Sentrumsregnskap 2020 - Bergen sentrum

GE

NN

LIKESTILLING GOD HELSE OG MELLOM KJØNNENE LIVSKVALITET

RENT VANN GOD OG GODE SANITÆRFORHOLD UTDANNING

BERGEN SENTRUM

SENTRUMSREGNSKAP

2021

GOD UTRYDDE UTDANNING SULT

GOD HELSE OG UTRYDDE INDUSTRI, REN ENERGI LIVSKVALITET FATTIGDOM INNOVASJON TIL ALLEOG INFRASTRUKTUR

GOD UTRYDDE MINDRE ANSTENDIG ARBEID UTDANNING SULT ULIKHET OG ØKONOMISK VEKST

LIKESTILLING GOD HELSE OG BÆREKRAFTIGE INDUSTRI, MELLOM KJØNNENE LIVSKVALITET BYERINNOVASJON OG OG LOKALSAMFUNN INFRASTRUKTUR

RENT VANN GOD OG GODE ANSVARLIG MINDRE SANITÆRFORHOLD UTDANNING FORBRUK OG ULIKHET PRODUKSJON

GOD HELSE OG UTRYDDE INDUSTRI, REN ENERGI LIVSKVALITET FATTIGDOM INNOVASJON LIVET PÅ STOPPE TIL ALLEOG INFRASTRUKTUR LANDKLIMAENDRINGENE

GOD UTRYDDE MINDRE ANSTENDIG ARBEID UTDANNING SULT FRED, RETTFERDIGHET ULIKHET LIVET I OG ØKONOMISK OG VELFUNGERENDE HAVET VEKST INSTITUSJONER

LIKESTILLING GOD HELSE OG BÆREKRAFTIGE INDUSTRI, MELLOM KJØNNENE LIVSKVALITET BYER OG SAMARBEID INNOVASJON LIVET PÅ OG LOKALSAMFUNN FORINFRASTRUKTUR ÅLAND NÅ MÅLENE

RENT VANN GOD OG GODE ANSVARLIG MINDRE SANITÆRFORHOLD UTDANNING FRED, RETTFERDIGHET FORBRUK OG ULIKHET OG VELFUNGERENDE PRODUKSJON

MINDRE ANSTENDIG ARBEID

UTRYDDE FATTIGDOM BÆREKRAFTIGE INDUSTRI, BYER OG SAMARBEID INNOVASJON LIVET PÅ OG LOKALSAMFUNN FORINFRASTRUKTUR ÅLAND NÅ MÅLENE

UTRYDDE SULT ANSVARLIG MINDRE FRED, RETTFERDIGHET FORBRUK OG ULIKHET OG VELFUNGERENDE PRODUKSJON

RENT VANN OG GODE INDUSTRI, RENSANITÆRFORHOLD ENERGI INNOVASJON LIVET PÅ STOPPE TIL ALLEOG INFRASTRUKTUR LANDKLIMAENDRINGENE

FRED, RETTFERDIGHET ULIKHET LIVET I OG ØKONOMISK OG VELFUNGERENDE HAVET VEKST INSTITUSJONER

INSTITUSJONER

INSTITUSJONER

Midtbyregnskap 2019

ANSVARLIG LIVETSTOPPE PÅFORBRUK OG LANDKLIMAENDRINGENE PRODUKSJON

FRED, RETTFERDIGHET LIVET I OG VELFUNGERENDE HAVET INSTITUSJONER

REN ENERGI TIL ALLE SAMARBEID LIVET PÅ FOR ÅLAND NÅ MÅLENE

STOPPE KLIMAENDRINGENE

ÅLENE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK FRED, RETTFERDIGHET VEKST OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

LIVET I HAVET

HVERDAGSBYEN BOSATTE I MIDTBYEN 4 729 var bosatt i Midtbyen i januar 2020, ifølge folkeregisteret. Det bor 125 flere i Midtbyen enn året før og 361 flere enn for fem år siden. Disse tallene omfatter kun personer med folkeregistrert adresse i Midtbyen.

En del personer bor i Midtbyen

som er folkeregistrert et annet sted er derfor trolig et sted mellom 1 300 og 2 000. Vi kan anta at antall bosatte i Midtbyen er godt over 6 000 personer inkludert studentene.

ANSATTE I MIDTBYEN Ca. 19 500 personer hadde sitt

BOSATTE I MIDTBYEN

4 729

(Foto: Marius Rua)

NENE

GOD HELSE OG UTRYDDE LIVSKVALITET FATTIGDOM

Sentrumsregnskap 2021

Det er viktig for folk og bedrifter i hele regionen at Bergen sentrum kan være bærekraftig, attraktivt og tilgjengelig for alle.

Sentrumsregnskapet er et felles kunnskapsgrunnlag som kan hjelpe oss med å utvikle byen til å bli enda mer menneskevennlig, attraktiv og bærekraftig.

Om sentrums betydning Bergen sentrum gir fordeler for hele regionen som kun sentrum kan gi.

Sentrum er blant annet det eneste stedet i vår region som kan bidra til at hele regionen kan holde på og tiltrekke seg innbyggere og arbeidsplasser.

Sentrum kan bidra både til å løse regionens største utfordringer, og til at regionens største muligheter kan utnyttes. Sentrum er også det stedet i regionen som mest effektivt kan bidra til at ulike overordnede mål kan nås.

Bergen sentrum er hovedgrunnen til at så mange mennesker kan og vil bo i vår del av landet. Sammen med resten av regionen er sentrum også avgjørende for at folk vil komme på besøk, også til andre deler av regionen.

Derfor er det også viktig for folk og bedrifter i hele regionen at Bergen sentrum kan være attraktivt og tilgjengelig.

Felles innsats for sentrum er avgjørende på flere måter: for klima, miljø og folkehelse, for sosial og økonomisk bærekraft og for hvilket utdanningstilbud og hvilke jobbtilbud som er mulig å etablere i regionen.

Samarbeid om dette er bestemmende for alt fra hvilke kultur- og opplevelsestilbud og hvilke fritidstilbud byen og regionen kan by på, til om vi klarer å ta vare på lokale småbutikker og serveringssteder.

Byene våre kan blant annet stimulere utvikling som ikke setter større fotavtrykk enn nødvendig. De kan gi mange flere mennesker mulighet til å bo i gangavstand til de fleste daglige gjøremål. Dette kan i seg selv gjøre byen mer levedyktig, klimavennlig og bærekraftig.

Samarbeid om grønt skifte for byene våre, er både å investere i at hele landet skal bli mer attraktivt, bærekraftig og næringsvennlig, og å ta vår del av ansvaret vi har for å ta vare på kloden for kommende generasjoner.

2 | Sentrumsregnskap

Å støtte opp om samarbeid om dette øker sjansene for at FNs 17 bærekraftsmål skal kunne nås, spesielt knyttet til målet om at vi må «gjøre byer inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige». Dette har også relevans for mange av de øvrige målene.

Samarbeid om alt som kan påvirke sentrum positivt som regionens viktigste felles nav og møtested er viktig og verdifullt for folk og bedrifter i hele regionen, for store og små, for oss som lever nå og for de som kommer etter oss.

Derfor er også ethvert bidrag til samarbeidet som vi inviterer til verdifullt.

I en tid med økende usikkerhet og ”fake news” kan det blant annet bli nyttig å samarbeide om å få frem mer fakta om hva som påvirker utviklingen, og om hva vi sammen kan gjøre for å styre den i en gunstigst mulig retning. Derfor håper vi også at Sentrumsregnskapet kan bidra til gode og langvarige samarbeid.

Sentrumsregnskap 2021

Forord

Sentrumsregnskap for 2021 Sentrumsregnskapet for 2021 er en felles faktabase som er utarbeidet av Bergen Sentrum AS i samarbeid med Bergen kommune og flere andre bidragsytere. Regnskapet er tenkt utarbeidet årlig for å kunne vise utvikling over tid. Slik skal det også kunne bidra til å gi et bedre grunnlag for å kunne ta gode beslutninger om hvordan Bergen sentrum kan utvikles, for å kunne bli enda mer verdifullt for folk og bedrifter i hele regionen. Sentrumsregnskapet vil blant annet bidra til at utvikling i Bergen vil kunne sammenlignes mot utvikling i andre byer i Norge.

FORTSATT PANDEMI MED STORE RESTRIKSJONER De store og helt spesielle utfordringene som oppstod for næringslivet i sentrum i 2020 som resultat av Covid19-pandemien fortsatte i 2021.

Likevel, til tross for flere tilbakeslag gjennom året, pekte pilene i 2021 oppover igjen for butikkene, restaurantene og hotellene i Bergen sentrum.

I forhold til normale år, førte koronarestriksjonene og smitteverntiltak til dramatisk fall i inntekter for mange virksomheter i Bergen sentrum også i 2021, særlig innenfor serveringsbransjen, med skjenkestopp på barer og restauranter, og kulturlivet, med avlyste konserter og forestillinger.

Sentrum trakk også i 2021 til seg mange bergensere på hjemmeferie og norske turister som ferierte i eget land. Imidlertid ble svært mange kultur- og opplevelsestilbud enten avlyst eller gjennomført for et svært begrenset publikum også i 2021. Blant annet ble Bergen Julemarked arrangert i sterkt nedskalert versjon.

Plikt til å jobbe hjemmefra, og anbefalinger om å ikke ta buss i rushtid med mindre en måtte, påvirket ferdselen til og bruken av sentrum sterkt.

I tillegg påførte gjentakelsen av prøvestengning av Torget/Bryggen for biltrafikk også sommeren 2021 store ulemper og inntektstap for virksomheter i hele Bergen sentrum.

Det var imidlertid også store lyspunkter, ikke minst at byens hovedpulsåre, kollektivgaten Olav Kyrres gt. åpnet igjen sterkt forsinket i mai 2021 etter å ha vært ble stengt for oppgraderinger gjennom flere år.

At kollektivtilbudet trekkes bort fra sentrumskjernen påvirker omsetningen svært negativt spesielt for handelsvirksomhetene. Dette viste seg også spesielt tydelig da store deler av sentrumskjernen ble avstengt som følge av Sykkel-VM. I butikkhandelen og i serveringsstedene i hele Bergen kommune økte omsetningen i 2021 med 4,1 prosent til 31 785 millioner kroner.

Omsetningen i sentrum økte med 9,3 prosent til 7 287 millioner kroner, mens den gikk opp med 2,7 prosent til 24 498 millioner i resten av Bergen.

Omsetningen for handel og servering i hele Bergen kommune var 2021 6,1 prosent høyere enn i 2019.

Selv om det er svært gledelig at tallene igjen pekte oppover også for mange sentrumsvirksomheter i 2021, er det viktig å merke seg at omsetningen innen handel og servering i Bergen sentrum falt med med 8,6 prosent fra 2019 til 2021, mens den økte med 11,4 prosent i resten av Bergen.

