Page 1

Ut på tur! – tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming

Fysisk aktivitet fremmer helse og trivsel, gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. I denne brosjyren gir vi konkrete tips til hva man bør legge vekt på for at flere kan være aktive ute.


1. Fast og jevnt underlag Asfalt eller tettpakket grus (subus) gjør det lettere å komme seg fram for syklister, turgåere med barnevogn eller andre med bevegelsesnedsettelser. Knust asfalt er også er godt alternativ. Det er rimeligere enn vanlig asfalt, lite vedlikeholdskrevende og gir godt feste også ved vått vær. Jevnt underlag og god plass er også viktig i tilknytning til toalett, grill- og bålplasser eller leke- og aktivitetsapparater. På den måten blir det enklere for alle å komme helt inntil og bruke fasilitetene. 

Nyanlagt turvei. Her er det brukt subus som gir et fast og jevnt dekke. Subus er rimeligere enn vanlig grus og holder gjerne lengre. Risørflekken, Risør kommune Foto: Risør kommune

Universell utforming betyr at produkter og omgivelser er utformet på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, uansett alder eller funksjonsevne. Det betyr at det ikke skal lages spesialløsninger for ulike grupper av brukere. Anlegges det for eksempel en fiskeplass skal den kunne brukes av alle - barn, rullestolbrukere, synshemmede etc.

2


2. Brede stier Turveier som er minst 1,2 meter brede gjør at også turgåere med hjul (barnevogn, rullestol, sykkel, rullator etc.) kan være sammen med andre på tur. Er stien bredere enn 1,8 meter kan to rullestoler eller barnevogner få plass samtidig. Om det ikke er mulig å få til denne bredden på hele strekningen, så kanskje deler av den?  Sykkelist og el-scooter kan fint passere hverandre når turveien er bred nok. Springvannsheia, Lillesand kommune Foto: Midt-Agder Friluftsråd

Turveien har jevnt underlag og en tydelig trasé i landskapet, som gjør at det er lett å forstå hvor turveien går. I tillegg er den bred nok til at det er plass til barnevogn og til at man kan gå ved siden av hverandre.

3


3. Kontrast mellom turvei og omgivelser Et tydelig skille mellom dekket på turveien og omgivelsene gjør det lettere å orientere seg for turgåere med synsnedsettelser eller nedsatt forståelsesevne (for eksempel små barn, demente eller utviklingshemmede). 

Er du ung og har godt syn er det lett å se hvor stien går. Men er du 80 år, har du mistet 80 % av øyelinsens evne til å slippe gjennom lys. Med alderen øker derfor behovet for lys. En 80-åring må nesten ha fem ganger så mye lys for å se det samme som en 20-åring. Bildene illustrerer hvordan en 20-åring og en 80-åring ser det samme motivet med den samme mengden lys. Parti av sti fra Merdø, Arendal kommune Foto: Lisbeth Messel Madshaven

4


Uten synsnedsettelse

Med synsnedsettelse

5


4. Unngå trinn, trapper, terskler og bratt stigning Turveier skal optimalt sett ikke ha større stigning enn 1:20. Det betyr at du behøver 20 lengdemeter for å komme deg opp én høydemeter. Avhengig av landskapet/naturgitte forhold vil det kunne være utfordrende å få til dette. Vurder da om turveien kan slynge seg gjennom landskapet heller enn å gå rett frem. Kortere strekk kan ha stigning opp mot 1:12. I bratte eller lange bakker er det en fordel å lage hvilerepos (et parti i bakken hvor det ikke er stigning) slik at det er mulig å ta en pause på vei opp. Mulighet for pause kan gjøre det lettere for mange å komme seg opp en bratt stigning eller lang bakke. Rekkverk eller noe å holde seg i kan også være til hjelp for mange, spesielt når stigningen er mer enn 1:20. 

Det er godt å ta seg en pust i bakken, spesielt hvis bakken opp er lang eller bratt! Sittehøyden på benken bør være 48-50 cm over bakken. Med denne høyden er det lettere å reise seg fra benken. Foto: Midt-Agder Friluftsråd

6


5. Skilt og informasjonstavler Et friluftsområde for allmennheten skal være lett å finne. I tillegg bør det gis informasjon ved turveistart og undervegs i løypa. Teksten bør være kortfattet. Det er viktig å gi opplysninger om for eksempel mulighetene for hvile, toalett, lengde på løypa osv. Legg vekt på kontrast mellom tekst og bakgrunn. Velg skrifttype som er enkel å lese, for eksempel Arial. Store bokstaver bør ha en høyde på minst 50 mm. Skilt bør plasseres i en høyde på 0,9 meter og 1,4 meter. Symboler bør være minst 200 mm X 200 mm. Informasjonstavler bør være belyst, med en lysstyrke på minst 50 lux. Kart på informasjonstavle skal ha god lesbarhet og ikke inneholde for mange detaljer.

Informasjonstavle med stor og lettlest skrift, kontrast mellom bokstaver og bakgrunn (svarte bokstaver på gul bakgrunn anbefales). Det er mulig å komme helt inntil skiltet og avstand fra bakken til nedre kant av infotavlen er ca. 90 cm. Ogge naturleir, Birkenes kommune Foto: Midt-Agder Friluftsråd

7


6. Legg til rette for hvileområder langs turveien Flere kommer seg ut på tur hvis de vet det er mulig å hvile underveis. Legg derfor tilrette for sittemuligheter langs turveien. Eldre turgåere vil spesielt sette pris på ryggstøtte og armlener.

