BART #2 by Bart

BART //

// GRATIS

1 BART ZINE

KOLOFON

INNHOLD

REDAKSJON

04 BARTENS HISTORIE

Tone Marianne Lea

REDAKTØR Lea

SKRIBENTER Bjørn Anders Benedikte Marianne Lea

DESIGN Lea Marianne Tone

08 TROLLMANNEN 13 STASJONEN 14 SJABLONGFABRIKK 19 BENNI FORTELLER 26 IZZY

OMSLAG

32 KUNSTPAUSE

ILLUSTRASJONER

42 TRØNDERTRYNE

TRYKK

48 BART MØTER BLOMST

Benedikte

Marianne

Trykkpartner AS

BIDRAGSYTERE

Gruxx Maiken C Lyng Paulsen Prega

HOVEDSPONSOR Trønderenergi AS

TAKK TIL

Trønderenergifondet, Kultursenteret ISAK, alle bidragsyterne, kaffe, alle som følger oss på Twitter, alle som liker oss på Facebook, Tempo, alle intervjuobjekter, studentøl, klemmer, og Maren Grut Vorpvik for navnet BART. At tiden akkurat strekker til. Alltid.

50 MUSIKK 56 LIKE #160 54 BARTEBLIKK 57 KLIPP DIN EGEN BART

SKJEGGAPE Ja, du ja. Di skjeggape! Ta åsså drit dæ ut! Høsten har tatt oss for lengst, det gjelder også redaskjonen, og vi er utrolig glade over å få presentere BART #2 som du står og leser i nå! Denne utgaven er pur trøndersk. Ikke noe Roskildereferanser, Oslo-tøv eller utenlandske band. Vi har gått ned til rota av det vi er mest glad for, nemmelig Trondheim. Det vil si at i denne utagven kan du lese litt om hvordan barten oppstod, et knippe artister vi ser på som store, lovende stjerner, en magiker (!!!) to jenter som har et sjukt kult prosjekt, ei tattisdame og jommen om det venter en liten overraskelse oppi alt dette og mye mer! Med på laget ha vi ekspandert redaksjonen og fått med oss flere bidragsytere! Kos deg, varm deg, legg deg, BART kan leses flere ganger! Og til våre aller største godglumpefans; Dette kan være en av de sjeldne gangene vi kommer til å trykke opp i fysisk format. Framover vil vi fokusere på å bli et nettbasert fanzine. GOD JUL!

3 BART ZINE

ILLUSTRASJONER Marianne TEKST Bjørn Anders

BARTENS HISTORIE

Før i tiden var bart og ansiktshår et

tegn på visdom og makt, mens i dagens samfunn er det mest et symbol på kulturell status og et skrik om individualitet. I visse miljøer blir barter oppfattet som mandig, et tegn på modenhet og virilitet, mens i andre sammenhenger kan det bli sett som urenslig eller kvalmende retro. Uansett hva ditt standpunkt er, så skal vi nå ta deg med på en reise gjennom bartens historie. Spenn deg fast; dette vil bli saftigere og villere enn “Det var et gang et menneske”!

700 f.kr-500 e.kr.

Hvis vi går tilbake til 700 f.kr. så havner

vi plutselig i antikken og det gamle Hellas. Hittil hadde ansiktshår blitt sett ned på, av blant andre egypterne, men nå fikk barten og skjegget sin frigjøring. Grekerne innså at ansiktshår var et tegn på klokskap og autoritet - bare se på Sokrates og Platon, og hele gjengen der. Hurra for de som går med toga! Romerne derimot, de skulle være glattbarberte som leggen til en 16 år gammel jente. De mente hårvekst i ansiktet var et tegn på barbariske trekk, eventuelt en slave eller filosof. Liker at de setter filosofer og slaver på samme nivå. I hvert fall; romerne var i fornektelse i denne perioden og levde livet med vin, druer og null ansiktshår.

500-1500

iddelalder og tid for folkevandring - wohoo! Nå ble folk påvirket og innså endelig at bart er hardt. Vi bør nevne de franske gallerne og deres barteskikker. Bare se på Asterix og Obelix, der har vi noen ordentlige menn. De som hadde makt eller berømmelse hadde et mandat til å la ansiktshåret få full frihet til å gro ut i fra stillingen de hadde. Barten eller skjegget skulle altså være en gjenspeiling av posisjonen din i samfunnet. Stort press for en stakkars bart...

5 BART ZINE

1600–1700

I det eksotiske og fjerne Østen med soya-

saus og spisepinner, var bart og skjegg et symbol på makt og visdom som kommer med alderen. For eksempel den tynne “flagrebarten” Pai Mei har i Kill Bill Vol.1. Faktisk så ble denne trenden påbudt under Qing-dynasitet (1644-1912). Jaja, det er vel ikke det verste som har skjedd dem.

1700-1900

Under barokken var barter veldig fas-

jonable for de velkledde herrer. Vet ikke om det er positivt for barten, ettersom barokken var kvalmende pompøst. Uansett, barten var populær på 1700-tallet, og det samme gjaldt nakenhet innenfor kunst. Gjerne nakne engler. Det var ikke mye som hadde forandret seg når vi rundet 1800-tallet, bortsett fra en litt mer smakfull kunststil. Henrik Ibsen var stor og det samme var “kotlættan” han bar med stolthet. Vi liker å tro at ansiktshåret var årsaken bak hans suksess.

1900-2012

På starten av århundret var store, feite

barter et symbol på den gamle moten, men også radikal politikk. De små, veltrimmede bartene derimot, var en hyllest til det nye samfunnet og det europeiske kontinentet. Etter andre verdenskrig var ikke barter vanlig for velkledde og ordentlige herrer. Kan tenke oss til hvorfor... Rundt 60-70-tallet kom endelig skjegget tilbake, og hele ansiktet fikk igjen gleden av å tettes med tørt hår og viltvoksende helskjegg. Hurra for Woodstock og lite flatterende slengbukser!