Derfor er det også ekstra gledelig at 2022 for mange virksomheter har startet bra.

3 | Sentrumsregnskap

Bergen Sentrum AS arbeider på non profit allmennyttig basis for at sentrum skal være bærekraftig, attraktivt og tilgjengelig for alle. Selskapets eiere er Bergen kommune, Bergen næringsråd, Visit Bergen og Sentrumsforeningen i Bergen.

INNHOLD

SIDE

Om sentrums betydning Forord Studieområde og definisjoner Kommunefakta/Befolkning Hverdagsbyen Luften i Bergen sentrum Reiser i Bergensregionen Reiser til byen Bilpasseringer i senturm Parkering i Bergen sentrum Folk i byrommene Fotgjengerpasseringer Stands og arrangementer Om sentrums brukere Reiselivet Kultur og opplevelser Handel og transport Handlevaner Handelsomsetning Serveringsomsetning Omsetning handel og servering samlet Antall butikker og serveringssteder Antall sysselsatte i handel og servering Mer om servering i servering Bruk av lokaler i sentrum Trygghet i sentrum Service i sentrum

2 3 4 5 6-7 8 -9 10 - 11 12 13 14 - 15 16-17 18 19 20 - 21 22 23 24 - 25 26 - 27 28 - 29 30 - 31 32 - 33 34 35 36 - 37 38 - 39 40 41

BIDRAGSYTERE OG KILDER Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Vestland fylkeskommune, Bergen Havn, Visit Bergen, MUST, Miljøløftet, Skyss, SSB, Kvarud Analyse, Respons Fakta, Prognosesenteret, BA m.fl.

Design og illustrasjon Bergen Sentrum AS

Studieområdet omfatter for de fleste målinger postsonene 5003, 5004, 5005. 5006, 5007, 5008, 5010, 5011, 5012, 5013, 5014, 5015, 5016, 5017 og 5018.

Studieområde og definisjoner Bergen Sentrum AS har i samarbeid med Kvarud Analyse i mange år målt omsetningsendringer i sentrum basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for studieområdet som er vist i kartet over. Det er dette området vi i denne sammenhengen definerer som Bergen sentrum.

For å kunne sammenligne utvikling over tid har vi funnet det hensiktsmessig å fortsette med det samme studieområdet, altså basert på nevnte postsoner som er markert i kartet, og ikke på andre inndelinger som for eksempel levekårssoner.

Vi håper at Sentrumsregnskapet vil bli bedre og mer komplett etter hvert som nye Sentrumsregnskap produseres, forhåpentligvis årlig.

Utgitt juni 2022.

Med forbehold om trykkfeil og endringer.

Fotos: Bergen Sentrum AS, Bergen kommune, Visit Bergen, Natural Lights.

4 | Sentrumsregnskap

I tillegg til data fra bl.a. SSB er data fremskaffet fra bl.a. Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Bergen Havn, Visit Bergen, MUST, Miljøløftet, Kvarud Analyse, Respons Fakta, Prognosesenteret m.fl.

Kilder for hvert enkelt tema fremgår under hvert enkelt tema.

Nyttige data for hele kommunen er tilgjengelig bl.a. her: https://www.ssb.no/ kommunefakta/bergen

Sentrumsregnskap 2021

Folketall Bergen og bydelene Bergen er delt inn i åtte administrative bydeler.

Bydelenes folketall i nyere tid vist i tabell under er angitt per 1. januar.

De nåværende bydelene har hovedsakelig sine røtter i de tidligere kommunene som ble innlemmet i tidens løp. To av bydelene, Arna og Åsane, har identiske grenser med de tidligere kommunene med samme navn.

Bydeler Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Ufordelt S um folk e tall B e rg e n (Kilde: Bergen kommune)

Det samme gjelder nesten for Laksevåg, men med unntak av Gyldenpris som ble overført til Bergen i 1921 og nå er delt mellom Laksevåg bydel og Årstad bydel, og Samdalen og Tjønnen som tilhørte Fana før 1955 og nå er tillagt Laksevåg bydel.

Bergenhus omfatter Bergen by før 1915, samt de nordligste delene av Årstad kommune (strøket Årstad). Bydelen Årstad

1972 11 766 111 925 44 402 24 672

19 205 21 1 970

1980 11 561 35 532 25 050 24 511 33 205 9 675 36 504 30 676 960 20 7 6 74

1990 11 420 29 850 27 163 27 032 32 312 15 441 33 129 35 194 1 403 21 2 944

5 | Sentrumsregnskap

omfatter resten av gamle Årstad kommune som ble innlemmet i 1915, og områdene Minde, Fantoft og deler av Nattland som opprinnelig hørte til Fana kommune.

Bydelen Ytrebygda hørte også opprinnelig til Fana. Bydelen Fyllingsdalen som ble kjøpt fra Fana i 1955, er utvidet med området Bønes som opprinnelig tilhørte Fana. Fana bydel av i dag omfatter resterende deler av gamle Fana kommune.

2021 13 899 42 804 43 557 30 204 40 518 29 875 42 386 41 788 570 28 5 6 0 1

Endring 21,7 % 43,4 % 60,4 % 11,7 % 25,4 % 93,5 % 27,9 % 18,7 % -59,4 %

2022 13 802 42 505 44 148 30 479 40 272 30 484 42 950 41 953 33 28 6 6 26

Endring -0,7 % -0,7 % 1,4 % 0,9 % -0,6 % 2,0 % 1,3 % 0,4 % -94,2 %

Sentrumsregnskap 2021

Hverdagsbyen SYSSELSATTE I SENTRUM 41.027 personer hadde sitt hovedarbeidsforhold i sentrum i 2021.

Dette er 2.288 flere enn året før.

Andel sysselsatte av av alle sysselsatte i kommunen økte dermed til 19,27%.

Tabellene er basert på SSBs offisielle sysselsettingstall.

BEFOLKNING OG SYSSELSATTE I BERGEN SENTRUM

41 027

45 000 44 000

Sysselsatte i Bergen sentrum

43 000 42 000 41 000

40 985

40 000

41 904

41 828

39 779

39 000

40 690

38 849

38 000

41 027

41 966

40 976

SYSSELSATTE I BERGEN SENTRUM

Ansatte i sentrum med hovedarbeidsforhold i sentrum Pr. 31.12.2020: 38 739 Endring fra 2020: +5,91%

38 739

37 000 36 000 35 000 34 000 33 000 32 000 31 000 30 000 29 000 28 000

BOSATTE I BERGEN SENTRUM

27 000 26 000

19 190

25 000 24 000 23 000 22 000

Innbyggere i Bergen sentrum

21 000 20 000 19 000

18 568

18 817

2010

2013

19 252

19 410

2014

2015

19 403

19 422

19 329

19 532

19 420

19 190

Pr. 31.12.2020: 19 420 Endring fra 2020: -1,18%

18 000 1990

2000

Bosatte i sentrum folkeregistrert per 31.12.2021

2016

2017

2018

2019

2020

6 | Sentrumsregnskap

2021

Sentrumsregnskap 2021

BOSATTE I BERGEN SENTRUM 19.190 var bosatt i Bergen sentrum pr.

31.12.2021, ifølge SSB og Folkeregisteret.

Det bor 230 færre i sentrum enn året før.

Disse tallene omfatter kun personer med folkeregistrert adresse i studieområdet sentrum.

usikre og vanskelig å måle. Et større antall uregistrerte bosatte, som følge av hyblifisering, gjør at boligbygging i sentrumsområdet ikke har en sterk sammenheng med befolkningsoppgang eller nedgang.

En del studenter bor i sentrum uten å ha registrert adresse der. Disse har stor innvirkning på bruken av sentrum.

Antall studenter som bor i sentrum og som er folkeregistrert et annet sted er

An tall s ys s els atte 15-74 år etter arbeids s teds pos tn r i Bergen kommun e og Bergen s en trum, h ovedarbeids forh old År 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Sysselsatte Sysselsatte hele kommunen utenfor sentrum 200 310 160 531 202 636 161 946 207 367 165 401 210 088 168 260 204 021 165 282 212 908 171 881

Sysselsatte i sentrum 39 779 40 690 41 966 41 828 38 739 41 027

Endring antall 930 911 1 276 -138 -3 089 2 288

Endring % 2,39 % 2,29 % 3,14 % -0,33 % -7,39 % 5,91 %

Andel sysselsatte i sentrum av alle sysselsatte i kommunen 19,86 % 20,08 % 20,24 % 19,91 % 18,99 % 19,27 %

An tall in n byggere (Befolkn in g, alle i Bergen s en trum s om utvalgte pos tn r, åren e 2015 - 2021) År 2016

2016

2016 2017

2017

2017 2018

2018

2018 2019

2019

2019 2020

2020

2020

2021

2021

2021

Sted (postnumre) Bergen sentrum

Antall

Endring

Endring

-7

-0,04 %

-251

-22,63 %

antall

19 403

Bergen kommune fratrukket sentrum

258 294

1 422

Sum hele Bergen kommune

278 555

1 164

Uoppgitt postnr

Bergen sentrum

858

19 422

19

Bergen kommune fratrukket sentrum

259 645

1 351

Sum hele Bergen kommune

279 792

1 237

Uoppgitt postnr

Bergen sentrum

725

19 329

-107

-14,76 %

281 190

1 398

Bergen sentrum

19 532

0,10 %

-0,48 %

Sum hele Bergen kommune

203

0,44 %

0,50 %

2 585

Sum hele Bergen kommune

283 929

2 739

-49

-7,93 %

19 420

-112

-0,57 %

1

0,18 %

Bergen sentrum

0,99 %

0,97 %

Bergen kommune fratrukket sentrum

265 611

1 783

Sum hele Bergen kommune

285 601

1 672

0,59 %

-230

-1,18 %

-233

-40,88 %

Uoppgitt postnr

Bergen sentrum

570

19 190

Bergen kommune fratrukket sentrum

267 403

1 792

Sum hele Bergen kommune

286 930

1 329

Uoppgitt postnr

337

7 | Sentrumsregnskap

6,87 %

1,05 %

263 828 569

6,94 %

0,62 %

Bergen kommune fratrukket sentrum

Uoppgitt postnr

6,97 %

0,52 %

-93

1 598

618

0,42 %

-15,50 %

261 243

befolkning bosatt i sentrum

0,55 %

-133

Bergen kommune fratrukket sentrum

Uoppgitt postnr

%

Andel av kommunens

6,88 %

0,68 % 6,80 %

0,67 % 0,47 %

6,69 %

Sentrumsregnskap 2021

Luften i sentrum

LUFTKVALITET I BERGEN SENTRUM

0 døgn

Målestasjonen i sentrum viser at luftkvaliteten også i 2021 har vært god.

