Bosetningsspor, husstrukturer og smie fra jernalder og middelalder by Aust-Agder fylkeskommune

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING BOSETNINGSSPOR FRA YNGRE BRONSEALDER, ELDRE - OG YNGRE JERNALDER OG MIDDELALDER, DYRKNINGSSPOR FRA JERNALDER, SAMT PRODUKSJONSPLASS MED ESSER FRA ELDRE JERNALDER KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo

MOI (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER RAPPORT: FELTLEDER GAUTE REITAN

Oslo 2009

KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO

Gårds-/ bruksnavn

G.nr./ b.nr.

Moi (Hove, Skeie, Dalen)

12/1, 2, 3 og 4

Kommune

Fylke

Bygland

Aust-Agder

Saksnavn

Kulturminnetype

Rv 9 parsell Ose nord-Tveit sør (”Moi”)

Bosetningsspor, dyrkningsspor og produksjonsplass

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum)

Tiltakskode/ prosjektkode

06/10453

757028/211332

Eier/ bruker, adresse

Tiltakshaver

Statens vegvesen, Region Sør Tidsrom for utgravning

M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

11.juni-27.juli 2007

N6536710, Ø423330 (UTM32)

ØK-kart

ØK-koordinater

BG 023-5-4 Aks.-nr.

C.nr.

2007/187

C.57175-57185 og C.57191

ID-nr (Askeladden)

Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

99652, 99657, 99658, 99659, 99660 og 99661

Cf.34045-34087

Rapport ved:

Dato:

Gaute Reitan

16. desember 2009

Saksbehandlere:

Prosjektleder:

Jan Henning Larsen/Hulda B. Bernhardt/Ole Chr. Lønaas

Jostein Bergstøl

SAMMENDRAG I løpet av sju uker i felt i ukene 24-30 sommeren 2007 blei det gjennomført en større arkeologisk utgraving på Moi (gbnr. 12/1, 2, 3, 4) ca 2 km nord for Ose i Bygland kommune, Setesdal i Aust-Agder. Undersøkelsen hadde sin bakgrunn i en utvidelse av løpet til Rv9, og det var i løpet av sommeren 2006 blitt påvist automatisk freda kulturminner i det berørte området under en registrering utført av Aust-Agder fylkeskommune. Undersøkelsen fant sted i et i hovedsak flatt åkerlandskap på Moi, ca 215 m o.h. Utgravinga foregikk ved maskinell flateavdekking, og totalt blei omrota matjord fjerna maskinelt i et belte på begge sider av eksisterende Rv9-trasé i et snaut 16.000 m2 stort område til sammen, ned til overgangen til undergrunnen. Undergrunnen besto av finsorterte, veldrenerende sandmasser. Nedgravinger med mørke fyllmasser framsto tydelig. Omkring 1300 ulike strukturer blei påvist og dokumentert, de fleste av disse stolpehull, kokegroper og staurhull. Det ca 600 m lange feltet blei delt inn i delområder (1-6 fra nord til sør) for lettere å håndtere det store datamaterialet. Størst var konsentrasjonene i Delområde 2, -3 og -5. Blant funna er det som er tolka som spor etter til sammen ti bygninger funnet. Alle er her kalt ”hus”, til tross for at deres funksjoner trolig er varierte. Åtte av de ti bygningene er langhus. Blant de ti bygningene er seks regna som sikre, og flere av disse har spor etter flere bygningsfaser på ett og samme sted, slik at det reelle antallet påviste hus er større enn ti. De øvrige er kun delvis undersøkt, eller de var svært utydelige/forstyrra, og dermed også usikre, både når det gjelder størrelse, orientering og alder. Blant de usikre husa antas to å være fra yngre bronsealder (Hus VII og -XI), ett fra folkevandringstid (Hus VI) og ett fra romertid (Hus VIII), men tolkningsgrunnlaget er tynt. De to antatt eldste bygningene befant seg lengst nord i tiltaksområdet. Blant de øvrige bygningsspora fins et uvanlig stort, treskipa langhus (Hus II, ca 49,5 x 9,5 m) med dateringer til yngre romertid i Delområde 2. Huset var imidlertid kraftig forstyrra av både Rv9 og en avkjøring fra denne. Blant funna herfra kan nevnes keramikkskår og fragmenter av en beinkam. I Delområde 5 var det spor etter flere bygninger, bl.a. et smalt (ca 4 m), treskipa langhus (Hus IV) av ukjent lengde (trolig minst ca 10-15 m). Dette antas ut fra datering av et stolpehull å være fra folkevandringstid-tidlig merovingertid. Like ved fantes også et rundovalt (4,5 x 5 m), halvmeterdypt grophus (Hus IX) som antas å være fra vikingtid. Over dette er det siden blitt bygd et langhus med kraftige stolpehull etter både takbærende stolper og minst like kraftige stolper i konvekse langvegger (opptil ca 37,5 x 8,5 m). Huset har flere faser (minst to) og er kalt Hus I/V, og ser ut til å ha hatt boligdel med ildsteder i søndre del og fjøs i nordre del. Dateringer og gjenstandsinventar tyder på lang brukstid i vikingtid og tidlig middelalder, ca 900-1200 e.Kr. Samtidig med i alle fall den seinere delen av dette langhusets brukstid har det stått noe som er tolka som en økonomibygning ca 25 m sør for langhuset. Spora etter økonomibygningen framsto som dype og vide stolpehull med svært kraftige steinskoninger. Bygningen var rektangulær, ca 6 x 8 m stor, og har trolig vært en form for bur med jordgravde fundamenter. Det antas ut fra størrelse på stolpehulla at bygningen kan ha hatt to etasjer. Ytterligere ca 20 m sør for dette igjen blei det funnet et mer tradisjonelt langhus med veggrøfter, Hus X (trolig ca 18-20 x 6 m). Dateringa av dette er usikker, men funn av en kniv kan antyde jernalder, muligens yngre jernalder. De yngste bygningene fra vikingtid-tidlig middelalder blei funnet bare ca 50-70 m øst for dagens tun på Moi. I tillegg til bygningsspor blei det avdekka store områder med ardspor fra jernalder, og et ardsporfritt belte kan være spor etter ei fegate. Videre blei det funnet arkeologiske spor etter gjerder som har atskilt teigene på Moisletta i nyere tid. Det foreslås at deler av denne teiginndelinga kan ha en opprinnelig høy alder. Til sammen omkring 150 kokegroper blei funnet. Flertallet av disse fordeler seg grovt på tre konsentrasjoner som kan defineres som kokegropfelt. De fleste har gitt dateringer til eldre jernalder, noen få til yngre bronsealder, men enkelte spredte kokegroper har også gitt dateringsresultater til vikingtid-tidlig middelalder. Den sistnevnte gruppa må betraktes som uvanlig seine kokegroper. Det blei ikke funnet anlegg som kan tolkes som graver, men med største sannsynlighet skal den påviste bosettinga på Moi knyttes til tidligere registrerte, men ikke undersøkte graver og gravfelt som finnes spredt rundt feltet. Et løsfunn av en typesikker mikroflekke kan tyde på aktiviteter på sletta i seinmesolittisk tid. Om øvrige flintfunn (udiagnostiske avslag og fragmenter) kan knyttes til samme periode, er usikkert, men mest sannsynlig skal de øvrige flintfunna ses i sammenheng med seinere aktiviteter i området. Det omfattende funn- og prøvematerialet fra undersøkelsen er oppført under C.57175-57185 og C.57191.

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ...................................................... 3 2. DELTAKERE, TIDSROM............................................................................. 4 3. FORMIDLING .............................................................................................. 4 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER............................................... 5 4.1 Undersøkelsesområdets beliggenhet ............................................................................................... 5 4.2 Tidligere funn/fornminner i nærområdet....................................................................................... 7 4.3 A-AFKs registreringsfunn – en kort oversikt ................................................................................ 8 4.4 Kort om enkelte av de ulike, registrerte kulturminnetypene...................................................... 10 4.5 Kronologisk rammeverk ................................................................................................................ 11

5. UTGRAVINGA ........................................................................................... 12 5.1 Problemstillinger – prioriteringer ................................................................................................. 12 5.2 Utgravingsmetode og dokumentasjon .......................................................................................... 13 5.3 Utgravingas forløp .......................................................................................................................... 14 5.4 Kildekritiske forhold ...................................................................................................................... 14 5.5 Utgravinga ....................................................................................................................................... 17 5.5.1 Funnmateriale og organisering av C-nummer........................................................................... 17 5.5.2 Delområde 1: Tre mulige hus og bosettingsspor fra yngre bronsealder, folkevandringstid, vikingtid og tidlig middelalder........................................................................................................... 19 5.5.3 Delområde 2: Stort langhus fra romertid, samt kokegroper og spor etter jernbearbeiding fra romertid ............................................................................................................................................. 26 5.5.4 Delområde 3: Kokegropfelt med dateringer til yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder, samt tidlig middelalder ...................................................................................................................... 38 5.5.5 Delområde 4: Ardspor, groper med ukjente funksjoner og mulig veifar/fegate i innmark (eldre jernalder?) .......................................................................................................................................... 46 5.5.6 Delområde 5: Treskipa langhus med flere faser fra vikingtid-tidlig middelalder, stabbur med jordgravde fundamenter fra tidlig middelalder, langhus fra folkevandringstid(?), kokegroper fra eldre jernalder m.m. ........................................................................................................................... 49 5.5.7 Delområde 6: Langhus fra yngre jernalder ............................................................................... 79 5.5.8 Rekker av staurhull – spor etter teiginndeling .......................................................................... 82 5.5.9 Datering .................................................................................................................................... 87 5.5.10 Naturvitenskapelige prøver og analyser .................................................................................. 88 5.6 Vurdering av utgravingsresultatene, tolkning og diskusjon ....................................................... 92

6. KONKLUSJON .......................................................................................... 97 7. LITTERATUR ............................................................................................ 99

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8. VEDLEGG ............................................................................................... 103 8.1 Strukturliste: Utskrift fra KHMs strukturbase ......................................................................... 103 8.2 Funn og prøver: Tilveksttekster fra KHMs gjenstandsbase ..................................................... 150 8.3 Liste over tegninger ...................................................................................................................... 181 8.4 Fotoliste ......................................................................................................................................... 184 8.5 Analyser: Datering, vedartsbestemmelse, makrofossilanalyse ................................................. 227 8.6 Medieomtaler ................................................................................................................................ 251 8.7 Utvalgte gjenstandsbilder ............................................................................................................ 253

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING MOI, (GNR. 12/1, 2, 3 OG 4), BYGLAND KOMMUNE, AUST-AGDER CAND.PHILOL. GAUTE REITAN

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I en reguleringsplan for området var det lagt til rette for utbedring av Riksvei 9 gjennom Setesdal, som skulle oppgraderes fra riksvei til stamvei. I dette tilfellet gjelder det parsellen Ose nord-Tveit sør. Veien skulle i hovedsak følge eksisterende trasé, men med utvidelser i bredden på begge sider av veien. Aust-Agder fylkeskommune ved arkeolog Ingvild Paulsen foretok en registrering i det berørte området i mai-juni 2006 for å ta rede på om veiutbygginga ville komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. Dette i henhold til Kulturminneloven av 9. juni 1978. Det blei under Aust-Agder fylkeskommunes registrering påvist til sammen 88 ulike anlegg i form av bosetningsspor (stolpehull etter bygninger, kokegroper m.m.) og dyrkningsspor, samt rester etter produksjonsplass(-er) som kan knyttes til bearbeiding av jern. Funna blei av Aust-Agder fylkeskommune (heretter: A-AFK) tolka som automatisk freda kulturminner (Paulsen 2006). Tillatelse til inngrep i de automatisk freda kulturminnene blei gitt fra Riksantikvaren i brev av 4.oktober 2006, men med vilkår om en arkeologisk undersøkelse av de påviste kulturminnene. Reguleringsplanen blei siden godkjent og vedtatt i Bygland kommunestyre 8. januar 2007. Statens vegvesen, Region Sør var tiltakshaver bak prosjektet.

Fig. 1: Deler av det berørte området på Moi før utgravinga, med deler av dagens gårdstun til venstre. I bakgrunnen t.v. foten av Moisfjellet. Mot nordvest. Foto: I. Paulsen/Aust-Agder fylkeskommune.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

2. DELTAKERE, TIDSROM Navn Stilling Gaute Reitan Feltleder Rune Borvik Feltleder (GIS) Michael Derrick Feltleder II Øystein Dahle Feltassistent Hanne Mette Rendall Feltassistent Camilla Cecilie Wenn Feltassistent Elin T. Brødholt Feltassistent Marit Johansson Feltassistent Lotte Carrasco Feltassistent Torbjørn Preus Schou Feltassistent Bjørn-Håkon E. Rygh Feltassistent Totalt antall dagsverk i felt

Tidsrom Uke 24-30 Uke 24-29 Uke 24-30 Uke 24-29 Uke 24-29 Uke 24-30 Uke 24-30 Uke 26-30 Uke 26-30 Uke 28-30 Uke 30

Dagsverk, felt 35 30 35 25 25 35 35 25 25 15 5 290

Tab. 1: Deltakere og arbeidsperiode i felt.I tabellen er alle dager i felt oppført, inkludert dager som i sin helhet gikk med til reising, rydding/pakking av funn og utstyr m.m.

Utgravninga fant sted i løpet av en sju uker lang periode i uke 24 til uke 30 (11.juni27.juli) i 2007. I tillegg til KHMs ansatte i tabellen ovenfor var Olav Inge Brokke og Svein Helge Nomeland gravemaskinførere under den maskinelle fjerninga av matjorda i det berørte området. Feltassistent Camilla Cecilie Wenn var verneombud for KHMs mannskaper i felt på prosjektet. KHMs prosjektleder Jostein Bergstøl var på befaring i felt 15. juni. Bernt Rundberget, Jan Henning Larsen og Karl Kallhovd fra KHM var på besøk på feltet 5. juli sammen med en gruppe fra Avdeling for regional utvikling i Aust-Agder fylkeskommune: Ingvild Paulsen, Frank Allan Juhl, Kirsten Borge, Ola Olsbu, Thomas Hirsch, Aadne Sollid, Ingeborg Rose Melz, Gudrun Mjaaland og Sissel Brekke.

3. FORMIDLING Det har vært få arkeologiske undersøkelser av bosetningsspor i Bygland og de øvrige kommunene i Setesdal tidligere. Det blei derfor lagt noe vekt på formidling under utgravninga. Det var oppslag på førstesida i lokalavisa Setesdølen 14. september under tittelen Arkeologisk utgraving ved vegen: Fann spor etter 2500 år gamle Osefolk, samt ei helside (s. 7) under overskrifta Arkeolog Gaute Reitan leia utgravingane nord for Ose sentrum i sommar: -Her har budd folk i minst 2500 år (skrevet av Ole Birger Lien). Også Fædrelandsvennen hadde en helsides sak om undersøkelsen på trykk 25. juli 2007 under overskrifta 1000 fornminner (skrevet av Johs. Bjørkeli), også det med forsideoppslag. For scan av de nevnte avisoppslaga, se vedlegg under 8.7. For øvrig hadde KHMs mannskaper besøk av til sammen omkring 50 personer i felt i løpet av undersøkelsesperioden. Alle besøkende fikk en rask redegjørelse for bakgrunnen for prosjektet og for de foreløpige konklusjonene og resultatene.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

4. LANDSKAPET -

Saksnr. 06/10453

FUNN OG FORNMINNER

4.1 UNDERSØKELSESOMRÅDETS BELIGGENHET Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen vest for elva Otra. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, sør for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag nord-sør. Dette ligger ca 2 km nordnordvest for Ose, hvor Otra utvider seg mot sør og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden som i sørenden i sin tur går over i Byglandsfjorden ved Storstraumen. Området framstår som ei stor flate av elveavsatte, finsorterte morenemasser av sand og noe grus i dalbunnen. Vest for den dyrka flata stiger terrenget bratt opp mot Moisfjellet med topper på omkring 700 m høyde. Et om lag 200 m bredt belte av barskog og myrlendt terreng skiller det utgravde området på Moi fra elva Otra øst for sletta. På motsatt side av Otra ligger Austad-gårdene ved foten av det dominerende Juvefjellet. Undersøkelsesområdet er omkring 600 m langt fra bruksnavna Hove i nord til Dalen i sør, og faller svakt fra nord mot sør via to svakt markerte terrasser fra ca 217 til 213 m o.h. Området hvor matjorda blei fjerna utgjorde langsgående belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av riksveien, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde.

Fig. 2: Oversikt over den her aktuelle delen av Bygland kommune, med det undersøkte området markert. Kart bearbeida av L. Thorgersen/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 3: Oversikt over feltet på Moisletta. Øverst sett mot NNV med Austad-gårdene i forgrunnen t.h., øst for elva. Nederst ses Moismoen fra toppen av Moisfjellet mot SØ med Otras utløp i Åraksfjorden ved Ose i bakgrunnen. Utgravingsområdet markert med rødt. Utsnitt fra www.norgei3d.no. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

4.2 TIDLIGERE FUNN/FORNMINNER I NÆROMRÅDET Bygland kommune blei ØK-registrert i første halvdel av 1980-tallet. I den forbindelsen blei det kartfesta mange gravminner, funnsteder, steinalderlokaliteter m.m. (se bl.a. Østmo 1984). Ved Kleivbu på gbnr. 12/5, i østvendt helling inntil foten av Moisfjellet er det funnet en skiveskraper av flint (ID219581, C36574), sannsynligvis fra yngre steinalder(?). En pilspiss av flint (C8743), som skal være funnet nær elva på Moi er trolig fra samme periode. I tillegg fins det flere faste, automatisk freda kulturminner i form av gravhauger i nærområdet rundt gårdsbebyggelsen på Moi (se fig. 4 nedenfor): Rett nord for ei løe umiddelbart utenfor planområdet i nordøst ligger et gravfelt med sju lave gravhauger av varierende størrelse, de fleste med diameter på 9-13 m og høyder på omkring 1-1,5 m (ID80049). Ca 150 m rett sør for dette gravfeltet ligger en noe større og tydeligere markert enkeltliggende gravhaug i skillet mellom innog utmark (ID76591). Haugen har diameter på ca 14 m og en høyde på ca 2 m, men er betydelig skada etter inngrep (masseuttak?) i vestre halvdel. Nesten en halvpart av haugen er fjerna. En mindre gravhaug er registrert ca 100 m vest-nordvest for tunet på Moi (ID31824), og ytterligere en gravhaug med diameter på ca 10 m er registrert nær kanten av riksveien, på vestsida av denne, ca 250 m sør for tunet (ID80054). I tillegg fins en gravhaug på Austad nordre på elvebrinken på østsida av Otra, ca 550 m sørøst for gårdstunet på Moi (ID76596). På samme gård fins også et freda loft fra middelalderen. Ca 500 m sør for dette, på Austad søndre, har det i middelalderen stått ei stavkirke som på seint 1800-tallet blei erstatta av ei ny kirke på samme sted. Mange av de nevnte gravhaugene har plyndringsgroper i toppen. Ingen av dem er undersøkt arkeologisk, men de er med største sannsynlighet fra jernalder. Bygland kommune og Setesdal har lenge vært kjent for sine relativt mange gravhauger og gravfunn (Gjessing 1921; Larsen, Sollund & Stylegar 2004). Få av dem er fagmessig undersøkt, men utgravinger av gravhauger på Nese ved Bygland sentrum i 1890-åra kan nevnes: Over 30 hauger blei undersøkt på kort tid, noe som ga funn fra både eldre og yngre jernalder. Blant det øvrige funnmaterialet fra denne delen av dalføret fins relativt mange funn som trolig stammer fra oppløyde graver. Særlig framtredende er de mange grav- og løsfunna fra yngre jernalder, og det ser ut til at den hedenske gravskikken har blitt praktisert i Bygland og Valle kommuner helt fram til et stykke opp på 1000-tallet. Dette til forskjell fra mer kystnære strøk (Larsen 1984; jfr. Reitan 2006b m/henv.). Bosettingshistorien i denne delen av dalføret er derimot svært lite kjent, siden den fagarkeologiske aktiviteten i området har vært nærmest fraværende. Kun noen få kokegroper i et grustak på Nese er blitt undersøkt før utgravinga som denne rapporten omhandler fant sted i 2007. For øvrig har den arkeologiske utgravingsvirksomheten i Aust-Agder i de seinere år av ulike årsaker vært begrensa til mer kystnære strøk sør.

Id-nummer i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

4.3 A-AFKS REGISTRERINGSFUNN – EN KORT OVERSIKT Aust-agder fylkeskommunes registrering på forsommeren 2006 påviste som nevnt 88 enkeltanlegg i form av ulike nedgravinger (Paulsen 2006). Registreringa blei gjennomført ved hjelp av maskinell sjakting, der matjorda blei fjerna ned til overgangen mot minerogene masser (”undergrunn”) i parallelle belter à ca 3 m bredde. Siden det berørte området er relativt omfattende, og de påviste kulturminnene blei påvist i konsentrasjoner, blei hele det undersøkte området delt inn i seks ulike delområder (nummerert 1-6 fra nord til sør). Delområdene 1 og 2 ligger på begge sider av riksveien, delområde 3 og 6 på østsida, og 4 og 5 på vestsida (se fig. 4). De ulike delområdene er gitt ulike ID-nummer i Askeladden. Delomr. 1 (ID99652) 2 (ID99657) 3 (ID99658) 4 (ID99659) 5 (ID99660)

Sjakter nr. 1, 3, 4, 21

Strukturtyper Kokegrop/ildsted, stolpehull, ildsted, udefinert nedgravning Kokegroper, stolpehull, kulturlag/smie(?), udefinerte nedgravninger Kulturlag(?), kokegroper/ildsteder, stolpehull Stolpehull, kokegroper, udefinert nedgravning Stolpehull, kokegroper

6 (ID99661)

26, 27, 28, 29, 30

Stolpehull fra to ulike bygninger, udefinerte nedgravninger, kulturlag/nedgravning, kokegroper, ildsted

7, 8, 17 11 22

Tot. ant. strukturer 16 ulike anlegg

13 ulike anlegg

Dateringer (A-AFK) A04 (stolpehull): 780-410 f.Kr. A24 (kulturlag/smie): 110-410 e.Kr. -

6 ulike anlegg

3 ulike anlegg

A54 (kokegrop): 260-440 e.Kr. A69 (stolpehull, Hus I): 420-620 e.Kr. A80 (stolpehull, Hus II): 790-1030 e.Kr.

16 ulike anlegg

28 ulike anlegg

Tab. 2: Oversikt over delområder og påviste anlegg i Aust-Agder fylkeskommunes registrering i 2006. Merk at delområdene her (fra A-AFKs rapport ikke helt samsvarer med delområdene i denne rapporten. Etter Paulsen 2006.

Fig. 4: Oversikt over Aust-Agder fylkeskommunes sjakter med registreringas delområder 1-6 fra nord til sør, samt gravhauger og funnsteder i nærområdet markert med rødt. Funntettheten var størst øst for Rv9, både ved AAFKs registrering og under KHMs utgraving. NB! Merk at A-AFKs seks delområder ikke samsvarer med delområdene undersøkelsesområdet er delt opp i etter KHMs utgraving. Ill.: I. Paulsen/A-AFK, bearbeida av G. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 5: Utskiftingskart fra 1882 som viser den daværende bebyggelsen i form av et klyngetun sør på Moisletta og de omkringliggende drøyt 150 teigene fordelt på fem ulike bruk (A-E). Enkelte av bygningene står fremdeles. Kilde: Jordskifteverkets kartarkiv. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

4.4 KORT OM ENKELTE AV DE ULIKE, REGISTRERTE KULTURMINNETYPENE Stolpehull er spor etter nedgravde stolper. I mange tilfeller har det gravde hullet blitt fylt med stein (”steinskoning”) etter at stolpen er satt nedi stolpehullet, noe som har sørga for både støtte og drenering. I visse tilfeller kan det også være mulig å observere avtrykket etter selve stolpen i form av et mørkere felt. Rekker av stolpehull kan være rester etter bygninger der taket er blitt båret oppe av takbærende stolper. Utforminga på stolperekkene kan gi grunnlag for tolkninger av bygningstype. Den vanligste bygningsformen i store deler av jernalderen har vært av en s.k. treskipa type, der parvise stolper utgjør grinder som har båret taket. Ytterveggene har stått utenfor grindene. Ofte gjenfinner man kun to parallelle rekker av stolper (de takbærende grindene), men i visse tilfeller finner man også spor etter yttervegger i form av grunne grøfter og/eller med tettstilte stolper med mindre dimensjoner enn de indre, takbærende stolpene. Det er imidlertid stor variasjon blant bygninger av den treskipa typen, både med tanke på lengde og bredde, samt gavlenes og ytterveggenes utforming (rette, bua, uttrukne stolper i gavlene, osv.). Kokegroper er en form for ildsteder nedgravd i groper i bakken. Ei kokegrop kan defineres som en nedgravning med et tydelig kullag i bunnen. Over dette fins et lag av skjørbrente steiner som har fungert som varmeelementer. Fyllmassene som har gjenfylt kokegropene er ofte sterkt trekullholdige. Kokegroper er ofte runde eller ovale, men også rektangulære kokegroper kjennes. Diameteren på kokegroper ligger hovedsakelig omkring 1-2 m, men store kokegroper kan være mer enn 3 m i tverrmål. Særlig store kokegroper er gjerne rektangulære i formen (Gustafson 2005; Stene 2005; Gjerpe 2008:54). Vanligvis ligger kokegroper utendørs, enten enkeltvis eller i grupper eller ansamlinger av flere sammen (kokegropfelt). Kokegroper er en vanlig forekommende type kulturminner, men det er likevel store usikkerheter knytta til betydninga av dem. Det vanligste er å se dem i sammenheng med matlaging, men denne matlaginga har ikke nødvendigvis vært av en hverdagslig art, da graving av kokegroper er tid-/arbeidskrevende: Større kokegropfelt er derfor blitt tolka som samlingsplasser i sammenheng med utøvelse av førkristen religion, samt etablering og opprettholdelse av sosiopolitiske og religiøse strukturer. Et stort antall kokegroper er blitt arkeologisk undersøkt og 14C-datert de seinere åra. Et tydelig flertall dateres til periodene romertid og folkevandringstid, jfr. tabell 3 nedenfor (se Gustafson, Heibreen & Martens 2005 m/henv.). Ildsteder skiller seg fra kokegroper ved at de ikke har noe tydelig definert lag av skjørbrente steiner over kullet i bunnen. Ildsteder er dessuten ofte noe mindre enn kokegroper. Slike finnes ofte inni bygninger, og settes derfor gjerne i forbindelse med både oppvarming og matlaging av mer hverdagslig karakter. Spor etter jernbearbeiding kan grovt deles i to ulike grupper: Rester etter primær jernframstilling på den ene sida, og spor etter sekundær bearbeiding eller smiing på den andre. Det var etter registreringa usikkert hvilken av de to typene funna i registreringas delområde 2, med 14C-datering til yngre romertid (A24: 110-410 e.Kr., jfr. tab. 2 ovenfor), var spor etter. Interessen for jernvinna i Agder har vært særlig retta mot primær framstilling i jernalderen i området ved Hovden øverst i Setesdal (Larsen 2003; Kallhovd & Larsen 2006 m/henv.). Den arkeologiske kjennskapen til jernsmiing i jernalderen er til sammenligning liten, da få sikre spor etter slikt er påvist (se imidlertid Kristoffersen 1988; Bergstøl 2002, 2005; Reitan 2006a; Rønne 2008).

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

4.5 KRONOLOGISK RAMMEVERK HOVEDPERIODER

UNDERPERIODER

C-ÅR

KALIBRERTE ÅR

Tidligmesolitikum

Fosnafasen

10 000-9000 BP

9500– 8250 f.Kr.

Mellomesolitikum

Tørkopfasen

9000-7500 BP

8250– 6350 f.Kr.

Nøstvetfasen

7500-5800 BP

6350– 4650 f.Kr.

Kjeøyfasen

5800- 5000 BP

4650-3800 f. Kr.

5000-4500 BP

3800– 3300 f.Kr.

MNa

4500-4100 BP

3300–2700 f. Kr.

MNb

4100-3800 BP

2700–2350 f. Kr.

Seinneolitikum

3800-3500 BP

2350–1800/1700 f.Kr.

Eldre bronsealder

Periode I-III

3500/34002900 BP

1800/1700-1100 f. Kr.

Yngre bronsealder

Periode IV-VI

2900-2400 BP

1100-500 f. Kr.

500 f.Kr. – Kr. f.

Eldre jernalder

Førromersk jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid

400 – 570 e. Kr.

Merovingertid

570 – 800 e. Kr.

Vikingtid

800 – 1000 e. Kr.

Eldre steinalder (mesolitikum) Senmesolitikum

Tidligneolitikum

Yngre steinalder (neolitikum)

Mellomneolitikum

Bronsealder

Kr. f. – 200 e. Kr. 200 - 400 e. Kr.

Jernalder

Yngre jernalder

Middelalder

1000 – 1537 e.Kr.

Nyere tid

1537 e.Kr. - nåtid

Tab. 3: Oversikt over perioder, underperioder og alder/varighet, slik de vanligvis refereres til i norsk arkeologi. For utgravinga på Moi er det periodene yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder, samt middelalder som er særlig aktuelle.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5. UTGRAVINGA 5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER De registrerte kulturminnene utgjør ulike former for spor etter gårdsbosetting i de ulike delene av det berørte området. Nedgravningene og anlegga som blei påvist under A-AFKs registrering syntes å representere både spor etter bygninger, kokegroper og mulige produksjons-/verkstedanlegg for bearbeiding av jern. De ulike spora har også en stor spredning i alder, ut fra 14C-dateringene fra forskjellige strukturer fra registreringa å dømme, med dateringsresultater fra både yngre bronsealder, eldre jernalder og vikingtid. Ved å undersøke de påviste anlegga og deretter vurdere utgravingsresultatene samla sett, kan funna belyse flere sider av forhistorisk bosetting. Følgende problemstillinger var sentrale i undersøkelsen av bosettingsspora:  Datere de ulike anlegga og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng gjennom innsamling av prøvemateriale fra sikre kontekster.  Skille ut, identifisere og datere hustomter.  Kan hustomtenes utforming gi innblikk i detaljer omkring konstruksjon, indre organisering (rominndeling og lignende) og funksjon?  Hva er relasjonen mellom de ulike hustomtene og de andre kulturminnene innenfor området, samt mellom bebyggelsen og kulturminner i nærområdet (bl.a. faste fornminner som gravhauger og gravfelt) langs Otra?  Representerer de ulike funna kontinuerlig bosetting innenfor området, eller er det spor etter flere samtidige gårdsanlegg innenfor deler av forhistorisk tid?  Hvilke aktiviteter har foregått i tilknytning til bosettinga? Kan det skilles ut ulike aktivitetsområder? For de påviste anlegga som inneholdt slagg og brent leire spesielt (Delområde 2, se ovenfor) var følgende problemstillinger sentrale:  Hva slags aktiviteter representerer funna: Primær jernframstilling i ovner eller en seinere del av foredlingsprosessen (smiing)?  Datering av anlegga. Hvor mange anlegg dreier det seg om, og er alle om lag samtidige?  Kan spora etter jernbearbeiding settes i sammenheng med eventuell samtidig bebyggelse? Funna vil gi innblikk i den så langt tidligere svært dårlig kjente bebyggelseshistorien i denne delen av Setesdal. Stolpehull og 14C-dateringer fra registreringa viser til bygninger fra forskjellige deler av forhistorien. Spesielt interessant i denne sammenhengen er 14C-dateringa fra stolpehullet som i A-AFKs rapport er kalt A80, med resultat til vikingtid. Vikingtidas bygningsskikk er lite kjent, og relativt få bygninger fra denne perioden er undersøkt arkeologisk, mens gravfunna fra samme periode er mange. Slik er som nevnt også situasjonen i Setesdal. I et videre perspektiv gir undersøkelsen på Moi mulighet til å sette funna inn i en større sammenheng gjennom sammenligning med utgravingsresultater fra det øvrige Sør- og Østlandet. Det berørte området med de påviste anlegga er stort. På bakgrunn av konsentrasjoner av funn i A-AFKs delområder 2 og 6, samt de ulike anleggas art og alder, skulle nettopp disse områdene gis prioritet, mens delområde 4 og 5 hadde lavest prioritet ved oppstart i felt.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder 5.2 UTGRAVINGSMETODE

Saksnr. 06/10453

OG DOKUMENTASJON

Siden området som her omfattes av veiutbygging i sin helhet lå i åkermark, var det en maskinelt flateavdekkende undersøkelsesmetode som blei valgt, slik det er vanlig for kulturminner i dyrka mark (Løken, Pilø & Hemdorff 1996): Metoden går ut på at man ved hjelp av gravemaskin med flatt skjær fjerner de omrota massene i moderne matjord ned til overgangen mot lysere, minerogene masser i undergrunnen. I de lysere morenemassene i undergrunnen lar strukturer (nedgravinger) seg påvise ved at de inneholder mørkere, ofte kullholdige, humøse fyllmasser, samt innslag av steiner. To og to personer fulgte hver av gravemaskinene og renska opp det avdekte området for hånd ved hjelp av krafse. Totalt blei snaut 16.000 m2 avdekka maskinelt på denne måten. Strukturer blei renska for hånd med krafse og graveskje, deretter fortløpende nummerert med S-nummer (S = struktur) før digital innmåling og dokumentasjon med fotografi og tegning, etterfulgt av snitting av et representativt utvalg. For å få fargeforskjeller i strukturenes fyllmasser tydelig fram, blei vannpumper benytta for å hindre at strukturene tørka ut, særlig i forbindelse med fotofokumentasjon. Utgraving av strukturer tok imidlertid ikke til før alle strukturer var dokumentert og innmålt i plan først. Også profilene blei dokumentert med foto og tegning. Kun unntaksvis blei fyllmassene fra utgravd halvdel i de ulike strukturene sålda med tanke på funn (4mm maskevidde). Etter dokumentasjon av profilene, blei prøver (trekullprøver og i visse tilfeller også makrofossilprøver) samla inn. Felttegninger blei gjort i målestokk (hovedsakelig 1:20) på egne tegneark med delvis forhåndsutfylt fellesinformasjon, der spesielle opplysninger om grunnforhold, eventuelle relasjoner til andre strukturer, funn og prøver, samt tegningnummer blei beskrevet. Fotolister blei skrevet fortløpende med opplysninger om dato, motiv, himmelretning og fotograf, og også prøver og funn blei samla inn og nummerert fortløpende. Metallsøker blei ikke prioritert brukt under undersøkelsen. Det er vanlig å snitte alle stolpehull i et hus i én og samme retning for å lette tolkninga av ulike faser av huskonstruksjoner i felt. Dette lot seg ikke gjennomføre fullstendig på gravinga på Moi, da mange snitt måtte orienteres annerledes for å få klarhet i forhold mellom ulike stolpehull der enkeltstolper var blitt skifta ut, og for å få med flere stolpehull i en og samme profil. I en del tilfeller måtte også flere tett plasserte eller tangerende strukturer formgraves for ikke å forstyrre konteksten på andre, nærliggende strukturer. Naturlig nok blei det meste av ressursene i felt brukt på de største konsentrasjonene av funn. I etterkant er hele feltet blitt delt inn i seks ulike delområder (Delområde 1-6 fra nord til sør) for å forenkle håndteringa av det store datamaterialet. Mer om dette nedenfor. Alle sikre og usikre spor etter bygninger er kalt ”Hus” (til sammen 11 forskjellige tomter) med nummerering med romertall I-XI, til tross for at ikke alle har vært bolighus i ordets rette forstand. Dette diskuteres nærmere under hvert av de ulike bygga.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.3 UTGRAVINGAS FORLØP Utgravingsprosjektet hadde to mellomstore (13 og 12 tonn) gravemaskiner til rådighet. Undersøkelsen tok til med maskinell fjerning av matjord i nordre ende av feltet, på østsida av veien. Avdekkinga blei gjennomført fra nord mot sør. For å unngå at gravemaskinene skulle komme i konflikt med hverandres arbeidsradius, jobba de to maskinene med en avstand på ca 50-100 m mellom seg. Da fjerninga av matjord øst for riksveien var gjennomført, blei gravemaskinene forflytta over til vestsida av riksveien, hvor avdekkinga foregikk fra sør mot nord. I snitt blei om lag 50-70 m avdekka og grovt manuelt renska pr dag. Dette fordi mengden matjord som skulle fjernes var stor, og fordi tettheten av påviste strukturer tidvis var svært høy. Selv om registreringa påviste konsentrasjoner av strukturer i visse områder, blei det likevel lagt vekt på å fjerne matjorda mest mulig sammenhengende for best mulig oversikt. Tanken bak dette var at også områder med få eller ingen funn kan gi vesentlig informasjon om aktivitetene i tilknytning til bosetningsspora, ikke minst med tanke på den romlige organiseringa av bosetninga og hvilke aktiviteter som kan knyttes til hvilke hustomter: Var det for eksempel rester etter åkermark eller veifar mellom de ulike hustomtene? Oppdaterte utskrifter av digitalt innmålte strukturer ga oversikt underveis og var til stor hjelp under tolkningsarbeidet og utarbeiding av arbeidshypoteser i felt. På de høyestliggende og nordlige delene av feltet, spesielt øst for riksveien, var undergrunnen dominert av svært finkorna, siltige og kompakte masser. For øvrig var undergrunnen dominert av noe mer grovsortert, gul sand med noe grus. Steiner større enn knyttnevestørrelse var nærmest utelukkende begrensa til ulike strukturer. I løpet av utgravingas første to uker var værforholda i all hovedsak gunstige de første ukene. Imidlertid voldte tidvis vind og sandflukt visse problemer, i tillegg til at fint vær førte til at mange bleike og vanskelig identifiserbare strukturer lengst nord i feltet raskt tørka ut og gikk i ett med undergrunnen. I ukene 26-29 var værforholda mer varierte, med tidvis ekstremt kraftige regnbyger, enkelte dager også med kraftig lokalt lyn og torden. Enkelte dager måtte arbeidet avbrytes eller utsettes som følge av regnbyger, og det samme gjaldt en dag der arbeidsdagen måtte avbrytes av sikkerhetsmessige hensyn pga. lyn som slo ned i telefonstolpe like inntil feltet. Med unntak av de kompakte massene lengst nord, drenerte sandmassene på feltet regnvannet effektivt bort, men de gjentatte kraftige regnskurene førte likevel til at deler av feltet flere ganger måtte renskes på nytt for hånd. Spesielt gjaldt dette i områder med stor tetthet av strukturer. Deler av feltet blei delvis tildekka med presenninger for å unngå uttørking og for å bevare de opprenska strukturene best mulig, men slik tildekking blei ikke gjennomførbart i noen større grad pga. feltets størrelse. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD En slik flateavdekkende metode har fokus på nedgravde boplasspor, ikke på gjenstandsfunn. Ved at all moderne matjord fjernes, vil trolig også enkelte gjenstander