Poenget vårt er at disse personene ikke

Ansiktshår har preget historien vår,

uansett hva dere måtte mene. Helt fra de gikk med sengelaken slengt rundt skuldrene og slike gladiatorsko som var på moten for noen år siden, så har det vidunderet som vokser i menns ansikt, og sikkert noen kvinner sitt (slapp av, det er helt naturlig), preget vårt samfunn. Flere berømtheter har vært kjent for sitt hårbaserte skaperverk, som Albert Einstein, Otto von Hapsburg, Georges Clemanceau, og listen er lang!

hadde klart å bli kjente uten sitt markante og estetiske vidunder i ansiktet. Så ta litt ansvar menn -og noen kvinner! La det gro! Brenn barbermaskinen, barberhøvelen og voksstripsen; og bli en del av en gammel og edel tradisjon som innebærer tålmodighet, selvtillit og en imponerende ansiktspryd.

7 BART ZINE

TROLLMANNEN

TEKST / FOTO Marianne

Femogtjueåringen, Christoffer Øien, opererer ikke innenfor den kommersielle bransjen, og er kanskje derfor ekstra vanskelig å få nyss på, men han gjør det godt i det små, sammen med et knippe ildsjeler fra Trondheim. I en tidlig søndagsbakrus i september kløyp vi tak i fanden selv og spurte hva som egentlig lå bak den fyldige røykestemmen. Hva er din historie? - Jeg holdt på med alt annet enn musikk fram til jeg var 12-13 år, da slutta jeg med fotball og begynte å spille gitar i stedet. Så spillte jeg metall i alt for lang tid, begynte å skrive selv, og nå sitter jeg her. Kort oppsummert.

Hva er det fineste med deg? - Det fineste med meg..? Det er vel at jeg har et veldig godt sovehjerte. Hva gjør deg glad? - Bikkja mi... og finvær. Også må jeg jo nesten si dama mi, også. Hunden min gjør meg jo aldri noe annet enn glad, og det smitter over. Hvordan liker du kaffen din? - Svart, helst i fra langt inn i Afrika. Ordentlig mørkbrent afrikansk kaffe. «Æ håp itj det høres alt for rasistisk ut. Men æ like den værtfall svart». Er høsten eller våren best? - For låtskriving er høsten best, men våren er jo bedre for hjernen.

Har du en favorittlukt? - Favorittlukt, ja. Nyslått gress, lukten av kaffe om morgenen, også sånn spray man bruker til å få opp låser med, S55 spray. Har du en guilty pleasure? - Jeg har mange. Tror min største guilty pleasure må være Metallica. Det er sikkert mange som mener at det ikke er en guilty pleasure, men faen heller, det er så harry det at... Og det kommer fra en som har alle platene og dvdene. Hvor sitter du gjerne på søndager? - Hjemme og har lange late dager. Helst i sofaen eller i senga med frokost og kaffe og P1, helt til gudstjenesten kommer, da slår jeg over på noe annet, også slår jeg over igjen når forkynningen er over. Har du et hemmelig sted? - En hemmelig plass? Ja, jeg har det. Ganske nært svenskegrensa. Hvordan var din første forelskelse? - Det var antagelig på barneskolen, sikkert sånn passe kleint og klamt, tenker jeg. Egentlig noe som alle opplever, men som bare er der og som forsvinner ganske fort. Husker ikke så mye av det. Hva undrer du deg mest over? - …… Jeg undrer mest over…. vanskelig spørsmål egentlig.. Det er en ting jeg funderer veldig mye på, da; om hvor stor betydning det vil ha hvis jeg bare pakker sekken og drar ut i skogen til jeg blir lei. Hva vil skje hvis jeg bare stikker av? Jeg planlegger ikke flukten, men tenker mye på den. Den gjør meg glad, men den skremmer meg såpass mye at jeg ikke tørr. Det er det jeg undrer mest på

fra dag til dag. Det høres veldig deilig ut, men jeg vet ikke om jeg hadde klart å overleve. Er det nokk mat oppi skogen? Det må planlegges litt. Jeg har for mye folk rundt meg som jeg må ta vare på. Jeg kan ikke bare stikke av heller. Blir vanskeligere og vanskeligere jo eldre jeg blir. Var det dette du som liten ville bli når du ble stor? - Næijh. Jeg tror ikke det er noe noen velger å bli, tror bare det er noe man er. Jeg tar jo artisteriet i mot med åpne armer, men jeg kunne blitt hva som helst. Bestemmer jeg meg for noe, klarer jeg det som regel. Men det med artisten har ligget og vaket lenge. Den hoppet over noen generasjoner i familien, men har kommet tilbake nå. Oldefaren min var låtskriver. En veldig, veldig ukjent låtskriver som satte fyr på alle tekstene sine da han ble for gammel og senil. Jeg har allerede rukket å putte det ut på verdensvevet. Tror det er mye av oldefaren min som har kommet litt tilbake. Hva blir du inspirert av? - Ting som skjer i livet mitt. Opplevelser. Om det er små opplevelser i hverdagen eller noe stort som skjer. Det trenger bare å vær et sandkorn som gjør at jeg blir inspirert. Jeg er veldig glad i å gjøre noe stort ut av noe lite. Når jeg skriver så prøver jeg å finne en følelse. Jeg vil ikke mate folk med teskje, jeg vil at folk skal kjenne på en følelse uten at de vet helt hvorfor. Var du redd for å blotte deg helt da du begynte å skrive? - I starten var det veldig skummelt, spesielt til kompiser og rockemiljøet og