I 2021 var årsmiddel for både nitrogendioksid (NO2) og svevestøv langt under grenseverdiene i forurensningsforskriften ved samtlige målestasjoner i Bergen.

Det ble ikke registrert overskridelser (forurensningsepisoder) av timesverdi for NO2 på 200 μg/m3 ved noen av målestasjonene. I 2021 ble det heller ikke registrert overskridelser for ozon.

Grenseverdien for antall dager med døgnmiddel PM10 over 50 μg/m3 ble også overholdt i 2021.

Luften ved Danmarks plass målestasjon, som måler den antatt verste luften som byens befolkning utsettes for, var «lite» forurenset i 8161 av de 8754 registrerte

1

timene i 2021, tilsvarende ca. 93,2 % av tiden.

30% av maksgrense

Trafikk gjennom bomringen totalt økte med 5,4 % fra 2020 til 2021.

Sentrumsrettet trafikk økte med 6,0 %.

2020 var på mange måter et unormalt år å sammenligne med. I forhold til 2019 ble det en liten reduksjon på -1,2 % for bomringen totalt, og i retning sentrum ble det en reduksjon på -6,8 %.

Antall døgn med for mye PM10 i sentrum var i 2021

2

SVEVESTØV (PM 10) I SENTRUM

25 16

13

13

10

12

10

10

10

9

5

2014

2015

2016

Forskriftskrav

Forskriftsbrudd

1

2017

2018

2019

2020

Årsmiddelverdi NO2 (μg/m3 )

30

0

0 døgn 1 døgn

NITROGENDIOKSID (NO2) I SENTRUM

40

35

15

Mengden NO2 (indikator for eksos og fyring) er sterkt redusert siden 2013, og det er en nedadgående trend.

45

40

20

med for mye NO2.

Luften var «moderat» forurenset 4,9 % av tiden, «høyt» forurenset 1,9 % av tiden og «svært høyt» forurenset 0 % av tiden.

Heller ikke noen av de 43 prøvestedene i Bergen med passive NO2-målere viste overskridelse av grenseverdi i 2021.

35

33

30

30

32

29

25

19

20 15

12

10

13

5 0

2021

Rådhuset

2014

2015

2016

2017

Nedre vurderingsterskel Øvre vurderingsterskel Forskriftskrav

Klosterhaugen

Årsmiddelverdier svevestøv per kubikkmeter luft ved Rådhuset (2014-2017) og på Klosterhaugen (2018-2021). Utviklingen er jevnt positiv og forskriftens krav overholdes.

19

2

2019

2020

2021

Rådhuset Klosterhaugen Forskriftsbrudd

Årsmiddelverdi av NO2 (målt i μg/m3, dvs. mikrogram per kubikkmeter luft). Utviklingen er god og forurensningsforskriftens krav overholdes.

Kilde: Bergen kommune, Miljørettet helsevern, Helsevernenheten, Etat for helsetjenester.

8 | Sentrumsregnskap

2018

Sentrumsregnskap 2021

Snitt for NO2 ved måleboden på Klosterhaugen var i 2019 18 μg/m3 (mikrogram pr. kubikkmeter luft) mens den i 2020 var 12, dvs. en stor reduksjon og langt under tiltaksgrensen på 40. I 2021 steg verdien 13.

For svevestøv (mikroskopisk støv fra veislitasje, eksos og fyring) tillater forurensningsforskriften maks 30 døgn pr. år over en gitt grenseverdi (50 µg/m3).

På Klosterhaugen har årsmiddelverdien vært godt under 30 µg/m3 siden målingene startet der i 2018.

Utfyllende informasjon om luften i Bergen sentrum kan finnes i Bergen kommunes årsrapport om luftkvalitet for 2021.

9 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Data for 2021 er ikke offentlige før i slutten av juni 2022. Tekst og data er derfor for 2020.

Reiser i Bergensregionen

Reiser til og fra Bergen sentrum fordeler seg på ulike transportmidler som følge av overordnet samferdselspolitikk.

Rådende politikk for byområdene er at vekst i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.

Dette skal bidra til at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres.

Miljøløftet er samarbeidet om gjeldende byvekstavtale for bergensområdet (20192029), hvor hovedmålet er nullvekst i personbiltransporten. Samarbeidet er inngått mellom Samferdselsdepartementet ved Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsforvaltaren i Vestland, Vestland fylkeskommune og kommunene Bergen, Alver, Askøy, Bjørnafjorden og Øygarden.

Bompengepakken Bypakke Bergen (Prop 11 S) er også en del av Miljøløftet.

Kilder for informasjon på denne og neste side er Miljøløftets årsmelding. Årsmeldingen gir blant annet en oversikt over status for måloppnåelse.

Måloppnåelsen i Miljøløftet tallfestes gjennom byvekstavtalens indikatorer for transport- og arealutvikling.

Referanseår for måloppnåelse er 2018.

Trafikkutviklingen for persontransport med bil stadfestes gjennom bytrafikkindeksen.

Kilde: Miljøløftet

I tillegg rapporteres det på flere støtteindikatorer for å gi et helhetlig bilde av transport- og arealutviklingen i avtaleområdet, herunder telling av kollektiv- og sykkeltrafikk, arealbruk, parkering, utslipp av klimagasser (CO2ekvivalenter) og reisevaneundersøkelse (RVU) som bl.a. inkluderer turproduksjon per person, transportmiddelfordeling og beregning av transportarbeid. Året 2020 ble et spesielt år for persontransport på grunn av Covid-19.

Restriksjoner for bevegelsesfriheten generelt og kollektivbruk spesielt, samt den økte bruken av hjemmekontor viser godt igjen både i trafikk- og passasjertall, og i RVU. På den ene siden har dette vært godt nytt for måloppnåelsen, fordi færre reisende totalt sett har gitt en betydelig nedgang i antallet personbilreiser, og ventelig også en reduksjon av klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy.

10 | Sentrumsregnskap

Samtidig har det i 2020 vært oppfordret til ikke å bruke kollektivtransport, noe vi ser tydelig i både passasjertall og RVU. Forholdsmessig er nedgangen i kollektivbruk klart større enn nedgangen i personbilreiser.

RVU indikerer ikke store endringer i sykkelbruken generelt, men sykkelindeksen viser en oppgang og indikerer at det sykles mer gjennom de faste tellepunktene.

RVU indikerer også en økning i antallet gående i hele avtaleområdet.

Dataene på neste side gjelder i hovedsak hele Bergensenregionen og er gjengitt med tillatelse fra Miljøløftet.

Utvikling i hele regionens samferdsel er avgjørende for bruken av Bergen sentrum, og tas med som overordnet informasjon og bakgrunn for de neste sidene om reiser til byen.

Sentrumsregnskap 2021

Status måloppnåelse Årsmelding 2020

...

Status måloppnåelse ...

Miljøløftets hovedmål er nullvekstmålet: I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

3

Året 2020 ble et spesielt år forIpersontransMiljøløftets hovedmål er nullvekstmålet: byområdene skal port på grunn av Covid-19. og Restriksjoner for gjennom klimagassutslipp, kø, luftforurensning støy reduseres bevegelsesfriheten generelt og kollektivbruk tas med effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten spesielt, samt den økte bruken av hjemmekollektivtransport, sykling og gange. kontor viser godt igjen både i trafikk- og passasjertall, og i RVU. På den ene siden har dette vært godt nytt for måloppnåelsen, fordi færre reisende totalt sett har gitt en betydeligKollektiv nedgang i antallet personbilreiser, og 14,6 % av klimagassutslipp, kø, luftventelig ogsåÅret en2018: reduksjon 2020 2020: 10,4ble % et spesielt år for persontransforurensningport og støy.

Samtidig har detRestriksjoner i 2020 værtfor opppå grunn av Covid-19. fordret til ikke å bruke kollektivtransport, noe vi ser tydelig bevegelsesfriheten generelt og kollektivbruk i både passasjertall ogsamt RVU.den Forholdsmessig er hjemmenedgangen Syklende spesielt, økte bruken av i kollektivbruk klart større enn nedgangen i personbilreiser. kontor 2018:viser 2,6 %godt igjen både i trafikk- og Dette harmonerer dårlig nullvekstmålet og blir viktig passasjertall, og i RVU. Påmed den ene siden har dette vært godt å sette fokus på når samfunnet igjen bevegertotalt seg mot nytt for måloppnåelsen, fordi færre reisende sett en har normalsituasjon.

RVU indikerer ikkepersonbilreiser, store endringerog i sykkelgitt en betydeligKollektiv nedgang i antallet bruken også generelt, men sykkelindeksen viser en gledelig 14,6 % av klimagassutslipp, ventelig en2018: reduksjon kø, luft2020: 10,4 %det sykles mer gjennom de faste oppgang og indikerer forurensning og støy. at Samtidig har det i 2020 vært opptellepunktene. er det også at RVU indikerer en pen fordret til ikke åGledelig bruke kollektivtransport, noe vi ser tydelig økning i antallet gående i hele avtaleområde. i både passasjertall og RVU. Forholdsmessig er nedgangen Syklende

Ikke oppdatert

Hovedindikator nullvekst Bytrafikkindeks (passeringer)

Ikke oppdatert

Endring 2018–2021

Støtteindikatorer Hovedindikator nullvekst - 5,4 % - 4,5 %

- 24,2 %

Sykkelindeks (tellepunkt) Bytrafikkindeks (passeringer) Endring 2018–2021 Endring 2018–2021

Buss (påstigninger)

2018: 52,1 mill.

Støtteindikatorer 2021: 39,5 mill.

- 5,4 %

Sykkelindeks (tellepunkt) Kollektiv - Tog 28,8 %(påstigninger) Endring 2018–2021 2018: 14,6 % 2020: 10,4 %

+ X,X %

2018: 0,63 mill.

Ikke oppdatert 2020: 0,65 mill.

Syklende

- 24,2 % - 6,5 %

- 31 % % + X,X

Buss (påstigninger) Bybanen (påstigninger) 2018: 52,1 mill.

2021: 39,5 mill.

2018:14,9mill.

2021: 13,9 mill.

Kollektiv - Tog 28,8 %(påstigninger) 2018: 14,6 % 2020: 10,4 % Båt (påstigninger)

2018: 0,63 mill.

Ikke oppdatert 2020: 2018:0,65 725 mill.

519 Syklende 20211: 500 000

Bybanen (påstigninger) - 6,5 % Tonn CO2 fra vegtrafikk - 14,0 % 2018:14,9mill.

2018: 514 mill.