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

som er blitt pløyd opp graves bort og gå tapt. Godt bevarte gjenstander kan dateres relativt presist på typologisk grunnlag, og kan gi innblikk i hvilke aktiviteter som har funnet sted i tilknytning til ulike områder/bygninger. På den annen side er gjenstander i matjorda uansett tatt ut av sin opprinnelige kontekst, noe som betraktelig reduserer utsagnsverdien ved funn fra matjorda. Det er kun de delene av de ulike nedgravingene, som ikke er ødelagt av seinere tiders jordbruksaktiviteter, som dokumenteres. Dette innebærer at de påviste strukturene opprinnelig har vært dypere enn hva de dokumenterte profilene viser. Detaljer omkring konstruksjoner, stolpehull m.m. kan dermed ha blitt forstyrra eller fjerna som følge av de seinere jordbruksaktivitetene. Dette påvirker tolkningsgrunnlaget noe, men er et generelt kildekritisk problem knytta til flateavdekkende undersøkelser. I deler av feltet var tetthetene av stolpehull svært høy, bl.a. som resultat av at bygninger med flere faser (evt. med gjentatte utskiftninger av stolper) har blitt revet og satt opp igjen på samme sted med tilnærma samme grunnplan. Tolkninger av enkelte av de påviste bygningene innehar derfor enkelte usikkerhetsmomenter knytta til hvilke stolpehull som tilhører de ulike bygningsfasene. Dette gjelder særlig vikingtidshuset sør på feltet, men også den antatte stabburbygningen sør for dette. Også utforminga av gavlene på vikingtidshuset er usikker. Det er også enkelte usikkerheter knytta til det nordligste av de sikre bygningene, Hus II. Denne bygningen blei nemlig ikke fullstendig avdekka, da både riksveien og en avkjøring fra denne dekker betydelige deler av bygningen. Dette medførte at ingen stolpepar blei avdekka og dokumentert, kun enkeltvise stolper, først og fremst i den sørlige av de to stolperekkene. Dermed forblir spørsmål omkring bygningens rominndeling og andre detaljer stående ubesvart, men siden alle ytterveggene lot seg påvise, er likevel bygningens størrelse og ytre utforming avklart. På deler av feltet, spesielt i den sørlige halvdelen, blei det påvist ardspor på begge sider av riksveien. I tillegg blei det observert rester av et trekullholdig, fossilt dyrkningslag under den moderne matjorda i profilene langs feltkanten. Dyrkningsspora var tydelig blitt gjennomskåret av mange av de påviste strukturene, bl.a. stolpehull. Dette har medført at organiske masser fra et det eldre dyrkningslaget (altså uten direkte sammenheng med verken bygningen eller det enkelte stolpehull) er blitt med i fyllmassene når hull er blitt gravd for nedsetting av stolper under bygging av hus i området. En slik sammenblanding av organiske masser har konsekvenser for tolkninga av dateringsresultatene fra de ulike stolpehulla, og dermed også for den sannsynlige egentlige alderen på ulike bygninger. Til tross for at antallet 14C-dateringer fra prosjektet er betydelig, representerer likevel de radiologisk daterte strukturene en beskjeden andel av det totale antallet påviste strukturer. Dette minsker sikkerheten i tolkninger omkring alderen på de ulike anlegga/aktivitetene i de ulike delene av feltet. Alle disse forholda drøftes nærmere i beskrivelsene av de enkelte bygningene nedenfor. For øvrig medførte det store totalantallet strukturer behov for prioriteringer i felt når det gjelder hvilke områder og strukturer det skulle brukes tid og ressurser på. Særlig i feltets nordøstre del var grunnforholda slik at det var problematisk å identifisere sikre

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

strukturer. Grundigere manuell rensking og økt tidsbruk i dette området kunne tenkes å identifisere en sikker/sikre bygning/-er (bl.a. i tilknytning til A-AFKs steinskodde stolpehull kalt A4, som er 14C-datert til yngre bronsealder), men dette lyktes ikke i felt. Også de mange strukturene med udefinerte funksjoner kunne tenkes å gi økt innblikk i flere sider ved bosetningshistorien i området. En endring i den vedtatte reguleringsplanen omfatter en utvidelse av berørt område for bygging støyvoll langs vestsida av Riksvei 9. Det var i henhold til prosjektplanen meninga at også denne utvidelsen skulle omfattes av KHMs utgraving. Den store mengden funn innenfor den opprinnelige delen av reguleringsplanen medførte imidlertid at flateavdekking og grundig undersøkelse av støyvoll-området måtte nedprioriteres. Spørsmål omkring ytterligere bygninger eller funn som kunne tenkes å kaste lys over de kulturminnene som faktisk blei dokumentert forblir derfor stående ubesvarte.

Fig. 6: Kart fra A-AFKs registrering med den utvida delen av planområdet markert med blått og skravur vest for Rv9. Ill.: I. Paulsen/A-AFK. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.5 UTGRAVINGA 5.5.1 FUNNMATERIALE OG ORGANISERING AV C-NUMMER Som nevnt har flateavdekkende undersøkelser av denne typen sin fokus på bosetningsspor, og ikke på gjenstander. Like fullt foreligger det et antall gjenstander og fragmenter som i all hovedsak stammer fra de ulike undersøkte og utgravde strukturene. De største funngruppene utgjøres av biter av jernslagg/brent leire/ovnsforing, brynesteiner, diverse jerngjenstander og ubestemmelige jernfragmenter, brente beinfragmenter, samt enkelte skår av keramikk og kleber. Tilnærma alle funn blei samla inn med F-nummer. En del av funna presenteres konkret under de ulike kontekstene nedenfor. Funn og prøvematariale fra undersøkelsen er katalogisert under til sammen 11 ulike C-nummer. Feltet er stort, men strukturer og funn blei likevel påvist i større eller mindre konsentrasjoner i visse områder i feltet. For å håndtere den store mengden funn og prøvemateriale, er feltet blitt delt inn i seks ulike delområder som overordna kontekster (delområde 1-6 fra nord til sør). Disse delområdene samsvarer delvis, men ikke helt, med dem A-AFK delte området inn i ved registreringa, med individuelle ID-nummer i kulturminnedatabasen Askeladden (jfr. Paulsen 2006, samt Fig. 4 ovenfor). Delområde

Underordna kontekst

C-nr./undernr.

C.57175/1-26

Hus II

C.57176/1-19

Utenfor Hus II

C.57177/1-37

Kokegropfelt

C.57178/1-20

C.57179/1-5

Hus I/V

C.57180/1-73

Hus IX

C.57181/1-9

Hus III

C.57182/1-11

Hus IV

C.57183/1-4

C.57184/1-8

C.57185/1-5

C.57191/1-6

Beskrivelse Funn og prøvemateriale fra Delområde 1 (stolpehull, kokegroper, mulige ildsteder, groper), inkludert mulige Hus VI, -VII og -XI Funn og prøvemateriale fra stolpehull, ildsteder, veggrøfter i sikker tilknytning til Hus II Funn og prøvemateriale fra groper, esser og kokegroper utenfor veggene til Hus II Funn og prøvemateriale fra ulike strukturer, i første rekke kokegroper Funn og prøvemateriale fra ulike strukturer, i første rekke groper med ukjent funksjon Funn og prøvemateriale fra stolpehull og ildsteder i sikker tilknytning til flere faser av samme hus Funn og prøvemateriale fra stolpehull og fyllmasser i sikker tilknytning til grophus Funn og prøvemateriale fra stolpehull i sikker tilknytning til økonomibygning Funn og prøvemateriale fra stolpehull i sikker tilknytning til bygning Funn og prøvemateriale fra ulike strukturer, først og fremst kokegroper, men som med sikkerhet ikke direkte hører til noen av husene i Delområde 5 Løsfunn uten sikker tilknytning til noen av husene i Delområde 5 Løsfunn, samt funn fra mulig Hus X i Delområde 6

Periode(-r) Yngre bronsealder, eldre jernalder, yngre jernalder, tidlig middelalder Romertid, tidlig folkevandringstid Romertid, tidlig folkevandringstid Yngre bronsealder, yngre romertid, folkevandringstid, yngre jernalder Jernalder Vikingtid, tidlig middelalder Vikingtid, tidlig middelalder Tidlig middelalder Folkevandringstid, merovingertid(?) Eldre jernalder, yngre jernalder Eldre jernalder, Yngre jernalder, Middelalder Yngre jernalder

Tab. 4: Oversikt over Delområdene 1-6 med ulike C-nummer. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 7: Kart som viser hele feltet fra nord til sør med delområdene 1-6, samt de nærmeste registrerte faste fornminnene (to enkeltliggende gravhauger og et gravfelt) markert. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

I det følgende vil utgravinga presenteres delområde for delområde. Fullstendige funntabeller fra de ulike C-numrene finnes som vedlegg bakerst i rapporten. Om undergrunnsforholda på feltet kan det sies at de lengst nord (Delområde 1) domineres av svært lyse (gråhvite), finsorterte, kompakte, nærmest siltige sandmasser med kompakt, leirholdig sand under. Ved overgangen til Delområde 2 gikk undergrunnsforholda over i mer gul, skarp og finsortert sand iblanda noe grus, med grusholdig, mer kompakt sand under dette. Slik var undergrunnen over det aller meste av feltet mot sør, med unntak av de sørligste delene av Delområde 6 lengst i sør. Her var det nokså nylig (siste halvdel av 1900-tallet?) blitt rydda skog, slik at undergrunnen her framsto med rester av podsolprofil, men fortsatt sanddominert. Feltet var i sin helhet tilnærma steinfritt: Så godt som all stein større enn knyttnevestørrelse var lokalisert til de ulike strukturene. Totalt ca 1300 strukturer blei målt inn med S-nummer. 5.5.2 DELOMRÅDE 1: TRE MULIGE HUS OG BOSETTINGSSPOR FRA YNGRE BRONSEALDER, FOLKEVANDRINGSTID, VIKINGTID OG TIDLIG MIDDELALDER Delområde 1 er det nordligste delområdet på feltet. Skillet mellom Delområde 1 og -2 er satt umiddelbart nord for nordenden av Hus II som ligger lengst nord i Delområde 2. Området er flatt og ligger ca 217 moh. Undergrunnsforholda gjorde det problematisk å identifisere sikre forhistoriske strukturer, og erkjennbare nedgravinger krevde omfattende rensking for hånd, samt vanning og tildekking med presenninger for ikke å tørke ut og bli usynlige. I dette området blei det påvist og målt inn om lag 120 strukturer. I tillegg kommer noen titalls gjerdestolper på rekker, som ikke blei gitt S-nummer. De antatt forshistoriske strukturene fantes i visse konsentrasjoner, men ingen sikre forhistoriske nedgravinger blei funnet på det lille todelte området nærmest tunet lengst nord på sletta (se Fig. 7, 53 og 54). Blant strukturene er det både sikre og usikre stolpehull etter sannsynlige takbærende stolper i forhistoriske bygninger, i tillegg til kokegroper og mulige ildsteder, samt enkelte større groper med ukjente funksjoner. Den største konsentrasjonen av påviste strukturer finnes i den sørøstlige delen av Delområde 1. Her blei det funnet mulige spor etter tre ulike, mulige hus: Hus VI – mulig treskipa langhus (folkevandringstid): Ca et dusin sikre og usikre stolpehull kan knyttes til dette mulige huset. De mange usikre stolpehulla gjør imidlertid tolkninga av dette huset usikker. Det holdes likevel som sannsynlig at S-57 (en rund, sterkt kullholdig og kokegrop-lignende struktur med diameter på ca 1,5 m) kan tolkes som et sentralt ildsted på husets midtakse. I så fall har trolig bygningen vært orientert om lag øst-vest. Det antas også at bygningen har vært treskipa. Få sikre stolpehull etter takbærende stolper blei erkjent, men muligens representerer de tett plasserte stolpene i den nordre rekka en mulig yttervegg. Midtskipsbredden er ikke mulig å anslå, men husets bredde mellom antatte yttervegger anslås til om lag 7 m. Videre antas det at bygningen ikke blei avdekka i sin fulle utstrekning, men at det mulige Hus VI har fortsatt utenfor det avdekka området både i øst og i vest. Lengden på Hus VI har derfor trolig vært minst ca 15 m.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

S-57 er 14C-datert til folkevandringstid (410-550 e.Kr.), og det gås her ut fra at dette angir bygningens alder, dersom strukturens tolkning er riktig. Det blei ikke gjort funn som sikkert kan knyttes til bygningen, som kan gi ytterligere støtte til husets antatte alder. Det sannsynlige sentrale ildstedet S-57 gjør at det mulige Hus VI trolig har vært et bolighus.

Fig. 8: Det mulige Hus VI sør i Delområde 1. S-57 kan ha vært et sentralt ildsted i bygningen, som er 14C-datert til folkevandringstid (410-550 e.Kr.). Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Mulig Hus VII (yngre bronsealder): Kun tre-fire stolpehull er tolka som sikre og tilhørende det mulige, men høyst usikre Hus VII, ca 30 m nord for det mulige Hus VI som er beskrevet ovenfor. Ingen sikre grinder etter par av takbærende stolper påvist. Utforming, størrelse og konstruksjonsmessige detaljer er derfor helt uvisst, men det regnes som mest sannsynlig at bygningen har vært orientert NNØ-SSV. Det er også usikkert om bygningen har vært to- eller treskipa, men trolig blei kun deler av bygningen avdekka, mens resten (de vestlige delene) ligger under riksveien. Muligens kan et par kokegrop-lignende strukturer (S-6 og den doble S-10) knyttes til huset som mulige innendørs ildsteder. Ingen av disse er 14C-datert. Kokegropa S-12 ligger ca 10 m øst for stolpehullet S-9, og har med sikkerhet ikke noen relasjon til huset, da S-12 er 14Cdatert til vikingtid (710-970 e.Kr.). Mer om denne nedenfor. Blant stolpehulla i det mulige Hus VII er S-9. Stolpehullet er kalt ”A4” i registreringsrapporten. Fra A-AFKs registrering foreligger en 14C-datering fra dette med resultat til sein yngre bronsealder (780-410 f.Kr.). Stolpehullet var steinskodd og hadde bleike fyllmasser. Det er i første rekke dette stolpehullet som tolkninga av det mulig Hus VII bygger på. Det foreligger ingen funn som sikkert skal ses i forbindelse med Hus VII, men et flintfragment funnet i tilknytning til kokegropa S-1 kan tenkes å være samtidig med Hus VII.

Fig. 9: Det mulige Hus VII i Delområde 1. Stolpehullet S-9 er etter A-AFKs registrering 14C-datert til sein yngre bronsealder, 780-410 f.Kr. S-12 er datert til vikingtid, og har dermed ikke noen relasjon til huset. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Det er stor usikkerhet knytta til bygningers alder basert på kun én eller få 14Cdateringer fra fyllmasser i stolpehull (mer om dette seinere), men i mangel på annet beslutningsgrunnlag, og sammenholdt med andre 14C-daterte strukturer i området (se nedenfor) holdes det som dannsynlig at S-9 har inngått i et hus fra yngre bronsealder. Mulig Hus XI (yngre bronsealder?): Dette mulige huset må regnes som like usikkert som det ovenfor beskrevne, mulige Hus VII. Det mulige Hus XI ligger vest for riksveien. Blant strukturene som likevel er tolka som tilhørende dette, er de to stolpehulla S-1052 og S-1048. Muligens skal også S-1049 og S-1051 (tolka som ildsteder) regnes som tilhørende huset. Imidlertid er ikke hele huset blitt avdekka i plan. Deler av bygningen antas å ha strukket seg innunder den ikke fjerna matjorda utenfor feltet i vest. Det antas at bygningen har vært NV-SØ-orientert. Både S-1052 og S-1048 (stolpehull) var kraftig utvaska i overflata, men S-1052 viste seg å være et relativt kraftig stolpehull i profil, med steinskoning og flat bunn ca 50 cm under overflata (se figur nedenfor). Blant fyllmassene i dette stolpehullet fantes leirklining med tydelige avtrykk etter kvister, muligens rester etter en leirklint yttervegg av flettverk fra et annet (eldre?) hus i samme område. Det er tatt inn trekullprøve fra S-1052, men denne er ikke 14C-datert. Den kraftige utvaskinga kan tyde på høy alder, men det regnes som overveiende sannsynlig at et slikt stolpehull har inngått i en bygning, trolig som hull for en takbærende stolpe. Både fyllmasser, farge og konsistens minner mye om det ovennevnte stolpehullet S-9 i det mulige (samtidige?) Hus VII. Imidlertid er både lengde og bredde på Hus XI ukjente. Ingen gjenstandsfunn kan knyttes til bygningen. På samme måte som for Hus VII støttes tolkninga på øvrige funn og 14C-daterte strukturer fra yngre bronsealder i Delområde 1. Dersom den foreslåtte alderen på det mulige Hus XI er riktig, er trolig den 14C-daterte kokegropa S-1060 samtidig som Hus XI (se nedenfor).

Fig. 10: Stolpehullet S-1052 fotografert i plan (t.v.) og profil. Profilbildet t.h. viser steinskoning og mulige rester av forkullet stolpe mot bunnen. Legg merke til de lyse, finsorterte og kompakte sandmassene i undergrunnen i Delområde 1. Foto: M. Derrick/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 11: Det mulige Hus XI sørvest i Delområde 1. Stolpehulla S-1048 og S-1052 regnes som sikre, trolig har også ildstedene S-1049 og/eller S-1051 inngått i huset. Alderen på bygningen er usikker, da det ikke foreligger noen 14C-dateringer fra strukturene. Hus XI er i likhet med de andre to i Delområde 1 svært usikker. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Øvrige funn og 14C-daterte strukturer i Delområde 1: Blant øvrige strukturer som blei påvist i Delområde 1, men som ikke kan knyttes Ca 45 m nord for stolpehullet S-1052, og ca 30 m nordvest for det 14C-daterte stolpehullet S-9 lå to kokegroper med klare likhetstrekk; S-1060 og S-1066. Den førstnevnte av disse er 14C-datert til sein yngre bronsealder ned mot overgangen til førromersk jernalder, 780-380 f.Kr. (kal. 2σ). Dette er helt samtidig med dateringsresultatet fra stolpehullet S-9 (780-410 f.Kr.), og ut fra beliggenhet og likhetstrekk i form og fyllmasser, antas det at S-1066 er samtidig. De tre andre 14C-daterte strukturene har, basert på alderen, ikke noe med de mulige bygningene i Delområde 1 å gjøre. Blant disse andre strukturene er det en mulig kokegrop (S-12) og to større groper med ukjente funksjoner (S-1054 og S-71). Disse to er samtidige og fra tidlig middelalder, og det er sannsynlig at også S-72, like ved S-71, er samtidig med S-1054 og S-71, basert på dens konstruksjonsmessige likheter med sistnevnte. Det er tatt ut jordprøver fra disse to (MP18 fra S-1054 og MP13 fra S-71) som er sendt til makrofossilanalyse hos NOKAM, København, Danmark. Analyseresultatene fra disse prøvene gjennomgås under avsnitt 5.5.10. S-12 er datert til sein merovingertid-vikingtid, 710-970 e.Kr. Tolkninga av denne er noe usikker, men dersom S-12 virkelig er ei kokegrop, er denne påfallende ung til kokegrop å være. Bruken av kokegroper har vært mest vanlig i romertidfolkevandringstid, mens funn av kokegroper fra yngre jernalder er svært uvanlig (Gustafson, Heibreen & Martens 2005 m/henv.). Et løsfunn av en brynestein fra Delområde 1 kan muligens knyttes til en bruk av dette området i vikingtid eller middelalder, selv om brynesteiner av tilsvarende typer også har vært i bruk i nyere tid. Det skal også nevnes at det i Delområde 1 blei funnet mindre stolpe- eller staurhull i to lange, rette og tilnærma parallelle rekker (Fig. 12). Disse stolpehulla er tolka som spor etter gjerder som har skilt teigene på sletta fra hverandre i nyere tid. Et slikt (S105, Delområde 3) blei snitta og trekullprøve tatt ut for 14C-datering. Denne ga resultat til etterreformatorisk tid, 1640-1960 e.Kr. Mer om disse nedenfor. S-nr. 57 9 1060 1054 71 12

Kullpr.nr. KP80 KP1A (A-AFK) KP29 KP16 KP71 KP124

Dat. vedart Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk

Kontekst/kommentar Mulig sentralt ildsted, mulig Hus VI Stolpehull (”A4” i A-AFK-reg.), mulig Hus VII Kokegrop i nordvest Stor, dyp grop, uviss funksjon Stor, dyp grop, uviss funksjon Kokegrop(?)

C-alder BP 1585 ± 30 -

Kal. alder (2 σ) 410-550 e.Kr. 780-410 f.Kr.

2415 ± 80 840 ± 45 910 ± 60 1190 ± 35

780-380 f.Kr. 1040-1280 e.Kr. 1010-1260 e.Kr. 710-970 e.Kr.

Tab. 5: 14C-daterte strukturer fra ulike kontekster i Delområde 1.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 12: Delområde 1 med forslag til tolkning av de mulige Hus VI, -VII og XI markert. Merk at både størrelse og orientering på de tre er høyst usikre. S-1060er den nordvestligste av kokegropene på figuren. Ill.: R. Borvik/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Kort sammenfatning, Delområde 1: Som det framgår av tabellen, er de 14C-daterte strukturene i Delområde 1 nokså konsentrerte tidsmessig. Med unntak av det mulige ildstedet S-57 fra folkevandringstid i det mulige Hus VI, fordeler 14C-dateringene seg grovt på to bolker: Én i sein yngre bronsealder og én i vikingtid-tidlig middelalder. Det er foreslått at enkelte konsentrasjoner av strukturer er spor etter tre mulige huskonstruksjoner; Hus VI, -VII og -XI. Ingen av disse er imidlertid avdekka i sin helhet, og det er flere store usikkerheter knytta til dem alle. Det antatt treskipa Hus VI er på bakgrunn av et 14C-datert mulig sentralt ildsted (S-57) tidfesta til folkevandringstid. Det mulige Hus VII er på bakgrunn av det 14C-daterte stolpehullet S-9 foreslått datert til yngre bronsealder, og det samme gjelder det mulige Hus XI på bakgrunn av ”gammelt utseende”, kraftig utvsaking og likhetstrekk med stolpehulla i de to antatte bygningene. En nærliggende, 14C-datert kokegrop fra samme periode gir støtte til tolkninga av dette som et aktivitetsområde med bebyggelsesspor fra yngre bronsealder. Det er påfallende at det var her, lengst nord på feltet, og med størst avstand fra dagens tun sør på Moisletta, at utgravingas eldste bebyggelsesspor blei funnet. Funn og prøvemateriale fra Delområde 1 er katalogisert under ett og samme Cnummer: C.57175/1-26. 5.5.3 DELOMRÅDE 2: STORT LANGHUS FRA ROMERTID, SAMT KOKEGROPER OG SPOR ETTER JERNBEARBEIDING FRA ROMERTID Delområde 2 ligger sør for Delområde 1 med avkjøring fra Rv9 som nordlige avgrensning, og med tydelig markert NNØ-SSV-gående brink som sørlige avgrensning. Her var undergrunnsforholda noe ulike dem i Delområde 1. I Delområde 2 var undergrunnen dominert av noe grovere sand, og det var her lettere å erkjenne nedgravinger i undergrunnen. Funna i dette delområdet domineres av det store langhuset kalt Hus II, samt groper med ukjente funksjoner, kokegroper og omkring et snes esser, mange av dem med det som her er kalt arbeidsgroper i tilknytning til dem. Gropene, kokegropene og essene var tett konserntrert til området langs østre langvegg på Hus II, ut mot den ovennevnte brinken. Lengst i sørvest, vest for Rv9, blei det også funnet to usedvanlig store kokegroper. Det foreligger 14C-dateringer fra stolpehull og ildsteder i Hus II, og fra både kokegroper, groper og esser utenfor huset. I tillegg til Hus II blei det påvist flere sikre og til dels kraftige stolpehull som ikke kan knyttes til Hus II, konsentrert til det samme området som essene. Dette sannsynlige huset er kalt Hus VIII. Endelig blei det også funnet to lange rekker av delvis steinskodde staurhull. Disse må trolig tolkes som spor etter moderne gjerder som har skilt de ulike teigene på Moisletta i nyere tid (se Fig. 14). Hus II – stort, treskipa langhus fra yngre romertid: Bygningen blei identifisert gjennom stolpehull etter takbærende stolper, veggrøfter etter både kort- og langvegger, samt sentrale ildsteder langs husets midtakse. Imidlertid blei ingen hele par (grinder) av de takbærende stolpehulla avdekka; kun enkeltvise stolpehull på enten østre eller vestre rekke. Dette skyldes at bygningen er blitt forstyrra av både Rv9 og av avkjøring mot øst fra Rv9 til løe/jorde. Huset har vært NNØ-SSV-orientert, altså om lag parallelt med den ovennevnte brinken ca 30 m sørøst for husets østre langvegg.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Bygningen har vært hele 49,5 m lang, og ca 9-9,5 m bred på det bredeste. Det er fra tidligere kun kjent et fåtall bygninger i Norge fra denne perioden, som har hatt større grunnflate enn Hus II på Moi. Ytterveggene har vært tilnærma rette, og kortveggene svakt konvekse. Fire stolpehull i den østre rekka av takbærende stolpehull blei påvist, mens bare endestolpene i sør og nord i den vestre rekka blei påvist. Både midt- og sideskip ser ut til å ha vært ca 3 m brede. Avstanden mellom de påviste stolpehulla i den østre rekka viser til en jevn fagdybde på ca 3,5 m. Siden bare omkring en halvpart av huset blei avdekka, er det usikkert om fagdygbdene har vært like i hele husets lengde, eller om det har vært enkelte større rom. Dersom fagdybden har vært lik i hele husets lengde, har huset vært bygd med 12 eller 13 par takbærende stolper (grinder). Langs husets midtakse blei det også påvist fire sikre ildsteder. Tilsynelatende har bygningen ikke hatt uttrukne stolper i gavlene. Det blei ikke funnet rester etter leirklining som kan ha utgjort ytterkledninga på de mulige flettverksveggene på ytterveggene, noe som antas å ha vært det vanligste i østnorsk eldre jernalder. Det kan derfor ikke utelukkes at veggrøftene er fundamentgrøfter etter grunt nedgravde syllstokker. Veggrøfta etter østre langvegg blei dokumentert i ca 19 m lengde. Det blei ikke erkjent sikre innganger til huset, men to mindre opphold i veggrøftene kan være rester etter innganger. Den ene kan ha vært på nordre langvegg, ca 9 m fra husets sørgavl. Her blei veggrøfta avbrutt inn mot feltkanten. Det er overveiende sannsynlig at det har vært flere (motstilte?) innganger på langveggene til et så stort hus (se Fig. 14). Det er usikkert om det har vært noen økonomidel, for eksempel en fjøsdel for husdyr, i den ene enden av huset. Til det blei for små deler av bygningen avdekka. Dersom det ikke har vært en fjøsdel i Hus II, må man anta at det har stått en eller flere andre samtidige bygninger på tunet på gården i tillegg til det store Hus II. Sikre spor etter eventuelle andre bygninger blei ikke gjort, om man ser bort fra stolpehulla sør for Hus II (det mulige Hus VIII). Det er usikkert om disse skal forstås som spor etter bolighus eller om de mer direkte kan knyttes til spor etter jernbearbeiding utenfor Hus II (se nedenfor). Det foreligger seks 14C-dateringer fra Hus II: Tre fra stolpehull etter takbærende stolper, to fra sentrale ildsteder, og én fra veggrøfta etter vestre langvegg: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron]

Hus II S930 takb. stolpe: 1830±50BP S1023 takb. stolpe: 1820±45BP S1024 takb. stolpe: 1815±30BP S1021 ildsted: 1790±30BP S929 veggrøft: 1740±30BP S1020 ildsted: 1680±55BP 500CalBC

CalBC/CalAD

500CalAD

Calibrated date Fig. 13: De seks 14C-dateringene fra Hus II framstilt i et OxCal-diagram. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 14: Det store Hus II (ca 49,5x9,5 m) fra yngre romertid i DelomrĂĽde 2. Legg merke til de rette langveggene og de svakt konvekse kortveggene. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Trekullprøvene fra stolpehulla er 14C-datert på trekullbiter av furu, de øvrige er datert på bjørk. Dateringene av furu fra stolpehulla er de tre eldste fra huset. Som det framgår av OxCal-diagrammet ovenfor, er de radiologiske dateringene relativt godt konsentrerte til perioden ca 100-400 e.Kr., og de gir dermed et svært godt grunnlag for å tidfeste alderen på Hus II til yngre romertid. Dateringsresultatene fra veggrøft S929 og ildstedet S-1020 er noe yngre enn de andre dateringene, men også disse faller innenfor yngre romertid. Det blei ikke observert sikre spor etter utskiftinger av stolper i de undersøkte og snitta stolpehulla. Sammen med dateringsresultatene tyder dette på at Hus II har hatt en relativt kort, muligens enfasa, brukstid. S-nr. 1021 1024

Kullpr.nr. KP44 KP64

Dat. vedart Bjørk Furu

929 930 1023 1020

KP111 KP112 KP52 KP35

Bjørk Furu Furu Bjørk

Kontekst/kommentar Sentralt ildsted Takbærende stolpe, østre stolperekke, funn av brente fragmenter av beinkam Veggrøft, vestre ytre langvegg Takbærende stolpe, vestre stolperekke Takbærende stolpe, østre stolperekke Sentralt ildsted

C-alder BP 1790 ± 30 1815 ± 30

Kal. alder (2 σ) 130-340 e.Kr. 120-330 e.Kr.

1740 ± 30 1830 ± 50 1820 ± 45 1680 ± 55

230-390 e.Kr. 60-330 e.Kr. 80-330 e.Kr. 230-540 e.Kr.

Tab. 5: Tabell med oversikt over dateringer med 14C-alder før nåtid og kalibrert alder.

I tillegg til prøvematerialet fra Hus II blei det funnet til sammen fem skår av keramikk. Alle skåra stammer derfor muligens fra samme kar, selv om de blei funnet i to forskjellige kontekster: Fire skår i veggrøfta etter østre langvegg og ett skår i stolpehullet S-1016. Karet antas ut fra dekor og form å være av yngre romertidstype, noe som sammenfaller godt med resultatene fra de 14C-daterte trekullprøvene. I fyllmassene i stolpehullet S-1024 blei det også funnet noen fragmenter av en kam av bein eller gevir. Kammen har vært dekorert med linjer på gripeplata, og har muligens vært en trelags avsatskam. Denne bestemmelsen er imidlertid noe usikker. Også slike kammer opptrer i graver fra yngre romertid, men er mindre vanlige å finne i huskontekster. Alderen på slike kammer passer med andre ord også godt inn med dateringene fra huset, samt med den antatte alderen på keramikken. Funn og prøvemateriale fra Hus II er katalogisert under C.57176/1-19. Mulig Hus VIII, trolig fra romertid: Som nevnt blei det også påvist flere sikre stolpehull som ikke kan knyttes til Hus II sør og øst for dette. Disse var konsentrert til området hvor tettheten av esser med arbeidsgroper var som høyest. Om alle disse skal knyttes til ett og samme bygg, det mulige Hus VIII, er usikkert; det kan også dreie seg om spor etter mer enn én bygning her, eventuelt flere faser av samme hus med om lag samme midtakse. Det er også usikkert hvorvidt det mulige Hus VIII skal tolkes som et vanlig bolighus. Det blei funnet rester av både jernslagg og brent leire/ovnsforing i enkelte av dem, så det er sannsynlig at det blei reist bygg på stedet etter at den første jernbearbeidinga fant sted. Enkelte stolpehull synes også å ha blitt skåret av esser anlagt på stedet etter at stolpehulla blei gravd. Ut fra stolpehullas beliggenhet å dømme, er det sannsynlig at den (de) mulige bygningen(-e) her har vært orientert N-S eller NNØ-SSV, ikke ulikt Hus II. Lengde og bredde er derimot helt uvisst, men dersom stolpehulla S-1037 og S-1401 utgjør en grind (par av takbærende stolper), kan midtskipsbredden ha vært ca 2,5-3 m.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Den store tettheten av andre typer nedgravinger her gjorde at det blei brukt lite tid og ressurser på å få klarhet i detaljer omkring det mulige Hus VIII, eller å avklare om det dreier seg om spor etter én eller flere bygninger. Det er likevel nærliggende å knytte dette mulige Hus VIII til de tydelige spora etter jernbearbeiding. Ved å bearbeide jernet i esser under tak, har man lettere for både å oppnå riktig varme, samt å kontrollere varmen underveis. I tillegg er det enklere for smeden(-e) å legge merke til fargeforskjeller på råmaterialet underveis i prosessen. Dersom denne antakelsen om relasjon mellom stolpehulla og jernbearbeidinga stemmer, antas også alderen på den (de) mulig(-e) bygningen(-e) å være om lag samtidig som både essene og Hus II, altså romertid. Mer om dette nedenfor. Innendørs esser er lite kjent, men slike er blitt undersøkt bl.a. på Nannestad i Akershus (Reitan 2006a). Kokegropfelt fra romertid: Sør og øst for Hus II blei det også påvist et titalls kokegroper i det samme området som essene blei funnet. Imidlertid er det ofte problematisk å skille kokegroper fra esser, da begge typer har mye kull og skjørbrente steiner mot bunnen i fyllmassene. I dette tilfellet er skillet mellom de to kulturminnetypene satt ved at runde og/eller ovale kullfylte groper med et anselig innslag av jernslagg og brent leire/ovnsforing er definert som esser. Kriteriet for grensesettinga er imidlertid ikke blitt kvantifisert i form av minimum slaggvekt eller lignende. Ved fravær av slike funn, er kokegrop blitt definisjonen. Det skal likevel legges til at slagg fra nærliggende og samtidige eller marginalt eldre esser kan ha blitt sammenblanda i fyllmassene i kokegropene også, siden tettheten av slaggholdige nedgravinger er svært høy i området. Kokegropene i Delområde 2 fantes relativt konsentrert. Disse er derfor å regne som deler av et lite kokegropfelt. Kokegropene utenfor Hus II i Delområde 2 er noe varierte med hensyn til form og størrelse, men de fleste er runde eller rundovale, og med et tverrmål på omkring 1 m, slik det er vanlig for kokegroper (sml. Gustafson, Heibreen & Martens 2005 m/henv.). To av kokegropene i Delområde 2 lå isolert fra de øvrige, ca 30 m sør for sørenden av Hus II. Begge var rektangulære, og særlig S-904 utmerka seg med både sin presise form (skarpt rektangulær med avrunda hjørner), sine store mål (1,8x3,2 m, dybde ca 0,4 m), samt den enorme mengden kraftig varmepåvirka stor stein i fyllmassene ned mot bunnen. Det blei funnet små fragmenter av brente bein i både S-903 og S-904 (ikke magasinert). Det blei ikke funnet spor etter staur eller lignende i tilknytning til S-903 eller S-904. Også ved andre, tidligere funn av lignende, usedvanlig store groper er det blitt stilt spørsmål ved deres funksjon (se Gustafson 2005; Stene 2005). Størrelsen samt beliggenheten noe utenfor kokegropfeltet, gjør de to store kokegropene spesielle. Det er rimelig å anta at de har hatt en noe annen funksjon eller har inngått i andre rammer enn de øvrige, vanlige og mindre, runde/rundovale kokegropene. Både graving og innsamling av ved og stein til slike kokegroper må ha vært tidkrevende. Dersom det er blitt laget mat også i de store kokegropene, noe funna av brente beinbiter kan tyde på, kan man anta at det dreier seg om måltider ved helt spesielle anledninger. Trekull fra kokegropene S-903, S-904 og S-1040 er 14C-datert. Alle disse har gitt samtidig resultat til yngre romertid. Det er nærliggende å anta at også de andre

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

kokegropene i området er fra samme periode. Siden alderen på kokegropene er den samme som på Hus II, er det overveiende sannsynlig at kokegropene og aktivitetene i tilknytning til dem derfor skal ses i relasjon til Hus II.

