Ulikt materiale fra arkivet kopi

I arkivet etter Knag finnes det noen eksempler på utskjæringer i tre, som løvefoten vist på bildet her. Modellene har sannsynlig blitt brukt som forbilde for håndverkeren som skulle lage løveføtter til en stol, en sofa eller et bord.

Løvefoten kan vi finne igjen i fotografier og tegninger i Knag-arkivet. Illustrert på de to neste bildene.

To stoler med løvefot. Tegning fra 1922.

To stoler med løvefot og dekorert brett mellom stolbena. Ukjent fotograf og ürstall.

Her ser vi en annen form for utskjæring.

Et brett med utskjæringer av Statsporten omkranset av bladverk og blomster. Den samme utskjæringen finner vi i fronten av kisten på fotografiet. Fotograf og årstall ukjent.

Knag har her tatt et foto av Holberg-statuen, for å ha som forbilde for et intarsia-bilde han skulle lage til et skap. Til høyre er det en skisse til intarsia. Det ferdige bildet viste Vågen i Bergen med Holberg-statuen i forgrunnen. For Knag var statuen det viktige ved fotografiet, men for oss i dag er avisguttene i forgrunnen mer interessant, samt hesten og kjerren på den ene siden og automobilen på den andre. Foto og skisse er sannsynligvis fra begynnelsen av 1920-tallet.

Til venstre er en skisse til intarsia. Motivet finner vi igjen i skjenken oppe til høyre. Skisse fra 1952, fotografiet sannsynligvis fra samme tid. Ukjent fotograf.

Arkivet etter Knag inneholder eksempler på sjablonger brukt i møbelproduksjonen. Sjablongene kan tilhøre fra små til store deler på et møbel, deler med intrikate mønster eller helt enkle deler. Sjablongene ble tredd på en snor eller en ring og så hengt opp i kroker, som vist på bildene her.

Sjablonger til møbel-deler. Det ble lagd sjablonger til alle delene i et møbel. Eksempler på bruken av disse figurene sees på de fire neste bildene.

Forslag til kisteskap, med mannsfiguren i midterste stolpe og kvinnefiguren p책 sidestolpene. Udatert tegning.

Her er figurene brukt pĂĽ sidestolpene i et skap og en skjenk. Ă˜verste bilde er et utsnitt av skapet.

Udatert tegning.

Skisse av en hjørnesofa med veggpanel og bokhylle. Bildet til venstre er et utsnitt av søyler på enden av sofaen, med manns – og kvinnefiguren. Vi ser at samme motiv blir brukt igjen i flere møbler.

Her er to til eksempler på bruken av de samme motivene som på de foregående bildene. På tegningen av skapet er mannsfiguren ved de øverste dørene på skapet og kvinnefiguren ved de nederste dørene. På fotografiet ser vi mannsfiguren på hver side av skjenkens midterste dør og en variant av kvinnefiguren ytterst på begge sider, men her holder kvinnen hendene bak hodet. Tegningen og fotografiet er sannsynligvis fra siste halvdel av 1920tallet. Ukjent fotograf.

Skissen til høyre er et forslag til intarsia.

Fotografiet øverst viser et forarbeid/prøvestykke til intarsia.

Motivet har likhetstrekk med skissen.

Ukjent årstall på skisse og intarsiaprøve.

Arkivet etter Knag inneholder flere fotoalbum med bilder av møbler, blant annet et album med bilder fra Grand Hotel Terminus, hvor dette bildet er hentet fra. Bildet viser peisestuen slik den sü ut da hotellet stod ferdig i 1928.

Selv om Christopher Knag var møbelsnekker tok han også på seg å tegne endringer av fasader, som her for Glassmaker Knag , som var en av Christopher sine brødre. Tegningen til venstre er slik forretningen til Glassmaker Knag i Bankgate nr. 6 så ut, og tegningen til høyre viser Christopher Knag sitt forslag til hvordan fasaden skulle bli. Tegninger fra 1928.

I 1952 tegnet Alf Knag forslag til endringer p책 sin egen forretnings fasade, i Domkirkegaten. Nr. 6.