9 BART ZINE

metallgjengen jeg spilte sammen med. De visste at jeg var god på gitar, men ikke at jeg kunne synge. Folk har vært veldig positivt overrasket igjennom hele karrieren min. Hverken familie eller kompiser visste at jeg kunne synge før jeg plutselig satt der og sang. Det var veldig gøy. Hvem var den første personen du viste musikken din til? - Mamma. Hun er på en måte glad i meg uansett, og tilgir alltid, uansett om jeg gjør noe bra eller dårlig. Hun er den tryggeste personen jeg vet av. Hva er det beste med å spille musikk for andre? - Det beste med å spille musikk for andre er jo at man på en måte klarer å få mange andre mennesker til å kanskje føle akkurat det samme som du gjør, i noen få minutter. Igjennom en sang eller en hel konsert. Bare det å dele mye av den samme energien med så mange, det er et slags vekkelsesmøte. Det er kanskje det største med det. Hva er det fineste med mennesker? - Det fineste med mennesker.. Det er jo at vi er så forskjellige da. Det er jo det som er det vakreste. Alle har forskjellig bakgrunn og synspunkter og forskjellige måter å leve på. Så tror jeg også at alle sammen på et eller annet stadie og på en eller annen måte er sinnssyke. Alle sammen er gal i hodet. Fordi den moderne sivilisasjonen vi lever i i dag, er ikke så jævlig moderne når vi tenker på hvor lenge mennesker har eksistert, og mennesker har eksistert i flere titusenvis av år. Den formen vi lever etter i dag er en slik nyoppfunnet, påtvungen, moderne

religion som gjør at folk ikke aner hva de skal tro lenger. Vi bare går i svime og følger med på apps og shit og dritt. Den galskapen som foregår i dag er så utrolig meningsløs. Vi ser ikke de grunnleggende verdiene lenger. For eksempel det som kanskje er det største i livet, en fødsel, så ligger dama og skrever og poster på Facebook liksom. Hva faen er det som feiler deg, menneske? Det blir for drøyt for meg da. Jeg er verken interessert i å vite hvordan fødselen din foregår eller hva folk spiser til middag. Jeg blir veldig provosert av det. Hva gjør deg forbanna? - Forbanna, ja.. Folk som bruker veldig mye hersketeknikker. Det er mye som gjør meg forbanna, egentlig. Det meste gjør meg forbanna, til en viss grad. Jeg elsker å ha ting, men jeg hater å elske ting. De er konstant i krig med hverandre. Men det jeg er mest forbanna på er all likegyldigheten, i flertallet. Folk har mange meninger om ting, men gjør aldri noe med det. Det er for mye snakk og for lite handling. Det gjør meg skikkelig forbanna. Har du noen helter fra Trondheim? - Conor Patrick. Han er den minst krediterte mannen i verden i forhold til hvor mye han har fått til i byen her. Han er en produsent i verdensklasse og har hjulpet utrolig mange folk, inkludert meg selv, til å satse på musikk. Nå har han kommet i gang med solokarrieren sin, og jeg håper mer at han klarer det, enn at jeg selv gjør det. Hva synes du om Trondheim som musikkby?

- Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det er jo et miljø her, eller mange miljøer da. Det er noen institusjoner som samler de miljøene som gjør bra ting, sånn som Trondheim Calling, men det blir fort mange band og for lite management, som fører til at det fort bare blir en stor smørje med utøvende musikere som mangler styringsledd og som bare sitter og holder på en eller annen godsak for seg selv. Det blir bare mange forskjellige rottereir i stedet for noe ordentlig. Jeg og Conor Patrick har laget et eget miljø. Det er det de fleste ender opp med å gjøre. I stedet for å lage et helt miljø sammen, så bryter folk ut og lager egne greier, men for oss har det funket veldig bra. Den sykdommen som byen her har, er jeg også blitt smittet av, litte granne i

hvert fall. Men jeg har ingen planer om å bli i byen her så forbanna lenge heller. Jeg vil gå mye lenger enn Trondheim. Jeg er heller ikke opptatt av at Trondheim skal godta meg som artist. De må bare akseptere at jeg er her og at jeg gjør det jeg gjør. Jeg har fått hjelp fra folk som jeg ikke får lov til å si at jeg har fått hjelp i fra. Det er mye halvmafia-folk. Det er så bullshit. Vi er i Trondheim, liksom. Det her er ikke Sør-Italia for 50 år siden. Hva er det fineste med Trondheim? - At det er så mye forskjellige folk her. Forskjellige kulturer som blandes, det er vel kanskje det fineste med Trondheim. Til slutt, hvilken type bart er du? - Jeg tror nok jeg er en litt eksentrisk mustasje, egentlig.

11 BART ZINE

( Finner du kalenderboka mi liggende på bakken, eller i do, eller kanskje i ett tre, får du denne som belønning. Jeg lover. )

TEKST //

Bjørn Anders

år du bortover trikkeskinnene langs Ila-parken, vil du etter hvert komme til et rødt hus. Dette røde huset skiller seg ut fra Ila sin ellers så pastell-elskende helhet. Dette røde huset kan by på både uteservering, konserter, kunst-utstillinger, open mic-kvelder, quiz og en av byens mest sjarmerende atmosfærer. Dette røde huset er Ila Brainnstsjon. I det du går inn døren får du et vennlig “Hei!” fra den hyggelige mannen bak disken. Kafeen ble opprinnelig startet av åtte ildsjeler som følte at Ila manglet noe. Et kulturtilbud som skilte seg ut fra resten av byen. Det første året ble kafeen drevet på dugnad, og de håper at gjestene kjenner på atmosfæren at dette er en plass som er bygd på et felles ønske om å være sosial og kose seg. Vi i BART nikker med og er fullstendig enig. Hittil har de hatt flere arrangementer enn åpningsdager, noe som sier litt om den store variasjonen av kulturtilbud.De har også en bokhylle som fyller en hel vegg, der du kan både ta med deg og legge igjen et godt stykke lesestoff. De har et lyserosa medisinskap, god kaffe og godt bakverk – hva mer trenger man egentlig i livet? Dette er et sted der du automatisk glemmer problemene dine og du blir bare fylt med en indre ro. Til og med doen har en avslappet følelse over seg. Det kan muligens skyldes den bestemoraktige taktapeten eller den interessante kunsten som henger på veggene. Eller så er det bare det faktumet at du er på en do og det er ganske beroligende i seg selv. Hva du enn blir avslappet av så kan du være ganske sikker på at du finner det her. Her kan du ta deg en kaffe og nyte den avslappende stemningen Ila er så kjent for. Ta altså å gå deg en tur bortover trikkeskinnene langs Ila-parken til du kommer til et rødt hus. Dette røde huset som også er kjent som