Fig. 15: Den uvanlig store kokegropa S-904 i plan øverst (målestokk 0,3 m). Mot NV. Nederst graves og dokumenteres den samme S-904 av feltassistent Marit Johansson. Legg merke til den store mengden grov, kraftig skjørbrente stein. S904 er 14C-datert til yngre romertid, samtidig som den nærliggende kokegropa S-903, samt både Hus II og de mange essene i nærområdet til huset. Mot NØ. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Spor etter jernbearbeiding i esser med arbeidsgroper fra romertid: Et drøyt snes esser blei dokumentert; de fleste av dem konsentrert til et område på ca 15x20 m. Også disse lå sør for østveggen på Hus II. Her er strukturer i enkelhet kalt esser, selv om de i flere tilfeller også omfatter det som her er kalt arbeidsgroper. De mest velbevarte av disse arbeidsgropene var presist avgrensa, rektangulære til ovale i form i plan, med lengde på 1,6-2 m og bredde på ca 1,3-1,7 m. Disse framsto i plan som kullholdige, men ikke like kullholdige som for eksempel kokegroper i plan, samt med spredte skjørbrente steiner og noe slagg og brent leire, trolig utdratt fra essene. De såkalte arbeidsgropene kan trolig best beskrives som flatbunna golvlag i arbeidsstasjoner rundt selve essene. De best bevarte essene framsto som kraftige, om lag runde konsentrasjoner av skjørbrente stein med stort innslag av trekull, jernslagg og brent leire/ovnsforing, ofte i endene eller hjørnene av de nevnte arbeidsgropene. I flere tilfeller var det to eller tre ulike esser i samme arbeidsgrop. De fleste essene med arbeidsgroper var omkring 15-20 cm dype, der selve essene var noe dypere enn arbeidsgropene. Flere av dem var derfor noe forstyrra av moderne pløying, slik at sikre steinsatte esser ikke blei påvist unntatt i S-1008 og S-1003, der en struktur av flate heller i bunnen, blei påvist. Steinene i de fleste er likevel trolig mest å betrakte som mulige underlag (enkel form for ambolter?) for hamring av jern, ikke som ovner med kantsatte steiner. Essene er å betrakte som spor etter en sekundær jernbearbeiding, ikke en primær jernframstilling. Essene på Moi skal ikke forveksles med jernframstillingsovner av den såkalte Eg-typen, som er funnet bl.a. på Straume i Valle (Larsen 2003; Rundberget 2008). Behovet for stadig nye esser og lettgravd sandjord er trolig faktorer som har bidratt til det store antallet esser: Det har etter alt å dømme vært lettere å grave nye esser enn å renske ut slagg og jern i allerede brukte esser. Slagget i essene er ensarta, og er en blanding av jernslagg med høyt jerninnhold, samt brent leire. Den brente leira har vært utsatt for svært høy varme, og er stedvis blitt sintra og nærmest glasert på overflata. Dette peker mot høy varme (over 1000 °C), noe som kun oppnås i tildekka ovner og ikke i åpne ildsteder. Flere av de hardest brente og glaserte stykkene så ut til å ha vært pakka rundt en rund gjenstand, muligens en belgtut som har leda luft inn i selve essa. Det blei imidlertid ikke funnet sikre bunnskålder. Et representativt utvalg av slagg og brent leire er magasinert fra enkelte av essene. Også mindre biter som slaggperler, smeltedråper og glødeskall fantes blant materialet, men slike småbiter er underrepresentert i det magasinerte materialet. Mengden magasinert slagg varierer fra ca 3,2 til ca 4,6 kg i utgravde halvdeler av de enkelte essene, men innsamlinga blei ikke gjort særlig systematisk, og heller ikke ved hjelp av konsekvent sålding av fyllmassene. Også innsamla og veid, men ikke magasinert, materiale fra andre esser var om lag tilsvarende i mengde som det som er magasinert, mens S-1005 inneholdt mer, hele ca 8,6 kg slagg/brent leire. Det blei funnet få gjenstander i sikker tilknytning til området med spor etter jernbearbeiding. Et fåtall fragmenter av brente bein kan nevnes, samt et par flintavslag, hvorav ett brent. Det er også uvisst om flinten og beinbitene har noen direkte relasjon til jernbearbeidinga, men det er ikke utenkelig. For øvrig blei det funnet noen svært dårlig bevarte gjenstander av jern, bl.a. et par ringer, men disse var så dårlig bevart at de ikke er magasinert. Dette er ikke tolka som produksjonsavfall,

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

men kan snarere forstås som deler av ødelagte redskaper som har vært i bruk i forbindelse med essene. Et annet funn som trolig har med smiinga å gjøre, er et funn av en liten meisel av jern, nærmest lik R415 (men stykket mangler tange) eller Petersen 1951:Fig. 71. Av andre funn kan nevnes en 8-tallsforma, liten spenne(?) av bronse og en spinnehjullignende gjenstand av jern med hull (uvisst bruk). Det blei ikke funnet sikre deler av smeltedigler eller herdepakninger eller lignende. Det blei ellers gjort enkelte funn av keramikkskår (til sammen fem skår) i essene. Skåra er trolig fra to eller tre ulike kar, ut fra ulikheter i gods, farge og dekor å dømme. Ett av dem er et randskår fra et kar med svært fint, svart, glatta gods på både ut- og innside. Karet har vært kraftig utsvingt mot randen. Et annet skår er dekorert med fire parallelle linjer og to runde, grunne groper. Dette dekorerte skåret er trolig fra buk eller skulder på karet; muligens et såkalt hankekar. Også et annet skår har dekor i form av ei linje, men dette har en annen farge og et annet gods, og stammer derfor trolig fra et annet kar. Keramikkskåra fra essene er trolig å betrakte som boplassavfall, kanskje fra Hus II, og har sannsynligvis ikke egentlig noe med jernbearbeidinga å gjøre. Gods, farge og magringsteknikk peker, sammen med dekoren, likevel mot at skåra er av om lag samme type og alder som skåra som blei funnet i strukturer tilhørende Hus II, altså romertid. Imidlertid synes det lite sannsynlig at noen av skåra fra de to ulike kontekstene (Hus II og esser) hører direkte sammen, for eksempel fra samme kar. Få funn av gjenstander som kan tolkes som produksjonsavfall eller feilproduksjoner gjør det problematisk å avgjøre hva slags smiing det her er funnet spor etter. Det dreier seg ikke om en primær jernproduksjon; mer trolig er det at det er spor etter et tidlig stadium i den videre foredlinga av jernet, og dermed heller ingen form for finsmiing. Karakteren på slagget i de mange essene var ensarta, så det er sannsynligvis omtrent den samme formen for bearbeiding som har foregått i de påviste essene.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Det blei også funnet visse innslag av jernslagg og brent leire i andre kokegroplignende strukturer spredt rundt ellers på feltet, som nok kan ses i relasjon til den store konsentrasjonen av esser umiddelbart utenfor Hus II. Smiinga av jern i Delområde 2 skal etter alt å dømme ses i sammenheng med Hus II. Det er nærliggende å tenke seg at bonden på gården som Hus II har vært del av, har hatt smeder tilknytta gårdsdrifta. 14 C-dateringene fra essene er samtidige som både kokegropene og dateringene fra Hus II, med klart tyngdepunkt til yngre romertid: Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron]

Kokegroper, groper, esser v/Hus II: S904 stor, rekt. kokegrop: 1860±80BP S903 stor, rekt. Kokegrop: 1800±30BP S1040 kokegrop: 1765±80BP S1030 grop: 1725±25BP S1008 esse: 1855±70BP S1001 esse: 1835±70BP S1003 esse: 1725±80BP 500CalBC

CalBC/CalAD

500CalAD

Calibrated date Fig. 16: 14C-daterte trekullprøver fra groper, esser og kokegroper utenfor Hus II i Delområde 2 framstilt i et OxCal-diagram. Merk at dateringsresultatet fra S-1004 ikke er tatt med her – se tabell nedenfor.

S-nr. 1030 903 904 1040 1003 1001 1008 1004

Kullpr.nr. KP7 KP48 KP31 KP26 KP38 KP69 KP19 KP2A (A-AFK)

Dat. vedart Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk Furu -

Kontekst Stor, dyp grop, uviss funksjon Stor, rektangulær kokegrop Stor, rektangulær kokegrop Kokegrop Esse med arbeidsgrop Esse med arbeidsgrop Esse med arbeidsgrop Esse med arbeidsgrop (”A24” i A-AFK-reg.)

C-alder BP 1725 ± 25 1800 ± 30 1860 ± 80 1765 ± 80 1725 ± 80 1835 ± 70 1855 ± 70 1770 ± 60

Kal. alder (2 σ) 240-390 e.Kr. 120-330 e.Kr. 40-350 e.Kr. 70-430 e.Kr. 120-540 e.Kr. 20-380 e.Kr. 0-340 e.Kr. 110-410 e.Kr.

Tab. 6: 14C-dateringer fra ulike typer nedgravinger utenfor Hus II, med alder angitt i både ukalibrerte 14C-år og i kalibrerte kalenderår.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 17: Planbilde av relativt godt bevart esse (S1001) med arbeidsgrop markert med hhv. svart ring og rød stipling. Målestokk 0,5 m. Mot NØ. Foto: G. Reitan/KHM.

Fig. 18: Steinfundamenter i bunnen av esse S-1008 (to stykker?). Målestokk 0,5 m. Mot NV. Også esse S1003 hadde lignende steinkonstruksjon i bunnen. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 19: Oversikt over esser og kokegroper, samt det mulige, men ikke klart avgrensa Hus VIII som kan ha sammenheng med jernbearbeidinga. Alle daterte strukturer her er datert til romertid. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Øvrige funn og 14C-daterte strukturer i Delområde 2: I tillegg til de ovennevnte funna av hus, kokegroper og spor etter jernbearbeiding, blei det funnet tre større groper med ukjent funksjon. Blant disse kan S-1030 og S-1031 nevnes spesielt. De er runde eller rundovale, med diameter på 2,5-3 m, og med skrå sidekanter og svakt bua eller flat bunn ca 30-40 cm under overflata. S-1030 er skåret ned i sistnevnte, men likhet i fyllmasser, form og beliggenhet tyder på lignende eller samme funksjon. Det var lite kull og ingen skjørbrente steiner i gropene. Trekull av bjørk (alle vedartsbestemte biter fra trekullprøven var av bjørk) fra S-1030 er 14Cdatert til yngre romertid (240-390 e.Kr.), og er med det samtidig med både Hus II, kokegropene og essene. S-1031 antas å være samtidig med tvillinggropa S-1030. Det er tatt ut en makrofossilprøve fra S-1031 (MP16), som er analysert hos NOKAM, København, Danmark. Analyseresultatene er presentert nedenfor, under 5.5.10. Endelig blei det påvist to lange rekker av delvis steinskodde staurhull, som løp om lag parallellt med orienteringa på Hus II. Disse staurhulla er spor etter gjerder som har skilt de ulike teigene til klyngetunet på Moisletta fra hverandre i nyere tid. Kort sammenfatning, Delområde 2: Deloråde 2 ligger nord for en markert brink i det flate åkerlandskapet. De viktigste funna i Delområde 2 er et stort, treskipa langhus (Hus II) på hele 49,5x9,5 m. Huset blei ikke undersøkt i sin fulle utstrekning, da bygningen er blitt betydelig forstyrra av Rv9 og en avkjøring fra denne, men både veggrøfter, stolpehull etter takbærende stolper og sentrale ildsteder blei påvist. De store forstyrrelsene gjør det problematisk å slutte om bygningen har hatt en hallfunksjon, for eksempel med enkelte større rom med spesielle funksjoner, eller om det skal tolkes som vanlig, om enn stort, bolighus. Huset har hatt tilnærma rette langvegger og svakt konvekse kortvegger, og har vært orientert NNØ-SSV, parallelt med nevnte brink. Fragmenter av en brent beinkam og keramikkskår er blant de få gjenstandsfunna som sikkert kan knyttes til Hus II. Sør for østre langvegg på Hus II lå et kokegropfelt med et titall kokegroper. To usedvanlig store, rektangulære kokegroper lå isolert et stykke unna de øvrige kokegropene. I det samme området fantes også omkring 20 esser med spor etter jernbearbeiding i form av slagg og brent leire/ovnsforing. Dette dreier seg ikke om spor etter primær framstilling av jern, og heller ikke noen finsmiing. Få gjenstandsfunn og lite eller intet sikkert produksjonsavfall også her gjør det problematisk å si noe sikkert om hva slags virksomhet som har foregått. En meisel blei funnet, og skal trolig tolkes som et smedverktøy. Trolig dreier det seg om en form for videreforedling av jernet på et tidlig stadium i foredlingsprosessen – kanskje produksjon av jernbarrer for videre salg? Imidlertid blei heller ikke sikre jernbarrer eller feilproduserte slike funnet. Det er uvisst om jernet er framstilt lokalt, eller om det kan knyttes til den omfattende jernframstillinga lenger nord i dalføret. De til sammen 14 14C-daterte trekullprøvene fra Delområde 2 har gitt om lag samme resultat, med klart tyngdepunkt i yngre romertid, dvs. perioden ca 100-400 e.Kr. Det er naturlig å betrakte både Hus II, kokegropene og jernbearbeidingsspora som en slags enhet; alle aktivitetene i tilknytning til disse funna har trolig utspring i Hus II.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.5.4 DELOMRÅDE 3: KOKEGROPFELT MED DATERINGER TIL YNGRE BRONSEALDER, ELDRE OG YNGRE JERNALDER, SAMT TIDLIG MIDDELALDER Dette delområdet avgrenses i nord mot Delområde 2 av en NNØ-SSV-gående brink med et fall i terrenget på ca 2 m, samt et opphold mellom konsentrasjoner av funn. Den dominerende gruppa av automatisk freda kulturminner i undergrunnen i Delområde 3 utgjøres av kokegroper, men også strukturer av andre typer blei funnet her. Kokegropfelt med dateringer til flere perioder: Om lag 35 kokegroper fantes i Delområde 3. Kokegropene her inngår i det som kan kalles et kokegropfelt. Kokegropene i Delområde 3 fantes i to ulike konsentrasjoner (se figur nedenfor), men de betraktes her likevel som ett og samme kokegropfelt. Det var større variasjon i form og dybde på disse kokegropene enn blant kokegropene i det mindre kokegropfeltet utenfor Hus II i Delområde 2: I Delområde 3 fantes både rektangulære, runde og ovale kokegroper, og størrelsen på dem spenner fra omkring 0,7 til omkring 2 m i tverrmål, men de fleste har tverrmål på ca 1-1,5 m. Den dypeste av dem, S-887, var hele 62 cm dyp, med avrunda bunn. S-nr. 890 218

Kullpr.nr. KP13 KP175

Dat. vedart Furu Bjørk

178

KP176

Bjørk

878 893

KP14 KP10

Bjørk Bjørk

Kommentar Usikker tolkning! Rektangulær, skjæres av S-178. Funn av keramikk (F184, randskår) Rund. Skjærer den om lag samtidige kokegropa S-218

C-alder BP 2400 ± 85 1715 ± 35

Kal. alder (2 σ) 800-350 f.Kr. 240-410 e.Kr.

1740 ± 70

120-440 e.Kr.

935 ± 65 955 ± 25

980-1230 e.Kr. 1020-1160 e.Kr.

Tab. 7: 14C-daterte kokegroper i kokegropfelt i Delområde 3.

Som tidligere nevnt, har bruken av kokegroper vært vanligst i eldre jernalder, først og fremst romertid og folkevandringstid, m.a.o. de første 400-500 åra etter Kr.f. Mot overgangen til yngre jernalder blir de sjeldnere. Når ansamlinger av kokegroper opptrer i kokegropfelt, tyder det på at visse deler av gårdenes grunn har vært avsatt(?) til nettopp graving av kokegroper og bruken av dem (matlaging?), kanskje i spesielle sammenhenger: Bruken av kokegroper kobles ofte opp mot etablering og opprettholdelse av sosiale nettverk, samt religionsutøvelse i eldre jernalder (se Gustafson, Heibreen & Martens 2005). I løpet av yngre jernalder gjennomgikk samfunnet esentlige endringer i det seinere Norge, både når det gjelder sosiale og religiøse forhold, med etablering av rikskongedømme og overgang til kristendommen i løpet av vikingtid-tidlig middelalder. Det er trolig slike faktorer som danner det sosiale bakteppet for at kokegropene blei mindre vanlige, da bl.a. religionsutøvelsen kan ha fått en ny form. Som det framkommer av tabellen ovenfor, er det større spredning på 14C-dateringene enn hva man kunne forvente ut fra tidligere kjennskap om kokegroper. Alderen på S-890 (sein yngre bronsealder) er klart høyest blant de 14 C-daterte kokegropene. Denne har ingen typisk kokegropkarakter i fyllmassene, så tolkninga av denne som kokegrop er tvilsom. Dateringene fra de to overlappende S218 og S-178 er fra yngre romertid. I S-218 blei det dessuten funnet et randskår av keramikk av en type kar som sammenfaller godt med 14C-dateringa. Til sammenligning er resultatene fra 14C-dateringene av de to typiske kokegropene S878 og S-893 en del yngre enn dem man oftest får ved datering av kokegroper

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

(overgangen vikingtid-middelalder). Det skal ikke utelukkes at en kullprøve forveksles med en annen, eller at trekull i kokegropene er sammenblanda med yngre trekull på et langt seinere tidspunkt enn da kokegropa virkelig blei gravd. Når to svært like kokegroper i det samme området får så seine dateringer, kan det imidlertid tyde på at resultatene stemmer. Begge er dessuten datert på trekull av bjørk. Om religiøse forhold i Setesdal veit vi fra tidligere at den hedenske gravskikken har holdt seg lenger opp i tid – faktisk et stykke opp på 1000-tallet – i både det indre Telemark og i indre deler av Aust-Agder, mens den hedenske gravskikken ser ut til å forsvinne omkring år 900 i kystnære strøk (jfr. Larsen 1984; Reitan 2006b m/henv.). Funn av kokegroper fra sein vikingtid-tidlig middelalder kan derfor muligens tolkes som tegn på en ”seigliva” hedensk religionsutøvelse i Setesdal. Det skal imidlertid legges til at det ikke er sikkert at de her seint daterte kokegropene faktisk skal tolkes innenfor rammer av religionsutøvelse, men kan ses som spor etter matlaging av profan karakter. Kun et lite antall av de over 30 kokegropene er daterte. Det antas – på tross av resultatene ovenfor – at de fleste av dem likevel er fra eldre jernalder. Funn og prøvemateriale fra kokegroper og annet i Delområde 3 er katalogisert under C.57178/1-20.

Fig. 20: Profilbilde av S-890 (t.v.), 14C-datert til yngre bronsealder, og S-891 t.h. Målestokk 0,5 m. Foto: C. C. Wenn/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 21: Profilbilde av kokegropa S-878 som er datert til overgangen sein vikingtid-tidlig middelalder. Legg merke til den typiske profilen, med et lag av trekull i bunnen, et overliggende lag av tydelig skjĂ¸rbrente steiner, samt kullholdige fyllmasser oppi gropa over steinene. MĂĽlestokk 0,5 m. Foto: C. C. Wenn/KHM.

Fig. 22: Kokegropa S-893 som er 14C-datert til overgangen sein vikingtid-tidlig middelalder. MĂĽlestokk 0,5 m. Foto: M. Johansson/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 23: Den rektangulære kokegropa S-218 skjæres av den runde kokegropa S-178. Begge er datert til yngre romertid. Målestokk 0,5 m. Foto: Ø. Dahle/KHM.

Fig. 24: Profilbilde som tydelig viser at S-178( t.h.) er skåret ned i den marginalt eldre S-218. I fyllmassene i den sistnevnte blei det funnet et keramikkskår av type som sammenfaller godt med trekulldateringa fra yngre romertid. Målestokk 0,3 m. Foto: M. Johansson/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 25: Kokegropene S-878 (t.v.) og S-887 i plan. Målestokk 0,3 m. Foto: M. Johansson/KHM. S-nr.

Form

Flatemål

Dybde

Form, bunn

95 99 100 101 106 107 111 116 119 120 121 122 124 128 150 153 166 171 172 178 184 209

Oval Rund Oval Oval Oval Rund Rund Oval Rundoval Rund Rund Rund Rektangulær Oval Rund Oval Rund Oval Rund Rektangulær Oval Rektangulær

105x200 Ø70 60x90 90x110 75x100 Ø95 Ø210 125x160 110x120 Ø120 Ø150 Ø120 80x140 130x200 Ø150 65x85 Ø160 70x90 Ø70 120x140 210x250 120x150

22 6 10 32 18 30 -

Ujevn Ujevn Flat Flat Rund Rund -

Skjørbrent stein (liter i utgravd ½) 3 1 2 3 1 25 -

218

Rund

Ø90

Flat

862 876

Rund Oval

Ø100 90x110

878

Rund

Ø105

Flat

880 887 888 889 890 891

Oval Rund Rund Oval Oval Rundoval

70x100 Ø170 Ø75 80x120 115x160 130x140

62 47 35

Rund Rund Rund

8 25

892

Rektangulær

145x170

Flat

893

Oval

110x130

Flat

897 976 977

Rundoval Rund Rund

50x60 Ø50 Ø55

Kommentar/funn

Dobbel? Usikker tolkn. Usikker tolkn. Brente bein Dobbel?

Skjæres av S-218

Skjærer S-178, F184 keramikkskår

Kal. alder (2 σ) 120-440 e.Kr. 240-410 e.Kr. -

Brente bein, jernfragment (forkastet)

Usikker tolkn. Skjærer S-890 Brente bein Skjærer S-893 Brente bein Jernfragment (forkastet) Skjæres av S-895

980-1230 e.Kr. 800-350 f.Kr. 1020-1160 e.Kr. -

Tab. 8: Oversikt over de 37 kokegropene som blei påvist konsentrert i kokegropfeltet i Delområde 3. Kun fem av dem er radiologisk datert.Legg merke til den seine dateringa fra S-893 og S-878.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 26: Oversikt over DelomrĂĽde 3 med de fleste av de snaut 40 kokegropene. Trekulldateringene fra kokegropfeltet viser til tidsmessig stort spenn. S-240 er tolka som et fossilt dyrkningslag. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Øvrige funn og strukturer i Delområde 3: En påfallende stor ”struktur” sentralt i Delområde 3, øst for Rv9, er S-240 (se Fig. 26). Denne lå i nedkant av en liten, men tydelig markert NNØ-SSV-gående brink, og orientert parallelt med denne. S-240 er tolka som rest av et gammelt, fossilt dyrkningslag, utenfor rekkevidden til moderne plog. Laget var tydelig kullholdig. Det blei ikke tatt inn prøver fra dyrkningslaget, men det antas å ha en høy alder, muligens eldre jernalder. Sør i Delområde 3 blei det også observert felter med ardspor. Disse skal trolig ses i sammenheng med det nevnte dyrkningslaget S-240. Se mer om ardspor nedenfor under omtalene av Delområdene 4 og 5. Det blei observert spredte, små biter av jernslagg i toppen av dyrkningslaget. Dette tyder på mulig jernbearbeiding også i Delområde 3, men trolig i betydelig mindre omfang enn i Delområde 2 med dets mange esser utenfor Hus II (se ovenfor). To kokegroplignende strukturer med innslag av trekull, skjørbrent stein og jernslagg blei også funnet i Delområde 3, som er tolka som esser med mulige arbeidsgroper: S-868 og S-104. Slagget var av om lag samme karakter som i essene i Delområde 2, men disse blei ikke like grundig undersøkt og dokumentert som essene sør for Hus II. Også i tilknytning til enkelte andre strukturer (bl.a. S-945) blei det funnet slagg og brent leire, men disse blei ikke undersøkt grundig nok til å si noe sikkert om deres funksjon. Mengden slagg/brent leire var mindre her enn i essene sør for Hus II. Langs de to brinkene løp rekker av hovedsakelig mindre, til dels steinskodde, nedgravinger. Dybden på disse varierer noe, men de fleste var omkring 20 cm dype. Disse er tolka som arkeologiske spor etter staur i gjerder som har skilt åkerteigene på Moisletta fra hverandre (se Fig. 53 og 54 nedenfor). Tettheten av slike staurhull var svært høy her, og disse er tolka som utskiftinger og oppsetting av nye gjerdestaur langs de samme løpa. Enkelte av disse inneholdt varierende mengder trekull, samt det som blei antatt å være noe varmepåvirka stein. Enkelte av dem blei snitta i felt. En trekullprøve blei tatt ut fra det tydelig kullholdige staurhullet S-105. Prøven er 14Cdatert til nyere tid, kalibrert til 1640-1960 e.Kr. En norsk skriftlig kilde fra 1780 oppfordrer til ildherding av gjerdestolpeender som skal settes i jorda. Dette for å hindre forråtnelse: "[…] naar den Ende af Træerne, som skal sættes i Jorden, bliver brændt til Kull uden paa; thi derved imodstaaer den Forraadnelse." (Bull 1780). Alder og fyllmassene i S-105 og de mange tilsvarende staurhulla på Moi kan representere arkeologiske spor etter en slik praksis; en praksis som også kjennes fra stolpehull i bygninger i både forhistorisk og tidlig historisk tid (Reitan 2006b:264 m/henv.). I et av disse staurhulla blei det funnet et beslag (remendebeslag?) av bronse. Det er usikkert om beslaget virkelig har noe med staurhullet å gjøre. Mest sannsynlig er det en eldre gjenstand som tilfeldigvis har havna i staurhullets fyllmasser. I Delområde 3 blei det også gjort tre flintfunn: Ett avslag, ett fragment med mulige bruksspor (etter ildslagning?), samt en mikroflekke. Det er usikkert om avslaget og fragmentet (funnet i fyllmassene i hhv. S-945 og S-83) kan tolkes som spor etter aktiviteter på stedet i steinalder, eller om de kan knyttes til mulig jernbearbeiding i jernalderen. Mikroflekka, derimot, er svært regelmessig, med parallelle rygger. Funnet vitner om godt utvikla mikroflekketeknikk, sannsynligvis slått med indirekte teknikk. Slik teknikk regnes som et sikkert kjennetegn på avslagsteknologien i sein eldre steinalder, mest sannsynlig nøstvettid, omkring 5000 kalenderår f.Kr. Mikroflekka er et løsfunn, men kan trolig best forstås som spor etter en mulig boplass eller et kort opphold på denne sanddominerte elvesletta i seinmesolittisk tid.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Kort sammenfatning, Delområde 3: Den dominerende funngruppa fra forhistorisk tid i Delområde 3, er kokegroper. 35-40 slike blei påvist her i et mellomstort kokegropfelt. 14C-dateringer fra fem utvalgte kokegroper viste påfallende stor spredning i dateringsresultatene, da det relativt konsentrerte kokegropfeltet i felt blei antatt å ha en relativt kort bruksfase. En 14Cdatering av ei grop til yngre bronsealder er muligens ikke riktig definert, men har muligens hatt en annen funksjon enn kokegrop. De fire øvrige 14C-daterte kokegropene var typiske kokegroper. To andre 14C-dateringer har gitt resultater til sein romertid, mens de to siste ga resultat til overgangen sein vikingtid-tidlig middelalder. Kokegroper med så seine dateringsresultater er høyst uvanlige. For øvrig blei det funnet et relativt stort, sammenhengende, kullholdig fossilt dyrkningslag, samt mindre felt med ardspor. Dyrkningslaget blei ikke nærmere undersøkt, mens ardspora blei dokumentert fotografisk i plan. Funn og prøvemateriale fra Delområde 3 er katalogisert under C.57178/1-20.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.5.5 DELOMRÅDE 4: ARDSPOR, GROPER MED UKJENTE FUNKSJONER OG MULIG VEIFAR/FEGATE I INNMARK (ELDRE JERNALDER?) Dette delområdet skiller seg fra de to tilgrensende Delområde 3 (i nord) og -5 i sør ved at det blei påvist få nedgravinger med sikre funksjoner. Groper med ukjente funksjoner: Fire groper var særlig påfallende ved å være det man kan kalle ”tvillinggroper”, S-168 og S-169, samt S-335 og S-339. Disse lå som to grupper av to tette nedgravinger med ensarta fyllmasser, få, men jevnt spredte biter trekull og ingen stein, ikke ulikt de store S-1030 og S-1031 utenfor Hus II i Delområde 2 (se ovenfor). Gropene S-168 og S169 var runde, omkring 2 m i diameter, mens S-335 og S-339 var hhv. oval, ca 3,1x2,25 m stor og 1,5 m i diameter. Alle var mellom 40 og 55 cm dype og hadde flat bunn. Det er sendt inn jordprøver fra S-169 (MP17) og S-335 (MP14) til makrofossilanalyse ved NOKAM, København. Resultatene fra analysen framlegges under avsnitt 5.5.10. Det foreligger ingen 14C-daterte trekullprøver fra disse gropene, så det er uvisst hvilken del av de ulike perioders bebyggelse på feltet gropene skal knyttes til. I tillegg til de ovennevnte strukturtypene var det et større antall strukturer av særegen karakter, som særlig var konsentrert til Delområde 4. Disse framsto som i hovedsak runde eller rundovale groper med ukjent funksjon med svært lyse, nærmest hvite, fyllmasser, samt innslag av trekull. Snitting av et utvalg slike viste at de virkelig kan tolkes som nedgravinger (ikke for eksempel rotvelter fra gammel skog) med bua bunn og tydelige avgrensinger, samt innslag av trekull i de ensarta farga fyllmassene. Det blei imidlertid ikke gjort nærmere undersøkelser for å få svar på alderen på disse, eller for å få svar på hva disse gropene representerer. Innsamling av prøver herfra (med unntak av de nevnte jordprøvene fra S-335 og S-169) blei også nedprioritert, da gropenes funksjoner er såpass usikre. Det blei også påvist et antall usikre stolpehull, men ingen sikre grunnplan etter hustomter blei erkjent. Videre blei det funnet et fåtall (4-5 stk.) kokegroper. Disse lå ikke konsentrert i ei gruppe. Tre av dem lå i den sørlige delen av Delområde 4, de to siste tett mot grensa til Delområde 3 i nord. Ingen av disse er 14C-datert, men det er nærliggende å se disse i sammenheng med det ovenfor beskrevne kokegropfeltet i Delområde 3. Eventuelt kan det settes et mulig skille midt i Delområde 4, der de nordligste to kokegropene skal settes i sammenheng med kokegropfeltet i Delområde 3, og de sørligste kan knyttes an til kokegropene fra eldre jernalder i Delområde 5 (se nedenfor). Ardspor og mulig veifar (fegate?) fra jernalder: Ardspor blei også funnet i mer sammenhengende felt i Delområde 4. Særlig påfallende var et område øst for Rv9 nord i Delområde 4, der kryssardinga opphørte fra nord og sør, og i stedet fulgte parallelle linjer med et belte på 4-5 m bredde imellom, som ikke inneholdt ardspor. Det er sannsynlig at de parallelle linjene av ardspor har fulgt et fysisk skille i innmarka, for eksempel mellom to åkerlapper. Sikre, arkeologiske spor etter et eventuelt gjerde eller lignende blei imidlertid ikke funnet. Til tross for at det ardsporfrie beltet ikke hadde mer humøse fyllmasser som avvek fra sandjorda ellers, og at det ikke var en forsenkning her, antas det at dette beltet er spor etter et mulig veifar eller en fegate. Det er ikke gjennomført analyser eller dateringer av innholdet i ardspora, men det regnes som sikkert at disse er forhistoriske, muligens fra eldre jernalder. Ardspora kan ikke forveksles med spor etter moderne plog.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Det er verdt å merke seg at retningen på det ardsporfrie beltet grovt sett følger orienteringa på teiginndelinga på utskiftningskartet fra 1882 (Fig. 5 og 53). Kan det tenkes at teigene fra nyere tid, med de lange rekkene av nokså solid fundamenterte og steinskodde staurhulla, opprinnelig har en høy alder? Hvis denne antakelsen stemmer, kan denne teiginndelinga er blitt holdt i hevd med omtrentlig samme orientering på skillene mellom åkerlappene gjennom mange hundre år.

