Page 1

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

Dato: Arkivkode:

19.05.2011 N-515, PLANID2009025 J.postID: 11/11504 Arkivsaksnr: 09/45470

NOTAT

Fra:

Gro Magnesen

Vedrørende:

Kulturhistorisk stedsanalyse - Høvik Verk - Veritas - områderegulering


INNLEDNING Formålet med den kulturhistoriske analysen av Høvik Verk er å bidra til at stedets kulturhistoriske kvaliteter og muligheter ivaretaes. Mangfoldet og bredden fra over tusen år gamle gravrøyser til tidlig industrietablering, utvikling fra glass til lampe- og stålvareproduksjon og senere kontoretablering gjør stedet til miljø med vesentlig regional og nasjonal verdi. Det er et mål at kulturminnene og kulturmiljøene skal brukes og oppleves. I 1855 så glassproduksjonen på Høvikstranden sin spede begynnelse. Fra midten av 1870-tallet var Høvik Verk en hjørnesteinsbedrift særlig kjent for produksjon av lampeglass, lampekupler og pressglass. I 1933 ble glassproduksjonen flyttet til Hadeland glassverk. Høvik Lys og Høvik Stål fortsatte sine virksomheter på stedet frem til 1972. Nedleggelsen av produksjonsvirksomheten på Høvik sammenfalt med en generell tilbakgang for industrien. Parallelt med dette ønsket mange større kontorbedrifter å etablere seg i Bærum. Nærheten til hovedstaden, flyplassen på Fornebu og tilgang til arbeidskraft var vesentlige faktorer. Det Norske Veritas kjøpte området på Høvik Verk og etablerte sitt hovedkontor her. Industrietableringer som Høvik Verk har vært gjenstand for kontinuerlig endring og utvikling. Dette gjør det særlig utfordrende å verne området som et teknisk – industrielle kulturminner. Faktorer som produksjonsmetoder, varespekter, arbeidskraft, økonomi, boligmiljø har vært med på å forme bedriften og miljøet rundt. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum I kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Bærum er Høvik verk området et av 13 prioriterte større kulturmiljøer. Områdene har store historiske, miljømessige og arkitektoniske verdier. I kommunedelplanen er det vedtatt å prioritere igangsetting av reguleringsarbeid for 3 av de større kulturmiljøene med hensikt å gi kulturminner og kulturmiljøer en bedre sikring. Høvik Verk (Veritas)/Høvikodden er et av disse 3. Utdrag fra kommunedelplanen: Beskrivelse Høvik Verk / Høvikodden er et kulturmiljø rikt på fornminner og nyere tids kulturminner. Fornminnene omfatter gravhauger og gravrøyser. Verksmiljøet omfatter et industrimiljø med bevart glasshytte og glassliperi, boliger, hageanlegg, velferdsbygg og skole tilknyttet Høvik Glassverk (1871-1933). På Helmerodden ligger Arnstein Arnebergs villa og på Høvikodden Henie Onstad kunstsenter. Kontorbebyggelsen for Veritas fra slutten av forrige århundre representerer prisbelønnet arkitektonisk kvalitet og endring av området til ny bruk.

2


Verneverdi – vurdering Identitet / symbolverdi: Representativitet: Autentisitet: Sammenheng/miljøverdi: Kulturhistorisk/ : arkitektonisk verdi

Stor symbolverdi knyttet til fornminner og til tidlig og nyere industrisatsing og arkitektur i Norge. Sjelden stor tetthet med gravrøyser nær fjorden. Det industrielle bygningsmiljøet er representativt for sin tids industribygg. Høy autentisitet med tidsdybde fra bronsealder til i dag. Området representerer en spennvidde fra gravhauger og røyser, via glassverksmiljøet til vår tids kontorbebyggelse. Plasseringen av industrimiljøet ved fjorden gav enklere og rimeligere transport av varer. Kulturhistorisk viktig område med interessant tidsdybde og arkitektoniske kvaliteter.

Kulturminner og fornminner i området

Forslag til planavgrensning

Begrunnelse for prioritering Høvik Verk området omfattes av mange kulturminner med høy prioritering. Til tross for eksisterende utbyggingsavtale utøves et stort byggepress på miljø- og kulturminner, og hensynet til disse synes ikke godt nok ivaretatt i gjeldende reguleringsplaner. Store deler av området er registrert som område med viktig biologisk mangfold med en viktig naturtype, kalklågurtfuruskog, som er sjelden langs sjøen og i landssammenheng

3


Gjeldene reguleringsplan Reguleringsplan 1978026 for Høvik Verk – Veritas regulerer deler av arealet til spesialområde bevaring. Planen ble utarbeidet i forbindelse med at Det Norske Veritas etablerte sin virksomhet på Høvikstranden. Enkelte bygg ble regulert til bevaring, men største delen av den eksisterende bygningsmassen ble revet. Viktige sammenhenger i industrimiljøet og kulturhistoriske verdier gikk tapt. I dag ser man annerledes på vern og ønsker å se kulturminner og kulturmiljøer i en større sammenheng. Områderegulering, ny plan Områderegulering for Høvik Verk er igangsatt som følge av at Det Norske Veritas ønsker å utvide kontorbebyggelse, utvide barnehagen og bygge et nytt boligfelt. I planprogrammet er det lagt vekt på at naturområder med automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøet Høvik Verk skal gis en helhetlig vurdering med hensikt å sikre disse verdiene. Omfanget av vern i gjeldende reguleringsplan var for lite og foreslått utbygging og alternativ adkomstvei vil kunne komme i konflikt med verneinteresser. Analysemetode / DIVE – analyse Riksantikvaren har utarbeidet en veileder for kulturhistorisk stedsanalyse etter DIVE -metoden (Describe, Interpret, Valuate, Enable). Analysemetoden er et hjelpemiddel for å sortere, drøfte og bearbeide informasjon. DIVE- analyser kan brukes i plan- og stedsutviklingsprosesser, kulturmiljøanalyser med mer. Metoden og prosessen er her tilpasset den aktuelle situasjonen på Høvik Verk Det er valgt å utføre den kulturhistoriske analysen i tre trinn • • •

BESKRIVELSE; HISTORISK UTVIKLING, INNHOLD OG KARAKTER FORTOLKNING; LESBARHET OG VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK VURDERING; KULTURARVENS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

-DESCRIBE-INTERPRET-VALUATE-

Hvert trinn er inndelt i 5 historiske epoker • • • • •

FØR 1855 1855-1899 1900-1933 1933-1972 ETTER 1972

BONDESAMFUNN; KALKBRENNING OG HUSMANNSPLASS HØVIK GLASSVERK ETABLERES; SKIFTENDE EIERFORHOLD OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR HØVIK GLASSVERK NYE VIRKSOMHETER; HØVIK LYS OG HØVIK STÅL DET NORSKE VERITAS

4


1.

BESKRIVELSE; HISTORISK UTVIKLING, INNHOLD OG KARAKTER

Hensikten med analysens første trinn er å etablere en kunnskapsoversikt. Det er samlet opplysninger om ulike forhold og faktorer som har formet Høvik Verk. Eksempelvis har naturgitte forhold, nærhet til hovedstaden, teknologisk utvikling og økonomiske konjunkturer hver for seg og samlet påvirket utviklingen av stedet. Informasjon er systematisert og bearbeidet i en tid/rom matrise. De fem tidsepokene omtalt i innledningen er brukt gjennomgående i hele analysen. Den romlige aksen er delt i tre geografiske nivåer: • Utenfor Høvik verk • Verksområdet • De enkelte bygninger/ kulturminner

Oversikten skal gi grunnlag for å kunne vurdere kvaliteter og muligheter for stedets utvikling.