På rasteplasser bør bordplatene være trukket godt ut på hver kortende slik at det er mulig å komme innunder bordet med for eksemkel rullestol. Foto: Norges Handikapforbund Agder

På denne benken er bord- og sitteplate trukket ut på kortenden, noe som gjør det lettere for mange å bruke bordet. Foto: Midt-Agder Friluftsråd

8


7. Toalett Et toalett må kunne brukes av alle. I friluftsområder bør det, i større grad enn i urbane strøk, beregnes plass for store elektriske rullestoler og barnevogner. • • • • • • • 

Innvendig størrelse bør være minst 2,4 x 2,5 meter. Inngangsdøren må være utadslående og minst 90 cm bred. Mellom toalettskål og dør må det være fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,6 meter. Det bør minimum være 0,9 meter fri gulvplass på begge sider av toalettskålen. På sidene av toalettskålen monteres nedfellbare armstøtter fra vegg. Setehøyden på toalettskålen bør være 48-50 cm. (Vanlige toaletter er ofte 43 cm høye). Det anbefales å bruke farger slik at det blir kontrast mellom gulv, vegg og interiør.

 Det er ikke nødvendig med eget handikaptoalett. Her er det laget ett toalett som kan brukes av alle. Legg merke til overgangen fra turvei til rampe som er trinnfri. Enda bedre ville løsningen vært om håndlisten hadde startet ved rampens begynnelse. Ogge naturleir, Birkenes kommune Foto: Midt-Agder Friluftsråd

Illustrasjon Kristin Hille, Tilgjengelige bygg og uteområder, Norges Handikapforbund.

9


8. Minst én parkeringsplass for forflyttningshemmede (HC) Minst én av p-plassene i tilknytting til et friluftsområde bør være merket med handikapparkering (HC-parkering), og plassen bør ligge nært inntil turområdet. En vanlig p-plass er 2,5 meter bred og 5 meter dyp, mens en parkeringsplass for HC-bil må være minst 4,5 meter bred og 6 meter dyp. Parkeringsplassen må skiltes og reserveres for HC-bil. 

Parkeringsplass for HC-bil er større enn vanlige parkeringsplasser. Legg merke til at HC-biler kan ha inn- og utstigning både bak og på siden av bilen. Illustrasjon Kristin Hille, Tilgjengelige bygg og uteområder, Norges Handikapforbund.

10


9. Belysning

11. Lytt til andres erfaringer

Belysning kan gjøre at det blir mer attraktivt å bruke turområdet. På den måten kan området brukes større deler av døgnet og flere måneder i året. Det er viktig at belysningen ikke bare settes opp langs selve turveien, men også fra p-plassen. Pass på at armatur og stolper ikke plasseres i selve turveien og at belysningen ikke blender.

Folk er forskjellige! Når det tilrettelegges for aktiviteter ute er det viktig at tilbudet kan brukes av flest mulig. Det kan eksempelvis være nyttig å ta kontakt med kommunale eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I rådene sitter det representanter med kompetanse på ulike funksjonsnedsettelser som kan bidra med erfaringer og innspill til konkrete løsninger.

10. Beplantning

12. Godt vedlikehold

Dersom det skal plantes nye busker, trær, blomster eller planter bør anbefalingene fra Astma- og allergiforbundet følges. Ca. 1 million nordmenn har pollenallergi. Pollen fra tresortene or, hassel og bjørk og Salix (pil, selje og vier) er spesielt problematisk for mange. Det samme gjelder for pollen fra burot og enkelte gressarter.

Godt og forutsigbart vedlikehold kan være helt vesentlig for mange turgåere. Allerede i planleggingsfasen er det derfor lurt å tenke gjennom vedlikeholdsbehovet, lage en vedlikeholdsplan og avklare om hvem som har ansvaret, både praktisk og økonomisk.

11


Aust-Agder fylkeskommune tildeler hvert år tilskuddsmidler til friluftsliv, som kommuner, lag og foreninger kan søke på. Det legges vekt på at aktivitetene og tiltakene satser på universell utforming og tilgjengelighet. www.austagderfk.no/naturforvaltning For ytterligere informasjon kontakt seksjon for Plan og natur i Aust-Agder fylkeskommune, telefon 37 01 73 00. Norsk standard NS 11005:2011: “Universell utforming av opparbeidede uteområder” gir konkrete anbefalinger om hva som skal til for at et uteområde kan betegnes som universelt utformet. www.standard.no

Brosjyrer og hefter til inspirasjon: Veiviseren – 50 turer på hjul Midt-Agder Friluftsråd og Vest-Agder fylkeskommune

Dra te´ sjøs! Norges Handikappforbund Agder Tilgjengelighethet til bygg og uteområder Norges Handikappforbund Lys = å se eller ikke se Blindeforbundet

Illustrasjon: “Da Vinci”, Trond Bredesen

Layout og trykk: www.birkelandtrykkeri.no

Universell utforming – nødvendig for noen – bra for alle!

Universell utforming  

Aust-Agder fylkeskommune

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you