Ila Brainnstasjon. 13 BART ZINE

TEKST Lea

FOTO Benedikte

Benni og jeg møtes ved inngangen til Svartlamon for å treffe byens kanskje kuleste damer. Jeg snakker såklart om Sjabrikk. Vi står uttafor verkstedhallen og er spent på hva dagen vil bringe. Skribenten selv er ihugga silketrykk-fan og gleder seg til dagens utflukt. Plutselig kommer ei søt mørkhåra jente og med verdens største smil, sier navnet sitt og tar oss med inn. Line kommer snart, hun kommer med ferga fra Fosen! Sier hun. Vi går opp trappa som snirkler seg i takt med veggen, inn døra og ned til venstre. Her er det altså, et lite men fint kontor. Innerst, øverst på Verkstedhallen. Vi ser oss rundt og jeg kjenner lukta av emulsjon og farge. Godt.

Den ene veggen er pyntet med en stor utgave av logoen, og den andre har en fin, fresh, blå, litt turkis farge. Arbeidsbenker og lamper. Og en flott, rød sofa. Vi starter intervjuet, selv om Line ikke har kommet enda. Hun måtte vente på neste ferge. Hvem er egentlig Sjabrikk lurer du vel på? Vel, det er Line, som er utdannet fotograf fra Fotofagskolen, og har tatt kunsthistorie og filmfag ved Dragvoll. Hun jobber som grafisk designer for blant andre Kosmorama og Ramaskrik. Stine tar master i Kunsthistorie, og har også utdanning i grafisk design. Hun har lenge vært interessert i grafikk og etter en tur til Berlin i fjor var saken klar; Hun skulle hjem, få med seg Line, og trykke!

15 BART ZINE

Vi er ivrige følgere av både blogg og facebookside, og har sett at oppstarten har vært litt av en reise. Stine forteller at det finnes flere måte å gjøre silketrykket på. Det er ingen fasit, og det var de glade for. Prøvinga og feilinga er jo det man lærer mest av. Men de starta på scratch, og har jobbet seg oppover. Prosessen var det de kunne minst om, og de tilegnet seg kunnskap gjennom alt fra tutorials på internett til bøker om silketrykk. De tok også kontakt med fagfolk, og da møtte de Per, fra Selsbakk. Han hadde både rammer og kunnskap. Her var det mye å hente! Øverst, innerst har de vært i ca et år nå. De startet oppussing, og for et halvt år siden flyttet de inn. - Det tar jo lang tid å få alt på plass, som foreksempel alt utstyret. I tillegg er det dyrt, og vi kan ikke kjøpe alt på en gang, forteller hun. Men spennende synes de det er. Mye av tiden har gått til å sette seg inn i selve håndverket, men etter omtaler og prat om konseptet har det endelig oppstått en etterspørsel! - Folk sier det vi gjør er veldig kult! Forteller Stine. Vi som er små lokale aktører må støtte opp rundt hverandre, og det er det som er fint med Trondheim. - Så vidt vi veit er det bare Line og jeg som driver med dette, på denne måten, sier hun videre.

Sjabrikk er altså et designbyrå med eget silketrykkeri, og har en ambisjon om å stifte bedrift på bakgrunn av dette. Jentene har mange ideer, og arbeider for tiden med å konkretisere konseptet sitt. I fremtiden ønsker de å kunne selge produkter med egenproduserte trykk på, og i denne sammenhengen er de på jakt etter samarbeidspartnere. De ønsker å nå ut til andre kreative mennesker, som vet å sette pris på silketrykkteknikken og kanskje vil være interessert i å kjøpe Sjabrikks egenproduserte trykk. – For et langsiktig mål er å kunne leve av dette, sier Stine. Musikere, plateselskaper, festivaler eller andre kreative bedrifter bør stikke innom for en prat. Vi kan lage design, eller så kan vi trykke et allerede ferdig design, sier Stine.

Etter en kort prat får vi være med på prosessen til et ferdig trykk. Jeg kjenner at det kribler i henda. Stine har gjort klar rammer med emulsjon og har en hjort i Illustrator som skal skrives ut på en transperent, for deretter å legges på rammen, og belyses med et UV-lys. - Vi fant ut at vi trengte gode transperenter. De koster sikkert 10 kroner eller mer pr ark! Forteller hun. Vi skrur av lyset i rommet og venter spent. UV-lyset står på i noen minutter, og etterpå skal rammen vaskes i kaldt vann. Veien er lang, kanskje litt for lang, og kjelkete for å komme seg til dusjen der rammen vaskes. Under vann kommer motivet fram, og deretter skal den tørkes, før en kan trykke. Det er ganske magisk sjø! Under forberedinga til trykking, kommer Line inn døra. Like søt og hyggelig som Stine.

Vi hilser og prater litt mens rammen tørker. De gjør seg klar. Rammen opp på bordet, den festes, papir under. Farge puttes på ramma og vips. Hjorten kommer fram på papiret. Min indre silketrykker blir lykkelig. Dagen har vært vellykket. Sjabrikk er helt klart et av Trondheims mest spennende prosjekter. Vi tar hverandre i hånden, sier takk for hyggelig prat, kaffe og innsikt i silketrykkprosessen. Ned gangen, til høyre, ned trappa som snirkler seg i takt med veggen, og ut døra til formiddagssola. Hvis du lurte; Sjabrikk betyr sjablong og fabrikk.

17 BART ZINE

Her er en historie fra sensommerns vakreste eventyr.