Fig. 27: Delområde 4 domineres av felt med ardspor, ulike groper med ukjente funksjoner, samt noen få, spredte kokegroper. Merk at ardspora ikke er målt inn, men rekonstruert i ettertid på grunnlag av skisser gjort i felt. Ill.: R. Borvik/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Antallet snitta og godt undersøkte og dokumenterte strukturer er lavere for Delområde 4 enn i øvrige delområder på feltet. Det har også medført at antallet gjenstandsfunn er relativt lavt for Delområde 4s vedkommende. De tre gjenstandsfunna er likevel verdt å nevne: To av funna stammer fra en og samme struktur. Dette dreier seg om tangen og deler av midtpartiet på en brukket pilspiss av jern (bevart del 5 cm lang). Pilspissen er av jernaldertype, nærmest lik type R538 og kan kanskje dateres til (tidlig?) yngre jernalder. Et annet funn er en liten jernring til uvisst bruk (ytre diameter ca 2,2 cm). Begge disse blei funnet i overflata på S-371; ei grop med uviss funksjon. Gropa blei ikke avdekka i sin fulle utstrekning. Denne inneholdt lite trekull, og det blei ikke funnet brente bein eller lignende, som kunne tenkes å gi støtte om en hypotese om en overpløyd grav. Dette kan likevel ikke utelukkes kategorisk, siden det foreligger to gjenstandsfunn fra samme struktur, og det er flere kjente graver registrert i nærområdet. Den nærmeste gravhaugen (ID76591) ligger i dagens skille mellom innog utmark ca 100-150 m nordøst for S-371. Den siste gjenstanden er en 10,5 cm lang gjenstand av jern med rektangulært tverrsnitt og regelmessig jevn tykkelse. Den har en hempe, trolig til oppheng, i den ene enden. I motsatt ende buer gjenstanden markant ned, og i ny vinkel fram igjen. Gjenstanden er trolig en nøkkel, nærmest lik R161 fra eldre jernalder, men også med likhetstrekk med typene R459 og Petersen 1951:Fig. 254 fra yngre jernalder. Den mulige nøkkelen fra Moi har imidlertid ingen tenner på skjæret i enden lengst fra hempa. Denne mulige nøkkelen er et løsfunn fra et ardspor, noe som antyder høy alder, muligens eldre jernalder. Funn og prøvemateriale fra Delområde 4 er katalogisert under C.57179/1-5.

Fig. 28: Ardspor i Delområde 4. Merk linjene. Mot SØ. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.5.6 DELOMRÅDE 5: TRESKIPA LANGHUS MED FLERE FASER FRA VIKINGTID-TIDLIG MIDDELALDER, STABBUR MED JORDGRAVDE FUNDAMENTER FRA TIDLIG MIDDELALDER, LANGHUS FRA FOLKEVANDRINGSTID(?), KOKEGROPER FRA ELDRE JERNALDER M.M. Delområde 5 skiller seg ut fra Delområde 4 i nord og -6 i sør ved en svært høy tetthet av strukturer av ulike slag. De fleste av dem er tolka som stolpehull, ildsteder eller kokegroper, men også her fantes flere groper med ukjente funksjoner, samt mer eller mindre sammenhengende felt av ardspor. Fire ulike sikre bygninger er skilt ut; ett av dem har flere faser. Hus IV – treskipa langhus, trolig fra folkevandringstid-merovingertid: Sentralt i Delområde 5 blei det øst for Rv9 funnet rester av jordgravde fundamenter som utgjør tomta etter det som her er kalt Hus IV, bare ca 3-4 m sørvest for grophuset Hus IX (mer om dette nedenfor). Flere av stolpehulla som inngår i denne bygningen blei oppdaga i en og samme sjakt under A-AFKs registrering på stedet, og er i registreringsrapporten kalt Hus 1 (Paulsen 2006). Et av dem (stolpehull kal ”A69” i registreringsrapporten, tilsvarende inngangsstolpehullet S-350 på husets vestre langvegg i denne rapporten) blei også snitta under registreringa, og en trekullprøve fra stolpehullet er datert ved Beta Analytic, Florida. 14C-dateringa ga resultat til folkevandringstid-tidlig merovingertid, 420-620 e.Kr. (1540 ± 40 BP, lab.ref. β – 219845). Ved fullstendig avdekking viste Hus IV seg å være et treskipa langhus. Bygningen har vært orientert NNØ-SSV, omtrent slik som Hus II i Delområde 2 (se ovenfor), Hus I/V i Delområde 5 (rett nordøst for Hus IV) og Hus X i Delområde 6 (se nedenfor). Tre sikre par (grinder) etter takbærende stolpehull blei funnet, i tillegg til to motstilte innganger på langveggene. Det blei ikke funnet spor etter ytterveggene. Fagdybden, altså avstanden mellom grindene av parvise stolper i midtskipet, er ca 2 og 3,5 m, der det største rommet ser ut til å være det med de to inngangspartiene. Bredde mellom inngangsstolpene er bare ca 4 m, mens bredde på midtskip er ca 2,3 m. Det blei ikke funnet ildsteder innenfor husets grunnplan. Dimensjonene på stolpehulla var relativt beskjedne i både plan og profil. De fleste av dem var runde med diameter på omkring 35 cm i plan, og ca 20-30 cm dype. Det ser ut til at stolpehulla ved inngangene er de dypest gravde, med dybder på 40-50 cm. Se tabell og profildokumentasjon nedenfor (Tab. 10). Lengden er usikker, da det er uklart hvilke stolpehull som sikkert skal regnes til Hus IV. De to motstilte inngangspartiene kan likevel antyde en viss lengde, trolig minst 10 m. Hvis stolpehull S-337 i sør, i fortsettelsen av vestre rekke av takbærende stolpehull, skal regnes med, har lengden vært minst 12 m. Det er også usikkert hvilke øvrige strukturer i nærområdet, som eventuelt kan ses i sammenheng med Hus IV. Det foreligger to 14C-dateringer fra stolpehull i Hus IV: Den ene dateringa fra registreringa (fra inngangsstolpehullet S-350) har altså gitt resultat til folkevandringstid-tidlig merovingertid, 420-620 e.Kr. Den andre 14C-dateringa er gjennomført på trekullprøve tatt ut under utgravinga fra stolpehull etter takbærende stolpe i S-777, i vestre rekke i det sørligste av de tre sikre para av takbærende stolper. Denne dateringa er foretatt på trekull av furu, med resultat til tidlig yngre bronsealder. Alderen på huset er derfor usikker, da 14C-dateringene fra stolpehulla spriker vesentlig:

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

S-nr. 350 (”A69”) 777

Kullpr.nr. KP4A (A-AFK) KP168

Dat. vedart Furu

Kontekst Stolpehull, inngangsparti vestvegg, Hus IV Stolpehull, takbærende stolpe, vestre rekke Hus IV

Saksnr. 06/10453

C-alder BP 1540 ± 40

Kal. alder (2 σ) 420-620 e.Kr.

Lab.ref. β - 219845

2775 ± 35

1010-830 f.Kr.

TUa-7613

Tab. 9: To 14C-dateringer foreligger på trekull fra stolpehull i Hus IV.

Det antas her at dateringsresultatet fra stolpehull S-777 til tidlig yngre bronsealder trolig skyldes innblanda materiale, muligens fra et eldre dyrkningslag på stedet, som stolpehullet er blitt gravd gjennom. To gjenstandsfunn regnes som sikkert knytta til Hus IV: Et bronsebeslag blei funnet i stolpehull S-342 etter takbærende stolpe i østre rekke, og en brynestein blei funnet i det 14C-daterte inngangsstolpehullet S-350. Bronsebeslaget er forma som en liten fal, og kan være et skaftbeslag eller prydbeslag. Både gjenstandsfunna og utforminga på huset sammenfaller trolig best med en datering til overgangen mellom eldre og yngre jernalder. Det antas derfor at den av AAFK gjennomførte 14C-dateringa fra stolpehullet S-350 angir alderen på Hus IV, men det skal legges til at det er store usikkerheter knytta til tidfesting av bygninger ut fra radiologiske dateringer gjennomført på trekull funnet i stolpehullas fyllmasser. Spriket på de to 14C-dateringene i dette tilfellet uttrykker det tydelig. Usikkerhetene rundt Hus IVs utforming, lengde og yttervegger skyldes at tomta etter Hus IV er blitt vesentlig forstyrra av arding. Ardspor som blei påvist her er yngre enn Hus IV. Som nevnt blei det ikke funnet spor etter ytterveggene, men det kan legges til at det ikke blei gjort funn av leirklining i området, som kunne tyde på yttervegger av leirklint flettverk. Hus IV er etter alt å dømme den eldste bygningen i Delområde 5. En samtidighet med Hus X i Delområde 6, ca 40-50 m sør for Hus IV kan imidlertid ikke utelukkes. Hus X har vært orientert om lag likt som Hus IV. Funn og prøver i sikker tilknytning til Hus IV er katalogisert under C.57183/1-4.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 29: Profilbilder av stolpehull etter takbærende stolpe S-777 (t.v.) og inngangsstolpe S-394 (t.h.) i Hus IV. I sistnevnte kan det ha stått en tilspissa stolpe. Målestokker hhv. 0,3 og 0,5 m. Mot NNØ. Foto: L. Carrasco og B.-H. E. Rygh/KHM.

Fig. 30: Profilbilder av stolpehull etter takbærende stolpe S-393 (t.v.) og inngangsstolpe S-350 (t.h.). Målestokk hhv. 0,3 og 0,5 m. Mot NNØ. Foto: E. T. Brødholt/KHM. S-nr. 399 393 777 337 345 342 1175 343 347 350 346 394

Type stolpehull Takbærende, vestre rekke Takbærende, vestre rekke Takbærende, vestre rekke Takbærende, vestre rekke? Takbærende, østre rekke Takbærende, østre rekke Takbærende, østre rekke Takbærende, østre rekke? Inngang, vestvegg Inngang, vestvegg Inngang, østvegg Inngang, østvegg

Form plan Rund Oval Rund Rundoval Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Oval

Mål plan Ø 30 cm 35x45 cm Ø 35 cm Ø 40 cm Ø 40 cm Ø 45cm Ø 35 cm Ø 35 cm Ø 35 cm Ø 35 cm Ø 50 cm 40x50 cm

Dybde 28 cm 25 cm 27 cm 20 cm 44 cm 46cm 40cm 32 cm

Sidekanter Loddrette Loddrette Loddrette Loddrett/steil Loddrette Loddrett/steil Loddrette Loddrette

Bunn Flat Flat Flat Flat Flat Flat Flat -

Tab. 10: Detaljer fra stolpehull som inngår i Hus IV.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 31: Hus IV med spor etter de tre sikre takbærende grindene, samt to motstilte inngangspartier med tilhørende stolpehull. Avslutningene mot nord og sør er usikre, og det blei ikke funnet spor etter ytterveggene. 3-4 m nordøst for nordligste takbærende grind ligger grophuset Hus IX. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Hus IX – grophus fra vikingtid(?) med mulige spor etter jernbearbeiding: Hus IX framsto som en stor (ca 4,5x5 m i tverrmål), rundoval forsenkning i terrenget, som var fylt med sterkt trekullholdige masser. Gropa refereres til i lister under strukturnummeret S-515, mens deler av fyllmassene er kalt S-518. Langs ytterkanten var en rand av trekull og et betydelig innslag av skjørbrente steiner. Denne randen var synlig langs en fjerdedel av grophuset på dets vestside, og er kalt S-397. Grophuset Hus IX blei gravd ut ved å sette igjen en profilbenk i et kryss midt over gropa. Tre fjerdedeler (”kakestykker”) blei formgravd. Profilene viser en symmetrisk gravd grop med skrå sider og et mindre, flatt golvparti i midten. Golvnivået var gravd ned til 0,5 m under dokumentert overflate. Utenfor grophuset blei det i sørøst påvist et tråkk(?) som er tolka som mulig spor etter inngangsparti til grophuset.

Fig. 32: Planfoto av grophuset Hus IX. Målestokk 1 m. Mot NNV. Foto: G. Reitan/KHM.

Nedgravd i golvet fantes flere stolpehull: S-785, S-787, S-1334, S-1335 og S-1336. Disse er etter alt å dømme ikke blitt gravd ned gjennom grophusets fyllmasser, og må derfor tolkes som deler av grophusets bærende konstruksjon. Sannsynligvis har taket i grophuset vært båret av fire kraftige stolper, mens flere mindre, relativt tett plasserte stolpehull (ikke innmålt med S-nummer) utenfor disse muligens også kan ha inngått i Hus IX, i så fall trolig som vegg- eller støttestolper (usikkert). Det skal imidlertid ikke utelukkes at enkelte av stolpene er gravd gjennom grophusets fyllmasser i ettertid og heller knyttes til søndre gavlvegg i Hus I/V, uten at dette blei sikkert observert under

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

utgravinga av grophuset. Det er sannsynlig at en eller flere av de takbærende stolpene er blitt bytta ut i løpet av grophusets brukstid.

Fig. 33: Innmålt planfigur av grophus, Hus IX. NB! Merk at ikke alle de takbærende stolpehulla er målt inn. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 34: Detalj av fyllmasser i grophuset Hus IX som her er i ferd med å plangraves. Mot NØ. Foto: G. Reitan/KHM.

Fig. 35: Detalj av grophus, med sannsynlige takbærende stolpehull markert med røde ringer (f.v. S-787, S-785, S1334/S-1335 og S-1336 (nærmest, på hitsida av profilbenken), og mulige ytterligere støttestolper markert med hvite ringer. I bakgrunnen t.v. synes deler av det seinere langhuset fra vikingtid-middelalder, med takbærende stolper og veggstolper markert med hhv. stikkstenger og pappasjetter. Målestokk 0,5 m. Mot Ø. Foto: T. P. Schou/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Grophuset hadde i bunnen ned mot golvet fyllmasser av et tettpakka lag av trekull og skjørbrente steiner. Dette laget må ha blitt fylt oppi grophuset etter dets brukstid, siden også de antatte takbærende stolpehulla som var gravd ned i golvet i bunnen av grophuset var dekka av dette laget. Laget fylte golvet i om lag en tredjedel av grophuset, i dets sørvestre del. Ovenfor dette laget var grophuset i sin helhet fylt med spettete masser. Fyllmassenes karakter gjør det sannsynlig at grophuset er blitt fylt igjen intensjonelt og i løpet av kort tid – kanskje ganske enkelt spadd igjen? Det spettete preget kan ikke forstås som en naturlig gjenfylling av en forsenkning i terrenget over tid. Det er nærliggende å sette denne gjenfyllinga i sammenheng med bygginga av langhuset fra vikingtid-tidlig middelalder (Hus I/V) delvis oppå og umiddelbart nordøst for grophuset, og at denne gjenfyllinga kan representere en planering og klargjøring av grunnen forut for bygging av langhuset. Grunnplanet på langhuset overlapper delvis grophuset i langhusets søndre ende. Likevel er det mulig at de kull- og steinholdige fyllmassene kan ha hatt en relasjon til selve grophuset.

Fig. 36: Stolpehull S-1336 etter takbærende stolpe i grophuset Hus IX i dets søndre halvdel. Bildet viser tydelig at det stein- og kullholdige laget må være fylt oppi grophuset etter dets brukstid, trolig etter at stolpene var trukket opp av jorda og bygningen revet. Legg også merke til de spettete fyllmassene for øvrig. Målestokk 0,5 m. Foto: G. Reitan/KHM.

Det foreligger to 14C-dateringer fra grophuset. Den ene er fra trekull i det kullholdige laget mot golvet, den andre er fra andre trekullbiter i de øvrige fyllmassene. Dateringsresultatene fra de to prøvene er om lag samtidige, kalibrert (2 σ) til hhv. 880-1210 og 1020-1180 e.Kr. Imidlertid foreligger det ingen prøver eller dateringer fra noen av stolpehulla som med større sikkerhet hører direkte til Hus IX. Dateringene fra fyllmassene har bakre grense i sein vikingtid, og prøvenes uttakssteder må antyde at resultatene uttrykker en terminus ante quem for grophuset. Grophuset må i alle fall

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

være eldre enn langhuset, og 14C-dateringene representerer dermed også en terminus post quem for langhuset Hus I/V. Blant funna fra grophuset kan en brynestein, et mulig hengebryne av skifer, brente og ubrente bein (tils. ca 7,5g), et flintfragment, samt noe jernslagg nevnes. Blant slaggbitene fins også biter av brent og delvis sintra leire (resultat av svært kraftig varme). Dette er trolig spor etter jernbearbeiding i form av smiing. Sammen med brynesteinene, kanskje også beinfragmentene og flintfragmentet, kan det synes som om det har foregått jernbearbeiding i grophuset. Grophus er en kulturminnetype som vanligst dateres til vikingtid, og de tolkes ofte som mindre spesialbygninger, eller verksteder, der bl.a. smiing eller andre håndverksaktiviteter har foregått. Det må antas at det har stått et bolighus i nærheten samtidig med grophuset, men et slikt hus som sikkert er samtidig med dette blei ikke påvist. Funn og prøver i sikker tilknytning til grophuset Hus IX er katalogisert under C.57181/1-9. Hus I/V – treskipa langhus med flere faser fra vikingtid-tidlig middelalder: Lengst øst i Delområde 5, ca 60 m rett øst for dagens gårdstun sør på Moisletta, blei det påtruffet en svært tett konsentrasjon av strukturer; i første rekke stolpehull, men også kokegroper og ildsteder. Flere av kokegropene var tydelig blitt skåret av yngre stolpehull (se nedenfor). Orienteringa og utstrekninga på de tett plasserte strukturene strakte seg mot nordøst og ut av det opprinnelige avsatte undersøkelsesområdet. For å få avdekka kulturminnet i sin helhet, blei derfor feltet og den maskinelle fjerninga av moderne matjord utvida noe mot nordøst her. Et stolpehull som blei påvist under A-AFKs registrering inngår i denne konsentrasjonen av funn. Stolpehullet er i registreringsrapporten kalt ”A80”, og det foreligger en 14C-datering av dette stolpehullet fra registreringa med resultat til vikingtid: 790-1030 e.Kr. Også i registreringsrapporten blei det framsatt en hypotese om at stolpehulla her var spor etter en bygning som i nevnte registreringsrapport er kalt Hus 2. I denne rapporten er bygningen kalt Hus I/V. En nærmere redegjørelse for benevninga følger nedenfor. Denne hypotesen blei bekrefta ved fullstendig avdekking, og stolpehulla representererer fundamenter etter et relativt stort, treskipa, NNØ-SSV-orientert langhus. Bygningen har vært ”sigarforma” med tydelig konvekse langvegger, mens midtskipet synes å være omtrent like bredt i hele bygningens lengde. Huset blei avdekka i hele sin utstrekning, men pga. svært høy tetthet av strukturer, er detaljer omkring utforminga av gavlene noe usikre. Det synes imidlertid som om de konvekse ytterveggene og de takbærende grindene har stått tett i husets gavler. Sørenden av huset er blitt bygd over grophuset Hus IX, og det antas som nevnt at den intensjonelle gjenfyllinga av grophuset kan ses som en foranledning for bygginga av det her omtalte langhuset. Sørenden er ikke sikkert avgrensa, men bygningen har vært minst 34-35 m – trolig ca 37,5 m – lang. På det bredeste på midten har bygningen vært omkring 8 m bred, men

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

smalner av i begge ender til ca 5 m bredde. Øst for østveggen falt terrenget svakt, noe som kan ha vært utslagsgivende for plasseringa av huset. Langs midtaksen i huset blei det funnet til sammen åtte strukturer med fyllmasser som var sterkt kullholdige og inneholdt et betydelig innslag av skjørbrente steiner. Steinene var ikke konsentrert til bunnen, slik som i kokegroper, men var jevnere fordelt fra strukturenes bunnivå og helt til overflata. De fleste av disse var ovale i husets lengderetning, og de er derfor tolka som sentrale ildsteder og kan knyttes til husets brukstid. Ildstedene fordelte seg på tre nokså tydelige konsentrasjoner (rom?) i midtskipet. Iildstedene tyder på at huset har vært et bolighus, der ildstedene har tjent til både matlaging og oppvarming. I den nordlige tredjedelen blei det påvist en tydelig forsenkning som er tolka som et golvlag. Dette begrensa seg i hovedsak til midtskipet. Dette golvlaget var mørkt, humøst, og skilte seg tydelig fra den lyse sanda i undergrunnen. Laget er tolka som spor etter tråkk, sannsynligvis etter husdyr som har stått i den nordlige enden av huset. Denne delen av huset har dermed tjent som fjøsdel. I denne delen av huset blei det også påvist mindre stolpehull langs utkanten av dette golvlaget. Disse stolpehulla kan være spor etter mulige båsavskillere i fjøsdelen. Den høye tettheten av stolpehull gjør det problematisk å si noe sikkert om antallet grinder av takbærende stolper, men trolig dreier det seg om 8-10 grinder. De takbærende stolpene har vært nedsatt i store stolpehull; de fleste med loddrett nedskårne sidekanter og flat bunn. Det ser ut til at bygningen har gjennomgått en eller flere ombygginger. Trolig dreier det seg om to ulike faser eller versjoner, men disse kan likevel betraktes som ett og samme bygg, siden midtaksen er den samme. Det er også problematisk å skille separate faser fra utskiftinger av enkeltstolper i stolpehulla, men det er ut fra stratigrafiske forhold å dømme sannsynlig at den yngste versjonen er noe større – i alle fall bredere – enn en antatt eldre fase. De to fasene er kalt Hus I og Hus V, men det er vanskelig å skille disse sikkert fra hverandre. Til forskjell fra flere av andre påviste bolighusene på Moi, og også ulikt de fleste andre kjente jernalderhus av treskipa typer, har ytterveggene i Hus I/V vært bygd med kraftige stolper, og ikke med tett plasserte staur med flettverk og utvendig leirklining, slik det må antas at mange hus har vært bygd i østnorsk jernalder. Stolpene i ytterveggene har vært minst like kraftige som dem i de takbærende grindene. Dette tyder på at også ytterveggene har båret en betydelig del av vekta fra taket. Særlig tydelig synes dette i den antatt yngste og største fasen. Trolig har altså veggene båret en enda større del av takvekta i den yngste fasen enn i den eldre. Ytterveggene har etter alt å dømme vært bygd med sleppverksteknikk. Det blei ikke gjort observasjoner i stolpehullas profiler i felt, som kunne tyde på at stolpene i ytterveggene har vært skråstilte (”skårder”). Noe sør for midten av huset blei det påvist tydelige lag/spor fra ytterveggen og inn til husets midtakse i form av grunne forsenkninger som var fylt med tydelig mer humøse og kullholdige fyllmasser enn det som fantes i den ellers lyse naturbakken. Disse er tolka som to sannsynlige inngangspartier, men er såpass tett plasserte at de trolig ikke er samtidige, men representerer innganger i to ulike faser av bygningen. Det nordligste av de to laga var det kraftigste, og representerer med det den antatt mest brukte av de to inngangene, og dermed også den inngangen med lengst brukstid.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Ingen av inngangene har tilhørende stolpehull som sikkert lot seg skilles fra de øvrige ytterveggstolpene. Også i tilknytning til fjøsdelen i husets nordre ende har det etter alt å dømme vært en egen ut-/inngang for husdyra. Denne tolkninga bygger på orienteringa på det ovenfor beskrevne golvlaget i fjøsdelen, da golvlaget i dets søndre ende strekker seg tydelig ut mot østre yttervegg. Som innvending mot denne tolkninga, kunne man kanskje forvente at spor etter husdyras inngang var tydelig også på linje med ytterveggen, hvor spora etter dyras tråkk inn og ut kunne forventes å være smale, men kanskje desto dypere. Det holdes likevel som sannsynlig at husdyra har blitt ført inn og ut av huset her på husets østside, og at det har vært separate innganger for folk og fe. Det blei ikke funnet sikre spor etter innganger på husets vestside, men det er ikke utenkelig at det kan ha vært slike også her (se Fig. 37 nedenfor). To steder blei det funnet flere grunne, tett plasserte stolpehull som danna linjer på tvers av husets lengderetning. Disse linjene av sannsynlige stolpehull antas å være spor etter indre vegger i huset, som har delt opp huset i separate rom. Spor etter to sikre slike vegger blei funnet, men det er sannsynlig at huset har vært oppdelt i flere rom med lignende vegger, for eksempel mellom antatt bolig- og fjøsdel, men kun de to sikreste innerveggene er markert på figur over langhusets grunnplan (se Fig. 37). Funnmaterialet fra Hus I/V må betegnes som omfattende. Utelukkende gjenstandsfunn fra stolpehull og ildsteder som sikkert kan knyttes til ulike faser av Hus I/V er tatt medm, og regnes som sikkert tilhørende bygningen. Blant funna kan særlig nevnes et bronsefragment til uvisst bruk, samt et fragment av et mulig beslag eller et anheng, også det av bronse. Videre blei det funnet flere gjenstander av jern, bl.a. en velbevart kniv med deler av treskaftet intakt (største lengde 12,9 cm), samt to ytterligere, mindre kniver. Disse er av yngre jernaldertyper. I tillegg blei det funnet en lang (37 cm) og slank ljå av jern, også den av vikingtidstype, nærmest lik den avbilda ljåen hos Petersen 1951:Fig. 88. Ellers blei det funnet seks brynesteiner under snitting av stolpehull, i tillegg til en rund stein med forflata, ovalt tverrsnitt, som var forsynt med et stort antall striper/furer på kryss og tvers. Denne har muligens vært brukt som glattestein, men dette er usikkert. Det blei ikke funnet skår av keramikk eller kleber. De fleste av disse gjenstandene blei funnet i de sentrale delene midt på huset. Foruten et omfattende prøvemateriale (makrofossiler og trekullprøver) foreligger også enkelte funn av både brente og ubrente beinfragmenter (tils. 66g) fra både stolpehull, golvlag og fra sentrale ildsteder. Ingen av beinbitene er blitt analysert eller artsbestemt, men blant dem fins både tenner og rørknokler av mellomstore og store pattedyr (hest, gris, småfe og storfe?), samt en tann av et mellomstort (hundestørrelse?), trolig kjøttetende, dyr. Endelig fantes også biter av brent leire og mindre biter av jernslagg. Noen biter er trolig deler av ovnsforing og skal forstås som spor etter smiing. Det er usikkert om slagget skal settes i direkte sammenheng med aktiviteter/jernbearbeiding som har funnet sted i huset, eller om de skal knyttes til den mulige jernbearbeidelsen i det ovenfor beskrevne grophuset, Hus IX. Makrofossilprøver blei tatt ut i alle stolpehulla i Hus I/V. Analysen av dette prøvematerialet av drøftes i avsnitt 5.5.10 nedenfor, med henblikk på bl.a. husets bruk.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Det omfattende materialet av funn og prøver i sikker tilknytning til de ulike fasene av dette langhuset, Hus I/V, er katalogisert under C.57180/1-73, men det er sannsynlig at funn og prøver katalogisert under C.57184 og C.57185 skal ses i relasjon til Hus I/V (jfr. Tab. 4).

Fig. 37: Grunnplan på Hus I/V med golvlag, fjøsdel, mulige indre vegger m.m., samt det gjenfylte grophuset Hus IX i sør og eldre groper og kokegroper. Hus I/V har vært inntil ca 37,5 m langt og 8 m bredt. Bygningen har hatt flere faser, men disse er problematiske å skille sikkert fra hverandre. Ill.: R. Borvik/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 38: Forsøk på å skille to av bygningsfasene fra hverandre i felt, med røde og hvite papptallerkner i antatt eldste, minste fase, og stikkstenger og gule papptallerkner i yngre fase. Også midtskipet har vært konvekst, men i mindre grad enn sideskipa. Nærmest grophuset med utgravde stolpehull. Mot NØ. Foto: G. Reitan/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Alderen på Hus I/V: Som tidligere nevnt, er det usikkerheter tilknytta alderen på massene som ligger i stolpehulla. Det blei derfor tatt ut et stort antall trekullprøver fra både stolpehull og ildsteder for å kunne datere bygningen radiologisk, der størst tiltro skal legges til resultatene fra 14C-dateringene fra ildstedene. Prøver fra to stolpehull (hvorav den ene prøven er datert på trekull av bjørk) har gitt resultater til yngre romertidfolkvandringstid. Siden furu nesten er det tilnærma enerådende materialet brukt til takbærende stolper i forhistoriske hus, må det antas at bjørkebitene i stolpehullet S752 er en eldre innblanding, kanskje fra et kullholdig dyrkningslag eller lignende, som stolpehullet er gravd gjennom. Også de daterte furubitene fra S-1296 kan trolig forklares på samme måte. Ardspor i området var tydelig blitt skåret av stolpehull i tilknytning til langhuset. Mer sannsynlig er det at tre andre 14C-dateringer fra stolpehull i bygningen gir et riktigere inntrykk av bygningens alder (S-705, S444 og S-752 furu), selv om også disse spriker noe i alder. De tre stolpehulla har gitt resultatene hhv. 690-900 e.Kr., 790-1030 e.Kr. og 1040-1220 e.Kr., altså i perioden eldre vikingtid-tidlig middelalder. Fra tre av de totalt åtte antatt sikre, sentrale ildstedene (S-750, S-747 og S-648) foreligger det også 14C-dateringer. De tre dateringene er foretatt på bjørk. Fra sistnevnte blei kullprøven tatt ut i overflata, men fra profil i de to andre. S-747 og S750 ligger tett plassert noe nord for midten av huset, og disse har gitt tilnærma lik alder, nemlig overgangen vikingtid-tidlig middelalder (hhv. 1040-1220 e.Kr. og 8801210 e.Kr.). 14C-dateringa fra S-648 er imidlertid markert yngre, og har gitt resultat til seinmiddelalder, 1310-1440 e.Kr. Ildstedet S-747 og stolpehullet S-752 (furu) er helt samtidige, 1040-1220 e.Kr. Flere av dateringene fra de ulike kontekstene i bygningen viser, til tross for spennet i dem, at bygningen trolig har en relativt lang brukstid, kanskje på inntil ca 200-300 år. Dette understøtter tolkninga av at bygningen har flere faser og flere restaureringer. Både de eldste (eldre jernalder) og den yngste (seinmiddelalder) har store usikkerheter knytta til seg. De øvrige har en nokså tydelig konsentrasjon til overgangen vikingtid-tidlig middelalder. Gjenstandsfunna fra bygningen sammenfaller svært godt med denne tidshorisonten. Dateringene viser at det neppe kan være noen aldersforskjell av betydning på grophuset og det beviselig yngre langhuset, hvis man skal sette lit til at prøvenes kontekst er tilstrekkelig gode til å få fram dette forholdet. Men det kan heller ikke utelukkes at grophuset er blitt gjenfylt av masser som er yngre enn grophuset selv, og at fyllmassene er samtidige med en tidlig fase av langhuset, selv om dette må regnes som mindre sannsynlig. S-nr. 705 648

Kullpr.nr. KP59 KP143

Dat. vedart Furu Bjørk

752

KP66

Furu

752

KP66

Bjørk

747 750

KP131 KP130

1296

KP79

Bjørk Bjørk, hegg/rogn Bjørk

444

KP5A (A-AFK)

Kommentar Stolpehull, vestre yttervegg Sentralt ildsted (prøve samla inn i overflate, ildsted) Takbærende stolpe, vestre rekke (funn av ljå) Takbærende stolpe, vestre rekke (funn av ljå) Sentralt ildsted Sentralt ildsted, vikingtidshus Takbærende stolpe, vestre rekke Stolpehull (”A80” i A-AFKreg.)

C-alder BP 1205 ± 30 540 ± 30

Kal. alder (2 σ) 690-900 e.Kr. 1310-1440 e.Kr.

Lab.ref.nr. TUa-7601 TUa-7611

895 ± 25

1040-1220 e.Kr.

TUa-7603

1730 ± 30

240-400 e.Kr.

TUa-7604

885 ± 30 1010 ± 75

1040-1220 e.Kr. 880-1210 e.Kr.

TUa-7609 T-19893

1640 ± 80

230-600 e.Kr.

T-19890

1100 ± 60

790-1030 e.Kr.

β - 219846

Tab. 11: De åtte 14C-dateringene fra stolpehull og ildsteder i Hus I/V. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron]

Hus I/V S700 rekt. kokegrop: 1765±40BP S752 takb. stolpe (bjørk): 1730±30BP S1296 takb. stolpe: 1640±80BP S705 stolpehull yttervegg: 1205±30BP S491 kokegrop v/ vestvegg: 1105±80BP S750 sentr. ildsted: 1010±75BP S518 grophus fyllmasser: 1010±75BP S397 grophus steinpakning: 925±30BP S752 takb. stolpe (furu): 895±25BP S747 sentr. ildsted: 885±30BP S648 sentr. ildsted: 540±30BP 1500CalBC 1000CalBC 500CalBCCalBC/CalAD500CalAD 1000CalAD1500CalAD Calibrated date Fig. 39: Dateringer fra grophuset, stolpehull og ildsteder i Hus I/V, samt fra grophuset og enkelte kokegroper i nærheten. Merk at dateringa fra stolpehullet S-444 (790-1030 e.Kr.) ikke er med i dette OxCal-diagrammet. De tre øverste, eldste dateringene må uttrykke tilfeldig sammenblanding av eldre materiale i prøvene fra stolpehullas fyllmasser, for eksempel fra eldre kokegroper på stedet.

Med dateringer til vikingtid og tidlig middelalder og en brukstid som tydelig strekker seg inn i første del av historisk tid, viser Hus I/V på Moi at bygging av bolighus ved hjelp av jordgravde stolper blei holdt i hevd på landsbygda i Norge (i det minste i Setesdal) i alle fall inntil 1100-tallet. Bygningen har også hatt fjøsdel i nordenden i løpet av dens brukstid, etter alt å dømme også i langhusets yngste bruksfase. Det er sannsynlig at det har stått ytterligere bygninger på tunet i tilknytning til langhuset. Det antas at grophuset er marginalt eldre, og ikke samtidig (så sant ikke grophuset kan være samtidig med langhusets eldste og antatt minste fase), men ut fra dateringsresultatene å dømme kan faktisk økonomibygningen kalt Hus III ha inngått i tunet med langhuset. Se nedenfor om Hus III. Hus I/V på Moi viser at overgangen til å bygge hus på svill/syll eller med laft ved overgangen til middelalder ikke har vært så brå som kanskje tidligere antatt. I de seinere åra har det jo også kommet fram gode arkeologiske beviser for at også kirker blei bygd med delvis jordgravde stolpefundamenter til en god bit inn i middelalderen, bl.a. på 1200-tallet på Åseral i Vest-Agder (Brendalsmo & Stylegar 2001; se Reitan 2006b, 2007 m/henv.). Det er derfor sannsynlig at også profane bygninger har fortsatt å bli bygd på samme måte i samme periode.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 40: Utgraving og dokumentasjon av Hus I/V. Merk det mørke golvlaget t.v., som er tolka som spor etter en fjøsdel i husets nordre ende. T.h. ses enkelte større kokegroper som er eldre enn huset. Mot sør. Foto: G. Reitan/KHM.

Hus III – økonomibygning med jordgravde fundamenter fra tidlig middelalder: Ca 25 m sør for sørenden av Hus I/V, og bare ca 70 m rett Ø for dagens stående gårdstun sør på Moisletta, blei det påvist spor i form av stolpehull etter et rektangulært bygg. Størrelsen i plan var ca 6x8 m, og bygningen var orientert med lengderetningen i NV-SØ. Bygningens stolpehull var arrangert i tre parallelle rekker på tvers av byggets lengderetning, der den midtre av de tre rekkene var noe forskjøvet mot øst. Ved antatt vestre kortvegg fantes en stor, sigarforma struktur (S-331) som ikke kan forstås som stolpehull, men muligens som slitasjespor etter tråkking langs veggen, kanskje i forbindelse med en inngang. Stolpehulla var av til dels store dimensjoner (mange omkring 1-1,3 m i tverrmål) i plan. Mange av disse hadde kraftige steinskoninger som var synlige på overflata, og de kraftigste stolpehulla fantes i hjørnene av bygningen. Flere av stolpehulla var omkring 0,5 m dype, mens de kraftigste og dypeste var omkring 0,8-1 m dype, og med svært kraftige skoningssteiner på opptil 0,6 m i tverrmål. Det var mange og tett plasserte stolpehull i området. Flere stolpehull var skåret ned i eldre stolpehull, så det ser bestemt ut til at nye stolpehull er blitt gravd, og at stolper er blitt skifta ut under bygningens brukstid. Selv om det med andre ord dreier seg om minst to ulike bygningsfaser, er formen på grunplanet den samme, slik at bygningsfundamentene er som ulike faser av ett og samme bygg å betrakte.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Hulla og skoningssteinene har likhetstrekk med den vanligste byggemåten for hus i forhistorisk tid, altså med jordgravde stolper. Grunnplanet på bygningen skiller seg imidlertid markant fra vanlige bolighus eller kjente former for økonomibygninger fra jernalder eller eldre perioder, og det blei heller ikke funnet spor etter noen yttervegg utenfor rektangelet av stolpehull. Rektangelet representerer med andre ord i seg selv bygningens utstrekning. Det blei ikke funnet spor etter ildsteder eller lignende innenfor bygningens grunnplan, så bygningen kan neppe ha vært et vanlig bolighus, men skal trolig heller tolkes som en form for økonomibygning. De jordgravde fundamentene kan med andre ord ikke stamme fra et tradisjonelt langhus av jernaldertype (eller tidligere perioder, for den saks skyld). De store og dype stolpehulla med de usedvanlig kraftige steinskoningene har etter alt å dømme romma stolper med solide dimensjoner; større enn de kraftige stolpene i langhuset Hus I/V fra vikingtid-tidlig middelalder. Dybde og steinstørrelse kan tyde på at stolpene som har vært gravd ned i hulla, har båret stor vekt. På bakgrunn av de samme konstruksjonsdetaljene kan man også anta at bygningen muligens har vært høyreist (to etasjer?).