711 202 1: 13,9 CO2 2020: 442 618* Båt (påstigninger) -*Merk 31 % at CO2-tall foreløpig bare er tilgjengelig for 2020 2018: 725 519 20211: 500 000

- 14,0 %

Tonn CO2 fra vegtrafikk 2018: 514 711 2020: 442 618*

CO2

i kollektivbruk klart 2018:større 2,6 % enn nedgangen i personbilreiser.

Dette harmonerer dårlig med nullvekstmålet og blir viktig å sette fokus på når samfunnet igjen beveger seg mot en normalsituasjon. RVU indikerer ikke store endringer i sykkelbruken generelt, men sykkelindeksen viser en gledelig oppgang og indikerer at det sykles mer gjennom de faste tellepunktene. Gledelig er det også at RVU indikerer en pen Bil / passasjer økning i antallet gående i hele avtaleområde.

Reisevaneundersøkelsen (RVU) Reisevaneundersøkelsen (RVU)

- 4,5 %

+ 2,7 %

- 28,8 %

2018: 60,1 % 2020: 61,7 %

Kollektiv 2018: 14,6 % 2020: 10,4 %

Ikke oppdatert

- 7,7 % + 2,7 %

Bil / passasjer Syklende 2018: 60,1 % 2018:61,7 2,6% % 2020: 2020: 2,4 %

Kollektiv Gående 2018: 14,6 % 2018:10,4 21,5%% 2020: + 11,2 % 2020: 23,9 %

- 28,8 %

Ikke oppdatert

- 7,7 %

Syklende 2018: 2,6 % 2020: 2,4 %

Turer per person, per dag 2018: 2,88 | 2020: 2,38

- 17,4 %

Gående + 11,2 %

2018: 21,5 % 2020: 23,9 %

Turer per person, per dag 2018: 2,88 | 2020: 2,38

*Merk at CO2-tall foreløpig bare er tilgjengelig for 2020

11| Sentrumsregnskap

- 17,4 %

Sentrumsregnskap 2021

29,2 mill.

På- og avstigninger på/av buss og bybane i sentrum i 2021. I tillegg var det ca. 0,5 mill. påstigninger på lokalbåtene. I 2020 var det 26,2 mill. på- og avstigninger på/av buss og bybane i sentrum. Det var altså ca.

3 mill. flere på- og avstigninger i 2021 enn i 2020.

Endring:

+ 11,8%

Reiser til byen Også i 2021 var et av de viktigste virkemidlene for å bekjempe pandemien å begrense reiser, spesielt med offentlige transportmidler. At svært mange fortsatt hadde hjemmekontor i hele 2021 merkes spesielt i sentrum som er den delen av kommunen som har den største andelen av kontorarbeidsplasser.

Pandemien førte også i 2021 til sterkt redusert bruk av kollektive reisemidler i forhold til normale år, og dermed sterkt redusert reising til sentrum. Også i 2021 var Torget og Bryggen prøvestengt for biltrafikk. Det var imidlertid et stort lyspunkt for tilgjengeligheten: at hovedkolletivgaten Olav Kyrres åpnet igjen i mai 2021 etter å ha vært stengt for opprusting i flere år.

REISEVANER De fleste reiser til sentrum er jobbreiser.

Andre formål er handel, bruk av tjenestetilbud/servicetilbud eller reiser i tilknytning til ulike fritidsaktiviteter.

KOLLEKTIVREISER I følge data fra Skyss var det 29,2 millioner av- og påstigninger på buss- og bybaneholdeplasser innenfor sentrumsområdet i 2021. Av disse var 2,6 mill. påstigende og 2,39 mill. avstigende på/av Bybanen i Byparken

I tillegg var det 502.000 påstigninger på lokalbåtene til Askøy og Nordhordland.

Basert på sammenligningsdata fra målinger i 2020 var det en økning på antall av- og påstigninger i sentrum på 11,8% fra 2020 til 2021.

SYKLING (DATA FRA 2020/2019) For tellestasjonene i studieområdet i sentrum oppgir kommunens sykkelkontor ca. 1.000.000 passeringer i 2020, inklusive fotgjengere.

Dette tilsvarer en ÅDT på ca 2.740 for både fotgjengere og syklister, hvorav ca.

90% fotgjengere, løperhjul.

Ikke herunder oppdatert. ÅDT for sykkel var ca. 410.

Ca. 16,1 mill.

Bilpasseringer i sentrumskjernen i 2021, inklusive bomsnittene på Strandkaien og Småstrandgaten.

Endring:

+ 0,2%

100 000

Data mangler. Ikke oppdatert. syklister registrert i tellesonene.

Endring fra 2019: + 5%

Data for 2021 er

Dette betyr at det ved tellestasjonene tilgjengelig ble registrertikke ca. 900.000 fotgjengere og løperhjulbrukere, ca.2022.

100.000 syklister. pr. 9.ogjuni Resultater fra tellingene er blant annet sterkt påvirket av vær og vind. I tillegg påvirker el-løperhjulene de gåendes valg av reisemiddel.

Kilder: Miljøløftet, Skyss, MUST, Bergen kommune, Bergen Sentrum AS

12 | Sentrumsregnskap

900 000

Data mangler. Ikke oppdatert.

Gikk eller løp til sentrum.

Endring fra 2019: +5%

Sentrumsregnskap 2021

Biltrafikk i Bergen sentrum 2021 Biltrafikken inn til sentrum var markert lavere i 2021 enn i et normalår uten pandemi. Den var imidlertidig høyere i 2021 enn i 2020. Dette bekreftes også av parkeringsdata fra Bergen Parkering som fremgår under punktet om parkering.

Basert på de punktene der bilpasseringer måles av MUST, var antall bilpasseringer i Bergen kommune totalt ca. 473 millioner i 2021, mens ca. 10,6 millioner av disse bilpasseringene, tilsvarende ca. 2,2 % av all

trafikk i Bergen kommune, foregikk i indre del av studieområdet.

Et estimat i april 2020 fra trafikkplanlegger Helge Hopen bekrefter også dette ved at det for sentrumsområdet antydes at eventuelle tiltak knyttet til å redusere tilbudet av besøksparkeringsplasser i sentrum vil ha innvirkning på ca. 3% av all biltrafikk i Bergen kommune.

To hovedgrunnene til endringer i biltrafikk i pandemiårene 2020 og 2021 er 1) restriksjoner som følge av pandemien (bl.a. hjemmekontor og restriksjoner på kollektivtrafikk) og 2) Prøvestenging av Torget/Bryggen for biltrafikk somrene 2020 og 2021.

Kilder: Kartet og teksten er utarbeidet av Bergen Sentrum AS basert på data fra Miljøløftet og MUST.

Bilpasseringer (Must) Bompasseringer (Miljøløftet)

Andel bilpasseringer i sentrum av alle bilpasseringer i hele Bergen kommune 2021

3,4 % Andel bilpasseringer utenfor sentrum 2021

96,6 % Øvregaten 2021: 1 177 618 - 2,7%

Endring fra 2020

+0,2 %

Bryggen 2021: 2 629 802 + 7,0% Torget 2021: 3 963 234 + 5,8% Strandkaien 2021: 2 073 489 + 2,0% Småstrandgaten 2021: 2 812 538 + 3,8%

Christies gt 2 2021: 2 820 100 + 7,4%

13 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Parkering i sentrum PARKERING PÅ GATEPLAN I SENTRUM Kapasitet årsslutt 2020

Kapasitet årsslutt 2021

Endring %

Avgiftsplasser (Offentlige plasser på gateplan)

301

282

- 6,3 %

Boligsone 2-6 med mulighet for gjesteparkering

1 410

1 450

+ 2,8 %

181

196

+ 8,3 %

Offentlige handicapparkeringsplasser Tallene er omtrentlige.

PARKERINGSHUS I SENTRUM

Kapasitet årsslutt 2017

Kapasitet årsslutt 2018

Kapasitet årsslutt 2019

Kapasitet årsslutt 2020

Kapasitet årsslutt 2021

2 205

2 205

2 205

2 205

2 205

Klostergarasjen

940

940

940

940

940

City Park

387

387

387

387

387

Grieg Park

413

413

413

413

413

Rosenkrantz

175

175

175

175

175

4 120

4 120

4 120

4 120

4 120

2020

2021

Bygarasjen

Totalt

Annen informasjon vedrørende Bygarasjen og Klostergarasjen

2017

2018

2019

AVGIFTSPLASSER PÅ GATEPLAN I SENTRUM 2021

282

I tillegg til de offentlige plassene på og langs vei, er det kapasitet i parkeringshus. Tabellen under viser kapasiteten i de største parkeringshusene i sentrum.

Parkeringshus

P

Ant. parkeringer

1 935 070

2 043 315

2 033 143

1 632 216

1 870 074

Total p-tid timer

Ingen data

8 490 460

8 787 083

6 854 352

8 298 018

Snitt belegg %

Ingen data

32 %

33 %

26 %

32%

Snitt P-tid (timer)

Ingen data

4,08

4,23

4,15

4,40

offentlig tilgjengelige parkeringsplasser på gateplan.

Endring fra 2020:

- 6,3 %

PARKERINGSHUS I SENTRUM 2021

4 120

parkeringsplasser i de 5 største parkeringshusene i sentrum.

Endring fra 2020:

Grovt sett har ByGarasjen høyt belegg mandag-fredag i forbindelse med arbeidsparkering, mens KlosterGarasjen har høyere belegg på kveld/helg ifm fritid og kultur.

0%

P SYKKELPARKERING I SENTRUM 2021

1 516 + 3,8%

sykkelparkeringsplasser i sentrum.

Endring fra 2020:

Antall sykkelparkeringsplasser i sykkelhotell 268 Sykkelboks 4 Sykkelhotell 3 Kilder: Bergen Parkering, Bergen kommune Bymiljøetaten

14 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

15| Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Folk i byrommene Høsten 2021 gjennomførte Bymiljøetaten en bylivsundersøkelse i fire av Bergens mest sentrale byrom. Disse er Torgallmenningen, Torget, Vestre Vågsallmenningen og Ole Bulls plass.

Av disse er Torgallmenningen det travleste byrommet, Torget byrommet hvor flest folk oppholder seg, og Ole Bulls plass det best likte byrommet.

28. og 29. september gjennomførte Bymiljøetaten en bylivsundersøkelse hvor folk i fire av byens mest sentrale byrom ble talt og intervjuet. Resultatene fra bylivsundersøkelsen gir et inntrykk av hvilke byrom folk liker å oppholde seg i, hva de liker med byrommene, hva de syntes mangler og hvor mange som går og sykler gjennom byrommene. Totalt ble det intervjuet 700 personer i de fire byrommene disse to dagene.

Ole Bulls plass er det best likte byrommet.

Her liker folk best at det er trær, grønt og blomster. Fontenen, Den blå steinen og

Torget Ole Bulls plass Torgallmenningen Vestre Vågsallmenningen

åpenheten trekkes også frem. Samtidig gir folk uttrykk for at det savnes flere sitteplasser.