5


FØR 1855 BONDESAMFUNN; KALKBRENNING OG HUSMANNSPLASS UTENFOR VERKET Bærums rike naturressurser, fruktbare jordsmonn og beliggenheten ved fjorden la grunnen for tidlig bosetting. Frem til midten av 1800-tallet var Bærum en bygd med gårdsbruk og store skogområder. Høvik gård ble ryddet i eldre jernalder. Gårdsnavnets eldste skrivemåte, Høvigum, betyr en vik der det ble høstet høy. Høvik gård delt i 1746 i søndre og nordre Høvik.

Kalkbrenning har tradisjon i Bærum tilbake til før middelalderen og har vært en viktig binæring for gårdbrukerne. Bærums geologi er grunnlaget. Kalken ble hovedsakelig brukt til muring, og har i perioder med høy byggevirksomhet vært svært ettertraktet. Kalk fra Asker og Bærum har sannsynligvis vært brukt til kirker og klostre i Bærum og Oslo fra 1100tallet, senere blant annet til Akershus Festning og ved oppbyggingen av Christiania etter brannen i 1624 (murtvangen). Binæringer var viktig i bondesamfunnet og bondens hverdag var allsidig. På 1700–tallet ble det mer vanlig med spesialiserte yrkesutøvere, og små håndverks- og produksjonsbedrifter vokste fram. Fremveksten av dansknorske produksjonsbedrifter var sterkt regulert, det var viktig å beskytte eksisterende næringer mot å bli utkonkurrert. Midt på 1700-tallet ble det åpnet for begrenset glassproduksjon i Norge og det første glassverket ble anlagt på Nøstetangen (1741-1777).

Søndre Høvik Gård Hovedbygningen blir kalt Bærums første villa og er i dag fredet.

Nordre Høvik gård Opprinnelig lå gården nordøst for bebyggelsen på Søndre Høvik. I 1890 ble bygningene flyttet nærmere fjorden og husmannsplassen Båtstø. Omkring 1970 ble bygningen revet. Maleri av Christian Skredsvig

6


VERKSOMRÅDET De eldste spor etter aktivitet ved Høvikstranden er gravrøyser og gravfelt som antas å være fra bronse- eller jernalderen. En av gravrøysene ligger nær boligen til den tidligere verkseier Arild Berg (nå barnehage for Veritas). Sydvest for denne ligger et gravfelt med flere røyser og to steinblandede hauger på en tilnærmet rett linje parallelt med strandkanten. Høsten 2010 ble det registrert et felt med 7 røyser på høydedraget nordøst for kontorbebyggelsen. Høvik gård hadde egen kalkovn på Høvikstranden. Plasseringen nær sjøen var hensiktsmessig i forhold til transport. Kalkstein har mest sannsynlig blitt fraktet sjøveien fra steinbrudd på øyene og til Høvikstranden. Fra samme sted har brent kalk blitt skipet ut blant annet til bygging av Akershus festning (1629). Mange av gårdskalkovnene var i drift fram til slutten av 1800-tallet. Høvikommen(Ommen) var en av flere husmannsplasser under Høvik gård. Plassen lå nær kalkovnen på Høvikstranden. Husmannen hadde sitt arbeid først og fremst med kalkbrenning, men drev også med fiske. Høvikommen var i 1835 er forholdsvis stor husmannsplass med dyrket mark og husdyr. I 1845 ble Høvikstranden fradelt fra Søndre Høvik og solgt til høyesterettsadvokat Mathias Rye. Husmannen på Ommen hadde avtale på livstid og Rye kunne dermed ikke disponere eiendommen fritt. Husmannen Jens Larsen døde i 1855. Kart fra 1805. Høvikstranden med plassen Høvikommen (Ovnsplassen) oppe til venstre i kartet.)

7


ARKEOLOGISKE KULTURMINNER bronse/ jernalder

1 gravrøys 1 gravfelt med flere røyser

synlig synlig

ukjent år

1 røysfelt

synlig

BYGNINGER ukjent år Kalkovnen ukjent år Husmannplassen Ommen ukjent år Brygge 1846:

Advokat Ryes bygninger; Hovedbygning Låve, bryggerhus mm

ingen rester synlig ingen synlige rester Gravrøys fra bronse/ jernalder. Foto: Akershus fylkeskommune

brant 1889 revet 1889

Mathias Ryes hovedbygning fra 1946. Brant 1889. Maleri av Wilhelm Peters

8


1855-1899 HØVIK GLASSVERK ETABLERES, SKIFTENDE EIERFORHOLD UTENFOR VERKET Den industrielle revolusjon kom til Norge i siste halvdel av 1800-tallet. Mekaniske verksteder, treforedlings- og tekstilbedrifter var de som først dro nytte av nye produksjonsmuligheter. I startfasen utgjorde industrien en heller beskjeden sektor i landets økonomi. Skiftende konjunkturene og manglende kompetanse gjorde at nye etableringer ofte fikk en vanskelig start. Mellomriksloven regulerte intern handel i den svensknorske unionen og begrenset produksjon for eksport til andre markeder. Loven ble opphevet i 1897, og norsk industri mistet da sine fordeler på det svenske markedet. Maleri med motiv fra Bærum. Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870)

I første halvdel av 1800-tallet fantes det bare noen få bedrifter i bygda Bærum. Mulighetene som den industrielle ”revolusjon” gav resulterte i stor vekst i antall bedrifter. Rundt 1900 var det etablert omkring 50 industribedrifter i kommunen. Anlegging av jernbanen fra Christiania til Drammen i 1872 muliggjorde enklere transport av produkter og råvarer, og etableringer nær jernbanen ble attraktivt. Tilflytningen til hovedstadsområdet var stor.

Høvik jernbanestasjon ca 1900

9


VERKSOMRÅDET I 1885 solgte høyesterettsadvokat Rye Høvikstranden til engelskmannen Thomas Graham Smyth. Samme år ble den første glasshytten på Høvikstranden bygget. Glassverket var blant de første industrietableringer i Norge i denne perioden. Sjøveien ble brukt til transport av råvarer og ferdige produkter. Oppstart av glassverket var på lik linje med mange andre etableringer på den tid avhengig av utenlandsk arbeidskraft og kunnskap. De første arbeiderne ved glassverket på Høvik var skotske, senere var det særlig svensker og tyskere som kom. Fra starten i 1855 og frem til den store brannen i 1875 var flasker – buteljer – verkets viktigste produkt. I begynnelsen var kvaliteten på glasset ikke den beste. Etter vanskelige år med bygging av ny glasshytte, nedleggelse, auksjon og skiftende eierforhold kjøpte familiene Berg og Tandberg Høvik Glassverk i 1862. I 1871 var det igjen drift ved glassverket. De nye eieren drev fra før Biri, Hurdal og Hadeland glassverk.

Høvik Glassverk. Fra Engelskmennenes tid ca 1856

I 1874 ble det startet produksjonen av lampeglass. På denne tiden var Høvik Glassverk det eneste glassverket her i landet som laget belysningsglass. I 1888 begynte man fremstillingen av hvite lampekupler som ble en stor suksess, lampekuplene ble ”allemannseie”. Produksjonen økte stadig, og frem til 1897 ble det også produsert for det svenske markedet. Ved den store brannen i 1875 brant glasshytten fra 1859, i tillegg 16 andre bygninger. Et lampeverksted ble etablert i 1876. Her ble metalldeler til lampene produsert, men også andre produkter som kaffekjeler, gaterister etc. I 1880 ble det bygget et mekanisk verksted.

Glassverket sett mot sydvest. 1896

10


Blåst glass var komplisert og følgelig kostbart å produsere. Den ”moderne” pressglassteknikken som kom til landet på 1860-tallet gjorde produksjonen enklere og rimeligere, glass ble ”allemannseie”. Pressglass ble laget på Høvik fra 1875 til 1933. Det var stort sett drikkeglass, skåler og lignende som ble produsert og det ble derfor ofte betegnet som husholdningsglass. I 1898 ble Høvik Verk solgt til Christiania Glassmagasin som samme år bygget en ny småglasshytte. . Glassverkarbeidere, ca 1900.