Fig. 41: Eksempler på kraftige steinskoninger i stolpehull i tilknytning til den antatte økonomibygningen kalt Hus III. Målestokk 0,3 m. Foto: G. Reitan/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 42: Mulig bur-/stolpehuslignende bygning, Hus III, under utgraving. Tunet pĂĽ Moi (Gbnr. 12/2) i bakgrunnen. Mot VNV. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 43: Innmålte strukturer tilhørende økonomibygningen (en form for ”bur”?) Hus III. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Ved snitting av stolpehulla blei det funnet en mengde ubrente tenner av et større pattedyr i ett av dem. Disse er ikke analysert, men er trolig av hest eller storfe. I et annet blei det funnet en brynestein med tilspissa ende. Formen gjør denne brynesteinen ulik de mange andre brynesteinene som antas å være fra jernalderen, som blei funnet ellers på feltet, først og fremst i området rundt langhuset Hus I/V. Endelig blei det funnet et stort bunnskår av et flatbunna kleberkar i et stolpehull. Deler av buken/sideveggene på karet er bevart, men det er problematisk å si noe sikkert om karets form, annet enn at det ser ut til at veggene på buken ser ut til å være lite utsvingt. Trolig er karet av tidlig middelaldertype, og har ikke likhetstrekk med kleberkar fra eldre perioder, for eksempel vikingtid eller førromersk jernalder. Det er gjennomført 14C-dateringer på tre trekullprøver fra fyllmasser i stolpehull fra denne bygningen. To er gjennomført på furu, en på bjørk (bark). En av dem er dessuten fra stolpehullet hvor det nevnte kleberkaret blei funnet. Også her viser resultatene en viss spredning, men langt mindre enn for eksempel på dateringene fra Hus I/V. Alle tre faller innenfor perioden vikingtid og første halvdel av middelalder, med 770 og 1290 e.Kr. som eldste og yngste ytterpunkt, men ingen av dem er direkte overlappende eller samtidige. Imidlertid er to av dem nokså like, fra perioden 10001200-tallet. Det kan hende at dette uttrykker lang brukstid og kan representere ulike faser av bygningen. Etter alt å dømme stemmer de to yngste av de tre 14C-dateringene best, og disse sammenfaller dessuten bra med den typologiske dateringa av kleberkaret. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron]

Hus III S435 stolpehull: 745±30BP S378 stolpehull: 1170±30BP S375 stolpehull: 915±30BP 500CalAD

1000CalAD

1500CalAD

Calibrated date Fig. 44: De tre 14C-dateringene fra Hus III framstilt i et OxCal-diagram.

S-nr. 378 375 435

Kullpr.nr. KP138 KP165 KP126

Datert vedart Furu Bjørk (bark) Furu

Kommentar Stolpehull (hjørnestolpe) Stolpehull Stolpehull (funn av kleberkar)

C-alder BP 1170 ± 30 915 ± 30 745 ± 30

Kal. alder (2 σ) 770-970 e.Kr. 1030-1210 e.Kr. 1220-1290 e.Kr.

Tab. 12: 14C-dateringene i tabellform med kalibrert alder lengst t.h. Tidlig middelalder er trolig bygningens mest sannsynlige dateringshorisont.

Bygningen som her er kalt Hus III er altså trolig en økonomibygning med antatt inngangsparti på vestveggen. Det er usikkert hvordan bygningen reint teknisk har vært konstruert over bakkeplan, men i form og størrelse kan Hus III minne mye om et slags bur. Lokalt i Setesdal fins det såkalte stolpehus fra både middelalder og nyere tid, der

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

fundamentene (store steiner eller trestabber) er jordgravde. Denne bygningstypen er omtalt i Gulatingsloven, og har med andre ord røtter tilbake til tidlig middelalder. Man kunne tenke seg at det på Moi har stått et slags bur med jordgravde stabber som har stått noe opp fra bakken, som har vært fundament for ei bunnramme i form av svill eller laft. Med tanke på stolpehullas kraftige dimensjoner, er det sannsynlig at bygningen snarere har vært en form for stav-konstruksjon, kanskje med veggplanker tappa inn i de jordgravde stolpene. Hvis man tenker seg at bygningen har vært et slags matlager, er det sannsynlig at golvnivået har vært hevet over bakkeplan. Hvis bygningen har hatt to høyder (bur med loft), kan man tenke seg at loftdelen kan ha fungert som festlokale. Slike bygninger er svært dårlig kjent i arkeologisk kildemateriale fra før, men det kan være flere bruksmessige likhetstrekk mellom Hus III på Moi og det stående Haugen-loftet på Åraksbø sør i Bygland kommune. Sistnevnte er dendrokronologisk datert til 1217-1218. Tidsmessig sammenfaller Hus III med i alle fall deler av brukstida (yngste fase?) til langhuset Hus I/V fra vikingtid-tidlig middelalder. Det er derfor sannsynlig at disse to bygningene er samtidige, at de to skal ses i sammenheng, og at de utgjør deler av ett og samme gårdstun fra denne perioden. Et ytterligere argument for disse to bygningenes samtidighet og utfyllende roller kan kanskje også tolkes ut fra analyseresultatene fra makrofossilprøvene fra langhuset: Det blei nemlig funnet få korn i jordprøvene fra stolpehulla i Hus I/V. Kanskje Hus III (blant annet) kan ha fungert som et kornlager i tilknytning til det store bolighuset få meter mot nord? Mer om dette nedenfor. Funn og prøver i sikker tilknytning til økonomibygningen Hus III er katalogisert under C.57182/1-11.

Fig. 45: Bunnskår av kleberkar fra tidlig middelalder fra stolpehull i økonomibygningen Hus III. Foto: G. Reitan/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Kokegroper fra eldre og yngre jernalder, samt groper med uviss funksjon og alder: I Delområde 5 blei det, i tillegg til de ovenfor beskrevne bygningene, funnet flere større og mindre groper med ukjente funksjoner, samt et drøyt dusin sikre kokegroper. Ikke alle disse blei nærmere undersøkt ved snitting, men alle blei dokumentert i plan. Kokegropene var varierte i størrelse og form. Noen var presist rektangulære, andre små og runde, mens andre igjen var store og runde eller ovale. Kokegropene i Delområde 5 fordelte seg på to små, men likevel tydelige konsentrasjoner med ca 30 m imellom, på hver sin side av Rv9. Den østlige av de to konsentrasjonene fantes der hvor langhuset Hus I/V blei påvist, og flere av kokegropene var også blitt forstyrra av graving av stolpehull i forbindelse med bygginga av langhuset. Det foreligger tre 14C-dateringer fra disse kokegropene. To av dem (en i hver av de to konsentrasjonene på hver sin side av Rv9) har gitt resultater til yngre romertid. Den tredje, S-491, lå på vestsida av sørenden av Hus I/V. Også denne blei på forhånd antatt å være fra eldre jernalder, slik som kokegroper flest.

Fig. 46: Kokegrop S-491 fra vikingtid i plan og profil. Merk den avrunda bunnen. Målestokk 0,5 m. Foto: H. M. Rendall og R. Borvik/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

I profil hadde S-491 skrå sidekanter og rund, bua bunn. Den var 40 cm dyp på det dypeste, og hadde et jevnt tykt (ca 20 cm) kullag langs bunnen, med et lag av skjørbrente steiner oppå dette – m.a.o. en klassisk kokegrop-stratigrafi. Imidlertid viste 14C-dateringa fra trekullet i kokegropa at den er uvanlig ung til kokegrop å være, med ukalibrert 14C-alder på 1105 ± 80 BP. Kalibrert med 2 σ (95,4% sannsynlighet) gir dette alderen 690-1150 e.Kr., noe som dekker perioden fra sein merovingertid til tidlig middelalder. Kalibrert med 1 σ (68,2% sannsynlighet) blir alderen mer presist angitt til vikingtid, 820-1020 e.Kr. Med andre ord kan kokegropa S-491 muligens være samtidig med den eldste fasen til langhuset Hus I/V. Det er heller ikke noe ved plasseringa som tilsier at dette er en umulighet (plassert et par meter fra vestveggen på langhuset). Strukturer med trekull og skjørbrente steiner langs midtaksen i Hus I/V er definert som ildsteder tilhørende huset, og skal ikke blandes sammen med de øvrige kokegropene i området.

Fig. 47: Den store, rektangulære kokegropa S-700 fra yngre romertid. Kokegropa er blitt skåret av stolpehull under bygging av langhuset Hus I/V i vikingtid-tidlig middelalder. Målestokk 0,5 m. Mot SV. Foto: H. M. Rendall/KHM. S-nr. 491

Kullpr.nr. KP103

Dat. vedart Bjørk

700

KP53

Furu

824

KP3A (A-AFK)

Kontekst/kommentar Kokegrop sørvest for hus Stor, rektangulær kokegrop, skåret av vestre yttervegg i langhus Kokegrop (”A54” i A-AFK-reg.)

C-alder BP 1105 ± 80

Lab.ref.nr. T-19891

1765 ± 40

Kal. alder (2 σ) 690-1150 (1σ: 820-1020 e.Kr.) 130-390 e.Kr.

1670 ± 40

260-440 e.Kr.

β - 219844

T-19887

Tab. 13: Kokegroper med dateringer fra Delområde 5.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 48: Oversikt over kokegroper og andre strukturer i Delområde 5. Lengst sør synes spora etter det antatte Hus X nord i Delområde 6 (se nedenfor). Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

I tillegg til kokegroper blei det funnet et mindre antall til dels store groper med ukjente funksjoner og alder i samme område. Disse har en annen stratigrafi og andre fyllmasser enn kokegroper. Få av disse blei undersøkt nærmere, men S-321 blei snitta og makrofossilprøve blei tatt ut. Også denne prøvens analyseresultat drøftes nedenfor. Funn og prøvemateriale fra ulike strukturer, i første rekke kokegroper, men som ikke har sikker tilknytning til noen av de påviste bygningene i Delområde 5, er katalogisert under C.57184/1-8. Ardspor fra jernalder: I store deler av Delområde 5 blei det påvist større, sammenhengende felt med ardspor. Ardspora blei identifisert under et eldre dyrkningslag ved overgangen til den lyse sanda i urørt naturbakke, inntil 50 cm under overflata, og tydelig utenfor rekkevidden til en moderne plog. Det er overveiende sannsynlig, ut fra de ulike bygningene og aktivitetssporas varierende alder å dømme, at jorda på Moi er blitt bearbeida ved hjelp av arding over en lang periode. Ardspora er derfor problematiske å tidfeste. Det kunne la seg gjøre å 14 C-datere trekull fra et ardspor, men det kunne da stilles spørsmålstegn ved hvor tett sammenheng det ville vært mellom trekullet og den faktiske ardinga. Når det gjelder ardspora i Delområde 5 kunne det likevel la seg gjøre å anslå en alder på deler av ardspora i området på bakgrunn av stratigrafiske observasjoner i felt. Det syntes nemlig som om stolpehulla i Hus IV var blitt forstyrra av ardinga, og det er trolig også nettopp denne jordbearbeidinga som har ført til at bare deler av Hus IV lot seg påvise i felt. Stolpehull og ildsteder i det yngre langhuset Hus I/V, derimot, var tydelig gravd gjennom bunnen av det gamle dyrkningslaget med ardspor i bunnen. Ardinga her, i alle fall deler av den, har med andre ord funnet sted etter at Hus IV sto, men før Hus I/V blei bygd. Det fins to 14C-dateringer fra Hus IV: En med resultat til tidlig yngre bronsealder, og en annen med resultat til folkevandringstid (420-620 e.Kr.). Den siste antas å være om lag riktig alder på Hus IV. Hus I/V har hatt lang brukstid som strekker seg fra vikingtid til en bit inn i middelalderen, mellom ca 800 og 1200 e.Kr. (se Tab. 9 og 11). Altså synes ardspora i dette området å være fra merovingertid, en gang etter ca 600 og før anslagsvis 800/900 e.Kr. Om makrofossilprøve MP36 fra fossilt dyrkningslag i feltprofil, se nedenfor.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 49: Ardspor under et tykt lag med matjord, hvorav den nederste delen kan tolkes som et dyrkningslag av hĂ¸y alder, som ikke er blitt forstyrra av moderne plĂ¸ying. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 50: Ardspor i DelomrĂĽde 5. Feltleder II Mick Derrick rensker opp. Mot V med tunet pĂĽ Moi i bakgrunnen. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 51: Ardspor i Delområde 5 og Delområde 4. Merk at ardspora ikke er målt inn, men rekonstruert ut fra skisser i felt. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Sammenfatning, Delområde 5: Feltets klart største konsentrasjon av funn fantes i Delområde 5, særlig øst for Rv9. I dette delområdet har det i ulike perioder stått flere bygninger av variert karakter. Det eldste av de påviste bygningene er Hus IV. Dette har vært et treskipa, NØ-SVorientert langhus, trolig et bolighus, til tross for at det ikke blei funnet noe sikkert ildsted innenfor husets grunnplan. Tre sikre par av takbærende stolper, samt to motstående innganger på langveggene blei funnet, men trolig har flere grinder (par av takbærende stolper) inngått i bygningen. Bygningen har vært relativt smal, bare ca 4 m. Lengden er usikker, men kan antas å ha vært omkring 10-15 m eller mer. Imidlertid er bygningen kraftig forstyrra av arding på stedet etter at bygningen ikke lenger sto. Kun to dateringer foreligger fra stolpehull i Hus IV. Den ene er fra tidlig yngre bronsealder, den andre fra folkevandringstid mot overgangen til tidlig merovingertid. Det kan antas at den siste dateringa er riktig, og at den andre er innblanding av eldre trekull i stolpehullet. Et bronsebeslag (skaftbeslag?) og en brynestein blei funnet i stolpehull i huset. Funn og prøver i sikker tilknytning til Hus IV er katalogisert under C.57183/1-4. Det antatt nest eldste bygget i Delområde 5 er et grophus kalt Hus IX. Dette var rundovalt, ca 5x4,5 m stort i plan og ca 0,5 m dypt. I profil framsto det som en nedgravd grop med et lite, flatt golvparti i midten. Spor etter mulig inn-/utgangsparti fantes mot sørøst. Bygningen har trolig hatt et tak båret av fire jordgravde stolper som har danna et kvadrat. Ytterligere, mindre stolpehull langs kanten kan ha hatt en støttefunksjon, men dette er usikkert. Blant funna fra grophuset kan nevnes beinfragmenter og noe jernslagg og mulige biter av ovnsforing. Fyllmassene inneholdt dessuten mengder av trekull og skjørbrente steiner. Det er derfor mulig at det har foregått jernsmiing i grophuset, og at bygningen er å betrakte som et verksted med jordgravd golvnivå. Datering av trekull fra fyllmassene har gitt resultater til overgangen vikingtid-tidlig middelalder, 1000-1100-tallet, men det er usikkert om dette er sekundære fyllmasser, eller om det dreier seg om masser som virkelig kan knyttes til bygningens bruk. Mest sannsynlig er den første tolkninga den riktige. Grophuset er nemlig blitt fylt igjen intensjonelt, kanskje som en planering for bygging av langhuset Hus I/V. Funn og prøver i sikker tilknytning til grophuset Hus IX er katalogisert under C.57181/1-9. Sørenden på et treskipa langhus er siden blitt bygd oppå grophuset, og det er sannsynligvis en sammenheng mellom mulig riving og den intensjonelle gjenfyllinga av grophuset og bygginga av langhuset. Langhuset var orientert NNØ-SSV. Bygningen har vært inntil ca 37,5 m lang og inntil ca 8 m bred på det bredeste, og har vært bygd av åtte-ti par takbærende stolper. Tettheten av strukturer, først og fremst stolpehull, er svært tett her. Dette langhuset har tydelig konvekse langvegger (”sigarform”), mens utforminga av gavlene er usikker. Innvendig blei det påvist sjuåtte sikre ildsteder langs midtaksen i de sørlige to tredjedelene av husets lengde. Huset har stått i minst to ulike faser med sammenfallende midtakse, der den yngste antas å være størst og bredest, men det er problematisk å utpeke sikkert hvilke stolpehull som tilhører hvilken fase. Følgelig er huset kalt Hus I/V, men det er likevel å tolke som ett og samme bygg. Hver av fasene har gjennomgått restaureringer og/eller ombygginger med utskiftinger av stolper. Et påfallende trekk ved huset, er de kraftige stolpehulla i ytterveggene. Trolig har huset vært bygd med sleppverksteknikk; ytterveggene har bestemt ikke vært bygd av leirklint flettverk. To sikre innganger (neppe samtidige)

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

blei påvist på østre langvegg. I nordre tredjedel av huset blei det funnet et mørkt golvlag som antas å være spor etter en fjøsdel med mulig inn-/utgang for husdyr på østre langvegg. Mulige båsavskillere blei funnet her. Huset har vært oppdelt i flere rom, alle(?) med ildsteder, og to sikre innervegger blei påvist. Funnmaterialet fra stolpehulla må betraktes som omfattende, og består av enkelte mindre bronsefragmenter, kniver (deriblant en med deler av treskaftet bevart), en ljå og flere brynesteiner. Gjenstandsinventaret peker mot vikingtid som alder på bygningen. Dette sammenfaller godt med flere av dateringene fra stolpehull og ildsteder. Dateringsresultatene styrker tanken om ombygginger og lang brukstid, da de sikreste dateringene spenner fra vikingtid til tidlig middelalder, ca 900-1200 e.Kr. Funn og prøver i sikker tilknytning til langhuset Hus I/V er katalogisert under C.57180/1-73, men i alle fall deler av materialet under C.57184 og C.57185 skal trolig også ses i relasjon til Hus I/V. Ca 25 m sør for Hus I/V blei det funnet spor etter en rektangulær bygning på ca 6x8 m, kalt Hus III, som også har vært bygd med jordgravde stolper i store, dype stolpehull med kraftige steinskoninger. Det blei ikke funnet spor etter innvendige ildsteder, og bygningen har neppe vært et bolighus. Spor etter tråkk langs vestre kortvegg er tolka som inn-/utgang. Bygningen antas å være en økonomibygning, og avviker fra kjente bolighus fra jernalderen. Dimensjonene på stolpehulla (inntil ca 1 m dype) antyder at stolpene som har vært nedsatt i dem, har båret stor vekt, kanskje fra en høy bygning (to etasjer?). I løpet av bygningens brukstid ser det ut til at stolper er blitt skifta ut. Det er usikkert hvordan bygningen har sett ut over bakkenivå, men det antas at den kan ha vært en form for bur eller såkalt stolpehus, kanskje bygd med stavkonstruksjon, eventuelt med ei ramme av sviller eller laft, som har vært heva over bakkeplan. Lignende bygg kjennes fra middelalder og seinere, men er svært dårlig kjent i det kjente, norske arkeologiske materialet. Få gjenstandsfunn blei gjort, men bunnen av et kleberkar peker mot første halvdel av middelalder som dateringshorisont. Dette typologiske dateringsanslaget stemmer i alle fall delvis med 14 C-dateringer fra trekullprøver fra stolpehulla. Disse spenner fra vikingtid til tidlig middelalder (ca 800-1300 e.Kr.), men de to yngste dateringene fra ca 1000-1200-tallet angir kanskje bygningens alder mest riktig. Dette tyder på at økonomibygningen Hus III har vært delvis samtidig med langhuset Hus I/V, slik at tunet på denne gården i alle fall ved overgangen til tidlig middelalder har bestått av to ulike bygninger; en bolig med fjøs, samt en økonomibygning som kanskje har vært bygd for lagring av mat og lignende. Det er verdt å merke seg at de yngste bygningene på feltet blei påvist tettest opptil dagens tun sør på Moisletta. Funn og prøver i sikker tilknytning til økonomibygningen Hus III er katalogisert under C.57182/1-11. I tillegg til hustomtene blei det dokumentert et antall kokegroper, samt enkelte groper av varierende størrelse med ukjente funksjoner. Kokegropene var også uensarta, da noen var runde, andre ovale eller rektangulære. Også størrelsen på kokegropene var variert. Kokegropene fordelte seg på to ulike konsentrasjoner; en ved og delvis stratigrafisk under langhuset Hus I/V (særlig dets nordre del, noe som har ført til at flere av kokegropene var forstyrra av den seinere husbygginga på stedet), og en annen noen titalls meter mot vest, på vestsida av Rv9. Tre av kokegropene er 14C-datert. To av dem har gitt resultater til sein romertid-overgangen til tidlig folkevandringstid,

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

mens den tredje (S-491 et par meter utenfor Hus I/Vs vestvegg) har gitt resultat til vikingtid. Kokegroper med så vidt ung alder er svært uvanlige, men det fins flere kokegroper med seine dateringer også ellers på feltet. De øvrige gropene uten kjente funksjoner blei ikke undersøkt nærmere i noen særlig grad, da graving og dokumentasjon av disse blei prioritert ned til fordel for dokumentasjon av husstrukturene i Delområde 5. Funn og prøvemateriale fra ulike strukturer, i første rekke kokegroper, men som ikke har sikker tilknytning til noen av de påviste bygningene i Delområde 5, er katalogisert under C.57184/1-8. Endelig blei det observert og dokumentert et relativt stort og mer eller mindre sammenhengende felt med ardspor i Delområde 5 på begge sider av Rv9. Ardspora er sannsynligvis spor etter langvarig jordbearbeidelse på stedet, men har etter alt å dømme høy alder, da de lå dypt nok til å være utenfor rekkevidden til moderne pløying. Flere ardspor hadde tydelig forstyrra Hus IV som antas å være fra folkevandringstid-merovingertid, men laget av ardspor var i sin tud forstyrra og gjennomgravd av stolpehull og annet i tilknytning til både grophuset Hus IX og langhuset Hus I/V fra vikingtid-tidlig middelalder. Ardspora i dette området kan ut fra disse stratigrafiske feltobservasjonene tidfestes til yngre jernalder, kanskje merovingertid-tidlig vikingtid, ca 600-800/900 e.Kr. Løsfunn fra området, med sannsynlig, men ikke sikker, tilknytning til noen av bygningene (trolig fortrinnsvis Hus I/V) i Delområde 5 er katalogisert under C.57185/1-5. 5.5.7 DELOMRÅDE 6: LANGHUS FRA YNGRE JERNALDER Delområde 6 er det sørligste av de seks delområdene som utgravingsmaterialet fra Moi er delt inn i. Det mest betydelige funnet i dette området er spora etter et langhus som antas å være fra yngre jernalder. Hus X – treskipa langhus, trolig fra yngre jernalder: Bygningen er representert ved et fåtall sannsynlige takbærende stolpehull og veggrøft etter vestre langvegg, samt et sannsynlig sentralt ildsted. Bygningen har vært om lag NNØ-SSV-orientert, omtrent slik som langhuset Hus I/V og langhuset Hus IV hhv. ca 60 og 40 m nord for Hus X. Bygningen har trolig vært treskipa, med antatt bredde på omkring 6 m, og midtskipbredde på ca 3 m. Ei rekke av staurhull, trolig etter gjerde fra nyere tid, løper tvers over bygningen. Veggrøfta er tilnærmet rett, totalt ca 10 m lang, men er brutt av et ca 1,5 m stort opphold omtrent på midten, noe som kan representere en inngang på vestre langvegg. Veggrøfta knekker tydelig mot sørøst helt i nord. Lengden på huset er høyst usikker, men dersom enkelte stolpehull i sør kan knyttes til bygningen, kan lengden på huset ha vært ca 18-20 m. Det foreligger ingen dateringer herfra, men funn av en kniv av mulig yngre jernaldertype antyder dateringsramme til nettopp yngre jernalder, muligens vikingtid. I så fall kan bygningen være om lag samtidig med Hus I/Vs eldste fase, men er bygd med en annen fundamenteringsteknikk (veggrøfter etter langveggene). Det blei også funnet både beinfragmenter og noe jernslagg med brent leire (ovnsforing) i tilknytning til en grop som antas å tilhøre bygningen. Det er usikkert hva slags funksjon gropa har hatt (jernbearbeiding?). På bakgrunn av ildstedet er huset tolka som bolighus.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 52: Grunnplan pĂĽ Hus X i DelomrĂĽde 6. Det er flere usikkerheter knytta til husets utstrekning. Ill.: R. Borvik/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Undersøkelsen av Hus X blei konsentrert til dokumentasjon i plan, mens snitting av strukturer i tilknytning til det blei nedprioritert til fordel for snitting og dokumentasjon av strukturer i tilknytning til andre bygninger på feltet i stedet. Siden Hus X i all hovedsak blei undersøkt og dokumentert i plan, er det store usikkerheter knytta til bl.a. utforminga av ytterveggene. Det blei imidlertid ikke gjort funn av leirklining under opprensking av strukturene i tilknytning til bygningen. Det kan derfor ikke utelukkes at veggrøftene etter ytterveggene har romma grunt nedgravde syllstokker som fundamenter for ytterveggene, slik Hus II fra romertid i Delområde 2 antas å ha vært bygd (se ovenfor). Det foreligger ingen 14C-daterte trekullprøver fra bygningen, så det er ingen holdepunkter å gå ut fra når det gjelder bygningens alder, annet enn den nevnte kniven, samt selve bygningstypen. Huset må være eldre enn overgangen vikingtidtidlig middelalder, og trolig er yngre jernalder som nevnt den mest sannsynlige alderen på bygningen. Det skal imidlertid ikke utelukkes at bygningen også kan være fra eldre jernalder. Alderen er anslått med utgangspunkt i kun en kniv, og kniven kan være eldre, da knivtypologien ikke kan regnes som særlig detaljert eller nøyaktig. Funn og prøver i antatt sikker tilknytning til Hus IX i Delområde 6 er katalogisert under C.57191/1-6.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.5.8 REKKER AV STAURHULL – SPOR ETTER TEIGINNDELING Som nevnt tidligere i rapporten, blei det flere steder på feltet påtruffet lange rekker av stolpehull som bestemt ikke kan være spor etter bygninger. Selve hulla var imidlertid stedvis til forveksling like stolpehull som kjennes fra bygninger, bl.a. med tydelige steinskoninger, men de fleste av dem var mindre i tverrmål enn stolpehull som inngår i bygningsfundamenter (de fleste ca 20-30 cm i diameter). I tillegg var de grunnere, noe som trolig også var årsaken til at steinskoningene i de fleste tilfeller var synlige på overflata etter at matjorda var fjerna maskinelt på feltet. De er derfor kalt staurhull for å skille dem fra stolpehull som har inngått i bygninger. Avstanden mellom de enkelte staurhulla i rekkene var stort sett omkring 2-3 m. Noen av rekkene var orientert om lag NØ-SV, særlig på nordre halvdel av feltet, og fulgte terrenget her med to markerte brinker. I sør blei det også funnet staurhull-rekker med orientering SØ-NV. Rekkene av staurhull må forstås som arkeologiske spor etter gjerder. Stedvis var staurhull forstyrra av nye staurhull, noe som kan tyde på at staurene, eller gjerdestolpene, har blitt vedlikeholdt over en viss tid ved utskifting av staur og nedsetting av nye i de samme rekkene. Enkelte av staurhulla blei dokumentert i både plan og profil innledningsvis i utgravinga på Moi, men i fortsettelsen blei undersøkelsen av staurhulla nedprioritert til fordel for større ressursbruk på andre funn på feltet, i første rekke hustomtene. Trekull blei imidlertid tatt ut fra staurhullet S-105 i Delområde 3. 14C-dateringa av trekullet herfra ga resultat til nyere tid; 1640-1960 e.Kr. Det antas som temmelig sikkert at dateringa angir staurhullets alder, og muligens kan denne dateringa gi pekepinn på flere av de lange rekkene av staurhull/gjerdestolper på feltet. Som vist ovenfor (Fig. 5), framgår det av et utskiftingskart fra 1882 at bebyggelsen på Moi den gangen var konsentrert til et klyngetun sør på sletta, med over 150 ulike teiger rundt tunet, fordelt på fem ulike bruk. Deler av klyngetunet (to bruk) står for øvrig fortsatt (se Fig. 54 nedenfor). Det er påfallende at teiginndelinga på utskiftingskartet fra 1882 temmelig nøyaktig sammenfaller med flere av staurhullrekkene som blei påtruffet under utgravingsprosjektet i 2007. Det store Hus II fra romertid i Delområde 2 er grovt sett orientert i samme retning som gjerdene mellom teigene i denne delen av feltet. Dette skyldes trolig at både husbygging og teiginndeling har blitt styrt av terrenget her, da begge deler følger de to markerte brinkene sør for Hus II i det ellers flate åkerlandskapet. Hvis man derimot ser nærmere på ardspora i for eksempel Delområde 4, ser man at det som er tolka som ardspor på begge sider langs det som kan ha vært et veifar eller ei fegate (Fig. 27 og 51). Teigene på utskiftingskartet følger faktisk om lag den samme hovedretningen som det mulige veifaret (mellom ”A” og ”E” øst for klyngetunet på Fig. 53; jfr. Fig. 27 og 51). Dette veifaret lot seg ikke sikkert observere vest for Rv9. På utskiftingskartet fra 1882 er det imidlertid avmerka en hovedvei om lag nord-sør, tilnærma parallelt med Otra, gjennom klyngetunet. Nord for tunet tar en vei av fra den nord-sørgående, gamle hovedveien, opp mot nordvest; antakelig opp mot utmarka inen ved foten av Moisfjellet i vest. Det ardsporfrie beltet ser ut til å passe godt inn som en fortsettelse mot sørøst fra den nevnte veien på utskiftingskartet. Siden det her gås ut fra at de observerte ardspora på feltet er av høy alder (jernalder?),

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

er det sannsynlig og nærliggende å tenke seg at de avmerka veiene på utskiftingskartet fra 1882 følger løp av opprinnelig svært høy alder, kanskje sågar med røtter helt tilbake til gårdstuna som sto på sletta i ulike deler av jernalderen. Veifaret kan med andre ord dermed forstås som en mulig fegate som kan ha leda tamdyra fra en jernaldergård på stedet, mellom teiger på åkeren og opp mot mulig utmark/beitemark innunder Moisfjellet. Gårdstunet som denne mulige fegata kan knyttes til har i så fall ligget øst for den gamle, nord-sørgående veien på utskiftingskartet, og det er jo også på østsida av Rv9 at alle de sikre bygningene på feltet blei påvist i 2007. Mens Hus II i nord følger teiginndelinga nord på feltet, bryter de yngre langhusa Hus IV, Hus I/V og Hus X i Delområde 5 (sør for mulig fegate) med orienteringa på teigene i feltets sørlige halvdel. Det kan derfor hende at teigene på den sørlige halvdelen av sletta har fått sin orientering på et seinere tidspunkt, og at teigenes orientering her kan knyttes til utskiftinger og oppdelinger av en yngre utgave av tunet på Moi. Sammenfall mellom antatt gamle ardspor og orientering på teiger viser i alle fall til en mulig (sannsynlig?) sammenheng mellom de arkeologiske spora etter både bygninger og hus fra forhistorisk og tidlig historisk tid på Moi og deler av teigsystemet som er gjengitt på utskiftingskartet fra 1882. At ardspora skal knyttes til en eller flere av de påtrufne bygningene under utgravinga, må regnes som sikkert. Selv om det foreligger en 14C-datering til nyere tid fra ett – og kun ett – av de mange staurhulla på feltet, kan det derfor ikke utelukkes at deler av teiginndelinga på Moisletta opprinnelig har en høy alder.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 53: Utskiftingskart fra 1882 med klyngetunet sør på Moisletta, de omkringliggende drøyt 150 teigene fordelt på fem ulike bruk (A-E), samt utgravingsfeltet fra 2007 markert. Enkelte av bygningene som vises på utskiftingskartet står fremdeles. Kilde: Jordskifteverkets kartarkiv, bearbeida av L. Gustavsen/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 54: Utgravingsfeltet med alle strukturer (men ikke ardspor) markert. Sikre rekker av gjerdestolper markert med rødt. Enkelte av de tydeligste rekkene av staurhull sammenfaller med skillene mellom bruka B og C i sør, og B og D i nord, som er markert på kartet ovenfor. Merk at den yngste bebyggelsen fra vikingtid og tidlig middelalder sør på feltet befinner seg svært tett opptil dagens tun på Moi. Ill. R. Borvik/KHM. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Fig. 55: Eksempler på staurhull med steinskoning. Det øverste bildet viser at staur er blitt skifta ut innenfor ett og samme gjerde. Nederst S-105 i Delområde 3, som er datert til nyere tid. Målestokk 0,5 m. Foto: Ø. Dahle/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.5.9 DATERING Til sammen foreligger det 45 14C-dateringer fra undersøkelsen på Moi. 40 av disse er gjennomført på prøver innsendt etter KHMs undersøkelse, men også de fem dateringsresultatene som foreligger etter A-AFKs registrering er trukket inn i tolkningene. De fleste av 14C-dateringene er oppført i tabeller under hvert av de enkelte delområdene ovenfor, men alle gjengis likevel her, samla. Innsamla, udaterte, men magasinerte trekullprøver fins oppført i katalogen over funna fra undersøkelsen; se vedlagte tilveksttekst bak i rapporten. S-nr. 1030 893 105 1021 903 705 1024

Kullpr.nr. KP7 KP10 KP21 KP44 KP48 KP59 KP64

Dat. vedart Bjørk Bjørk Furu Bjørk Bjørk Furu Furu

752 752 57 929 12 435 747 378 648 375 777 218

KP66 KP66 KP80 KP111 KP124 KP126 KP131 KP138 KP143 KP165 KP168 KP175

Furu Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk Furu Bjørk Furu Bjørk Bjørk (bark) Furu Bjørk

1008 1040

KP19 KP26

1060

KP29

904 1003 1001 71 1296

KP31 KP38 KP69 KP71 KP79

Furu Bjørk Bjørk, hegg/rogn, osp Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk Bjørk

491

KP103

930 750

KP112 KP130

518 178 890 878 1054 1020 1023 700 397 1004

KP166 KP176 KP13 KP14 KP16 KP35 KP52 KP53 KP1 (A-AFK)

444

(A-AFK)

350 824 9

(A-AFK) (A-AFK) (A-AFK)

Kontekst Grop, uviss funksjon (nær Hus II) Kokegrop(?) Staurhull (brent staur?) Sentralt ildsted Hus II Stor, rektangulær kokegrop Stolpehull, yttervegg, Hus I/V Takbærende stolpe, Hus II, funn av kamfragmenter Takbærende stolpe, Hus I/V (funn av ljå) Takbærende stolpe, Hus I/V Kokegrop Veggrøft vestre langvegg Hus II Kokegrop(?) Stolpehull Hus III (funn av kleberkar) Sentralt ildsted, Hus I/V Stolpehull, hjørnestolpe Hus III Sentralt ildsted (overflate), Hus I/V Stolpehull, Hus III Stolpehull, Hus IV Kokegrop, kokegropfelt (funn av keramikk) Esse Kokegrop(?)