De fleste som oppholder seg her står.

Det nest best likte byrommet er Torgallmenningen. Her verdsetter folk at byrommet er åpent og er en møteplass.

Folkelivet og butikkene trekkes også frem.

Folk syntes byrommet mangler trær og grønt, samt uteservering. Torgallmenningen er også det travleste byrommet. Det ble registrert nesten 46 000 passeringer gjennom byrommet mellom kl. 9 og 22. Av disse var majoriteten fotgjengere. De fleste som oppholder seg på Torgallmenningen står eller sitter på allment tilgjengelige sitteplasser.

I undersøkelsen er Torget det byrommet der flest folk oppholder seg. Flesteparten av de som oppholder seg i byrommet bruker sitteplasser mot betaling. Folk trekker frem nærhet til sjøen, utsikten og folkelivet som kvaliteter som verdsettes. Samtidig etterlyser de spurte flere sitteplasser og andre markedsboder og telt.

Ole Bulls plass er det av byrommene hvor flest av de spurte i undersøkelsen er positiv til å la barn på 6 år eller yngre leke fritt. Dette er tett fulgt av Torgallmenningen. De spurte er generelt lite plaget av støy, og det er lite som skiller mellom de fire byrommene.

På Vestre Vågsallmenningen setter folk pris på de fine og gamle byggene som rammer inn byrommet. De liker også åpenheten. De som ble intervjuet syntes også at byrommet mangler sitteplasser, uteservering, samt mer trær og grønt.

Metode: Tellingen av passeringer har foregått i tellesnitt 5 minutter hver hele time.

Det er deretter ganget opp for å gi inntrykk av antall passeringer hver time. Opphold er registrert 3 ganger i timen og beregnet som et gjennomsnitt pr. time.

Folk i byrommene er kontaktet fortløpende for korte intervjuer, med spørsmål om bl.a. hvor godt de liker omgivelsene på en skala fra 1 til 10 poeng.

FORDELING GÅENDE, SYKLENDE, LØPERHJUL, ANDRE TRILLENDE

0%

10%

20%

30%

40%

50%

16 | Sentrumsregnskap

60%

70%

80%

90%

100%

Sentrumsregnskap 2021

GJENNOMSNITTLIG BRUK AV BYROMMENE Fra kl. 9-21, 28. og 29. september 2021

MYKE TRAFIKANTER I BYEN

800 700

45 783

655

600

Nødvendige aktiviteter

585

Lekende

gikk, syklet, elsparkesyklet eller trillet over Torgallmenning mellom kl. 9 og 22.

500 400 300

Trene/ Sitte fysisk aktiv (mot betaling)

265

BEST LIKTE BYROM: Ole Bulls plass

7,7

200 121

100 0

m all

g

r To

g

in

n en

t ge

r To

O

le

s

las

p lls

Bu

Sitte (gratis)

g

m all

av 10 mulige poeng på omgivelsesscore.

ANTALL MYKE TRAFIKANTER I SENTRUM

in

n en

s

g Vå

Stående

Andre trillende

55 000

HVOR GODT FOLK LIKER OMGIVELSENE

50 000

Folk i byrommet ble bedt om å gi en poengsum mellom 1 og 10 hvor 1 er svært dårlig og 10 er svært godt.

El-løperhjul 45 783

45 000

9

Syklister

40 000

8

7,7

7,3

7

35 000

6,9

6,6

6 5

25 000

4

20 000

3

15 000

2

10 000

1

5 000

0

To

a rg

llm

n en

g in

et rg

To

O

s las

sp

ll

u eB

l

Fotgjengere

30 000

g Vå

22 212

16 293

0

ng

i nn

e

m

ll sa

26 259

r To

17 | Sentrumsregnskap

e

m

ll ga

ng

i nn

t ge

r To

O

le

Bu

lls

s

as

pl

llm

sa

g Vå

g

in

n en

Sentrumsregnskap 2021

Folk i byen BESØKENDE I GATER OG BYROM

I byens mest sentrale byrom, Torgallmenningen, har Bergen Sentrum AS fra og med 1. juli 2020 registrert alle gående med automatiske tellere i en avgrenset tellesone. Registreringene foregår hele døgnet, hver dag hele året og gir en indikasjon på aktivitetsnivået i byen.

Gjennomsnittlig antall passerende gående pr. dag i 2021 var 10.306.

Basert på telllinger i perioden 1.7.31.12.2020 ble det registrert i gjennomsnitt 9.747 gående pr. dag i tellesonen på Torgallmenningen i 2020.

10 306

ANTALL PASSERENDE I TELLESONEN PÅ TORGALLMENNING

I gjennomsnitt passeringer pr dag i 2021.

UTVIKLING FOTGJENGERPASSERINGER I TELLESONEN PÅ TORGALLMENNINGEN MÅNED FOR MÅNED

2020

2021

Registreringer for tidligere år enn 2020 mangler.

Kilder: Bergen Sentrum AS/IMAS

1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

18 | Sentrumsregnskap

August

September

Oktober

November

Desember

Sentrumsregnskap 2021

Torghandel og gatesalg I 2021 var det registrert 131 stands til kommersielt salg/ideelle organisasjoner i sentrum. I 2019 var tallet 239 mens det i 2020 var det 79 stands.

Tallene er fratrukket valgkampstands i 2019 og Bergen Julemarked på Festplassen og Torgallmenning.

I 2021 var det 14 faste plasser til torghandlere på Fisketorget, derav 14 torghandlere på helårskontrakt og 2 fruktselgere i sommerperioden. Det var også 12 plasser til foodtrucks. Tallene er omtrentlige og på nivå med året før.

ANTALL STANDSPLASSER Standsplasser: kommersielt salg/ideelle organisasjoner.

131

Endring fra 2020: + 65,8%

Arrangementer i byrommene Arrangementsåret 2021 var preget av Covid-19 og restriksjonene som var iverksatt.

Mange fant restriksjonene for vanskelige å håndtere, til at de kunne gjennomføre sitt arrangement. Mange arrangementer ble derfor avlyst.

“Koronateltet” som ble brukt til testing og vaksinering okkuperte Festplassen også i hele 2021 og medførte bl.a. at Bergen Julemarked ble arrangert i en nedskalert versjon på Torgallmenningen.

Antall arrangementer i 2021 var 352, mens antallet var 403 i 2020 og 451 i 2019.

ANTALL ARRANGEMENTER

19 | Sentrumsregnskap

352

Endring fra 2020: - 12,7%

Sentrumsregnskap 2021

Om sentrums brukere Som ledd i å få økt og oppdatert fakta om bruken av Bergen sentrum mottok Bergen Sentrum AS i mars 2020 en rapport fra Prognosesenteret som gir økt kunnskap om hvem brukerne av Bergen sentrum er, og hvor de kommer fra. Rapporten retter seg spesielt mot handel.

Det er sannsynlig, men ikke verifisert, at dataene er overførbare til andre publikumstilbud som eksempelvis servering og kultur og opplevelser.

I det følgende gjengis den viktigste informasjonen fra rapporten: Om markedsområdet og kundene Markedsområdet til Bergen sentrum er definert av Prognosesenteret ved hjelp av

en gravitasjonsmodell basert på den amerikanske professoren David Huffs teorier.

Utdanningsnivået er rundt snittet for Norge. Forbruket er under gjennomsnittet.

Når laveste markedsandel settes på 5 % består markedsområdet av ca. 190 000 husholdninger. Da er omsetningen per husholdning ca. NOK 5 000,-.

Det er en solid etterspørsel på ca. 43 mrd. kroner i markedsområdet.

Setter vi omsetningen til 20 000,-per HH vil markedsandelen være rundt 15 % og antall HH ca. 135 000.

Demografien i markedsområdet er preget av en høyere andel unge par sammenlignet med Norge. Den aldersmessige fordeling i markedsområdet et tilnærmet lik snittet for Norge. Inntekt er rundt snittet, og formue er under gjennomsnittet for Norge.

Jo nærmere sentrum man bor, jo større er sannsynligheten for at man bruker tilbudene i sentrum.

20 | Sentrumsregnskap

Det største befolkningssegmentet i området er ”Middels inntekt i By” (14%) og ”Middels inntekt i Bygd” (13 %).

Befolkningen fremstår som «tradisjonell» og det er en viss overrepresentasjon av «innovatører» og «miljøbevisste». De er opptatt av bil og motor, kosmetikk og makeup og personlig økonomi.

Befolkningen i markedsområdet bruker omtrent like mye tid på internett som befolkningen i landet ellers.

Sentrumsregnskap 2021

I markedsområdet bruker befolkningen noe mindre penger på restaurant enn den øvrige norske befolkningen.

Eksotiske og utenlandske matretter foretrekkes i stor grad sammen med tradisjonell norsk mat.

Befolkningen i markedsområdet er middels opptatt av miljøet.

Nærmere sentrum, hvor markedsandelene er høyest, har man en befolkning som er yngre og mer urbane. De har også høyere kjøpekraft og bruker mer penger på klær, underholdning og å spise ute.

Befolkningsutvikling har stor betydning for bruken av tilbudene SSB forventer at Bergen kommune vil få en betydelig lavere befolkningsvekst enn landet for øvrig i de neste 5 år.

Frem mot 2040 forventes det en lavere befolkningsvekst enn landet generelt.

Prognosesenterets egne beregninger basert på boligbygging viser en langt

høyere vekst enn SSBs framskrivning til 2025, 6,8 % mot 2,7 %. Ifølge SSB vil den største årlige befolkningsveksten i Bergen kommune komme de neste 3 år.

Det er interessant å se på forholdet mellom omsetning i sentrum versus omsetning i det største handelsområdet utenfor sentrum i Norges største byer.

Andelen i normal pensjonsalder (67+) i Bergen kommune vil øke fra 14 % til 20 % i perioden 2020-2040. Med god helse og bra økonomi hos mange eldre er ikke det nødvendigvis et problem for Bergen sentrum (tallene her er basert på Bergen kommune slik den var frem til og med 2019).

I Oslo, hvor vi naturlig nok har den høyeste detaljhandelsomsetning i landet, er omsetningen i nærmeste store handelsområde 25 % av sentrumshandelen. I Trondheim er det City Syd som er det største handelsområdet nærmest sentrum, og her er omsetningen 44 % av sentrumshandelen. I Bergen er omsetningen i nærmeste store handelsområde 50 % av sentrumshandelen. I Stavanger er omsetningen i det nærmeste handelsområdet 80 % av sentrumshandelen.

Sentrumshandel i et nasjonalt perspektiv Ser man på utviklingen fra 2008 til 2018 er det kun tre kommuner som har hatt en positiv utvikling i indeksert varehandelsomsetning (Asker, Oslo og Skien).

