtte for utviklingen, men økonomiske og sosiale muligheter har dominert hvor og hvordan vi lever, arbeider og kommuniserer. Urbane regioner har både større antall og mangfold av disse mulighetene, noe som resulterer i muligheter for flere og mer varierte arbeidstakere. Med en stor, variert arbeidsstyrke følger også mer sosial kapital til å kunne opprettholde mangfold og variasjon av sosiale aktiviteter. Når et distrikt opplever å ikke kunne følge opp innbyggernes behov, for eksempel gjennom økonomiske muligheter, reduseres den sosiale kapitalen, som igjen fører til reduserte sosiale muligheter. Innbyggere ser seg ofte nødt til å flytte for å fylle sine behov, noe som man ofte ser i den yngre delen av befolkningen, som har mindre som holder dem tilbake, og mer å vinne på å flytte vekk. Ved å miste den yngre delen, som ofte står for innovasjonen i lokalsamfunnene, minsker mulighetene for distriktene til å støtte opp rundt varierte sosiale muligheter. Dette fenomenet, kalt «Hjerne-sluket», ødelegger distriktenes evne til å støtte forskjellige sosiale muligheter. Se "Det ideelle bydesenteret" på side 52 for mer. er videre forsterket av en fallende fødselsrate og økende gjennomsnittsalder (Ahmed, N. 2020). Dette har ikke alltid vært tilfellet, historisk sett var økonomiske muligheter i distriktene vanligere. En stor del av dette var fordi landlige næringer som slakterier, meierier og tømmerverk var i nærheten av ressursinnsats. Å transportere produkter over lang avstand var dyrt, og ferske produkter hadde færre konserveringsmuligheter. Den moderne forsyningskjeden kan levere lave transportkostnader på grunn av en; 1) overflod av lavkostnads energi og 2) teknologisk innovasjon av lastebiler, jernbaner og fraktsystemer, for eksempel kjøling

og standardisering av logistisk utstyr og infrastruktur. Dette har ført til en tiårig trend med mindre behov for arbeidskraft i landlige næringer og sentralisering av drift til urbane regioner og outsourcingsvirksomheter utenfor Norge. Den sentraliserte meieriindustrien, manglende beite på setra og den lokale fiskeforedlingsindustriens kollaps er bare noen av eksemplene som viser hvordan lavkostnads-energi og den internasjonale forsyningskjeden har fremprovosert en nedgang i landlige næringer. Meieriindustrien har i stor grad konsolidert virksomhet og sentraliserte melkeforedlingsanlegg. Melk blir hentet fra gårder og deretter kjørt lang vei i kjølebiler til store, sentraliserte meierier. Før dagens kjøleteknologi ville ikke melken overleve den lange reisen til sentraliserte meierier uten å bli ødelagt. Før billig energi og kjøleteknologi, ville det å transportere melk over så store avstander til sentraliserte meierier ha vært økonomisk utilregnelig. Se på transport- og logistikkteamets arbeid for en nærmere titt på problemstillingene rundt logistikk og norsk meieriindustri. Tidligere var det vanlig å ta med husdyr (sau, geit og storfe) til seters for å beite. I dag anses dette som tidkrevende og tungvint, og prisen på arbeidskraft er høy. I tillegg er fôr fra utviklingsland mye billigere, som gjør det mer økonomisk bærekraftig å heller holde dyra i fjøset året rundt, fôret på importert kost. Dette resulterer i dårligere utnyttelse av ressursene på setre og støler, og videre mindre behov for arbeidskraft i de mer avsidesliggende delene av distriktene. Enda en avgjørende faktor er frihandelspolitikken og dens innflytelse på det frie markedet. Dette systemet framprovoserer en urettferdig konkurranse mellom land - hvor pris er det viktigste kriteriet. Land med sterke reguleringer innen klima og arbeidskraft må konkurrere med land med lite reguleringer på de samme områdene. Konkurransen om at “det billigste landet vinner” sees på som ‘effektiv’, uavhengig av de sosiale og økologiske kostnadene. Med internasjonale lavkostnadsforsyningskjeder og “free-trade” retningslinjer, har den økende effektiviteten ved global handel ført til

aggressiv markedskonkurranse i dyreog landbruksindustrien. I dag sendes mesteparten av norsk laks til flytende fabrikker utenfor kysten, eller til andre land til behandling. Lokal produksjon klarer ikke å holde tritt med de lave prisene på markedet, mens aggressiv konkurranse øker forbruk av energi og ressurser. På grunn av dagens økonomiske system, så er målet til den moderne økonomi å produsere og tilby tjenester til lavest mulig pris. Dette skjer vanligvis gjennom forbruk av billig energi, som gir stordriftsfordeler og færre arbeidstimer. Beslutningstakere blir nødt til å prioritere arbeidseffektivitet, som ofte skjer på bekostning av energieffektivitet. Et eksempel er næringssystemet: Det industrielle næringssystemet bruker mellom 10 til 13 kalorier for å levere 1 kalori med mat som skal spises (Ahmed, N. M. 2016) (Center for Sustainable Systems. 2019). Ikke-industrielle systemer bruker ca. 1 kalori for å levere 1 kalori (Hall C. 2013). Disse tallene er hentet fra ‘Embodied Energy’ beregninger, ‘Embodied Energy’ er den totale summen av all energien som kreves for å produsere et produkt eller en tjeneste. Individuelle teknologier, for eksempel kjøretøy, fly, oppvarming og kjøling kan ha blitt mer energieffektive, men hvis man zoomer ut for å se på det større bildet, kan vi se at verdikjedene våre har blitt stadig mer sammensatte. Verdikjeder fra utvinning til forbruk blir lengre - krever mer verktøy, utstyr og infrastruktur for å levere produkter og tjenester som trengs i samfunnet. Dette har ført til at den samlede verdikjeden har blitt mindre energieffektiv. Vårt nåværende økonomiske miljø muliggjør og belønner et energikrevende system med internasjonal tilkobling, rimelig transport og rimelig arbeidskraft. Imidlertid kan dagene med ubegrenset billig energi være over. Et økende antall akademikere, systemanalytikere og økonomer og en fersk GTK-rapport hevder på oppdrag fra den finske regjeringen at billig energi, spesielt olje, vil gå inn i en permanent nedgang de neste par årene (Ahmed, N. M. 2016) Hall, C. A. 2018) (Hall, M. H. 2019) (IEA. 2017). Dette vil ha en betydelig påvirkning på verdensøkonomien (Langørgen, A. 2007). Dessverre er det fortsatt segmenter av akademia og økonomiske rådgivere som hevder at vi

Post SOD — 2020 - 2040

(Artikkelen fortsetter på neste side)

lavkostnads-energi og den internasjonale forsyningskjeden har fremprovosert en nedgang i landlige næringer.

"I nær fremtid vil land se seg nødt til å omstrukturere økonomiene sine i møte med energiknapphet, hvis de skal kunne møte samfunnets behov, og operere innenfor planetens tålegrense."

"Vi lever i en relativt stabil tid, og Norge kunne brukt sine gjenværende, relativt profitable oljeressurser til å muliggjøre en rask omstilling."

LOEN: Bildet er tatt like overnfor landsbygda Loen i Stryn kommune (Foto av Chundy Tanz, unsplash.com)

Post SOD — 2020 - 2040

(Artikkelen startet på forrige side) bare kan fortsette som vanlig. De tror at vårt fremtidige forbruk vil være drevet av en ny økonomisk infrastruktur, basert på fornybar energi. Dette kan neppe beskrives som noe annet enn en “drøm”. Men sannheten er at per i dag utgjør fornybar energi bare 2 % av den globale energiforsyningen (Michaux, S. (2019). Store deler av den fornybare energien blir produsert som elektrisitet, men strømproduksjon leverer bare 1921% av det globale energiforbruket. Et skifte bare i elektrisitetssektoren alene er en enorm oppgave (Murphy, D. J. 2011), med hittil dårlig fremgang. Transport alene står for 27% av det globale energiforbruket, og mesteparten av dette er avhengig av energitett hydrokarbonbrensel. For øyeblikket er det ingen økonomisk tilsvarende erstatning for mange av våre gårdsproduksjonsmaskiner, forsyningskjeder og transport. Selskaper som Tesla utvikler kanskje elektriske alternativer, men vil det være nok, og har vi nok materialer til å overføre dette viktige segmentet i økonomien uten større forstyrrelser i den globale økonomien? Antagelig er det slik at verden ikke er i nærheten av å kunne skape et tilstrekkelig skifte i den globale økonomien til å kunne drives på fornybar energi, uten en dramatisk motsats til dagens konsum av materialer og energi. Selv om det fremdeles finnes betydelige oljereserver, har vi spist oss gjennom mye av de høykvalitets, konvensjonelle oljereservene som er enkle å utvinne (Langørgen, A. 2007). Vi må dermed bore etter ukonvensjonell olje av lav kvalitet, dypere enn noensinne, og behandle tjæresand og skifer og kullsømavsetninger (Center for Sustainable Systems. 2019). For hvert fat olje av lav kvalitet som produseres (som tilsvarer en fast mengde energi) investeres mer energi for å utvinne og bearbeide enn for olje av høyere kvalitet. Forholdet mellom energiavkastning og investert energi (EROI) er veldig dårlig og betydelig lavere enn reservene av høy kvalitet (IEA. 2017). Snart vil den globale oljeforsyningen som er tilgjengelig for økonomien begynne å minke. Dette skyldes det avtagende ”... antall økonomisk levedyktige prosjekter som er tilgjengelige for å utvikles til en lav nok produksjonskostnad” til å holde økonomien i vekst (Center for Sustainable Systems. 2019) (IEA. 2017). Disse oljereservene av lavere kvalitet som er vanskeligere å hente ut med lave EROI-forhold, krever veldig høye oljepriser for å bli jevn, og snart vil prisen være for høy til å opprettholde vårt moderne industrisamfunn (Michaux, S. 2019). I nær fremtid vil land se seg nødt til å omstrukturere økonomiene sine i møte med energiknapphet, hvis de

skal kunne møte samfunnets behov, og operere innenfor planetens tålegrense. Det vil være fornuftig å gjennomføre omstruktureringen før hele verden må konkurrere om de nødvendige ressursene for en slik omstilling. Vi lever i en relativt stabil tid, og Norge kunne brukt sine gjenværende, relativt profitable oljeressurser (Thackara, J. 2015). til å muliggjøre en rask omstilling. Fra «business as usual» – «take-make-use-waste» – BNP fokusert – degenererende – en globalt uavhengig og sårbar økonomi, til en relativt selvforsynt økonomi basert på prinsipper om regenerasjon, sirkularitet, og motstandsdyktighet. En økonomi med fokus på et velfungerende samfunn, og å kunne tilby innbyggerne det de trenger, innenfor planetens tålegrense. Kristiske industrier for å bygge en selvforsynt økonomi bør prioriteres, med fokus på bred produksjon for å forsyne både lokalt konsum, samt eksport og handel for tjenester og produkter det ikke er gir mening å produsere lokalt.

lenge, og som nå øker den globale avhengigheten og gjør det norske samfunnet mer sårbart. Lenge har Norges distriktspolitikk vært en motvekt til sentralisering, ved å aktivt bekjempe nedgangen på økonomiske og sosiale plan. (Ahmed, N. 2020) Norske distrikters samfunnsøkologiske kapasitet undergraves til stadighet, noe som reduserer vår evne til å kunne tilpasse oss en krisesituasjon og styrke selvforsyningen i landet. Undergravingen av distriktenes evne og kapasitet er bare ett eksempel på regjeringens bidrag til nyliberalistisk politikk. Med de riktige inngrepene kunne Norge i stedet kickstartet et samfunnsøkologisk glansbilde til

inspirasjon for hele verden. Et slikt initiativ, og et fokus på en høyere grad av selvforsyning, ville trolig reversert trender som sentralisering og samtidig styrket de økonomiske og sosiale ressursene i distriktene. Hvis vi tenker oss en velutviklet modell for en energibegrenset norsk fremtid, ville denne kunne fasilitere reverseringen og legge til rette for regionale transformasjoner. Slik kan vi i 2040 ha norsk næring og norske distrikter som en vesentlig del av vår økonomi og ikke bare noe vi ser på som et kulturvernprosjekt. Livet i distriktene vil ikke bare være oppnåelig, men et attraktivt alternativ til bylivet.

Selv om det for eksempel kan være fornuftig å importere energieffektivt utstyr til jordbruk og transport, vil det være fornuftig å parallelt bygge en nasjonal kapasitet som kan produsere reservedeler og reparere. I stedet for å stole på, og være avhengig av et fjernt land, som i en krisetid kan bestemme seg for å prioritere dets egeninteresse før internasjonale handelsavtaler. Å øke graden av selvforsyning vil innebære investering i sosiale aspekter så vel som natur, noe som også vil være avgjørende for å utstyre samfunnet med evnen til å tilpasse seg de sosioøkologiske forstyrrelsene klimaendringene vil føre med seg. Endringer som ikke alltid kan forutses eller forberedes av staten. En energikontraksjon vil ikke stoppe internasjonal handel, som var avgjørende for vår økonomiske utvikling allerede før fossilt brensel, men, den vil likevel ha en betydelig innvirkning på omfanget av internasjonal handel. Det er i det hele tatt mange ting som anses som normale i dag som sannsynligvis vil bli en saga blott om ikke lenge, som å importere soya til dyrefôr, bruke god norsk matjord til dyrefôr for så å spise dyret, foredling av norsk fisk i Kina og transportere melk halvveis rundt i Norge for å lage ost. Regenerativ skogbruk kan være en av de viktigste næringene i et Norge etter olja. Se "Naturvern og restaurering" på side 42, "Lokal produksjon" på side 24 og "Alpint og arktisk jordbruk" på side 34 for mer info om hvordan vi takler fallet i landlige næringer. Dagens høyrevridde koalisjonsregjering har fremskyndet gjennomføringen av nyliberalistisk politikk og tiltak - som har vært til stede i Norge

"BYEN GIR LIV TIL BYGDA, BYGDA GIR LIV TIL BYEN" Sitat av Carolyn Steel, Illustrasjon av David Stenmarck (davidstenmarck.no)

Post SOD — 2020 - 2040

Krise i en globalisert verden Sigrid Løvlie Hverdagen vår har blitt snudd opp ned siden vi jobbet med prosjektene til denne avisen. Konsekvensene av koronapandemien har vært større enn man kunne sett for seg, og temaene i avisen, selvforsyning og et levende distrikt med norsk næring, har på mange måter kommet frem i dagens lys, og mange av problemstillingene har blitt høyaktuelle. Land over hele verden er i shut-down, fabrikker stenges, forsyningskjeder opphører, arbeidsledigheten øker og arbeidere permitteres. Konsekvensene for økonomien forventes å fortsette i lang tid fremover, og mange går inn i en usikker fremtid uten å kunne forvente et sikkerhetsnett fra samfunn og myndigheter. Norge, og velferdsstaten, står i en unik posisjon i forhold til andre land, til tross for mange utfordringer som følger med stengte landegrenser. Etterhvert kan det bli veldig tydelig at alt vi har rundt oss av goder, mat og ting kommer fra andre land som også er i krise. Til og med maten vi produserer i Norge blir sådd og høstet med hjelp av arbeidskraft fra andre land. Grunnene til at primærnæring- og forsyning til vanlig går rundt i Norge heter ikke nødvendigvis Ola og Kari, og mange norske bønder ser usikkert på en sesong uten utenlandske arbeidere. Ekstreme hjelpepakker fra statlig hold viser også symptomene av et økonomisk system som svikter under press.

Når man står midt i det, og når jeg, som har en ganske upåvirket hverdag ser meg rundt, slår tanken meg med en gang; Er dette et system jeg vil jobbe for? Kan jeg stå inne for denne strukturen? For oss er fordelene soleklare, vi nyter og nyter og velger fritt mellom jobbene vi selv vil ha, å produsere smarttelefoner eller sy klær er ikke på listen. Alt vi forbruker enorme mengder av, og mener selv at vi trenger, er ikke på listen. Vi velger jobbene som til sammen ikke lager et livsgrunnlag i det hele tatt, ingen hadde hatt klær på kroppen eller et hjem å gå til om det ikke var for at andre land langt borte levde livene sine slik at vi får det. Vi produserer nesten ingenting av alt livene våre består av. Det er det noen andre som gjør, og deres liv har også hatt - kanskje noen positive endringer; de har en jobb å gå til, hvor de får en inntekt, som gjør at de kan kjøpe mat noen andre har produsert. Men holder dette? Denne pandemien viser oss at vi kan omstille oss raskt, hvis de riktige folkene skjønner at vi må. Men vi har mest sannsynlig ikke tid til å vente på at de skjønner det tilsvarende for klimakrisen. Derfor er det - som alltid - opp til oss hva vi stemmer, hvordan vi lever livene våre og hva vi vil se tilbake på i fremtiden. Hvilke valg tok vi, hvilke liv levde vi, på bekostning av hvem og på bekostning av hva.

Tabloid Herman Billett & Abel Crawford Vi er vant med at aviser bærer innhold om hendelser i nær fortid, og som viser høyaktuelle saker som angår hverdagen vår. Nyhetskonsumet strekker seg etter sanntid, og verden over har journalistikken gått gjennom en enorm digital overgang de siste 10 årene. Samtidig har papiravisens kuratoriske verdier blitt tydeligere, hvor ingen ting kan reverseres, overskrides eller endres på i det den publiseres. Papiravisen blir en komprimert pakke med informasjon om hva som har skjedd, og viser samtidig viktighetsgraden og verdisettene bak den informasjonen. Vi har i første omgang bearbeidet systemer i 2020 mot 2040, og sakene er skrevet for å farge verdisettene som hvert system er bygget på. Avisformatet passer godt for å holde på store menger informasjon, spesielt SODs ‘merkevare’ Giga-Maps, som fremtrer på de første sidene av hvert kapittel. Kontrasten mellom ikkelineære Giga-maps og den enkle fortellerstilen som er vanlig i aviser, håper vi at bidrar til å gjøre det å sette seg inn i systemer mer oppslukende og engasjerende. Emnene blir mer tilgjengelige, og målet vårt er at leseren skal relatere seg til og forstå innholdet i større grad enn dersom det var skrevet som en formell rapport. Utviklingen av innholdet har vært ganske akademisk streng, mens presentasjonsmåten litt mindre. Det å skrive i en imaginær framtid ga rom for mer kreativ frihet. Til gjengjeld er konseptene og idéene mer overdrevne enn det man vanligvis vil oppdage, og kaster heller lys på sin plassering i systemet de befinner seg i, enn at de skal være pålitelige som individuelle objekter.

Post SOD — 2020 - 2040

Om systemorientert tilnærming Birger Sevaldson Bakgrunnen for kurset er at studentene skal lære å forstå og designe for komplekse situasjoner som i utgangspunktet er ukjente for dem. Å designe for komplekse situasjoner innebærer at en arbeider i et ukjent fagfelt, og at en dermed må lære svært mye på kort tid. Systemorientert design er et emne som er spesielt opptatt av kompleksitet. Målet er å gjøre designere litt bedre rustet til å takle komplekse situasjoner og problemstillinger. Ledere blir ofte hyllet for å ta raske avgjørelser, i stedet for avgjørelser basert på dyp analyse og grundig forståelse av konteksten. Innovasjonsog beslutningsprosesser legger vekt på raske reduksjonistiske fikser.

løsninger er ofte ikke nok til å forbedre den aktuelle problematiske konteksten, og konseptene vil heller ikke kunne vise potensialet sitt alene. Så kanskje vi må tenke i form av en samling av intervensjoner i stedet for å forsøke å løse den nåværende problematiske konteksten med et enkelt produkt, tjeneste eller interaksjonsdesign. SOD forsøker å utstyre designstudentene med verktøyene de trenger for å navigere i det komplekse større bildet, slik at deres løsninger eller intervensjoner er forankret i en systemisk forståelse av konteksten.

Om ”Rich Design Space” Vi benytter visuell tenking som metodikk. Det vil tilsi bruk av kart, diagrammer og komplikasjoner av informasjon. Vi ordner dette i et designrom, hvor gjenstandene blir plassert på veggene, noe som gjør det lettere å visualisere og huske innholdet. Det gjør oss også i stand til å hoppe til og fra de forskjellige aspektene av designprosessen. Ved systemdesign er det viktig å håndtere flere ideer samtidig, da enkelte endringer i systemer har konsekvenser ved andre aspekter i systemet. Mangel på slik tenking resulterer i reduksjonistisk tenking, derav reduksjonistiske løsninger som fører til utilsiktede konsekvenser.

Ved å prøve å løse problemer skaper vi gjerne nye problemer, ofte er disse problemene verre for samfunnet. Grunnen til at disse følgeproblemene kommer, er at vi tok opp problemer uten å ta i betraktning det større bildet eller ‘konteksten’. Designstudenter blir utdannet til å spole fremover til et enkelt ‘konsept’ som en løsning. Ofte mangler konseptene en analyse og forståelse av den sammensatte konteksten. Enkeltstående ‘innovative’

Natuvern og restaurering i sitt Rich Design Space (Foto av Åse Lilly Salamonsen)

Interessenter Studentene måtte lære mye på kort tid om et felt som de var ganske ukjente med. Innenfor denne læringsprosessen er visuell tenking sentral. Vi kaller dette veldig raske læringsprosesser. I en slik prosess er det viktig å være både dristig og ydmyk når det gjelder andres meninger og kunnskap. Ideelt sett jobber du tett med et bredt spekter av interessenter og tilskuere, for å FELTARBEID: Studenter på felttur til Linnestad Gård for å skaffe innsikt fra en lokal bonde og NMBU Professor (Foto av Christoffer Nydahl)

bygge opp et ekspertnettverk som dekker hullene i din egen kunnskap. En ekspert i dette tilfellet er alle som har innsikt i hva du jobber med, fra en fisker til en biolog. I beste fall resulterer dette i at interessenter engasjerer seg i samarbeid. Dette kalles deltakende design, co-design eller co-creation. Dette er det demokratiske elementet i moderne designmetodikk.

Post SOD — 2020 - 2040

SOD verktøy og isberget Abel Crawford Studentene la ut på en reise som startet med å se på de aktuelle problematiske symptomene [Hva ser vi?] Og deretter forstå dem i et bredere system [Hva skjer?] [Hva forårsaker dette?] For så å bestemme funksjoner, utfordringer og muligheter / potensialer i sin sammenheng med konteksten rundt. For å designe for 2040 skulle studentene spekulere i et ønsket fremtidig distrikt styrt av visse prinsipper - disse inkluderte spenst, sirkularitet, regenerering, bioregioner etc. De skulle spekulere i et team, og med lokale eksperter når det var mulig. Giga-mapping er et sentralt verktøy som teamene bruker for å kollektivt navigere i den komplekse konteksten av oppgaven, og for å kunne svare på spørsmålene som dukket opp underveis.

Til syvende og sist, ved å forstå de komplekse systemene, fikk teamene i oppgave å identifisere “Leverage Points”; punkter i systemet som en kan rette seg mot for å maksimere / utnytte påvirkningen av systemet med begrenset energi / ressurser. Giga-mapping og SOD ‘ZIP-analyse’ er sentrale verktøy som kan være nyttige for å identifisere innflytelsespunkter og ideer som må jobbes med. Studentene tok deretter og utviklet ideer for å adressere innflytelsespunktene og filtrere dem ned til et forslag om hvor en kunne gripe inn for å gjøre endringer i systemet. Ideene ville bli analysert av studentene ved hjelp av en konsekvens- og terskelanalyse og evaluert etter visse kriterier.

Bakgrunnen for oppgaven Birger Sevaldson Inspirasjonen til årets oppgave er hentet fra et prosjekt som ble gjennomført av en gruppe studenter ved AHO i 2018. Prosjektet tok i bruk en kombinasjon av autonom teknologi til dyrking og tankegang og metoder fra permakulturbevegelsen.

Gigamapping Kjernen i systemorientert design er visualisering av kompleksitet. Det vil si å forstå og snakke om den komplekse konteksten ved å kartlegge den i såkalte gigamaps. Å tegne tidslinjer, diagrammer, scenarier og tegneserier om virkeligheten er effektive verktøy. Disse verktøyene brukes til å forstå de observerbare symptomene i sammenheng med de forskjellige prosjektoppgavene.

Landområder som genererer lite

Prosjektet etterlot et stort mulighetsrom, og endte altså der årets prosjekt begynte. Bærekraftige landog havbruksprinsipper har i årets prosjekt blitt kombinert med ambisiøse forslag til bruk av ny teknologi. Formålet har vært å gjøre bærekraftig dyrking lønnsomt i stor skala, og på den måten gi bonden mer fritid og gjøre yrket mer attraktivt. Småskala jordbruk kan også gjøres mer lønnsomt ved å ta i bruk robotiserte dyrkningsog høstemetoder. På denne måten kan altså robotisering skape flere arbeidsplasser, istedenfor å gjøre dem overflødige. Noen deler av systemet kan påvirkes mer direkte og effektivt enn andre. Innflytelsespunktene identifiseres og utføres der det gir mest innflytelse for progressive endringer fremover i tid.

Det vi ser

Det som forårsaker

Roboter har potensiale til å gjenkjenne hver enkelt plante og håndtere dem på individnivå. Både skadedyrkontroll og gjødsling kan også utføres på mer presise og skånsomme måter, både for naturen og avlingene. Det å benytte roboter kan også minske jordkompresjon fordi maskinene er mindre, men benyttes i større antall. Robotisert maskineri vil kunne leies som en tjeneste og kan dermed tas i bruk der det på ethvert tidspunkt er mest behov for dem, og arbeide opp mot 24 timer i døgnet, uavhengig av tomtegrenser. Nye teknologier vil resultere i omfattende omveltninger, slik man har sett med AirBnB, Über og selvkjørende biler og traktorer. Slike nyvinninger blir ofte løftet frem og hyllet uten tanke for konsekvensene. Det vil derfor være nødvendig å vurdere konsekvenser og mulige skadevirkninger nøye før disse teknologielementer settes i drift.

Post SOD — 2020 - 2040

Subsidiereformen

Lavmark Jordbruk Utformet av Mats Georg Søfting, fortsetter på side 60

Garden hadde ikkje eksistert i dag hadde det ikkje vore for reformen FOLKEJORDER: Asgeir går gjennom åkeren sin, kor han ei gong dyrka gras for å halde kuene i live. Her har ikkje ei ku trykka ned jorda på fleire år. (Foto av Eugénie Frerichs)

Med ei ny form for inntektsgenerering kunne Asgeir og Inger, som allereie hadde tæra i grønsaksdyrking, gjere pengar i det å fokusere på berekraftige landbruksprosessar og praksisar. For dei som andre, buad omlegginga på nokre utfordringar, men med god kommunikasjon bøndane imellom, var det fullt mogleg å lykkast. Direkte sal frå storbønder var nærst ukjend i 2020, då Bama regjerte som verst. Asgeir fortel: “Eg kunne ikkje produsere berre litt av ein sort, dei skulle alltid ha minst eit eller to tonn, og eg hadde ikkje moglegheita til det. Eg hadde heller ikkje moglegheita til å drive meirsalg, slik eg har til kundane mine eg sel til direkte den dag i dag."

På kanten av Subsidiereformen i 2030, var det såvidt Asgeir heldt vatnet over hovudet. Han og kona Inger hadde ikkje mot til å halde igjen barna, då dei ville gje slepp på foreldras gardbruksdraum for å ta ei høgare utdanning. Lite visste dei at det var nettopp den høgare utdanninga som skulle ta dei tilbake til landbruket. For berre 20 år sidan reiv både Asgeir og Inger seg i håret. Med ein gard på 400 mål og ei gjeld dei for lengst hadde slutta å halde oversikt over, gjekk dei ei usikker framtid i møte. Med storfe- og sauedrift, i tillegg til knappe 50 forskjellige frukt- og grønsakssortar, skulle det berre ei lita bølge til før skuta starta å ta inn vatn. Til tross for subsidier primært fokusert på husdyrhald, hadde dei ikkje på langt nær nok dyr til å kunne halde følge med dei større aktørane i Noreg. I sesongar det var dårleg tilgong på fôr, såg dei tilsvarande gardar lik dei ty til naudslakt, for å ende opp med å gi seg heilt og fullt med drifta. Det var ikkje berre Asgeir og Inger om

bord på skuta. Resten av dei tilsvarande gardane med mindre dyrehald og varierte driftsformer var sårbare og lite fleksible for omlegging av drifta ved varierte forhold. Mange gardar var truga av nedlegging som følgje av dårlege sesongar og likviditet, og etter fleire år med aukande krisepakker, vart subsidiane regulert i det som blei kalt Subsidiereformen. På starten av 20-talet kunne ein sjå store tap av ressursar som følgje av eksisterande subsidiar og berre i 2019 blei 10 millioner fåremiddagar lagt på frys som følgje av desse (M.N.Havre, 2019). Med eit endra kosthaldsbilete hos nordmenn, med ein diett beståande av ein lågare andel kjøt, samt interesser for sjølvforsyning og berekraft, skulle reformen dra Noregs landbruk i ei retning som hang på greip med samtida. Dei innførte endringane la opp til berekraftige tiltak, som fyrst og fremst gjorde berekraftig landbruk levedyktig i økonomisk forstand. Omlegging for sterkare subsidiering

rundt grønnsaksproduksjon ga ein viss effekt, men den største forskjellen frå tidlegare modell, var subsidieringa av berekraftige produksjonsprosessar. Metodane rundt berekraftig jordbruk har eksistert sidan landbruket oppstod, men effektivisering og auka folksetnad som førte til auka matbehov på verdsbasis hadde sett sine traktorspor i dei etablerte formene for landbruk. Praksisar som var skadeleg for både natur og land var så godt implementert, at eit nasjonalt tiltak måtte iverksetjast for å få til ei endring. Her var det snakk om praksisar som monokultur, mineralgjødsel og giftig insektssprøyting, nærmast uhøyrt i dag. Til tross for at landbruket i Noreg allereie var i verdstoppen på krav rundt lågt sprøyteforbruk, hadde det framleis eit høgt forbruk av kunstgjødning, samt ei god handfull importavtaler å halde styr på. Desse avtalene gjorde det vanskeleg for norske bønder å kunne konkurrere på anna enn mjølk-, kjøt- og osteproduksjon, kor vi til og med då var nærst sjølforsynte.

Inger skyt inn; “Og sjølvsagt veit dei kor maten kjem frå, og at han ikkje har lege på ein lastebil i eit par dagar. Og huskar du ikkje dei latterlege pristilboda vi fekk av Bama den gongen. Greitt nok at dei skulle ha eit tonn, men vi kunne ta sikkert 30 gonger så mykje ved å selgje direkte til folk. Ein måte vi gjorde det på, var REKO-ringar på nettstaden Facebook. Ein kan trekkje ein del parallellar mellom dei og det systemet vi har i dag.” Ein annan effekt av omlegginga av landbruket var at dei yngre generasjonane fekk opp augo for gardsdrifta igjen. Dottera til Asgeir og Inger gjer no ferdig si utdanning i Autonomistudiar ved Universitetet i Oslo, og er klar til å bruke denne kunnskapen til å drive garden vidare, når Asgeir og Ingrid er nøydd til å gi seg med det fysiske arbeidet. Notida ser lys ut for norsk gardsdrift!

Post SOD — 2020 - 2040

OVER: Illustrasjon til tekst nedenfor

Økt selvforsyning og god likviditet Gjennom tidene har kun 3% av Norges landareal egnet seg til dyrking. Import har vært med på å dekke store deler av Norges matbehov siden den gang man bevegde seg unna sanking og jakt som hovedmatkilde. Ny teknologi og innovasjon har gjort at Norge nå er nærmere 100% selvforsynt på de fleste matvarer som er mulig å dyrke her. Norske forhold er ikke ideelle for grønnsaksdyrking, og historien til kjøttproduksjonen er logisk. Dyrehold skaper en viss matsikkerhet, i tilfelle avlinger skulle slå feil. Til tross for dette er det arealkrevende med fôrproduksjon, og kjøtt- og melkeproduksjon krever større ressurser enn grønnsaksproduksjon.