FOTO // Benedikte

19 BART ZINE

21 BART ZINE

23 BART ZINE

25 BART ZINE

TEKST Bjørn Anders FOTO Benedikte

IZZY En fredag tok vi oss en tur til Svartlamon, for å sjekke ut Lowlife Tattoo, som ligger i Strandveien 27. Dersom noen lurte. Da vi kom inn døren spratt det opp en sjarmerende dame fra bak disken. Denne dama var ingen andre enn 23 år gamle Izzy Kovalevskaja. Ikke spør meg hvordan det uttales, jeg kaller henne bare Izzy. Vi var så heldige at vi fikk intervjue henne, mens hun tatoverte en annen fyr. Du kommer fra Litauen, right? Hvordan i alle dager klarte du å forville deg til kalde Trondheim? Hva har Trondheim å tilby, bortsett fra Dahls pils og Pirbadet? -Jeg kom til Norge for 8 år siden på grunn av jobb. Da havnet jeg først i Kristiansand og jobbet på en tatoveringssjappe der. En jeg jobbet med kjente Roger, han som eier Lowlife Tattoo, så da fikk jeg lærlingplass da jeg flyttet til Trondheim. Vi spør henne om hva historien til Lowlife Tattoo egentlig er, og hvor lenge sjappa har vært her, men det vet hun ikke så mye om.

– «Æ tattovert mæ der i hvert fall for firefem år, og da va det på Stjørdal», kan han som ligger utbredt på tatoveringsbordet bidra med. Du sa du var i Kristiansand til å starte med. Er det stor forskjell på Trondheim og Kristiansand? -Ja, absolutt! Er som to forskjellige verdener. Trøndere er mye mer tolerante ovenfor tatoveringer, og det er ikke så stor stigmatisering når det gjelder tattiser. Er også mer akseptert å skille seg ut, sånn var det ikke i Kristiansand. Bibelbeltet, vet du. Også kler vi bart mye bedre enn sørlendingene. Ansiktshår og bløte konsonanter går ikke over ens. -Hehe.

Tatovering har jo blitt sykt poppis; hvorfor er det det? Før så var det jo hovedsakelig sjømenn og innsatte som hadde tatovering. -Miami Ink, LA Ink, Kat Von D og hele gjengen der! Ingen tvil en gang. Var ganske bra at det kom på tv, for det åpnet øynene til folk. Det negative er at alle tror at tatoveringene skal ha en mening. Hva mener du med det? -Det er jo flott dersom tatoveringen betyr eller symboliserer noe, enten din døde bestemor eller hund eller noe. Men jeg synes at så lenge du synes motivet er fint og plasseringen er bra så holder det. Eller at det ligger en bra historie eller et godt minne bak tatoveringen. Det kan være at jeg har en veldig avslappet holdning til

det å ta tatovering da, logisk nok. Tror at desto flere tatoveringer du har, desto mindre bryr du deg. Men kan du fortelle litt om deg selv som tatovør, og din stil? -Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, men til slutt så ble det litt kjedelig å tegne på papir, så da ville jeg prøve noe nytt. Jeg tegner selv en del bilder som jeg kan bruke som motiv og jeg prøver å være ganske variert, men går en del i oldschool og portretter. Personlig så har jeg mest sort/hvitt, men det er hovedsakelig fordi jeg liker svart, men i Trondheim er det blitt veldig populært med farge.

27 BART ZINE

Hun kan videre fortelle oss at hun inspireres av glam, glitter, stas og skinntights. Hun liker også det gamle og klassiske, som renessansen, og nevner Albrecht Dürer som en favorittkunstner. Han har jeg aldri hørt om, er ikke så oppdatert på it-boys fra renessansen... Så la oss snakke om noe annet. Har du et drømmeprosjekt, en drømmeperson, et drømmemotiv? -Vel, for tiden driver jeg med en backpiece av engelen Michael som dreper Satan. Så jeg gleder meg veldig til den er ferdig. Drømmepersonen må nok være Nikki Sixx. Har jo tatovering av han, så

det hadde vært dritkult å kunne tatovere han, men det vil jo aldri skje. Er lov å håpe da! Kanskje TVNorge lager et kleint program om å gjøre drømmer til virkelighet. De kan kalle det «Dreamcatcher». Izzy fikk sin første tatovering da hun var 16, en egyptisk horus. -Jeg er veldig interessert i egyptisk kunst og historie.

29 BART ZINE

Hvor mange tatoveringer hun egentlig har, er ikke godt å si, men målet er og til slutt få dekt hele kroppen. -Bortsett fra ansikt og hals, ellers ser det ut som at hodet er avkappet. Har du noen tips til våre flotte lesere som vil ta en tattis? - Nei, ikke egentlig. Men ikke stress med hva du vil tatovere deg. Plutselig innser du hva du vil ha. Det er litt som en åpenbaring, og kan komme gjennom et bilde, en sangtekst, et dikt, en gåtur; hva som helst, egentlig. Mannen som ligger utbredt på tatoveringsstolen ser på oss og kan anbefale checkoutmyink.com Hva er det særeste oppdraget du har hatt? - Det må være da jeg tatoverte masse slanger i armhulen til en kompis. Vil ikke kalt det sært, men det var veldig interessant. Ganske spesielt å måtte barbere armhulen til en mann.

Og så til det siste og viktigste spørsmålet: hva synes du om bart? -Bart er barskt og mandig! Det er mye bart her i Trondheim. Trodde egentlig det bare var en myte, men det stemte faktisk, noe som var en positiv overraskelse. Synes det er litt synd at de med bart og skinnjakke eller dongerijakke kalles hipstere, det er bare sånn trøndere skal være. Da vi gikk ut av Lowlife Tattoo og gikk opp mot Buran var vi veldig fornøy med dagen. Vi koste oss i hvert fall veldig og lærte masse, og ble faktisk veldig inspirert til å ta en tatovering. Så dersom du er usikker, stikk innom Lowlife Tatto på Svartlamoen; Strandveien 27, om du fremdeles ikke har fått det med deg. Du kan se i bøker og snakke med Izzy eller noen av de andre som jobber der. De vet hva de driver med, og så har de utstoppede insekter på veggene, noe som bør være grunn nok til og i det minste stikke innom.

31 BART ZINE

KUNSTPAUSE MAIKEN

LYNG

PAULSEN

Hva blir du inspirert av?