C-alder BP 1725 ± 25 955 ± 25 200 ± 30 1790 ± 30 1800 ± 30 1205 ± 30 1815 ± 30

Kal. alder (2 σ) 240-390 e.Kr. 1020-1160 e.Kr. 1640-1960 e.Kr. 130-340 e.Kr. 120-330 e.Kr. 690-900 e.Kr. 120-330 e.Kr.

Lab.ref. TUa-7596 TUa-7597 TUa-7598 TUa-7599 TUa-7600 TUa-7601 TUa-7602

895 ± 25 1730 ± 30 1585 ± 30 1740 ± 30 1190 ± 35 745 ± 30 885 ± 30 1170 ± 30 540 ± 30 915 ± 30 2775 ± 35 1715 ± 35

1040-1220 e.Kr. 240-400 e.Kr. 410-550 e.Kr. 230-390 e.Kr. 710-970 e.Kr. 1220-1290 e.Kr. 1040-1220 e.Kr. 770-970 e.Kr. 1310-1440 e.Kr. 1030-1210 e.Kr. 1010-830 f.Kr. 240-410 e.Kr.

TUa-7603 TUa-7604 TUa-7605 TUa-7606 TUa-7607 TUa-7608 TUa-7609 TUa-7610 TUa-7611 TUa-7612 TUa-7613 TUa-7614

1855 ± 70 1765 ± 80

0-340 e.Kr. 70-430 e.Kr.

T-19880 T-19881

Kokegrop (lengst NV på feltet)

2415 ± 80

780-380 f.Kr.

T-19882

Stor, rektangulær kokegrop Esse Esse Stor, dyp grop, uviss funksjon Takbærende stolpe, vikingtidshus

1860 ± 80 1725 ± 80 1835 ± 70 910 ± 60 1640 ± 80

T-19883 T-19884 T-19888 T-19889 T-19890

Bjørk

Kokegrop ved vestvegg Hus I/V

1105 ± 80

Furu Bjørk, hegg/rogn Furu Bjørk Furu Bjørk Bjørk Bjørk Furu Furu Bjørk -

Takbærende stolpe, Hus II Sentralt ildsted, Hus I/V

1830 ± 50 1010 ± 75

40-350 e.Kr. 120-540 e.Kr. 20-380 e.Kr. 1010-1260 e.Kr. 230-600 e.Kr. 690-1150 (1σ: 820-1020 e.Kr.) 60-330 e.Kr. 880-1210 e.Kr.

Kullfyll, grophus Hus IX Kokegrop Grop, uviss funksjon, kokegropfelt Kokegrop, kokegropfelt Stor, dyp grop, uviss funksjon Sentralt ildsted, Hus II Takbærende stolpe, Hus II Kokegrop eldre enn Hus I/V Grophus Hus IX Esse med arbeidsgrop (”A24” i A-AFKreg.) Takbærende stolpehull Hus I/V (”A80” i A-AFK-reg.) Stolpehull, Hus IV (”A69” i A-AFK-reg.) Kokegrop (”A54” i A-AFK-reg.) Stolpehull (”A4” i A-AFK-reg.)

1010 ± 75 1740 ± 70 2400 ± 85 935 ± 65 840 ± 45 1680 ± 55 1820 ± 45 1765 ± 40 925 ± 30 1770 ± 60

880-1210 e.Kr. 120-440 e.Kr. 800-350 f.Kr. 980-1230 e.Kr. 1040-1280 e.Kr. 230-540 e.Kr. 80-330 e.Kr. 130-390 e.Kr. 1020-1180 e.Kr. 110-410 e.Kr.

T-19894 T-19895 T-19877 T-19878 T-19879 T-19884 T-19886 T-19887 TUa-7595 β - 219843

1100 ± 60

790-1030 e.Kr.

β - 219846

1540 ± 40 1670 ± 40 2460 ± 40

420-620 e.Kr. 260-440 e.Kr. 780-410 f.Kr.

β - 219845 β - 219844 β - 219842

T-19891 T-19892 T-19893

Tab. 14: Alle dateringsresultatene fra Moi. Merk at det i rapporten er brukt OxCals kalibreringer. Disse avviker noe fra NTNUs kalibreringer som står oppført på dateringsrapportene fra NTNU (vedlagt bak i rapporten). OxCals kalibreringer antas å ha høyere presisjon.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.5.10 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER Det blei samla inn et betydelig antall naturvitenskapelige jordprøver i løpet av undersøkelsen. 28 av dem er blitt sendt til NOK (Natur og kultur) i København for analyse med tanke på innhold av bl.a. makrofossiler. Innsamla, men ikke analyserte makrofossilprøver er forkasta og ikke magasinert. I dette avsnittet drøftes tolkningene etter analysen av jordprøvene. S-nr.

Delområde

Definisjon

Flatemål

Største dybde

1054

Grop, uviss funksjon

3,3x2,7 m (oval)

50 cm

Grop (kokegrop?)

2,1x1,9 m (rundoval)

40 cm

1031

Grop, uviss funksjon

4,1x2,3 m (oval)

40 cm

169

Grop, uviss funksjon

Ø 1,8 m (rund)

50 cm

335

4 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5

3x2,25m (rundoval) Ø ca 45 cm 80x115 cm 55x40 cm 40x50 cm 50x75 Ø ca 40 cm 90x70 cm Ø ca 60 cm 55x90 cm 105 x 110 cm Ø ca 80 cm 140x90 cm Ø ca 80 cm Ø ca 70 cm Ø ca 80 cm Ø ca 90 cm? 90x70 cm Ø ca 75 cm 70x60 cm Ø ca 105 cm

55 cm

1321 603 1190 598 575 1191 707 1205 590 752 1296 713 760 1283 746 1316 1288 717 759 1234 321

Grop, uviss funksjon Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Grop, uviss funksjon (C.57184)

Fossilt dyrkningslag (C.57185)

Ø ca 2,5 m (rundoval) -

? ? 60 cm 22 cm 46 cm 60 cm 78 cm 50 cm 32 cm 60 cm 60 cm 64 cm 78 cm 54 cm 60 cm 48 cm 50 cm 55 cm 50 cm 70 cm 57 cm 10-15 cm tykkelse

Fyllmasser/kommentar Et tynt kullag midt i fyllmassene, ellers lite kull, et fåtall brente steiner, ellers brun sand og spredte kullspetter Humusblandet sand med spredte kullspetter. Få brente steiner, men enkelte med tverrmål på opptil 30 cm Brun, homogen sand, enkelte kullspetter. Ikke stein eller kullag. Flat bunn. Brun, homogen sand, enkelte kullspetter. Ikke stein eller kullag. Flat bunn. Brun, homogen sand, enkelte kullspetter. Ikke stein eller kullag, men mer kull mot bunnen. Flat bunn. Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Fjøsdel Hus I/V Fjøsdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Fjøsdel Hus I/V Fjøsdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Fjøsdel Hus I/V Fjøsdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Fjøsdel Hus I/V Boligdel Hus I/V Løse fyllmasser. Sand med varierende farge, enkelte kullspetter. Ikke stein. Antydning til to atskilte kullag. Buet bunn. Mørkere og mer kullholdig enn det moderne, humøse og mer brunlige matfjordlaget

Prøvenr. MP18 MP13 MP16 MP17 MP14 MP4 MP5 MP6 MP19 MP20 MP21 MP22 MP23 MP24 MP25 MP26 MP27 MP28 MP29 MP30 MP31 MP32 MP33 MP34 MP35 MP15 MP36

Tab. 15: Liste med oversikt over analyserte prøver fra Moi-prosjektet. I tillegg er en kullprøve, KP 144 fra fossilt dyrkningslag, blitt analysert, slik at antallet analyserte prøver er 28.

Som det framgår av tabellen ovenfor, er det store flertallet av innsamla og analyserte jordprøver (20 av 28) fra langhuset Hus I/V fra vikingtid-tidlig middelalder. Prøvene blei sendt uflottert til NOK i København, hvor de innledningsvis blei målt i volum og så flottert i et flotteringsapparat med maskevidde på 0,5 mm. Gjenværende materiale etter flottering blei så tørka, og korn, frø m.m. blei sortert ut og artsbestemtav Annine S. Moltsen ved NOK. Tolkningene ut fra de analyserte prøvene er gjort på bakgrunn av innsendt prøvemateriale og en kort beskrivelse av fyllmasser og strukturdefinisjoner, samt skjematisk oversikt over feltet med grunplan av Hus I/V.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Prøvene fra Hus I/V: Analysen av prøvene fra stolpehulla i Hus I/V viste et betydelig innslag av trekull i stolpehulla, og alle frø og korn var forkulla. Mest kull fantes i stolpehull i husets midtre og nordre deler. I tillegg fantes noe brent leire med delvis sintra overflate i den nordlige delen av huset. Sintring (”glasering” av overflata som følge av svært høy temperatur) oppstår helt i ovner, ikke i åpne ildsteder. Ut fra innholdet i disse prøvene tolker Moltsen at det kan ha vært et ildsted eller muligens en ovn i den nordlige delen av Hus I/V, hvor det blei funnet et lag som i denne utgavingsrapporten er tolka som et golvlag i en fjøsdel. Det blei ikke innsendt prøvemateriale fra dette golvlaget. I den sørligste delen av bygningen – i det som i denne rapporten er antatt å være boligdelen i huset – fantes forholdsvis lite trekull i stolpehulla, men det fantes litt rester av korn, hasselnøttskall og det som er tolka som brent fett eller olje. Dette tyder på ildsted også i den sørlige delen av Hus I/V, ifølge Moltsen. I mange av stolpehulla blei det også funnet vesentlige mengder dårlig bevart treverk, muligens rester etter selve de stolpene som har stått nedsatt i hulla. Det blei funnet kun to kornfrø i stolpehulla (ett av bygg, ett av hvete), ellers var det en del hasselnøttskall spredt i huset, foruten frø av ugras. Det bemerkes i analysen at det var påfallende få korn blant materialet i prøvene fra Hus I/V på Moi, sammenligna med andre hus som er tolka som boliger med jordgravde stolper fra forhistorisk tid andre steder i materialet som Moltsen ved NOK har å trekke veksler på. Innslaget av animalske produkter var også beskjedent. Det stilles i konklusjonen spørsmålstegn ved om det analyserte prøvematerialet virkelig avspeiler husets funksjoner. Det konkluderes likevel med at funna av brente hasselnøttskall og et fåtall korn og annet kan knyttes til husholdningen, og at Hus I/V derfor kan ha vært et bolighus. Kommentar til analyseresultatet fra Hus I/V: Det blei funnet både brente og ubrente dyrebein i flere av stolpehulla og ildstedene i tilknytning til Hus I/V, men tydeligvis lite i det innsendte prøvematerialet. Den beskjedne mengden korn i stolpehulla i Hus I/V kan forklares på flere måter: Den enkleste forklaringa er at korn er blitt bearbeida i liten grad inne i huset, og at dette kan ha funnet sted primart andre steder, eventuelt i et annet mulig selvstendig, formålsspesifikt bygg på tunet i tilknytning til langhuset Hus I/V. En annen mulighet er at prøvene var små, og/eller at jordprøvene er blitt samla inn fra nivåer i stolpehulla, som er blitt forsegla av golvlag eller lignende, og dermed ikke har tillatt mange korn å falle nedi massene i stolpehulla. Imidlertid blei det som nevnt funnet mye nedbrutt ved i stolpehulla. Dette kan tyde på at den jordgravde delen av stolpene har stått igjen i stolpehulla også etter at huset av en eller annen grunn var gått ut av bruk. Huset kan ha blitt fraflyttet eller revet, i så fall muligens ved å kappe stolpene om lag ved bakkenivå, slik man veit er blitt gjort ved bl.a. nybygging av kirker i tidlig middelalder (jfr. Reitan 2006:264 m/henv.). Stolpene kan også ha råtna over bakken, mens den nedgravde biten er blitt delvis bevart over tid. Hvis en slik tolkning stemmer, kan de gjenværende stolpestubbene ha hindra materiale å falle nedi fyllmassene i de gravde stolpehulla. Endelig kan mangelen på korn skyldes en kombinasjon av flere av de ovennevnte grunnene.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Innsamling av prøvematerialet fra hele stolpehullets fyllmasser fra topp til bunn kunne trolig ha gitt et sikrere materiale med færre potensielle feilkilder å tolke ut fra. Den betydelige mengde trekull i den nordlige delen av huset kan ifølge NOK v/ Moltsen tyde på at det har vært et eller flere ildsteder her, samt muligens en ovn. Moltsen nevner at ildsteder kjennes i fjøsdeler i langhus med boligdel også fra dansk materiale. Noe ildsted i den nordlige tredjedelen (delen med antatt fjøsdel) blei ikke observert i felt. Imidlertid kan det være at deler av trekullet i stolpehulla her kan være rester fra eldre kokegroper på stedet, eventuelt at det har vært ildsted(-er) også i denne delen i en tidlig bygningsfase, hvor det på et seinere tidspunkt blei avsatt et rom til husdyr. Det kan heller ikke utelukkes at trekullet kan ses i mulig relasjon til fôr til husdyr, eventuelt gjødsel. Det er usannsynlig at det har foregått for eksempel metallbearbeiding i en ovn i en fjøsdel, noe den brente og dels sintra leira ellers kunne tyde på. Det er mer sannsynlig at den brente leira kan være tilfeldig innblanda materiale fra tidligere aktivitet på stedet, eller kanskje fra grophuset Hus IX, hvor det trolig har foregått metallbearbeiding. Imidlertid kan avstanden mellom grophuset og stolpehulla i langhuset med innslag av slikt tale imot denne tolkninga. At det har vært ildsteder i den sørlige delen, er sikkert, da flere slike blei funnet under undersøkelsen av Hus I/V. Selv om det innsamla prøvematerialet ikke tillot noen sikker konklusjon med hensyn til bygningens funksjon som bolig, må dette likevel anses som sikkert, både ut fra ildsteder, romlig inndeling og det arkeologiske funnmaterialet for øvrig. Andre analyserte makrofossilprøver fra feltet: Det blei som vist i tabellen ovenfor (Tab. 15) at det blei samla inn og analysert prøver med tanke på makrofossiler også fra andre strukturer på feltet. Blant dem er tvillinggropa S-1031 (inntil S-1030) nær det store Hus II fra yngre romertid i Delområde 2 nord på feltet. S-1030 er datert til yngre romertid, og det er høyst sannsynlig at S-1031 har samme alder. Disse to gropene har likhetstrekk med tvillinggropene S-71 og S-72 sør i Delområde 1 (like nord for Hus II). S-71 er 14Cdatert til overgangen sein vikingtid-tidlig middelalder. Det blei ikke funnet annet enn litt trekull i massene i disse, slik at innholdet i de innsendte prøvene ikke tillot noen uttalelser omkring deres funksjoner. Imidlertid er groper med visse likhetstrekk med disse tvillinggropene på Moi blitt undersøkt i Danmark. Slike groper i det danske materialet blitt tolka som mulige nedgravde ovner, kanskje røykovner. Imidlertid er det blitt funnet både skjørbrente steiner og smelta (glasert, sintra) leire i de danske gropene som det siktes til. Moltsen påpeker at prøvemateriale og profildokumentasjon ikke tillater konklusjon om gropene kan ha vært ovner eller ikke. Det kan ikke utelukkes, men det synes som om forskjellen på gropene på Moi og de danske gropene som Moltsen viser til, er for store med hensyn til stratigrafiske forhold. I prøven (MP18) fra den store gropa S-1054 blei det også funnet trekull, men dette er av Moltsen tolka som ”bakgrunnsstøy” og tilfeldig innblanding. Analysen kan ikke bidra med opplysninger omkring denne gropas funksjon. Det samme gjelder for prøvene fra gropene S-169 og S-335 (hhv. MP17 og MP14). Gropenes funksjon(-er) blir derfor stående som ukjente. Prøvene fra gropa S-321 og fra det fossile dyrkningslaget inneholdt heller ikke materiale som fører noen vei med tanke på

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

funksjon eller lignende. Det kan for øvrig legges til at trekullet i prøvene fra dyrkningslaget kan forstås som innblanda materiale fra eldre kulturpåvirka jord, kanskje rydding av åkermark for dyrking ved hjelp av ild, eventuelt som avfall og/eller gjødsel fra boplassen, som er blitt spredt utover åkeren. For detaljer i analyseresultatene fra jordprøvene fra Moi, se vedlagte analyserapport fra NOK bak i rapporten.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

5.6 VURDERING AV UTGRAVINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON Utgravinga på Moisletta sommeren 2007 ga funn av et stort antall automatisk freda kulturminner i form av ulike nedgravinger i bakken under omrota matjord. Blant funna finnes spor etter 11 bygninger. Blant disse er seks å regne som sikre, mens spora etter de siste fem bygningene er til dels svært mangelfulle og/eller ikke tilstrekkelig undersøkt og dermed usikre. Dette avsnittet vil i hovedsak konsentreres til enkelte av bygningene på feltet. Bygningenes tidsmessige spredning og ulike byggemåter og funksjoner rommer mange forskningsmessig interessante detaljer. Tre av de usikre bygningene, Hus VI, -VII og –XI, blei funnet i Delområde 1, lengst nord på feltet. I dette området var undergrunnen av en slik art at de nedgravde strukturene var bleike og kraftig utvaska, og det krevdes nitidig opprensking for hånd for å identifisere mange av dem. Ytterligere finrensking ville sannsynligvis resultert i flere funn som ville ha klargjort enkelte usikkerheter knytta til de tre mulige hustomtene her. De foreligger seks 14C-dateringer fra Delområde 1. Tre av dem er fra vikingtid-tidlig middelalder (to samtidige fra tidlig middelalder ca 1000-1200 fra to groper med ukjent funksjon, samt en fra vikingtid fra en mulig kokegrop), to er helt samtidige fra yngre bronsealder ned mot overgangen til tidlig førromersk jernalder (stolpehull og kokegrop), mens den siste er fra et mulig sentralt ildsted i det mulige Hus VI med resultat til folkevandringstid. Foruten den sistnevnte, fordeler 14Cdateringene seg altså grovt på to bolker. Få strukturer kan sikkert knyttes til Hus VII og –XI. Begge tolkningene er imidlertid tolka på bakgrunn av et lite antall sikre, steinskodde stolpehull, mens et eller to mulige ildsteder kan muligens knyttes til sistnevnte i tillegg. Orientering, størrelse og bredde er derimot svært usikre, siden hele bygningenes grunnplan etter alt å dømme ikke blei avdekka. Stolpehullas utforming gjør det imidlertid sannsynlig at de har inngått i bygninger, mest trolig spor etter takbærende stolper i forhistoriske bygninger. Den foreslåtte alderen på Hus VII er basert kun på 14C-dateringa fra ett enkelt stolpehull, S-9. Den samme alderen er foreslått også for Hus XI, selv om det ikke foreligger noen 14C-dateringer fra strukturer som antas å inngå i dette bygget. Antakelsen baseres kun på likhet i fyllmasser, utvaskingsgrad og ”gammelt preg”, slik som det daterte S-9 i det mulige Hus VII. En viss støtte for antakelsen finnes i den 14 C-daterte kokegropa S-1060, og likheter gjør at den nærliggende kokegropa S-1066 kan være av samme høye alder. De to dateringene og observasjoner om likhet gjort i felt tyder på en form for konsentrasjon av strukturer fra yngre bronsealder i dette området nord på feltet, og det er ikke usannsynlig at de kan knyttes til bygninger fra perioden. Det skal likevel framholdes av grunnlaget for å hevde at to langhus fra yngre bronsealder blei funnet, er tynt. Noe sikrere må spora etter det antatte Hus VI regnes. Her blei et større antall stolpehull observert, samt en kokegropligende struktur (S-57) sentralt blant stolpehulla. Tettheten av strukturer viser en relativt klar orientering øst-vest på denne bygningen, men lengden er usikker, da ingen av endene på bygningen blei avdekka (V-ende forstyrra av Rv9, Ø-ende utenfor tiltaksområdets grense). Dersom S-57 virkelig er et sentralt ildsted, har Hus VI trolig vært et bolighus fra folkevandringstid.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Det blei ikke gjort andre funn som sikkert kan stamme fra samme periode i dette området. Dersom antakelsene om Hus VII og –XI og deres alder stemmer, er dette de to eldste bygningene som blei funnet på feltet, men få gjenstandsfunn i tilknytning til dem gjør det hele usikkert. Det er også usikkert hva slags funksjon de tre strukturene fra vikingtid-tidlig middelalder har hatt. En av dem kan imidlertid ha vært ei kokegrop. Strukturene kunne ikke kobles til noen erkjent bygning, og det er uvisst hva strukturene representerer. Nord i Delområde 2, og parallelt med og noe innenfor en naturlig NØ-SV-orientert brink, blei Hus II påtruffet. Bygningen var imidlertid kraftig forstyrra av både Rv9 og en avkjøring fra denne inn på jordet mot løe. Det blei ikke funnet noen hele grinder (par av takbærende stolper) i Hus II, kun enkeltvise stolpehull i østre og vestre rekke. Imidlertid blei veggrøftene etter alle fire veggene funnet, slik at lengde og bredde kan fastslås med sikkerhet. Det blei ikke funnet av leirklining i tilknytning til ytterveggene, så det er mulig at veggrøftene er spor etter nedgravde syllstokker. Huset har ikke hatt uttrukne stolper i gavlene innenfor veggrøftene. Huset har vært ca 49,5 m langt og ca 9-9,5 m bredt. Langveggene har vært om lag parallelle og rette. Få sikre stolpehull etter takbærende stolper blei påvist, men dersom fagdybden mellom grindene har vært lik i hele bygningens lengde, har huset vært bygd av 12-13 par takbærende stolper. Det skal ikke utelukkes at det har vært ett eller to større rom med større fagdybde i huset. Imidlertid var størrelsen på de påviste stolpehulla beskjeden, størrelsen på huset tatt i betraktning, noe som muligens kan peke mot jevn romstørrelse (fagdybde). Hus II på Moi er blant de største hus fra yngre romertid, som er blitt undersøkt i Norge. Det er enkelte likhetstrekk mellom Hus II på Moi og to store hus fra samme periode på Veien på Ringerike (Gustafson 2000). Det foreligger seks 14C-dateringer fra Hus II, og disse representerer både takbærende stolpehull (tre stk.), sentrale ildsteder (to stk.) og veggrøft (ett stk.), noe som gir godt grunnlag for å fastslå bygningens alder. Alle dateringene faller til yngre romertid, med unntak av resultatet fra det ene ildstedet, som også strekker seg inn i folkevandringstid. Like fullt regnes yngre romertid som sikker tidfesting av Hus II, noe som sammenfaller godt med det lille som finnes av gjenstander funnet i strukturer tilhørende huset (keramikkskår og fragmenter av beinkam). Ut mot den omtalte brinken sørøst for Hus II blei det funnet et titall kokegroper og et større antall (drøyt 20 stk.) grunne groper som var fylt med både stein, trekull og slagg. Disse gropene er tolka som esser med arbeidsgroper, hvor det har foregått jernbearbeiding. Slagget tyder på en bearbeiding av jernet etter at selve jernet er blitt. En mulig meisel av jern er blant gjenstandene som sikkert kan knyttes til denne smiinga (smedverktøy?); for øvrig fantes diverse gjenstander som trolig skal forstås som avfall etter ødelagte redskaper brukt i arbeidet. Det blei derimot ikke funnet fragmenter av smeltedigler, herdepakninger eller lignende. Metallbearbeidinga er trolig spor etter behandling av jernet på et tidspunkt etter at jernet er blitt utvunnet, men det er trolig ikke snakk om noen finsmiing. 14C-dateringer fra både kokegropene

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

og essene har gitt resultater til yngre romertid, akkurat som Hus II. Det er derfor overveiende sannsynlig at det er sammenheng mellom metallbearbeidinga og Hus II. Man kan tenke seg at det har vært en eller flere spesialiserte håndverkere (smeder) tilknytta gården med det store huset, og gården kan tenkes å ha vært over gjennomsnittet stor/rik. Bygningsstørrelsen og håndverksspora tyder på det. Essene skal ikke forveksles med jernframstillingsovner av den såkalte Eg-typen, eller også kalt ovn av ”kontinental type”, slike som nylig er funnet bl.a. på Straume i Valle, Setesdal (Larsen 2003; jfr. Rundberget 2008 m/henv.). Kanskje det kan være sammenheng mellom en slik jernframstilling i Mois nærområde – for eksempel i Valle – og den sekundære jernbearbeidinga ved Hus II på Moi? I samme område som essene, altså utenfor og sør for Hus II, blei det også funnet flere sikre stolpehull, etter alt å dømme orientert om lag N-S. Disse representerer trolig en bygning, men det er usikkert hva slags. Denne mulige bygningen er kalt Hus VIII. Det er nærliggende å tenke seg en sammenheng mellom essene og en mulig bygning som kan ha vært et verkstedbygg – ei smie. Imidlertid var det problematisk å fastslå den mulige sammenhengen, da flere stolpehull var forstyrra av yngre esser og kokegroper. Man kan forestille seg at en eventuell spesialisert jernbearbeiding kan ha foregått innendørs for lettere å kontrollere lufting, varme og dermed også lettere å se temperaturforskjeller i jernet underveis i arbeidet. Eldre jernalders smiing i gårdssammenheng er dårlig kjent her til lands, men bl.a. på Nannestad i Akershus er det blitt undersøkt flere esser som lå i den ene halvdelen av et langhus fra romertid, som arkitektonisk ellers minna svært mye om vanlige bolighus fra denne perioden (Reitan 2006a). Det er mulig at stolpehulla og essene på Moi har flere likhetstrekk med funna på Nannestad. Hus X er et treskipa langhus lengst sør på feltet (Delområde 6). Huset blei identifisert ved funn av et ildsted, stolpehull etter takbærende stolper, samt veggrøft etter en av ytterveggene (vestre langvegg). Det er foreslått en omtrentlig datering til yngre jernalder på bygningen, men dette er usikkert. Det foreligger ingen dateringer fra strukturer som sikkert inngår i huset. Dateringen bygger på funnet av en kniv av jern, men knivtypologien er usikker. Hus X antas uansett å være et bolighus, siden det har sentralt ildsted. Hus IV er et smalt, treskipa langhus i Delområde 5. Kun deler av huset blei funnet, da området huset har stått i siden er blitt kraftig forstyrra av bl.a. arding. Tre sikre par av stolpehull etter takbærende stolper blei funnet, i tillegg til stolpehull etter to motstilte innganger på langveggene. Det antas at bygningen har vært minst 10-15 m lang. To 14 C-dateringer fra stolpehull i huset har gitt svært sprikende resultater; en fra tidlig yngre bronsealder og en fra folkevandringstid-tidlig merovingertid. Funnmaterialet i tilknytning til huset er svært beskjedent, men det antas likevel ut fra dette at den yngste av de to 14C-dateringene er den riktigste. Det er ingen andre funn eller andre 14 C-daterte strukturer i Hus IVs nærområde, som gir umiddelbar støtte til en bronsealderdatering av Hus IV. I Delområde 5 blei også spor etter tre andre bygninger påvist. Det ene er trolig et rundovalt verksted med nedgravd golvnivå; et grophus. Grophus dateres vanligvis til yngre jernalder, og 14C-dateringer fra fyllmassene i grophuset Hus IX på Moi har gitt resultater til overgangen vikingtid-tidlig middelalder. Bygningen har hatt et tak som

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

har blitt båret av stolper gravd ned under det nedgravde golvnivået. Grophuset har altså ikke hatt en bunnramme av svill eller laft. Det blei funnet trekull og skjørbrente steiner mot bunnen i fyllmassene, men det blei ikke funnet noe som kan ha vært rester av noe ildsted. Dette verkstedet skal trolig knyttes til jernbearbeiding. Grophuset er så blitt gjenfylt på kort tid, trolig som en planering for bygginga av et relativt stort langhus med tydelig konvekse langvegger fra sein vikingtid. Langhuset har etter alt å dømme blitt revet og satt opp igjen minst én gang, og framstår som to eller tre faser av samme bygg med samme midtakse, men også hver av fasene har gjennomgått utskiftinger av stolper og mulige ombygginger. Huset har minst to faser, men det er svært problematisk å skille disse klart fra hverandre. Derfor er bygningen kalt Hus I/V. Et påfallende trekk ved begge de antatte fasene, men særlig tydelig i den antatt yngste og største fasen (ca 37,5 m langt og 8 m bredt), er at også ytterveggene har vært bygd av kraftige jordgravde stolper; minst like kraftige som i de takbærende grindene. Ytterveggene har altså båret mye av takvekta, og enda mer i den yngste fasen enn i den første, eldste i Hus I/V. Sannsynligvis har ytterveggene vært bygd med sleppverksteknikk, ulikt flertallet av langhus av eldre jernaldertype, som er undersøkt i Norge. Både de kraftig konvekse langveggene og stolpene i ytterveggene tyder på en yngre datering enn eldre jernalder, noe som klart bekreftes av 14Cdateringene fra stolpehull og ildsteder fra Hus I/V. Stolpeutskiftinger og ombygginger antyder lang brukstid, og dateringene støtter opp om dette, med resultater mellom vikingtid og middelalderens første halvdel, ca 900-1200 e.Kr. I de sørlige to tredjedelene fantes flere ildsteder langs midtaksen, mens i den nordlige tredjedelen var rester etter et golvlag som er tolka som slitasjespor etter husdyr i en fjøsdel. En opptelling i det østnorske materialet (KHMs museumsdistrikt) viser at bare omkring et dusin langhus med dateringer til yngre jernalder er blitt undersøkt fram til 2002, selv om dette antallet har økt betraktelig det siste tiåret (Martens 2007). Det er følgelig liten kjennskap til byggeskikken på landsbygda i Norge i denne perioden. Visse likhetstrekk er det imidlertid i både størrelse og alder på Hus I/V på Moi og for eksempel Hus I og –II på Åker ved Hamar, men det er forelått at Åker-huset har vært bygd med yttervegger løfta over bakkenivå, kanskje på syllstokker (Pilø 2005). Det danske og svenske arkeologiske materialet viser til variasjon i byggeskikk i den aktuelle perioden vikingtid-tidlig middelalder. Årsaken kan ses i en stor utvikling i byggeskikken, der man i denne overgangsperioden ser mange ulike hustyper som avløser den ellers relativt homogene bebyggelsen i eldre deler av jernalder. Et hovedtrekk er at hus fra og med tidlig middelalder ser ut til å bli bygd med stadig større del av takvekta fordelt på ytterveggene. I løpet av middelalderen fases skikken med å bygge treskipa hus med indre, takbærende grinder ut, og man går over til å bygge enskipa hus der all takvekt bæres av veggene. Også hustypenes funksjoner synes å bli mer spesifikke i løpet av denne perioden, der de treskipa husa inntil vikingtid har vært flerfunksjonelle (for eksempel bolig og fjøs i ett bygg), mens yngre bygg viser til en- eller fåfunksjonelle hus der bolig og fjøs bygges hver for seg (se Rasmussen 1994; Skov 1994; Skre 1996; Ramqvist 1998; Løken 1999; Björhem & Staaf 2006; Carlie 2006). Hus I/V på Moi dateres til en svært byggeskikkmessig svært interessant og lite kjent overgangsperiode. Husets konvekse form, de kraftige veggstolpene og kombinasjonen av fjøs og bolig med ildsteder i ett og samme bygg gjør det til en mellomform mellom

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

flere av de ovenfor nevnte hustypene i det øvrige skandinaviske materialet. Interessant er det også at det som antas å være spor etter et slags bur med kraftige, jordgravde stabber(?) kan være samtidig med de seinere delene av langhusets brukstid, altså tidlig middelalder. Dimensjonene på stolpehulla kan tyde på at de har båret en toetasjers bygning (bur med loft?). Hvis denne antakelsen stemmer, kan man tenke seg en økonomidel i underetasjen og kanskje et festlokale i overetasjen. I så fall kan det være flere likhetstrekk (om enn ikke i fundamenteringa) mellom bygningen kalt Hus III på Moi og det stående loftet på Haugen (gbnr. 30/4), Åraksbø, sør i Bygland kommune. Sistnevnte er dendrokronologisk datert til 1217-1218 e.Kr. Tidsmessig er det derfor liten avstand mellom de to bygningene. Foruten ardspor, et stort antall groper av ulike slag og størrelser (mange med ukjente funksjoner) m.m., blei det funnet nærmere 150 sikre kokegroper på feltet. Flertallet av dem er 14C-datert til eldre jernalder, slik de fleste kokegroper ofte blir. Påfallende er det imidlertid at flere sikre kokegroper også har gitt dateringsresultater til vikingtid opp mot overgangen til tidlig middelalder. Kokegroper antas av de fleste å ha sammenheng med matlaging. Dette kan tyde på at skikken med matlaging i kokegroper kan ha blitt holdt i hevd i Setesdal lenger opp i tid enn hva man kjenner fra andre deler av landet. Kanskje kan dette igjen knyttes opp til det faktum at den hedenske gravskikken ser ut til å ha holdt seg i det indre Agder opp til både 900- og 1000-tallet, mens sikkert hedenske graver som er yngre enn ca 900 knapt kjennes langs kysten (Larsen 1984; jfr. Reitan 2006b m/henv.). Det er verdt å merke seg at de yngste bygningene på feltet blei funnet bare ca 50-70 m fra dagens tun på Moi, mens de eldste bygningsspora (både de sikre fra romertid og de mer usikre fra yngre bronsealder), blei funnet nord på feltet, lengst unna dagens tun. Med unntak av langhuset Hus I/V og økonomibygningen Hus III, som begge har dateringer til overgangen vikingtid-tidlig middelalder, er ingen av de øvrige bygningene sikkert samtidige med andre bygg på feltet. Dette kan tyde på at det her er snakk om en tunkontinuitet på Moi, der tunet på en og samme gård er blitt flytta rundt på ulike deler av sletta til ulike tider av forhistorien, der siste versjon står i dag i form av en rest av klyngetunet som vises på utskiftingskartet fra 1882. Det er imidlertid overveiende sannsynlig at sletta på Moi også rommer ytterligere bygninger utenfor det her omtalte, undersøkte området langs Rv9, så det kan selvsagt ikke utelukkes at det dreier seg om et mindre antall samtidige gårder fra ulike perioder. Det antas bl.a. ut fra nærheten til de her undersøkte kulturminnene, at gravfeltet ID80049 like nordøst for Hus II er fra eldre jernalder, selv om dette ikke er fagmessig undersøkt noen gang. Det er altså en sannsynlig sammenheng mellom gravfeltet og bosettinga på Moi i eldre jernalder (deriblant Hus II?). Den større, og noe forstyrra, enkeltliggende gravhaugen ID76591 kan muligens være yngre, og i så fall er en sammenheng mellom denne og bosettinga på Moi i yngre jernalder ikke utenkelig. Endelig skal det nevnes at noe aktivitet kan dateres til seint i eldre steinalder (kanskje mest sannsynlig nøstvettid) innenfor det her undersøkte området på elvesletta ved Otra. Dette baseres på funnet av en typesikker mikroflekke. Det er ikke grunnlag for å tolke funnet som sikkert spor etter en boplass. Det blei også funnet andre flintavslag og –fragmenter under utgravinga, men det er mer sannsynlig at disse skal knyttes til aktiviteter på stedet i yngre perioder. Ingen av disse flintfunna har noen reduksjonsteknologiske detaljer som kan peke mot alder fra steinbrukende tid.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