Grunnen til at det var mulig å drive i kjøttbransjen til tross for denne forskjellen var at 9/10 subsidiekroner gikk til kjøtt- og melkeprodusenter. Av de 3% av landarealet som eget seg til dyrking, gikk 2 av prosentene til å dyrke gras (Matprat.no). Av den siste prosenten, gikk 90% til produksjon av fôr. Dette var ikke nok til å dekke behovet, så store deler kraftfôr ble også importert. Dermed kan en argumentere for at kjøttproduksjonen ikke var et rent bidrag til selvforsyningsgraden. De siste 10 prosentene var de landområdene hvor det ble dyrket plantebasert menneskemat. Kjøttproduksjon i den skalaen det ble drevet på starten av 20-tallet, både nasjonalt og internasjonalt, er skadelig

på mange områder. På verdensbasis sto denne industrien for nærmere halvparten av alle menneskeskapte klimagasser, men store landområder led av ødeleggelse som følge av fôrproduksjon, og land som kunne vært brukt til å produsere grønnsaker, ble brukt som gressletter. Effekten av verdenshistoriens laveste kjøttpriser så man også på befolkningen og generell folkehelsetilstand. Et kosthold med mye kjøtt fører til lavere gjennomsnittsalder, og er også tilknyttet hjerte- og karsykdommer (A.Rønning). Anerkjente tankesett vi kjenner til i dag, var på den tiden ikke etablert, og sammenhengen mellom bearbeidede kjøttprodukter og svak helse var ikke kjent slik den er i dag. Norges situasjon var dermed ikke unik for verden, med feiljusterte subsidier som ikke fulgte markedsbehovet. Denne subsidieringen av lite bærekraftige produksjoner som ikke engang har et marked, gjorde at vi fikk Subsidiereformen i 2030. 20-tallets miljømatfokus hadde ført til at Norge var nødt til å gjøre grep for å beholde

matprodusenter, og en justering av subsidier var måten landbruket ble lagt om på. Med ønske fra FN om at alle land brukte landområder til matproduksjon for å øke selvforsyningsgraden (animalia.no), ble subsidiene justert slik at man la til rette for frukt- og grøntproduksjon. Store deler av landområdene som tidligere ble brukt til fôrproduksjon ble lagt om til grønnsaksproduksjon, med høyere avkastning på likt areal sammenlignet med kjøttproduksjon. Med en firedobling av områder brukt til dyrking av matvekster (utenom matkorn), kunne Norge bli nærmest selvforsynt med en reduksjon i kjøttkonsumet på bare 20%. Kjøttkonsumet sank med 30%, og på grunn av de gode subsidieordningene, kunne norske bønder igjen sette føttene på det internasjonale matmarkedet, og eksportere til land i Norden som drev handel med sørligere land. Dette gjorde reiseavstander og forsyningskjeder kortere, som igjen førte til lavere utslipp. I Norge førte det også til ei oppblomstring av lokale kunde- og produsentforhold, som gjorde behovet for nasjonale distribusjonsaktørar overflødig.

Post SOD — 2020 - 2040

NSP til Sogndal! Norsk System Pod styrker kommunen

Logistikk og transport Utformet av Tina M. Johnsen, Martin Kvatningen, Amalie Skevik, Sigrid løvlie, Julia Eggum

Etter 2 års ventetid har Sogndal endelig fått etablert et pod-system. Dette er et stor skritt for byen Sogndal. Flere folk har flyttet inn i byen de siste årene og behovet for større og bedre transporttilbud er økende. Dette nye pod-systemet levert av Norsk System Pod skal kunne dekke store deler av transportbehovene Sogndal har idag. Befolkningen skal ikke trenge å bruke private kjøretøy fra nå av. Med et svært fleksibelt system skal transport av alt fra befolkning til varer kunne skje til enhver tid. Dette er svært nytt for oss i Sogndal og jeg tenker vi kommer til å bruke litt tid til å vende oss til denne nye ordningen. Men vi er positive og håper dette har en positiv påvirkning på samfunnet. Vi i Sogndal er alltid åpne for nye tiltak for en mer bærekraftig fremtid og dette føyet seg peng inn, sier ordfører Kari-Merete Eide under åpningen av pod-systemet i Sogndal. Om pod-systemet Norsk System Pod (NSP) ble innført i Norge i 2038 og har som mål å erstatte store deler av vanlig transport med autonome og mer fleksible elektriske kjøretøy. NSP skal dermed gjøre transport og logistikk i Norge mer bærekraftig i både bruk og produksjon. NSP består av flere svært fleksible autonome kjøretøy som kan benyttes som kollektiv og privat transport, også transport av varer og andre behov. Ved etablering av NSP skal kjøretøyene, også kalt podder, kunne dekke all transport i enhver bygd og by. Det autonome kjøretøyet består av en universelt utformet plattform som den kjørende delen, og flere forskjellige modulære overdeler som kobles på etter behov. Ønsker du og familien din å ta en tur til butikken, kan en pod bestilles gjennom en app og podden vil ankomme ditt hjem med en overdel egnet til privat transport. Eller ønsker du å benytte deg av kollektivtransport, har man podder egnet til flere personer med egne ruter. Pod-systemet kan også brukes til for eksempel å frakte varer fra varehus til butikk eller forbruker. Ved et universelt design kan disse poddene kobles på både tog og båt. Dette gjør at vi kan gjøre mer nytte av de mer bærekraftige transportmidlene over lengre distanser. En pod fylt med post kan komme seg fra et sted i landet til et annet via vei og togskinner uten å måtte overføre posten fra et kjøretøy til et annet. I enhver bygd eller by

er det en sentral pod-stasjon hvor de autonome kjøretøyene distribueres, bytter overdel og lades. Tesla Cybertruck Med sitt minimalistiske design har de autonome kjøretøyene til NSP tatt utgangspunkt i hvordan Teslas Cybertruck fra 2020 ble designet. Ved bruk av rette linjer og flate overflater åpnet Tesla opp for en ny produksjonsmetode i 2020. Denne produksjonsmetoden reduserte produksjonskostnadene drastisk. For at dette podsystemet skal kunne fungere etter planen, er det behov for mange av disse autonome kjøretøyene. Ved å ta i bruk denne produksjonsmetoden, kan det produseres svært mange flere podder til en mye lavere kostnad. NSP har som mål å installere dette systemet i alle byer og bygder i Norges land. Etter et par år i bruk har systemet fått en positiv påvirkning på samfunnet og etterspørselen er økende.

Vi i NSP er stolte av å kunne være med i kampen for en mer bærekraftig fremtid. Vi har lenge kjempet for å redusere klimautslippene i Norge. Transport var tidligere en av de største kildene til klimautslipp, der transport 2019 stod for 30% av klimautslippene i Norge. Etter innføring av dette systemet har vi sett tydelig nedgang i utslippene. Slike tiltak er svært viktige for en sunnere fremtid og vi er spente på hvordan dette utvikler seg, sier administrerende direktør av NSP, Jenny Anderson. Til tross for kritikk fra forskjellige hold innen norsk politikk har folket vært positive til statens nysatsning, NSP. Etter mange år med problemer i diverse buss- og togsituasjoner, med buss for tog, innstilte og fulle busser, har brukerne sagt seg stort sett fornøyde med poddene. Norsk Gallup gjennomførte en spørreundersøkelse for NSP der de fikk svar fra 10 000 mennesker rundt om i landet, og NSP fikk markante 84% fornøyde, 6%

misfornøyde, og de resterende 10% var verken fornøyde eller misfornøyde. NSP har kun vært aktive i 2 år, men har allerede blitt populære blant de norske forbrukerne. Spørsmålet som gjenstår er om de fortsetter slik de neste 10 årene også.

Faktaboks Norsk System Pod (NSP) ble innført i 2038. Hjulbasen er fast, men toppene kan byttes ut. Det finnes alternativer til offentlig transport, transport av varer o.l. Da toppene (”poddene”) kan byttes ut er det lett å utnytte den allerede eksisterende infrastrukturen til togene i Norge. Poddene blir plassert på toget som en konteiner. Inspirert av Tesla Cybertruck sin produksjonsmetode.

Post SOD — 2020 - 2040

Levert hjem til deg med Nabokassa™! linger på de varene du kjøper konsekvent. Med komplekse logistikksystemer sørger vi for å alltid etterfylle når det trengs. Dersom du registrerer Nabokassa™ til bedriften din kan dette spare verdifull tid når det gjelder å holde styr på store mengder med matvarer som må bli levert systematisk. Når podden ankommer med bestillingen din vil du få et varsel i tillegg til en digital engangsnøkkel. Slik kan du dele kasse med flere, samtidig som at eiendelene dine er beskyttet mot tyveri. Husk å velge levering med Nabokassa™ neste gang du bestiller på nett. Last ned tjenesten på dine enheter for å komme i gang!

Post SOD — 2020 - 2040

dal Sogndal 2040 Fjærland

Geit i fjellene

Med mye fjellområde, og de farligste sykdommene for geit nesten utryddet i Norge, har geitedriften blomstret. Gårdene i området har geit som beiter over de mange fjellområdene hvor det tidligere ikke var mulig å drive med gårdsbruk.

Levering

Ved hjelp av Pod-systemet implementert i Sogndal får man mulighet til å bestille mat rett hjem, enten via Nabokassen eller andre tjenester som leverer. Et mer miljøvennlig alternativ!

Kolonial Distribusjon

Leikanger

Balestrand

Vangsnes

Feios

Tine Meieriet på Vik

TINE Vikøyri

Oppgradert og utvidet fra Gamalost og Mylsa til også å produsere Norvegia, Brunost og et utvalg spesialprodukter som Chevre og Blåmuggost samt å prosessere både ku- og geitmelken som kommer fra området. I tillegg produserer de havre-alternativer til melk, inkludert en havre-versjon av Gamalost og Norvegia.

Post SOD — 2020 - 2040

NSP

Norsk System Pod (NSP) har et stort område for å opprettholde poddene, lade de og lagre de ikke minst. Poddene får alt av vedlikehold på dette området, gjort av dyktige fagfolk.

Slakteri

På Sogndalsfjøra Slakteri blir melkekuene slaktet etter de er ferdige som melkekuer. Dette blir gjort for å maksimere utnyttelsen av hele dyret.

Årøy Vannkraftverk

Produserer 1050 GWh per år Har 6 francisturbiner, med mulighet for totalt 10. Forsyner to distrikter – Indre og Ytre Sogn – med alt av strøm.

Årøy Kraftverk

Dersom det blir bygget ut og får 10 turbiner er det nok til å dekke strømbehovet for Hardanger også.

Gårdsbruk

Gårdsbruk i Sogndal er større enn noen gang, og de få områdene der gårder kan være blir utnyttet til fulle.

Sogndalsfjøra

Kaupanger Slinde

Fergene

Kongsberg Maritim har konstruert autonome hel-elektriske ferger som kan frakte poddene på tvers av kommunegrenser.

Illustrasjon: Julia Eggum, Amalie Bauge Skevik og Tina Mee Johnsen

Post SOD — 2020 - 2040

10 års thoriumeventyr Ti ganger hurra for thorium og framtida! I år er 10-års jubileet til den første thoriumreaktoren i bruk i Norge. 12. mai 2030 ble reaktoren Mjølner, produsert av Thor Energy i Halden offisielt åpnet av kong Haakon, og siden har antall reaktorer økt både nasjonalt (spesielt på Innlandet) og globalt. Kjernekraft møtte mye skepsis etter vedtaket av det internasjonale oljeforbudet i 2023, men thorium vant fort over uran som supplerende energikilde til fornybar energi. Mange var redde for at uran skulle bli tatt i bruk igjen, spesielt med tanke på både import, avfall og at det kan brukes i våpen, men thorium ble fort godkjent i Norge takket være våre store forekomster av thorium og Thor Energys forskning på og utvikling av reaktorer. Sammen med India og Australia (som er de eneste landene med større thoriumreserver enn Norge (Svendsen, 2007)) banet vi vei for raskere utvikling og forbedring av thoriumteknologien, og fikk raskt byttet ut de ustabile uranreaktorene med thoriumreaktorer i løpet av forrige tiår. Urans nederlag Ulempene med uran var mange og thorium løste flere av dem, men hvorfor er uran så problematisk i forhold til thorium? For det første finnes det fire ganger mer thorium enn uran i naturen og forekomsten av naturlig uran som kan brukes i en reaktor er både sjelden og må prosesseres mye mer enn thorium. I tillegg til at uran gir mindre energi enn thorium og ikke kan avles (å få ut mer energi fra brenselet) slik thorium kan (Thor Energy, 2020). Avfallet fra uran har også en svært lang halveringstid på et par hundre tusen år, der thoriumavfall kun har en halveringstid på et par hundre år, samtidig som at thoriumreaktorer har mye mindre avfall enn uranreaktorer (Rose, 2018). Dette var et sterkt argument i 2030 med tanke på miljøet og etikk overfor fremtidige generasjoner, samt økonomien ved at det er billigere å lagre mindre mengder avfall. Avfall fra uranreaktorer inneholdt plutonium som kunne bli brukt til våpen hvis det kom i gale hender og var mye av grunnen til at kjernekraft var mindre populært i Europa på starten av millenniumet. Avfall fra thorium inneholder ikke plutonium og avfallet brukes i dag til å brenne opp plutonium, samt at thorium i seg selv er mye vanskeligere å bruke i

(Foto av Ivo Lukacovic, unsplash.com)

våpen enn uran. I tillegg tenkte folk på skrekkulykkene forbundet med kjernekraft, da spesielt Tsjernobyl med sin uranreaktor. I uranreaktorer kom nøytronene innenfra brenselet (og frigjør energi) og hadde risiko for å komme ut av kontroll og smelte ned, i motsetning til thoriumreaktorene som ikke har denne risikoen siden nøytronene kommer fra en ekstern kilde (Rose, 2018). Starten på eventyret Thoriumreaktorer har heller ingen klimagassutslipp i bruk, og kan dermed trygt plasseres midt i en by slik vi kjenner til i dag, i motsetning til forurensende fossile kraftverk eller ustabile uranreaktorer som må plasseres et stykke utenfor tettbebyggelser. En del av reaktorene som brukes i dag er lettvannsreaktorer som tidligere brukte uran, men ble omstilt til å bruke thorium, noe som gjorde at overgangen fra uran til thorium i Europa de siste ti årene har gått raskt fra å legge til, supplere og erstatt uran med thorium. Nye reaktorer i dag er spesialbygget for thorium og

kan utnytte brenselet litt bedre enn de gamle lettvannsreaktorene. Til tross for at brenselsprosessen til thorium må startes med litt uran, har både Norge og andre land som har tatt i bruk thorium i kjernekraftverk hatt økonomiske og miljømessige fordeler. Spesielt Norges innland og andre steder uten tilgang på vannkraft eller annen fornybar energi har hatt nytte av import, eksport eller produksjon av den thoriumbaserte kjernekraften. Norsk økonomi har spesielt hatt nytte av utviklingen da økonomien falt kraftig etter oljeforbudet, men tok seg fort opp igjen etter starten på thoriumeventyret, og Norge er i dag blandt topp tre i eksport av thoriumenergi. Det som tidligere var kjent som oljefondet før er i dag omdøpt til thoriumfondet og har doblet sin verdi fra 2030 til 2040. Håp for fremtiden Selv om thoriumbasert kjernekraft har gitt oss mange goder, har dens viktigste jobb vært å bruke energien til å være med å utvikle fornybar

energi. Kjernekraften sikrer oss i flere titusentalls år fremover (Schia, 2016), men det er fortsatt viktig å ha klimaet i bakhodet. Kjernekraft har ikke utslipp i bruk, men det krever fortsatt mye energi og fossilt materiale til utvinning og ved bygging av reaktorer, sammen med andre ansett klimanøytrale energiteknologier. Med thorium som energiressurs kan fornybar teknologi forbedre sin utvikling mot nye og effektive løsninger som kan redde jorda. Ti ganger hurra for thorium og framtiden!

THORIUM: Slik ser Thorium ut. Foto: Rob Lavinskynob

Post SOD — 2020 - 2040

FN Bærekraftsmål

25. september 2015 vedtok FNs generalforsamling FNs bærekraftsmål. Målene hadde frist år 2030, og ti år senere er kun halvparten av målene oppfylt. Noen av målene som kom i land var ved hjelp av thoriumkjernekraftverk. Bærekraftsmål nummer sju omhandlet ren energi for alle

ved å " Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle" (FN, 2015). Et av delmålene var å innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, herunder fornybar energi, energieffektivisering og en avansert og renere teknologi for fossilt brensel, samt fremme investeringer i energiinfrastruktur

og teknologi for ren energi." (FN, 2015). Oljeforbudet i 2023 hadde mange ringvirkning og fikk fart på videreutviklingen og innfasingen av thorium i kjernekraftverk. Dette gjorde også at forskning på energi og energiteknologi både fikk mye mer støtte og press på seg. Fremskrittene innen energiteknologi gjorde et kjempesprang etter forbudet, og spesielt fornybar energi har hatt og har nytte av dette.

Kjernekraft varer ikke evig, men er en viktig ressurs på veien mot et samfunn med kun fornybare energikilder. Delmål 7.b fokuserte på å tilgjengeliggjøre "moderne og bærekraftige energitjenester, særlig til utviklingsland", noe thoriumkjernekraft har klart å forbedre med høyere energieffektivitet, mindre miljøavtrykk og lavere kostnader i produksjon og salg.

Årøy kraftverk Årøy kraftverk har oppgradert, og de to nye francisturbinene er ferdige. Effekten til kraftverket har med dette økt fra 180 MW til 270 MW, og har nå et totalt antall av seks turbiner. Årsproduksjonen har gått opp til 1050 GWh. Bare fem år etter det nye kraftverket ble ferdigstilt, med mulighet for å oppgradere til totalt ti turbiner, produserer Årøy nok strøm til å dekke hele årsbehovet til distriktene Indre Sogn og Ytre Sogn. Sogndals ordfører Kari-Merete Eide (MDG) er meget fornøyd med det nye kraftverket, og forteller avisen: "Årøy kraftverk har verkeleg utvikla seg, slik at vi i heile Sogn kan vise resten av landa at thorium atomkraftverka snart kan leggjast ned. Vi treng ikkje meir radioaktivitet i dette vakre landet, men meir hydrokraft!" Målet er å installere de resterende to turbinene innen 5 år, slik at kraftverket kan produsere nok strøm til å dekke behovet til Hardanger også.

Faktaboks GWh - En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. I Vang kommune i Valdres som har 1.700 innbyggere, blir det brukt om lag 33 GWh elektrisk energi i løpet av ett år. MW - En megawatt er 1.000 kilowatt. Dette er et mål på effekt, eller forbruk av energi. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo er nesten 2.000 MW. I Vang kommune i Valdres er tilsvarende tall åtte MW. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er 23 969 MW (målt 6. januar 2010). (Statnett. 2020)

KRAFTVERK: Årøy Kraftverk er bygget under denne fossen. (Foto: Mapio)

Post SOD — 2020 - 2040

Selvforsyning og melk i Norge Matsikkerhet, befolkningsvekst og dramatiske endringer i klima gjør oss engasjerte, vi blir stadig rådet til å velge annerledes og være bevisste forbrukere. Ikke spis rødt kjøtt og ikke drikk melk; kua er stemplet som klimaversting. Med sine fire mager slipper den ut metan bare ved å være til, og jordbrukspolitikken har gjort oss avhengige av proteinrikt fôr som er dyrket steder det tidligere levde verdifull regnskog, eller steder som ideelt sett skulle vært brukt til å dyrke menneskemat i polykultur. Det krever et tonn CO2 å produsere 44 kg storfekjøtt, til sammenligning gir et tonn CO2 1400 kg kidneybønner. Det virker altså ganske klart, legg ned kua og spis dine belgfrukter. Men er det virkelig det som skal til?

HJEMTUR: Geiter på vei hjem til Mæløya seter for å bli melket, i Folldal, Hedmark. Ved århundreskiftet 1900 hadde vi 100.000 støler i drift i Norge, i 2019 er tallet rundt 900. (Foto av Kari Stensgaard)

FNs bærekraftsmål nr. 2 lover å utrydde sult. Bærekraftsmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Vi er 7,8 milliarder mennesker på jorden, og det produseres nok mat til 10 milliarder, likevel lever 795 millioner mennesker i sult. Anbefalingen fra FN er at alle land må sikre mat til sin egen befolkning og at produksjonen skal baseres på det lokale ressursgrunnlaget. Da nytter det ikke å spise avocado dyrket i Chile, etter kidneybønner fra Kina, mens man smiler fornøyd over å ha valgt vegetarisk.

Norge er kaldt, og Norge har relativt nylig endret levestandarden til oss som bor her fordi vi fant olje og valgte å hente den opp. Det har levd mennesker her under helt andre omstendigheter, og hele tiden har melkeprotein vært en sentral del av vårt kosthold. I dag henter Tine melk fra om lag 8500 gårder, av disse er mange småbruk og gjennomsnittlig antall dyr per gård er 26. I 2034 skal båsfjøs forbys, dette vil antagelig lede til at gjennomsnittet går ytterligere ned, da det er utfordrende å drive store fjøs uten bås. Vedtaket er begrunnet med dyrevelferd; kuene skal i enda større grad gresse ute. For, hva består landet vårt av? Skog og mark. Hva er status? Norge gror igjen. Kun 3% av landarealet brukes til matproduksjon, og mye av landet som egnes til produksjon av ‘menneskemat’ som korn, blir først mat til et dyr før dyret blir mat til oss. I stedet kunne vi spist maten dyrket på innmark, og dyra beitet der det uansett ikke kan dyrkes korn eller grønnsaker. Havre kan ikke dyrkes i en skråning, men der kan geita leve godt. I tillegg ville dyrene da bidratt til et naturlig vedlikehold av landskapene våre som nå blir tettere og tettere. Skal vi snakke om økt selvforsyning i Norge må vi bruke utmarka til sau, geit og ku, og innmark til korn og

grønnsaker. 45% av landet kunne ha blitt brukt til beite, hadde vi sett på utmarka som den ressursen den er, og som vi på oppfordring fra FN burde brødfø oss på. Samtidig må det lønne seg å drive som grønnsaksbonde, og vi trenger ikke egne kuer til kjøttproduksjon; Norsk rødt fe, som er den vanligste kurasen i Norge, er en såkalt kombiku, den er avlet opp til å passe godt både til melkeproduksjon og til kjøtt etter 6-7 år. Man vil uansett ha et antall dyr som blir til kjøtt i ung alder, siden oksekalvene ikke produserer melk. Kyllingen derimot, som i dag blir omtalt som et mer miljøvennlig valg, utnytter ikke lokale ressurser som utmark. Kyllingen spiser korn vi kunne spist selv, og som i verste fall er dyrket i monokultur på gårder drevet av fossilt brensel i land der menneskene selv sulter. Kyllingen burde stemples som klimaversting. Jeg siterer Kathrine Kinn;

“Norsk selvforsyning er avhengig av grovfôrbasert drøvtyggerproduksjon, landbruket burde ikke strebe etter å bli utslippsfritt, men fossilfritt.”

Nøkkelbegrep Seter, sætter, støl, støyl, stul, staule, ell = sommaranlegg for mjølkeproduksjon i fjellet eller andre plassar vekk frå garden, med sikte på å nytte beite i område som er dårleg eigna til heilårsbusetnad. Ei seter har både fjøs og seterbu (hytte). Innmark = dyrka mark, dvs. jorder. Utmark = alt anna enn innmark, dvs. skog, fjell, hei og liknande. Kombiku = ku som er god både på mjølkeproduksjon og kjøtproduksjon. I mange land spesialiserer dei kyrne til å enten bli høgtytande mjølkekyr, som Holstein-kua, eller til å få mykje og godt kjøt, somv Herefordkua, medan vår vanlegaste rase – Norsk rødt fe, har vorte avla til å bli ganske god på begge deler. Budeie = den som steller og mjølker dyra på setra. Tradisjonelt brukt om kvinner, medan mannlege budeier kan kallast både budeie og budør. (Alliansen ny landbrukspolitikk, 2019)

Post SOD â&#x20AC;&#x201D; 2020 - 2040

Post SOD — 2020 - 2040

Autonom framtid gårder. Dette vil gjøre det mulig å kunne drive med landbruk ved siden av en eventuell annen jobb og dermed mer attraktivt. Vi må i tillegg desentralisere landbruket og tilpasse produksjon til naturen rundt. Jobber vi mot dette, og en holdningsendring hos den norske forbrukeren, ser han optimistisk på norsk selvforsyning og norsk landbruk i fremtiden. Landbruksmantraet vi får med oss er “Reduser import av mat. Spis mindre kjøtt, spis hele dyret når du først spiser kjøtt, spis norsk i sesong og spis opp”.

PÅ GÅRDEN: Aasmund Nordstoga hjemme på gården Vinjestoga i Vinje, Telemark. Foto: Julia Eggum

På gården Vinjestoga treffer vi bonde og sanger Aasmund Nordstoga. Han har et lite, men i norsk sammenheng representativt fjøs med 14 kyr, kapasitet til 18. Det nybygde fjøset stråler ved E134, her inne har Aasmund skaffet seg det mest moderne av melkeroboter fra DeLaval; en maskin som gjør det mulig for bonden å drive gård og samtidig “jobbe med litt kultur”, som han beskjedent kaller det. Roboten er en helautomatisk melke- vaske- pleie- og fôrerobot. Den vet hvilken ku som kommer inn ved hjelp av en chip, og sjekker innholdet i melken mens den melker. Roboten stopper umiddelbart om melken har avvik. Blir det oppdaget antibiotika i melken får norske bønder en klekkelig bot og hele tanken blir svinn. Dette blir testet tre ganger i uken når Tine henter melk. Resten av fjøset på Vinjsetoga er ganske tradisjonelt og manuelt, gangen mellom dyrene er for smal for de minste autonome fôringsmaskinene, derfor gjør Aasmund dette mer eller mindre for hånd, ved hjelp av en minigraver og en trillebår. Kyra spiser 40 kg gras og 8-10 kg kraftfôr daglig; dette er en belastende jobb han ønsker seg en autonom løsning til. Etter kort tid blir det klart for oss hva Tine betyr for gårdsdrifta her, forholdet mellom Nordstoga og Tine virker som noe han er stolt over og glad for å være en del av. Tines “Henteplikt”, gir bøndene en sikkerhet uavhengig av hvor mye melk Tine har behov for i løpet av året. Tine har ansvaret med å foredle melken og distribuere den utover hele landet. De siste årene har Mattilsynet også blitt mer tolerante overfor småskalaproduksjon, som åpner for flere

muligheter blant bøndene. For eksempel kommer osten Kraftkar, som vant oste-VM i 2016, fra en gård som også leverer melk til Tine, slik kan Tine hjelpe bøndene i perioder osten selges mindre, som da bidrar til en mer stabil inntekt (dette gjelder spesielt små produsenter). Vi spør ham hva han selv tenker om landbruket i dag og i fremtiden og praten går fritt; å drive med ku i en tid der melkekonsumet går ned og vi får beskjed om å spise mindre kjøtt virker ikke som han knebles av. Kraftfôret kyra får her inneholder 4% soya og ingen palmeolje, til tross for at oljen gjør at kyra utnytter gresset bedre. Dette er et valg Nordstoga har tatt selv for å ikke bidra til produksjon av palmeolje. Det de derimot bidrar til er å holde Vinjesletta og fjellene åpne. De holder også liv i lange, norske tradisjoner og

de produserer melk i verdensklasse, kun Island har melk med færre tilfeller av antibiotika enn Norge. Skal vi se fremover i tid mener han autonome løsninger bør bli mer tilgjengelige, det må subsidieres i høyere grad, og håper at det utvikles mindre, rimeligere roboter som passer bedre for små

Enkel løsning Nylig har USA stoppet import av Jarlsbergost fra Norge, dette har i en årrekke vært en stor eksport fra norske bønder og har stått for 6% av eksporten eller 100 millioner liter melk. Nå som USA har trukket seg blir norske melkebønder bedt om å redusere produksjonen med respektive 6%. På en måte er dette en ideell situasjon, for hvis man slutter å gi proteinrikt kraftfôr til kyra, vil produksjonen gå ned ca 6% pr. ku! Det er opplagt mer sammensatt enn som så, og helt sikkert ikke så lett som vi fikk det til å høres ut der vi sto mellom høy, tråkking og nysgjerrige kyr, men likevel et slående sammentreff.

FORSØPLING: Nordstoga er oppgitt over all plasten i landbruket. Når gjødselskrapen slites etterlater den seg mikroplast som blir spredt utover jordene når gjødselen spres.

Post SOD — 2020 - 2040

Levert hjem til deg med Nabokassa™! Nabokassa™ er et selvgående leveringssystem for privatpersoner og bedrifter. Våre podder vil levere alle slags pakker og dagligvarer til en låst kasse i ditt nabolag. For å komme i gang trenger du bare å legge til adressen din og registrere deg til Nabokassa™ i ditt nærområde. Nabokassa™ er en tjeneste som ligger under NSP™. Med våre elektriske og autonome podder kan du spare miljøet ved å velge oss som leveringsmetode neste gang du bestiller på nett. Med tjenesten kan du også få dagligvarer nesten rett på døren uten at det trenger å koste en krone! Måten vi senker leveringskostnaden på er ved å bruke sjåførløse kjøretøy, i tillegg til nabodelt frakt. Det vil si at systemet slår sammen dine leveranser med andre sine leveranser i ditt område (og som deler kasse med deg), og fraktkostnaden vil automatisk bli delt på alle mottakerne.

Du vil bli informert om kostnaden på forhånd, og du vil få flere alternativer som gjør at du kan velge om du vil motta pakken raskere eller til en rimeligere fraktpris. Ved nedlastning av tjenesten vil Nabokassa™ automatisk bli lagt til som en fraktmetode når du bestiller fra en rekke ulike leverandører. Når du registrerer din handleliste hos for eksempel Kolonial, vil Nabokassa™ dukke opp som et fraktalternativ og du vil bli videreført til en liste med datoer og priser du kan velge mellom. Du vil kunne se hvor mange naboer som deler frakten med deg, og prisen vil gå ned jo flere som velger samme dato. Du betaler derfor ikke frakt før pakken har ankommet, og summen vil bli trukket automatisk. Nyt en hands-free handleopplevelse! Gå aldri tom for melk igjen. Det går også an å opprette automatiske bestil-

linger på de varene du kjøper konsekvent. Med komplekse logistikksystemer sørger vi for å alltid etterfylle når det trengs. Dersom du registrerer Nabokassa™ til bedriften din kan dette spare verdifull tid når det gjelder å holde styr på store mengder med matvarer som må bli levert systematisk. Når podden ankommer med bestillingen din vil du få et varsel i tillegg til en digital engangsnøkkel. Slik kan du dele kasse med flere, samtidig som at eiendelene dine er beskyttet mot tyveri. Husk å velge levering med Nabokassa™ neste gang du bestiller på nett. Last ned tjenesten på dine enheter for å komme i gang!

