Skip to main content

Nikoline Falck Ellertsen: Jordmødre, i: Kvinden, nr. 11, 1911

Page 1

it

IS Ill. ladet

le og �her­ tions­ .nden. 1g og g vil e paa 3d.

ned. aar. aaes llor. Jtcn

�on­

uds­ maa ;frø­

dets

Nr. tt.

Annonccr koster I� "re rr. pelltllruc.

maa

nd

Utkommer en gang h\'Cr maaned

november 1911.

Jordmødre. Som bladets læsere vet. har vort parti paa sit program "sykepleien i beskatningen". Det vil si: Alle syke faar sin behandling av det offentlige som tar sine utgifter igjen gjennem skatterne. Alle læger og jordmødre skal være offentlig ansatte med fast tøn. Om "sykepleien i beskatnjngen� har vi før skrevet her i bladet og det er ikke meningen atter at l>eb�adle saken i sin helhet; men da jordmødrene har vist sig meget konservative og været uvillige til at kunne faa fast Jøn glæder det os her i "Kvinden" at kunne sætte en artikel fra en jordmor. som helt ut er erug i vort partis opfatning av jordmødrenes stilling. Fruen skriver: Der kunde være meget at si om jordmødrenes kaar. lor de har været litet paaagtet av de ledende og lovgivende mænd i vort land. Men det er ikke mindst jordmødrenes egen skyld. De følger ikke med hverken i landets eller sin egen stands ulvikling. For jordmødre paa landet er det ikke saa godt at faa høre gode og belærende :foredrag kan de ved at følge med men hvis de vil i aviser faa vite en hel del ,\\e n det maa være andre blade end "Sambaandet" og "Kinamissionæren". Hvor er Bergens socialistiske jordmødre. naar der i "Folkets has" holdes politiske møter. Der er propfuJdt hus, men næsten ingen kvinder og av jordmødre kun jeg. Der er desværre meget i mine kollegers [remgangsmaate, som jeg maa klandre. De er saa ræd for alt det som har det svakeste anstrøk av socialisme. Var de ikke det, kunde vi vel gjøre os haab om snart at kunne faa fast og rimelig løn. -

pgis

1.

aarg.

Erter det nye fillæg i jordmorloven. har av falligkassen. hvis vi lkke kan faa noget eller nok av de fattige mennesker vi hiælper. Naar en fattig arbeider betaler mig 5 kr. for assistance ved fødsel og tilsyn eHerpaa i 8 dage. saa maa jo det siges at være forlifel. Saa skrev ieg da regning paa fattigkassen. Reg­ ningen lød paa tilsyn i barselseng i 8..Uage 2 gange pr. dag og I kr. pr. visit. Det var io ikke urimelig og jeg maatte gaa der, da konen intet tilsyn hadde. Men trods den stakkars mand hadde betalt mjg de 5 kr som igrunden var mere end han hadde raad til, kom han altsaa i faltigvæsene1s bøker, og fattigstyret har det i sin magt, at gaa i de fattige arbeiderhjem og ta paat for summen. hvis den ikke blir betalt. Min praksis er mest blandt arbeidere og disse honorerer mest med 5 kr og ber er mange som ikke befaler før jeg efter lang venten maa benytte mig av tillægsloven og gaa til fattigvæsenet. Jeg var fra første stund av svært mot at vore kaar skulde forbedres paa den maate og jo mere jeg har seet paa lovens virkninger. des mere motbydelig er den blil mjg, og jeg bar mange gange stille t mig det spørsmaal. om jeg handler rigtig i at være med og faa arbeidernes navne ind i fattigstyrets bøker, naar de strækker sig til at betale mig .'i kr. Men da jeg ikke aarker bare at være til­ stede ved fødslen og Ja konen ligge uten ordent­ lig tilsyn blir denne betaling ogsaa lorliten til at jeg paa nogen mulig maate kan leve av den For at slippe ut av pinen sendte jeg min bygds herredstyre en anmodning om et tillæg i mfo løn. Begrundet det med. at min tid stadig var optat utenfor hJemrnet og at jeg som følge

vi ret til at ta os betalt

I

a.

..