- Jeg blir først og fremst inspirert av mennesker, ærlighet, musikk, familien min og meditasjon.

Juice eller melk? Hvorfor?

- Juice å drikke, melk i kaffen. Fordi det smaker best.

Hva er det fineste med høsten?

- Fargene i naturen, lyset og lunheten vi skaper innendørs.

Hva synes du om barter?

- Jeg liker velstelte og rene barter.

33 BART ZINE

35 BART ZINE

PREGA er et kollektiv på syv fotografer, og består av

følgende medlemmer: Anders S. Solberg, Eirik S. Knoop, Gard Aukrust Fjøsne, Hedda Hørran, Knut Molvik, Remy Eik og Rickard Aall. Ideen rundt PREGA: påstartet desember 2011, og startet opp for fullt januar 2012. Tanken var, og er å gjøre utstillinger helt på egenhånd, på egne premisser, utenfor det eksisterende kunstmiljøet og de etablerte galleriene. Dette for å kunne rette oppmerksomheten mot fotografiet som kunstart og oss selv som unge nyetablerte i kunstmiljøet.Vi satte oss som mål i januar at utstillingen skulle avholdes mot slutten av april samme år. Etter dette fulgte en periode med leting etter lokaler, og kurering av eget arbeid innad i gruppen. Sistnevnte resulterte i at vi bestemte oss for å lansere en egen katalog ved åpning. Et konsept som nå skal videreføres til neste utstilling. Ved hver åpning kommer også lanseringen av en ny PREGA:katalog. 20.04.12 åpnet vi vår første utstilling i nyoppussede lokaler i Nordre gate 12, med andre ord, midt i Trondheim sentrum. De som deltok på åpningen av PREGA: VOL.1 så selv hva vi fikk til med minimalt av midler. Allerede en time etter at dørene ble åpnet telte vi godt over 100 besøkende, og tallet steg kun utover kvelden. Resten av åpningshelgen estimerte vi nærmere 200 alt i alt. Det som står på agendaen for oss nå er åpningen av PREGA: VOL 2, dette skal etter planen skje 30.11.12. Vi er i skrivende stund fortsatt på jakt etter nye lokaler. I september måned mottok vi beskjed fra Norsk Fotofagskole at vi har fått innvilget Prosjektstipendet for 2012/13. Med litt økonomisk støtte i ryggen skal vi nå vise at det ER mulig for unge og nyetablerte kunstnere å få vist seg fram på kulturarenaen! Alt av dokumentasjon og nyheter vil nå snart være tilgjengelig på

PREGA.NO!

37 BART ZINE

KOLLASJ

Tone

39 BART ZINE

Lea

Lyden av snøen som fell Lyden av mæ sjøl Lyden av vinden uttafor og regnet som slår mot vinduet Lyden av menneska som møtes for første gang på lang tid Lyden av dæ

Æ høre på dæ Æ høre på dæ Æ føle som dæ Æ ser som dæ Æ føle som dæ Kan du hør på mæ? Kan du se som mæ? Kan du føl som mæ Æ føle som dæ Kan du Her står æ

41 BART ZINE

TRØNDERTRYNE 42

Denne utgavens trøndertryne er ikke trønder, og har heller ikke bart. Han har faktisk et syn på kroppshår vi i redaksjonen på ingen måte kan stille oss bak.

FOTO TEKST Bjørn Anders Benedikte Tone

Likevel er han trøndertrynet vårt. Tryllekunstneren/entertaineren/ han der mannen med hestehale – vi har alle sett ham, og det er jo det som er greia. Bytryne i Trondheim, trøndertryne. Vi i BART var så heldige at vi fikk møte Hans Henrik Verpe, the one and only, tror vi i hvert fall. Ifølge Statistisk Sentralbyrå så er det 3,2,1 eller 0 personer som heter Hans til fornavn og Verpe til etternavn.

Har du gjort noe annet spennende? - Jeg har hatt en birolle i Den siste revejakten, men du ser ikke at det er meg. Hovedsakelig fordi jeg ser veldig ung ut og har sort hanekam. Ellers så er jeg en entertainer på heltid.

Du er jo opprinnelig fra Oslo, men hvorfor valgte du å flytte hit til byen over alle byer, Trondheim? - For ca. fire år siden kom jeg hit for å studere til å bli sivil ingeniør, men innså ganske fort at det ikke var noe for meg. Bestemte meg for å slutte mens leken var god. Like greit egentlig. Flere som ikke innser når slaget er tapt og de bør gi seg, bare se på Mariah Carey.

Entertainer som i tryllekunstner? - Entertainer som i entertainer. Liker ikke ordet tryllekunstner Notert.

Verpe en travel mann, som, imponerende nok, kom seg til semifinalen i Norske Talenter, vant prisen som «Årets Debutant» i NM i trylling i 2009, spiller fiolin, og sendte en søknad til Det Kongelige Hoff, på stilling som hoffnar – søknaden ble dessverre avslått, synd for Harald og Sonja.

Kan du si litt om hvordan du startet med trylling og hvordan du kom inn i det? - Vel, faren min drev med trylling ved siden av legejobben. Jeg har også lært en del via bøker, dvd og diverse kurs, og jeg hadde vel min første jobb som 12-åring. Egentlig ville faren min at jeg skulle bli lege, men det ble jo ikke slik da. Jeg tror faktisk at jeg startet med trylling ettersom faren min aldri lot meg hjelpe til når han tryllet. Familiedrama? Så du startet egentlig bare på pur faen? - Muligens. I hvert fall delvis.

43 BART ZINE

Men fortell oss litt om tryllemiljøet her i Trondheim? Vi visste ikke at vi hadde et tryllemiljø engang. - Det er faktisk et veldig bra tryllemiljø her i byen, og vi har faktisk en egen forening, FAMIT; Forening av Magikere i Trøndelag. Jøss, kult, så det er ikke bare langrenn, sodd og 3T som har fokuset her i Trondheim. Men hva slags type oppdrag får du? Er det noe som går igjen? Har det f.eks. blitt sykt poppis å ha en entertainer i konfirmasjonen sin de siste årene? - Det er faktisk litt sesongbasert, og rundt juletider har jeg en del oppdrag. Da går det mye i julebord, juletrefester, også blir jeg booket til diverse barnebursdager og pakistanske bryllup.