Post SOD — 2020 - 2040

Vevelstad 2040

Lokal produksjon Utformet av Kristin Marie Brudeseth, Malin Emilie Hoff, Kristoffer Steen Langvik, Andreas Grøndahl Offenberg, June Steinovden

Et eksempel for fremtiden

2040

7 2

1 3

5 4

Vevelstad 2040 er en samarbeidssatsing mellom kommunestyret og industrien i Vevelstad. Det er en ny samfunnsmodell og planen består av flere større og mindre tiltak for å gjøre Vevelstad mer selvforsynt og bærekraftig. Kommunen er ikke bare miljømessig bærekraftig, men også sosialt bærekraftig. Kommunen har blant annet oppnådd dette ved å tilby borgerlønn og utvidede gratis fundamentale tjenester til sine innbyggere. Kommunen har også dratt nytte av verdien i deling og salg av data og innovative løsninger innenfor autonom produksjon. Et annet sentralt aspekt i Vevelstad-modellen er det tette samarbeidet mellom ulike aktører i kommunen. Dette synliggjøres for eksempel gjennom den lokaløkonomiske modellen der kommunen mottar eierandel i bytte mot

oppstartshjelp til nyetablerte firmaer. Vevelstad samfunnshus fungerer som en miniatyrmodell av kommunen og delingsmentaliteten som har blitt utviklet. De viktigste innovasjonene i Vevelstad er utnyttelsen av ressursene i tang og tare, CRISPR Cas9-teknologi, deling og salg av data, samt innføringen av borgerlønn og utvidede såkalte fundamentale tjenester til folket. Det vil for eksempel si gratis rettshjelp, gratis barnehage, gratis eller sterkt reduserte boligutgifter. Det vil også være kvoter for gratis elektrisitet, vann og telekommunikasjon. Oppstartshjelpen og eierandelen kommunen har i firmaene i bygda er også viktig. Slik oppfordres folk til å starte firmaer innen det de allerede har kunnskap om. Modellen bygger på et sterkt samarbeid og aktiv deling av data og kunnskap mellom ulike aktører. Slik oppnår man et lokalsamfunn der de ulike industriene ikke er avhengige av

hverandre, men likevel kan nyte godt av hverandres kunnskap. Vevelstad samfunnshus I hjertet av tettstedet Vevelstad ligger Vevelstad samfunnshus. På mange måter er samfunnshuset en miniatyrversjon av hvordan kunnskapsutviklingen i kommunen fungerer. I samfunnshuset finnes det mer vanlige funksjoner som styringsfunksjoner for kommunen, bibliotek, ulike kulturtilbud samt restauranter med lokalmat. I tillegg finnes det en miniatyrversjon av de innovative, lukkede og multitrofiske havbruks- farmene som har gjort Vevelstad så suksessfullt. Det finnes også utstillinger som viser hva man kan oppnå ved bruk av genredigering og utnyttelse av big data. Her kan både lokale og turister få et glimt av de store mulighetene innenfor lokal produksjon som man kan oppnå ved hjelp av ny teknologi. Samfunnshuset inneholder også et makerspace og flere co-working områder og det er her kommunen,

befolkningen og industrien samles for samarbeid og videreutvikling av kommunen. Det finnes også en kolonial der det utelukkende selges lokalproduserte varer. Alle i Vevelstad kan tilkalle et autonomt pod-kjøretøy for å levere varer til Vevelstad Kolonial. Befolkningen kan også bruke Vevelstad makerspace for å produsere håndverksvarer til kolonialen. Her får man både hjelp og rabatterte materialer. Alle disse ordningene fungerer som insentiv for å øke selvforsyningen og gi folk et tilbud som både er sosialt og produktivt dersom man kun lever på borgerlønnen og ikke har jobb. Ved å produsere til kolonialen kan man da få en ekstra inntektskilde. Priser i kolonialen avgjøres av en kunstig intelligens basert på kommunens behov. Er det for eksempel lite tomat i kommunen kan man tjene godt på å produsere tomat i drivhusene sine og selge overskuddet i kolonialen.

Post SOD — 2020 - 2040

10 9

11 12 13

Vevelstad samfunnshus. Dette er bygdas kjerne og inneholder blant annet butikk med lokale varer, kommunale styringsorganer og ulike samarbeidsarenaer for teknologi og næringsliv.

Byggevarer produseres lokalt, massivtre benyttes i stor grad i lokal boligproduksjon.

Mottaksanlegg for tang, fisk og muslinger, avfall går til nye bruksområder.

Multitrofiske offshore-oppdrettsanlegg med fisk, tang og muslinger.

Elektrisitet produseres lokalt og overskudd eksporteres.

Eksport av varer via autonome kjøretøy. Vevelstad eksporterer blant annet tang, fisk og grønnsaker produsert via CRISPR Cas9-teknologi.

Nullutslippsboliger med selvforsyning av strøm via solenergi og fjernvarme, samt egen matproduksjon i drivhusene. Gratis boliger for innflyttere.

Vevelstads store fjellområder er utnyttet ved å bygge datasentre inne i fjellet. Dette sparer energi til nedkjøling og overskuddsvarme går tilbake til boligoppvarming.

I Vevelstad er jordbruk og gårdsdrift fortsatt viktig for å kunne utnytte alle lokale ressurser. Autonome produksjonsroboter og transportkjøretøy gjør produksjonen mer effektiv.

Overvåkningsdroner gjør det lettere å utnytte eksterne beiteområder i fjell og fjære.

I Vevelstad avfallsanlegg utnyttes alle ressurser, rester fra havbruk, skogbruk, jordbruk og gårdsdrift benyttes til produksjon av biodrivstoff. I tillegg benyttes det som mat for larver, som igjen kan benyttes som fiske- og dyrefór.

Vevelstad har hatt stor suksess innen utvikling av CRISPR Cas9-teknologien. Den benyttes for å forberede grønnsaksproduksjon og annen matplanteproduksjon.

For å bli mer selvforsynte har Vevelstad satt i gang et initiativ og bygget et fellesverksted der alle som ønsker kan komme for å få hjelp til å bygge verktøy

som kan brukes til de modulære produksjonsrobotene fra VevTech og andre lokale produsenter.

Ved hjelp av CRISPR Cas9 har Vevelstad blitt tilnærmet selvforsynt med mat. I toppmoderne lukkede veksthus dyrkes alt fra gulrøtter og tomat til ananas og pasjonsfrukt.

Som en del av Vevelstad samfunnshus er det også bygget et makerspace som både er et fellesverksted for skaping av ulike produkter, men også et sosialt samlingssted. Fellesverkstedet er blitt et naturlig valg for borgerlønnmottakere som vil tjene ekstra penger og være med på å gjøre Vevelstad mer selvforsynt. Varene kan selges på Vevelstad Kolonial.

Post SOD — 2020 - 2040

Biotech med ”årets største funn”

PÅ LABBEN: Lene viser frem den nye tangsorten i mikroskopet på CRISPR-labben.

Bjarne Bjerke, senior bioingeniør ved Biotech Vevelstad, holdt en pressekonferanse i ettermiddag hvor han viste frem den nye stabiliserte tangarten. Dette kan være starten på et nytt tangeventyr for Vevelstad. Det har gått ti år siden Vevelstad revolusjonerte jordbruksnæringen i Norge med sine genredigerte avlinger. Det den gang kontroversielle laboratoriet Biotech var en risikabel investering for Vevelstad, men det tok ikke lang tid før kommunen fikk uttelling for investeringen. To år etter at Biotech-laboratoriet var ferdig i Vevelstad introduserte Biotech genredigerte tomater, nå kjent som

Vevel-tomaten. På den nå berømte pressekonferansen forklarte Bjarne Bjerke hvordan de hadde funnet en DNA-sekvens som begrenset veksten når dagene var lange. Ved å gjøre Fakta om CRISPR-Cas9: CRISPR-Cas9 er en genredigerings metode Teknologien har hjulpet jordbruket i hele verden med vanskelighetene rundt klimaendringene Det er 10 år siden Kina tillot CRISPRing av mennesker

denne DNA-sekvensen inaktiv kunne tomatene dra full nytte av de lange dagene på Vevelstad og bli modne i løpet av den korte sesongen. Funnet tillot Biotech å utvikle flere avlinger som er egnet for klimaet i Vevelstad, og det meste av avlingen du finner i Norden i dag, ble oppdaget i Biotechlaboratoriet. I mange år var det snakk om tang som en viktig del av fremtidens kosthold. Men etter at det høye jodinnholdet ble oppdaget, ble den ideen lagt på hylla, “inntil nå”, som Bjarne Bjerke uttrykte det i et intervju med WIRED-magasinet; ”De siste årene har vi virkelig sett effekten av global oppvarming, og hvordan det har ødelagt jordbruket i de varmere klimaene. Jeg tror virkelig at denne

nye jodfrie tangen kan bli en enorm eksport for oss, og en viktig brikke for å løse sultkrisen.” Den norske regjeringen har allerede bevilget Vevelstad 3 millioner kroner til videre utvikling. “Det vil sannsynligvis gå et par år før du ser dette produktet på markedet, men jeg er ikke i tvil om hvilken innvirkning dette vil ha på eksporten av tang de kommende årene” sa bioingenøren under pressekonferansen. Den nye hyperloopen som åpnet rett før nyttår vil være viktig i Vevelstads plan om å doble tangeksporten de neste fem årene, men etter denne kunngjøringen kan det gå raskere enn vi trodde, fortalte Line Foldestad (Vevelstad bygdeliste), ordfører i Vevelstad, til Aftenposten i går.

Post SOD — 2020 - 2040

VETLES VEVELSTADKASSE KUN LOKALE RÅVARER!

VETLES tangpesto: Servert på sånne ekstra sunne og tynne -knekkebrød med frø? Hippere blir det ikke. Særlig ikke med følge av en frisk hvitvin. Her lager vi ganske mye tangpesto. Den går fort med når det er gjester, og jeg tipper flere vil sette pris på å få med litt hjem.

Ingredienser til en skål: 10 gram fingertang 2 hvitløksfedd 100 gram ruccola 100 gram mandler Litt sitronsaft 3-4 spiseskjeer olivenolje Salt og pepper Framgangsmåte: Kok opp litt vann i en gryte. Ha i tangen og la den småkoke i 20 minutter. Sil av vannet og ha tangen i en kjøkkenmaskin sammen med hvitløk, ruccola, mandler og sitronsaft. Tilsett en og en spiseskje olivenolje mens kjøkkenmaskinen går til du får ønsket konsistens. Smak til med salt og pepper.

Post SOD — 2020 - 2040

Kommunen bugner av nye gründere

SAGMUGG: Lærlingen Even i full sving ved dreiebenken. (Foto av Andrew Ruiz, unsplash.com)

I 2031 fikk Vevelstad lov av regjeringen til å starte et borgerlønn-prosjekt i kommunen, til forargelse for Frp. Siv Jensen gikk den gangen ut og mente at dette ville bety slutten for Vevelstad. “Jeg er ikke i tvil om at dette vil føre til at Vevelstad kommer til å stagnere i vekst, du vil garantert få late mennesker som flytter dit for å putte sugerøret sitt ned i statskassa, og de få som jobber der i dag kommer til å slutte,” var ordene hun brukte, ord som ikke har eldet spesielt godt. Vi har tatt turen opp til Vevelstad for å snakke med en gründer som fikk sin start etter borgerlønnen ble innført. Erling Tveitabru bodde i Vevelstad da prosjektet ble innført, han jobbet da innenfor den lokale

trevirkeproduksjonen. “Det var mange som var skeptiske,” forteller han mens han viser oss rundt på den lille møbelfabrikken han har bygget opp over de siste fem årene. “Vi har 30 ansatte, de fleste innenfor design og håndverk.” Inne på kontoret står det flere internasjonale priser for godt design. Denne lille bedriften får nå bestillinger fra hele verden. “Nå er vi i en situasjon hvor vi må takke nei til oppdrag,” forteller Erling fornøyd. Bedriften til Erling tar kun i bruk lokale råvarer, “og lokal energi,” påpeker Erling. Alle de små bedriftene som har oppstått i Vevelstad har dannet et interessant nettverk av samarbeid, og det blir importert stadig færre ting til kommunen for hvert år. Erling er ikke i tvil, hadde det ikke vært for borgerlønn ville aldri denne oppblomstringen av småbedrifter skjedd. “Borgerlønn ga

alle innbyggerne et gulv å begynne på. Det ble en lavere terskel for å satse på noe, for fallhøyden blir ikke like skummel når det ligger en tjukkas på bunnen av fallet.” Fire år etter borgerlønnen kom til Vevelstad hengte også kommunene Grong og

Overhalla seg på. Og i år, etter de tre kommunenes store suksess, har regjeringen satt i gang en kommisjon for å utrede muligheten av en statlig borgerlønn til hele landet.

Fakta om UBI: Borgerlønn er en garantert inntekt til alle medlemmer av et politisk fellesskap, for eksempel alle borgere i et land. Sveits er verdens første land hvor borgerlønn med garanti ble innført i 2023. Testprosjekter verden over har vist at det bidrar til færre arbeidsrelaterte ulykker, mindre vold i hjemmet, færre bilulykker og en sterk reduksjon i psykiatriske innleggelser. Utbetalingene finansieres av staten og lokale eksportinntekter. Sykehusbesøk i Vevelstad ble redusert med 10,7 % i 2031 sammenliknet med året før.

Vi hjelper deg med å dele din data trygt og effektivt SAMMEN BYGGER VI FREMTIDEN

Qwerty

Post SOD — 2020 - 2040

Bli med på tur!

NYE ROBOTER: Kjell Arne Grue viser stolt frem dagens fangst. I bakgrunnen ser du noen av de autonome robotene som har blitt utviklet i Vevelstad. 3. september kan du prøve å styre en!

BLI MED UT! Tirsdag 3. september går turen til tangfarmen i Vevelstad. Det er kulturtjenesten i Vevelstad som arrangerer turen, Ola Magnus Åsnes og Siv Sporås er turledere. Alle er velkommen med på tur, og det er bare å ta kontakt om noen har spørsmål, sier Sporås. Det er oppmøte på parkeringsplassen ved Vevelstad kirke kl 15.30 for felles avgang til tangfarmen. På tangfarmen kan du lære om tangens historie og hvordan en oversett ressurs var med på å bygge opp Vevelstad. I tillegg kan du få styre undervannsdroner og se på mangfoldet av arter som er med på å gi Vevelstadtangen sin unike smak. Ta med matpakke og nok klær, sier

Sporås, og legger til at det også kan være lurt å ta med hodelykt, hvis det blir mørkt før turfølget er nede på parkeringsplassen igjen. Klokken 18.00 møtes vi på samfunnssenteret hvor Vetle skal lage tang carbonara med råvarene vi har samlet sammen med Vevelstads lokale stolthet Grimsgård Nori snaps. Alle som skriver navnet sitt i Stikk UT!-boka ved Vevelstad kirke denne dagen er med i trekningen av en kasse med Vevelstads nye musserende med tangsmak!

Post SOD — 2020 - 2040

Fra bygdedød til teknologieventyr Ytterst i havgapet langs Helgelandskysten ligger den for mange ukjente industrikommunen Vevelstad. Fra rundt 1950 og utover 2000-tallet opplevde Vevelstad kommune en drastisk nedgang i innbyggertall, og på det laveste var det så lite som 490 fastboende og kun 50 barn i skolealder. Med økende fraflytting og sentralisering ble den lille kommunen spådd en dyster fremtid. I 2018 valgte kommunen å ta grep og innførte blant annet gratis tomter til alle innflyttere. Siden 2012 har det også vært tilbud om gratis medlemskap ved kommunens treningssenter. Som i mange andre kommuner i DistriktsNorge så ikke slike tiltak ut til å gi noen tydelig effekt. Etter ytterligere nedgangstider tok utviklingen en ny vending og kommunen er nå en av landets mest fremgangsrike. Privat og kommunalt samarbeid Nøkkelen bak kommunens suksess var avgjørelsen om å innføre en ny lokaløkonomisk modell. Som første steg i handlingsplanen innførte kommunen en omfattende støtteordning til oppstart av nye bedrifter. I bytte mot subsidier og utlån av utstyr i oppstartsfasen, mottar kommunen en eierandel i disse bedriftene. De første som benyttet seg av tilbudet var designerne og haventusiastene Andreas Offenberg, Kristin Marie Brudeseth, June Steinhovden, Kristoffer Langvik og Malin Emilie Hoff, med firmaet Vevelstad Tang. Dette ble starten på et teknologisk industrieventyr i den naturskjønne kystkommunen. Lokal produksjon modellert etter naturens egne spilleregler Vevelstad Tang tar i bruk de store og tidligere uutnyttede havressursene

som finnes utenfor Helgelandskysten. Bedriften dyrker ulike typer tang og tare, i kombinasjon med oppdrett av laks og muslinger. Denne kombinasjonen av tradisjonelt adskilte industrier kalles multitrofisk industri og har som hensikt å etterligne naturens egne økosystemer for best mulig utnyttelse av ressursene. Ved å drive industri på denne måten tar man i bruk ressurser som tidligere har gått til spille. For eksempel har vi utviklet et autonomt rensesystem i merdene våre som gjør det mulig å samle opp kloakk fra oppdrettsfisken. Deretter tilsettes andre viktige næringsstoffer, før den brukes som gjødsling i tanganleggene som er lokalisert rett i nærheten av merdene. På mange måter gjør vi ikke stort annet enn å kopiere det naturen har gjort til alle tider. I disse tider er sirkulære industrier på vei opp og frem, og personlig mener jeg det er den eneste måten man kan lykkes på i dagens samfunn, sier Brudeseth, som er ekspert på biologisk mangfold i Vevelstad Tang. Tang til folket Offenberg forteller entusiastisk om tangens mange bruksområder. Han forteller også om det omfattende arbeidet som har blitt lagt ned for å gjøre tang til en attraktiv ingrediens i det norske kjøkken. Som markedssjef i Vevelstad Tang er det min oppgave å sørge for at våre produkter blir et naturlig valg for sluttbrukeren. Da vi startet for fem år siden var tang en relativt ukjent ressurs og kundene var skeptiske. I dyrefôrindustrien var interessen større, blant annet fordi det er et rent kostnadsspørsmål, fremfor et spørsmål om personlige preferanser. Vi har jobbet tett med dyktige markedsførere og sett til Vevelstads rike tradisjoner i markedsføringen av våre produkter. Vi inngikk for eksempel nylig et samarbeid med kaffebrenneriet i Forvik, og snart

Fakta om Vevelstad Tang: Etablert i 2031 av gründerne og designerne Andreas Offenberg, Kristin Brudeseth, June Steinhovden, Kristoffer Langvik og Malin Emilie Hoff. Produserer tang til bruk i husdyrfôr, matproduksjon, klesindustrien og til produksjon av bioetanol. Sysselsetter 171 mennesker fra Vevelstad og nærliggende kommuner. Omsetning på 241 millioner i 2039.

KYSTEN: Her setter Ole ut en av de nye autonome undervannsdronene til VevTech

vil Vevelstad Tangkaffe være å se i butikkhyllene, sier Offenberg. Samarbeid og selvforsyning Steinhovden er kommunikasjonsansvarlig i Vevelstad Tang, og kan fortelle at samarbeidssatsinger slik som lanseringen av tangkaffe er viktige for bedriften. Hun mener det er nettopp dette som har gjort Vevelstad så motstandsdyktig i en tid der både kommuner og bedrifter sliter med røde tall i regnskapene. Hun sier at Vevelstad Tang er opptatt av felles verdiskaping og at bedriften aldri har angret på den delte eierskapsmodellen med Vevelstad kommune, som eier 30% av bedriften. Vi var aldri i tvil om hvorvidt det var et godt strategisk valg å starte opp med kommunen som deleier. Det å gi tilbake til samfunnet vi lever i er viktig for oss alle, og dette er bare en måte å gjøre det innenfor mer strukturerte rammer. Kommunens stemme i avgjørelser har gjort at bedriften har utviklet seg i den retningen som gagner folket i Vevelstad

best, konstaterer Steinhovden. Industri i vekst Det største dyrkingsfeltet ligger rundt 40 kilometer utenfor kysten av Vevelstad, med flere testfelt både nærmere og lenger unna land. Totalt sysselsetter bedriften hele 171 mennesker fra Vevelstad og de tilstøtende kommunene. I 2039 hadde de en omsetning på 241 millioner, som er en økning på over 20% fra året før. Vi er i ferd med å utvide, og jobber tett med andre bedrifter i lignende bransjer. Da vi startet hadde vi ingen anelse om suksessen vi gikk i møte og hvilke ringvirkninger det ville ha. Mye av den autonome teknologien vi benytter er faktisk laget lokalt, av firmaet VevTech, som vi for noen år siden hjalp med å starte. Her lages det droner som både overvåker landog sjøområder der vi har produksjon. Det er opplagt en fordel i det å dele kunnskap, teknologi og data, sier Malin Emilie Hoff som jobber med teknologiutvikling i Vevelstad Tang.

Post SOD — 2020 - 2040 Teknologisk inkubator I Vevelstad samfunnshus møtes de ulike industriene hver uke for felles utviklingsmøter. Her er også nye gründere i oppstartsfasen invitert for å kunne lære av de allerede etablerte industriene. Kommunen er også til stede, for å sikre en bærekraftig utvikling for lokalsamfunnet. Ordfører Line Foldestad (Vevelstad bygdeliste) trekker frem åpningen av Vevelstad samfunnshus som et viktig ledd i kommunens lokale utvikling. I tillegg til å være et møtested for lokalbefolkningen, er samfunnshuset også en arena for å vise frem teknologien som utvikles her til besøkende. Det er også et utsalgssted for lokalproduserte varer. En av samfunnshusets viktigste funksjoner er likevel som en inkubator og tenketank. Her samler vi bygdens klokeste hoder og tar i bruk data fra sensorikk og produksjon for å lære om hva som burde gjøres videre og hvordan, sier Foldestad. Modell til etterfølging Etter Vevelstad Tang sin suksess har også flere andre industrier bygget seg opp rundt om i kommunen. I 2035 kom firmaet VevTech på banen med autonome overvåkningsdroner og produksjonsroboter. I 2038 ble også den

gamle trevarefabrikken i Andalsvågen gjenopprettet, ved hjelp av autonome produksjonsmetoder utviklet gjennom samarbeid i Vevelstad samfunnshus. I tillegg har det blitt bygget datasentre inne i fjellet for å håndtere all dataen den nye autonome industrien generer. Dette har blitt en inntektskilde i seg selv og Vevelstad ble i 2038 den første kommunen som begynte med storskala salg av data. Jeg tror andre kommuner kan ha mye å lære av den eventyrlige utviklingen vi har opplevd her i bygda vår. Ved å invitere industrien inn har vi sammen kommet frem til gode løsninger som gagner både folk og natur. Bygda har rett og slett fått ny giv og det er en optimisme blant innbyggerne jeg ikke har opplevd tidligere, forteller ordføreren.

Responsen har vært overveldende, både fra lokalbefolkning og næringslivet. I Vevelstad har tilflytting, sysselsetting og turisme blomstret i takt med at flere og flere industrier har etablert seg her. Det er nettopp dette mangfoldet som er viktig, fordi folk ikke blir tvunget inn i én hjørnesteinsbedrift. Her i Vevelstad blir man heller oppfordret til å starte opp innen det man selv har kunnskap om og får glede av å drive med. Med støtte fra kommunen og annen industri blir dette mye mindre risikopreget, sier Langvik.

Også kommunikasjonsansvarlig i Vevelstad Tang, Kristoffer Langvik, er enig i at dette er noe flere kommuner i Bygde-Norge kan bli inspirert av. Flere kommuner rundt om i landet er enda mer avhengige av hjørnesteinsbedriftene. Når det går dårlig med hjørnesteinsbedriften og folk blir sagt opp, begynner fraflyttingen. Han forklarer at dette gir en snøballeffekt og en negativ utvikling for hele den resterende lokale produksjonen.

Det eneste kravet vi stiller er at alle industrier skal være innovative på den grønne fronten. Vi tilbyr ikke støtte til industrier som ikke produserer på en bærekraftig måte. Her på Helgelandskysten er det naturen vi er stolte av og det er naturen vi har livnært oss på til alle tider. Det er derfor svært viktig at den blir bevart, uavhengig av verdiskaping. Jeg pleier å si at det naturen tjener på tjener også vi på, smiler Foldestad.

Grønn gullgruve Kommunen griper sjeldent inn i avgjørelser gjort i bedriftene, og ordføreren påpeker at bedriftene som regel har et riktig bilde av hvilken retning utviklingen burde ta.

Vevelstad overgikk selvforsyningsmålet: Vevelstad la frem en selvforsyningsplan i 2030 med et mål om 70% selvforsyning innen 2040. I dag kom tallene fra Selvforsyningsetaten som viste at Vevelstad ligger helt på toppen i Norge med 73% selvforsyningsgrad. ”Dette har vi jobbet målrettet mot i mange år nå, så vi er veldig fornøyde med å ha nådd målet vårt. Vi ser fortsatt potensiale når det kommer til tekonologiproduksjon, og det er det vi kommer til å fokusere på det neste tiåret.” - Line Foldestad (Vevelstad byggdeliste), ordfører i Vevelstad

Folket er enige om årets nyord Det er ingen tvil om hvilket ord som er på alles lepper og i alle medier. ‘Å crispre’ danket ut fykohol, unigrunn og datastein i konkurransen om å bli årets nyord.

“Å crispre - crisprer, crispret, har crispret”. Ordet kan også brukes i adjektivform: “En crispret tomat vokser bedre enn en urørt.”

Etter at biotekgiganten CRISPU gikk ut og reklamerte for et hjemmekit til crispring, har verbet å crispre eksplodert i media og norsk dagligtale.

2. Fykohol Alkohol fremstilt fra crispret tare. Ordet er bygd opp av fykologi som betyr læren om alger, og alkohol. Fykohol, i form av tangvin og tangpils, er i ferd med å bli et sentralt innslag på norske middagsbord. Stor etterspørsel utenfor Norge, hvorav nærmere 80% av all produksjon eksporteres til utlandet.

- Aldri før har folket vært mer enige om hva som skal bli årets nyord. De fem andre kandidatene er sterke forslag, men i år gikk valget lett, sier Silje Collette Direktør i Språkrådet.

Her forklarer hun nominerte ordene:

seks

1. Å crispre Betyr å bruke crispr-teknologi for å endre gener i planter og dyr. Bøyes som et svakt verb:

3. Multipod Kjøretøy med utbyttbart understell. Det spås at dette er fremtidens standardtransport fordi det ikke krever omlasting ved transportbytte. Ledende bedrift innen multipodder er Norsk Systempod AS (NSP).

MULTIPOD

SPARETARE

Å CRISPRE DATASTEIN

UNIGRUNN

FYKOHOL

Å CRISPRE: Ordskyen avslører at crispre lå et hestehode foran resten.

4. Datastein Stein som er hugget ut av fjell for å gi plass til store datasentre. Brukes som fyllmasse og materiale i lokale byggeprosjekter. 5. Sparetare Tare som er til overs etter standardproduksjon. Lagres i supertanker til senere bruk.

6. Unigrunn Norsk slang for UBS i dagligtalen. Forkortelse for universale grunntjenester.

Post SOD — 2020 - 2040

Bedre dyrevelferd med nye vaksinasjonssystemer På gården nord i Vevelstad er allerede store deler av driften automatisert. I tillegg benytter de også autonome løsninger for eksempel når klovene til geitene må klippes. Klovklipperen bruker sensorer til å kutte på akkurat riktig sted slik at man unngår å gjøre geitene vondt. Denne metoden er mye mer skånsom og geitene har etter hvert lært seg å selv gå inn i klovklipperen når klovene blir for lange. Nå har bonden bestemt seg for å investere i enda en innovativ løsning. I over åtte år har hver geit allerede vært utstyrt med en mikrochip som blant annet har målt temperatur og glukosenivå i blodet. Dette har gjort helseovervåking av dyrene betydelig lettere, fordi feber ofte er et av geitens første sykdomssymptomer. Nå har ny teknologi gjort det mulig å behandle geitene automatisk med en ny type implantat. Implantatet inneholder en sensor som

gjør det mulig å spore om geitene har ulike typer parasitter. Parasitter er en vanlig plage hos geiter, og oppstår på grunn av organismer i jordsmonnet. Med den nye mikrochippen vil det sendes et signal til kraftfôrautomaten der geitene allerede får tilmålte doser kraftfôr basert på ID-merkingen. Signalet sier ifra om hvilke geiter som trenger parasittbehandling og neste gang geiten stikker hodet inn i kraftfôrautomaten vil den få en automatisk vaksine i nakken som inneholder medisinen den trenger. Dette gjør at man slipper å medisinere hele flokken hver gang parasitter blir oppdaget, noe som er bra for både forbruket av medisin, kjøttkvalitet og stress i fjøset. Bonde Kari Sande er glad for at dyrenes helseovervåkning blir mer autonom. Det gir meg mer tid til sosialisering med dyrene, og mer tid til å ta meg ekstra av de individene som trenger det. Den autonome driften har også frigjort såpass mye av tiden min at vi har kunnet bygge et eget helautomatisk slakt- og nedskjæringsanlegg lokalt her på gården. Snart vil hele prosessen fra slakt til salg kunne skje her på gården,

KOS: Dyrlege Mari Eikeland koser med geita Randi på Forvik gårdsbruk etter en vellykket runde med innsetting av nye helseovervåkningsimplantater. (Foto av Malin Emilie Hoff)

forteller bonde Kari Sande stolt. Det betyr mindre frakt og hele driften blir mer miljøvennlig. Som kjent er også transporten et stressmoment for

dyrene og takket være ny teknologi slipper de nå dette.

Post SOD — 2020 - 2040

Vevelstad i bilder

Full fart på forrige fellesmiddag i samfunnshuset. (Foto av Priscilla-dupreez, unsplash.com)

Utsikten vi aldri får nok av.

Tina på søken etter nye oppdagelser. (Foto av NCI, unsplash.com)

Preben og Lotte viser frem den verdenkjente Vevel-tomaten.

UKENS SUDOKU:

Ordjakt i Vevelstad C C R I D L S E L V F O R S Y N T Z V I

V K J O X B MD C Q P H U E Q X L G K U N O B N D A T V B J E F E V S K E S E L A L S T E T F Y AWC D O F I N D L I B

I D W E S X S A D A E N N R T A N G K A

J R F Y O Q T B D A T A S E N T E R R V

J O I F L S I B J Z T E O T L P B B A Y

K MH O G N E I VW S K E O P AWS J G E N E R G H H R S J G I N T E MM K A Z I P P R O T O X G U K O GWN A A M A M R L K A S H E A E T I R E G E V D G T R E B R X L I Q K T I F T WO E WO Y A U

R K P T I S L G D V Y N I S N I I U Q T

X G D C H I L I U Z U R D V E I F N V O

Q M R A V R I L K F M G C Y R J O P G N

O A E P V H G F S R S J J U A C K I I O

Q R T L Q F E M J T A R E V T Z V Q C M

F F J L WO T V Y G P D B S R I Q I N S V F O H O N U X L S MG U N V R F K L E N C I V R L A I B C S D C P R N R N P M

Kunstig Intelligens Fiskeoppdrett

Selvforsynt

Regenerativ

Datalagring

Produksjon

Datasenter

Vindkraft

Biogass

Autonom

Solenergi

Drivhus

Sensor

Drone

Tomat

Vevelstad

Tare

Crispr

Chili

Tang

UKENS TEGNING:

En gammeldags traktor tegnet av Kristoffer 6 år.

Post SOD — 2020 - 2040

Sandhornøya 2040

Alpint og arktisk jordbruk Utformet av Kamilla Bedin, Jon Anders Fløystad, Mathilde Osvold Mortvedt, Ingrid Sudbø, Anna Malene Vik

Post SOD â&#x20AC;&#x201D; 2020 - 2040

Post SOD — 2020 - 2040

Dypdykk i industrieventyret Næringslivet på Sandhornøya er i stor grad sentrert rundt havbruk, og de siste tiårene har særlig tare vært viktig. Men som en kan se i kartet over, er næringslivet her langt mer komplekst om en ser nærmere etter. De siste tiårene har taredyrking vokst fram til å bli en hjørnesteinsindustri på Sandhornøya. Til forskjell fra den industrien en har sett gjennom det 20. århundre, så er tareindustrien på Sandhornøya mer desentralisert og i småskala – autonom dyrking, og enklere rutiner for taredyrkings-

konsesjoner, har gjort det enkelt å dyrke tare som en sidenæring. Taredyrkerne på Sandhor-nøya er alle medeiere i og organisert gjennom Tare SA, samvirket for tang- og taredyrkere. Lokalt samarbeid Oppblomstringen av taredyrking på Sandhornøya har hatt ringvirkninger langt ut over fjæra. Dette spenner fra den lokale industribedriften KELP Solutions, som leverer utstyr for autonom dyrking av tare og annet havbruk, til den positive effekten tareproduktene og -økonomien har hatt for lokalt landbruk.Tare har vist seg å være en verdifull kilde til fôr, og

bidrar også positivt til jordkvaliteten når det brukes som en tilsetning til gjødsel. Dette har også vært verdifullt for oppdrettsnæringa, som har fått et oppsving takket være et kraftig redusert klimaavtrykk etter at fôret ble larvebasert. Disse larvene avles fram på en høy andel tare, og blir fiskefôr med en svært kort reisevei og et minimalt avtrykk. Produksjon av disse larvene har også bidratt til noen nye arbeidsplasser på land. Lokalt er det også kommet til nye arbeidsplasser knytta til KELP Solutions, som produserer både for lokal dyrking og for eksport. Taredyrking er en bransje i vekst

også på Island, i Irland og Skottland, (Werner and Kraan 2004) og det kikkes på mulige eksportmarkeder også på den sørlige halvkule. Stadig etterspørsel etter nye matkilder, og voksende priser på karbonlagring, gjør at havbruk er en næring som forventes å vokse også mange år inn i framtiden. Tare ventes å være sentralt i dette.