Bergen kommune har hatt nedgang i indeksert omsetning pr. innbygger målt mot Norge (indeks 100). Bergen kommune har tapt handel i perioden med -3%. Bergen har høy omsetning per innbygger, men indeksert omsetning har falt betydelig de siste årene.

Dersom for mye av handelen skjer utenfor sentrum vil det få store konsekvenser for «livet» i sentrum. Ved å tillate større etableringer med konkurrende butikker til sentrumsbutikkene, vil dagens sentrumsbutikker slite ytterligere.

Driftsmarginene er alt lave og lønnsomheten marginal.

Kort om metode Beregningen baserer seg på teoriene til den amerikanske professoren David Huff.

Han utviklet på 60-tallet en matematisk modell for å beregne sannsynligheten for valg av ulike handelstilbud. Modellen tar utgangspunkt i at forbrukere ikke kjører lenger enn de må for å kjøpe det de trenger. Hvor mange som velger et handelstilbud blir da et resultat av forholdet mellom attraktiviteten på tilbudet og reiseavstanden. Ved lik reiseavstand blir det da flere som velger et kjøpesenter med 50 butikker enn et med 15 butikker.

Modellen tar utgangspunkt i at forbrukere ikke kjører lenger enn de må for å kjøpe det de trenger.

21 | Sentrumsregnskap

Prognosesenterets rapport inneholder en mengde andre data bl.a. om markedssegmenter, netthandelsutvikling mm. som det ikke er naturlig å ta med her, men som kan tilgjengeliggjøres på forespørsel.

Sentrumsregnskap 2021

Reiselivet

HOTEL

I et normalår er Bergen sentrum et populært reisemål for turister og den klart største destinasjonen på Vestlandet.

Byen er også en stor destinasjon for møter, kurs, konferanser og kongresser.

Menon Economics beregnet i 2019 at det er om lag 3,3 millioner gjestedøgn og dagsbesøkende i hele Bergen kommune i et normalår. Slik ble ikke koronaåret 2021.

I likhet med 2020 ble 2021 et svært krevende år for reiselivet i Bergen sentrum.

Hotellbesøk ble redusert til et minimum for å hindre spredning av covid-19 og omikron og mange hoteller holdt i perioder stengt pga lav trafikk.

Lyspunktet var også for hotellene sommerperioden da Bergen hadde mye besøk av norske turister på norgesferie.

Men, noen gode sommermåneder kunne

CRUISE I BERGEN

i begrenset grad kompensere for lange perioder med strenge koronarestriksjoner.

Dette førte til at de store økonomiske utfordringene for hele bransjen fortsatte.

Kurs- og konferansemarkedet, både det internasjonale og det nasjonale, var stoppet tilnærmet fullstendig opp.

Hotellstatistikken bærer sterkt preg av restriksjoner som følge av pandemien.

Passasjerer

Endring fra 2020: 23,0 %

Kommersielle overnattinger Mens det i Bergenhus var 1.760.767 overnattinger i normalåret 2019, sank antall overnattinger i det første pandemiåret 2020 til 775.241, mens pilene igjen pekte oppover i 2021 da antall overnattinger økte med 23,0% til 953.341 gjestedøgn.

BESØK JERNBANESTASJONEN I BERGEN

Passasjerer med skip Hurtigruten og Fjord Line som i normalåret 2019 hadde nesten 450.000 passasjerer, hadde i 2021 105.963 passasjerer. Antallet cruisepassasjer doblet seg, men 24.592 passasjerer er likevel svært lavt i forhold over 600.000 slik det var i 2018 og 2019.

Prognose passasjerer basert på innmeldte anløp*

Prognose anløp*

700

700 000

600

600 000

500 000

38 0

561 656

300

28 7

29 6

34 3

400

609 820

800 000

647 512

800

500

Kilder: SSB. Bergen Havn. Visit Bergen. Menon Economics.

22 | Sentrumsregnskap

BESØKENDE MED SKIP

130 285 2020: 183 284

Endring fra 2020: - 28,9%

400 000

105 693

300 000

000 000 20 22

20 21

20 20

20 19

20 18

20 17

0

besøkende Endring fra 2020: 7,0 %

Herav med Fjord Line og Hurtigruten

100 000

46 24 592

12 227

44

100

2 256 822

500 000

200 000

200

953 341 Antall gjestedøgn

Kilde: Bergen Havn

Anløp

GJESTEDØGN i Bergenhus bydel

2020: 171 057 Endring fra 2020: -38,2% Herav med cruise

24 592

2020: 12 227 Endring fra 2020: 101,1%

Sentrumsregnskap 2021

MUSEER OG ANDRE OPPLEVELSESTILBUD I SENTRUM

347 162 Antall besøkende

(Basert på tall fra KODE, Bymuséet, Akvariet og VilVite)

Endring fra 2020: -55,6 %

TEATER- OG KONSERTSCENENE

272 007 Antall besøkende

(Basert på tall fra Grieghallen, Den Nationale Scene, Det Vestnorske Teateret, Ole Bull Huset og Kulturhuset USF)

Endring fra 2020: + 2,9 %

Kultur og opplevelser Kultur- og opplevelsestilbudet i Bergen sentrum har stor betydning for hvordan Bergen sentrum er og oppfattes.

Tilstrømningen til disse tilbudene har også store ringvirkninger for reiselivet og handel og servering i Bergen sentrum.

Dette gjelder både de permanente, helårlige tilbudene på de faste arenaene men også temporære aktiviteteter, arrangementer og festivaler med alt fra Bergenfest, Festspillene, Nattjazzen, Bergen Julemarked og Pepperkakebyen.

I dette Sentrumsregnskapet fremgår tall kun for helårlige tilbud og arenaer som Grieghallen, Bergen Kino,

Den Nationale Scene, Det Vestnorske Teateret, Ole Bull Huset, Kulturhuset USF, KODE, Bymuseet, Akvariet og VilVite.

KINO I SENTRUM Bergen kino inkl. BIFF

442 234 Antall besøkende

Endring fra 2020: + 31,1%

2021 ble som 2020 et svært krevende år med tildels total nedstenging for kulturog opplevelsesnæringene store deler av året som følge av pandemien.

Kulturlivet fikk så strenge restriksjoner at det ikke var mulig å gjennomføre planlagte program noe som førte til et stort antall avlysninger.

Dette gjenspeiles i tallene for 2021, og medførte også at sentrumsgatene og byrommene til tider var tilnærmet tomme for mennesker.

23 | Sentrumsregnskap

BYFJELLENE

549 000 Både Fløbanen og Ulriksbanen var stengt for ombygging store deler av 2021.

Endring fra 2020: - 14,2%

Sentrumsregnskap 2021

Handel og transport I juni 2021 gjennomførte Respons Fakta en undersøkelse om reisemidlenes betydning for handelsomsetning i ulike handelsområder i Bergen.

Butikker i sentrum For Bergen sentrum viser resultatene at bilistene står for 32% av omsetningen, mens de utgjør 28% av det totale antall handelsreiser. En bilist handlet i snitt for kr. 1.171 på sin siste handletur i sentrum.

Gående representerer 22% av omsetningen og 31% av besøkene.

Denne gruppen legger i snitt igjen kr. 736 på en handletur i Bergen sentrum.

For kollektivreisende er resultatet 33% av omsetningen, 34% av reisene og handel for kr. 996 i snitt pr. tur.

Kjøpesentra utenfor sentrum Ved kjøpesentrene utenfor sentrum, står bilistene for 82% av besøkene og 87% av omsetningen og de legger i snitt igjen kr. 1 386 hver gang de handler.

Kilde: Respons Fakta 2021

Gående til et kjøpesenter utenfor sentrum bruker omtrent like mye som gående bruker på en handletur i sentrum med kr. 744 pr besøk. Kollektivreisende legger igjen kr. 954 når de er på et kjøpesenter.

Nærbutikker utenfor sentrum På nærbutikker utenfor sentrum er beløpet som brukes på en gjennomsnittlig handletur lavest for alle tre grupper reisende. Også her er det bilistene som bruker mest hver gang med et snitt på kr. 947, mens gående bruker kr. 646.

Den dominerende reisemåten til denne typen butikker er bil med 77% av besøkene. I underkant av 6% av de handlende i disse butikkene bruker kollektivtransport.

Metoden Undersøkelsen er gjennomført i juni 2021. Totalt er det gjennomført 882 intervju på telefon med personer over 18 år i Bergen og omliggende kommuner Alver, Askøy, Bjørnefjorden, Osterøy og Øygarden.

24 | Sentrumsregnskap

Disse er spurt om de handlet i siste uke henholdsvis i Bergen sentrum, på kjøpesentre utenfor sentrum og i andre butikker utenfor sentrum som ikke ligger på et kjøpesenter. Videre er det spurt om hvilket transportmiddel man brukte sist gang, og også hvor mye man handlet for.

Ut fra dette er det beregnet et beløp per uke, hvor beløp man har handlet for samt hvor mange ganger man har handlet det aktuelle stedet siste uke er lagt til grunn.

Metoden måler ikke omsetning fra personer som bor utenfor regionen, som turister og forretningsreisende.

I sammenlikningen mellom ulike transportmidler er disse samlet i fire grupper – som bilfører/bilpassasjer, kollektivreiser, gående og sykkel.

Andelen syklende i undersøkelsen er for lav til at det med tilstrekkelig sikkerhet kan trekkes konklusjoner for denne gruppen. Beløp handlet for er derfor ikke beregnet for denne gruppen. Gruppen syklister omfatter også el-løperhjul.

Sentrumsregnskap 2021

HVILKE REISEFORMER BIDRAR MEST TIL HANDELSOMSETNINGEN I SENTRUM?

73 %

av handelsreisene foregår med kollektiv, gange og sykkel.

67 %

av handelsomsetningen kommer fra de som går, sykler eller reiser kollektivt.

ANDEL AV OMSETNING 100 % 90 %

2021

87 %

80 %

79 %

70 % 60 % 50 % 40 % 30 %

32 %

34 %

33 %

20 %

15 %

10 % 0%

6%

Bil Kollektiv Gående/syklende Bergen sentrum

5%

4%

Bil Kollektiv Gående/syklende Kjøpesentra utenfor sentrum

Bil

Kollektiv Gående/syklende

Nærbutikker utenfor sentrum

av handelsreisene i sentrum er med bil.

FORDELING HANDELSREISER 100 %

2021

90 %

82 %

80 %

75 %

70 % 60 %

30 %

28 %

35 %

31 % 19 %

20 % 10 % 0%

9%

6%

Bil

Kollektiv Gående Sykkel Bergen sentrum

32 %

av handelsomsetningen i sentrum kommer fra bilister og bilpassasjerer.