Jaja, det er forståelig, alle liker et realt show. Har en mann som deg er et forbilde? Hvem er ditt idol og din helt? Vi i BART kan innrømme at vi er stor fan av Oprah. - Det må bli David Copperfield. Likevel kunne jeg aldri tenke meg å gjennomføre de samme triksene som han, som f.eks. å trylle bort Frihetsgudinnen og gå gjennom Den kinesiske mur. Mitt største mål er bare å underholde. Vi nikker og smiler, og tenker «Ja, enig! Less is more!». Har du noen gode råd til alle de Trondheimsbaserte tryllespirene? - Vel, jeg mener at det er viktig at man aldri blir fornøyd, og for min del er det stahet som holder meg gående. Det å

bevise at det faktisk er mulig å overleve som entertainer og leve av kunsten. Selv om jeg egentlig ikke skal si noe så kan jeg innrømme at avledning, fingerferdigheter og tempo er nøkkelelementene innen trylling. Hva har du å by på av partytriks? I teorien skal jo du være festens midtpunkt. - Partytriks er når du tar en kondom og stapper den i munnen og drar den ut nesa. Mennesker som driver med partytriks har degradert seg. Tryllekunst er en kunst, og ikke noe som kan sammenliknes med partytriks. Jøss, vi har aldri møtt noen som har så sterke meninger angående partytriks, men det er vel bare nok en grunn til å like denne mannen.

Okei, mister, nå begynner vi å nærme oss slutten og det er på tide med intervjuets viktigste spørsmål. Håper vi har bygd opp syke forventinger nå. Hva synes du om bart? - Jeg hater det. Jeg kan ikke fordra det. Dette burde jeg kanskje ikke si til et magasin som heter BART, og i en by hvor barten står så sterkt... Men hår på kroppen, andre steder enn på hodet, synes jeg bare er rart. At vi skal ha hår i ansiktet, under armene og på brystet. Jeg har skjønt at det er veldig maskulint å ha hår på brystet, og skjegg og bart og være sånn «ape man». Jeg skal ikke si at det er stygt eller noe sånt, men jeg jeg synes det bare er rart.

45 BART ZINE

Vitenskapen kan heller ikke forklare det, hvorfor vi i dag skal ha hår? Vi var aper en gang, da måtte vi ha hår på hele kroppen for vi hadde ikke klær. Så begynte vi å bruke klær, og da burde jo håret forsvunnet parallelt med at klærne ble mer avanserte. Og så har vi hodet. Du går jo med hodeplagg, så dine barnebarn kommer til å være skalla. Barberer du deg under armene? - Nei, jeg gjør ikke det. Jeg er ikke så sykelig opptatt av det, men jeg bare skjønner det ikke. Det er det også viktig å understreke; Bart, altså... Det er jo masse folk som kler det, men bart skal jeg skaffe meg den dagen jeg dør.

Ifølge han selv kom han i puberteten i forrige uke, så vi tenker at det muligens bare er sjalusi som er grunnen til hans sterke meninger angående kroppshår. Hans Henrik har et veldig mystisk og stramt utseende som passer veldig godt til jobben hans, og når du ser han så tenker du at han vet hva han driver med. Vi fikk erfare at når man får æren av å bli kjent med han, så raser denne mystiske illusjonen sammen. Han er egentlig en morsom og koselig kar med noen ess i ermet. Kanskje det bare er ett av triksene hans? Hva vet vel vi….Vi er bare dumme dødelige studenter. Uansett, Hans Henrik Verpe, du er best og dette intervjuet kan bare beskrives med ett ord: magisk! Hehe.

47 BART ZINE

TEKST FOTO

// Benedikte // Promobilde for Blomst

møter

Hva er historien bak blomst? Når og hvor startet dere? - Blomst starta først som en gruvevirksomhet i utkanten av liten bygd på sørlandet. Da vi flyttet sammen til Trøndelag var det ikke lenger like gode kår for gruvearbeidere, og dermed grunnla vi vår nest største drøm: bandet Blomst. Hvilken opplevelse var størst? Å varme opp for Motorpsycho eller Kaizers? - Å varme opp for så forskjellige band var selvfølgelig helt forskjellige opplevelser, og vi kommer sent til å glemme noen av dem! Det var ganske uvirkelig å spille for 2000 mennesker før Kaizers som kanskje er Norges største band for øyeblikket. Samtidig var det en ære å bli håndplukket av veteranene i Motorpsycho, og i tillegg få så bra respons som vi gjorde.

Vi har prøvd å analysere bandbildet deres, hvor Ida "føder" resten av bandet, hvor kom denne ideen fra og kan dere fortelle litt rundt den? - Vi vil ikke si alt for mye om bildet for det vil ødelegge essensen av det. I et kunstverk skal det alltid være rom for tolkninger, så da er det dumt hvis vi gir en fasit :) Hvis dere skulle gitt en blomst til en person i dag, hvem hadde det vært? - Leiv Aspén fra Dayladore Collective fortjener en blomst! Med hans hjelp har vi oppnådd mye.

Drømme warmup-gig? - White Stripes hadde vært sykt fett, men siden de ikke eksisterer lenger må det bli Black Lips. Å spy og kline på scena sammen med de gutta der er en stor drøm! Hva synes dere om bart, sånn generellt? - Bassisten vår har jo en ganske lekker bart, og dét hadde nok alle de andre i bandet (inkludert Ida) også hatt hvis det var mulig. Det blir fart med bart!

49 BART ZINE

Musikk TEKST

Kari Harneshaug – Early Morning Memories Dayladore

Av ny trøndersk musikk finner vi denne uslepne artisten. Hun er ærlig, dedikert og modig. Med vreng på alt som kan vrenges får hun fortalt det til deg, det som er litt sårt uten at det trenger å være det, rett fram. Uten å rote rundt i grøten. Definitivt en artist vi skal holde ørene åpne for framover.

