Forord: Med hodet kaldt, hjertet varmt og blikket rettet fremover

Med hodet kaldt, hjertet varmt og blikket rettet fremover

I 2020 fikk vi en ubuden gjest. For mange ble det bråstopp. Og når jeg nå spoler tilbake til den dagen da landet stengte ned, og koronapandemien var et faktum, så ble vi alle umiddelbart satt på prøve. Tankene var først kaotiske, både økonomisk og sosialt, og vi i Hundholmen Byutvikling ble raskt veldig bevisst på arbeidet med å redusere den økonomiske belastningen så godt vi kunne. Samtidig forsøkte vi å holde hjertet varmt og blikket rettet mot fremtiden.

Vi gjorde det vi kunne, fra hvert vårt hjemmekontor med daglige ledermøter, for å være samlet i krisen og rustet til den dagen begrensningene slapp opp. Vårt mål var å ta alle forhåndsregler, og samtidig være klar for å kunne bidra til å få samfunnet på fote igjen, når tiden var inne. Det har vært viktig for oss å forberede oss på tiden etterpå. Og det synes jeg vi har klart til nå, selv om det er viktig å anerkjenne innstasen som vil kreves fra oss alle, når vi skal betale prisen for et nedstengt og uforutsigbart samfunn over lang tid.

Men vi har stått sammen i dette. Det har skapt samfunnssolidaritet på kryss og tvers av befolkningen, og gjort oss mer bevisst på det nære og kjære. Vi har også fått en gylden mulighet til å tenke oss om, og jeg tror vi kommer til å oppleve store positive holdningsendringer i årene som kommer. Som Winston Churchill sa, «La aldri en krise gå til spille».

I Norge har vi vært gudbenådet, sammenlignet med store deler av verden, takket være regjeringen og Stortinget som gikk foran og viste vei.

Og for Hundholmen Byutvikling er det overraskende positivt å se tilbake på dette veldig spesielle året. Ja det har vært krevende og utfordrende, men jeg tror vi som organisasjon, Norge som nasjon og etterhvert verden, vil være bedre rustet enn noen gang til å håndtere kommende kriser.

Etter denne pandemien tror jeg vi på sikt vi vil finne den virkelige oppskriften for bærekraft og få et mer forpliktende fellesskap. Ja vi har hatt masse utfordringer, vi har vært skrekkslagne og usikre - men fjelltoppene på Himalaya - de ble synlige for første gang på tretti år.

“Vi gjorde det vi kunne, fra hvert vårt hjemmekontor med daglige ledermøter, for å være samlet i krisen og rustet til den dagen begrensningene slapp opp”