Flasker (buteljer) fra glassverket Transport av varer og folk foregikk delvis sjøveien og delvis med hest og vogn. Veitransporten gikk hovedsakelig til Kristiania og til Høvik stasjon. Glassverket startet med produksjon av f lasker (buteljer). Produktspekteret ble utvidet Dampskipsbryggen vises på kart fra 1865. blant annet med lampeglass, fiskekavler, øl- og vinglass, pressglass, slipt og etset glass.

Veksten i virksomheten førte til behov for arbeidskraft og boliger. Glasshyttene og verkstedene lå samlet nær sjøen. De første arbeiderboligen var blitt oppført på Svartodden i 1859. Senere boliger ble oppført på Glassverksåsen; høydedraget nær adkomstveien til verket. Arbeiderboligene var vesentlig en og to etasjes flermannsboliger, hvor hver leilighet bestod av et rom og kjøkken. Enkelte arbeideren leide seg også inn i private boliger utenfor verksområdet. Den gamle hovedbygningen brant i 1889. Ny verkseierbolig, ”Slottet”, ble tegnet av arkitekt Harald Olsen og stod ferdig i 1892. Bygningens arkitektur preges av historisme og henter inspirasjon fra flere stilarter. Bolig fremstod svært pompøs i forhold til arbeiderboligene. I 1873 sørget verkseier Berg for at det ble satt i gang skole i ett av bolighusene på Svartodden. Ny skole, Høvik Verk skole, ble bygget i 1894 og er trolig tegnet av arkitekt Harald Olsen. Svartodden. Fotografert 1900

11


BYGNINGER: 1855: 1859: 1870 1871: 1872: 1874: 1875: 1875: 1876: 1880: 1885: 1888: 1889

Glasshytte for flaskeproduksjon (revet 1859) Glasshytte (brant 1875), skorstein, arbeiderboliger på Svartodden Stall, bolig for kusk Arbeiderboliger; Nordbrakka (Solbakken), Mellombrakka(Granly) og Sørbrakka (Fjellhøy) Ny glasshytte for flaskeproduksjon Ny glasshytte for lampe- og vinglass Gartnerbolig, arbeiderboligene Øvre Eidsvoll og Nedre Eidsvoll, bryggerhus på Svartodden BRANN. 16 bygninger, material og varelager Lampe- og metallvareverksted. Arbeiderboligene Hadeland og Sverige (Biribrakkene) Mekanisk verksted Store murgård Arbeiderboligen Lille Murgård, funksjonærboligen Østre og Vestre trevilla BRANN Ryes hovedbygning fra 1846 brenner, øvrige bygg fra Ryes tid

Fabrikkbygningene på Høvik Verk. Maleri av Wilhelm Peters fra 1890 – årene.

rives. 1890: 1892: 1894: 1898 1899:

Ombygging av glasshytte til småglassproduksjon Smie/ lakkerings/ snekkerverkstedverksted Ny hovedbygning (”Slottet), uthus. Høvik verk skole, stabbur Småglasshytte Ny småglasshytte (rives 1900, erstattes umiddelbart med ny) Verksmester/ bestyrerbolig (Arne Ulstrups hus)

1888 1898

Sommerbolig ”Sølyst”, Sonja Hennies vei 26 Bolig ”Stensgården”, Solvikveien 25

Arbeiderboligene Hadeland, Sverige og helt bakerst i bildet Sørbrakka.

12


1900 – 1933 OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR HØVIK GLASSVERK UTENFOR VERKET På begynnelsen på 1900 tallet var stor fremtidstro og nasjonalisme med på å prege landet. Produksjon av elektrisitet kom i gang de siste 10 årene på 1800-tallet, men først fra århundreskiftet fikk det vesentlig betydning for produksjonsbedrifter. Det ble investert betydelig kapital i omlegging av virksomhetene. Internasjonale nedgangstider fulgte i kjølevannet av den første verdenskrig (1914-18). Økonomien var i krise på 1920- og 1930-tallet. Arbeidslivet var preget av depresjoner, store arbeidskonflikter og arbeidsløshet. I 1921 var det storstreik. I årene etter krakket på børsen i New York i 1929 rammet konkurser og tvangsauksjoner igjen næringslivet. Situasjonen resulterte i stor arbeidsløshet og fattigdom.

Elektrisiteten kommer. Montering av linjestrekk i Oslo.

I 1918 var Bærum landets niende største industribygd. Siden den gang har industrien gått sterkt tilbake, og andre typer næring, som handel og kontor, har i stor grad overtatt.

Bærum Rådhus bygges. En fløy er ferdig og tårnet er under bygging. 1926

13


VERKSOMRÅDET Tidlig på 1900-tallet gikk man gradvis over fra damp til elektrisk kraft. Lampeproduksjonen ble modernisert og det ble laget elektriske lamper. I 1907-08 var etterspørselen etter belysningsartikler større enn produksjonen, mens småglasshytten gikk tregt. Men tidene skiftet raskt og det var behov for flere ben å stå på. I 1910 ble det bygget nok en glasshytte, denne gangen for husholdningsglass og for produksjon av medisin- og parfymeflasker. Etter at AS Christiania Glasmagasin hadde kjøpt Høvik Glassverk ble produktutvalget for husholdningsglass utvidet med drikkeglass, karafler, vaser, mugger, stettefat osv. I en kort periode på 1920-og 30 tallet ble det produsert gjenstander i tinn (vaser, skåler, fat, lysestaker etc.) Høvik Glassverk. Postkort fra 1909

Svingningene i de internasjonale konjunkturene påvirket Høvik Verk. Arbeidskraften var ustabil og tilgang på råstoff var vanskelig og kostbar under første verdenskrig. I 1903 ble Høvik Arbeiderforening stiftet og året etter ble det stor streik. Arbeiderne krevde rett til å organisere seg. Den landsomfattende storstreiken i 1921 rammet også Høvik Glassverk. Streiken kombinert med de vanskelige økonomiske tidene gjorde det vanskelig for glassverket å komme i drift igjen. I 1933 stanset all glassproduksjon på Høvik. Eierne, Christiania Glassmagasin, overførte produksjonen til Hadeland Glassverk. 62 års drift var historie. Ved nedleggelsen gikk mange arbeidsplasser tapt. Enkelte arbeidere flyttet og noen valgte å ukependle til Hadeland. Høvik Lampefabrikk. Verksted for elektrisk montering 1923

14


Høvik Glassverk var i 1910 Bærums nest største bedrift med mellom 200 og 300 ansatte. De fleste ansatte og deres familier bodde inne på fabrikkområdet, totalt ca 800 mennesker. Verket dannet et eget samfunn med arbeidsplasser, boliger, skole, turnlokale og butikk. Arbeiderboligene hadde etter tidens målestokk god standard. I 1929 ble det lagt inn vann, men fremdeles var det utedoer. I 1909 kjøpte verket Saraholmen fra Kjørbo. Her hadde det en kort periode (1861-1879) vært ovnsstøperi. Christiania Glassmagasin bygget om flere sommerhus på holmen til helårs boliger for glassverkets arbeidere. Utenfor verksområdet, i Nils Bergs vei, ble det i 1919 oppført 11 ene og tomannsboliger for glassverkets arbeidere. Med unntak av en tomannsbolig ble bebyggelsen revet i 1985.