6. KONKLUSJON I løpet av sju uker i felt i ukene 24-30 sommeren 2007 blei det gjennomført en større arkeologisk utgraving på Moi (gbnr. 12/1, 2, 3, 4) ca 2 km nord for Ose i Bygland kommune, Setesdal i Aust-Agder. Undersøkelsen hadde sin bakgrunn i en utvidelse av løpet til Rv9, og det var i løpet av sommeren 2006 blitt påvist automatisk freda kulturminner i det berørte området under en registrering utført av Aust-Agder fylkeskommune. Undersøkelsen fant sted i et i hovedsak flatt åkerlandskap på Moi ca 215 m o.h.. Utgravinga foregikk ved maskinell flateavdekking, og totalt blei omrota matjord fjerna maskinelt i et belte på begge sider av eksisterende Rv9-trasé i et snaut 16.000 m2 stort område til sammen, ned til overgangen til undergrunnen. Undergrunnen besto av finsorterte, veldrenerende sandmasser. Nedgravinger med mørke fyllmasser framsto tydelig. Omkring 1300 ulike strukturer blei påvist og dokumentert, de fleste av disse stolpehull, kokegroper og staurhull. Det ca 600 m lange feltet blei delt inn i delområder (1-6 fra nord til sør) for lettere å håndtere det store datamaterialet. Størst var konsentrasjonene i Delområde 2, -3 og -5. Blant funna er det som er tolka som spor etter til sammen ti bygninger funnet. Alle er her kalt ”hus”, til tross for at deres funksjoner trolig er varierte. Åtte av de ti bygningene er langhus. Blant de ti bygningene er seks regna som sikre, og flere av disse har spor etter flere bygningsfaser på ett og samme sted, slik at det reelle antallet påviste hus er større enn ti. De øvrige er kun delvis undersøkt, eller de var svært utydelige/forstyrra, og dermed også usikre, både når det gjelder størrelse, orientering og alder. Blant de usikre husa antas to å være fra yngre bronsealder (Hus VII og -XI), ett fra folkevandringstid (Hus VI) og ett fra romertid (Hus VIII), men tolkningsgrunnlaget er tynt. De to antatt eldste bygningene befant seg lengst nord i tiltaksområdet. Blant de øvrige bygningsspora fins et uvanlig stort, treskipa langhus (Hus II, ca 49,5 x 9,5 m) med dateringer til yngre romertid i Delområde 2. Huset var imidlertid kraftig forstyrra av både Rv9 og en avkjøring fra denne. Blant funna herfra kan nevnes keramikkskår og fragmenter av en beinkam. I Delområde 5 var det spor etter flere bygninger, bl.a. et smalt (ca 4 m), treskipa langhus (Hus IV) av ukjent lengde (trolig minst ca 10-15 m). Dette antas ut fra datering av et stolpehull å være fra folkevandringstid-tidlig merovingertid. Like ved fantes også et rundovalt (ca 4,5 x 5 m) grophus (Hus IX) som antas å være fra vikingtid. Over dette er det siden blitt bygd et langhus med kraftige stolpehull etter både takbærende stolper og minst like kraftige stolper i konvekse langvegger (opptil ca 37,5 x 8 m). Huset har flere faser (minst to) og er kalt Hus I/V, og ser ut til å ha hatt boligdel med ildsteder i søndre del og fjøs i nordre del. Dateringer og gjenstandsinventar tyder på lang brukstid i vikingtid og tidlig middelalder, ca 900-1200 e.Kr. Samtidig med i alle fall den seinere delen av dette langhusets brukstid har det stått noe som er tolka som en økonomibygning ca 25 m sør for langhuset. Spora etter økonomibygningen framsto som dype og vide stolpehull med svært kraftige steinskoninger. Bygningen var rektangulær, ca 6 x 8 m stor, og har trolig vært en form for bur med jordgravde fundamenter. De kraftige og dype stolpehulla kan tyde på at bygningen har hatt to etasjer. Ytterligere ca 20 m sør for dette igjen blei det funnet et mer tradisjonelt langhus, Hus X (trolig ca 18-20 x 6 m). Dateringa av dette er usikker, men funn av en kniv kan

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

antyde jernalder, muligens yngre jernalder. De yngste bygningene fra vikingtid-tidlig middelalder blei funnet bare ca 50-70 m øst for dagens tun på Moi. I tillegg til bygningsspor blei det avdekka store områder med ardspor fra jernalder, og et ardsporfritt belte kan være spor etter ei fegate. Videre blei det funnet arkeologiske spor etter gjerder som har atskilt teigene på Moisletta i nyere tid. Det foreslås at deler av denne teiginndelinga kan ha en opprinnelig høy alder. Til sammen omkring 150 kokegroper blei funnet. Flertallet av disse fordeler seg grovt på tre konsentrasjoner som kan defineres som kokegropfelt. De fleste har gitt dateringer til eldre jernalder, noen få til yngre bronsealder, men enkelte spredte kokegroper har også gitt dateringsresultater til vikingtid. Den sistnevnte gruppa må betraktes som uvanlig seine kokegroper. Det blei ikke funnet anlegg som kan tolkes som graver, men med største sannsynlighet skal den påviste bosettinga på Moi knyttes til tidligere registrerte, men ikke undersøkte graver og gravfelt som finnes spredt rundt feltet. Et løsfunn av en typesikker mikroflekke kan tyde på aktiviteter på sletta i seinmesolittisk tid. Om øvrige flintfunn (udiagnostiske avslag og fragmenter) kan knyttes til samme periode, er usikkert, men mest sannsynlig skal de øvrige flintfunna ses i sammenheng med seinere aktiviteter i området. Det omfattende funn- og prøvematerialet fra undersøkelsen er oppført under C.5717557185 og C.57191.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

7. LITTERATUR Bergstøl, J. 2002: Iron Technology and Magic in Iron Age Norway. I: B. S. Ottaway & E. C. Wager (red.): Metals and Society. Papers from a session held at the European Association of Archaeologists Sixth Annual Meeting in Lisbon 2000. BAR International Series 1061, s. 77-82. Bergstøl, J. 2005: Kultsted, verksted eller bosted? En arkeologisk undersøkelse av et kokegropfelt på Gjøding i Hurdal. I: L. Gustafson, T. Heibreen & J. Martens (red.): De gåtefulle kokegroper. Artikkelsamling. KHM Varia 58, s. 145-154. Oslo. Björhem, N. & B. M. Staaf 2006: Öresundsförbindelsen och arkeologin. Långhuslandskapet. En studie av bebyggelse från stenåldern till järnålder. Malmöfynd nr. 8. Malmö. Brendalsmo, A. J. & F.-A. Stylegar 2001: Kirkested i 1000 år. Grend, gård og grav i Liknes. NIKU-Publikasjoner 111, s. 1-52. Bull, A. 1780: Undersøgelse om en Forbedring i det norske Skov-Væsen. København. Carlie, A. 2006 (red.): Järnålder vid Öresund. Band 1. Specialstudier och syntes. Skånska spår – arkeologi längs Västkustbanan. Lund. Gjerpe, L. E. (red.) 2008: Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringer. E18-prosjektet Vestfold. Bind 4. KHM Varia 74. Oslo. Gjessing, H. 1921: Stesdalen i forhistorisk tid. I: H. Aall, A. W. Brøgger, E. Bull, K. Liestøl & G. Midttun (red.): Norske bygder, Bind I. Setesdalen, s. 30-46. Kristiania. Gustafson, L. 2000: I Oluf Ryghs fotspor på Veien, ringerike. Langhus, graver og stedsnavn. I: B. Sandnes (red.): Oluf Rygh. Rapport fra et symposium på Stiklestad 13.-15. mai 1999, NORNA-rapporter 70 B, s. 95-119. Uppsala. Gustafson, L. 2005: Kokegropene ved Andelva. Spor etter dampbad? I: L. Gustafson, T. Heibreen & J. Martens (red.): De gåtefulle kokegroper. Artikkelsamling. KHM Varia 58, s. 125-129. Oslo. Gustafson, L., T. Heibreen & J. Martens (red.) 2005: De gåtefulle kokegroper. Artikkelsamling. KHM Varia 58. Oslo. Kallhovd, K. & J. H. Larsen 2006: På sporet av den eldste jernvinna i indre Agder – et sentralområde med spesialisert overskuddsproduksjon. I: H. Glørstad, B. Skar & D. Skre (red.): Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen. KHM Skrifter Nr. 4, s. 237-253. Oslo. Kristoffersen, S. 1988: En eldre jernalders smie i Årdalsfjellene. Festskrift til Anders Hagen. Arkeologiske Skrifter, Historisk Museum, No. 4, s. 79-90. Bergen. Larsen, J. H. 1984: Graver fra sen hedensk tid i Aust-Agder. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1982/1983, s. 173-181. Oslo.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Larsen, J. H. 2003: Utmarksbruk i Vest-Agder i eldre jernalder. I: P. Rolfsen & F.-A. Stylegar (red.): Snartemofunnene i nytt lys. KHM Skrifter Nr. 2, s. 166-190. Oslo. Larsen, J. H., O. C. Lønaas & H. B. Bernhardt 2007: Prosjektplan. Undersøkelse av automatisk fredete kulturminner. 6 områder med bosetningsspor (ID99652, ID9965799661). Forslag til reguleringsplan for ny Rv 9 parsell Ose nord-Tveit sør 438, Moi, 12/1, 2, 4, Bygland kommune, Aust-Agder. Upublisert prosjektplan i KHMs topografiske arkiv. Larsen, J. H., M.-L. B. Sollund & F. A. Stylegar 2004: Om graver, konger og haner omkring en innlandsfjord i Setesdal. Agder historielag Årsskrift 2004, s. 89-104. Løken, T. 1999: The Longhouses of Western Norway from the Late Neolithic to the 10th Century AD: representatives of a common Scandinavian building tradition or a local development? I: H. Schjelderup & O. Storsletten (red.): Grindbygde hus i VestNorge. NIKU-seminar om grindbygde hus. Bryggens Museum 23.-25.03 1998. NIKU Temahefte 30, s. 52-64. Oslo. Løken, T., L. Pilø & O. Hemdorff 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia nr. 26. Stavanger. Martens, J. 2007: Kjølberg søndre – en gård med kontinuitet tilbake til eldre jernalder? I: I. Ystgaard & T. Heibreen (red.): Arkeologiske undersøkelser 2001-2002. Katalog og artikler, s. 89-109. KHM Varia 62. Oslo. Paulsen, I. 2006: Rapport fra kulturhistorisk registrering. Bygland kommune, Riksvei 9, Ose nord-Tveit sør, Gnr. 12, Bnr. 1, 2, 3, 4. Upublisert rapport, Aust-Agder fylkeskommune. Pilø, L. 2005: Bosted-urgård-enkeltgård. En analyse av premissene i den norske bosetningshistoriske forskningstradisjon på bakgrunn av bebyggelsesarkeologisk feltarbeid på Hedemarken. Oslo Arkeoogiske Serie, Vol. 3. Oslo. Rasmussen, U. F. 1994: Middelalderhuse. Nyere undersøgelser ved Køge. Hikuin 21, s. 65-84. Reitan, G. 2006a: Rapport fra arkeologisk utgravning. Boplassfunn fra eldre jernalder. Nannestad (26/2), Nannestad kommune, Akershus. Upublisert rapport i KHMs topografiske arkiv. Reitan, G. 2006b: Faret i Skien – en kristen gravplass fra vikingtid og nye innblikk i tidlig kirkearkitektur. Viking LXIX, s. 251-274. Reitan, G. 2007: Faret i Skien. Norges eldste kristne gravplass – dens framvekst og forfall. Fortidsminneforeningens Årbok 2007, s. 129-137. Rundberget, B. 2008: Et kort omriss av jernvinna i Sør-Norge. I: B. Rundberget & F.A. Stylegar (red.): Jernvinna på Agder. Jernvinneseminaret i Sirdal 25.-26. Oktober

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

100

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

2007. Artikler utgitt i anledning Jan Henning Larsens 60-årsdag, s. 16-33. VestAgder fylkeskommune. Rønne, O. 2008: Rødbøl 27 – Lokalitet med smieplass fra romertid, eldre jernalders gårdsanlegg, gravrøyser fra eldre- og yngre jernalder. I: L. E. Gjerpe (red.): Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. E18-prosjektet Vestfold, Bind 2. KHM Varia 72, s. 61-120. Oslo. Skov, H. 1994: Hustyper i vikingtid og tidlig middelalder. Udviklingen af hustyperne i det gammeldanske område fra ca 800-1200 e.Kr. Hikuin 21, s. 139-162. Stene, K. 2005: Kokegropene på Våle prestegård – klassisk beliggenhet for et kokegropfelt? I: L. Gustafson, T. Heibreen & J. Martens (red.): De gåtefulle kokegroper. Artikkelsamling. KHM Varia 58, s. 167-176. Oslo. Skre, D. 1996: Rural settlements in Medieval Norway, AD 400-1400. RURALIA I, Pamàtky archaeologické – Supplementum 5, s. 53-71. Praha Østmo, E. 1984: Kulturminner ved Gyvatn og Evje Øst, Vest-Agder og Aust-Agder. Universitetets Oldsaksamling Varia nr. 10. Oslo.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

101

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

102

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8. VEDLEGG 8.1 STRUKTURLISTE: UTSKRIFT FRA KHMS STRUKTURBASE

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

103

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

S-nr. Struktur 1 Kokegrop 2 Stolpehull 4 Grop/nedgravn. 6 Kokegrop 7 Grop/nedgravn. 8 Stolpehull 9 Stolpehull 10 Kokegrop 11 Stolpehull 12 Kokegrop 13 Grop/nedgravn.

Type

Saksnr. 06/10453

Form Diam. Bredde Lengde Snittet Funn-nr. Dybde Bredde i flate (cm) (cm) (cm) ? i felt Kontekst i profil i profil Oval 0 65 90 JA F7 flintavslag Kokegropfelt 10 0 Rund 45 0 0 NEI 0 0 Ukj. funksj. Annen 0 20 90 NEI 0 0 Usikker Oval 0 100 235 NEI 0 0 Tvillinggrop Oval 0 65 150 JA 15 150 Oval 0 36 47 NEI 0 0 Ujevn 0 60 90 NEI 0 0 Usikker Oval 0 110 230 JA Kokegropfelt 20 0 Oval 0 60 80 NEI 0 0 Oval 0 120 145 NEI 0 0 Rektang. 0 70 95 NEI 0 0 Undertype

14 Annet 15 Kokegrop

Staurhull Ildsted?

Rund Rund

30 80

0 0

NEI NEI

16 Stolpehull 18 Grop/nedgravn. 19 Stolpehull

Usikker Ukj. funksj. Staurhull?

Annen Ujevn Oval

0 0 0

47 75 30

67 125 40

NEI NEI NEI

Gjerde

Gjerde F3 og F120 br. bein

0 0

0 0 0

40 0 0 0 0 0 0 0

95 0 0 0 0 0 0 0

20 21 22 23 24 25 26 27

Kokegrop Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Annet Grop/nedgravn.

Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj.

Oval Ujevn Rund Rund Rund Rund Rund Oval

0 0 15 15 15 15 15 150

85 20 0 0 0 0 0 0

95 70 0 0 0 0 0 60

JA NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

28 29 30 31

Annet Stolpehull Grop/nedgravn. Grop/nedgravn.

Staurhull Usikker Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Rund Rund Oval Oval

15 50 0 0

0 0 30 50

0 0 155 100

NEI NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0 0

32 33 34 35

Annet Kokegrop Annet Stolpehull

Staurhull Usikker Staurhull Usikker

Rund Rund Rund Oval

20 130 15 0

0 0 0 40

0 0 0 50

NEI NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0 0

Staurhull Staurhull Grøft

Rund Rund Ujevn

30 20 0

0 0 45

0 0 245

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0

36 Annet 37 Annet 38 Annet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Kokegropfelt

0 0

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

Konstr.element

Relasjon

Tegn. nr

Sider i profil

Brent Bunn i profil stein (l)

126

Skrå

Rund

127

Skrå

Rund

113

Skrå

Rund

Skoningsst . Skoningsst .

Skoningsst .

104

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

39 40 41 44 45 46 48 49 50 51

Kokegrop Annet Annet Annet Annet Stolpehull Grop/nedgravn. Stolpehull Stolpehull Annet

54 55 57 59 60 62 63 64 65 66

Stolpehull Stolpehull Kokegrop Grop/nedgravn. Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull

67 68 69 70

Stolpehull Grop/nedgravn. Annet Annet

71 72 73 74 75 76 77 78 79 82 83 84 85 86 87

Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Stolpehull Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn.

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Usikker Ukj. funksj. Usikker Staurhull

Usikker Ukj. funksj. Usikker Usikker Usikker Usikker Usikker

Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Kokegrop? (trolig dobbel) Kokegrop? Kokegrop? Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Saksnr. 06/10453

Oval Rund Oval Oval Rund Oval Ujevn Rund Oval Oval

0 25 0 0 70 0 0 80 0 0

110 0 35 25 0 45 110 0 40 30

155 0 55 35 0 55 220 0 55 35

NEI NEI NEI NEI JA JA JA JA JA JA

Rund Oval Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund

55 0 150 65 50 40 40 35 35 35

0 40 0 0 0 0 0 0 0 0

0 85 0 0 0 0 0 0 0 0

Rund Rund Rund Rund

55 120 40 35

0 0 0 0

Rund Oval Rund Ujevn Oval Rund Oval Rund Rund

200 0 110 0 0 45 0 35 50 0 0 0 0 0 0

0 100 0 60 50 0 50 0 0 0 0 0 0 0 0

0 110 0 255 65 0 60 0 0 0 0 0 0 0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

0 0 0 0 35 8 26 32 20 10

0 0 0 0 70 0 210 80 60 0

NEI JA JA JA JA JA JA JA JA JA

0 10 24 25 30 15 20 15 11 10

0 0 140 60 70 0 40 40 35 0

JA JA NEI NEI

14 21 0 0

0 120 0 0

40 11 0 0 0 0 0 30 0 0 0 0 0 0 0

210 100 0 0 0 0 0 35 0 0 0 0 0 0 0

JA JA NEI NEI NEI NEI NEI JA NEI NEI F4 bryne NEI F189 ildflint? NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

Gjerde

Gjerde Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

Skoningsst .

81 84 82 83 57 57

Steil Skrå Skrå Skrå Skrå Steil

Spiss Rund Flat Rund Rund Rund

116 57 106 85 80 74 51 52 52 54

Steil Loddrett Steil Skrå Steil Loddrett Loddrett Loddrett Skrå

Rund Flat Flat Flat Flat Flat Flat Flat Flat

54 71

Loddrett Loddrett

Flat Flat

97 97

Steil Skrå

Flat Ujevn

Loddrett

Rund

Stolpeavtr.

105

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

88 Grop/nedgravn. 89 Grop/nedgravn. 90 Grop/nedgravn.

Saksnr. 06/10453

0 0

NEI NEI

0 0

Oval

120

NEI

91 Annet

Staurhull

Oval

F6 NEI bronsefragm. Gjerde

92 93 94 95 97 98 99 100 101 102 103

Staurhull Usikker Staurhull?

Rund Oval Rund Oval Ujevn Rund Rund Oval Oval Oval Rund

60 0 30 0 0 35 70 0 0 0 0

0 95 0 105 50 0 0 60 90 60 0

0 120 0 200 110 0 0 90 110 850 0

NEI NEI NEI JA NEI NEI JA JA NEI NEI NEI

0 0 0 22 0 0 6 10 0 0 0

0 0 0 190 0 0 70 90 0 0 0

27 0 0 0 0 0 32

80 0 0 0 0 0 210

Annet Kokegrop Annet Kokegrop Grop/nedgravn. Annet Kokegrop Kokegrop Kokegrop Annet Kokegrop

104 Annet 105 106 107 108 109 110 111 112 113 115 116 117 119 120 121 122 123 124

Annet Kokegrop Kokegrop Grop/nedgravn. Annet Grop/nedgravn. Kokegrop Annet Annet Annet Kokegrop Grop/nedgravn. Kokegrop Kokegrop Kokegrop Kokegrop Annet Kokegrop

125 Annet

Ukj. funksj. Staurhull

Dobbel? Staurhull Usikker

Esse Esse (dobbel?) Usikker Usikker Ukj. funksj. Staurhull Ukj. funksj.

Staurhull Staurhull Staurhull Usikker Ukj. funksj. Dobbel?

Staurhull

Gjerde Gjerde Kokegropfelt Gjerde Kokegropfelt Kokegropfelt Gjerde F18 slagg/brent leirforing

Oval

190

Oval Oval Oval Rund Rund Ujevn Rund

0 0 0 0 0 0 210

80 75 20 0 0 0 0

95 100 95 0 0 0 0

JA Kokegropfelt NEI NEI NEI NEI Gjerde NEI JA F73 br. bein Kokegropfelt

Rund Rund Rund Oval Rund Oval Rund Rund Rund Rund Rektang.

35 20 30 0 150 0 120 150 0 45 0

0 0 0 125 0 110 0 0 0 0 80

0 0 0 160 0 120 0 0 0 0 140

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

Oval

NEI

Gjerde

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Foringsstei n Skoningsst . Skoningsst .

Skr책

Ujevn

23 24

Skr책 Steil

Ujevn Flat

1 2

Skr책

Flat

Skr책

Flat

Skoningsst .

106

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

126 Annet 127 Annet 128 Kokegrop

Staurhull Staurhull

Rund Rund Oval

45 55 0

0 0 130

0 0 200

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0

129 Annet

Staurhull

Oval

NEI

Gjerde

130 131 132 133 134 135 136 137

Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Oval

0 0 0 0 0 0 0 0

30 0 80 0 0 0 0 35

40 0 110 0 0 0 0 55

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0

35 0 50 15 15 15 15 15 0 75

0 55 0 0 0 0 0 0 60

0 400 0 0 0 0 0 0 70

JA JA NEI NEI JA NEI NEI NEI NEI JA

Hus Hus

10 9 0 0 12 0 0 0 0 26

25 45 0 0 20 0 0 0 0 52

138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155

Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Stolpehull

Oval Takb. stolpe

Stolpehull Veggrøft Stolpehull Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet

Rund Usikker Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Annet Annet Kokegrop Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Kokegrop Annet Annet

Oval

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 25 150 140 0 0 25 50

50 0 0 0 60 65 0 0

90 0 0 0 100 85 0 0

JA NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

Staurhull Staurhull

Rund Rund Rund Oval Oval Rund Rund

156 Annet

Staurhull

Rund

157 158 159 160 161

Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Oval Rund Oval Oval

0 30 0 0 0

40 0 25 90 0

50 0 40 75 0

Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn.

Staurhull Staurhull

Rund Rund Rund Rund Rund Rund Oval Rund

Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Kokegropfelt Gjerde Gjerde

17 0 0 0 0 0 0 0

75 0 0 0 0 0 0 0

NEI

Gjerde

NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0

Skoningsst . Stolpeavtr. Skoningsst . Skoningsst .

Hus II Hus II

Skoningsst .

107 114

Loddrett Skrå

Flat Rund

Steil

Rund

Loddrett

Flat

Skrå

Flat

Skoningsst . Skoningsst .

107

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

162 165 166 168 169 170 171 172 173 174

Grop/nedgravn. Annet Kokegrop Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Kokegrop Kokegrop Annet Annet

Ujevn Oval Rund Ukj. funksj. Rund Ukj. funksj. Rund Staurhull Rektang. Oval Rund Staurhull Staurhull

0 0 160 205 185 0 0 70 0 0

60 30 0 0 0 0 70 0 0 0

225 50 0 0 0 0 90 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI JA NEI NEI

175 Annet

Staurhull

Rund

176 Annet 177 Annet

Staurhull Staurhull

Oval Oval

0 0

30 50

40 70

178 179 180 181 182

Kokegrop Grop/nedgravn. Annet Annet Annet

183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198

Annet Kokegrop Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Annet Annet

Ukj. funksj. Staurhull

Saksnr. 06/10453

Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

199 Annet

Staurhull

200 Annet

Staurhull

Gjerde Kokegropfelt Kokegropfelt Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 18 0 0

0 0 0 0 0 0 0 55 0 0

NEI

Gjerde

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

Rektang. Oval Rund Rund Rund

0 0 25 25 30

100 40 0 0 0

125 70 0 0 0

JA NEI NEI NEI NEI

Oval Oval Oval Rund Annen

0 0 0 30 0 0 15 0 35 0 0 35 35 40 40

35 210 55 0 45 0 0 0 0 25 0 25 0 0 0 0

45 250 65 0 1400 0 0 0 0 150 0 35 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Rund Rund Rund Annen Oval Rund Rund Rund Rund Rund Kvadratis k

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Kokegropfelt

Kokegropfelt

Skjæres av kokegrop S218

0 0 0 0 0

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

NEI

Gjerde

Skoningsst .

NEI

Gjerde

Stolpeavtr.

Gjerde Kokegropfelt Gjerde Gjerde

Gjerde Gjerde

Skrå

Rund

0,5

190

Skrå

Rund

Skoningsst . Skoningsst .

30 0 0 0 0

Gjerde Gjerde Gjerde

Skoningsst .

108

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

201 Annet

Staurhull

Oval

NEI

Gjerde

202 Annet

Staurhull

Oval

NEI

Gjerde

203 204 205 206

Annet Annet Annet Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Oval Oval Rund Rund

0 0 60 35

60 40 0 0

75 50 0 0

NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0

207 208 209 210

Annet Annet Kokegrop Annet

Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Rund Rektang. Rund

45 50 0 40

0 0 120 0

0 0 150 0

NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Kokegropfelt Gjerde

0 0 0 0

211 Annet 212 Annet

Staurhull Staurhull

Rund Rund

45 15

0 0

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

213 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

214 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

215 Annet 216 Annet 217 Grop/nedgravn.

Staurhull Staurhull Ukj. funksj.

Rund

50 0 0

0 0 25

0 0 60

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0

218 219 220 223

Kokegrop Annet Annet Annet

Oval

Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Oval Oval Oval

90 0 0 0

0 40 80 30

0 50 100 40

JA F184 Keram. Kokegropfelt NEI Gjerde NEI Gjerde NEI

20 0 0 0

0 0 0 0

224 Annet 225 Annet 226 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull

Oval Rektang. Oval

0 0 0

55 40 45

40 65 70

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0

227 Annet

Staurhull

Rektang.

NEI

Gjerde

228 Annet 229 Annet

Staurhull Staurhull

Rund Oval

45 0

0 35

0 45

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

230 Annet 231 Annet

Staurhull Staurhull

Oval Rund

0 30

40 0

50 0

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst .

Skoningsst .

Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst .

SkjĂŚrer kokegrop S178

190

SkrĂĽ

Flat

Skoningsst .

Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst

109

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

. 232 233 234 235 236 237 238

Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Grop/nedgravn.

239 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Ukj. funksj.

Rund Rund Ujevn Ujevn Rund Oval Ujevn

25 20 15 0 55 0 0

0 0

Gjerde Gjerde Gjerde

90 0 55 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

60 0 40 0

Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0

NEI

Gjerde

240 Annet 241 Annet 242 Annet

Staurhull Oval Fossilt dyrkningsla g Rektang. Staurhull Rund Staurhull Oval

0 20 0

400 0 40

1400 0 55

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0

243 Annet

Staurhull

NEI

Gjerde

244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268

Staurhull Rektang. Staurhull Rund Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Ujevn Staurhull? Oval Staurhull Oval Staurhull Oval Ukj. funksj. Oval Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Ukj. funksj. Oval Staurhull Oval Staurhull Rund Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Rund Staurhull Oval Ukj. funksj. Oval Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund

0 20 0 0 0 0 0 0 25 10 20 0 0 25 0 55 0 0 30 40 35 25 20 15 40

20 0 110 40 20 30 30 55 0 0 0 50 30 0 40 0 40 50 0 0 0 0 0 0 0

30 0 210 165 35 40 35 115 0 0 0 155 45 0 85 0 55 145 0 0 0 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Annet Ardspor Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet

Rund

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

Skoningsst .

Skoningsst . Skoningsst .

110

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

269 Annet 270 Annet

Staurhull? Staurhull?

Oval Oval

0 0

35 40

50 55

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

272 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

273 Grop/nedgravn.

Ukj. funksj.

Oval

105

NEI

274 Annet 275 Annet

Rund Oval

40 0

0 45

0 55

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

Ujevn Rund Oval Oval

0 15 0 0

110 0 30 100

120 0 40 120

NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0

276 277 278 279

Annet Annet Annet Grop/nedgravn.

Staurhull Staurhull Flere staurhull? Staurhull Staurhull Ukj. funksj.

280 281 282 283

Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn.

Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Rund Ujevn Oval Oval

65 0 0 0

0 180 80 130

0 75 160 175

NEI NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0 0

284 Annet

Staurhull

Oval

NEI

Gjerde

285 Grop/nedgravn. 286 Annet

Ukj. funksj. Staurhull

Oval Rund

0 25

140 0

160 0

NEI NEI

Gjerde

0 0

287 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

288 289 290 291 292

Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull

Oval Oval Rund Oval Rund

0 0 25 0 45

45 75 0 55 0

80 175 0 60 0

NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0

293 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

294 295 296 297 298 299 300 301

Staurhull? Ujevn Staurhull Rund Ukj. funksj. Rund Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Oval Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rektang.

0 35 70 0 0 35 15 0

60 0 0 40 45 0 0 20

80 0 0 135 90 0 0 25

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0

Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Annet Annet

Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Annet Annet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Gjerde Gjerde

Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst .

Skoningsst .

Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst .

Skoningsst . Skoningsst .

111

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

302 303 304 305 307 308 309 310 311 312 313

Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet

314 Annet

315 316 317 318 319 321 322 323 328 330 331 332

Stolpehull Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Stolpehull Annet Grop/nedgravn. Stolpehull

Rund Rund Oval Rund Oval Ujevn Oval Rund Rund Oval Rund

85 110 0 25 0 0 0 30 40 0 20

0 0 60 0 30 60 110 0 0 25 0

0 0 90 0 40 125 120 0 0 45 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Staurhull

Rund

NEI

Rektang.

Staurhull Grøft

Staurhull Tvillinggrop, Ukj. funksj.

335 Grop/nedgravn. 336 Stolpehull Takb. 337 Stolpehull stolpe 338 Grop/nedgravn. 339 Grop/nedgravn. 340 Stolpehull

342 Stolpehull

Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Staurhull Grøft Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj.

333 Stolpehull 334 Annet

Takb. stolpe

Saksnr. 06/10453

Dobbelt Ukj. funksj. Tvillinggrop, Ukj. funksj.

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Gjerde

Gjerde Gjerde

55 0 25 0 0 0 0 75 0 0 0 0

60 0 125 0 0 0 0 145 0 0 0 0

JA NEI NEI NEI NEI JA NEI NEI NEI NEI JA NEI

Hus Gjerde

Oval Rund Rund Oval Rund

0 0 0 15 225 250 0 0 55 25 0 70

Rund Rund

80 30

0 0

Rund Oval

310 0

0 80

Oval Rund

0 140

Oval Rund

0 55

Annen Rund Rund Rund

Rund

Skoningsst . Hus III, Skoningsst skjæres av . S375

Gjerde Hus Hus

28 0 0 0 0 57 0 0 0 0 10 0

50 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

NEI NEI

Hus Gjerde

0 0

0 95

JA NEI

56 0

0 0

Se S339

Hus

80 0

115 0

NEI NEI

0 0

Hus 4

165 0

200 0

JA JA

40 20

0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde

F12 fragment, uvisst bruk, bronse

Hus

176

Loddrett

Flat

Skrå

Rund

162

Skrå

Ujevn

Skrå

Flat

Se S335 Hus III

19 140

Steil Loddrett

Flat Flat

Hus 4

175

Loddrett

Flat

Hus III Skoningsst . Hus III

112

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Takb. stolpe

343 Stolpehull

Usikker (Stolpehull? )

344 Kokegrop Takb. stolpe Inngang sstolpe Inngang sstolpe

345 Stolpehull 346 Stolpehull 347 Stolpehull 349 Annet 350 351 352 353 354 357

Stolpehull Kokegrop Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Stolpehull

Rund

Oval

150

Rund

NEI

Rund

Staurhull?

Rund

Usikker Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Usikker

Rund Oval Rund Oval Rund Rund

35 0 15 0 115 50

0 75 0 140 0 0

Inngang sstolpe

358 Stolpehull 359 Stolpehull 361 Stolpehull

Usikker Usikker Usikker

Rund Oval

40 0 0

362 Stolpehull

Usikker

Oval

363 Stolpehull 364 Stolpehull 365 Annet 366 367 368 369 370

Stolpehull Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn.

Saksnr. 06/10453

Hus

NEI

Gjerde

0 85 0 200 0 0

JA F13 bryne NEI NEI NEI NEI NEI

Hus

46 0 0 0 0 0

40 0 0 0 0 0

0 0 35

0 0 40

JA NEI NEI

35 0 0

0 0 0

NEI

100 0 0

0 0 0

25 21 0 0 0

0 0 0 0 0

Gjerde

F158 bein/tenner, F159 br. bein Hus

Usikker Staurhull

Oval Oval Rund

0 0 20

100 45 0

110 65 0

JA NEI NEI

Staurhull Staurhull? Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Oval Rund Oval Ujevn Rund

0 25 0 0 65

50 0 30 65 0

80 0 35 195 0

JA JA NEI NEI NEI

F10 tange av pilspiss, jern, NEI F11 ring, jern NEI Gjerde

0 0

NEI

371 Grop/nedgravn. 372 Annet

Ukj. funksj. Rektang. Staurhull Rund

0 20

75 0

185 0

373 Stolpehull

Staurhull?

Rund

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Hus Gjerde Gjerde

Gjerde

Hus 4?

189

Loddrett

Flat

188

Loddrett

Flat

185

Loddrett

Flat

180

Steil

Flat

86, 173

Loddrett

Flat

Skoningsst . Hus III

162

Loddrett

Rund

Skoningsst . Hus III

148

Steil

Flat

Skoningsst . Hus 4 Skoningsst . Hus 4 Skoningsst . Hus 4 Skoningsst . Hus 4

Skoningsst .

113

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

374 Annet 375 Stolpehull 376 Annet 377 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

Staurhull Staurhull

Rund Rund Rund

125 15 35

0 0 0

JA NEI NEI

Hus Gjerde Gjerde

90 0 0

0 0 0

Oval

100

120

Hus

127

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Rund Oval Rund Rund Rund Rund Rund

40 0 25 35 95 90 75

0 20 0 0 0 0 0

0 30 0 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0

Staurhull Staurhull

Rund Oval

35 0

0 25

0 35

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

Rund

105

NEI

Hus

Rektang. Oval Oval Ujevn

0 0 0 0

65 80 15 60

110 120 20 135

JA NEI NEI NEI

Hus

17 0 0 0

50 0 0 0

Oval

Hus

Oval

Hus

NEI

Gjerde

NEI

Gjerde

Hus Gjerde

0 0

0 0 0 0 0

378 Stolpehull 379 380 381 382 383 384 385

Annet Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn.

386 Annet 387 Annet 388 Stolpehull 389 390 391 392

Stolpehull Grop/nedgravn. Annet Grop/nedgravn.

393 Stolpehull 394 Stolpehull

Saksnr. 06/10453

Ukj. funksj. Staurhull Ukj. funksj. Takb. stolpe Inngang sstolpe

395 Annet

Staurhull

Rund

396 Annet

Staurhull

Oval

397 Annet 398 Annet

Steinfyll Staurhull

Oval

0 0

0 20

0 30

NEI NEI

Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Staurhull

Rund Rund Oval Oval Rund

25 25 0 0 20

0 0 20 200 0

0 0 30 360 0

NEI NEI NEI NEI NEI

399 400 401 402 403

Takb. Stolpehull stolpe Annet Annet Grop/nedgravn. Annet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

F145 bryne

Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde

Skoningsst Hus III, . skjÃ¦rer S315

176

Loddrett

Flat

148

Loddrett

Flat

Skoningsst . Hus III Skoningsst .

168

Steil

Rund

Hus 4

175

Loddrett

Flat

183

Loddrett

Flat

Skoningsst . Hus III Skoningsst .

Skoningsst .