Post SOD — 2020 - 2040

1. TANG SOM GJØDSEL Allsidig gjødselressurs

3. FISKEOPPDRETT

5. KARBONLAGRING

Lakselus og rømming

Dyrking av tare fører

som inneholder mange

fra oppdrett har resultert

naturlig til at noe karbon

næringsstoffer og spor-

i mer intensive lukkede

(CO2) lagres, ved at ca 10%

stoffer planter trenger.

systemer.

av taren faller av og driver

Næringsstoffer fra

Det uspiste fiskefôret

ut i havdypet. (Cat 2019) Denne andelen kan

landjord blir skylt på sjøen

og avføring fra oppdretts-

og tas opp av tang og tare.

fisken blir samlet opp og

økes ved at taren enten

Ved å bruke disse havplan-

brukt til gjødsel på jorder.

erstatter fossile kilder til

tene som gjødsel, resirkulerer vi næringsstoffene tilbake til landjorda. Positiv effekt mot sopp

Soya i laksefôret er blitt erstattet med larver, som har gitt høyere omega-3 verdier og lavere utslipp.

råstoff, eller at en større andel av taren deponeres, enten på land eller i havdypet.

og skadedyr, og hjelper jorda å holde på fuktighet i tørre perioder.

4. MAT TIL LARVEN

6. INNHOLD I KRAFTFÔR 54% norsk korn, 14%

Ved bruk av larver som

2. AUTONOM DYRKING OG HØSTING Prosessen med å dyrke tare er begrenset av blant annet:

dyrefôr, kan en bruke alt

fermentert tang og tre,

fra korn, avfall fra matin-

13% norsk rapskake, 2%

dustrien til tare og fiske-

fettråvarer, 4% mineraler

slam.

og vitaminer, 13% andre

50% tare har blitt god-

Utsetting av dyrkingsliner

kjent ved bruk av insekter som fôr i fiskeindustrien.

Oppfølging Høsting innenfor et kort tidsvindu Autonomi og automatisering, som drona ”Doris” og bøya ”Bouy&Sea” er sentrale løsninger på dette. (Alver et al. 2018)

Ved bruk av larver som menneskemat er korn og

Langsandfestivalen er akkurat det den høres ut som. En kritthvit strand på 2 km og som er hele 300 meter bred. Plassen fikk stor oppmerksomhet etter SALT-prosjektet som ble arrangert der i 2014. Det var et kunstprosjekt som skulle feire kysten og havet, som fikk mye omtale og gjorde at flere fikk øynene opp for denne naturskjønne plassen. «Natur, kunst, musikk og lokal mat på et fantastisk sted» lød det fra harvestmagazine.no i en omtale av SALT. Nå, 23 år senere står jeg her sammen med Langsandfestivalens festivalsjef,

Vilja, som i år er klar til å ta imot nærmere 30 000 festivaldeltakere. Noe som for rundt 20 år tilbake kunne minne om Palmesusfestivalen i Kristiansand “Sett bort ifra kvaliteten på stranda,” ler hun med smilende øyne. Lokale råvarer på menyen Langsandfestivalen 2040 byr på mer enn det den gjorde den gang. Nå som tang og tare har blitt kjennemerket for Sandhornøy er det en selvfølge å vise dette frem for gjestene på festivalen. De har en egen strandbar som baserer mange av matrettene og drikkevarene på tang og tare. Den nybygde tangbrygga har nettopp åpnet og vil bli brukt under årets festival. Krabbetaco i tangskjell med nordlandssalsa har lenge vært øyboernes favoritt, og Vilja forsikrer at det ikke vil gå tomt på festivalen. Hun røper også at det

7. HVA SPISER KOMBIKU OG SAU?

avfall fra matindustrien preferert.

Kombikuen spiser 57% gress, 1% taresuppe og

(Insekter til fiskefôr,

43% kraftfôr.

Soundcloud.com 2020) (invertapro.com/norway 2020)

Langsandfestivalen Langsandfestivalen på Sandhornøya i Gildeskål kommune rett sør for Bodø, så dagens lys for første gang den 12. august i 2017.

råvarer.

kommer noen nye retter til årets happening, blant annet gratinerte østers i tangblad med lun pesto av tang toppet med geitost, og kremet tang-tagliatelle med lokal laks og SALT-havsalt. På festivalområdet kan du også ta deg en forfriskende dukkert i spabadet. Vannet inneholder tangtyper som visstnok skal stimulere blodsirkulasjonen, myke opp stive muskler, dempe verk og solbrenthet. Dette kan hjelpe godt på etter en lang dag i strandsola. “Håper vi sees på Sandhornøy 8. til 10. juni 2040!” avslutter Vilja, før hun setter av gårde for å møte FOGG Gildeskål, som skal bidra med dekorasjoner i lokal ull.

Sauen spiser 90-95% gress og tare og 5% kraftfôr.

Post SOD — 2020 - 2040

Eventyret i nord Et par som fulgte strømmen Vi møter Anne-Lise og Bjørn på en kafé i Våg, Sandhornøya. Paret var tidligere eiere av Ting med Tang AS (tingmedtang.no 2020), et firma som tok med folk på høsting av villtare - klassisk søndagstur i disse dager, men slik var det ikke da de startet i 2016. I dag driver paret med taredyrking og lever godt av det. På kaféen dufter det av tarekake og kaffe, og de to sitter ved et rundbord med de tidligere kollegaene fra TARE Samvirke, deriblant er også Ingrid Marie Hjertefølger til stede, nåværende ordfører i Gildeskål kommune. Grå i håret har paret blitt, men humøret og kjærligheten er i god behold. Paret som tok sjansen Etter at tilbudet til Anne-Lise og Bjørn ble “hverdagskost”, måtte de finne annet beskjeft. En utlysning fra Gildeskål kommune om å starte taredrift på Sandhornøya var en gylden mulighet med deres bakgrunn. De flyttet nordover og slo seg sammen med Hjertefølger for å satse på taredyrking. Siden har det vært en reise litt utenom det vanlige.

- Vi valgte godt ved å reise nordover. Tare har blitt den nye olja.

Bjørn

Tidligere eier av Ting med Tare

Tok sjansen TARE Samvirke startet i 2021 og var ment som et støtteapparat for å få tareindustrien opp på beina. Tare var en ubrukt ressurs på 2010-tallet, og forskerne så stort potensiale i å bruke den til nesten alt. Til og med bioetanol! Noen drømmer er kanskje ikke ment til å realiseres. Før var det vanlig å importere soya, mais og korn til dyrefôr, noe som skapte store problemer for blant annet regnskogen i Brasil. Heldigvis, med nye metoder har Brasils regnskog blitt fredet og mye av økosystemet har klart seg, men noe gikk dessverre tapt. Transportutslippene var også store, så ved å bruke tare har vi kuttet utslippene betraktelig (Øverland 2014). Se faktaboks 1. Høstedroner og smartbøyer «Altså, det var jo utfordrende i starten, med manuell høsting, men etter at KELP Solutions lanserte høstedronen Doris og smartbøya Bouy&Sea har ting blitt mye lettere og vi kunne øke produksjonen. Vi når nye markeder og møter etterspørselen […] Økonomisk

TARESANKING: Anne-Lise og Bjørn sanker tare utenfor Fredrikstad i mai 2019 (Foto: tingmedtang.no)

1. Hvordan oppdrettslaksen ble grønn

2. TARE SA og Kelp Solutions

Siden 80 % av klimaavtrykket til oppdrettslaksen er fra fôret, og over to tredjedeler av dette kan erstattes av larver produsert på tare tilnærmet uten utslipp, var det enkelt å kutte utslippene assosiert med oppdrettslaks med opp mot 50%

Potensielt 20 mill. tonn tare/år i 2050, potensiale for om lag 2800 nye Dorisdroner hvert år om hele veksten i dyrking skal dekkes av KELP Solutions. Hver drone bidrar til dyrking av tare til en verdi av omlag 564 000 kr per dyrkingssessong.

(hi.no 2020) (fiskeribladet.no 2020)

er vi beskyttet gjennom TARE Samvirke, så om noe går galt med avlinga, så er det ikke krise.» Høstedronen Doris koster 157.000 NOK/stk, men er estimert til å høste tang til en verdi av 560.000 NOK/år. Dette tilsvarer et areal på 0,08km2 (8 hektar). Dette selges som karbonkvoter og gir en tilleggsverdi på 40.000 NOK/år (75 USD/tonn karbon). Se faktaboks 2. Anne-Lise og Bjørn har nå 4 droner i drift, og etter at de ble nedbetalt etter ca 1 års drift får de nå en avkastning per drone på ca 600.000NOK/år. Optimale forhold Klimaet langs Norskekysten, spesielt

(Skjermo 2018)

nordover, er perfekt for taredyrking. Dette var Anne-Lise og Bjørn en av de første til å utnytte. Med deres onhand-erfaring var de veldig bevisste på hvilke forhold som måtte til for å gjøre business av taredyrking. Tare liker det kaldt, i klart vann, så lyset slipper til, med sirkulasjon som skaper oppdrift og tilføring av næringsstoffer (Handå et al, 2009). Dette finner vi rett utenfor Sandhornøya. Der renner Saltstraumen som gjør vannet usedvanlig næringsrikt. I tillegg trenger ikke taren noen næringstilførsel etter at sporetauene er lagt ut til sjøs. Eller som Bjørn sier: «Lager sæ sjæl de greiene der.» Fordelene med å dyrke tare på hengende sporetau er også at man slipper unna en del problemer villtaren står overfor,

som nedspising pga. kråkebolle (Fredriksen, S. 2020, intervju). Men her vokser villtaren godt, etter at kråkebollene trakk seg tilbake med temperaturøkningene forårsaket av tidligere klimagassutslipp (nordlys. no. 2020). Bjørn og Anne-Lise forteller at niesen deres klør seg i hodet over fraværet av havbruk på tidlig 2000-tallet. Så mye vi avhenger av havnæring i dag er det kanskje vanskelig for den yngre generasjon å forstå hvordan det hele gikk rundt før i tiden. Og de har vel rett; matkrisa i 2025, flere arter har gått tapt, grunnvannskrisa i Italia, Brasils regnskog holdt på å gå dukken og i dag snør det nesten aldri vestenfor Lom og sør for Rjukan. Med tareog havnæring har vi rodd oss i land og drivhusgassutslippene er kraftig redusert her til lands. Livet og næringa på Sanhorn øya Paret er som sandhornøyinger flest, de bor i en av de klassiske drivhusvillaene. Drivhusvilla-tiltaket kom i 2025, innført av ordfører Ingrid Marie Hjertefølger (northerntimeout. no, 2020). I villaene er beboerne selvforsynte med det de trenger av grønnsaker og urter. Poteter, epler, plommer, kjøtt, fisk, larver og meieriprodukter får de lokalt, samt importerte høy-kaloriprodukter som nøtter og sukker. «Nå har de jaggu meg kommet med nok en tangøl på kolonialen! Tare-sokker selger de

Post SOD — 2020 - 2040 også,” forteller Bjørn. Her brukes nemlig taren til alt. Etter at taren ble vanlig næring, har Sandhornøya beveget seg mer og mer mot å bli selvforsynte. Dyra får tare i fôret - både fisk, sau og storfe. Sauen spiser det rett fra vannkanten, men kua foretrekker den fermentert. Fisken er kresen og må først ha larver til å spise taren, for så å spise larvemel som er rikt på proteiner og fett. «Må bli fast i fisken, si,» skyter Anne-Lise inn. I tillegg får dyra norskprodusert korn og lokalprodusert fermentert trevirke. Fermentert trevirke har vært standard dyrefôr siden 2023, på bakgrunn av forskningen som ble gjort ved NIBIO i 2019 (Bardalen 2020, intervju). Det er også en lignende prosess de bruker for å fermentere tare til dyrefôr. Selv om tare og trevirke som dyrefôr har hatt enorm innflytelse på norsk dyrehold, har den mobile melkeroboten mye av fortjenesten for at norsk dyrevelferd er på verdenstoppen. Melkerobot har vært vanlig praksis lenge, men etter en mobil variant kom på markedet i 2029 har norsk seterdrift fått en oppblomstring. Roboten følger flokken etter hvor den beiter, og gjør dermed melking langt vekk fra gården mulig. Om dyra skulle beite i utmark tidligere måtte bonden melke langt vekk fra gården, og dermed bære all melka tilbake til gården for avhenting. I et Post I.S.O.D.-intervju fra januar 2035 forteller veterinær og storfebonde Lisa Namork at roboten har hatt en god innflytelse på dyrevelferden, da dyra får være mer ute og spise

det de vil, seterdrift har blitt enklere og ført til at skjøtsel og utnyttelse av utmarksbeite er mulig (Namork 2020, intervju). Utmarksbeitingen har i tillegg positive ringvirkninger på albedoeffekten (Hillestad 2019). Se faktaboks 3. På Sandhornøya liker dyra best å beite i utmark, innimellom tar de dem også med til de rundt omkring liggende øyene for å beite. Reinsdyr også. Drøvtyggernes metanreduksjonsreform, et lovpålagt tiltak innført i 2022, ga gode grunner til å produserte taresuppe på Sandhornøya. Suppa helles utover alle norske drøvtyggerbeiter i dag og gjør at de raper mindre (Hayes 2019). Metanutslippene er redusert opp mot 30% (Lewis Mernit 2018). 42% av taresuppa brukt i norsk jordbruk produseres på Sandhornøy (i form av pulvermiks). Det eksporteres også tare i form av gjødsel til Sørlandets korn- og grønnsaksgårder. Dette tilfører næring til jorda, holder på vannet i jorda og styrker plantenes immunforsvar (Herzen, Soundcloud. com 2020).

3. Albedoeffekten Beitedyr bidrar til å holde landskapet åpent, og bevarer dermed biologisk mangfold og bidrar til større albedoeffekt. Albedoeffekten er refleksjon av varme fra jorda tilbake til atmosfæren, og er en viktig prosess for å holde nede den globale temperaturen. Refleksjonen er spesielt stor fra ubrutt snødekke, og åpen beitemark har dermed spesielt god albedo om vinteren. Men effekten er målbar året rundt, og er viktig for det totale klimaregnestykket for beitedyr i Norge. (Hillestad 2019)

VM i sushi I år arrangeres VM i sushi for første gang i Norge, og begivenheten skal ta sted på lille Sandhornøya. Flere av de store sushikokkene i Norge har allerede booket rom på det lokale hotellet, og er svært positive til lokasjonen. “Det er så deilig å være nær råvarene! Nå skal Norge endelig få muligheten til å vise hva slags skatter vi har!” uttaler sjefen for kokkelandslaget, Per Roland. Skolekorpset vil åpne arrangementet sammen med ordfører Hjertefølger og Kongeparet, og det vil bli servert lokal tareøl fra det lokale bryggeriet. Arrangementet holdes 3.-7. mai, og det vil bli utdelt smaksprøver fra de lokale.

”At det gikk ann”

På Sandhornøya har de altså gjort big business av tare. Kanskje Bjørn har rett - tare er den nye olja. Vi får håpe det ikke ender som Norges oljemareritt gjorde.

I vår serie om gamle dager har vi kommet til landbruk, og denne utgaven ser på energibruken i fortidens korndyrking. En enkel illustrasjon på hvordan tilstanden var for bare 30 år siden viser hvilket enormt potensiale det var for å gjøre kutte i energibruken i landbruket – ved å bruke gjødsel fra andre, mer bærekraftige, kilder. I den sammenhengen er det jo gøy for oss på Sandhornøya hvilken rolle tareprodukter herfra har fått i dagens gjødselproduksjon.

Bouy&Sea KELP Solutions fra 17400,Energibruk ved kornproduksjon. (illustrasjon og tekst ved lokalkontoret. Kilde: Serikstad 2007)

Historisk Neste generasjon av smartbøya Bouy&Sea er leveringsklar fra starten av januar 2040. Den har de samme gode sensorene som våre kunder har lært seg å forvente, og overvåker blant annet avlingsvekt, sjøtemperatur og lysforhold der taren dyrkes. Den har fått enda lengre trådløs rekkevidde, og genererer nå elektrisiteten den trenger lokalt fra bølgebevegleser gjennom en patentert piezocelleteknologi, og eliminerer dermed behovet for tidkrevende batteribytter. Den kommuniserer sømløst med høstedronen Doris, og kan settes opp for bruk sammen med annen havbruksteknologi.

Fra Morgenbladet nr. 1, 2020, funnet på en gammel korktavle i redaksjonen.

bakgrunnsbilde: manu schwendener, Unsplash

Historiske framtidsvisjoner - felles for mange av dem er at framtiden ofte ikke blir helt som man trodde. Selv 30 år senere ser vi at Tennøe enda ikke har fått helt rett, selv klimaskeptikerne holder stand med smelta pol-is til godt opp på leggen.

Post SOD — 2020 - 2040

Havbruksdronen

Doris 2.1 KELP Solutions fra kr 157 000 ,-1

Doris, høstedrona fra KELP Solutions, kommer snart i en oppgradert modell. Som tidligere er den produsert her i nord, for Nordiske forhold. Sammen med vår patenterte smartbøye Bouy&Sea håndterer Doris hele dyrkingsprosessen fra utsetting av liner med påspunnet dyrkingssubstrat, til høsting av ferdig tare og transport til land

Lengde

– 3.8 meter

Bredde

– 4.2 meter

Batterier

– 24 kWh li-ion 4.2 gen

Driftstid (per lading) – 12 timer Kapasitet (høsting) – 20 tonn tare/døgn

Doris 2.1 kan, med en høstehastighet på opptil 8 m/min, høste opptil 282 tonn tare per sessong, gitt et høstevindu på 14 dager2. Dette gir en potensiell inntekt per enhet/sessong på 564 000 ,-3 Doris 2.1 er som alle tidligere utgaver fullstendig modulær, og kan tilpasses dine spesielle behov. Grunnelementet Doris er bygget på kan også kjøpes separat, priser fra kr 39 500 ,1 2 3

Ladesystem ikke inkludert. Priser for ladestasjon fra kr 19 560 ,Fredriksen, S. (UiO) 2020. Basert på prisestimater fra SINTEF

bilde: Ivana Cajina, unsplash.com

Post SOD — 2020 - 2040

Samarbeid skaper suksess i Gildeskål Søstrene Frøydis og Gøril er hjernene bak de populære FOGGluene. Eventyret startet i 2011 da Gørils kjæreste var på hiphopkonsert ikledd en håndstrikket lue. Den fikk mye oppmerksomhet, og da to personer ønsket å kjøpe den tentes en gründerspire i søskenparet (fogg.no 2020). I FOGG Gildeskål bruker de lokal ull til å lage tidløse basisplagg. Produktene selges i deres butikkutsalg på Sandhornøya, men også flere steder i landet, samt på det årlige julemarkedet på Sandhornøya. Visjonene til jentene lyder som følger: ”Vi ønsker å gjøre verden varmere ved å dele den arktiske livsstilen og tenkemåten. I nord har vi i generasjoner alltid spilt på lag med naturen, vært løsningsorienterte, brukt de ressursene vi har hatt og vært inkluderende. Vi ønsker å dele det barske, tøffe og rå i kombinasjon med åpenheten, iveren og godheten slik at vi alle kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Vi vil vise at de små valgene vi tar kan gjøre verden varmere!” (fogg.no 2020)

Lokalproduksjon Tidligere brukte firmaet italiensk merinoull, men har de siste årene klart å flytte alle ledd i produksjonen til Norge. Ulla får de fra lokale gårder, til og med hos slakteren henter de ull. Her skal ingenting gå til spille. Overgangen til lokal produksjon har medført reduserte fraktkostnader og -utslipp, og det å støtte lokale bønder føles mye bedre. Ved å flytte alle ledd til Norge klarte FOGG Gildeskål å skape noen ekstra arbeidsplasser i et lite lokalsamfunn, som en gang i tiden slet med fraflytting. Den ikoniske lua har nærmest blitt et nasjonalsymbol. Gøril og Frøydis forteller oss at overgangen fra å reise til Italia for å se på ull kontra det å ta sykkelen bort til “naboen” er ganske spesielt. “Plutselig møter jeg han jeg var og henta ull hos på nærbutikken. Det skjedde jo aldri på businessreise i Italia da vi henta ull der. Man får et helt annet forhold til hverandre. Og så er det jo godt at vi har vært med på å skape en kulturendring nå er det jo utenkelig å ikke bruke hele dyret. Man kan jo ikke kaste (g)ulla!”

En av gårdene FOGG samarbeider med, har lenge vært opptatt av bærekraft og kvalitet. På Sandhornøya gård forteller gårdeier Siri at de er opptatte av sirkularitet. Alt fra dyret kan bli brukt på forskjellige måter. Ulla går til FOGG, mesteparten av kjøttet blir solgt til den lokale slakteren. Etterspørselen fra lokale restauranter er også stor, hvor utradisjonelle deler av dyret blir servert. De resterende restene går til ferdigmatprodusenter. Øyboerne er veldig fornøyde med kvaliteten på kjøttet, så det er ingen problemer med å få solgt produktene. Det er utrolig hvor mye forskjellig man kan få produsert, alt fra vesker av kuskinn, lampeskjermer av griseblærer til biodiesel av dyrefettet. Vi i redaksjonen ønsker FOGG Gildeskål lykke til videre og er alle enige om at den norske ulla er den beste ulla.

Økonomien på Sandhornøya En gruppe studenter fra Oslo har gjort en studie av den økonomiske flyten på Sandhornøya. Som grafikken viser er samfunnet sentrert rundt havbruk og ressurser fra havet, og tare er de siste tiårene blitt en hjørnestein i dette. Likevel er også den landbaserte økonomien viktig, og økonomien på land og i havbruket er svært verdifulle for hverandre på Sandhornøya.

De blå pilene illustrerer kapitalflyt, og boblene viser ulike aktører på Sandhornøya. Den relative størrelsen viser til omsetningen til hver aktør, og fargefordelingen viser fordelingen av inntektskilder hos hver aktør.

Folkekvota

FEIRING: I dag markeres femårsdagen for lanseringa av karbonfangst-tjenesten til TARE SA. Det serveres CO2-kompensert tare-kake, det er ventet taler fra både direktøren og fra Norges klimaminister. (Foto av Veidekke ASA, veidekke.no) “TARE SA har gjort reversering av CO2-utslipp tilgjengelig for folk flest på en troverdig måte“, sier ministeren. “Vi forventer at dette vokser i samme takt som vi har sett ellers i NordEuropa.” Stadig økende pris på karbonlagring gjorde at pilotprosjektet med CO2fangst gjennom langtidsdeponering av tare raskt ble stadig mer lønnsomt, og for fem år siden ble tjenesten rullet ut på markedet. Overskuddstang og -tare fra lokale produsenter samles i systemet til Tare SA, og deponeres så i forlatte gruver eller steinbrudd hvor biomassen blir liggende. Dermed bindes karbonet i uoverskuelig framtid om ikke forholdene forstyrres for mye, gjennom en prosess som tilsvarer måten steinkull dannes i naturen. (snl.no/kull 2020) Privatpersoner og bedrifter kan kjøpe andeler i det lagrede karbonet, og får utstedt bevis for andelen verifisert via lavenergi-blokkjede-teknologi som etter hvert fikk stor utbredelse mot slutten av 20-tallet. (nori.com 2020) Lagringen skjer i samarbeid med Elkem AS Mårnes Kvartsittbrudd som tar ut mineraler på Sandhornøya, og Kommunemineral AS, som driver med gruvedrift og håndtering av mineralressurser i Hammarøy og Tysfjord kommuner.

Post SOD — 2020 - 2040

Naturbevaring Gjennom omorganisering av skogbruket

Naturvern og restaurering Utformet av Johanna Sofie Brämersson, Oskar Jeremiasz Jasiczak, Simen Bergsnov Lorentzen, Åse Lilly Salamonsen, Bendik Ola Hauge Vestre

Grønne felt: Skogområde i Ytre Sætre i 2035 (Foto av André Dias)

I 2020, før Odin ble tatt i bruk, så skogindustrien annerledes ut. Det ble i stor grad brukt store og tunge maskiner til å drive skogbruk. Denne måten å drive skogvirksomhet på krevde store traktorer og lastemaskiner for hogst og transport, noe som igjen krevde både tilkomsttraseer i skogen så vel som tilknyttede veier for videre transport av treverket. Den tradisjonelle måten å drive skog på hadde store konsekvenser for jorden på grunn av komprimering fra de tunge maskinene. Det var også høyere risiko for å gjøre skade på andre trær, natur og mangfold med denne metoden. I starten av 2020-årene var også ekspertisen innenfor skog synkende. Få skogeiere visste hva som var den beste måten å drive hogst på, og tradisjonen for flatehogst sto sterkt. En tro på at de gamle metodene var ensbetydende med effektivitet og profitt sto i veien for innovasjon i skogindustrien. Et fornyet fokus på bærekraft og nytenkning førte gradvis til en total omveltning av hvordan skog driftes i Norge. Tidligere var det svært kostbart å scanne skog, og skogeiere baserte seg ofte på 10 til 15 år gamle registreringer.

Scanning krevde at bemannede fly utstyrt med LiDAR måtte flys over skogen til skogeierne og skanne skogen. Dette var både tidkrevende og dyrt. En suksess-investering av den norske stat. For 20 år siden investerte staten i det nye skog- og naturforvaltningssystemet som vi har i dag. Denne investeringen var en del av landets langsiktige og forebyggende satsing mot klimaforandringer, for matsikkerhet og bærekraftig ressursbruk. Dette ble gjort gjennom utrullingen av datainnsamlings-systemet Hugin (s. 6), drone-nettverket Munin (s. 4) og den sentrale analyseenheten Odin (s. 5). Videre har staten brukt tjenesten Volund (s. 9) aktivt i sine byggeprosjekter for å fremme og øke etterspørselen etter det mest bærekraftige trevirket. Gevinsten av investeringen fra Norges side er et mer robust økosystem, og en skog som takler klimaforandringerne bedre enn lignende land som for eksempel Sverige. Skogens robusthet kan blant annet sees ved redusert flommengde og jevn tilførsel av vannforsyning som reduserer antall skogbranner. Færre arter regnes i dag som utrydningstruede arter. En

flerartet og fleraldret skog skaper også bedre levemiljø og variasjon, enn en monokulturell skog. Norges fremoverlente forvaltning av skog har gjort

nasjonen mer selvforsynt og robust i en urolig verden. Analytikere slår fast at investeringen har blitt betalt tilbake nettopp gjennom økt robusthet i det norske økosystemet (Brockerhoff, 2017).

Mats Hagner, 105 Skogforsker og livslang forkjemper for bærekraftig skogbruk

105-åringens lange kamp for å endre skogvirkesytemet Mats Hagner, en svensk skogprofessor, har i lang tid kjempet for å endre måten skog blir virket på. Han er en forkjemper for fleraldret skog og naturlig foryngelse - altså å drive plukkhogst. Han uttrykker sin begeistring for at Norge og Europa endelig har “tatt til fornuft” og er på vei over fra monokultur til polykultur i skogen. Hagner forteller at hans tanker var svært ukonvensjonelle på

2000-tallet og at han ble utskjelt i sitt hjemland, Sverige, men at tankesettet hans nå har blitt en grunntanke de fleste deler. Hagner er ikke bare kjent for å tidlig fronte plukkhogst, han er også kjent som oppfinner og pådriver for heliumbaserte tømmerhogstdroner. Les mer om hvordan Hagners oppfinnelse har revolusjonert skogsbruksnæringen på side 9.

Post SOD — 2020 - 2040

Norsk innovasjon:

En livbøye for kloden? Klimaendringer er et faktum i dag, og vi har de siste årene 30 årene fått kjenne på endringene det har medført. Ikke bare blir jordas gjennomsnittstemperatur stadig høyere, men temperaturøkningen går også raskere enn den gjorde for 100 år siden. Et viktig bidrag i kampen mot den globale oppvarmingen var EUs initiativ for å beskytte skogen i 2020, som gikk ut på å stramme inn reglene for skogsdrift og avskogning (Def. a.for, 2020). Norge ble et foregangsland med prosjektet Odin, som ble startet opp kort tid etter. Hele verdens skogbruk og avskogning stod i 2020 for 12% av klimagassutslippet, altså på andreplass bak brenning av fossilt brensel (Def. a.for, 2020)! Ved å utnytte nye måter å drifte skogbruket på og ved å ha strengere

reguleringer, har klimagassutslippet blitt redusert med 5%! I tillegg til Europa har også flere store industriland som Brasil og Russland tilknyttet seg reguleringene om en strengere skogpolitikk. Det er forventet at klimagassutslippet vil synke med ytterligere 3% dersom USA og Kina deltar. Noe det ser ut til at de er i ferd med å gjøre, da de har sett at medlemslandene ikke bare har redusert klimagassutslippene sine betraktelig, men også tjent mer penger på skogbruket enn tidligere.

nye funnene skyldes både utvikling av nytt undersøkelsesverktøy og ikke minst nye skogsdriftsmetoder som gjør at arter har fått bedre leveområde. Ved å tilrettelegge for at artsmangfoldet har gode levekår reduserer vi sjansen for at viktig genmateriale forsvinner, som

for eksempel kan brukes i medisin. I tillegg til artsmangfoldet har skogen også andre positive effekter på miljøet som et stort opptak og lagring av karbon, forhindring av erosjon og et mer robust terreng mot ekstremvær. Skogen er også med på sikre rent og nok drikkevann. (Bro., Bar., Cas., 2017) Yggdrasil er en tjeneste som i dag er integrert hos alle skogeiere i Norge. Tjenesten ble utviklet av fem designstudenter (Brämersson, Jasiczak, Lorentzen, Salamonsen og Vestre) og senere kjøpt og driftet av den norske stat. Tjenesten samler inn skogdata ved hjelp av blant annet droner, og leverer ferdig prosessert data ved hjelp av AI tilbake til skogeier, staten, arkitektfirmaer og andre aktører slik at skogbruket blir driftet på en bærekraftig måte.

Skogen er ikke bare viktig med tanke på spørsmålet om global oppvarming, 80 % av verdens landbaserte artsmangfold bor i skogen (WWF, u.å.), og i Norge utgjør dette i dag godt over 30 000 arter! Bare i løpet av 20 år har vi oppdaget 4000 nye arter (Skogeierforbund, u.å.). De

Kommentar

Røndahl (78) provosert over Bastholms MDG-utspill: Skremselspropaganda! Kåre Røndahl fra Seljord reagerer sterkt på uttalelsen Une Bastholm kom med forrige uke om hvordan Odinprosjektet har positivt endret det norske skogbruket og naturmangfoldet. - Jeg synes det er hårreisende at Bastholm fremlegger Odin-prosjektet som et prosjekt som handler om å redde naturen og klimaet. Det dette prosjektet egentlig handler om er overvåkning av borgere. Staten ønsker å ta kontroll over oss, og vi kan ikke lenger gjøre som vi selv ønsker! Alt var bedre før, tordner Røndahl! Røndahl har vært et aktivt medlem av gruppen ”opprør mot

klimahysteri”, siden den ble startet av Knut Amundsen i 2020. - Temperaturendringene vi ser nå skyldes ikke en klimakrise, det skyldes naturlige svingninger. Kloden har tidligere vært i både istider og varmere perioder. Det er ikke vits for oss å bruke milliarder på endre noe som ikke kan endres. - Jeg tror at for naturopplevelsen av skogen er større etter overgangen til polykulturell skog. Den har nok blitt mer spennende å være i. Likevell mener jeg at monokulturell skog er vell så bra. Denne måten fungerer bra for å produsere tømmer, og det er jo tross alt det som er hovedgrunnen til at vi har skog. Vi burde produsere mer, slik at vi kan eksportere mer.

Post SOD â&#x20AC;&#x201D; 2020 - 2040

Post SOD — 2020 - 2040

Skogbruk satt i system Sammensatte data og LiDAR-scan Norsk skogbruk fungerer i dag som et sammensatt system, som omfatter innhenting og prosessering av data, et tettere samarbeid mellom forvaltning og skogeiere,

samt tjenester som gjør arkitekter i stand til å velge akkurat riktig tre. På de neste sidene gir vi deg et overblikk over de viktigste delene av systemet. Innhenting av satellittbilder er med på å kartlegge skogens areal, samt hvordan skogen forandrer seg over tid. Hugin henter også inn vitenskapelig data fra flerfoldige internasjonale kilder.

Hugin er samlebegrepet for all ekstern data som tas inn i systemet. Hugin tar inn vitenskapelige data fra mange kilder. En av aktørene Hugin samarbeider med er Meteorologisk institutt. De ble etablert i 1866 og er internasjonalt ledende innen vær- og klimaforskning. Fra Meteorologisk institutt får Hugin informasjon om temperatur, nedbør og vind (Met. I 2019). Instituttet kartlegger også klimaendringer.

Hugin tar ikke bare inn data fra vitenskapelige kilder; men også historikk (hvordan naturen har utviklet seg over tid, hvilke beslutninger som har gitt hvilke resultater), politiske vedtak, markedskrefter, osv. Enkelt sagt samles all tilgjengelig data - jo mer, jo bedre. Den store fordelen med med å ta inn en slik stor datamengde, er at teknologien evner å håndtere den bedre enn mennesker. Dette kommer vi nærmere inn på i delen om Odin (s. 7)

LiDAR-teknologi er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon. Ved hjelp av denne teknologien kan skogeierne tegne skogen sin og måle størrelsen på hvert enkelt tre. Teknologien bruker laserstråler og lysrefleksjon til å måle avstand til trærne, samt måle egenskaper ved dem. LiDAR bruker ultrafiolett, synlig eller infrarødt lys til innhenting av data. Det kan brukes på et bredt spekter av materialer, inkludert metaller, stein, vann, kjemiske forbindelser, aerosoler, skyer og selv enkeltmolekyler. Luftbåren LiDAR-skanning kan brukes for å lage høyoppløselige kart og detaljerte tredimensjonale modeller. Med hyppigere skanning av skogen med LiDAR gir dette en unik mulighet til å se hvordan skogen forandrer seg over tid, samt et bedre overblikk for både skogeier og andre interesseorganisasjoner. LiDAR gjør det mulig for skogeierne å få opp statistikk på skogens inventar, trærnes høyde, kvalitet og alder, samt lese av jordens bonitet og vanninnhold (Ghimire, 2019)

Solpaneler gjør at Munin kan

operere selvstendig over lengre perioder, og kun lande når det er behov for reparasjoner. Noen reparasjoner kan Munin til og med utføre selv, mens den flyr!

Munin er utstyrt med en rekke sensorer og kameraer, slik kan den bevege seg selvstendig i lufta.

Munin er fylt med helium.

Dette gjør at den ikke trenger å bruke energi på å holde seg flyvende, og bruker kun motorene for fremdrift og retningsstyring. Ballongen med helium kan regulere trykket, for slik å endre høyde.

I tillegg til LiDAR, har Munin

RGB- (farge), TIR- (thermalinfrared), NIR- (Near-infrared), og SWIR-(short-wave)-sensor. Sammen gir disse detaljert informasjon om skogen.

Motorne på Munin kan bevege seg i alle akser, noe som gjør at Munin lett og smidig kan navigere i alle retninger for å oppnå best mulig scanninger av skogen. Motorne er også svært stillegående - dermed forstyrrer de ikke det naturlige dyrelivet der dronen opererer.

Post SOD — 2020 - 2040

Den norsk stat Ikke-statlige organisasjoner Andre industrier

FAKTA: Hvorfor er skogen så viktig?

Odin; Hvordan fungerer det egentlig? Informasjon fra Hugin og Munin samles i den sentrale enheten Odin; her settes alle dataene i system, og analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Odin er en programvare som ved hjelp av kunstig intelligens samler, beregner og videreformidler informasjon om skogen. Programvaren får inn data fra Hugin (Varierte kilder) og Munin (Scanningsdroner), som deretter beregner artsmangfoldet og tilstanden i den norske skogen.

“Kunstig intelligens er et systems evne til å korrekt tolke ekstern data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning.” Andreas Kaplan og Michael Haenlein Nettopp gjennom å ta i bruk maskinlæring har Odin klart å lære fra og utvikle sin egen beslutningsevne basert på empiriske data. Dette gjør at den vil bli bedre til å ta beslutninger jo lenger den er i drift, og skogen vil dermed forvaltes på en bedre måte. I løpet av de 20 årene

systemet har vært i drift så ser vi hvor stor læringsevne AI har. Jeg tror bare dette er starten på et eventyr med bruk av kunstig intelligens. Fordelen med å ta i bruk kunstig intelligens framfor mennesker til en beslutning er at en datamaskin kan kalkulere, beregne og evaluere store mengder data raskere og mer nøyaktig enn noe menneske. I tillegg frigjøres mennesker til andre jobber der AI ikke er like effektivt, slik som kreativitet og menneskelig kontakt. I motsetning til hvordan skogen ble virket i 2010-årene, der man gjerne kun så på den lokale bestand - og deretter vurderte hvordan den burde virkes, har Odin et større overblikk over skogen, et totalbilde av forholdet mellom klimaendringer, naturmangfold, politiske beslutninger, tilbud og etterspørsel - og en mengde andre faktorer. Dette gjør at Odin tar beslutninger basert på et mye bredere faktagrunnlag enn det som har vært mulig tidligere. Odin gir også gode muligheter for transparens i forvaltningen av norsk skog, og gir årlig ut rapporter til ikkestatlige organisasjoner, anbefalinger og strategiske råd til staten, samt utveksler data med lignende systemer i andre sektorer. Slik kommer store datamengder alle til gode.

•

Å være i skogen senker hjerte- og pulsrytmen. Det anbefales sterkt for mennesker som sliter med depresjon og angst å være i skogen jevnlig (Dragland, 2018).

•

Skog er et viktig økosystem som blant annet sirkulerer og renser vann, renser luft, lagrer karbon og hindrer erosjon (wwf, u.å.).

•

Skogen er det landbaserte økosystemet som huser flest arter (wwf, u.å.).

•

Også viktige ressurser som mat og medisin finnes i skogen, eksempel bær, sopp og viltkjøtt (wwf, u.å.).

Schram lover personvern og trygg forvaltning av data Statsminister Jakob Schram svarer nå på kritiske kommentarer om statens datainnsamling om norske skoger, gjennom systemet Odin. Motstandsgruppen mener at landet har blitt svært sårbart for utenlandske dataangrep. Schram mener at vi har et robust system og samtidig har internasjonale samarbeidsavtaler som motvirker dataangrep. Samtidig er ikke denne dataen hemmeligstemplet for landets sikkerhet, mye av dataen har allerede i flere tiår vært offentlig gjennom blant annet Google Maps.

som kan spores, hvem som kan få tak i dataene og hvordan det kan bli brukt. - Det er også innført en strengere politikk på bruk av privat sporingsutstyr. Vi så på 2010-tallet en økning av denne type utstyr som fikk konsekvenser som oppsøking og forstyrrelser av viltlivet.

Han sier at staten alltid har kontroll på at rett informasjon havner i rette hender. Vi kjenner til risikoen for at sporing av utrydningstruede arter kan føre til både ulovlig jakt, handel og innsamling. Dette har vi forsikret oss mot gjennom en streng data policy, som inkluderer blant annet hva

Det er fortsatt et etisk spørsmål hvordan vi skal håndtere konflikter mellom mennesker og dyr, og hvordan AI skal håndtere de ulike situasjonene. Hvor mye kan mennesket tolerere at dyrelivet nærmer seg?

Post SOD — 2020 - 2040

Hologramteknologi assisterer skogeier Tjenesten Yggdrasil gir skogeier tilgang til all nødvendig informasjon! Hologramkartet vises enkelt fra standardiserte hologramplattformer tilgjengelig på de fleste flater.

God hjelp i hverdagen Skogeierne i dag har utrolig mange ressurser og informasjon vedrørende sin egen skog gjennom tjenesten Yggdrasil. Dette skaper rom og muligheter. - Å legge til rette for at skogen kan drives bærekraftig, men også effektivt var en av topp prioriteringene for oss, sa Bendik Vestre, som er en av designerne av Yggdrasil. Han påpeker også at kunnskap og ekspertise hos skogeierne var synkende den gang og at vi så behovet for å gjør noe for heve det. - Det handler om å skape en kunnskapsbank som enkelt kan føres videre i generasjoner, inspirert av måten yrker og bedrifter gikk i arv på for hundre år siden. - Når vi utviklet prosjektet hadde vi en hypotese om at skogeiers engasjement for sin egen skog ville øke ved å gi dem gode data på hvordan drift HOLOGRAMKONTROLL: Skogeier Ivar Sætre demonstrerer bruk av Yggdrasil (Foto av Bendik Vestre)

Post SOD — 2020 - 2040

Tjenesten Volund gir arkitekter eller andre kjøpere av trevirke full oversikt over hvilke materialer som er tilgjengelige; i motsetning til tradisjonell bestilling via sagbruk, der det i stor grad kun var standardmål av trevirke tilgjengelig. Nå kan kjøperen velge ut sitt foretrukne materiale, ja, til og med det enkelte tre! Representert som et hologramkart, eller

på datamaskin, leveres detaljerte data til kunden via Odin, og gir slik gode muligheter for å tenke nytt og bruke materialer på nye måter for hva som kan konstrueres!

Skylifter er et heliumbasert aerostat (et luftfartøy som er lettere enn luft, og holder seg svevende ved hjelp av egen oppdrift) som brukes i skogindustrien. Den drives på vind og solenergi, som gjør det til et nullutslipps-fartøy. Skylifter bruker aerostatikk for å holde seg luftbåren. Propeller som drives av solenergi blir tatt i bruk for å dirigere luftskipet. Ballongen som er plassert øverst på dronen inneholder LTA (Lighter-ThanAir) gass som muliggjør oppdrift uten å måtte bruke vinger, finner eller motor. Skylifter er en oppblåst aerostat laget av et sterkt laminert gasstett stoff. Inni er det kamre som er laget av et lignende stoff, men som er lettere i vekt. Poden nedenfor ballongen er en aluminiumsramme laget av aluminium og kompositt lister.

1. Detaljert visualisering av all skog tilgjengelig for kjøp!

2. Avgrens søket enkelt for å finne akkurat det du leter etter!

Propellene muliggjør at Skylifter kan gå i alle retninger en ønsker. Luftskipet kan gå framover, bakover, sideveis, opp, ned eller rotere rundt den vertikale aksen. Dette er grunnen til at ballongen har en linseformet profil og ingen front, side eller bakside. Denne omnidireksjonelle egenskapen har fordeler over andre luftbårne fartøy som fly eller helikopter fordi den kan transportere nyttelast og gjøre operasjoner, som i skogbruk, mye enklere. I dag står skylifter for store deler av skogindustriens hogst. (Hagner, 2019) Den muliggjør enklere og mer effektiv drift av plukkhogst enn tidligere, uten å riskere skader på naturen (Hagner, 2009).

3. Transport til sagbruket, eller rett til prosjektet!

Slik så de mest brukte skogsmaskinene ut på begynnelsen av 2000-tallet (Bilde av Peter McDermott, wikimedia.org)

påvirker utviklingen til skogen. I dag ser vi at denne hypotesen stemte. Flere skogeiere har fortalt oss at de ikke var klar over hvor mye skogvirkemetoden har å si for skogens helse. Ivar Sætre, skogeier bosatt i Ytre Sætre, var tidlig ute med å ta i bruk Yggdrasil da denne tjenesten kom i 2022. - Jeg hadde nok innsett at jeg hadde for lite kunnskap om skogen og jeg så det som en mulighet til å lære mer ved å ta i bruk Yggdrasil. Før i tiden var det ikke så mange som tenkte så mye på artsmangfoldet da vi dreiv med hogst. Vår største prioritet var å drive effektivt og tjene mest mulig penger per kubikk trevirke. En fikk dårlig betalt, så vi var derfor helt avhengige av å hogge mest mulig tømmer på kortest mulig tid. Dette resulterte i store maskiner og flatehogst. Jeg tror ingen egentlig hadde kontroll på hvilke dyr og planter som befant seg på eiendommen deres. Når en tenker tilbake sier det seg jo egentlig selv at flatehogst verken var bra for klimaet eller artsmangfoldet. Hvordan hjelper Yggdrasil deg i til å ta avgjørelser om skogsdriften?

- Yggdrasil er proppfull med den informasjonen jeg trenger for å drifte skogen min. Jeg kan enkelt få oversikt over hvilke trær jeg kan ta ut av skogen, og hvilke som skal stå igjen, enten fordi de ikke er hogstmodne, eller fordi de skal stå igjen som død ved. Hvordan får du denne informasjonen? - Yggdrasil viser et 3D-bilde av skogseiendommen gjennom et hologrambilde. Den har full oversikt over alle og hva slags trær som er på eiendommen, samt hvor mange kubikk av virke som ligger der ute. Den har også full oversikt over hva slags vilt som vandrer rundt i området, samt informasjon på vanninnhold og terrenget i skogen. Hvem bestemmer hva som skal hogges? - Det er en sånn artificial intelligence som styrer alt dette. Det er den som tar beslutning på hva som kan tas ut og hva som må bli igjen for å vedlikeholde mangfoldet. Det eneste jeg gjør er å merke av det området jeg ønsker at skal bli hugget. Da registrer

den dette og gir meg et anslag på hvor mange kubikk dette er. Deretter får jeg et prisanslag fra et sagbruk og hogstselskap om jeg ønsker det. Har sagbruket og hogstselskapene noe med dette å gjøre? - Ja, hvis jeg velger å ta dem i bruk, som jeg gjør i år fordi det er for mye arbeid for en mann, får de tilsendt all informasjonen de trenger. Dette gjør at de kan følge Yggdrasils instrukser, og ta ut de trærne som er markert. Yggdrasil gir som sagt også beskjed hvilke trær det ikke er lov til å ta ut. Den gir også beskjed om hvor stor andel som kan bli hentet ut fra bakken. På min eiendom nå i mai kan ingenting hentes ut med maskiner på bakkenivå, dette skyldes nok at vi er midt i ynglesesongen. Når det er tele i bakken og snø, så kan en større andel taes ut fra bakken siden det da gjør mindre skade på naturen. Synes du tjenesten fungerer bra? - Ja, veldig bra! Jeg er ingen ekspert på trær, men har bare veldig mange av dem på eiendommen. Det å slippe å betale masse penger for

skanning av skogen og få inn en ekspert til å vurdere den slik vi gjorde for 20-30 år siden, merkes på lommeboka. - Jeg synes også det er betryggende å vite at skogen min også kommer til å bli driftet på en god måte i fremtiden når neste generasjon overtar. - Visste du at noen av trærne fra min eiendom har blitt brukt til å bygge Bergens nye rådhus? Siden Odin-systemet er så transparent fra start til slutt så har jeg mulighet til å se hvor trevirket ender opp. Så når jeg besøker Bergen rådhus er det nesten som å gå rundt i min egen skog, humrer Sætre.

Post SOD — 2020 - 2040

Skog i Norge Før, nå og i fremtiden Vi har intervjuet skoghistoriker og forsker Mathias Nygaard som forteller om skogbruket for 20 år siden. - På den tiden var fokuset i all hovedsak på utvinningen av tømmer, selv om det var flere forskrifter om naturvern. Industrialiseringen hadde skapt høyere krav til effektivisering. Dette førte til at skogene ble monokulturelle, hvilket gjorde standardisering av materialer enklere. Verdenshandel av trevirke hadde også presset prisene ned (SNL, 2019). Industriskogene påvirket mangfoldet negativt (Skog og Skogbruk, u.å.). Jeg husker hvordan nesten all skog så lik ut. Hvilket mål hadde en med skogbruket? - Det overordnede målet med skogbruket var i stor grad at skogen skulle drives aktivt med tanke på lønnsomhet og verdiskapning. Fokuset på skog som CO2-lagring ble satset på i en viss grad ved å etablere tettere

skoger, skogen ble også gjødslet for å øke veksten (Landbruksdirektoratet, 2020). Dette forandret vekstmiljøet og førte til visse negative konsekvenser i flere vassdrag på grunn av lekkasjer (Skogsstyrelsen, u.å.). Hvordan fungerte systemet i praksis? - Omtrent hvert 15. år ble skogdata samlet inn til skogeier av skognæringens egne ansatte etter skognæringens egne kartleggingsmetoder (NIBIO, 2017). Hvilket førte til manglende beskyttelse og oppfølging av naturverdier, siden datainnsamlingen var profittdrevet (Miljøsertifisering i skogen). Hogstmaskinene hadde blitt større og større for å effektivisere skogbruket. Flatehogst var metoden som dominerte og dette var både ødeleggende og forstyrrende for naturen. De fleste store sagbruk satset hovedsakelig på standardiserte lengder og størrelser. Dette førte til

ØDELAGT: Skogområde etter flathogst, Østlandet 2013 (Foto av Karsten Sæverås)

at en var tvunget til å importere de resterende størrelsene eller bruke mindre og spesialiserte sagbruk, slik som Svenneby. Hva ble belønnet i dette systemet? - Belønningene i dette systemet var hovedsakelig i form av avvirkning og salg, altså pris per kubikkmeter tømmer. Et annet alternativ var å gjøre

Sagbruket; fortsatt en viktig brikke På Svenneby gård i Askim har Svennebyslekten eid og driftet et sagbruk i 120 år. I dag er det Thorvald Svenneby som er bedrifts- og skogeier. Vi har intervjuet ham om sagbrukets utvikling de siste tiårene. For 20 år siden var blant de få i Norge som tilbød trevirke i spesialdimensjoner. I dag har de betydelig større konkurranse, men også økt etterspørsel etter spesialdimensjoner da dette har blitt økonomiskt mulig med dagens teknologi. Problemet før i tiden var at de fleste sagbruk bare kunne kappe standardiserte dimensjoner, det var en manglende sortering av kvalitet og lite kunnskap hos kunder om trevirkets egenskaper. Dette dro bedriften vår nytte av, vi var ekspertene! Dog var det synd at vi ikke fikk utnyttet trevirket til dets fulle potensiale, sier Thorvald. Han forteller at deres maskiner på 20-tallet var fra 1980-tallet og at det krevdes mye personal og kunnskap, noe som etter hvert ikke ble lønnsomt.

Kundene våre har også blitt mer bevisste på miljø og hva de vil ha, samt stiller høyere krav til vår leveranse. Det fikk oss til å oppdatere systemet og maskinene for 10 år siden til Log X-ray 360. Det beste med den er at den er tilknyttet til Volund og Yggdrasil hvilket gir oss mye bedre kontroll på tilgang og etterspørsel av trevirke. Det har også vært helt uvurderlig at bestillingene kommer direkte inn i vårt system, da det er store variasjoner og mange spesialløsninger. Dette har ført til at vi har svært lite på lager og har mindre svinn på verdifullt trevirke siden laseren optimaliserer kappingsprosessen. Systemet holder til og med kontroll på alle planker og hvilke trær de kommer fra gjennom “digitale fingeravtrykk”, noe vi ikke hadde klart oss uten med dette komplekse systemet. Det forenkler og senker prisen på utføringen av LCA i senere ledd for kunden. Han forklarer at denne

utviklingen har gjort Norge mer selvforsynt og konkurransedyktig på spesialdimensjoner av virke, og at vi ikke er like avhengig av import som tidligere. Import skjer kun av treslag som ikke vokser i Norge. Til tross for den store økningen av bedrifter som driver med spesialvirke, er vi på Svenneby fremdeles en konkurransedyktig bedrift. Vi har klart å ansette flere folk og øke bedriftens omsetning. Dette skyldes i stor grad den autonome teknologien som skaper høyere avkastning på trevirket.

det helt motsatte, altså vern av skogen. Spesielt på steder der det var dårlige vekstforhold (kun ca 3 % av den totale stående massen) (Miljøsertifisering i skogen, u.å.).

Post SOD — 2020 - 2040

Målene med dagens forvaltning Mathias Nygaard er en av hovedforskerne som lært opp AItjenesten Odin. Han forteller oss om dagens mål og visjoner: Dagens skogbruk er i et overgangsstadium mot en fleraldret skog med et stort artsmangfold. Et viktig fokusområde er å ta vare på artsmangfoldet og naturverdier i samspill med skogproduksjon. Vi ser hvordan dette systemet støtter alt fra matproduksjon, vannforsyning og landets robusthet mot ekstremvær. Hva er målet med dagens skogforvaltning? - Målet med forvaltningen er å skape en skog som tar vare på våre økosystemtjenester som vi til stor grad er avhengig av, noe vi merker mer og mer med klimaforandringene (FLIES, R. 2018). Dette gjør vi ved å øke andel plukkhogst. Per dags dato er 50% av hogsten regulert gjennom Yggdrasil til denne hogstmetoden. Overgangen mot plukkhogst tar tid og må gjøres i etapper. Odin har et langsiktig mål, da skogen ikke kan forvandles over natten. Vi vil

også skape økt grad av selvforsyning til Norge med et bredere trevirketilbud med høy kvalitet. Vi syns fortsatt at det er viktig med skogsbruk og at vi tar ut virke som har samlet CO2. Hvordan fungerer systemet i praksis i dag? - Innsamling og overvåkning av den økologiske statusen skjer i dag via staten, hvilket har ført til en større bevaring av mangfold siden miljøsertifiseringen ikke er gevinstdrevet. I starten oppdaget tjenesten mange snikhull i skogbruket. Mange skogbruk ble tvunget til å legge om sin praksis, men med støtte og hjelp fra tjenesten Yggdrasil kan vi nå se betydelig forbedring ut ifra Odins dataanalyser. Denne tjenesten har vært helt nødvendig for å få en oversikt over de norske skogressursene, skogens tilstand og utviklingen av en fleraldret skog med flere arter. Flere hensyn i naturen blir tatt med Yggdrasil som legger til rette for minimum påvirkning fra hogst og skogbruk på naturen. Dermed har

hogstdroner blitt mer og mer utbredt. Ved at arkitekter og andre “ekspertbrukere av trevirke” har større kontroll på hvilke ressurser som er tilgjengelige både lokalt og i Norge, kan de ta mer bevisste beslutninger i designprosessen. De har stor mulighet til å bestille mer spesialiserte dimensjoner til en rimelig pris, som før i tiden kunne falt utenfor standardiseringsmerkingen. Markedet etterspør Yggdrasils miljømerking foran andre merkinger, da denne anses å være troverdig siden den kommer fra staten.

markedet. Hva er målet med skogbruket i fremtiden? - I 2060 er målet at vi skal ha minst 75% plukkhogst. Vi ønsker selvfølgelig å ende opp på 100%, men det må skje på lang sikt. En skog som kryr av mangfold og som forsyner oss med miljøvennlige ressurser. Vi lever i harmoni der “Non impact”skogsbruk forbedrer jorden og skogen blir sterkere og sterkere.

Hva belønnes i dette systemet? - I dette systemet blir helheten av skogen belønnet, at du har et sunt økosystem eller er på vei dit. Viktige deler i dette er bevaring av mangfold, vann, jordsmonn, men også friluftsliv og skog til rekreasjonsbruk. (FLIES, R. 2018) Plukkhogst belønnes ved at kvalitets- og spesialvirke blir mer etterspurt og får høyere verdi på

Tjenesten Odin og de tilhørende undersystemene ble utviklet av designerne fra venstre Åse Lilly Salamonsen, Johanna Brämersson, Simen Lorentzen, Oskar Jasiczak og Bendik Vestre.

Post SOD — 2020 - 2040

STANGE 2040 Stange 2040

Det ideelle bygdesenteret Utformet av Herman Freng Billett, Hanne Pedersen Falstad, Hannah Gilboe Kirkestuen, Ragne Mathiesen, Adrian Kortyczko

OBSERVASJONER

Bygdelab

SØKNAD

Besøkte Stange for å danne eget inntrykk av bygda. Gjorde observasjoner av folk, hvor de oppholdt seg og kartla sentrum (hva befant seg hvor). Så på eksisterende sosiale tilbud.

Et lokale der Stanges beboere og lokale politikere møtes for å diskutere tiltak som kan gjøre Stangebyen bedre å bo i. Beboerne kommer her med ønsker og behov som politikerene tar i betrakting. Bygdelaben i Stange i 2040 vil ha et styre som tar i mot søknader fra aktører som ønsker å bruke Stange Tomrom.

Aktører som ønsker å holde arrangementer i Stange tomrom sender søknad til bygdelaben. Bygdelabstyret avgjør hvilke søknader som skal offentliggjøres og stemmes over av beboerne, for å vinne sin plass i Stange Tomrom.

Sł

INTERVJUER Under besøket intervjuet vi folk i sentrum for å forstå hvordan det er å bo i her, samt hva folk tenker om Stange. Vi intervjuet redaktøren for lokalavisa, plansjefen og kultursjefene for å forstå hva som skjer “bak kulissene” for å forbedre Stangebyen.

GD Y B

A EL

Sta

O CO

vir

WORKSHOP

rla

LO KA L

AR V IG L G DA

EK ST

Workshop i Stange med lokale politikere, beboere og folk fra grendene rundt. Innspill til hva folket ønsket seg for å forbedre bygda, samt kvalitetssikret egen oppfatning av stedet. De gigamappet Stange: assosiasjoner til stedt, gode/dårlige sider ved bygda og hvordan de så for seg Stange i 2040.

N A B

R JE E

L ND

I RE

PENDLING Mange av pendler til nærliggende byer for jobb. I 2011 pendlet 2 979 stk fra Stange til Hamar. Også mange pendler til Oslo for arbeid. johnsen/ostlendingen.no, 2011

NØKKELFUNN Dødt sentrum Sosiale eventer må skje i sentrum Behov og plan om bygdelab

Handelssentrum Ønske om park/torv Planer om å bygge i høyden

Jernbanen

å handle og gjøre ærender. Pensjonister bruker kafeer og møteplasser mest. Det savnes et tilbud som gjør det fristende å oppholde seg i sentrum over lengre tid, i tillegg til å handle.

En stor fordel for Stange er jernbanen som går gjennom sentrum. I 2020 planlegges utbygging av banen, og i 2026 vil det være doble spor for å effektivisere transport mellom Hamar og Oslo.

workshop i Stange, 2019

Bane Nor/banenor.no, 2020

Post SOD — 2020 - 2040

Stange Tomrom

Lokale produkter

lokaler plassert i Stangeparken hvor eksterne og interne aktører kan arrangere midlertidige eventer midt i sentrum. Det skal bidra til større sosial trivsel for Stangebeboerne.

produksjon. Alt fra ved og fuglematere til kniver og mat. På Tomrom vil det være mulig å vise fram og selge disse produktene, noe som vil bidra positivt til Stanges industri. Stange Kommune/stange. kommune.no, 2019

T! EN

M O MR

KO R

GØ

ILO

LO KA L

E O B

SK OG

PRODUKT

EV AR

UK SKOGBRUK

67% av Stange er skog som eies av to almenninger, med 495 private eiere og Opplysningsvesenets fond. Det avvirkes årlig tømmer til en verdi på over 53 millioner kroner.

Beboerne (vår bruker) BYGGING I HØYDEN Det er i 2020 mye debattering om hvorvidt man skal bygge i høyden i Stangebyen. Det forventes at dette vil skje og at man da får en økning i leiligheter som boligtype i kommunen. Fjæstad/stangeavisa.no, 13.01.2020

sentrum, øke beboernes sosiale trivsel og bidra til å utvikle Stange sentrum i riktig retning. I utgangen av 2019 var det 21 064 innbyggere i Stange kommune. I 2040 forventes det å være 24 252 innbyggere.

Statistisk sentralbyrå/ssb.no, 2019

Stange Kommune/stange. kommune.no, 2016

Landbruk Stange ligger i et av landets viktigste landbruksområder. Kommunen har 1% av jordbruksarealet i Norge, og 15% av beboerne bor på gårdsbruk. Stange Kommune/stange. kommune.no, 2016

PROSJEKT AV: Adrian Kortyczko, Hannah Kirkestuen, Hanne Falstad, Herman Billett, Ragne Mathiesen

Post SOD — 2020 - 2040

Tomrom i Stange Flerbrukslokaler gjør bygda livlig

STORT ENGASJEMENT: Den Stange-baserte insektsbonden Emma Johansen i samarbeid med Lucas Eldevik fra den lokale caféen Lindbo, holdt denne uken arrangementet Bugs Café i Stange Tomrom. Interessen var stor og mange møtte opp for å smake kaker av insektsmel og andre delikatesser.

Landbrukskommunen Stange er en av et fåtall andre kommuner i Norge som har unngått sammenslåing etterfulgt av kommunereformene de siste 20 årene. Bygda står tilsynelatende sterkt, til tross for å ligge tett på storbyen Hamar, og knappe 25 minutter med kollektivtransport fra Oslo. I 2020 var Stangebyens sentrum så godt som dødt. Det var få folk i gatene og generelt lite kulturelt og sosialt som skjedde. De fleste snakket om Hamar som sin sosiale møteplass, det var hit de dro for å ta ut på byen, gå på kafé, se kino eller shoppe. Dette trakk folk ut av Stangebyen og gjorde det vanskelig å samle folk i sentrum. Istedenfor ble Stangebyen brukt som et handelssted, der man handlet sine dagligvarer for så å dra direkte hjem. Man oppholdt seg sjelden i sentrum. Folketomme gater og lav aktivitet førte til behovet for endring. Dette sammen med den første kommunereformen i 2020 gjorde at det ble innført en rekke strategiske tiltak i Stange kommune for å bevare bygda og unngå

sammenslåing. I Stangebyen ble det opprettet en “Bygdelab” i 2025. Et lokale der Stanges beboere og lokale politikere møtes for å diskutere tiltak som kan gjøre Stangebyen bedre å bo i. Beboerne kommer her med ønsker og behov som politikerne tar i betraktning. Den fasiliterer diskusjoner om hvilke tiltak som må til for å styrke lokalt engasjement og samhold i bygda. Dette har gjort kommunikasjonen og relasjonen mellom beboere og politikere mye bedre. Her ga beboerne raskt uttrykk for at de ønsket flere sosiale arrangementer og aktiviteter som skulle skje i sentrum. Som følge av lokalt engasjement i Stanges Bygdelab, ble prosjektet “Stange Tomrom” lagt frem og oppført i 2030. Stange Tomrom Stange Tomrom er fem mindre flerbrukslokaler plassert i Stangeparken, sentralt i byen. Hit søker man engasjerte folk som ønsker å holde sosiale pop-up arrangementer for å få mer folkelig aktivitet inn til Stange sentrum. Arrangører, både lokale beboere og folk utenfra,

sender søknad med informasjon om sitt eventuelle arrangement til Bygdelaben. De kan brukes til alt fra gårdsutsalg til skolekonserter. Her plukker man ut en håndfull av de beste arrangementene og gir beboerne muligheten til å stemme på dem de mener appellerer mest. Dette fører til at det til stadighet skjer nye spennende arrangerementer i den lille bygda. Flerbrukslokalene er inspirert av DogAs sentrumsutviklingsprosjekt “Levende Lokaler”, et prosjekt fra 2020. (Doga.no, 2020) I motsetning til Levende Lokaler, hvor forlatte bygg ble brukt på nytt, ble Tomrom bygget med det formål å benyttes til pop-up arrangementer. Et enormt dugnadsbidrag fra Stanges lokale beboere gjorde byggingen av Tomrom til en begivenhet i seg selv. Byggene er av tømmer fra sameiet i Stange allmenning, og bygget fra bunnen av beboerne selv. Dette har gitt hver enkelt en større tilknytning og eierskap til konseptet.