Lampe produsert av Høvik Verk 1915

Turnlokalet ble bygget i 1904 og ble foruten turn bruket til mange ulike aktiviteter. Foreningslivet blomstret. Høvik idrettsforening ble stiftet i 1896, turn dominerte men roing og skyting var også populært. Nord for skolen ble det i 1914 bygget dagligvareforretning; Høvik Kooperativ. I glassverkets første år hadde en handelsmann hatt bod på stranden øst for Svartodden. Den nye dagligvareforretningen med et større vareutvalg var etterlengtet. I 1919 ble skolen overtatt av Bærum kommune og utvidet med et tilbygg mot vest ett par år senere. Glassverkveien dannet hovedankomsten til glassverket. Solvikveien førte også inn til området. Innvielse av Samvirkelaget i 1915

15


BYGNINGER: 1900: Vannsisterne, Glassliperi, Kontorbygning, Arbeiderboligen ”Kasernen” (senere guttehjemmet ”Vårsol” ) 1904: Turnlokale 1907: Dampskipsbrygge 1910: Glasshytte for flaskeproduksjon, verksted, portnerbolig 1914: Butikk (samvirkelaget), ombygging av store murgård etter brann 1920: Fullmektiggården, brygge, sjøboder 1921: Høvik verk skole utvides 1925: Arild Bergs Villa (Strandbakken)

Turnhallen fra 1904

Arbeiderboliger langs Nils Bergs vei. Oppført 1919, revet 1985

16


1933-1972 NYE VIRKSOMHETER HØVIK LYS OG HØVIK STÅL UTENFOR VERKET Etter 1933 bedret forholden for den norske industrien seg. Små bedrifter og deler av jern- og metallindustrien klarte seg best frem til 1940. Etter den andre verdenskrig (1940-45) kom fremtidsoptimismen tilbake. Landet skulle gjenreises og fornyes. Fra 1950-tallet og frem til midten av 1970-tallet var den økonomiske veksten sammenhengende og stabil. Eksportindustrien ble prioritert og vokste ekspansivt. De store norske industrisamfunnene opplevde sin glansperiode på 1960-tallet. Tidlig på 1950-tallet sysselsatte industri og håndverksvirsomhetene i Bærum ca 3000 arbeidere. Den store befolkningstilvekst i kommunene i etterkrigstiden gav vesentlig arbeidskraft til privat og offentlig tjenesteyting. Utover på 1960-tallet ble det vanskeligere å skaffe arbeidskraft til produksjonsvirksomhet i Bærum.

Kart fra 1949 viser Glassverkveien og Solvikveien som fører fra Drammensveien til Høvik verk. Båtruter er også inntegnet.

Frem til 1950 tallet var områdene rundt Høvik Verk relativt ubebygd med skog og jorder. Glassverkveien og Solvikveien førte fra Drammensveien til Høvik Verk.

17


VERKSOMRÅDET Etter at glassproduksjonen ble nedlagt i 1933 konsentrerte man produksjonen om lamper. Høvik Lys ble etablert og skulle etter hvert bli en anerkjent lampe- produsent. Fabrikken tilknyttet seg dyktige designere som Jonas Hidle (1912-2001) og Kjell Munch.

Det ble lagt planer om ny bruk av gamle glassverksbygg, men krigen satte en foreløpig stopper for gjennomføringen av disse. Under den 2.verdenskrig brukte tyskeren Høvik Verks lokaler til bilverksted. Verksbebyggelsen langs Høvikstranden. Fotografert 1973 før riving

I 1947 startet produksjonen av arkivskap, lagerreoler og annen innredning i stål. Virksomheten ble skilt ut som eget selskap under navnet Høvik Stål. All produksjonen ved Høvik Verk ble lagt ned i 1971. Høvik Lys flyttet sin lampeproduksjon til Halden og Høvik stål fortsatte å produsere innredninger på Hensmoen ved Hønefoss. I 2009 var det slutt for de to bedriftene i Norge. Lampeproduksjonen flyttet til Estland og Høvik Stål flyttet til Tyskland.

BYGNINGER: 1946: Ilebu, opprinnelig fangebrakke fra Grini, 1950: Verkstedhall 1966-69 4 boligblokker

revet 2004 revet

Utsnitt av kart fra 1947 viser verksbebyggelse og del av boligbebyggelsen.

18


1972 – DET NORSKE VERITAS UTENFOR VERKET Mens mye av industrien på landsbasis opplevde glansdager på 1960-tallet var produksjonsvirksomhetene i Bærum preget av tilbakegang både på 1960 og 1970 tallet. Dette var sammenfallende med et økende behov for kontorlokaler og handelsvirksomhet. Nærheten til hovedstaden og Fornebu flyplass gjorde Bærum attraktiv for ny etableringer. Saneringer og moderniseringer på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet gikk hardt ut over mange eksisterende bygningsmiljøer, uten tanke på vern av enkeltbygg og kulturmiljøer. Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 og mot slutten av 1970-tallet ble fokus i sterkere grad rettet mot bevaring av kulturminner. En landsomfattende registrering av kulturminner (SEFRAK) ble startet i 1975.

Oslo lufthavn, Fornebu

Kulturminner rives. Kasernen (Vårsol)Høvik Verk 1973

19


VERKSOMRÅDET I 1972 var all produksjon ved Høvik Verk nedlagt og Det Norske Veritas kjøpte eiendommen for etablering av sitt hovedkontor. Stiftelsen Det Norske Veritas har som formål å sikre liv, verdier og miljø. Veritas tilbyr rådgivning, klassifisering og sertifisering innenfor et stort spekter av industribaserte virksomheter, hvor tjenestetilbud til skips og offshorenæringen er den viktigste. Arkitekten Kjell Lund og Nils Slaatto tegnet de nye kontoranleggene. Utbyggingen bestod i første byggetrinn av 42 000 m2 kontorer. Annet byggetrinn ble gjennomført i perioden 1982-85 og bestod av ytterligere 30 000 m2 kontorer. Parkering er løst delvis i underjordiske anlegg, delvis i parkeringshus. Store deler av det gamle bygningsmiljøet på Høvik Verk ble revet. Gjennom bevaring av noen få bygg og deler av parken kan man ennå fornemme litt av det gamle verkets miljø. ”Slottet” og gartnerboligen brukes i dag som representasjons- og møtelokale. Stabburet brukes som lager.

BYGNINGER: 1972:

kontorbygg Veritas I

42 000 m2 kontor/ 10 000 m2 parkering

1982-85

kontorbygg Veritas II

30 000 m2 kontor/ 7 500 m2 parkering

2002

klubbhus; Høvik Verk idrettsforening

Veritas-anlegget ble tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto og bygget etter modulprinsippet, såkalt strukturalisme. Materialene er stål, glass og betong. Arkitektene fikk prisen betongtavlen i 1997 og Houen Fonds diplom i 1988 for anlegget på Høvikstranden.

20


2.

FORTOLKNING; LESBARHET OG VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK

Hensikten med analysens annet trinn er å fortolke og drøfte utviklingstrekkene i verksområdet. Mange viktige hendelser på Høvik Verk har etterlatt seg spor som er lesbare i dagens landskap. Andre begivenheter er usynlige eller utydelige. Spor som finnes i området i dag kan også ha forskjellig betydning, og ikke nødvendigvis være like viktige for å belyse stedets historie og utvikling. Innenfor de enkelte tidsepoker er følgende forhold belyst • Viktige utviklingstrekk • Lesbarhet • Tilstand

Annet trinn er en forberedelse til og ett underlag for verdivurderingen i tredje trinn.

21


FØR 1855 BONDESAMFUNN; KALKBRENNING OG HUSMANNSPLASS Viktige utviklingstrekk: Gravrøyser, gravfelt og røysfelt forteller om Høvik Verk områdets eldste historie. Tettheten av arkeologiske kulturminner er sjelden stor. For bondesamfunnets var binæringer og bruk av lokale ressurser viktig. Husmannsplassens og kalkovnens historie og plassering var viktige i denne sammenheng.

Lesbarhet: Noen av gravrøysene er forholdsvis klart markert, andre mer utflytende og utydelige. Det finnes ikke bevart bebyggelse fra denne perioden på området.

Tilstand: Flere av gravrøysene viser spor etter utgraving. Røysen er også påvirket av ferdsel på og langs stiene i området. Gjengroing forringer opplevelsen av og vil kunne ødelegge kulturminnene.

22


1855-1899 GLASSVERKET ETABLERES SKIFTENDE EIERFORHOLD Viktige utviklingstrekk: Epoken var preget av etablering og fremvekst for Glassverket. Det vokser frem et lite samfunn med industribygninger, arbeiderboliger og skole ved Høvikstranden. Dampskips- og veiforbindelse til Christiania var viktige for industrietableringen. Etter at jernbanen ble anlagt mellom hovedstaden og Kongsberg i 1872 ble Høvik stasjon et viktig knutepunkt. Lesbarhet: Mye av sammenhengen i verkssamfunnet er oppbrutt. De fleste av arbeiderboligen og industribygningene er revet. Flere av de bevarte bygningene ligger inneklemt mellom de nye kontorbyggene. Bevarte arbeiderboliger og Høvik Verk skole som opprinnelig lå nær innfartsåren er mindre tydelig som del av verkssamfunnet. Glassverkveien er ikke lenger hovedveien inn til området. Tilstand: De første arbeiderboligen på Svartodden er bevart. ”Nedre Eidsvoll” og lille murgård representere senere arbeiderboliger fra denne epoken. Funksjonærboligene østre og vestre trevilla er bevart, men tilstanden bærer preg av manglende vedlikehold. Slottet, stabburet, gartnerboligen og deler av parken er godt tatt vare på gjennom istandsetting og ny bruk. Det samme gjelder for smia og glasshytte. Høvik Verk Skole er relativt godt bevart. Stensgården og ”Sølyst” er private boliger i randsonen av områdeplanen. Begge er noe endret over tid, men er i god forfatning. Tilbakeføring er mulig.

23


1900 – 1933 OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR GLASSPRODUKSJONEN Viktige utviklingstrekk: Høvik Glassverk var en hjørnesteinsbedrift i norsk glassindustri frem til 1933. Århundret startet optimistisk med bygging av nye verkstedbygninger, glassliperi og flere boliger. Oppføring av turnlokal og dagligvarebutikk var viktige for lokalsamfunnet. Internasjonale konjunkturer, streiker og 1 verdenskrig bidro til urolige tider. Svingningen til tross, i 1915 ble det bygget samvirkelag og på begynnelsen av 1920 tallet ble det oppført flere ene og tomannsboliger langs Nils Bergs vei nordøst for verksområdet. I 1933 ble glassproduksjonen nedlagt.

Lesbarhet: Utbyggingen i perioden var i hovedsak knyttet opp mot eksisterende virksomhet. Det helhetlige boligfeltet langs Niels Bergs vei er revet. Veiforbindelsen fra Solvikveien er brutt. Samvirkelagets plassering langs adkomstveien er ikke tydelig. Epoken er ikke klart lesbar, men er bevart i enkeltbygg.

Tilstand: Glass-sliperi, langbygning og kontorbygg fra ca 1900 samt snekkerverksted og portnerboligen fra 1910 er i god stand og tilpasset ny bruk. Turnlokale, brygge, sjøboder og mastefortøyninger er i relativt god stand. Samvirkelaget og funksjonærboligen (nå barnehage) er noe endret over tid som følge av endret bruk. Tilbakeføring er mulig. 24


1933-1972 NYE VIRKSOMHETER HØVIK LYS OG HØVIK STÅL Viktige utviklingstrekk: Flytting av glassproduksjonen gav vekstmuligheter for de deler av produksjonen på Høvik som hittil hadde vært sekundære. Samtidig medførte dette store krav til omstilling og tilpasning. På 1960 tallet slet produksjonsvirksomhetene med å skaffe arbeidskraft. Oppføring av nye boligblokker (Arne Ulstrupsvei 21 og 25, og Glassverkveien 121 -127) med en tidsmessig boligstandard antaes å ha vært viktig for å beholde og rekruttere arbeidskraft. Lesbarhet: De nye virksomheten innpasset seg i stor grad eksisterende bygninger. Epoken er lite lesbar, med unntak av boligblokkene. Tilstand: Boligblokken fra 1960-tallet er i god stand, og to av disse fremstår som originale og tidstypiske. Annen bebyggelse fra perioden er ikke bevart.

25


1972 – DET NORSKE VERITAS Viktige utviklingstrekk: Tilbakegang for industrien. Store krav til omstilling og effektivisering gjorde at mange bedrifter flyttet vekk fra hovedstadsområdet. Parallelt med dette ønsket mange kontorbedrifter å etablere seg i Bærum. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og nærhet til hovedstaden og flyplassen på Fornebu var viktig. Store bygningsmasser på Høvik Verk ble revet. Noen få enkeltbygg ble regulert til bevaring. Tanken om bevaring av større sammenhengende miljøer ble ikke ivaretatt i reguleringsplanen. Arkitektene Lund og Slaatto tegnet nye kontorbygg. Byggene ble fremhevet for sin materialbruk og tilpasning til gammel bebyggelse. Ny veiadkomst etableres fra E-18 ved Blommenholm til Veritas. Lesbarhet: Hovedkontoret til Det Norske Veritas er oppført i to store, separate bygningskomplekser. Begge er bygget opp rundt et klart synlig modulnett. Det strenge modulnettet strekker seg uregelmessig ut i flere retninger. Det prisbelønnete byggetrinn 1 er ombygget slik at intensjonen om gjennomgang på bakkeplan ikke lenger er ivaretatt. Enkelte fabrikkbygninger, ”Slottet” og deler av parken fra tidligere epoker er tatt vare på og ligger sentralt mellom de to kontorkompleksene. Byggetrinn to deler kulturmiljøet i to slik at boligområdets sammenheng med fabrikkområdet er redusert. Tilstand: Kontorbygningene til Det Norske Veritas er i bruk og i god stand. Byggetrinn 1 bør gjenåpnes på bakkeplan slik at intensjonen om opplevelse og gjennomgang ivaretaes. 26


3.

VURDERING; KULTURARVENS MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

Formålet med analysens tredje trinn er å vurdere hvilke muligheter og begrensinger kulturminnene har. Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier legges til grunn for å vurdere de kvaliteter som finnes. Det vurderes om kulturminne har potensial til utvikling og/eller kapasitet til endring. Innledningsvis beskrives mer generelle begrunnelser og kriterier for vern. Innenfor de enkelte tidsepoker er følgende vurdert • Verdi • Potensialet • Sårbarhet/endringskapasitet.

Vurderingen gir forslag til vern.

27


Overordnede føringer/ begrunnelse for vern: Kulturminneloven definerer kulturminner og kulturmiljøer slik: • ”med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.” Definisjonen er med andre ord temmelig vid. Det betyr ikke at alle kulturminner skal eller kan bevares. Det må prioriteres hva som er verdifullt og hva som skal vernes. I behandling av Stortingsmelding nr 8, ” Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (1999-2000) ga Stortinget sin tilslutning til følgende mål som trekker opp to perspektiver på vern: • ”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretaes som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser.” • ”Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal taes vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelse. Regjeringen har i sitt arkitekturpolitiske dokument Arkitektur.nå (2009) påpekt behovet for å ta vare på mangfold av eksisterende bygg og anlegg. • ”Bygninger og anlegg er knyttet til liv og arbeid og dokumentere ulike livsformer og verdier. Vårt fysiske miljø er resultat av samfunnsmessig arbeid gjennom århundrer, og er slik en av de viktigste kildene til forståelse av vår egen kultur. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretaes, vurderes som bruksressurs, og gi grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. De eksisterende omgivelsene med kulturhistoriske og arkitektoniske verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal være inspirasjonskilde og gi premisser for planlegging av ny arkitektur.

Kulturminner vurderes tradisjonelt ut fra at de skal: • Være en kilde til kunnskap • Gi grunnlag for opplevelse • Bruksressurs for fremtiden

28


KILDE TIL KUNNSKAP Kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige kilder til kunnskap. De forteller om den historiske utviklingen av de fysiske omgivelsene og om menneskers forhold til hverandre og naturen. Kulturminner og kulturmiljøer utgjør en erfarings – og kunnskapsbank. Vi må sikre at kildene bevares slik at fremtidige generasjoner får muligheten til å foreta nye tolkninger av fortiden. •

Representativitet: Det utvalget av kulturminner som gjøres må illustrere ett tverrsnitt av historien. Mangfold og variasjon vil kunne belyse samfunnsutviklingen. Høvik Verk er et typisk eksempel på hvordan et tidlig industrisamfunn ble etablert og hvordan det har endret seg over tid.

Sammenheng og miljø: En større sammenheng bestående av flere kulturminner vil kunne formidle en lagt større kunnskap og forståelse en et enkeltstående objekt. I den større sammenhengen inngår perspektiver som tid, rom, funksjonalitet og sosialt miljø. Utviklingen av Høvik Verk må sees i sammenheng med utviklingen av Bærum og nærheten til hovedstaden.

Autentisitet: Grad av opprinnelighet, det vil si hvorvidt bygningen har bevart sin opprinnelige hovedform og om det fortsatt finnes originale elementer.

GRUNNLAG FOR OPPLEVELSE Vår opplevelsen av et steds karakter henger nøye sammen med kulturminner og kulturmiljøer. De viser hvordan samfunnet har utviklet seg, hvordan stedets egenart har oppstått og endret seg over tid. Kulturminnene gir kontrast og variasjon i omgivelsene. Hvordan vi opplever kulturminner og kulturmiljøer avhenger blant annet av interesse, kunnskap, sosial og kulturell bakgrunn og tilknytning til stedet. Opplevelsene er individuelle. Høvik Verks verneverdi ligger vesentlig i opplevelsen av et miljø med mange ulike bygninger og bygningsfunksjoner. Det samlede miljøet utgjør en viktig kilde til kunnskap om stedets historie og til opplevelsen av dette. De enkelte bygninger trenger ikke nødvendigvis ha en stor egenverdi for å være verdifulle i sammenhengen. •

Sammenheng og miljø: Mennesket har gjennom sine aktiviteter påvirket og utviklet landskapet. Det er nær sammenheng mellom landskap, naturressurser og det menneskeskapte miljø og dette gir stedet egenart og bidrar til viktige opplevelser. 29


Identitet og symbolverdi: Gjenkjennelse og tilhørighet er viktige kvaliteter knyttet til kulturminner og kulturmiljøer. Konkrete begivenheter, tradisjoner, kontinuitet i bruk eller personer knyttet til stedet gir miljøet identitet. Mange har hatt sin oppvekst og sitt arbeid ved Høvik Verk. Høvik verks rolle i norsk glassproduksjon og som en av de største industribedrift i Bærum er viktige faktorer i denne sammenheng.

Arkitektonisk og kunstnerisk verdi: Estetikk står sentralt i opplevelsen av et bygg eller anlegg. Gjennomføring av arkitektonisk idé i blant annet form, materialvalg og detaljering er noen av faktorene som gir estetiske kvaliteter.

KULTURMINNER SOM RESSURS I en bærekraftig utvikling er eksisterende bebyggelse en viktig ressurs som representerer store verdier. Disse verdiene er primært knytte til bruk, økonomi og økologi. Kulturminner og kulturmiljøer vil i tilegg ha en kulturhistorisk verdi. Den kulturhistoriske verdien kan være svært viktig i forhold til videreføring av eksisterende bruk eller etablering av ny virksomhet. Bruk og vedlikehold gir den beste form for vern.

PRIORITERTE MÅL FOR VERN AV HØVIK VERK Høvik Verk er vurdert til å være et teknisk-industrielt kulturmiljø med vesentlig regional og nasjonal verdi. Mangfoldet og bredden fra over tusen år gamle gravhauger til tidlig industrietablering, fra glass til lampe- og stålvareproduksjon og senere kontoretablering må sikres. Utvalget ev kulturminner må være representativt for utviklingen på området. De kulturminner som prioriteres for vern bør i tillegg til den teknologiske utviklingen av industrien, også vise den samfunnsmessige utviklingen. Industriens og næringslivets kår og utviklingen av felleskapsløsninger som boliger og skole har variert i de ulik historiske epoker.

Merk I følgende oversikt er tatt med alle eksisterende bygninger i området samt kulturminner og bygninger som er registrert i SERFRAK registeret. Et stort antall bygninger var revet før registreringene ble gjennomført på 1970-tallet er ikke tatt med.

30


FØR 1855 BONDESAMFUNN; KALKBRENNING OG HUSMANNSPLASS Gravhaugene og gravrøysene er synlige kulturminner fra denne tiden. Spor etter husmannsplassen, jordbruk og kalkbrenning er forsvunnet. De synlige minnene forteller om en viktig del av vår historie og er automatisk fredet gjennom kulturminneloven. Området med gravhauger og gravrøyser tåler minimale inngrep og kan ikke utbygges. Tilrettelegging for formidling av kunnskap kan eksempelvis gjøres ved skilting og kultur sti.

Arkeologiske kulturminner

FØR 1855

Kategori

Gravfelt

Gravrøys

Røysfelt

Oppført

Bronse/ jernalder

Bronse/ jernalder

Ikke tidfestet

Verdi

Synliggjør tidlig historie.

Synliggjør tidlig historie.

Synliggjør tidlig historie.

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Historieformidling. Kultur sti

Gjengroing og hærverk vil kunne ødelegge kulturminnene og opplevelsene av dem. Plan for skjøtsel bør utarbeides. Nærhet til barnehage gjør røys særlig sårbar. Utbygging, gjengroing og hærverk vil kunne ødelegge kulturminnene og opplevelsene av dem. Plan for skjøtsel bør utarbeides.

Historieformidling. Kultur sti

Gjengroing og hærverk vil kunne ødelegge kulturminnene og opplevelsene av dem. Plan for skjøtsel bør utarbeides.

Historieformidling. Kultur sti

Status; plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Automatisk fredet

Hensynssone bevaring. Omfang avklares jfr. rapport fra arkeologiske registreringer.

Automatisk fredet

Hensynssone bevaring. Omfang avklares jfr. rapport fra arkeologiske registreringer.

Båndlegges i hht lov om kulturminner Omfang avklares jfr. rapport fra arkeologiske registreringer.

31


1855-1899 GLASSVERKET ETABLERES SKIFTENDE EIERFORHOLD Glassverkets tidlige fase. Mange av verksbygningene fra denne tiden ble revet før registrering i SEFRAK registeret. I forbindelse med at Veritas etablerte seg på Høvik ble enkelte bygninger regulert til bevaring (vist med fet skrift). Mange av boligbygningene er revet. Verdi

Potensial

Status; plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Trær har begrenset levetid. Skjøtsel og Regulert til nyplanting bør sikres. bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Sårbarhet / endringskapasitet

013-014

Arbeiderbolig, Svartodden

Bolig/Skole

Oppført

1855 -59

Arbeiderbolig tilknyttet oppstart av glassverket.

1859

Arbeiderbolig tilknyttet oppstart av glassverket. Verkets første skole.

1870 årene

Del av landskapspark opparbeidet for verkseieren. Store trær. Nyere murer og fontener godt innpasset.

Fortsatt bruk som bolig.

Liten bolig, sårbart i forhold til endringer.

013-015

Arbeiderbolig, Svartodden. Skole 18731894

Park

1855-1899 GLASSVERKET ETABLERES

Bolig

Reg.nr. Bygning

Parken

Fortsatt bruk som bolig.