50 % 40 %

28 %

Bil

8%

4%

1%

Kollektiv Gående Sykkel

Kjøpesentra utenfor sentrum

Bil

2%

Kollektiv Gående Sykkel

Nærbutikker utenfor sentrum

25| Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Handlevaner i sentrum Kvinner foretrekker sentrum som handlested i større grad enn menn.

Andelen som foretrekker sentrum er klart høyest hos de unge og lavest hos de eldste. Blant de som handler i sentrum vurderer 74% servicenivået i butikkene som svært eller ganske bra.

ed. For bosatte i randkommunene gjelder dette 8 av 10.

Handlemiljø er viktig for de som foretrekker å handle i sentrum. For 55% av alle som handler i sentrum er utvalget og antallet av gode, spennende butikker i sentrum den viktigste årsaken til å legge handleturen her.

FAKTA OM UNDERSØKELSEN

7 av 10 synes åpningstidene i sentrum er svært bra eller ganske bra. Andelen synker jo sjeldnere man handler i sentrum.

Handlevaneundersøkelsen for 2021 er utført i april og juni 2021 av Respons Fakta på vegne av Bergen Sentrum AS.

Biltilgjengelighet med gode parkeringsmuligheter er viktig for ca. 65% av alle som handler i Bergensregionen.

HANDLEVANER

11 %

Sammenligningstall mangler. foretrekker en kombinasjon av sentrum og andre handelsområder.

Sammenligningstall mangler.

36 % 65 %

I sum mener 7 av 10 at parkeringsmuligheter er viktig for valg av handlest-

foretrekker sentrum når de skal handle.

svarer at gode parkeringsmuligheter har stor betydning for hvor de velger å handle.

Sammenligningstall mangler.

Jo nærmere man bor sentrum jo høyere er andelen som foretrekker å handle i sentrum. Kilde: Respons Fakta april 2021.

26 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

27 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Varehandelsomsetning i og utenfor sentrum

Etter dramatisk omsetningssvikt i sentrum i 2020, økte omsetningen med 7,7% i 2021 i forhold til 2020.

OMSETNING I SENTRUM 2009-2021 Kilde: Kvarud/SSB

OMSETNING DETALJHANDEL I BERGEN SENTRUM I 2021

5,45 milliarder kr. + 7,7 % total omsetningsendring handel i sentrum sammenlignet med 2020.

OMSETNING BERGEN KOMMUNE UTENFOR BERGEN SENTRUM

28,5 milliarder kr.

2,4 % -0,00 %

28 | Sentrumsregnskap

total omsetningsendring handel utenfor sentrum sammenlignet med 2020.

Sentrumsregnskap 2021

Bergen Sentrum AS har siden 2014 målt omsetning for alle som driver varehandel eller serveringsvirksomhet i sentrum.

Bergen i 2020, lå veksten i butikkhandelen i sentrum i fjor godt over veksten i resten av Bergen.

Omsetningen i butikkhandelen i hele Bergen kommune økte i 2021 med 2,4 prosent til 28 481 millioner kroner.

I perioden 2008-2021 er det bare i 2021 og 2018 at butikkhandelen i Bergen sentrum har økt mer enn butikkhandelen ellers i Bergen kommune.

Omsetningsøkningen i 2021 er den høyeste årsveksten i perioden 2008-2021.

I de to koronaårene 2020 og 2021, har omsetningen økt med 7,9 prosent.

Fra 2008 til 2020 har omsetningen i butikkhandelen økt med 47,1 prosent i Bergen.

I Bergen sentrum har omsetningen falt med 2,6 prosent fra 2019 til 2021 etter 9,6 prosent nedgang i 2020 og 7,7 prosent vekst i 2021.

Totalt omsatte butikkhandelen i Bergen sentrum for 5 451 millioner kroner i 2021. Dette er 390 millioner kroner eller 7,7 prosent mer enn i 2020.

Omsetningen økte med 4,9 prosent i 1. halvår og med 10,0 prosent i 2. halvår.

Omsetningen i 2021 var kun 7 prosent høyere enn i 2008.

Nedgangen i Bergen sentrum i 2020 er trolig den største siden før 1980-tallet.

Etter at utviklingen i sentrum var vesentlig svakere enn utviklingen i resten av

Omsetningen i butikkhandelen i kjøpesentrene i Bergen sentrum økte med 11,2 prosent i 2021, det vil si høyere vekst enn i de frittstående butikkene.

Omsetningen økte med 3,2 prosent i 1. halvår og med 14,3 prosent i 2. halvår.

Sentrums andel av all handel i kommunen har vært synkende år for år, med unntak av 2021, så langt tilbake som det finnes data (2008).

Styrkeforholdet mellom sentrum og andre deler av kommunen når det gjelder handel endret seg dramatisk i negativ retning for sentrums del i 2020.

Etter et eksepsjonelt svakt 2020, økte sentrums andel fra 2020 til 2021.

Andelen i 2021 er likevel, med unntak av 2020 den den laveste registrert andelen noensinne.

29 | Sentrumsregnskap

Den viktigste grunnen til at sentrumshandelen taper terreng, er langvarig politisk nedprioritering av sentrum som handelsområde.

Spesielle tilleggsgrunner var i 2020 og 2021 at nedstengingen favoriserte hjemmekontor og bilbruk, og dermed også sterkt økt bruk av bilbaserte tilbud utenfor sentrum.

Tiltakene har også gitt svært forskjellige geografiske utslag. Blant annet har virksomhetene i sentrum blitt mer rammet enn virksomheter utenfor sentrum, bl.a. som følge av oppfordringen om å bruke kollektivtransport minst mulig.

Mange kunder har blitt borte fra byenes sentrumsområder, mens kundegrunnlaget har blitt styrket i lokal- og bydelsområder.

Koronapandemien har også gitt ulike utslag for de forskjellige bransjene i butikkhandelen.

Mange bransjer fikk en skikkelig opptur under koronapandemien, slik som dagligvarebutikker, vinmonopolutsalg, byggevarehus, elektrobutikker, hagesentre og lavprisbutikker med bredt vareutvalg, mens andre opplevde store omsetningstap, som sko- og klesbutikker.

Sentrumsregnskap 2021

Serveringsomsetning i og utenfor sentrum

OMSETNING SERVERING I BERGEN SENTRUM I 2021

1,84 milliarder kr.

14,2 % total omsetningsendring servering i sentrum sammenlignet med 2020.

OMSETNING BERGEN KOMMUNE UTENFOR BERGEN SENTRUM

1,47 milliarder kr.

33,3 % total omsetningsendring servering utenfor sentrum sammenlignet med 2020.

Kilde: Kvarud/SSB

30 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Innføring av nasjonal skjenkestopp i en lang periode vinteren og våren 2021 slo kraftig ut på omsetningen i serveringsstedene i Bergen sentrum der omsetningen i 1. halvår 2021 falt med 16,2 prosent etter vel 30 prosent fall i samme halvår i 2020.

Omsetningen tok seg betydelig opp i andre halvår slik at veksten på årsbasis ble på 14,2 prosent.

I resten av Bergen økte omsetningen i serveringsstedene med 33,3 prosent i fjor, slik at omsetningen i Bergen totalt økte med 22,0 prosent.

I de to koronaårene har omsetningen i serveringsbedriftene i Bergen sentrum falt med 22,6 prosent, mens den har økt med 22,8 prosent i resten av Bergen.

Omsetningen i serveringsstedene i Bergen har gått ned med 7,4 prosent fra 2019 til 2021. Sentrums andel av serveringsstedenes omsetning i Bergen var i fjor på 55,55 prosent mot 59,32 prosent i 2020. I 2008 var andelen på 67,87 prosent.

Omsetningsøkningen i 2021 fører til at serveringsstedene i Bergen har økt omsetningen med 68,2 prosent fra 2008 til 2021.

Serveringsstedene i Bergen sentrum omsatte i 2021 for 37,7 prosent mer enn i 2008, mens serveringsstedene i resten av Bergen omsatte for 132,7 prosent mer enn de gjorde i 2008.

Etter omsetningsnedgang i det første året av koronapandemien bedret situasjonen seg noe for serveringsstedene i fjor, til tross for strenge koronatiltak, herunder nasjonal skjenkestopp i store deler av 1. halvår og i siste halvdel av desember i fjor.

Omsetningen i serveringsvirksomhetene i Bergen økte i fjor med 22,0 prosent eller med 594 millioner kroner til 3 304 millioner.

Den nasjonale skjenkestoppen rammet serveringsstedene i Bergen sentrum sterkt. Lang periode med skjenkestopp ga over 60 prosent omsetningsfall i 1. termin, noe som bidro til at omsetningen falt med 16,2 prosent i 1. halvår.

31 | Sentrumsregnskap

I 2. halvår 2021 økte omsetningen med 41,2 prosent, slik at omsetningen på årsbasis likevel økte med 14,2 prosent til 1 836 millioner kroner.

Omsetningen i serveringsstedene i kjøpesentrene i sentrum økte i fjor med 20,3 prosent.

I resten av Bergen økte omsetningen i serveringsstedene med hele 33,3 prosent eller med 367 millioner kroner til 1 469 millioner kroner.

Serveringsvirksomhetene i sentrum har hatt en svakere utvikling enn serveringsstedene i resten av Bergen i begge koronaårene.

Etter at sentrums andel av serveringsomsetningen i kommunen de to siste årene har falt med 10,92 prosentpoeng er andelen i 2021 nå 12,32 prosentpoeng lavere enn i 2008.

Sentrumsregnskap 2021

Omsetning i handel og servering samlet I varehandelen og serveringsstedene i Bergen kommune samlet økte omsetningen i 2021 med 4,1 prosent til 31 785 millioner kroner.

handel og servering samlet med 2,7 prosent til 24 498 millioner

Omsetningen kun i sentrum for handel og servering samlet økte med 9,4 prosent til 7 287 millioner kroner i 2021.

I Bergen sentrum falt omsetningen for handel og servering samlet med 8,6 prosent fra 2019 til 2021, mens den økte med 11,4 prosent i resten av Bergen.

I de andre delene av Bergen kommune økte omsetningen for

Omsetningen i hele Bergen kommune var 6,1 prosent høyere i 2021 enn i 2019.

TOTAL OMSETNING VAREHANDEL OG SERVERING I BERGEN SENTRUM 2021

7,29

milliarder kroner Hvorav Handel: 5.451.000,- mrd Servering: 1.836.000,-

TILSVARENDE I 2020

6,66 milliarder kroner Hvorav Handel: 5.085.000,- mrd Servering: 1.601.000,-

OMSETNING I HANDEL OG SERVERING 2009-2021 Kilde: Kvarud/SSB

+0,63

milliarder kroner

+9,4 % total omsetningsendring handel og servering i sentrum sammenlignet med 2020.