82

KVINOEN

herav maatte overlate hele mit husstel til en tjenestepike. Redegjorde for den løn jeg hadde og fremla mit regnskap fra den tid jeg fik posten. Dette kunde fremvise, at jeg hadde været hoooreret med kr. 2. 3, 4 og 5. Likeledes fremla jeg regninger, som Kristianias fattigkasse hadde maattet betale, saa de blev med engang overbevist om at de ved at nægte mig tillægget ingenting sparte, fordi jeg jo hadde lovens ret til at ta det gjennem fattigvæsenet. .Jeg sa ogsaa, at jeg ønsket det ordnet slik. fordi størsteparten av arbeiderne da kunde slippe at faa sine navne i fattigstyrets bøker Ordføreren hadde, før ban fremla min ansøk:ning for berredstyret. talt med amtmanden Denne fandt min ansøkning forom saken nuftig og uten debat fik jeg et lønstillæg stort kr. 120.00. Dette kan være bra nok. tnen bedst var det, at det offentlige tok alle utgilter med barselsengen paa sig. Nu faar ieg i fast løn fra nytaar I r112 kr. no.oo pr aar og sidste alderstillæg kr. 50.00 om 3 aar. I mit distrilrl er iOOO men· nesker 1 nabodislri.ktet 400 flere og der har i nogle aar været ansat 2 jordmødre Ja jeg vil helst være jordmor for arbeiderne - der kan man være liJ mest hjælp og glæde - men arbeidet blir tungt, naar man skal være nødt til at ta deres faa og surt fortjente skillinger - selv om man nøier sig med litet I Bergen tar nu jordmødrene som mrndste honorar 15 kr. Por dette gjøres visse visitter, senere er der ekstra betaling for hvert besøk. Faar de saa ekstra betaling for urintagning og klyster, maa det vel siges at arbeidet er godt betalt. Hvis jordmødrene j byerne vedblir at skrue fordringerne saaledes i veiret. saa maa 1eg si : "Stakkars arbeidere! Gid de vilde streike•·• Kanske disse fordringer kan gi stødet til, at arbeiderne i byerne prøver at 1vinge gien­ nem i kommunerne, at jordmødrene sættes paa fast løa Por os fast ansatte jordmødre paa landet er det ikke tale om at bli betalt paa den maate. Ja jeg synes vi jordmødre burde Jøle ns for· pligtet til et arbeide for at kunne faa fast løn. baade vi fast ansatte paa landet og byiord· modrene. Denne tillægslov er som at sætte nye lapper paa et gammelt klæde. Egede-Nissen kaldte den ogsaa et lapværk. Men vi utretter ingenting saa længe by­ iordmødrene stiller sig som de gjør likeoverfor os landsjordmødre og før en del av havesyken blir utryddet.

Min erfaring fra vort første landsmøte var. at de prøvet rigtig at sætte os tilvægs Baade foredrag og forslag fremsat av os var utelati av referatet, medeos Krisfania·jordmødrenes ut­ talelser var referert i sin helhet. .Jeg for min del fandt ikke at kunne sam­ arbeide med dem paa den maate og de blev vist glade over at bli mig kvit. Senere har jeg rig­ tignok faat opfordring fra i'lere om at melde mig ind j foreningen ig1en: m<:n det vil jeg ikke saa længe der arbeides paa den nuværende maate. De vil høste før de baade har pløiet og saadd. Jeg synes, at alle læger og jordemødre maatte bli socialister - vi som ser iattig­ dommens elendigheter paa nærmeste bold. Undertiden blir denne elendighet saa stor, at den gjør mig motløs og det synes at være et haabløst arbejde at ville rette paa disse sørge· lige forhold. Men naar jeg saa hører gode foredrag. !æser om vor kamp. hvordan den føres og a v og til faar brev fra en som er interessert som jeg selv - ja saa lysner det igjen. .Jeg har mottat et nummer av "Kvinden·• og hvert ord er nøie læst. Jeg vil saa gjerne være med i arbeidet og har lyst til at skrive en artikel til bladet. Jeg bar tænkt at skåve noget som skulde hete "f'Ivad bør en kvinde vi.te, naar hun gifter sig."

I

Fruen slutter med gode ønsker for vort blad og de gode ønsker blir snart til virkelig­ het, hvis xµange kvindor sendte "Kvinden" saa gode artikler som denne om vore iordmor­ forhold. Det er kun i ett punkt fruen, efter vor mening, har optraadt urigtig og det er i a t gaa u t av jordmødrenes forening. Man skal ikke overlate arbeide til motstanderne. Det er ganske utrolig hvad en sterk, varmt· følende personlighe1 kan utrette inden en for· ening. selv om der bare er denne ene. Man .kan forurolige og ærgre de fanatiske. styrke og opmuntre de svage og jage bort de tvilendes tvil. Det var urigtig av .fruen at gaa ut av den grund, ti hun fik en utmerket støtte av dr Ouren. han anbefalte nemlig dr. Nissens forslag, "Syke­ pleien i beskatningen", paa jordmormøtet, som avholdles i Trondhjem. Det er os oæsten uforstaalig, at ikke alle jordmødre viWe føle det som en usigelig lettelse at kunne Faa helt fast løn Vi kvinder maa dog ynkes over hver­ andre, naar vi ser. at barselsengens lidelse skal tifold økes av -angst for utgifterne som følger med. Naar det lille barns komme .mister sin høi·


.

.

I

•

1 -

KVINDEN

ate var, Baade utelatt :nes utte sam­ tev vist eg rigmelde til jeg ærende pløiet jorde­ fattig-

d. a stor,

: være sørgee drag og av t som ndeo" let og

.Jeg

hete· sig."

vort .elig" saa lmor· vor i at skal mnt­ ioriske.

t de den uen.

yke­ som alle :else ver­

skal 'Led.

hei-

tidelighet. fordi moderen og faderen ræddes for at jordmoderen skal bli for kostbar Hvor Jænge skal vi taale at pengene ogsaa skal krænke livets hellige mysterium : et menneRed. slrets fødsel.