Fortsatt bruk som park og rekreasjonsområde.

Liten bolig, sårbart i forhold til endringer.

32


Bolig

Verdi

1870-72

Bygningen er blant områdets eldste, en av få bygninger i tre/ sveitserstil og en av få villaer for funksjonærer.

ca 1871

Revet 1986

ca 1871

Revet 1980

ca 1873

Bygning revet 1986. I området der boligen stod finnes flere mur rester etter bygg/hageanlegg.

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Bygningens størrelse og konstruksjon begrenser bruk. Bør primært benyttes til bolig.

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt. Bygningen bør primært bevares på stedet men kan vurderes flyttet dersom en bedre sammenheng i kulturmiljøet oppnås.

Status; Plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

013-033

Boligbrakke; "Mellombrakka"

Bolig

Oppført

013-023

Enebolig; "Østre trevilla"

013-021

Boligbrakke; "Sørbrakka"

Bolig

1855-1899 GLASSVERKET ETABLERES

Bolig

Reg.nr. Bygning

013-029

Arbeiderbolig; "Nordbrakka" (Granli)

Det bør vurderes om murer/ fragmenter av murer kan inngå i ny bruk av området.

Murer bør vurderes ivaretatt.

33


Bolig

Reg.nr. Bygning

Bolig

1875

Brant 1940

1875

Opprinnelig fra Eidsvoll (ca 185075), kalt "Nedre fattigbrakka".

1888

Herskapelig sommervilla for grosserer P.E. Erichsen. Ingen tilknytning til Høvik Verk.

Potensial

Forslag vern

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

013-027

Arbeiderbolig; "Nedre Eidsvoll"

Bolig

Verdi

Status; Plan R-jnr.26-78

(ikke SEFRAK)

Arbeiderbolig ”Øvre Eidsvoll”

014-030 Enebolig ”Sølyst", Søndre Høvikodden

Næring

Oppført

Sårbarhet / endringskapasitet

Bygningens størrelse og konstruksjon begrenser bruk. Bør benyttes til bolig.

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

Fortsatt bruk som bolig.

Stedets og bygningenes særpregede eksteriør bør ivaretas. Eiendommen ansees som fullt utbygget.

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

013-007 Smie, lakkering, kontor, lager

ca 1890

Verksbygning, oppført i tegl

Fortsatt bruk til kontor/næring

Regulert til bevaring.

34


Bolig

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Oppført

Verdi

ca 1890

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt. Bygningen er blant Bygningen bør primært områdets eldste, en bevares på stedet men av få bygninger i Bygningens størrelse og kan vurderes flyttet konstruksjon begrenser dersom en bedre tre/ sveitserstil og bruk. Bør primært en av få villaer for sammenheng i funksjonærer. benyttes til bolig. kulturmiljøet oppnås.

ca 1890

Revet 1977

ca 1890

Revet

1891-2

Tegnet av arkitekt Harald Olsen. Historisme med inspirasjon fra flere stilarter. Viser hierarkiet i verksmiljøet.

013-024

Enebolig; "Vestre trevilla"

Status; Plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

013-019

Bolig

Kaserne; "Vårsol"

013-020

Do

Bolig

1855-1899 GLASSVERKET ETABLERES

Bolig

Reg.nr. Bygning

013-001

Bolig for verkseieren; "Slottet"

Brukes i dag til representasjon/ kontorvirksomhet.

Stort særpreg som ikke tåler endring.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

35


Skole

Stabbur

Verdi

1894

En del av bygningsmassen tiknyttet verkseierboligen

Brukes i dag til representasjon/ kontorvirksomhet

1894

Skolens plass og funksjon for arbeiderfamilien ved verket var viktig. Trolig tegnet av arkitekt Harald Olsen.

Bygningen bør primært brukes til undervisningsformål eller annen aktivitet tilknyttet skole. Ressurs i forhold til dagens Høvik verk skole.

1895 ?

En del av bygningsmassen tiknyttet verkseierboligen

Brukes i dag til representasjon/ kontorvirksomhet

ca 1895

En av opprinnelig to boligblokker for arbeidere. Bygningen ble modernisert og utvidet etter brann 1966.

Bygningens størrelse og konstruksjon begrenser Eksteriøret tåler liten bruk. Bør primært endring før byggets benyttes til bolig. særpreg går tapt.

013-035

Bolig

Høvik verk gamle skole

013-002

Gartnerbolig

013-025

Boligblokk; "Lille murgård"

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Oppført

013-004

Bolig

1855-1899 GLASSVERKET ETABLERES

Reg.nr. Bygning

Stort særpreg som ikke tåler endring.

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

Stort særpreg som ikke tåler endring.

Status; Plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

36


Verdi

Potensial

Status; Plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

013-010

1895-1900

Opprinnelig glasshytte, senere kasseverksted.

Enebolig "Stensgården", Solvikveien 25

1898

Eksempel på annen eldre boligbebyggelse i området. Ingen direkte tilknytning til verket, men bygget med tanke på utleie av deler av boligen til verksansatte. Fortsatt bruk som bolig.

Uthus til "Stensgården"

ukjent

Glasshytte; "Sulfobygningen"

Bolig

Oppført

Sårbarhet / endringskapasitet

014-010

Fortsatt bruk til kontor/næring

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

Eiendommens og bygningens særpregede eksteriør bør ivaretas/ tilbakeføres. Senere tilbygg kan evnt erstattes med nytt, bedre tilpasset.

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Bør bevares, kan evnt flyttes.

Næring

1855-1899 GLASSVERKET ETABLERES

Næring

Reg.nr. Bygning

013-003

Vannsisterne

ca 1900

Revet

37


1900 – 1933 OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR GLASSPRODUKSJONEN Enkelte bygg som viser utviklingen av produksjonsvirksomheten er regulert til bevaring. Av boligbyggene med tilhørende uthus er det kun Arild Bergs funksjonærbolig som fortsatt finnes. Samvirkelaget, turnhallen og anlegg som tilrettlegger for båtliv viser den samfunnsmessige utviklingen og må sikres.

Verdi

Potensial

Status; plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Næring

Oppført

Sårbarhet / endringskapasitet

013-006

ca 1900

Verksbygning, oppført i tegl

Fortsatt bruk til kontor/næring

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

Næring

Glassliperi

013-008

Kontorbygning

Næring

1900-1933 OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR GLASSPRODUKSJONEN

Reg.nr. Bygning

Tidl. 1900

Verksbygning, oppført i tegl

Fortsatt bruk til kontor/næring

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

013-009

Lager og glassliperi; Langbygningen

Tidl. 1900

Del av bygning revet

Fortsatt bruk til kontor/næring

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

38


Oppført

Verdi

ca 1900

Revet (Arne Ulstrups bolig)

ca 1900

Revet

ca 1900-1910

Påbygg etter brann 1914, revet 1986.

ca 1900-1910

Revet

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Status; Plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Bolig

Reg.nr. Bygning

Bolig

Bestyrerbolig

013-018

Bolig

Uthus

013-022

Boligblokk; "Store murgård"

Bolig

1900-1933 OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR GLASSPRODUKSJONEN

013-017

013-030

Do for Nordbrakka

39


Idrett

Verdi

ca 1900-1910

Revet

1904

Gave til arbeiderne fra N. Berg. Viktig sosialhistorisk funksjon. Forsamlings og idrettslokale for arbeiderne.

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Bygget vil kunne egne seg til grendehus/forsamlingslokale eller til mindre næringsvirksomhet.

Byggets eksteriør er sårbart i forhold til tap av særpreg. Det fine interiører bør ivaretas.

Fortsatt bruk til kontor/næring

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt. Tilbakeføring av vindusåpninger kan være aktuelt.

Status; plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

Regulert til bevaring.