Nybygd I Stange kommune har folketallet steget jevnt over de siste 20 årene. Forbedrede kollektiv- og transporttilbud har gjort bygda attraktiv for pendlere til Oslo og Hamar. Stangebyen har også blitt tettere. Høyhus og parkanlegg rundt jernbanen er tilrettelagt for pensjonister som tidligere bodde i utkanten av sentrum, samt gitt gunstige boforhold for det økende antallet pendlere. Likevel er befolkningen langt mer spredt enn i norske byer. Gårder og grender rundt om i kommunen benytter senteret for å oppleve og arrangere gårdsutsalg, konserter og husflidskurs. Potensielle virksomheter som ønsker å teste interesse for å etablere seg i Stange, har gjort dette i Tomrom som ”pop-up” events. Livet i Stangebyen er dermed i stor grad et produkt av gjennomstrømning fra besøkende i og utenfor kommunen. Dette står godt i stil med bygdas opprinnelige etableringsgrunnlag som ”Stasjonsby”(Kulturpunkt.org, 2020).

Post SOD — 2020 - 2040 En god investering Ordføreren Nils Røhne mener det er en god investering de har gjort for 10 år siden da Bygdelab kom med forslaget om å bygge ut 5 nye Tomrom-pods.

- Vi har sett en stor vekst både økonomisk og sosialt i sentrum, noe vi er veldig stolte over. Nils Røhne (90) ordfører, Stange kommune

Med lokale ressurser i hodet Helt fra begynnelsen var tanken bak tomrom-lokalene at de skulle bruke lokale ressurser som finnes i Stange. Konstruksjonen er laget av krysslaminerte treplater produsert i Stange, som igjen er laget av treverk fra Stange og Romedal allmenningen. Allmenningene har sett en stor etterspørsel etter kvalitetstømmer for produksjon av krysslaminert massivtre, og har nylig lagt ut planer om å åpne en fabrikk hvor de selv skal produsere prefabrikerte elementer. Glasset er produsert av Stange Glass As, tidligere kjent som Hamar Glass, mens Stange Energi leverer strøm og nettverkstjenester. Bygd for å vare Det var elever ved Arkitektur- og designhøgskolen som kom med forslaget om å bruke massivtre i 2028, da tomrommene var i planfasen. De har siden det vært med på å designe alle aspektene ved Tomrom-podden og har kommet opp med en allsidig løsning som kan brukes til mange ulike typer arrangementer. Siden det har de opprettet et eget designfirma her i Stange s o m holder på med pop-up design og har sett en stor etterspørsel fra andre bygder og byer i Norge.

PÅ DISPLAY: Forsiden av Tomrom-poddene. Vinduet kan åpnes og lukkes etter behov.d

Massivtre skaper en solid konstruksjon som skal vare i flere år fremover. Tomrommene er firkantede; noe som gjør at de passer til ethvert events behov, og er utformet svært geometrisk, som gir et moderne utseende og som gjør produksjonen av poddene enkel. Geometrien på podden gjør det enkelt for selv de minst enrarne snekkere å sette dem sammen. Da de først ble introdusert til Stange, organiserte bygdelaben en dugnad hvor flere av innbyggerne, fra alle aldersgrupper, var med på å bygge poddene. Interiør med innsyn Poddene har store vinduer som gjør det enkelt for forbipasserende å kikke

BAKSIDEN AV PODDEN: Her kan man se trappa som leder opp til taket.

inn for å se hva som foregår i lokalet. Dette er for å skape oppmerksomhet og virker inviterende for folk som går forbi. Store vinduer gjør også at mer lys trenger inn, og gjør at innsiden varmes fortere på vinteren, en idé som er hentet fra passivhus. Det er også mulighet for å åpne vinduene for å få et mer romslig lokale, og for å gjøre det mer innbydende å gå inn. Åpner man det samtidig med skyvedøra bak, får man en deilig gjennomtrekk på hete sommerdager. Det åpne vinduet minner om de tradisjonelle bodene, og er særlig fint på sommeren, da blant annet bøndene arrangerer Bondes Marked.

Toppen av poden

Åpent tak På baksiden har man en trapp som gjør det enkelt for folk å komme seg opp på taket, dersom det er hensiktsmessig for et arrangement. Etter at Tomrommene er stengt, kan hvem som helst gå opp og f. eks. nyte den deilige nedgangssola.

Post SOD — 2020 - 2040

Starter insektscafé Kaffe Larve og sirissboller i parken Lørdag forrige uke så Stange et nytt og interessant samarbeid mellom en lokal insektsoppdretter og en lokal kaféeier. Insektkafeen ”Bug Café” på Tomrom trakk folk fra land og strand til Stange sentrum. - Jeg har lenge drømt om å se mine egne råvarer bli brukt her i Stange, forteller Emma Johansen. Johansen driver insektsgård i huset sitt på Tangen, og rett før jul bestemte hun seg for å begynne å planlegge en pop-up insektkafé hun kaller Bug Café. Insekter i maten: Selv om det ikke har gått mer enn noen korte måneder siden planleggingen startet, går alt tilsynelatende på skinner denne lørdagen i Stange. Folk spiser og koser seg som aldri før. - I første omgang ønsker vi bare å kjenne litt på vannet for å sjekke om stangefolket har smaken for sirissbrownies og melormshakes, sier Johansen. Hun har avlet insekter i åtte år og har de siste årene bygd opp et godt kundegrunnlag hvor hun idag selger insekter til butikker og kaféer over hele landet. Det går både i hele insekter og insektsmel. Siden 2020 har insektindustrien hatt en bratt utvikling. I Norge har det gått fra null insektoppdrett i 2020 til over 3000, av varierende størrelser, i 2039. Johansen var den første i Stange i 2032, og det har siden kommet én til. Det var også Johansen som først kom på tanken om å åpne en insektkafé. Det var da hun og familien sto og bakte pepperkaker i desember at hun kom på idéen om å åpne en kafé hvor all maten inneholder insekter. - Jeg er ingen baker, så jeg skjønte med én gang at jeg ikke kunne gjøre det alene, slår Johansen fast. Dermed tok hun kontakt med Lucas Eldevik, kjøkkensjef ved Lindbo Kafé i Stangebyen, og etter en kort samtale var samarbeidet et faktum.

- Jeg er ingen baker, så jeg skjønte med én gang at jeg ikke kunne gjøre det alene. Emma Johansen Insektoppdretter

Eldevik er ikke fremmed for å bake med insektmel, og nølte ikke da han fikk forespørsel om å bli med på insektkafé i Tomrom med Johansen. - Det er litt flaut at jeg ikke har kommet på denne ideén selv, ler Eldevik. På Lindbo finnes det allerede alternativer for å få insekter inn i dietten.

Populært: Emma Johansen er fornøyd med oppmøtet på lørdagens insektskafé i Stangeparken.

Likevel mener både Eldevik og Johansen at en kafémeny med insekter i absolutt alle rettene var verdt å prøve i Stange. - Ser man bare 10-20 år tilbake i tid var det en mye større kulturell barriere for å spise insekter, men nå er det noe folk er vant med og liker, forteller Johansen som selv mener hun var sent ute med å starte insektavl. Fullt Tomrom Tomrom i Stangeparken har de siste årene vært åsted for mange begivenheter for stangefolket, og det har nesten blitt en begivenhet i seg selv å delta når det arrangeres noe der. - Vi ønsket å bruke Tomrom fordi det er et perfekt sted å prøve noe nytt eller arrangere noe man vil skape litt ståhei rundt, sier Eldevik som forklarer at å bruke Lindbo ikke ville skapt like mye liv og røre som Tomrom gjør. Dette bekreftes av besøkende i parken. - Det er lettere å fange folks oppmerksomhet når det arrangeres her, sier kafébesøkende Merete Hole. I likhet med insektindustrien har også samfunnet utviklet seg de siste 10-20 årene. Før var man for eksempel mer avhengig av å ha telefonen tilgjengelig for å sende og motta meldinger. - For bare 15 år siden var det helt vanlig å gjøre tradisjonelle google-søk i en nettleser eller sjekke Facebook for å finne ut hva som skjer, mimrer kafébesøkende Kristian Meland mens han heller melormmelk i kaffen sin. Det er ifølge Bygdelabstyret stor etterspørsel etter å få bruke Tomrompoddene til arrangementer.

- Vi oppfordrer stangefolket til å gi sin stemme til arrangementer de ønsker å se komme til liv i Tomrom, fordi søknadene prioriteres i hovedsak etter popularitet blant folket, forteller styreleder Thea Thorholm. - Vår søknad ble levert til Bygdelaben, og kort tid etter ble den plukket ut til å kunne stemmes opp og fram av folket, sier Johansen som mener den enkle søknadsprosessen gjør Tomrom lett tilgjengelig for folket. Det tok derfor ikke lang tid før Johansen og Eldevik måtte iverksette planene sine. Likevel glir ikke alle søknader like lett gjennom systemet. - Noen søknader kan bli for kostbare eller risikable, og da kommer de dess-

verre ikke forbi bygdelabstyret, slår Thorholm fast. Man kan imidlertid slå fast at det var til fordel for både arrangører og Stangebyen at søknaden om Bugs Café kom seg gjennom systemet og ble stemt frem. For med over 900 besøkende i løpet av knappe 8 timer denne lørdagen klatrer arrangementet høyt på rekordlisten for besøkende på arrangementer på Tomrom i Stangeparken.

Gourmet: - Det er luksus å få gourmetkaker servert i parken, sier Merete Hole (Foto: Unsplash)

Post SOD — 2020 - 2040 rom i Stangeparken. - Jeg hadde ikke forventet et så stort oppmøte her idag, sier Johansen. Vinnende lag Ut av Tomrom i Stangeparken har det kommet flere nye bedrifter og permanente tjenester i kommunen. Både butikker, verksted og samlingssteder. Mange av de besøkende i Stangeparken denne lørdagen ønsker at insektkafeen skal bli en permanent kafé i Stangebyen, og arrangørene stiller seg ikke helt motvillige til det. - Vi ønsker gjerne å utvikle dette samarbeidet videre, i første omgang med nye runder her på Tomrom for å teste flere oppskrifter og løsninger, bekrefter Eldevik. Bygdelabstyret ser også verdien i å kjøre flere runder på Tomrom før man tar det store steget. - Nettopp fordi det gir muligheter til å utforske og teste mer, i tillegg blir man mer bevisst på hva som funker bra og hva som bør endres. Som en bonus får man mye oppmerksomhet rundt konseptet sitt, noe som kan hjelpe å bygge et sterkere grunnlag for noe permanent, sier Thorholm. Neste arrangement på Tomrom starter på onsdag og er et to ukers åpent vintage bilverksted. Her kan du komme for å få råd og hjelp, eller for å kjøpe deler til bl.a. vintage Tesla-biler. PIKNIK I PARKEN: Besøkende nøt maten sin på tepper lagt ut på plenen i parken (Foto: Unsplash)

ØkonomiBusiness Model Canvas Stange Tomroms økonomiske modell Kommersielle brukere av popup poddene betaler 10% av inntektene sine som betaling for å kunne leie poddene. Dersom planen er å nedbetale en pod(uten vedlikehold og drift) innen 5 år, og man antar at 2/3 av året blir brukt på kommersielt bruk, vil det koste 90 kr pr. dag. En kommersiell bruker må derfor klare å tjene inn minst 900 kr per dag.

Første investering

UTGIFTER $

Vedlikehold/Drift

RESSURSER

KOMMUNEN

Almenningen

NØKKELPARTNERE

Innbyggere

Tømmer fra Stange

Bygge pods

Lokale bedrifter POP-UP

Støtte fra kommunen

10% av inntekter fra pop-up

INNTEKTER

Turisme

VERDIFORSLAG

Sentrumsutvikling

Liv i sentrum

Reklame for Stange

Arena for å prøve ut nye ting/bedrifter

Lokalt engasjement

Antatt pris pr. pod: 134 970kr Thermowood(Massivtre): 53 256kr Bearbeid av treverk: 23 520kr Glass(vinduer): 31 200kr Margin(25%): 26 994kr Kulturbudjsettet i Stange (2020): 59 897 000kr

Post SOD — 2020 - 2040 Jeg vil teste ut en idé, men må sjekke ut etterspørselen.

Jeg tester den ut som et pop-up event!

Hun introduserer seg og repareringsstasjonerne

Hun reklamerer for eventet ...og gjør klar pop-up poden

De besøkende reparerer, mingler og koser seg

Flere stangebeboere kjøper billetter

Hun spør den lokale caféen om de vil selge kaffe på eventet

Hun er klar for å arrangere eventet!

De besøkende er fornøyde med pop-upen

Det høye besøkstallet får Klara til å investere i eget butikklokale.

TEGNESERIER FRA EVENTENE: Klara visste ikke hvor stor suksess redesign pop-upen hennes kom til å bli!

Fra idé til pop-up i Stange I Stange er det lav terskel for å teste ut nye idéer. Er det et event eller en idé noen ønsker skal det ikke mye til før man ser idéen blir testet ut i tomrommet på torget. Man kan reservere podden via bygdelabben eller avtale med google everywhere. Pop-up ble til lokal suksess. Stange-beboeren Klara gjorde hobbyen sin. reparering og redesign av gammle gjenstander som møbler og klær, til en vellykket bedrift og møteplass i Stange. Hun hadde ingen anelse om hvor stor gjenbruksånden i Stange var. På en uke var workshoppen hennes utsolgt, og eventet ble Stanges snakkis. Her stilte det også opp eksperter i håndarbeid fra Husfliden som hjalp besøkende med å reparere og redesigne alt fra droner til brudekjoler. Med andre ord- gjenbruk og Stange er en god match! Et sosialt møtested Bygdelabben sørger for at de som leier tomrommet bidrar positivt til det sosiale i Stange. Har man lyst til å bidra i å kuratere ulike eventer og pop-uper i Stange, kan man stikke innom bygdelabben og bidra til å gjøre Stange enda bedre å bo i! Tidligere popuper har vært rekoring, insektscafé og kirkekonsert.

Fra pop-up til egen butikklokale. Klara skjønte at det var et behov for en sosial møteplass i Stange der folk kunne møtes for å reparere gjenstander etter entusiasmen fra Stangebeboerene etter pop-up eventet. Derfor investerte hun i et butikklokale der hun holder kurs om redesign, gjenbruk og bærekraftige materialer. Hun holder nå til i gågata i Stange Sentrum der hun holder workshops, sy-om kvelder og elektronikk reperasjonskurs.

- Jeg hadde ikke turt å investere i et lokale hvis jeg ikke hadde prøvd ut idéen min som et midlertidig pop-up konsept først Klara (46)

Har inspirert andre gründere. For 20 år siden slet butikker med å overleve i Stange. Bygda hadde flere tomme lokaler ingen turte å investere i. Flere av disse lokalene har blitt fyllt takket være pop-upen. Flere tør å starte nye næringer i sentrum etter de har testet etterspørselen i Tomrommet.

(Foto: pxhere.com)

Post SOD — 2020 - 2040

Få utsikt til Vestbygda

I Stange får du alle boligønskene dine oppfylt på en gang. Moderne og stilrene leiligheter med utsikt til Vestbygda, med kort avstand til både Tomrommene og butikker i Sentrum. Vi har bygget moderne og spennende leiligheter med fokus på trivsel og komfort. Du kan velge mellom leiligheter fra 80 til 130 kvadratmeter. Kom gjerne på visning søndag den 02.03.2040 eller les mer på våre nettsider.

obos.no/stange

Post SOD — 2020 - 2040

Vi må snakke om fosfor

Lavmark Jordbruk Utformet av Mats Georg Søfting, Sephira Iona Bartfai Bjørndal, Kjersti Karoiline Fretland, Sofie Finnøy Vestøl, Christoffer Nydahl

Fosfor i fremtiden

The Haber-bosh process extracts Ammoniakk:

Ammonium is mixed with nitrates. By mixing nitric acid and ammonium We get ammonium nitrate with a high level of sodium that works as a fertiliser. By adding sulfuric acid and ammonium one can isolate phosphoros.

Mixing ammonium nitrate, calcium chloride, ammonium phosphate and superphosphate will achieve a useable fertiliser.

End dewatering: Dewatering with filter

Digesters: micro organisms oconverts organic material into biogas.

Packed and shipped

Reject water thermal hydrolysis: the sludge is mined and heated so it becomes sterile. All organic material becomes easily degradable.

Used in agriculture

Biogas

Eaten and ends up in the toilet

Intermediate storage in silo

Pre dewatering

Mud fort jerk: Goes from 1% solids to 2,5%

Fra toppen: Brun pil viser produksjon av kunstgjødsel. Den blå sirkelen viser slambehandling anno 2020.

Utfordringene vi tok på oss i fortiden ser vi spor av i alt rundt oss. Om vi ser nærmere på landbruksnæringen ser vi at det har skjedd store omveltninger på kort tid. Dermed kan vi i dag ta på oss andre utfordringer. Når man i 2015 snakket om en fremtidig mangel på fosfor ble det heldigvis behandlet som en mulig krise. Fortidens fokus på forskning betyr at vi i dag kan gjenvinne mye mer av fosforet vi bruker, men det er fremdeles ikke nok. Med dagens utvinning plukker vi opp 70% fosfor fra kloakken, dvs. at vi fortsatt slipper 900 tonn fosfor ut i havet hvert år. Forskere utvikler stadig mer effektive måter å ta opp fosforet på, men de har ikke samme økonomiske støtte som før. Folk tror krisen er over.

Dagens gårder

Mye av dagens gårdsdrift virket umulig for kort tid siden. Vi trenger ikke bevege oss langt bakover i tid før det var helt vanlig å bruke kunstgjødsel. 2017 var 94% av fosfortilførselen til

norske kystområder menneskeskapte. Økt sur nedbør og mildere vintre kombinert med overgjødsling ble et så stort problem at man valgte å ta tak i det, og ikke et sekund for tiflig (Miljødirektoratet, 2019). Vi jobber fortsatt med å stabilisere strukturen i jordsmonnet slik at partikler og næringssalter ikke vaskes ut. Med dagens bruk av presisjonsgjødsling og gjenbruk av kloakk er det mange som mener vi ikke trenger å se oss over skulderen lenger, men fokusere på andre ting som for eksempel arbeidsledighet og økonomi. Uenigheten ligger ikke i at vi ikke skal ha folk i jobb, men heller at man kan ha flere jern i ilden på en gang. Når statsminister Schram vil erklære kunstgjødselindustrien for åpnet igjen for å redde arbeidsplasser, kan det sammenliknes med tidligere forsøk på å gjenopplive kull-næringen i 2020. Det gir ham nok noen flere stemmer i dag, men hvordan han blir omtalt på Wikipedia gjenstår å se.

Fortiden lever

Om vi hadde opprettholdt samme

behandlingen av jordsmonnet som for 20 år siden ville vi sett på en ganske annen situasjon i dag. I en verden der vi alltid må ta regnskap av og rasjonere hva vi har igjen av naturlige ressurser, ville fosfor stått høyere på listen enn i dag. Det at gårsdagens jordbruker hverken hadde verktøy eller budsjett til å tenke på fremtiden er noe vi betaler for i dag, men et fokus på det som faktisk ble gjort kan hjelpe oss videre. Vi kan være fornøyd med tiltak som fungerer for oss i dag, men å hvile på laurbærene kan bli en farlig affære og en lærepenge for fremtiden.

Uenighet i de små

Norges Bondelag har tall som viser at det fremdeles finnes en håndfull bønder som helst bruker kunstgjødsel. En bonde fra Krøderen i Buskerud som helst vil være anonym, sier han blir sint og frustrert over alle forskere som er blitt lurt til å bruke sin dyrebare tid til å lage ting verden ikke trenger(Worstall, 2013). Han mener tallene som ble brukt for

25 år siden kun var basert på mineralreservene som er testet og sett på, ikke alle ressursene vi faktisk har.

”Nå skal jeg vel snart måtte pisse i et av de spesial-toalettene fra Sverige. Det er en forbanna løgn.” Anonym bonde 58 år

Jeg spurte om han hadde vurdert at gruvene han snakker om der vi finner mer fosfor, er ekstremt vanskelige å komme seg til, at det vil koste mer penger og energi enn det er verdt (DN, 2016). Bonden sier at da får man heller finne opp en maskin som gjør det enklere og ikke kaste bort tiden til arbeidsfolk. Dette var den siste kommentaren han ville gi.

Fosfor

Utvinningen av fosfor i dag er tung, dyr og farlig. Samtidig er fosforet vi ender opp med av dårlig kvalitet.

Post SOD — 2020 - 2040

Det er etablert flere soner i behandlingsbassenget. I de første sonene er det omrørere, som holder kloakk og plastfliser i gang. Kloakk og fliser forflytter seg til soner der det tilføres luft i bunnen av bassenget. Dette for å gi bakteriene luft når de tar opp fosfor. Etter den siste luftede sonen løftes plastbitene ut av bassenget ved hjelp av en brikkeflytter.

Et diskfilter skiller ut slammet/biofilmen som renner av flisene. Diskfilteret har en stor overflate, der vann skilles fra slam. Slammet går til slambehandling, mens vannet renner videre i prosessen. Etter det biologiske rensetrinnet blir vannet kjemisk renset. På denne måten oppnår man fosforrensing uten å bruke kjemikalier. Dermed blir vannet som renner ut av diskfilteret fullstendig renset og kan gå tilbake til naturen.

Prosessen er basert på bakterier som vokser på små plastbiter. For å oppnå de ønskede bakteriene på plastflisene flyter flisene fra anaerob til aerob sone.

arbeid vanskelig (https:// en.wikipedia.org/wiki/Struvite). Det dannes i avfallsvann når forholdene mellom magnesium, ammoniakk og fosfor er ideelle. I 2030 produserte man 186 kg fosfor pr. dag samtidig som man renset 10 tonn biokjemisk oksygenforbruk/dag og 22 tonn kjemisk oksygenforbruk, basert på en gjennomsnittlig mengde avløpsvann på ca 300 liter/sekund (VAnytt, 2019).

Hva er foran oss

Fra toppen: Struvittprosessen slik den ser ut i dag. Under: Bonde fra Krødsherad (Foto: istockphoto.com)

(Miljødirektoratet, 2015) Ved å bidra til forskning på mer effektive måter å resirkulere fosfor på og ved sterkere presisjonsjordbruk, vil vi kjøpe fremtiden mer tid til å finne løsninger. Potensialet ligger i de enorme mengdene fosfor som blir borte på vei til matfatet. I 2016 kunne vi se at kun ⅕ av alt fosfor som utvinnes fra fosforstein ble konsumert som mat. Tallene 20 år senere er bedre, men ikke bra nok. Når vi tenker over hvor mye som i dag er elektrisk, er det verdt å nevne at et stk batteri til en elbil trenger 60 kg fosfor (Ravnum, S. 2016).

Slam og struvitt.

Siden 1980-2003 har Norge vært i verdenstoppen på å resirkulere slam (Blytt. 2010). En utfordring med kloakkslam var at det ofte er tilsatt fellingskjemikalier som binder fosforet, slik at det tar lang tid før det blir tilgjengelig for plantene. Et anlegg der de produserer struvitt produserer fortsatt kloakkslam, noe som er positivt for jordsmonn fordi det inneholder masse organisk materiale. I struvitt-felling kan fosforet brukes igjen og igjen i et kretsløp, i stedet for å bli «låst» i en form som er vanskeligt tilgjengelig for plantene (Eikås og Løes. 2019). I Struvitt-pilotprogrammet behandlet Hias avløpsvannet fra 10.000 abonnenter(VAnytt, 2017). Fra dette ble ren struvitt produsert, hvor man kunnet hente ut omtrent 50% av fosforet i avløpsvannet. I

2021 startet Hias sin utvinning av struvitt for fullt. Utviklingen av struvitt-programmet førte til at vi i 2030 kunne hente ut 68% fosfor fra samme mengde vann(VAnytt, 2019) I samtale med forsker Heidi Filde ved Norske bønder for ny agrikultur, beskriver hun utviklingen slik:

“Vi er helt i starten ennå. Om vi ser på resirkuleringen av fosfor siden 2000-tallet ser vi fine tall, men vi er ikke i mål ennå.” Flere steder utvikles nye metoder vi kan fange opp fosfor med; Sven Lindberg, professor i gjenbruk ved Lunds universitet i Sverige mener en forening av flere løsninger kan være fremtiden.

“Fosfor-toalettet kan sørge, i kombinasjon med struvitt-utvinning, for et større utbytte av fosfor enn tidligere. Problemet er å få alle til å investere i et slikt toalett.”(Kjensli, 2008)

Struvitt:

Tidligere ble struvitt sett på som et problem da krystallene kunne vokse og tette igjen rør, forsinke og gjøre kloakk-

Det jobbes kontinuerlig med å finne et samspill mellom jordbruk og miljø der vi hele tiden må være to skritt foran. Problemet er at vi for tiden er tre skritt bak og må springe for å holde følge. Heldigvis har vi fremsynte forskere og initiativtakere som ofte klarer å tolke fortiden og se inn i fremtiden. I Nederland har de satt opp urinaler som produserer struvitt og brukes som gjødsel (Laylin, 2014). Utviklingen av toalettet som fanger opp fosfor er et stort steg, men det er et dyrt og vanskelig gjennomført prosjekt. Det jobbes med å lage en versjon som enkelt kan installeres i dagens toaletter, men dette er fortsatt i startfasen. Ved kysten jobber man med opptak av fosfor i tang slik at vi kan fange opp næringsstoffer som systemet ikke har plukket opp (Physorg, 2008). Det settes spørsmålstegn ved nødvendigheten av prosjekter som bevarer naturressurser og her vil jeg gjerne minne om at føre-varprinsippet i dette tilfellet ikke bare har sørget for et sterkere jordbruk, men en sterkere økonomi. Vi har spart enorme summer på å gjøre kloakkavfall til noe nyttig og på å minske kostnadene til leting og utvinning av fosfor.

Fabien Jauffret, daglig leder i Soiled AS, ser ingen mørke skyer i horisonten for selskapet. (Foto: unsplash. com)

Skal doble antall ansatte på ett år Vevelstad-suksessen Soiled AS går så det suser og vil doble antall ansatte i løpet av året. På få år har selskapet som leverer løsninger for neste generasjon automatisert presisjonsjordbruk gått fra et lite FOU-miljø til en bedrift i kommersiell drift, med flere store bruk på kundelisten. I dag består bedriften av 30 ansatte fordelt på utvikling, drift og kundebehandling. – I starten var Vevelstad kommunes initiativ som startkapital, gratis tomter, velferdsgoder og en godt utbygd autonom infrastruktur viktig for å kunne satse på egenutviklet teknologi. Nå er vi en del av miljøet med unik skapertrang og føler selskapet er med å bidra tilbake til lokalsamfunnet, blant annet som kunde av datasenteret inne i fjellet her. Det sier Fabien Jauffret, daglig leder i Soiled AS. Franskmannen kom til Vevelstad første gang i 2031, fristet av kommunens friluftstilbud. Med seg hadde han en annerledes jordbrukspraksis med større andel polykulturell grønnsaksdyrking og fokus på jordkvalitet. Nå som bedriften opplever suksess med sine produkter og tjenester, søker de flere kloke hoder og har planer om å øke staben med 30 nye ansatte innen sommeren 2041. –Nye ansatte vil hovedsakelig være med å videreutviklere selskapets datadrevne prediktive jordbruksplattform og produktportefølje, avslutter Jauffret.

Post SOD — 2020 - 2040

Huset på prærien

SPLITTER NYTT: Magnus Nyhus er fornøyd med gården sin. (Foto av Jørn Madstind)

Ved Holtet gård i Stange kommune kan en høre en lav dur fra en drone. Den beveger seg over jordet, før den med jevne mellomrom forsvinner ned mot bakken for å scanne plantene. Hele tiden kan bonden Magnus Nyhus følge den med mobilen. “Da jeg overtok gården for femten år siden hadde jeg ikke sett for meg at roboter og data skulle bli så viktig for arbeidet mitt.” Gården hans produserer store mengder grønnsaker, og datainnsamlingen gir ham mulighet til å tilpasse produksjonen best mulig utbytte. Med ny teknologi kan bøndene ha et sterkere fokus på jorden i dyrkingsprosessen og dette gir store muligheter.

”Det gir meg og gården min krefter til å oppnå en innhøsting mine forfedre ikke kunne drømt om.” Nyhus mener teknologien som finnes i dag fortelle alt om jorden hans og stoler på anbefalingene han får om hva han burde dyrke etter innhøsting. Selv om teknologien allerede har kommet langt på Holtet gård, ønsker Nyhus å utvide bruken i fremtiden. Spesielt ønsker han å satse på lettere maskiner for spredning av gjødsel på åkrene.

Drone som sparer ei krone (Foto av Jørn Madstind)

“Med teknologien jeg bruker nå har jeg muligheten til å gi jorden den beste gjødslingen den kan få, og med nye spredningsmaskiner vil jeg kunne slippe å utsette jorden for pakking i tillegg. Traktoren presser jorden sammen og skaper dårlig grobunn til avlingene.” Da Nyhus tok i bruk en mer bærekraftig og autonom løsning for ti år siden valgte han å gå for en lav risiko, medium profitt-profil. Med dette fikk han anbefalt en vekstplan basert på mattrender og hans jordsmonn som han vet vil gi inntjening og ikke ta for mange sjanser. Nyhus syntes lenge det var godt å kunne velge den tryggeste løsningen. For selv om det er god støtte til grønnsaksproduksjon i Norge i dag, ville mangel på avlinger ha for stor påvirkning på familien. I dag har Nyhus gått over til medium risiko, men forteller at lenger vil han ikke gå, det får bli opp til neste generasjon.

“Jeg har fortsatt barna å tenke på. Det kan hende jeg vil vurdere det annerledes nærmere pensjonsalder!”

Post SOD — 2020 - 2040

SOILED

306

310 307

307

302 311 311 312

304 305 308 301 305 303

309

200

FIG. 77

PATENTSØKNAD KAN AVSLØRE NY DRONE Redaksjonen har fått fatt i splitter ny patentsøknad fra Soiled – de kan snart introdusere biomimetisk landbruksdrone med ‘tonnevis’ av ny funksjonalitet. Droner er hverdagsmat i dagens jordbruk. De benyttes til alt fra overvåking av rovdyr til sprøytemiddelspredning, men nå kan en ny type drone være aktuell for det norske jordbruket. Post ISODs teknologiredaksjon har fått tilgang til en rykende fersk patentsøknad fra det norske JordTechselskapet Soiled AS. Selskapet er mest kjent for å levere løsninger for økt bærekraft og avkastning til sine kunder: store norske gårdsbruk. I dag har de systemer for å benytte store mengder data til å drive et prediktivt presisjonsjordbruk. Selskapet er også i gang med en tjeneste for presisjonsgjødsling ved hjelp av autonome roboter. Nå ser det imidlertid ut til at Soiled sin produktportefølje får et nytt tilskudd: en liten drone med vinger i stedet for de tradisjonelle rotorbladene. Vi i redaksjonen har gjennomgått den noe

kryptiske søknaden og vil her spekulere i noen av funksjonene det nye produktet kan få. Vingeslag, flere sensorer og snabel Vi starter med det mest åpenbare; Soiled går i fotsporene til bedrifter som Animal Dynamics og Boston Dynamics og lager en biomimetisk mini-drone. Dronen ser ut til å være formet etter en øyenstikker med to par vinger. Av materialet vi har gjennomgått, fremkommer det at oppdrift ved vingeslag skal gi dronen bedre motstand mot vær og vind. Den nye dronen ser også ut til å få et kapabelt kamera i front og nye sensorer på undersiden av kroppen. Med kameraet vil dronen kunne overta mange av oppgavene som i dag utføres av høytflyvende droner og satellitter. Den vil kunne skanne terreng og avlinger, samt

overvåke skadedyr. Kombinert med innsamling av avanserte sensoriske, er vi ganske sikre på at Soiled ønsker å utvide sitt tjenestespekter i fremtiden. Av de mer spennende nyvinningene er dronens snabel. Vi i redaksjonen har ikke sett noe lignende på tidligere lanserte produkter. Med Soiled sitt hovedfokus på jordkvalitet, vil vi anta at snabelen er ment å gi dronen mulighet til å analysere jordprøver ved å bore seg litt under overflaten. Ved å implementere flere slike droner vil jordkvaliteten kontinuerlig kunne analyseres og tiltak kan iverksettes automatisk. Soileds utviklingsavdeling er i full sving om dagen og denne patentsøknaden er bare ett eksempel på det. Vi i redaksjonen

tror flere nyheter fra dette selskapet vil komme i nær fremtid.