Amish 82 – So We Must Meet Apart Riot Factory

Undertegnede har et svært personlig forhold til Amish-gutta. Å høre de så tidlig som i 2008, da Snorre fortalte blasfemivitser, Jørgen i svett drakt bak trommene og få ei plate backstage med alle låtene deres brent over på en cd. Mye har forandret seg siden den tid, og de to siste platene er et fysisk bevis på det. Det er dansbart, drømmende, godt og gir samtidig så mange minner om noe, en følelse, som man likevel ikke kan sette ord på. Amish for life.

Lea

Bendik Baksaas Band – The Shape of Beats To Come Dayladore

Det er én person i redaksjonen som kommer til å mase om denne fyren hver dag framover i tid. Grunnen er enkel: Det er fresht fedt, kult, diggings, dritbra, og nevnte jeg fresht? Dette er musikk som drar seg gjennom kroppen din. Dette vil du danse til og bli en del av. Like groovy uansett hvor enn du skulle befinne deg! Oh, Brother.

Snøskred – We Are 7” VINYL / DIGITAL EP Riot Factory

Full fræs, itjnå stopp! Helt og holdent skittenpop, allsang og god stemning! PS. Nå er debutskiva klar også.

51 BART ZINE

Jack Dalton – Part 1: Casualties For The Greater Good Dayladore

Endelig. To år er gått og fy som det har gjort noe med bandet! Hardere, tightere, sjukere og tyngre. Det skal søren meg sitte godt i deg hvis du ikke får lyst til å gjøre ett eller annet når du hører låtene!

Bendik – Drømmen Gjør Meg Ingenting Riot Factory

Hvordan kan vi ikke ta med Silje, som vi så på en Edgar-session for to år siden, nå i full harmoni på plate. Vi elsker det. Sårt, røft, slående og avslappet. Det er kunst på høyt nivå og forheksing i aller høyeste grad.

Christoffer Øien - Monster Vi har blitt så glad i Christoffer. Derfor fortjener plata hans plass her også. Mye på hjertet, full av liv og en stemme som roer en ned. Ja, tenk hvis du var en trollmann, Christoffer...

The Hex - Bringing Guns To A Knifefight Riot Factory The Hex har vokst. Vokst seg tightere, jevnere og funnet seg sjøl. De gir deg alt du ber om og mer til. På toppen av det hele finner vi vokalen og dét, klokkerent. Bring it!

53 BART ZINE

BARTEBLIKK Her er en snerten liten oversikt over hva som er fint på musikkfronten, hva som er verdt å få med seg på kunstfronten og hvor du kan gjøre alt du vil, uten å betale. Vi vil sette av plass til to musikkopplevelser som er verdt å få med seg: MØLL «MØLL, et utiltrekkende insekt som søker lyset i skyggen av sommerfuglen. MØLL går i ett med nattens mørke, og stille fortærer den klærne dine. MØLL er anonym, likevel gjør den seg gjeldende: den flyr deg i fleisen, den stormer rommet ditt og forstyrrer den søte nattesøvnen». Skriver bandet på Urørt. Vi er glad i MØLL vi. MØLL kan sjekkes ut på Urørt!

Ósk Det å se og høre at Oskar har vokst, men samtidig beholdt det gode, varme og fine i låtene er godt. Vi gleder oss til den dagen debutplata kommer! Du finner dem på Urørt! Store hus, mange muligheter! Vi blir aldri lei av å snakke om Kultursenteret ISAK. Én fordi de har hatt trua på oss fra dag 1 og fordi vi er under 25 år og kan gjøre hva vi vil på huset og det, helt gratis! Det man kan gjøre er: Danse, være i studio, spise sjukt billig mat (her snakker vi 50 spenn for en middag), gå på konsert, ta bilder, være med å arrangere, filme, ta bilder, prate uhordelige mengder med skit, være positiv, hoppe,

spille bordtennis, lodde kabler, øve teater, gå opp og ned i trapper, besøke de 19 toalettene, henge opp plakater og man kan faktisk også helt fint, sitte i ro. Vi elsker ISAK og Coffee Annan! PS: huset er et rusfritt tilbud for alle mellom 16 og 25 år og hver uke og helg er det noe som skjer. For mer info: www.isak.no Alle og enhver student her i byen har fått prakka på seg Samfundet, og det skal man være glad for! Denne senhøsten venter mange gode arranegementer. Hver tirsdag og fredag er det quiz, og fotballkamper vises jevnlig. Ellers kan du få med deg litterære diskusjoner, Casio Kids, Presidentvalget i USA, Karpe Diem (såfremt du har billett da), styrevafler, deLillos, folkE og diskutere dommedagen. Mye snacks og mer til her altså!

Kino kan man alltids ta seg råa til nå regner høljer ned, snøen daler eller vinden suser. Trondheim kino har et bredt program denne høsten! «90 minutter», «De Andre» og «Flukt» er blant mange filmer du bør se. Kunstmuseer og gallerier er det mange av i Trondheim! De store kjente som Trondheim Kunstmuseum, Rockheim, NTNU Vitenskapsmuseet og Ringve museum har alltid store, flotte og interessante utstillinger. For litt flinkispoeng der altså. Gallerier er det bare å velge og vrake. For å gjøre det lett for deg som er kunstinteressert kan du besøke denne sida: www.dittdistrikt.no/trondheim/ her kan du klikke deg inn på det du ønsker å se! Hvis du er konsertjunkie: www. konsertoversikt.no – Trondheim venter på deg!!

55 BART ZINE

LIKE #160

Dette er Jon og Marthe. Tidligere i høst hadde vi et mål om å oppnå 160 “likes” på Facebook, og disse to (ikke spør oss hvorfor) endte opp som nr. 160. De ble lovet et bilde med bart! Her som lovet med flott overskæg! V e l b e k o m m e !

Ja, du ser rett! Her kan du klippe din egen bart!

57 BART ZINE

59 BART ZINE