OMSETNING BERGEN KOMMUNE UTENFOR BERGEN SENTRUM

2,7 % total omsetningsendring handel og servering utenfor sentrum sammenlignet med 2020.

-0,00 %

32 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Serveringsvirksomhetenes andel av butikk- og serveringsomsetningen i Bergen sentrum tok seg litt opp igjen i 2021. Nedstengingen av samfunnet som følge av koronapandemien førte umiddelbart til et kraftig fall i husholdningenes tjenesteforbruk. Betydelig bedre utvikling i serveringsstedene enn i butikkhandelen i sentrum førte til at serveringsstedenes andel av den samlede omsetning til butikker og serveringssteder i Bergen sentrum økte fra 24,1 prosent i 2020 til 25,19 prosent i 2021.

Butikkene og serveringsstedene i sentrum sto i 2008 for 30,15 prosent av omsetningen til butikker og serveringssteder i Bergen. Andelen gikk gradvis ned til 26,51 prosent i 2016 for så å holde seg stabilt rundt 26,526,7 prosent fram til 2019. I 2020 falt andelen med nærmere 4,8 prosentpoeng til 21,84 før den styrket seg med 1,08 prosentpoeng til 22,92 prosentpoeng i 2021.

33 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Antall butikker og serveringssteder Færre butikker, flere serveringssteder

Data for antall butikker og serveringssteder i 2021 blir ikke tilgjengelige fra SSB før i 2023. I denne sammenheng presenteres derfor data til og med 2020.

Bergen sentrum hadde i 2020 til sammen 439 butikker i de fire hovedbransjene «mat og drikke», «klær, sko og vesker», «spesialbutikker» og «hus og hjem». Dette er 180 butikker færre enn i 2008. I det første koronapandemiåret var det en nettoavgang

på 38 butikker. Antall serveringssteder har i samme periode økt med 80, fra 202 serveringssteder i 2008 til 282 serveringssteder i 2020. Samlet har det fra 2008 til 2020 vært en nettoavgang på 100 butikker og serveringssteder, fra 821 virksomheter i 2008 til 721 virksomheter i 2020.

Strukturtall for 2021 er ikke tilgjengelig fra SSB før i mai 2023. Her presenteres derfor utviklingen til og med 2020.

Selv om pandemiårene 2020 og 2021 var vanskelige år for handel, servering og andre bransjer i Bergen sentrum var det lyspunkter. Blant annet åpnet Strandkaien Fisk nytt kombinert utsalgs- og serveringssted på Strandkaien i 2020.

34 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Antall sysselsatte i handel og servering 1 625 færre sysselsatte i 2020

Data for antall sysselsatte i butikker og serveringssteder i 2021 blir ikke tilgjengelige fra SSB før i 2023. I denne sammenheng presenteres derfor data til og med 2020.

Antall sysselsatte i butikkhandelen og serveringsstedene i Bergen sentrum økte fra 6 267 sysselsatte i 2008 til 6 970 sysselsatte i 2019. I koronaåret 2020 falt sysselsettingen

med 1 625 sysselsatte til 5 345 sysselsatte, slik at det i 2020 var 922 færre sysselsatte enn i 2008.

I koronaåret 2020 falt sysselsettingen i butikkhandelen i Bergen sentrum med 766 personer.

Sysselsettingen i butikkhandelen har i perioden 2008-2020 blitt redusert med 1 201 personer, fra 3 840 sysselsatte i 2008 til 2 639 sysselsatte i 2020.

Fra 2008 til 2020 har sysselsettingen i serveringstedene økt med 279 sysselsatte, fra 2 427 sysselsatte i 2008 til 2 706 sysselsatte i 2020.

Sysselsettingen i serveringsstedene i Bergen sentrum ble redusert med 766 sysselsatte.

Strukturtall for 2020 er ikke tilgjengelig fra SSB før i mai 2022. Her presenteres derfor utviklingen til og med 2019.

2706 2639

35 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Servering i sentrum Mens det har vært et betydelig frafall av butikker i Bergen sentrum i perioden 2008-2020, har antall serveringssteder i samme periode økt betydelig.

Fra 2008 til 2020 har antall serveringssteder, dvs. restauranter, barer, gatekjøkken, bakeri og konditorier, økt med 39,6 prosent i Bergen sentrum, fra 202 serveringssteder i 2008 til 282 serveringssteder i 2020.

Det var en nettotilvekst på ett serveringssted i 2020.

I resten av Bergen har antallet serveringssteder økt med 66,3 prosent, fra 160 serveringssteder i 2008 til 266 serveringssteder i 2020.

Kilder: SSB/Kvarud/BME/Vestland

Det var en nettotilvekst på hele 53 serveringssteder i resten av Bergen i 2020.

I Bergen sentrum har antall sysselsatte i serveringsstedene i samme 12-årsperiode økt med 11,5 prosent i sentrum, fra 2 427 sysselsatte i 2008 til 2 706 sysselsatte i 2020. I koronaåret 2020 falt antall sysselsatte i serveringsstedene i sentrum med 24,1 prosent eller med 859 sysselsatte.

I resten av Bergen har antall sysselsatte i serveringsstedene økt med 40,5 prosent, fra 1 390 sysselsatte i 2008 til 1 953 sysselsatte i 2020. Det var 34 færre sysselsatte i 2020 enn i 2019.

I 2020 var det i snitt 9,6 sysselsatte per serveringssted i Bergen sentrum.

36 | Sentrumsregnskap

SERVERINGSSTEDER I SENTRUM SERVERINGSSTEDER I SENTRUM

282 i 2020 + 1 i forhold til 2019 281 i 2019

serveringssteder i 2021 blir ikke * Antall tilgjengelige fra SSB før i 2023.

*

UTESERVERING UTESERVERING I 2021 totalt 129 I 2020 var var det det 75 uteserveringer uteserveringer i sentrum.

I 2020103 var i sentrum. I 2019 var det totalt det uteserveringer 75, og 2019 vari sentrum. antallet 103.

+ 72% i forhold til 2020

Sentrumsregnskap 2021

37 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Fra 2020 registrerer Bergen Sentrum AS antall og hvilken bruk publikumsrettede lokaler i sentrum har, herunder antall lokaler uten bruk.

Bruk av lokaler i sentrum I 2020 utviklet Bergen Sentrum AS appen byREGISTRERING som årlig skal gi sammenstillbar informasjon om antall og bruk av lokaler med publikumsrettet virksomhet i sentrum.

I Bergen sentrum ble det i 2021 registrert 1.230 lokaler med publikumsrettet virksomhet.

I forbindelse med byREGISTRERINGEN fordelte bruken av lokalene seg slik bransjevis på ulike formål: Mat og drikke, 99 virksomheter Klær, sko og reiseeffekter, 162 virksomheter Spesialbutikker, 173 virksomheter Hus og hjem, 65 virksomheter

Service og tjenesteytende, 203 virksomheter Servering, 343 virksomheter Annen detaljhandel, 6 virksomheter Annen virksomhet, 150 virksomheter Usortert, 29 virksomheter 93 av lokalene stod tomme på telletidspunktet.

Kilde: Bergen Sentrum AS

38 | Sentrumsregnskap

ANTALL LOKALER MED PUBLIKUMSRETTET VIRKSOMHET I SENTRUM PR. 1.6.2021

1.230

I 2020 var tallet 1.193, dvs. en økning på 37 lokaler i 2021

ANTALL TOMME LOKALER I BERGEN SENTRUM PR. 1.6.2021

93

I 2020 var det 89 tomme lokaler, dvs. 4 flere i 2021

ANDEL TOMME LOKALER I BERGEN SENTRUM PR. 1.6.2021

7,6% + 0,1%

Sentrumsregnskap 2021

DEN STØRSTE ANDELEN AV LOKALER TIL PUBLIKUMSRETTET VIRKSOMHET

41,1 % BLE BRUKT TIL DETALJHANDEL I 2021 Andelen i 2020 var 41 %, dvs. økt andel med 0,1% i 2021 i forhold til 2020.

DEN NEST STØRSTE ANDELEN AV LOKALER TIL PUBLIKUMSRETTET VIRKSOMHET

27,9 %

BLE BRUKT TIL SERVERING I 2021 Andelen i 2020 var 28,5%, dvs. redusert andel med 0,6% i 2021 i forhold til 2020.

Av flere lokaler som har fått endret bruk fra detaljhandel til servering de siste årene, er blant andre det tidligere lokalet for Theodor Olsens Eftf.

Av 1.230 lokaler til publikumsrettet aktivitet i Bergen sentrum var 505 lokaler i bruk til detaljhandel, 353 ble brukt til annen service- og tjenesteytende virksomhet, 343 til servering, 29 lokaler var brukt til div virksomhet, mens 93 lokaler stod tomme.

MAT OG DRIKKE

99

KLÆR, SKO OG REISEEFFEKTER

162

SPESIALBUTIKKER

173

HUS OG HJEM

65

SERVICE OG TJENESTEYTENDE

203

SERVERING ANNEN DETALJHANDEL

343 6

ANNEN VIRKSOMHET USORTERT TOMME LOKALER

150 29 93

39 | Sentrumsregnskap

Sentrumsregnskap 2021

Trygghet i sentrum 82% av besøkende i Bergen sentrum føler seg enten ganske trygg eller svært trygg når de besøker sentrum på kveldseller nattestid viser en undersøkelse som Respons Fakta foretok for Bergen Sentrum AS i april 2021.

Dette har ikke blitt målt tidligere.

Sammenligning blir mulig når det er undersøkt på nytt.

NÅR DU BESØKER BERGEN SENTRUM PÅ KVELDS- ELLER NATTESTID, HVOR TRYGG FØLER DU DEG? 50 %

42 %

40 %

40 %

30 % 20 % 8%

10 % 0%

2% Svært trygg

Ganske trygg

40 | Sentrumsregnskap

Verken trygg eller utrygg

Ganske utrygg

1% Svært utrygg

6% Ikke aktuelt, besøker aldri sentrum på kveld/natt

Sentrumsregnskap 2021

Service i sentrum I en undersøkelse som ble foretatt av Respons Fakta for Bergen Sentrum AS i april 2021 svarte 74% av de spurte at de oppfatter servicenivået i butikkene i sentrum enten som svært bra eller ganske bra, mens 16% oppfattet servicenivået verken som bra eller dårlig. 3% oppfattet servicenivået som ganske eller svært dårlig.

HVA MENER DU OM SERVICENIVÅET I BUTIKKENE I SENTRUM? 55 % 50 % 40 % 30 % 20 %

19 %

16 % 8%

10 % 0%

2% Svært bra

Ganske bra

41 | Sentrumsregnskap

Verken bra eller dårlig

Ganske dårlig

1% Svært dårlig

Ikke sikker, ubesvart