JordTech JordTech (jordbruksteknologi) er et paraplybegrep på innovative teknologier, som skal forbedre eller erstatte dagens produkt og tjenestetilbud innen jord- og skogbruksnæringen.

Biomimetikk Biomimetikk er et tverrfaglig felt der prinsipper fra prosjektering, kjemi og biologi brukes til syntesen av materialer, syntetiske systemer eller maskiner som har funksjoner som etterligner biologiske prosesser.

Post SOD — 2020 - 2040

SUBSIDY CHANGES As a result of national pressure from the population and a desire to be at the forefront of eco-friendly agriculture, the Subsidiary Reform in 2030 was one of the major steps taken to get closer to sustainable agriculture that played to nature's rules. The consequences of the reform spread through Norwegian agriculture, where farmers who had for a long time engaged in animal farming and pre-production could to a greater extent be able to carry on vegetable production. Strategically placed subsidies and compensation for the transition to future-oriented agriculture not only gave Norway the opportunity to be self-sufﬁcient, but also facilitated local vegetable distributions.

SOILED

In addition to local distribution, new customs regulations for emissions and sustainability became a factor in giving Norwegian farmers the opportunity to compete with international actors. The opportunity to eat locally produced food also gave an opportunity in shorter supply chains, which increased the percentage of the farmers proﬁts, which meant that customer prices did not rise without being in line with the inﬂation index.

How can we make Norwegian large scale farming more polycultural by use of precision farming?

SUBSIDIES

Increasing efﬁciency to reduce enviromentally damaging input

Algorithm Crop planning

Grain animal feed Norwegian market and model

Closing the loop Meat production

Subsidies with a substainable sense

Less animal subsidies

Organic fertilizer Transitioning agriculture practices to long term sustain Vegetable production Human food

Transitioning agricultural practices to long term sustainability While also minimizing damaging practices

International competition Rewarding sustainable practices

Wrongly focused subsidies

Economic factors

High threshold for change

Time prioritization

Lack of knowledge

Barely holding head above water

Data generative and collecting service

Tradition

Cover crops Compencating enviromental practices

Reducing machine parks

Crop rotation

Sharing knowledge

Non compaction Pest and disease effective

Healthy mesofauna

AI Natural fertility Short term economic gains Long term ecological health

INTERACTION The data from the sensor goes to the SOILED “application” where it processes the data into grafs and helpful information for the farmer. The application lets the farmer receive real-time statistics about their earth quality for a more ecological, environemental-friendly and economical harvest.

POLYCULTURE

In 2040 this information will be recieved through an easily accessed platform, either that be a future “Google Farm”, through interactive furniture, or as holograms.

Polyculture is a form of agriculture where you plant a diversity of species for a natural ecosystem. It is the opposite of monoculture, in which one type of species is grown together in large amounts.

THE DATA TOLD ME TO DO IT

SENSOR The sensor is a low footprint bio mimicking drone with a capability to conduct soil sampling and other more common functions such as monitoring predators to pesticide dispersal.

COMMON DATA

SPECIFIC DATA

PREFERENCES AND INFLUENCES

Weather forecast and climate predictions

Satellite images

Ideology

PRECISION FARMING

PRECISION FARMING FERTILIZING WEEDING IRRIGATION HARVESTING PEST CONTROL

Publications

Registered geographical data Religion Hip restaurants

Consumer trends

Social media scraping

CROP PLANNING

Family and tradition Local weather stations

SOIL SUSTAINABILITY PLAN FOR POLYCULTURE

Inventory

CONTOUR PLANTING CROP VARIATION / CIRCULATION SEASONAL VARIATION

Prices

Statistics and live data

Sales

Community inﬂuence

Above ground sensory

MAKING A LIVING

REDUCE RISK Laws and regulations

- MINIMIZE FAILED CROPS - SUGGEST HIGH VALUE CROPS - MINIMIZE USE AND WASTE

Below ground sensory

AUTOMATE - ACCOUNTING - TAXES - COMPLIANCE - CERTIFICATIONS - REGULATIONS

Computing power

Algorithm

Precision farming is about managing your crops according to observation, data and measurments, and planning your crops accordingly. In 2040 the second generation of this practice is implemented in Soiled through autonomous robotics, sensors and interaction. Precision farming allows the farmer to have a wider understanding and control over their crops as well as plan further ahead.

Post SOD — 2020 - 2040

GRAPHS 2020 Distribution of land

SERVICE FLOW

Cultivated land (1%) Grasﬁelds (2%)

Unﬁt land (52%)

Plantbased food (10%) Plantbased food (25%)

Animal feed (90%)

2020

The service ﬂow shows the circular journey of the sludge from when food is harvested and consumed to when the sludge is processed and sent out as fertilizer to the farms.

The sludge is ﬁlled up and loaded

Storage and distribution

Through the pipes

Animal food (75%)

2040

Uncultivated land (45%)

Consumer consumes

The sludge goes through the reﬁning process

Goes to the toilet

Sludge is ready for shipping

Sludge is sent to the farm

Norwegian self-sufﬁency 2020

Notiﬁcation form

100%

DECISION

Eggs

99%

Milk

100%

Cheese

87%

Yoghurt

84%

Potatoes

61%

Vegetables

49%

Fruit and berries

Animal products

94%

Harvesting of plants

Plant based food

Meat

A notiﬁcation is sent out to the neighbourhood The soil is ready for new plants

Sensor is gathering data from the soil

Farmer order a new fertilizer

Notiﬁcation from sensor to farmer

The sensor recommends plants to sow Continious tracking of the soil

Robots is spreading the sludge where it’s needed, according to data

Farmer sows new plants

IMPROVED SOIL QUALITY

Farmer recieves sludge

THE FARMER FINDINGS

With polyculture the large variety of species planted makes for a better soil quality - something that is essential for soil sustainability, improvement of the soil and for upkeeping the genetic diversity of a healthy soil and the planted species.

- A polycultural farmer wants an overview and control over his crops - Knowledge of the weather is essential, but an expectation of failed crops is also considered - Robots are expensive, but would be great for delivery of produce - People pay way more for organic produce - Few people want to buy wastage and have misconceptions about it

However, to upkeep the healthy soil, a good system for fertilizing is also needed, as well as refraining from over-fertilizing the soil with nutrients. Implementing a precision “fertilizing” system gives the soil the right amount of nutrients in addition to not wasting resources, such as phosphorus, and destroying the earth further.

AUTONOMY Autonomous work in agriculture is a part of the everyday life of a farmer in 2040. Autonomus technologies and services will transform the way farmers both perform physical work like harvesting, and cognitive work like crop planning and optimize operations.

AUTONOMOUS ROBOTICS ON THE FIELD

ARTIFICIAL FERTILIZER VS. SLUDGE

A lot of the innovation happening in on-ﬁeld robotics seems industry focused, and are often based on the status quo of agriculture, with new technology being applied without consideration for nature and its obvious relation to the way food is grown.

The Haber-bosh process extracts Ammoniakk:

Ammonium is mixed with nitrates. By mixing nitric acid and ammonium We get ammonium nitrate with a high level of sodium that works as a fertiliser.

By adding sulfuric acid and ammonium one can isolate phosphoros. Mixing ammonium nitrate, calcium chloride, ammonium phosphate and superphosphate will achieve a useable fertiliser.

Digesters: micro organisms oconverts organic material into biogas.

PHOSPHORUS FACTS - Poor soil requires more fertilizer, and soil degredation is a problem in monocultures. A lot of phosphorus is added in fertilizer, but it is not renewable. - Phosphorus exists naturally in humans and plants via food and soil. Human feces are more nutritious than cow feces. - Thanks to human activity, there is 400% more phosphorus in circulation in the world today than what is natural. - 90% of all phosphorus today is mainly used for food and preproduction.

By focusing on the system in which autonomy could exist, we have been able to formulate guidelines for future innovation.

End watering: Dewatering with ﬁlter

Packed and shipped Thermal hydrolysis: the sludge is mined and heated so it becomes sterile. All organic material becomes easily degradable.

Reject water Biogas Used in agriculture

Possible guidelines for agricultural innovation

Mud fort jerk: Goes from 1% solids to 2,5%

Intermediate storage in silo

Eaten and ends up in the toilet

Pre-dewatering

Play with the rules of polycultural farming.

Thrown in the ocean

STRUVITE

Consider the whole chain including inputs and outputs.

Increase effectiveness while reducing enviromental impact and footprint.

Adaptive to changes in demand and practices.

Consider the practices and principles of permaculture.

Push the deﬁnition of “sustainability”

The process is based on bacteria that grow on small pieces of plastic. To achieve the desired bacteria on the plastic chips, the plastic-chips ﬂow from anaerobic to aerobic zone.

Several zones have been established in the treatment pool. In the ﬁrst zones, stirrers keep sewers and plastic chips in sirculation. Sewers and chips move to zones where air is supplied at the bottom of the pool. This is to give the bacteria air when they absorb phosphorus. After the last aerated zone, the plastic pieces are lifted out of the pool by means of a chip relocator.

A disk filter separates the sludge / biofilm that flows from the chips. The disk filter has a large surface, where water is separated from sludge. The sludge goes to sludge treatment, while the water flows on in the process. After the biological purification step, the water is chemically purified. In this way, phosphorus purification is achieved without the use of chemicals. Thus, the water flowing out of the disk filter is completely purified and can return to nature.

GROUP MEMBERS Kjersti Karoline Fretland Mats Georg Søfting Sophie Finnøy Vestøl Christoffer Nydahl Sephira Iona Bartfai Bjørndal

Post SOD â&#x20AC;&#x201D; 2020 - 2040

1. Hva er årets nyord? 2. Hva heter statsministeren i Norge? 3. Når ble det oljeforbud i Norge? 4. Hvem er sjefen for Soiled AS? 5. Hvor gammel er ordføreren i Stange? 6. Hvor mange arter finnes det i den norske skog? 7. Hvor mange prosent av klimaavtrykket til 7. oppdrettslaksen er knyttet til fôret?

1. Crispre 2. Jakob Schram 3. 2023 4. Fabian Jauffret 5. 90 år 6. 30 000 7. 80%

QUIZ

Post SOD — 2020 - 2040

Teamspirit 2040 Den årlige pepperkakekonkurransen er nettopp avsluttet, i år var det fokus på samarbeid og det var derfor 24 team som sammen skulle forsøke å vinne. Vi snakket med vinnerteamet om hva dette hadde å si for deltagelsen: 1. Hva har fungert godt i teamet?/Hva har fungert dårlig i teamet? 2. Hvordan har dere løst konflikter? 3. Hva gjør du for å være en ideell teamplayer? 4. Hvordan blir man en god leder i dette prosjektet? TEAM A 1. Mye planlegging, flinke, selvgående folk som tar det igjen hvis de har vært syke. Sterk selvstendighet kan være dumt også, lukket arbeid gjør det vanskelig å se hva alle holder på med. 2. Kommunikasjon og håndbak! Neida, vi har egentlig ikke hatt mange konflikter. Litt mye sykdom, men alle har gitt beskjed. 3. Stiller spørsmål og prøver å bidra. Passer på å si ifra hvis det er noe jeg mener. Ser om folk ikke henger med og prøver å inkludere/ hjelpe. 4. Gjør plass til alle i teamet, klarer å delegere, har overblikk og lytter. Passer på at alle vet hva en skal gjøre den uken og hva målet er. TEAM B 1. I starten gikk det tregt, men vi har blitt bedre på å fordele mer konkrete arbeidsoppgaver. Vi har innført ukeplaner, to-do-lister og har en daglig 30 minutter debrief før vi drar hjem. Vi har slitt litt med å ta avgjørelser og diskutert oss frem til svaret. 2. Egentlig ingen konflikter. Har vi vært uenige i noe så har vi diskutert oss frem til svaret i fellesskap. 3. Prøver å tilpasse meg litt de rundt meg. Bli med på en idé selv om man ikke nødvendigvis liker den og å tenke aktivt over hvilken rolle du skal ta i gruppen. Viktig å være flink å sysselsette seg selv i kaoset. 4. I et så komplekst prosjekt er det viktig å ha oversikt, se og benytte ferdighetene til de enkelte i gruppen og passe på at alle jobber med noe. TEAM C 1. Hatt mange gode samtaler, og noen lite produktive. Ofte flere som tenker ting uten å si det, så vi burde bli flinkere til å si det vi mener tidligere slik at det ikke tar så lang tid før man kommer dit man skal. 2. For vårt team har det fungert godt å bruke “nå bestemmer flertallet” og tatt en liten pause. Konflikter er litt “hett” der og da, men vi forstår hverandre etter vi har snakket om det. 3. Vise engasjement, være samarbeidsvillig og prøve å gjøre min oppgave så bra som mulig. 4. Ta litt styring og holde strukturen, men også viktig å lytte til medlemmene i teamet.

(Foto av Isaac Fast, dcist.com)

Fakta Siden 1951 har den årlige pepperkakekonkurransen vært til glede for bygda vår. I år har vi hatt fokus på samarbeid og alle som vanligvis pleier å delta for seg selv har nå vært i et team. For å få til dette har vi fått hjelp fra samarbeidsekspert Andreas Wettre. Gruppene har definert hva en leder er og hva et teammedlem er. Selvinnsikt og perspektiv har vært essensielt. Ved å se på eksempler fra arbeidslivet har teamene kunnet konkretisere styrker og svakheter fortløpende. Vi har snakket med seks team om hva teamarbeid betyr for dem.

TEAM D 1. Flinke til å delegere oppgaver og ta initiativ selv. Det har vært kos stemning, vært på turer og hatt gode samtaler. Vi har ikke vært så strenge på å komme for sent, kanskje litt slappe. Kan bli litt for hyggelig iblant og mange forgreininger i samtaler. 2. Har hatt diskusjoner, men de har vært ganske sunne og saklige. Noen har vært syke, men har gitt beskjed. 3. Være bevisst på hvor man er i prosessen. Respektere og inkludere de andre i teamet. Gi konstruktiv kritikk. 4. Ta ansvar, være en pådriver og være modig. Bryte gjennom om det er nødvendig og si fra hvis noen soser rundt. TEAM E 1.Ulike synspunkt ga oss bred forståelse – noe utfordrende, da alle har hver sin vei, men når forståelsen er tydelig for alle så er den totalt sett bredere. Oppmøtet og fravær har vært litt vanskelig i gruppa, likevel har vi vært flinke til å ta igjen arbeidet. 2. Hovedkonflikten handlet hovedsakelig om å ikke være flink nok til å formidle informasjon felles. Ellers om vi var uenige har vi gått tilbake til der vi startet og prøvd å få alle på lik linje igjen. 3. Jeg er ikke redd for å si det jeg mener, som forsåvidt kan være både bra og dårlig. Integritet er viktig fra alle hold. 4. Ved å føle at lederen er en man kan være psykologisk trygg på. Lederen bør ha en god oversikt over oppgaven og kan ta litt stilling til at ting blir gjort. TEAM F 1. Vi synes det var vanskelig å se hvor man skal ende, men det er bra bredde i gruppen og vi lærer mye av hverandre. Felles avgjørelser gjorde ting oversiktlig. 2. Vi holdt avstemming, holdt det saklig der alle fikk rom for å argumentere for sin sak. Hvis vi stod fast delte vi oss opp i to og to for å diskutere mulige løsninger. 3. Ved å spille videre på andres ideer og komme til konklusjoner 4. Kunne skjære igjennom og konkluder/definere retningen, dokumentere avgjørelser, legge til rette for at alle gjør noe som er gunstig.

Post SOD — 2020 - 2040

Refleksjoner Tobias Luthe Kursansvarlig I kurset benyttet vi flere metoder for å lære bort alle aspektene ved SOD til studenter med varierende bakgrunn. Å forstå fleksible systemer, regenerativitet, sirkularitet og bioregionalt landbruk i kontekst av autonom teknologi krever verktøy, metoder og vitenskapelig forståelse. Selv om vitenskapelig metode i seg selv kan være begrensende for å komme med kreative løsninger på komplekse problemer, er forståelse av vitenskap noe som designere er nødt til å benytte seg av som verktøy for å arbeide med kreative systemorienterte prosesser. Vi utførte to oppgaver som ga innsikt om dette: 1 - Analyse av vitenskapelige artikler. Studentene ble bedt om å gjøre en kritisk vurdering av vitenskapelige artikler. To artikler om de vitenskapelige fordelene med elektriske biler ble lagt frem. Den ene var finansiert av bilindustrien, og den andre av organisasjonen "Union of Concerned Scientists of America". Studentene ble delt inn i 2 grupper. De fikk 20 minutter til å skumlese hver sin artikkel, og ble bedt om å fokusere på forfatterskap, studiets uavhengighet, innholdsfortegnelse, avgrensning, kilder, referanser og konklusjon. Gruppene presenterte for hverandre det de fant ut, og fikk etterpå se en artikkel som hadde gjort den samme sammenlikningen. Øvelsen ga innsikt om hvordan man kan granske vitenskapelig informasjon og data på en pragmatisk måte. 2 - Mikro/makro perspektiver. SOD handler om å ta noen lange skritt tilbake, for å få et strukturert overblikk uten å henge seg opp i alt for mange detaljer. Derfra kan man fokusere på de mest relevante koblingene for å gjøre systematiske påvirkninger, og på den måten forenkle prosessen av å jobbe systemisk. De komplekse systemene som omhandler landbruksindustriens sosioøkonomiske påvirkninger er vanskelige å forstå, og enda vanskeligere å endre på. Hvor er startstreken når man skal dypdykke inn i systemiske komponenter, noder og koblinger som tilsynelatende blir mer kompliserte desto mer vi skuer over dem? "Leverage Points" og koblingsområder kan identifiseres for å forenkle kompleksitet. For eksempel så er de områdene med flest koblinger mellom noder de "sentrale" områdene i et nettverk. I de fleste sosiale nettverk, så er potensloven det at omtrent 1015% av nodene deler 60-70% av alle koblingene. Disse nodene har størst effekt og påvirkning på nettverket,

og det trengs derfor mindre endringer for å gi store utslag. Dette er én måte å påvirke et system på, og det finnes mange andre metoder for dette. Identifisering av slike "Leverage Points" er avgjørende for å kunne forstå, endre, og re-designe komplekse systemer. Vi forenkler altså til en viss grad, for å gjøre endringer, uten at vi trenger å ha styring over absolutt alt. Vi "zoomer" ut av et system og ser ting på avstand for å identifisere mønstre og finne interessante områder og zoomer inn mot disse. For å eksemplifisere dette i praksis, gjorde vi en øvelse med navnet "View from above", hvor vi bokstavelig talt zoomet ut av våre egne omgivelser med en drone. Derfra kunne vi se alle omgivelsene våre, kartlegge området og finne interessante deler hvor man kan gjøre endringer. Øvelsen ble gjort under en klasseekskursjon til Mustadkroken, en DNT hytte i Oslomarka. (Berlow E. 2010)(Meadows, Donella. 2008)

Post SOD — 2020 - 2040

Birger Sevaldson Kursansvarlig Denne avisen er det samlede resultatet av et syv ukers kurs i systemorientert design for tredje års designstudenter ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, våren 2020. De fleste har en urban bakgrunn og de færreste hadde noe forhold til jordbruk eller andre næringer på bygda. Heldigvis hadde alle lærere erfaring og utdanning fra landbruk, agro-økologi, skogbruk og utvikling av landsbygda Det sier seg selv at alle disse metodene ikke er perfekte. Intensjonen er å gjøre designere litt bedre og flinkere til å håndtere ukjente områder og kompleksitet. Resultatet produsert av små grupper med ferske designstudenter innenfor en syv ukes ramme er selvfølgelig ikke perfekt og man kan enkelt kritisere det. Allikevel har studentene vært utrolig flinke og har gjort et imponerende stykke arbeid både med å tilegne seg kunnskap raskt og å komme opp med systemiske løsninger som henger sammen i en helhet. Målet var å produsere en tankevekker og en visjon som var litt mer enn ren ønsketenking og som viser at for å se en positiv fremtid for vår fine og rike landsbygd må man se på systemene og se på mer enn enkelttiltak og enkle forklaringer. Vi håper at vi har oppnådd dette målet og et denne avisen kan vekke interesse, debatt og inspirasjon.

Andreas Wettre Foreleser teamarbeid Når man skal behandle komplekse spørsmål er gode team nødvendig. Det er kritisk å få fram flere perspektiver og å løfte inn mange mulige spørsmål. En søken etter hva som er de riktige spørsmålene skal være fokuset. Å definere klare løsninger kommer, om de kommer, først i andre rekke. Dette betyr at vi trenger flere hoder, flere tanker, vi trenger mangfold. Og vi trenger en atmosfære der mangfoldet blomstrer i teamet. Vi har jobbet i 6 team med ulike tema, småskala&ekstremt jordbruk, storskala jordbruk, naturpreservering, lokal produksjon, logistikk og lokalsamfunn. Hver av disse teamene har jobbet med å oppsøke hele kompleksiteten rundt sitt tema. I tillegg har vi hatt «matrise-team» med ansvar for å spre innsikt mellom teamene. 5 matriseteam har hatt ansvaret for hvert sitt perspektiv, vi har hatt fakta-sjekking-team, helikopterteam, servicedesignteam, produktdesignteam og interaksjonsdesignteam. Alle studentene har vært medlem i to team En viktig del av hele kurset har vært at alle skulle lære «systemorientert tenkning». Et team er et system, og når vi skaper så mange team som skal jobbe hver for seg, og sammen, blir dette et system av systemer. Mye av fokuset i undervisningen rundt team har vært hvordan vi kan påvirke disse systemene slik at teamet lykkes med å skape en atmosfære der mangfoldet blomstrer. Når vi ser på sluttresultatet er det lett å konstatere at teamene har lykkes med dette.

KOMPLEKSE STRUKTURER: Illustrasjon av Bendik Vestre ( bendikvestre@gmail.com )

Abel Crawford Foreleser SOD I GK6 SOD 2020-kurset hadde jeg gleden av å bidra som en del av undervisningsgruppen. Min rolle var å bringe innsikt fra mitt MSc Agroecology (Sustainability Transition of Food Systems) program gjennom fokusert innhold, relevante ressurser og koblinger til næringslivet. I tillegg jobbet jeg med å hjelpe studentene med å koble undervisningen til prosjektene sine gjennom personlig veiledning og målrettet tilbakemelding under prosjektmilepæler. Temaet omhandlet systemiske inngrep for å endre norske distrikter fra synkende til blomstrende, var spesielt i tråd med forskningsinteressene mine og oppgaveprosjektet mitt, som omhandler systemiske designverktøy for å vurdere kommunale systeminngrep for å drive bærekraftovergang. Kursets rammeverk samsvarte også med interessene mine som medlem av Rethinking Economics, som handler om en økonomi som som arbeider for mennesker og planeten. Denne bakgrunnen ga meg en base for å videre veilede studenter til å ta en helhetlig tilnærming til regional utvikling og å navigere i kompleksitet. Jeg utfordret studentene til å vurdere viktigheten av selvforsyning og evnen til norges distrikter til å øke motstandskraften i Norge som helhet. Å vurdere "Hva er et godt liv?" og "Hva kan være nødvendig for å utvikle det gode liv i distriktene?"

Det pedagogiske miljøet var en sterk kontrast til NMBU miljøet hvor jeg studerer, som har mer tradisjonell framgangsmåte, hvor mesteparten av studentene sitter på forelesningssaler fokuserer på semesteroppgaver og eksamener uten noen dedikert arbeidsplass som de har friheten til å gjøre seg komfortabel i. Dette er i motsetning til AHO, der studentene har store klasserom dedikert til seg selv og kursene sine. De står fritt til å forme rommene til deres egne behov, flytte møbler rundt, henge ting på veggene og ha planter og kaffemaskiner. Studentene spiste lunsj og hang sammen, det føltes mer som et fellesskap som sammen arbeidet for et felles mål. Det sosiale arbeidsmiljøet la til rette for at teamene kunne fordype seg i det Birger kaller ‘Rich Design Spaces.’ På et tidspunkt føltes det som om jeg hadde slått leir i klasserommet i flere uker, og sett utviklingen i teamenes “rich design space”. Jeg var tilgjengelig for spørsmål mens jeg jobbet med masteroppgaven min. Noen ganger sjekket jeg inn og snakket gjennom innholdet og gjorde det relevant for deres giga-mapping for å hjelpe dem med å ta neste steg. Teamspesifikk veiledning viste seg å være den mest fordelaktige av de forskjellige rollene mine i dette kurset. Til syvende og sist var det en flott læringsopplevelse og en virkelig glede å være en del av lærerteamet.

Post SOD — 2020 - 2040

Kildeliste Introduksjon www.ellenmacarthurfoundation.org Wahl, C. (2016). Designing Regenerative Cultures. Triarchy Press, England. ISBN 978-1-909470-77-4. Raworth, K. (2017). Create to Regenerate - 6/7 Doughnut Economics www.kateraworth.com/animations/ Resilient Folke C (2006) Resilience: the emergence of a perspective for social–ecological systems analyses. Glob Environ Change 16:253–267 Folke, C., Biggs, R., Norström, A. V., Reyers, B., &amp; Rockström, J. (2016). Social-ecological resilience and biosphere-based sustainability science. Ecology and society, 21 Holling CS, Gunderson LH, Peterson GD (2001) Sustainability and Panarchies. In: Gunderson LH, Holling CS (eds) Panarchy: understanding transformations in human and natural systems. Island Press, Washington (DC) Luthe. T. and R. Wyss. 2015. The Capacity of SocialEcological Systems for Planning Resilience: Introducing Adaptive Waves. Sustainability Science 10(4):673-685. DOI: 10.1007/s11625-015-0316-6. Doughnut Economics. (2017). 5. Design to Distribute - 5/7 Doughnut Economics www.kateraworth.com/animations/ Wahl, C. (2016). Designing Regenerative Cultures. Triarchy Press, England. ISBN 978-1-909470-77-4. Thackara, J. (2017) Back To The Land 2.0 – A Design Agenda For Bioregions. http://thackara.com/place-bioregion/ Ahmed, N. (2020). Government Agency Warns Global Oil Industry Is on the Brink of a Meltdown: Motherboard by VICE. Available at: https://www. vice.com/en_us/article/8848g5/government-agency-warns-global-oil-industry-is-on-the-brink-of-ameltdown (accessed: 1/03). Ahmed, N. M. (2016). Failing states, collapsing systems: biophysical triggers of political violence: Springer. Center for Sustainable Systems. (2019). U.S.Food System Factsheet. Available at: http://css.umich.edu/factsheets/us-food-systemfactsheet (accessed: 26/03). Hall, C., Lambert, J. &amp; Balogh, S. (2013). EROI of Different Fuels and the Implications for Society. Energy Policy, 64: 141-152. doi: 10.1016/j.enpol.2013.05.049. Hall, C. A. &amp; Klitgaard, K. (2018). Energy and the wealth of nations: An introduction to biophysical economics: Springer. Hall, M. H. &amp; Balogh, S. B. (2019). Understanding Urban Ecology: An Interdisciplinary Systems Approach: Springer. IEA. (2017). Total final consumption (TFC) by source, World 1990-2017. Chart: International Energy Agency. Langørgen, A. (2007). Sentralisering–årsaker, virkninger og politikk: Statistics Norway. Michaux, S. (2019). GTK Oil from a Critical Raw Material Perspective FINAL CC signatures. Murphy, D. J. &amp; Hall, C. A. (2011). Energy return on investment, peak oil, and the end of economic growth. Annals of the New York Academy of Sciences, 1219 (1): 52. Thackara, J. (2015). How to thrive in the next economy, vol. 1: Thames &amp; Hudson London. Refleksjoner Berlow, E. (2010). How complexity leads to simplicity. Retrieved from www.ted.com/talks/eric_berlow_how_complexity_leads_to_simplicity.html. March 2020 Meadows, D. H. (2008). Thinking in systems: A primer: chelsea green publishing.

Lokal produksjon Anon (n.d.) - Nye bruksområder for ressurser på avveie er viktig for bærekraftig matproduksjon - Norsk Landbrukssamvirke. [Online]. Available

from: https://www.landbruk.no/samvirke/nyebruksomrader-for-ressurser-pa-avveie-er-viktigfor-baerekraftig-matproduksjon/ [Accessed: 16 January 2020a]. Anon (n.d.) Autarki – Wikipedia. [Online]. Available from: https://no.wikipedia.org/wiki/Autarki [Accessed: 29 January 2020b]. Anon (n.d.) Back To The Land 2.0 – A Design Agenda For Bioregions. [Online]. Available from: http:// thackara.com/place-bioregion/back-to-the-land2-0%E2%80%A8-a-design-agenda-for-bioregions/ [Accessed: 30 January 2020c]. Anon (n.d.) Bakgrunn: Kan vi være mer enn 100 prosent selvforsynt? · Faktisk. [Online]. Anon (n.d.) Bellonarapport: - Slik lykkes du med integrert havbruk - Kyst.no. [Online]. Available from: https://www.kyst.no/article/bellonarapport-sliklykkes-du-med-integrert-havbruk/ [Accessed: 17 February 2020f]. Anon (n.d.) Bønder sparer mye på å samarbeide om møkka. [Online]. Available from: https://forskning.no/partner-landbruk-norsok-norsk-senterfor-okologisk-landbruk/bonder-sparer-mye-paa-samarbeide-om-mokka/296172 [Accessed: 20 January 2020g]. Anon (n.d.) Can you turn farm data into cash? | Farm Progress. [Online]. Available from: https:// www.farmprogress.com/data/can-you-turn-farmdata-cash [Accessed: 20 January 2020h]. Anon (n.d.) Cattle Tracking Systems | 2019 Guide to GPS Ear Tags, Collars and Software. [Online]. Available from: https://www.postscapes.com/cattletracking-systems/ [Accessed: 22 January 2020i]. Anon (n.d.) Det er ikke like gøy på landet lenger | Joacim Lund. [Online]. Available from: https://www. aftenposten.no/meninger/kommentar/i/OpBgJb/ det-er-ikke-like-goey-paa-landet-lenger-joacimlund [Accessed: 28 January 2020j]. Anon (n.d.) Dette har vi lært av ti år med tareproduksjon - Tekfisk. [Online]. Available from: https:// fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=64215&fbclid=IwAR1nMAMfLGwjjCbO8VhcMAe43Mb1Q-TC PIJnSLhMfy6HW6Sa04W-G6lbOAA [Accessed: 30 January 2020k]. Anon (n.d.) EU Funds Project To Develop Biobased Ropes For Aquaculture - Lexology. [Online]. Available from: https://www.lexology.com/library/detail. aspx?g=75cc5c4a-8848-4250-b248-109ac06717d0 [Accessed: 17 February 2020l].

no. [Online]. Available from: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-120-s-20182019/ id2646134/?ch=3 [Accessed: 16 January 2020ab].

https://electrek.co/2020/01/20/tesla-cybertruck-cheapproduction-manufacturing-expert/ (Hentet feb 2020)

Anon (n.d.) Rapport: Tradisjonelt og integrert havbruk - Bellona.no. [Online]. Available from: https:// bellona.no/publication/rapport-havbruk [Accessed: 17 February 2020ac].