Skolehaver. Begynder som {:n susen i kornet sommer· dag og vokser til en brusen under skovenes tag - slik er det gaat med skolehaverne. For faa aar siden b�gyndte oogle kvinder -0g mænd at snakke om glæden yed have­ .arbeidet - vor parillæUe Helga Nilsen var en a v dem. De talte videre sammen om forholdene i Danmark og Tyskland, hvor skolehaverne var kjendsgjerninger. og saa begyndte de at arbeide. Lærer Solheim holdt foredrag i skolerne. Forældrenes interesse blev vakt, og det var let nok at faa barna med, og saa gav kommunen noen jordstykker og de ivnge. dygtige men­ nesker fik !Stand konserter og oplæsninger for at samle penger til redskaper, gjødsel. giærder, planter og fro. Komiteen har hat glæde av sit arbeide, for nu har skolehaverne strakt sig hele landet utover. Søndag den 22de stirtedes skolehaver­ nes Landsforening. Her om Kristiania slrækkcr skolehaverne sig veldyrkede og frodige og gutterne har slet ikke saa smaa i1ekker hver at dyrke op. KaaJ persille, selleri, gulerøtter og næper er de vigtigste grøntsaker og saa ræddiker og salat. Utover høsten kan de ta med sig hjem mange herlige grøntsaker og man skulde tro de blev tal imot med glæde. naar de stolte bragte, hvad de selv har dyrket. Men det er desværre ikke allid saa. Ret som det er fortæller gutteme mod­ ialdne, al mor ikke bryr sig om sliki ! Det er synd paa baade barnet og moren det og saa er det bare en vanesak. Begynder man at spise grøntsaker. blir aue mennesker glad i dem Sunde og nærende er de og tøier kjøttet og fisken ubegnpelig godt. Har man litt knapt med kiøt til suppen søndag middag. saa kan kaal, røtter og per­ sille gjøre underverker I Frankrike, som er kjendt for sin gode mat. er suppe kokt paa bare grøntsaker en meget yndet ret baade hos rike og fattige. Først kokes raa poteter i let saltet vand og naar de ganske er jevnet ut, bar man op1 kaal og røtter av alle de slag man har. Helst

I

83

en kla1 smør ogsaa. men mange har ikke en· gang det og godt smaker suppen allikevel En purre er næsten nødvendig. Men det var ikke k-0kebok dette skulde være - det er bare saa rustende at gi noen vink. naar en skriver om grøntsaker. Ja - prøv bare en gang at brune skiver av kaal j panden sammen med silden eller sammen med flesket Kokte kaalrabistykker uten nogen slags sauce smaker udmerket til sm0rrebrød. Til kiøt og flesk hører de jo like­ frem til Til rakefisk og klipiisk maa man ha masser av gulerøtter. Bare kvinderne begyodte at prøve grønt­ saker. saa tror jeg ikke det skulde hænde mange ganger. at gutterne ikke fik anvendelse for sine røtter Arbeidet med Jorden morer naturligvis barna og gir dem sundhet. men glæden blir dobbelt, naar de visste, at hver vellykket rot og hvert fuldkomment kaalhode blev hilset med glæde hiemme. Outterne blev da endnu paa­ passeligere med luking og vanding. livor deilig det Jugler deroppe i de smaa haver - frisk. syrlig lugt av varm, dyp jord. Ute i ,\\øllergatens skole. hvor landsfor­ eningen stifledes forrige søndag. var der om talerstolen stablet pragtfulde kaalhoder. kaal­ rabier og store runde sellerier, gulerøtter og meget andet - altsammen fra guHernes haver. De gjør en god gierning de som steller med jorden og faar barna med ind 1 arbeidet. Jordarbeidet utvikler evnen til at verne og be· skytte. \\an kan være vis paa. at den gut som omhyggelig har passet en liten plante, bundet den op. gil den vand og luket om den. han har mistet ødelæggelsesdriften. som ligger saa mange gutter i blodet. Har man en 1ordflek - om den er aldrig saa bilte liten. tvinger den ens sind nærmere Da har sol og regn en helt anden til naturen De fremmer eller hemmer ens ar­ betydning. beide. de skal motarbeides eller rigtig utn)ttes. logen dag kan gli forbi graa og likegyldig. Men bvortor er det bare gutter som ar­ beider i skolehaverne ·� Pikeene trænger legem­ lig arbeide i frisk luft likesaa godt som gut· terne og pikerne har vel samme mteresse av blomster, erter. g1odsel og jord som gutterne. Det forekommer mig saa unaturlig. at ikke smaapikerne er med. al jeg spør mig selv, om det ogsaa virkelig forholder sig saa. at pikeme er holdt ute. - Men det er nok saa I Hvad bestiHer pikeme i sin fritid og i ferierne? Paa Deichmann er de ikke. - Læsesalen er altid dørgende fuld av gutter og kun en s1elden gang ser man en liten pike


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook