ANTALL INNBYGGERE: 114 489 mennesker var bosatt i Bærum per 1. januar 2012. Arealet tatt i betraktning er det en befolkningstettkommune. Av de 545 653 innbyggerne i Akershus utgjør bæringene alene ca. 21 prosent. Innbyggertallet øker hvert år med en variasjon mellom 1,3 til 1,5 prosent i de siste årene i følge statistikk fra SSB. BOLIGER: Fordelingen mellom hustyper i kommunen er nokså jevn mellom blokker, rekkehus og tomannsboliger, og frittliggende eneboliger. INNTEKT: Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person over 17 år var ca. 490 000 kroner i følge SSB i 2010. Arbeidsplasser: I 2011 var det 58 555 sysselsatte i alder mellom 15 og 74 år. Næringslivet er i stor grad preget av miljøer innen teknologi og shipping, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Det er de små og mellomstore bedrifter som dominerer. Av totalt antall bedrifter, finner vi 70 prosent innenfor områdene varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Selv om kommunen har en arbeidsplassdekning
6 | Velkommen til Bærum
>>>
||||| Bærum i tall > 114 489 innbyggere (1. januar 2012) > En gjennomsnittlig husstand består av 2,4 personer > 106 forskjellige nasjonaliteter
En reise gje
på mer enn 100 prosent, er arbeidspendlingen til nabokommunene, spesielt Oslo, stor. Daglig arbeids pendler rundt 20 000 til Oslo, og like mange reiser motsatt vei til arbeidsplasser i Bærum. Næringsutviklingen i Bærum vil de neste årene i stor grad preges av utbyggingen på Fornebu, som vil skape mange nye arbeidsplasser. Blant de største arbeidsplassene er kommunen, Telenor, Bærum sykehus, Det norske Veritas og Kværner Engineering. Vennskapskommuner: Bærum kommune har inngått vennskapskommunesamarbeid med seks kommuner i utlandet, primært i Norden. Samarbeidet består blant annet i utveksling av kunnskap og kompetanse. Kommunene besøkes på studieturer, og Bærum tar i mot studiebesøk fra vennskapskommunene – både på det politiske og administrative området. Skoler, ulike foreninger og lag har også utvekslingsbesøk. De seks vennskapskommunene er Hafnarfjördur på Island, Hämeenlinna i Finland, Frederiksberg i Danmark, Tartu i Estland, Uppsala i Sverige og Altea i Spania.
Bærum har alltid hatt forbindelser til nære og fjerne steder, til livet og levevilkårene i andre miljøer. Dette har satt sitt preg på vår spennende historie som ikke bare tilhører lokal miljøet, men er en del av norgeshistorien. Bærum – fjellandet: Bergheim, det gamle navnet for Bærum, forteller om en bygd fylt av åser og fjell. Da de første menneskene kom hit lå mesteparten av området under vann. Da isen smeltet vokste det frem et frodig område med fruktbart jordsmonn. Under Kolsåstoppen er det funnet helleristninger; figurer av skip, himmellegemer og skålgroper helt fra bronsealderen, 1500 år f. Kr. På Kalvøya finner vi spor etter bosetning fra bronse/jernalderen. Første gang steds-
navnet Bærum er nevnt er i Sverres Saga. Etter at helgenkongen Olav Haraldson falt i slaget ved Stiklestad i år 1030, bega mange seg på pilegrimsvandring til Nidaros. Denne gamle leden gikk gjennom Bærum, og er merket med informasjonsskilt. Bærum har to vakre middelalderkirker som vi finner på Tanum og Haslum. uår: Svartedauen, som herjet fra 1348 til 1350, la tre fjerdedeler av alle gårdsbruk i Bærum øde. Det fulgte økonomiske uår og i hele 200 år lå en fjerdedel av de gamle gårdsbrukene udyrket. Nesøyagodset ble i de urolige tidene omkring 1500-tallet flyttet til Kjørbo ved Sandvika. I flere hundre år var godset et økonomisk og kulturelt sentrum for hele landet.