Schia, Marte Tollefsen (2016) Thorium. Tilgjengelig fra: https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/ miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/thorium.html (Hentet februar 2020)

Anon (n.d.) SENTRUMSPLAN FOR VEVELSTAD.

Statistisk Sentralbyrå (2019) Transport står for 30 prosent av klimautslippene i Norge. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/transport-star-for-30-prosent-av-klimautslippene-i-norge [Hentet feb. 2020].

Anon (n.d.) Sjølforsyning - Norges Bondelag. [Online]. Available from: https://www.bondelaget. no/valg2017/sjolforsyning [Accessed: 20 January 2020ag]. Anon (n.d.) Synthego | Blog - Crispr Agriculturefoods. [Online]. Available from: https://www.synthego.com/blog/crispr-agriculture-foods [Accessed: 11 February 2020ah]. Anon (n.d.) Vevelstad, stedet med oppdrett i lukkede anlegg - Kyst og Fjord. [Online]. Available from: https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/Vevelstad-stedet-med-oppdrett-i-lukkedeanlegg ?fbclid=IwAR2IV 7kiYm-XcwAuSQi7EMMr4UgUEAYFZ2UQ18yTr2vv4dq3kNhD jAIqiXE [Accessed: 18 February 2020al]. Anon (n.d.) www.kore.no/wp-content/ uploads/2018/07/Mot-et-bærekraftig-norsk-matsystem.pdf. Anon (n.d.) www.sintef.no/globalassets/upload/ fiskeri_og_havbruk/marin-ressursteknologi/nsttt/ aftenposten-2014-02-20.pdf. Deriemaeker, Booman, Kazantsev, Assareh, et al. (n.d.) Regen Network Ecological State Protocols. Liakos, K.G., Busato, P., Moshou, D., Pearson, S., et al. (2018) Machine learning in agriculture: A review. Sensors (Basel, Switzerland). [Online] 18 (8). Available from: doi:10.3390/s18082674. Transport og logistikk Alliansen ny landbrukspolitikk (2019) Setermelding. Tilgjengelig fra http://landbruksalliansen.no/ wp-content/uploads/2019/04/Setermelding-2019. pdf (hentet feb 2020) Alstad, Jorolf & Bjørnstad, Tor. (2020, 18. februar). thorium. I Store norske leksikon. Tilgjengelig fra https://snl.no/thorium (Hentet februar 2020) Bjarke Ingels Group (2020) Toyota Woven City. Tilgjengelig fra https://big.dk/#projects-twc (Hentet feb 2020)

Anon (n.d.) Her er 24 nye muligheter som kan bli viktige for Norge - SINTEF. [Online]. Available from: https://www.sintef.no/siste-nytt/nye-muligheterfor-verdiskaping-i-norge/ [Accessed: 30 January 2020n].

Bøhmer, Nils (2007) Hvorfor Norge ikke bør utvikle thorium-kraftverk. I Bellona. Tilgjengelig fra https://bellona.no/nyheter/energi/atomkraft/200702-hvorfor-norge-ikke-bor-utvikle-thorium-kraftverk (Hentet februar 2020)

Anon (n.d.) Housing & Urbanism MA/MArch, Group 3 Regenerative Urbanism by AA School - issuu. [Online]. Available from: https://issuu.com/aaschool/docs/group_3__regenerative_urbanism [Accessed: 30 January 2020o].

Erdman, Jeremy (2018) We produce enough food to feed 10 billion people. So why does hunger still exist? Tilgjengelig fra https://medium.com/@ jeremyerdman/we-produce-enough-food-to-feed-10-billion-people-sowhy-does-hunger-still-exist-8086d2657539 (hentet feb 2020)

Anon (n.d.) Hva er egentlig selvforsyningsgraden til norsk landbruk? [Online]. Available from: https:// www.landbruk.no/biookonomi/hva-er-egentligselvforsyningsgrad/ [Accessed: 20 January 2020p]. Anon (n.d.) Hva sier trendbildet for 2019? | Smak. [Online]. Available from: https://smakmagasinet. no/artikler/2019/02/trendbildet-for-2019/ [Accessed: 22 January 2020q]. Anon (n.d.) Intelligente roboter inntar slaktelinja i norsk matindustri - Norsk Landbrukssamvirke. [Online]. Available from: https://www.landbruk. no/biookonomi/intelligente-roboter-inntar-slaktelinja-i-norsk-matindustri/ [Accessed: 16 January 2020s]. Anon (n.d.) Jordbruk - SSB. [Online]. Available from: https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/faktaside/jordbruk [Accessed: 16 January 2020t]. Anon (n.d.) Kraftproduksjon - Energifakta Norge. [Online]. Available from: https://energifaktanorge. no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/ [Accessed: 17 January 2020u]. Anon (n.d.) Mindre kjøttspising kan gjøre Norge mer selvforsynt. [Online]. Available from: https:// forskning.no/landbruk-partner-miljo/mindrek j o tt s p i s i n g - ka n - g j o re - n o rg e - m e r- s e l v fo rsynt/263955 [Accessed: 20 January 2020w]. Anon (n.d.) Norge på jumboplass: Selvforsyning under 40 % - Norges Bondelag. [Online]. Available from: https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/ norge-pa-jumboplass-selvforsyning-under-40 [Accessed: 16 January 2020x]. Anon (n.d.) Prop. 120 S (2018–2019) - regjeringen.

Food and Agriculture of the United Nations, The future of food and agriculture, Alternative Pathways to 2050 (2018) Tilgjengelig fra http://www. fao.org/3/CA1553EN/ca1553en.pdf (hentet feb 2020) Framtiden i vår hender (2020) Hva får jeg for et tonn CO2? Tilgjengelig fra https://www.framtiden. no/gronne-tips/spor-oss/hva-far-jeg-for-et-tonnco2.html (hentet feb 2020) Kinn, Kathrine (2017),Gras er kjernen i norsk landbruk. Tilgjengelig fra https://www.klassekampen. no/article/20170918/ARTICLE/170919903 (hentet feb 2020) Kinn, Kathrine (2019), Melk og kjøtt som bærebjelke. Tilgjengelig fra https://www.dagbladet.no/kultur/melk-og-kjottsom-baerebjelke/71487017 http://185.193.216.48/om-tine/melkeveien (hentet feb 2020) Kinn, Kathrine (2020) Litt folkeopplysning. Tilgjengelig fra https://www.smabrukarlaget.no/norskbonde-og-smabrukarlag/tema/litt-folkeopply/ (hentet feb 2020) Kofstad, Per K. & Bjørnstad, Tor & Alstad, Jorolf. (2019, 16. april). uran. I Store norske leksikon. Tilgjengelig fra https://snl.no/uran (Hentet februar 2020) Sandy Munro (2020), Tesla Cybertruck is incredibly cheap to bring to production. Tilgjengelig fra

Stensgaard, Kari (2019), bilde. Kun ein prosent av norske setrar er framleis i bruk https://www.nibio.no/nyheter/kun-ein-prosent-av-norske-setrar-er-framleis-ibruk (hentet feb 2020) Svendsen, Paal Adolfsen (2007) Fakta om thorium. Tilgjengelig fra https://www.nrk.no/norge/fakta-omthorium-1.1802788 (Hentet februar 2020) Thor Energy (2020) Why Thorium?. Tilgjengelig fra http://thorenergy.no/ (Hentet februar 2020) Rose, Sunniva (2018) Greia med thorium. I Titan. Tilgjengelig fra https://titan.uio.no/node/2833 (Hentet februar 2020) Toyota (2019) A new mobility service for everyone. Tilgjengelig fra https://www.toyota-europe.com/ startyourimpossible/e-palette (hentet feb 2020) Bilde av atomkraftverk: https://unsplash.com/photo/IJTX8aDDMa0?fbclidIwAR04dPcT-D Thorium-bildet: https://www.popularmechanics.com/science/energy/ a6162/the-truth-about-thorium-and-nuclear-power/ Småskala hav- og jordbruk Alver, M.O., Solvang, T. and Dybvik, H. (2018) D5.4 State of the art. (Sintef-rapport: 2018:00045) SINTEF. Tilgjengelig fra: https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/bitstream/handle/11250/2478264D5.4%2BState%2Bof%2 Bthe%2Bart.pdf?sequence=1&isAllowed=y (Hentet: 18 Januar 2020) Bardalen, A. (2020) Telefonintervju med spesialrådgiver A. Bardalen fra NIBIO. Oslo, 13 Februar 2020. Cat, L.A. (2019) Seaweeds Permanently Store Blue Carbon. Tilgjengelig fra: https://www.forbes. com/sites/linhanhcat/2019/08/27/seaweeds-bluecarbon/#4a380d621c16 (Hentet: 5 Februar 2020) Fredriksen, S. (2020) Intervju med S. Fredriksen, Professor innen Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi på UIO. Oslo, 03 Februar 2020. Furuset, A. Soundcloud (2019) Skal produsere insekter til fiskefôr (Podcast) Tilgjengelig fra: https://soundcloud.com/tekfisk/skal-produsere-insekter-til-fiskefor (Hentet: 24 Februar 2020) Hage, Ø. (red.) Tekfisk (2018) Nå tester Nordlaks ut fôr fra insektsmel. Tilgjengelig fra: https://fiskeribladet. no/tekfisk/nyheter/?artikkel=63030 (Hentet: 24 Februar 2020) Handå, A., Forbord, S., Broch, O.J., Richardsen, R., Skjermo, J. and Reitan, K.I. Sintef. (2009) Dyrking og anvendelse av tare, med spesielt fokus på bioenergi i nordområdene. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen. no/globalassets/upload/fkd/vedlegg/rapporter/2010/ tang-og-tare-rapport-2009.pdf (Hentet: 10 Februar 2020) Hayes, M. SeaSolutions (2019) Seaweeds and seaweed-ingredients to reduce enteric methane emissions from pasture-based sheep, cattle and dairy cows. Tilgjengelig fra: https://nibio.no/en/projects/seaweeds-and-seaweed-ingredients-to-reduce-entericmethane-emissions-from-pasture-based-sheep-cattle-and-dairy-cows-seasolutions (Hentet: 27 Februar 2020) Hillestad, M.E. (2019) Beitemarka - et ukjent karbonlager. (AgriAnalyse 05/2019) Oslo: AgriAnalyse. Tilgjengelig fra: https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/ beitemarka-et-ukjent-karbonlager-article1019-856. html (Hentet: 13 Februar 2020) Hjertefølger, I.M og Hjertefølger, B. (2020) Naturhuset på Sandhornøya. TIlgjengelig fra: https://northerntimeout.no/rooghvile/?Article=72 (Hentet: 28 Februar 2020) Invertapro-Insects for a circular economy (2020) Tilgjengelig fra: https://www.invertapro.com/norway (Hentet: 20 Februar 2020) Jakobsen, A. Havforskningsinstituttet (2019) Hva skal

Post SOD — 2020 - 2040 fremtidens oppdrettsfisk spise? Tilgjengelig fra: https://www.hi.no/hi/nyheter/2019/mars/nasf-hvaskal-fremtidens-oppdrettsfisk-spise (Hentet: 10 Februar 2020) Lewis Mernit, J. Yale E360 (2018) How Eating Seaweed Can Help Cows to Belch Less Methane. Tilgjengelig fra: https://e360.yale.edu/features/ how-eating-seaweed-can-help-cows-to-belchless-methane (Hentet: 3 Februar 2020) Manum, S. B. Haug Eide, C og Rosvold, K.A. (2020) Kull, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https:// snl.no/kull (Hentet: 28 Februar 2020) Namork, A. (2020) Telefonintervju med bonde og veterinær, A. Namork fra Ku-vet. Oslo, 11 Februar 2020. Nitteberg, H. (red.) Nordlys. (2013) Nå forsvinner kråkebollene fra kysten. Tilgjengelig fra: https://www. nordlys.no/nyheter/na-forsvinner-krakebollene-frakysten/s/1-79-6974045 (Hentet: 28 Februar 2020) NORI reversing climate change (2020) Tilgjengelig fra: https://nori.com (Hentet: 17.02.2020) Pedersen, G og Pedersen F. FOGG (2020) VÅR HISTORIE. Tilgjengelig fra: https://fogg.no/var-historie/ (Hentet: 28 Februar 2020) Pedersen, G og Pedersen F. FOGG (2020) Å GJØRE VERDEN VARMERE. Tilgjengelig fra: https://fogg. no/var-filosofi/ (Hentet: 28 Februar 2020) Sandvik, K. Hage, Ø. (red.) Tekfisk (2019) Disse billene kan havne i magen til oppdrettslaks Tilgjengelig fra: https://fiskeribladet.no/tekfisk/ nyheter/?artikkel=64283 (Hentet: 13 Februar 2020) Serikstad, G.L. (2007) Økologisk matproduksjon – energiforbruk. (Vol.2 Nr.16 2007) Bioforsk TEMA. Tilgjengelig fra: https://nibio.brage.unit.no/nibioxmlui/bitstream/handle/11250/2506486/BioforskTEMA-2007-02-16.pdf?sequence=1&isAllowed=y (Hentet: 29 Januar 2020) Skjermo, J., Broch, O.J. og Handå, A. 2018. KLIMAMARIN 2018. SINTEF Ting med Tang (2020) Tilgjengelig fra: https://www. tingmedtang.no/ (Hentet: 28 Februar 2020) Van Seijen, K., Soundcloud (2020) Why oceans are the next billion $ opportunity of regenerative agriculture. (Podcast) Tilgjengelig fra: https:// soundcloud.com/investinginregenerativeagricult ure/68-brian-von-herzen?fbclid=IwAR07s-1tXxuKPaYVLHrrz9fs7SdWUweRtILZy1BMpzzMCCiNkAe33QHasH8 (Hentet: 20 Februar 2020) Werner, A. and Kraan, S. (2004) REVIEW OF THE POTENTIAL MECHANISATION OF KELP HARVESTING IN IRELAND. (Marine Environment and Health Series, No. 17) TIlgjengelig fra: https://pdfs.semanticscholar.org/6f3c/4109d1e8869 d51c9b9662e0790f00996dc8a.pdf?_

Hogstformer – Norges Skogeierforbund (no date). Available at: https://www.skog.no/skogfaglig/skogbruk/hogstformer/ (Accessed: 27 February 2020) Hagner, M. (2019) Med modern teknik kan vi rädda klimatet? Available at: https://www.fsy.se/naturbruk/blanketter/blankett255.pdf (Accessed: 26 February 2020). Landbruksdirektoratet (2020) 23,5 mill. kroner i tilskudd til klimatiltak i skog - Landbruksdirektoratet. Available at: https://www.landbruksdirektoratet.no/ no/eiendom-og-skog/om-skogbruk/tilskudd/23-5mill.kr-i-tilskudd-til-klimatiltak-i-skog (Accessed: 28 February 2020). Metrologiskt institut (2019) Data og produkter tilgjengelig fra MET. Available at: https://www.met. no/f rie-meteorologiske-data/data-og-produktertilgjengelig-fra-met (Accessed: 27 February 2020). Microtec Sawmill 4.0 - The sawmill of the future YouTube (2019). Available at: https://www.youtube. com/watch?v=dcDAzTyMh0w (Accessed: 27 February 2020). Miljøsertifisering i skogen - naturvernforbundet.no (no date). Available at: https://naturvernforbundet. no/noa/nyheter/miljosertif isering-i-skogen-article39797-2147.html (Accessed: 27 February 2020). NIVA (2019) Om NIVA. Available at: https://www. niva.no/om-niva (Accessed: 27 February 2020). Norsk instutt for naturforksning (u.år) Miljø DNA. https://www.nina.no/V%C3%A5re-fagomr%C3%A5der/ Milj%C3%B8overv%C3%A5king-i-vann/ Milj%C3%B8-DNA (Accessed: 27 February 2020) Ny oversikt over vernet skog i Norge - Nibio (no date). Available at: https://www.nibio.no/nyheter/ ny-oversikt-over-vernet-skog-i-norge (Accessed: 27 February 2020). Selection Cutting | Encyclopedia.com (no date). Available at: https://www.encyclopedia.com/environment/ encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/ selection-cutting (Accessed: 27 February 2020). Skog og skogbruk - naturvernforbundet.no (no date). Available at: https://naturvernforbundet.no/ noa/skog-og-skogbruk/category2154.html (Accessed: 27 February 2020). Skogbruk (no date) SSB. Available at: https://www. ssb.no/jord-skog-jakt-og-f iskeri/faktaside/skogbruk (Accessed: 26 February 2020). Skogbruk i Norge – Store norske leksikon (2019). Available at: https://snl.no/skogbruk_i_Norge#-Historie (Accessed: 27 February 2020). Skogeierforbund, N. (no date) Biologisk mangfold i skog – Norges Skogeierforbund, Norges Skogeierforbund. Available at: https://www.skog.no/ skogfaglig/skog-og-biologisk-mangfold/biologiskmangfold-i-skog/ (Accessed: 28 February 2020).

Naturbevaring Artsdatabanken (2020) Kart. Available at: https:// www.artsdatabanken.no/Pages/264269/Kart (Accessed: 27 February 2020). Brockerhoff, Barbaro, L., Castagneyrol, B. et al. (2017) ‘Forest biodiversity, ecosystem functioning and the provision of ecosystem services’, Biodiversity and Conservation, 26(13), pp. 3005–3035. doi: 10.1007/s10531-017-1453-2. Cooke, S. J. et al. (2017) ‘Troubling issues at the frontier of animal tracking for conservation and management’, Conservation Biology, 31(5), pp. 1205–1207. doi: 10.1111/cobi.12895. Dalen, L. S. (2013) Døde stokker er fulle av liv, forskning.no. Available at: https://forskning.no/bakgrunn-naturvern-norskinstitutt-for-skog-og-landskap/dode-stokker-erfulle-av-liv/647080 (Accessed: 25 February 2020). Dassot, M., Constant, T. and Meriem, F. (2011) (PDF) The use of terrestrial LiDAR technology in forest science: Application Fields, Benefits and Challenges. doi: 10.1007/s13595-011-0102-2. Deforestation and forest degradation – reducing the impact of products placed on the EU market (2020). Available at: https://ec.europa.eu/info/law/ better-regulation/have-your-say/initiatives/12137 -Minimising-the-risk-of-deforestation-andforest-degradation-associated-with-productsplaced-on-the-EU-market (Accessed: 24 February 2020). Dragland, Å. (2018) Natur er medisin. Avalible at: https://www.nrk.no/ytring/natur-er-medisin-1.14159121 (01.03.2020) FLIES, R. (2018) ‘Sustainable forest management in Europe Robert FLIES Healthy in the long term?’, Country side, (N° 173), pp. 3–4 Ghimire, S. (2019) Applications of LiDAR in Forestry. - Towards Data Science, Medium. Available at: https://towardsdatascience.com/applicationsof-lidar-in-forestry-13686e1b15a7 (Accessed: 27 February 2020). Gullikstad Johnsen, M. (2018) Lidar - Store Norske Leksikon. Available at: https://snl.no/ lidar?fbclid=IwAR2KxRvJgf-6GISChpvTt22uisvLqb3ilosFG-o5f7eMyc4etMjqtV874YU (Accessed: 27 February 2020). Hagner, M, (2009) Naturkultur, rapport 3. Umeå.

bli-der (Accessed: 22 January 2020). Gilje Prisliste, Vinduskolleksjon 2015 (2015). Available at: https://gilje.no/media/1802/gilje-prislistevindu-host-2015.pdf(Accessed: 24 January 2020).

Toa Heftiba (no date) woman sitting on picnic mat photo – Free Food Image on Unsplash. Available at: https://unsplash.com/photos/q1QDZtYP2ow (Accessed: 29 February 2020).

Gunnar Syverud, Even Bratberg, Reidar Almås. (2019) jordbruk i Norge – Store norske leksikon, Store Norske Leksikon. Available at: https://snl.no/ jordbruk_i_Norge (Accessed: 2 March 2020).

Turist - Stange kommune (2016). Available at: https://www.stange.kommune.no/category1376.html (Accessed: 2 March 2020).

Hammerfest vosker i Kvalsund (2006) Altaposten. Available at: https://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article61732.ece (Accessed: 2 March 2020) https://blogg.hioa.no/byer/2017/04/24/flyttingfortsatt-sterk-sentralisering-norge/ (hentet: 24. jan) Jenna Wang (2018) The Rise Of The Pop-Up Economy, Forbes. Available at: https://www.forbes.com/ sites/jennawang/2018/09/29/the-rise-of-the-popup-economy/#2f0a384c2a18 (Accessed: 13 February 2020). John Olav Egeland (2019) Regjeringens plan for det neste Norge - Sentralisering skal redde distriktene - Dagbladet, Dagbladet. Available at: https:// www.dagbladet.no/kultur/sentralisering-skalredde-distriktene/71731223 (Accessed: 23 January 2020). Jostein Brobakk, R. (2018). Forsker: Bygdefolk kan føle seg truet av by-eliten - Ruralis. Retrieved January 16, 2020, from https://ruralis.no/2018/09/12/ forsker-bygdefolk-kan-fole-seg-truet-av-by-eliten/ Kjell G. Knutsen (2019) Vi har mista skole, jernbane, post, butikk og fasttelefonen. Nå i sommer forsvant internett også - adressa.no. Available at: https:// www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/07/26/ Vi-har-mista-skole-jernbane-post-butikk-ogfasttelefonen.-Nå-i-sommer-forsvant-internettogså-19539671.ece (Accessed: 20 January 2020). Kommunefakta Stange - SSB (no date) Statistisk Sentralbyrå. Available at: https://www.ssb.no/kommunefakta/stange (Accessed: 1 March 2020). Kultur, idrett og fritid - Stange kommune (2018). Available at: https://www.stange.kommune.no/category7598.html (Accessed: 24 January2020). Levende lokaler | DOGA (no date). Available at: https://doga.no/aktiviteter/arkitektur/levende-lokaler/ (Accessed: 24 January 2020). Margrethe Zacho Haarde (2017) Insektfarming i Danmark | DN, Dagens Næringsliv. Available at: https://www.dn.no/d2/smak/bugging-denmark/ jakob-rukov/myldregard/kunsten-a-dyrke-insekter/2-1-9371 (Accessed: 29 Februray 2020). Markus Plementas and Birthe Bringsvor (2011) Fraflytting et stort problem – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio. Available at: https://www.nrk.no/mr/f raflytting-et-stort-problem-1.7830126 (Accessed: 2 March 2020). Mathiesen H. (2020)

Skogsstyrelsen - Att gödsla (no date). Available at: https://www.skogsstyrelsen.se/bruka-skog/godsling/att-godsla/ (Accessed: 27 February 2020). Skogsstyrelsen, L. L. J. C. och L. E. (2014) Blädningsbruk. Available at: www.skogsstyrelsen.se/skogsskotselserien (Accessed: 24 January 2020). Tomter, S. M. and Dalen, L. S. (2014) ‘Bærekraftig skogbruk i Norge’. Norsk institutt for skog og landskap. What is SkyLifter? (2020) SkyLifter. Available at: https://www.skylifter.eu/ (Accessed: 27 February 2020). WWF (no date) Den fantastiske skogen - WWF. Available at:https://www.wwf.no/dyr-og-natur/skogog-regnskog/skog (Accessed: 28 Fe bruary 2020)

Mest familie- og nabokontakt på bygda - SSB (2009) Statistisk Sentralbyrå. Available at: https:// www.ssb.no/kultur-og-f ritid/artikler-og-publikasjoner/mest-familie-og-nabokontakt-paa-bygda (Accessed: 20 January 2020). Naboskapsintegrasjon i Norge – forskjeller mellom by og land - Det gode nabolag finnes mest på bygda (no date). Available at: https://www.ssb. no/a/samfunnsspeilet/utg/200901/12/ (Accessed: 20 January 2020). Nareas Sae-Khow (2016) Bygde-Norge tømmes for folk – Langlesing fra Trøndelag. Available at: https://www.nrk.no/trondelag/xl/bygde-norge-tommes-for-folk-1.13196312 (Accessed: 2 March 2020). NRK TV – Norgebygda (2001) NRK TV. Available at: https://tv.nrk.no/serie/norgebygda/2001 (Accessed: 2 March 2020).

Bygdesentrum Bo Hansen, B. G. (2008). Moslåtten slo et slag for bygdeidentiteten | Bedre Gardsdrift. Retrieved January 16, 2020, from http://gardsdrift.no/moslåtten-slo-et-slag-bygdeidentiteten Budalen, A. and Bergersen, T. (2019) I løpet av tre måneder mistet Nordland åtte innbyggere hver eneste dag – NRK, NRK. Available at: https:// www.nrk.no/nordland/i-lopet-av-tre-manedermistet-nordland-atte-innbyggere-hver-enestedag-1.14789006 (Accessed: 24 January 2020). Erik Habberstad (2018) Strategisk næringsplan Stange kommune, Stange Kommune. Available at: https://www.stange.kommune.no/category13944. html (Accessed: 2 March 2020). Falstad S. H. (2020) Frå attåtnæring til milliardindustri - SSB (2017) Statistisk Sentralbyrå. Available at: https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/ artikler-og-publikasjoner/fra-attatnaering-til-milliardindustri (Accessed: 24 January 2020). Framtidens Distrikts-Norge (2018) Regjeringen.no. Available at: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/framtidens-distrikts-norge/id2611431/ (Accessed: 20 January 2020). Framtidsfylket | Karriereprat: Hva får folk til å flytte til bygda – og bli der? (2013) Framtidsfylket. Available at: https://www.framtidsfylket.no/artiklar/ karriereprat-hva-far-folk-til-a-flytte-til-bygda-og-

Siw Ellen Jakobsen (2002) Bygdekultur med hår på brystet, forskning.no. Available at: https:// forskning.no/samfunnsgeograf i-jord-og-skognorges-forskningsrad/bygdekultur-med-har-pabrystet/1087893 (Accessed: 2 March 2020). Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter (2013) Stange kommune. Available at: https://www.stange.kommune.no/getfile.php/13302224-1411563675/ Filer/Stange/PDF/Planer/Næringsplan/SWOT-analyse.pdf (Accessed: 2 March 2020). Statistikk - arbeidsskadedødsfall (no date) Arbeidstilsynet. Available at: https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/ (Accessed: 18 January 2020). Stian Eide (2018) Færre dødsfall i landbruket - Bondebladet, Bondebladet. Available at: https://www. bondebladet.no/gardsdrift/faerre-dodsfall-i-landbruket/ (Accessed: 18 January 2020). Termowood (2017). Available at: https://www. termowood.no/2017/01/05/kostnad/ (Accessed: 2 March 2020). Timepris snekker (2015). Available at: http://snekker.com/snekker-timepris/ (hentet: 24. feb) Toa Heftiba (no date) shallow focus photo of woman in white and blue T-shirt eating dessert photo – Free Human Image on Unsplash. Available at: https://unsplash.com/photos/YqtPWFl8_Hc (Accessed: 29 February 2020).

Unn Conradi Andersen, D. (2007). Hvordan merkevarebygge bygda? - Dagbladet. Retrieved January 16, 2020, from https://www.dagbladet.no/nyheter/ hvordan-merkevarebygge-bygda/66370560 Yngve Johnsen (2011) Østlendingen - Disse pendler til Hamar, Østlendingen. Available at: https://www. ostlendingen.no/nyheter-hd/hamar-dagblad/disse-pendler-til-hamar/s/2-2.2757-1.6668794 (Accessed: 1 March 2020). Storskala jordbruk Blytt, Line Diana. (2010) Til nytte på land-avløpsslam til jordbruk og grøntanlegg. Tilgjengelig fra: https:// www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/gjodsel_ jord_og_dyrkingsmedier/bruk_av_avlopsslam_informasjonsbrosjyre.2051/binary/Bruk%20av%20 avl%C3%B8psslam,%20informasjonsbrosjyre (Hentet: 19.11.2040) Dagens næringsliv (2016) Når det er tomt her-er verden ille ute. Tilgjengelig fra: https://www.dn.no/ forskning/natur/matproduksjon/miljo/nar-det-ertomt-her-er-verden-ille-ute/1-1-5757310 (Hentet: 03.11.2040). Eikås, Sondre, Løes, Anne-Kristin(2019) Ta fosforet tilbake! Tilgjengelig fra: https://www.nationen. no/motkultur/kronikk/ta-fosforet-tilbake/ (Hentet: 22.12.2040) Havre, M.N., (2019), 10 millioner middager på fryselager, spisoppmaten.no. Tilgjengelig fra: https:// www.spisoppmaten.no/single-post/2019/11/06/10millioner-middager-p%C3%A5-fryselager (Hentet 23.02.2040) Kjensli, Bjørnar (2008) Tilgjengelig fra: https:// forskning.no/miljoteknologi-naturressursforvaltning-landbruk/fosforkrisen-er-her/948072 (hentet: 16.08.2039) Laylin, Tafline (2014) Public Urinals Help Amsterdam Harvest Pee as Fertilizer for Green Roofs. Tilgjengelig fra: https://inhabitat.com/public-urinals-help-amsterdam-harvest-pee-as-fertilizer-forgreen-roofs/#ixzz2lcfnfn84&i (Hentet: 04.07.2039) Matprat.no (2019), Norske drøvtyggere sikrer selvforsyning, matprat.no, Tilgjengelig fra: https://www.matprat.no/artikler/ matproduksjon/norske-drovtyggere-sikrer-selvforsyning/ (Hentet 03.03.2040) Miljødirektoratet (2015) Bedre utnyttelse av fosfor i Norge. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M351/M351.pdf (Hentet: 13.10.2040). Miljødirektoratet (2019) Overgjødsling. Tilgjengelig fra: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/ forurensning/overgjodsling/ (Hentet: 14.08.40). Nesse, K.A., (2019), Selvforsyning, animalia.no, Tilgjengelig fra: https://www.animalia.no/no/samfunn/selvforsyning/ (Hentet 27.09.2039) Physorg, 2008. Diatoms discovered to remove phosphorus from oceans Tilgjengelig fra: https:// phys.org/news/2008-05-diatoms-phosphorus-oceans.html (hentet: 07.07.2039) Ravnum, Solveig. På kanten av en ny krise? Tilgjengelig fra: https://www.okokrim.no/paa-kanten-aven-ny-krise.416403.no.html (Hentet: 11.10.2040) Rønning, A, (2012), Rødt kjøtt gir dårligere helse, Forskning.no, Tilgjengelig fra: https://forskning.no/ forebyggende-helse-mat-og-helse/rodt-kjott-girdarligere-helse/718659 (Hentet 06.12.2039) Vangelsten, B.V., (2017), Towards a sustainable Norwegian food system (thesis) VAnytt(2017) Tilgjengelig fra: https://www.vanytt. no/2017/12/27/utvinner-fosfor-fra-avlopsvann/ (hentet: 23.01.2040) VAnytt(2019) Tilgjengelig fra: https://www.vanytt. no/2019/11/28/fra-avlopsrensing-til-gjodselproduksjon/ (Hentet: 22.05.2039) VAnytt(2019) Tilgjengelig fra: https://www.vanytt. no/2019/11/28/fra-avlopsrensing-til-gjodselproduksjon/ (Hentet: 22.05.2039) Worstall, Tim (2013) There Is No Phosphorus Shortage: Stop Designing Foolish Systems To Recycle It. Tilgjengelig fra: https://www.forbes.com/sites/ timworstall/2013/06/27/there-is-no-phosphorusshortage-stop-designing-damn-fool-systems-torecycle-it/#21912621e463 (Hentet: 23.11.2040). g a = 2 . 9 5 1 6 9 247. 2 5 0 5 8 6 1 1 7. 1 5 8 1 5 0 1 9 74 1865929540.1581501974 (Hentet: 12 Februar 2020) Øverland, M. Aftenposten (2014) Tang og tare – det beste dyrefôret. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/viten/i/QlBb8/tang-og-tare-det-beste-dyreforet (Hentet: 27 Februar 2020)

Post SOD Arkitektur- og DesignhĂ¸yskolen i Oslo GK6 Design, Introduksjon til systemorientert design