Videreføre hensynssone bevaring. Bestemmelser avklares.

013-031

Uthus for Mellombrakka

013-026

Turnlokale; også samfunnshus

Næring

Oppført

013-005

Snekkerverksted

ca 1910

Også maleverksted, blåsing av matt glass.

1910

Klokketårn varslet brann, arbeidstid mm. Tilbygg/ ombygg ca 1950.

Bolig

1900-1933 OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR GLASSPRODUKSJONEN

Bolig

Reg.nr. Bygning

013-012

Portnerbolig

Fortsatt bruk til kontor/næring

Eksteriøret tåler liten endring før byggets særpreg går tapt.

40


Næring

Status; plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Bygget vil kunne egen seg til aktiviteter tilknyttet skolen/SFO eller mindre næringsvirksomhet som håndverk, butikk osv.

Byggets eksteriør er sårbart i forhold til tap av særpreg. Byggets opprinnelige fasader med butikkvinduer bør ivaretas/ tilbakeføres.

Registrert som verneverdig offentlig bygg i Bærum. (mars 1985)

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Oppført

Verdi

1910

Revet oktober 1976

1915

Bygget har hatt en viktig funksjon for arbeiderne ved verket og inngår som en verdifull del av det helhetlige samfunnet.

ca 1920 (?)

Godt bevart brygge fra den tid dampskipsruten hadde anløp på Høvik Verk.

Fortsatt bruk som brygge.

Lite fleksibelt i forhold til endringer. Bør males hvit.

ca 1920

Viser en del av tilretteleggingen for arbeidernes fritid og velferd.

Konstruksjonen har verdi til bruk som sjøboder og fortøyninger.

Lite fleksibelt i forhold til endringer. Sårbart i forhold til endringer av adkomst langs sjøen.

013-011

Lager og pakkhus

013-034

Samvirkelaget Samferdsel

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Dampskipsbrygge

Fritid

1900-1933 OPP- OG NEDGANGSTIDER FOR GLASSPRODUKSJONEN

Næring

Reg.nr. Bygning

013-013

Sjøbu (2 båthus)

41


Oppført

Verdi

Ukjent

Viser en del av tilretteleggingen for arbeidernes fritid og velferd. Masterfortøyningen er særpreget. Uendret bruk

Fritid

Reg.nr. Bygning

013-013

Bolig

Mastefortøyninger

reg. km

"Arild Bergs Villa"

Bolig

Potensial

1925

Funksjonærbolig. Tegnet ev arkitekt Olaf Boye.

Brukes i dag som barnehage.

Sårbarhet / endringskapasitet

Status; Plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Lite fleksibelt i forhold til endringer. Sårbart i forhold til endringer av adkomst langs sjøen og nærliggende anlegg i sjøen.

Delvis regulert til bevaring.

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Byggets særpreg må ivaretas. Eventuelle tilbygg og utvidelser må underordne seg.

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Nærhet til automatisk fredet kulturminne.

Hensynssone gravrøys.

013-016

ca 1930

Del av boligmiljøet på Svartodden.

ca 1930

Revet

Bod, lager

Bolig

Uthus, Svartodden

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

013-032

Uthus

42


1933-1972 NYE VIRKSOMHETER HØVIK LYS OG HØVIK STÅL Perioden er den dårligst dokumenterte. Mye av den nye virksomheten innpasset seg i eksisterende bygninger. Spor etter ombygninger og nye bygg er fjernet. Bolighusene som ble oppført er tidstypiske og viser en viktig del av utviklingen i industrisamfunnets siste fase.

Verdi

1946

Fra Ila (1940-45), på tomt der "Øvre Eidsvoll stod. Revet 2004.

Potensial

Sårbarhet / endringskapasitet

Status; Plan R-jnr.26-78

Forslag vern

Bolig

Oppført

013-028

Bolig

Bolig

Bolig

Bolighus; "Ilebu"

Boligblokk; Glassverkveien 121-123

Opprinnelig eksteriør betydelig endret, verdi forringet.

Fortsatt egnet til boligformål.

Kan tilbakeføres.

Boligblokk; Glassverkveien 125-127

Opprinnelig eksteriør betydelig endret, verdi forringet.

Fortsatt egnet til boligformål.

Kan tilbakeføres.

1963-67

Boligblokk, Arne Ulstrups vei 21

Typisk representant for 60-tallets Fortsatt egnet til boligbebyggelse. boligformål.

Boligblokk, Arne Ulstrups vei 25

Typisk representant Fortsatt egnet til for 60-tallets boligbebyggelse. boligformål.

Bolig

1972 NYE VIRKSOMHETER; HØVIK LYS OG HØVIK STÅL

Reg.nr. Bygning

1967-69

43


1972 – DET NORSKE VERITAS Perioden preges av omstillingen til kontorarbeidsplasser hvor arbeiderne ikke lenger bor i innenfor virksomhetens område. Tilrettelegging for skole, fritid og andre samfunnsmessige behov for ansatte i nærområdet er sterkt nedtonet.

Potensial

Fortsatt bruk til næring/kontor

Byggets særpreg og klart lesbare strukturalisme bør ivaretas. Åpenheten/ atrium på bakkeplan bør tilbakeføres. Ferdig utbygget

Ny hensynssone bevaring: Bestemmelser avklares.

Veritasparken

Elementer/struktur fra den opprinnelige parken videreført i ”ny” park. Nye elementer som fontene og steinmurer ved Fortsatt bruk som park/ trær. rekreasjon.

Sårbart for inngrep. Må sikres gjennom godt vedlikehold og skjøtsel. Nypanting av eldre trær som utgår bør sikres i bestemmelsene.

Ny hensynssone bevaring. Bestemmelser må avklares. Må sikres mot ytterligere utbygging.

Veritas byggetrinn 2

1983

Kontorbygg. Videreføring av modulprinsippene i byggetrinn 1.

Fortsatt bruk til næring/kontor.

Ferdig utbygget.

Vernes ikke.

Høvik Verk idrettsforening klubbhus

2002

Klubbhus

Fortsatt bruk til idrettsformål.

Oppført

Verdi

1972

Prisbelønnet arkitektur. Fremhevet for sin materialbruk og tilpasning til eldre bebyggelse.

Forslag vern

Idrett

Kontor

Park

Veritas byggetrinn 1

1972 DET NORSKE VERITAS

Status; Plan R-jnr.26-78

Sårbarhet / endringskapasitet

Kontor

Reg.nr. Bygning

44


KILDER: Asker og Bærum historielag/ Veritas Kunstforening Bakken, T. Chr m.fl Borgen, Per Otto Bærum herredsstyre Bærum kommune Jacobsen, J./ Kulturutvalget i Bærum Helseth, Helle Mamen, H. Chr. m.fl Mohus, Arne Mohus, Arne Myhre, Jan Eivind Ramsey, R. /Tisthammer, K. Wikipedia

”Merket pressglass fra Høvik Glasverk 1899-1933” ”Budstikka store Asker og Bærum leksikon” ”Asker og Bærum” leksikon ”Bærum – en bygds historie”, bind II "Verneverdige offentlige bygninger i Bærum”

(1990) (2008)

”Høvik Glassverk- Høvik Verk” ”Glass” ”Bygd og by i Norge; Akershus” ”Husmannsplasser i Bærum, del 4 – Østre Bærum” ”Stedsnavn i Bærum” ”Bærum 1840 – 1980” ”Høvik Verk- det gode sted å vokse opp”

(1983) (1993) (1981) (1996) (1987) (1982) ( 2004)

(1924) (1985)

FOTOGRAFIER: Akershus fylkeskommune, Bærum bibliotek Billedsamlingen, Bærum kommune

45

Kulturhistorisk stedsanalyse - Høvik Verk - Veritas - områderegulering  

områderegulering, Høvik verk, Veritas, stedsanalyse, kulturhistorie