Stolpeavtr. Hus 4 Skoningsst . Skoningsst . Steinpakni ng i struktur Hus IX

Hus 4

114

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

405 406 407 408

Saksnr. 06/10453

Annet Annet Annet Annet

Staurhull Staurhull Staurhull? Staurhull

Rund Oval Oval Rund

20 0 0 35

0 25 35 0

0 60 45 0

NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0

409 Annet 410 Annet

Staurhull? Staurhull

Oval Rund

0 25

35 0

45 0

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

Rund

NEI

Hus

54 48 32 0 40 50 10

66 100 57 0 30 67 38

411 Stolpehull

412 413 414 415 416 417 418

Stolpehull Stolpehull Stolpehull Annet Stolpehull Stolpehull Annet

419 Annet

Staurhull

Rund Rund Oval Oval Rund Oval Oval

50 110 0 0 35 0 0

0 0 60 30 0 60 40

0 0 75 35 0 70 45

F150 br. bein, F151 jernfragm. JA (forkastet) Hus JA Hus JA Hus NEI Gjerde JA Hus JA Hus JA Gjerde

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

Oval

NEI

Hus

Rund Rund Oval Rund Oval Oval Oval Oval Oval

90 40 0 65 0 0 0 0 0

0 0 65 0 25 45 60 15 40

0 0 80 0 35 60 85 25 70

JA NEI JA NEI NEI NEI NEI NEI JA

Hus Gjerde Hus Hus Gjerde Hus

66 0 25 0 0 0 0 0 30

70 0 90 0 0 0 0 0 40

Hus

Hus Gjerde Gjerde Gjerde

70 0 0 0

100 0 0 0

Staurhull

420 Stolpehull 421 422 423 424 425 426 427 428 429

Stolpehull Annet Stolpehull Stolpehull Annet Stolpehull Stolpehull Annet Stolpehull

Staurhull Usikker Staurhull

Staurhull

430 Annet

Staurhull?

Oval

431 432 433 434

Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Rund Oval Oval

90 45 0 0

0 0 40 30

0 0 50 40

JA NEI NEI NEI

Stolpehull Annet Annet Annet

435 Stolpehull

Rund

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde

F172 tenner/bein

F139 klebersteinsk ar, F140, Hus

Skoningsst . Skoningsst . Hus III

Hus III Hus III Hus III

150 149 150

Loddrett Loddrett Steil

Flat Flat Flat

Hus III Stolpeavtr. Hus III

174 174 140

Loddrett Loddrett Loddrett

Flat Flat Flat

Skoningsst . Skoningsst . Hus III Skjærer S660. Hus III 134

Loddrett

Rund

Loddrett

Flat

Hus III

191 174

Hus III Hus III Hus III

149

Loddrett

Flat

Hus III Skoningsst . Hus III

149

Loddrett

Rund

173

Steil

Rund

138

Skrå

Flat

Skoningsst Hus III, . skjærer S681

115

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

F157 br. bein 436 Grop/nedgravn.

Ukj. funksj.

437 Annet 438 Annet

Staurhull? Staurhull

439 Annet 440 Stolpehull 441 Annet 442 Stolpehull 443 Annet

NEI

Rund Rund

50 20

0 0

JA NEI

Staurhull Usikker Staurhull

Rund Oval Oval

25 0 0

0 55 25

0 75 35

NEI NEI NEI

Staurhull

Oval Rund

0 30

100 0

140 0

Usikker

Oval Oval Oval

0 0 0

45 85 45

Takb. stolpe

444 Stolpehull 445 Stolpehull 446 Stolpehull

Gjerde Gjerde

45 0

55 0

Gjerde Gjerde

0 0 0

JA NEI

Hus Gjerde

85 0

90 0

50 100 70

JA NEI NEI

Hus Hus

30 0 0

52 0 0

0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0

447 448 449 450 451 452 453

Annet Annet Annet Annet Stolpehull Annet Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Usikker Staurhull Staurhull

Oval Rund Rund Rund Rund Rund Rund

0 20 20 30 50 25 20

25 0 0 0 0 0 0

35 0 0 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

454 455 456 457 459 463

Annet Annet Annet Annet Stolpehull Grop/nedgravn.

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull?

Rund

25 0 30 70 0 0

0 0 0 0 65 150

0 0 0 0 75 210

NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

465 466 467 469 470 471 472 473 474 475 476

Stolpehull Annet Annet Grop/nedgravn. Stolpehull Annet Annet Annet Stolpehull Annet Annet

Rund Rund Rektang. Ukj. funksj. Oval

Usikker Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Usikker Staurhull Staurhull Staurhull Usikker Staurhull? Staurhull

Oval Rund Rund Oval Oval Rund Oval Oval Oval Oval Oval

0 30 30 0 0 30 0 0 0 0 0

40 0 0 115 70 0 30 25 95 30 20

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

50 0 0 240 75 0 40 30 115 55 30

NEI NEI NEI NEI F16 bryne NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Skoningsst .

173

Steil

Rund

133 173

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Skoningsst .

Skoningsst . Hus III

Stolpeavtr. Hus I/V Hus III Skoningsst .

Skoningsst .

7 Skoningsst .

Se S619

116

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

477 Grop/nedgravn.

Ukj. funksj.

Oval

150

190

NEI

478 479 480 481 483

Stolpehull Stolpehull Annet Stolpehull Stolpehull

Usikker Usikker Staurhull Usikker Usikker

Oval Rund Rund Rund Oval

0 70 40 60 0

50 0 0 0 70

65 0 0 0 90

NEI NEI NEI NEI NEI

0 0 0 0 0

484 485 486 487 488 489

Stolpehull Annet Stolpehull Annet Annet Annet

Staurhull Usikker Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Oval Rund Rund Rund Oval

80 0 40 35 40 0

0 30 0 0 0 20

0 40 0 0 0 30

NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0

490 Stolpehull

Usikker

Oval

100

NEI

Gjerde

491 492 494 495 496 497 498 499 501

Staurhull Usikker Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Usikker Usikker

Rund Rund Oval Rund Oval Rund Rund Oval Rund

110 15 0 25 0 35 25 0 50

0 0 35 0 20 0 0 45 0

0 0 50 0 30 0 0 60 0

JA NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

4 0 0 0 0 0 0 0 0

110 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0

Kokegrop Annet Stolpehull Annet Annet Annet Annet Stolpehull Stolpehull

Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

Usikker Usikker

Rund Rund Oval Annen

45 25 0 0

0 0 90 70

0 0 110 350

F17 knivblad, NEI jern Gjerde NEI NEI NEI

506 Annet 507 Veggrøft

Staurhull Usikker

Rund Annen

40 0

0 65

0 700

NEI NEI

Gjerde

0 0

508 Annet

Staurhull

Oval

NEI

Gjerde

509 Annet

Staurhull

Oval

NEI

Gjerde

510 511 512 513

Staurhull Usikker Usikker

Rund Oval Rund Oval

35 0 40 0

0 40 0 60

0 50 0 80

NEI NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0 0

502 503 504 505

Annet Stolpehull Stolpehull Veggrøft

Annet Stolpehull Stolpehull Stolpehull

Staurhull

Veggstol

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Hus

Skoningsst .

9 10, 112

Skrå

Rund

Hus 10 Skoningsst . Hus 10 Hus 10 Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Hus 10 Hus I/V

117

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

515 Annet 517 Stolpehull

518 519 520 521 522

Grophus Veggstol pe

Annet Annet Annet Annet Annet

Grophus Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Rund

500

Rund

Rund Rund Rund Rund Rund

500 25 25 25 20

0 0 0 0 0

JA NEI NEI NEI NEI

F33, F44 br. bein, F35 flintfragment, F57 slagg Hus

Hus

Hus Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

50 0 0 0 0

0 0 0 0 0

22 8

50 60

F179 brynest., F181 jernfragm., F182 F183 br.bein

523 Stolpehull 525 Annet

Staurhull?

Rund Rund

50 45

0 0

JA JA

F134 br. bein, F135 "kosestein" Hus Gjerde

528 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

529 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

530 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

531 Annet 532 Kokegrop

Staurhull

Rund Oval

40 0

0 120

0 160

NEI NEI

Gjerde

0 0

534 Stolpehull

Usikker

Rektang.

100

145

535 Annet 536 Stolpehull 537 Annet

Staurhull Usikker Staurhull

Oval Oval Rund

0 0 30

300 90 0

40 105 0

NEI NEI NEI

Gjerde Hus Gjerde

0 0 0

Rund

NEI

Hus

Rund

Hus

Rund Rund

40 85

0 0

NEI JA

Gjerde Hus

0 15

0 0

538 Stolpehull 539 Stolpehull 540 Annet 541 Stolpehull

Takb. stolpe Staurhull

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

F146 br. bein Hus

Hus IX

1, 2, 3

SkrĂĽ

Rund

Hus I/V

131

Steil

Flat

Samme som S515

177

SkrĂĽ

Rund

124 124

Loddrett Loddrett

Flat Flat

141

Steil

Rund

177

Loddrett

Flat

133

Loddrett

Flat

Hus I/V Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Hus III Skoningsst .

Skoningsst . Hus III Skoningsst . Hus I/V Skoningsst . Hus III

118

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

542 543 544 545 546 547 548

Annet Annet Annet Stolpehull Stolpehull Stolpehull Stolpehull

Saksnr. 06/10453

Staurhull Staurhull Staurhull Usikker Usikker Usikker Usikker

Rund Oval Oval Oval Oval Rund Oval

0 0 0 0 0 50 0

0 35 35 50 40 0 60

0 55 55 70 50 0 100

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

549 Annet

Staurhull

Rund

NEI

550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560

Annet Stolpehull Stolpehull Ildsted Annet Grop/nedgravn. Annet Grop/nedgravn. Stolpehull Grop/nedgravn. Grop/nedgravn.

Staurhull

Rund Rund Oval Rund Rund Oval Rund Annen Rund Oval Oval

40 40 0 55 30 0 40 0 30 0 0

0 0 60 0 0 100 0 60 0 110 40

0 0 75 0 0 200 0 120 0 210 90

561 562 563 564 565 566 567 568

Stolpehull Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Stolpehull Annet Stolpehull Stolpehull Annet

Staurhull

Rund Oval Ujevn Rund Rund Rund Oval Rund

65 0 0 60 40 50 0 30

0 80 20 0 0 0 30 0

Staurhull

Rund Rund

65 45

Rund

Evt. kokegrop?

Staurhull?

Usikker Staurhull Ukj. funksj. Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull? Staurhull?

569 Stolpehull 571 Annet 572 Ildsted

574 Ildsted 575 Stolpehull 576 Annet

Takb. stolpe

0 0 0 0 0 0 0

Gjerde

NEI NEI NEI F29 br. bein NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 190 75 0 0 0 50 0

NEI JA F154 br. bein NEI NEI JA JA NEI NEI

Hus

0 20 0 0 20 10 10 0

0 140 0 0 40 35 50 0

0 0

JA F123 br. bein NEI

55 0

0 0

115

F122 br. bein Hus

Rund

Hus

Oval Rund

0 40

50 0

75 0

JA NEI

Hus Gjerde

48 0

47 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Gjerde Hus

Hus Gjerde Hus Gjerde

Skoningsst .

Hus 10 Hus 10 Hus 10 Hus 10 Skoningsst . Skoningsst . Hus 10 Hus 10

Hus 10

Skoningsst . Hus III 156

Skrå

Flat

175 178 134

Loddrett Skrå Skrå

Rund Rund Rund

99, 100

Loddrett

Flat

99, 100

Skrå

Flat

2,5

99, 100

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Hus III

Sentralt, Hus I/V S ende Sentralt, Hus I/V, S ende, skjæres av S1187 Hus I/V, Stolpeavtr. skjærer S588

76 165

119

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

577 578 579 580 581

Stolpehull Stolpehull Stolpehull Annet Annet

582 Ildsted 583 Annet 584 585 586 587

Stolpehull Stolpehull Annet Stolpehull

Veggstol pe

Saksnr. 06/10453

Staurhull Staurhull

Oval Rund Oval Rund Rund

0 30 0 25 25

55 0 50 0 0

75 0 60 0 0

JA JA JA NEI NEI

Staurhull

Rund Rund

100 35

0 0

Rund Oval Oval Rund

60 0 0 25

0 55 40 0

0 100 55 0

Usikker

Staurhull?

F130 kniv, jern

Hus Hus Hus Gjerde Gjerde

78 20 29 0 0

70 40 44 0 0

JA NEI

Hus Gjerde

12 0

120 0

JA F121 br. bein NEI JA NEI

Hus Hus Gjerde Hus

35 0 17 0

40 0 51 0

Hus I/V, skjæres av Stolpeavtr. S586 Hus I/V Hus I/V

Sentralt, Hus I/V S ende Skoningsst . Hus I/V Hus III Skjærer S577

111 166 64

Loddrett Steil Loddrett

Flat Rund Flat

99, 100

Skrå

Flat

99, 100

Loddrett

Flat

111

Steil

Flat

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Hus

Hus I/V, skjæres av S575

Hus

Hus I/V

76 124, 167

Hus

Hus I/V

Steil

Flat

0 20

35 0

75 0

NEI NEI

Hus Gjerde

0 0

Hus I/V

NEI

Hus

0 0 45

55 40 0

65 80 0

NEI NEI NEI

Hus Hus Hus

0 0 0

Oval Oval

0 0

50 40

65 50

NEI JA

Hus Hus

0 17

0 42

Steil

Ujevn

599 Stolpehull

Innerveggst olpe?

Rund

Hus

129

Loddrett

Flat

600 Stolpehull

Innerveggst olpe?

Rund

Hus

129

Loddrett

Flat

Oval

Hus

131

Steil

Flat

588 Stolpehull 589 Stolpehull 590 Stolpehull 591 Stolpehull 592 Annet

593 Annet 594 Stolpehull 595 Stolpehull 596 Stolpehull

Takb. stolpe Oval Veggstol pe Usikker Oval Takb. stolpe Rund Veggstol pe Oval Staurhull Rund Staurhull, evt innerveggst olpe? Oval Takb. stolpe Rektang. Oval Rund

597 Stolpehull 598 Stolpehull

601 Stolpehull

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus I/V Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus I/V Hus I/V, skjærer S600 Hus I/V, skjæres av Stolpeavtr. S599 Hus I/V, skjærer

120

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

S1329 602 Annet

NEI

Gjerde

Oval Rund Rund

0 25 25

80 0 0

120 0 0

JA NEI NEI

Hus

20 0 0

0 0 0

Hus I/V

129

Loddrett

Flat

Staurhull Staurhull

Rund

NEI

Hus

Oval Rund Rund Rund

0 50 40 45

40 0 0 0

100 0 0 0

NEI JA NEI JA

Hus Hus Gjerde Hus

0 10 0 14

0 46 0 48

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus I/V

175

Skrå

Rund

Hus I/V

163

Loddrett

Flat

Rund

NEI

Hus

Oval

NEI

Hus

122

Loddrett

Flat

Veggstol pe Usikker Veggstol pe Usikker Usikker Staurhull?

606 Stolpehull Stolpehull Stolpehull Annet Stolpehull

Veggstol pe Veggstol pe

611 Stolpehull 612 Stolpehull 613 Annet 614 Stolpehull

Staurhull Usikker

Oval Rund

0 45

25 0

50 0

NEI NEI

Gjerde

Staurhull

Rund Oval

85 0

0 30

0 50

NEI NEI

Hus Gjerde

Veggstol pe

615 Stolpehull 616 Annet

Takb. Stolpehull stolpe Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Stolpehull Takb. 623 Stolpehull stolpe 624 Stolpehull 625 Annet 618 619 620 621 622

626 Annet 627 Stolpehull 628 Grop/nedgravn. 629 Golv

Rund

Takb. stolpe

603 Stolpehull 604 Annet 605 Annet

607 608 609 610

Staurhull

Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Oval Rund Ujevn Ujevn Rund

Usikker Oval Usikker Oval Staurhull Rund Staurhull (stolpehull? ) Rektang. Usikker Rund Ukj. funksj. Inngangspa rti Annen

40 0 0 80

45 0 70 30 0

55 0 100 305 0

F132 JA jernslagg NEI NEI NEI NEI

0 0 30

40 25 0

120 60 0

NEI NEI NEI

0 50 0

30 0 0

65 0 0

F180 dyretann NEI ubrent NEI NEI

230

300

NEI

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

0 0

Hus Gjerde

56 0 0 0 0

65 0 0 0 0

Hus

0 0 0

Gjerde

Hus I/V Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus I/V Hus I/V, skjærer S1197, skjæres av S1198

Hus I/V

121

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

630 Stolpehull Innerveggst olpe

631 Stolpehull 632 Stolpehull 633 Stolpehull

Takb. stolpe Takb. stolpe

634 Stolpehull 635 Golv 636 Stolpehull 637 Stolpehull

Innerveggst olpe? Innerveggst olpe? Inngangspa rti

Takb. stolpe

Saksnr. 06/10453

Rund

NEI

Oval

NEI

Hus

Oval

110

NEI

Hus

Oval

Hus

Rund

NEI

Hus

Oval Rund

0 40

130 0

310 0

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V Hus I/V Hus I/V, eldre enn huset? Hus I/V, sentralt

Oval

NEI

Hus

638 Ildsted

Rund

110

Hus

110

639 Ildsted

Usikker

Oval

NEI

Hus

Oval

Hus

Annen

105

NEI

Hus

Rund

NEI

Hus

Oval

120

NEI F34 br. bein Hus

Rund

NEI

Hus

641 Stolpehull

Takb. stolpe

642 Stolpehull

Usikker Innerveggst olpe

643 Stolpehull 644 Stolpehull 645 Stolpehull

Takb. stolpe Veggstol pe

646 Stolpehull

647 Stolpehull

Takb. stolpe

Innerveggst olpe Evt. innerveggst olpe?

648 Ildsted 649 Annet 651 Stolpehull 652 Stolpehull

Staurhull? Veggstol pe Takb. stolpe

Hus I/V Hus I/V, skjærer S633 Skoningsst . Hus I/V

Evt. kokegrop?

640 Stolpehull

Skoningsst . Hus I/V

F141 jernslagg

Oval

115

Rund

NEI

Hus

Oval

NEI

Hus

Rund

100

Hus

100

Rund

Gjerde

Oval

Hus

Rund

Hus

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Skoningsst . Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

186

Steil

Rund

145

Steil

Flat

179

Loddrett

Flat

139

Loddrett

Flat

151

Steil

Flat

186

Loddrett

Flat

193

Loddrett

Flat

161

Loddrett

Flat

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

Hus I/V Sentralt, Hus I/V Skjæres av S1210? Skoningsst Hus I/V, . skjærer S655 Hus I/V

122

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

653 Stolpehull

Veggstol pe

Rund

NEI

Hus

654 Stolpehull

Veggstol pe

Oval

Hus

Rund Rund

70 40

0 0

JA NEI

Hus Hus

60 0

120 0

Rund Rund

25 40

0 0

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Oval

Hus

Oval

Hus

Hus I/V? Hus I/V? Hus III, skjæres av S429 Hus III, skjæres av S421

Rund

NEI

Hus I/V?

Annen

350

1020

Hus F98 bronseblikk(? ), F100 jernslagg Hus

Rund

Hus I/V Hus I/V, skjærer S1239

655 Stolpehull 656 Stolpehull

657 Annet 658 Stolpehull

Veggstol pe Usikker Usikker Staurhull, evt. innerveggst olpe? Usikker

659 Stolpehull

Usikker

660 Stolpehull 661 Stolpehull

Takb. stolpe

662 Golv

663 Stolpehull

664 Stolpehull 665 Annet

Fjøsdel Takb. stolpe

Takb. stolpe Staurhull?

Oval Oval

0 0

60 35

90 40

JA NEI

666 Annet

Staurhull

Oval

NEI

667 Annet

Staurhull

Rund

668 Annet

Staurhull

Rund

669 Annet 670 Annet 671 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Rund Rund

25 35 30

0 0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Hus F109 bryne, F109 bryne, F111 jernfrag,. Hus

39 0

80 0

Gjerde

NEI

Gjerde

NEI

Gjerde

0 0 0

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0

Skoningsst . Hus I/V Hus I/V, skjæres av S1236 Hus I/V, Skoningsst skjæres av . S651 Hus I/V

Hus I/V, skjærer S1239

155

Loddrett

Flat

193

Loddrett

Flat

149

Skrå

Rund

134

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

172

Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst .

123

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Veggstol pe Usikker Staurhull Staurhull Inngangspa rti Usikker innerveggst olpe Usikker (båsavskille r)?

672 Stolpehull 673 Annet 674 Annet 675 Golv 676 Stolpehull 677 Stolpehull

678 Stolpehull 679 Annet 680 Stolpehull

Staurhull?

681 Stolpehull Staurhull, evt. veggstolpe?

682 Annet

686 Annet 687 Stolpehull 688 Stolpehull 690 Stolpehull 691 Grop/nedgravn. 692 Stolpehull 693 Stolpehull 694 Stolpehull 695 Kokegrop 696 Stolpehull 697 Stolpehull

50 30 40

0 0 0

NEI NEI NEI

Hus Gjerde Gjerde

0 0 0

Oval Oval

55 35

105 50

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Oval Rund

0 75

25 0

30 0

NEI NEI

Gjerde Hus

0 0

Rund

F156 br. bein Hus

Rund

NEI

Hus

Rund Oval Oval

45 0 0

0 25 0

0 35 0

NEI NEI NEI

Hus

0 0 0

Skoningsst . Hus I/V Skoningsst . Hus III Hus III, Skoningsst skjæres av . S435

Staurhull Innerveggst olpe? Usikker

Oval

NEI

Gjerde

Rund Rund

30 55

0 0

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V

0 80

30 0

35 0

NEI NEI

Hus

Ukj. funksj.

Oval Rund

0 0

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Oval

Hus

Rund Oval Rund

55 0 60

0 40 0

0 60 0

JA NEI NEI

Hus Hus

34 0 0

55 0 0

Stolpeavtr. Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Veggstol pe Takb. stolpe Veggstol pe Bunn? Takb. stolpe

Skoningsst . Hus I/V

Rund Rund Rund

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus 10 Hus I/V Skoningsst .

Takb. stolpe

683 Stolpehull 684 Stolpehull 685 Stolpehull

Saksnr. 06/10453

Usikker

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

138

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Skoningsst . Hus I/V

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

124

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

698 Stolpehull 699 Stolpehull

Veggstol pe Takb. stolpe

700 Kokegrop 701 Stolpehull 702 Stolpehull 703 Stolpehull

704 Stolpehull 705 Stolpehull

706 Stolpehull 707 Stolpehull

Veggstol pe Usikker Veggstol pe Veggstol pe Veggstol pe

Takb. stolpe Takb. stolpe Innerveggst olpe?

708 Stolpehull 709 Stolpehull

Takb. stolpe Innerveggst olpe?

710 Stolpehull

Saksnr. 06/10453

Hus

Oval

Hus

Rektang.

190

270

Rund Rund

50 40

0 0

JA JA

Hus Hus

20 35

60 40

Rund

Hus

Skoningsst . Hus I/V Skoningsst Hus I/V, . skjærer S730

Skoningsst . Hus I/V

F131 jernfragm. (forkastet)

Oval

Hus F147 br. bein, F148 jernnagle (forkastet) Hus

Oval

Hus

Oval

NEI

Hus

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

NEI

Hus

711 Stolpehull 712 Stolpehull

Rund Rund

35 40

0 0

JA JA

Hus Hus

18 8

45 40

713 Stolpehull

Takb. stolpe

Oval

140

F128 br. bein Hus

104

Oval

Hus

Rund

NEI

Hus

Oval

NEI

Hus

Innerveggst olpe?

715 Stolpehull 716 Stolpehull

Usikker

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Skrå

Flat

Loddrett Loddrett

Flat Flat

Loddrett

Flat

147

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

144

Loddrett

Flat

115

Loddrett

Flat

135 110

Steil Skrå

Rund Flat

110

Loddrett

Flat

151

Steil

Rund

Stolpeavtr. Hus I/V 158 Hus I/V 184 Hus I/V, i kant av S700 109

Oval

158

Hus I/V 137 Stratigrafisk under vestvegg Hus 8, 60, I/V 158

Rektang.

Veggstol pe Usikker Usikker

714 Stolpehull

Skoningsst Hus I/V, . skjærer S700

Oval

Hus I/V Hus I/V, skjærer S769 Hus I/V Hus I/V, skjærer S1324, s1229 Stolpeavtr. og S1325 Hus I/V, skjærer S1238 Hus I/V, skjærer S730 Skoningsst . Hus I/V

0,5

125

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

717 Stolpehull 718 Stolpehull 719 Annet

Takb. stolpe Veggstol pe Staurhull?

720 Kokegrop 721 Stolpehull 723 Stolpehull 724 Stolpehull 725 Stolpehull 727 Stolpehull 728 Annet 729 Stolpehull

Bunn Takb. stolpe Takb. stolpe Veggstol pe Usikker Usikker (staurhull?) Takb. stolpe Staurhull? Veggstol pe

730 Kokegrop 731 Stolpehull

Takb. stolpe

732 Stolpehull

733 Stolpehull

Takb. stolpe Båsavskiller ?

734 Stolpehull

735 Kokegrop

736 Stolpehull

Takb. stolpe

737 Stolpehull

Veggstol pe

738 Stolpehull

Usikker (eldre

Saksnr. 06/10453

NEI F99 br. bein Hus

Oval Rund

0 35

80 0

90 0

JA NEI

60 0

90 0

Rektang.

110

135

NEI

Rund

Hus

Rund

Hus

Rund

NEI

Hus

Rund

NEI

Oval Rund

0 30

60 0

75 0

JA NEI

Oval

105

115

Oval

165

215

Oval

NEI

Oval

Rund

Rektang.

Hus Gjerde

F170 bryne

Hus I/V Hus I/V, Stolpeavtr. skjærer S730

61 78

Loddrett

Flat

Skoningsst . Hus I/V

171

Steil

Flat

Hus I/V

Loddrett

Flat

Hus I/V

147

Hus

110

Hus Gjerde

26 0

48 0

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

Loddrett

Flat

130

Loddrett

Flat

210

Skrå

Flat

185

Loddrett

Rund

Loddrett

Flat

F136 br. bein

Stratigrafisk under Hus I/V

Skjærer S1291 Skjæres av S705, S715 og S718 Skoningsst . Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

Hus

Hus F86 bryne, F88, F107 br. bein, F103 NEI jernkniv Hus

NEI

120

NEI

Rund

NEI

Rund

Hus

Hus I/V 89 Skoningsst . Hus I/V Stratigrafisk eldre enn Hus I/V Stratigrafisk eldre enn Hus I/V Hus I/V, Skoningsst skjæres av . S744 123

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Hus

126

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

kokegrop?)

739 Stolpehull 740 Stolpehull 741 Stolpehull 742 Stolpehull

Takb. stolpe Takb. stolpe Takb. stolpe

743 Kokegrop 744 Stolpehull 745 Stolpehull 746 Stolpehull

Veggstol pe Takb. stolpe Takb. stolpe

747 Ildsted 748 Stolpehull

Takb. stolpe

Rund

F89, F126, F175 bryne, F176 glattest., F177, F178 Hus

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Kvadratis k

115

NEI

Oval

Hus

Hus I/V Stratigrafisk eldre enn Hus I/V Hus I/V, skjærer S737 123

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

F117 br. bein Hus

Oval

F143 br. bein Hus

Oval

NEI

Hus

749 Kokegrop

Ildsted?

Oval

750 Ildsted 751 Annet

Staurhull?

Oval Oval

0 0

60 25

105 35

20 0

100 0

Rektang.

105

110

Oval

JA F142 br. bein Hus NEI Gjerde F113, F114 br. bein, F115 JA ljå, jern Hus F153 jernfragm.er JA (forkastet) Hus

Oval

Hus

Rund

Oval

110

Oval

752 Stolpehull

753 Stolpehull 754 Stolpehull 755 Stolpehull 756 Stolpehull 757 Stolpehull

Takb. stolpe Veggstol pe Takb. Evt. stolpe yttervegg? Takb. Evt. stolpe yttervegg? Veggstol pe Takb. stolpe

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

F168 br. bein

Hus I/V, skjærer S1333

Stolpeavtr. Hus I/V Sentralt, Hus I/V Hus I/V Skjærer S1289 Sentralt, Hus I/V

161

Loddrett

Rund

Steil

Flat

Steil

Flat

146

Steil

Rund

164

Steil

Flat

146 175

Steil

Flat

Loddrett

Flat

Hus I/V Hus I/V, Skoningsst skjærer . S1320

154

Loddrett

Flat

Hus I/V

153

Steil

Rund

Hus

153

Loddrett

Flat

Hus

159

Loddrett

Flat

Hus

157

Loddrett

Flat

Hus I/V Hus I/V, skjærer S768 Skoningsst Hus I/V, . skjærer

127

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Veggstol Usikker pe (staurhull?) Takb. stolpe Takb. stolpe

758 Stolpehull 759 Stolpehull 760 Stolpehull 761 Stolpehull

Veggstol pe Takb. stolpe Veggstol pe Usikker

762 Stolpehull 763 Stolpehull 764 Stolpehull

Veggstol pe Veggstol pe Veggstol pe Veggstol pe

765 Stolpehull 766 Stolpehull 767 Stolpehull 768 Stolpehull

769 Stolpehull 774 Stolpehull 776 Grop/nedgravn. 777 Stolpehull 781 Stolpehull 782 Stolpehull 785 Stolpehull 786 Stolpehull 787 Stolpehull 789 Stolpehull

Veggstol pe Veggstol pe Ukj. funksj. Takb. stolpe Veggstol pe Veggstol pe Usikker Takb. stolpe Veggstol pe Takb. stolpe Usikker Takb. stolpe Usikker

Saksnr. 06/10453

Oval

Hus

Oval

Hus

S1316 Skoningsst . Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

Rund Rund

80 35

0 0

JA NEI

Hus Hus

80 0

Stolpeavtr. Hus I/V Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

Hus

Oval

100

NEI

Hus

Oval

145

Hus

Hus I/V Hus I/V, skjærer S1292 Hus I/V, skjærer S789 Skoningsst . Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus I/V, skjæres av S711 og S758 Hus I/V, skjærer S618 Hus 4

135 137, 172 137, 172

Skrå

Rund

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Loddrett

Rund

159

Loddrett

Rund

135

Loddrett

Flat

122 180

Skrå Loddrett

Flat Ujevn

Loddrett

Flat

137, 172

167 167

Oval

NEI

Hus

Oval

Hus

Rund

100

Hus

100

Rund Oval

50 0

0 85

0 110

JA JA

Hus Hus

12 36

50 100

Rund

Hus

Hus 4

187

Rund Kvadratis k

NEI

Hus

Hus I/V

Hus

Hus I/V

132

Rund

Hus

177

Steil

Flat

Oval

Hus

Hus IX Skoningsst . Hus I/V

132

Loddrett

Flat

NEI

Hus

Hus IX

NEI

Hus

Hus I/V

Kvadratis k

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

167

Flat

128

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

801 Kokegrop 802 Annet

Usikker Staurhull

Rektang. Rund

0 30

95 0

200 0

NEI NEI

0 0

803 Annet

Staurhull

Oval

NEI

804 Annet

Staurhull

Rund

NEI

805 Stolpehull 806 Stolpehull 807 Annet

Usikker Usikker Staurhull

Oval Oval Rund

0 0 25

30 30 0

50 50 0

NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0

808 Annet

Staurhull

Rund

NEI

Gjerde

809 Annet 810 Annet

Staurhull Rund Staurhull Oval Tvillinggrop, Ukj. funksj. Annen Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Oval Usikker Oval Usikker Oval Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull Rund Staurhull? Rund Oval Esse (kokegrop?) Oval Rund Usikker (staurhull?) Rund Usikker (staurhull?) Oval

25 0

0 50

0 65

NEI NEI

Gjerde

0 0

0 50 20 25 0 0 0 0 40 35 35 30 35 0

50 0 0 0 70 45 160 120 0 0 0 0 0 240

230 0 0 0 145 85 230 160 0 0 0 0 0 270

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 130

70 0

130 0

NEI NEI

0 0

NEI

0 0 0 0 0

50 45 90 165 100

65 55 110 195 130

NEI NEI NEI NEI NEI

0 0 0 0 0

811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824

Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Kokegrop Kokegrop Annet Annet Annet Annet Annet Kokegrop

825 Annet 827 Kokegrop 828 Stolpehull 829 Stolpehull 830 831 832 833 834

Stolpehull Stolpehull Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Kokegrop

Usikker Usikker Ukj. funksj. Ukj. funksj.

Oval Oval Oval Oval Oval

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde

Skoningsst . Skoningsst . Skoningsst .

Skoningsst . Skoningsst .

129

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

835 Stolpehull 836 Kokegrop

Usikker

837 838 839 840 841 842 845 846

Annet Kokegrop Stolpehull Stolpehull Annet Annet Grop/nedgravn. Annet

847 848 849 852 853 854 855 856 857 858 859 860 861 862 863 864 865 866

Oval Oval

Esse (kokegrop?)

Saksnr. 06/10453

0 0

40 90

50 125

NEI NEI

0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 25 30 0 25

50 40 55 50 0 0 50 0

65 60 65 65 0 0 80 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0

Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Stolpehull Annet

Oval Oval Usikker Rektang. Usikker Rektang. Staurhull Rund Staurhull Rund Ukj. funksj. Annen Staurhull Rund Ukjent versjon Oval Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Oval Usikker Rund Staurhull Oval

0 0 0 55 0

80 50 40 0 20

90 75 65 0 30

NEI NEI NEI F30 jernslagg NEI NEI Gjerde

0 0 0 0 0

Stolpehull Grop/nedgravn. Kokegrop Grop/nedgravn. Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Kokegrop Stolpehull Stolpehull Stolpehull Annet

Usikker Rund Ukj. funksj. Rektang. Oval Ukj. funksj. Oval Staurhull? Oval Staurhull? Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Rektang. Rund Usikker Rund Usikker Rund Usikker Rund Staurhull Rund

80 0 0 0 0 0 0 0 100 60 60 105 30

0 60 125 25 25 0 130 60 0 0 0 0 0

0 65 155 60 45 0 175 80 0 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

867 Veggrøft 868 Annet

Usikker Esse

Annen Rund

0 200

55 0

1200 0

NEI NEI F31 jernslagg

0 0

869 Annet 870 Annet 871 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull

Oval Oval Oval

0 0 0

45 50 20

60 75 25

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0

872 Annet 873 Annet 874 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull

Oval Rund Oval

0 55 0

60 0 60

75 0 70

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Gjerde

Gjerde

Skoningsst .

Skjæres av S855

Skjæres av S855 Skjærer S854 Skjærer S867

Skjæres av S856 Skoningsst .

Skoningsst . Skoningsst

130

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

. 876 Kokegrop 877 Annet

0 0

0 0 100 0 95

Gjerde F65 br. bein, F66 jernfragm. JA (forkastet) Kokegropfelt NEI Gjerde NEI NEI Gjerde NEI

0 0

20 0 0 0 0

103 0 0 0 0

0 75 0 0 0 0 80

0 100 0 0 0 0 120

NEI NEI NEI NEI JA NEI NEI

0 0 0 0 62 0 0

0 0 0 0 170 0 0

0 0 0

115 130 145

160 140 170

JA JA JA

46 35 20

90 140 124

0 25

110 0

130 0

140 0

895 Annet

Staurhull Grøft? Ukj. funksj.

Oval Rund

Kokegropfelt F67 br. bein Kokegropfelt F64 br. bein Kokegropfelt F68 fragment jern uvisst bruk JA (forkastet) Kokegropfelt NEI Gjerde

Annen

185

900

NEI

896 Grop/nedgravn.

Ukj. funksj.

Ujevn

NEI

897 898 899 900 901 902 903

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Oval Rund

Rektang.

0 20 0 0 0 0 0

50 0 0 0 0 0 110

60 0 0 0 0 0 145

NEI NEI NEI NEI NEI NEI JA F81 br. bein

Kokegropfelt Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Kokegropfelt

0 0 0 0 0 0 25

0 0 0 0 0 0 140

Rektang.

180

320

Kokegropfelt

320

Staurhull

878 879 880 881 882

Kokegrop Annet Kokegrop Annet Grop/nedgravn.

883 884 885 886 887 888 889

Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Kokegrop Kokegrop Kokegrop

Staurhull Ukj. funksj. Staurhull Staurhull

890 Grop/nedgravn. 891 Kokegrop 892 Kokegrop

Ukj. funksj.

893 Kokegrop 894 Annet

Kokegrop Annet Annet Annet Annet Annet Kokegrop

904 Kokegrop

Staurhull Staurhull Ukj. funksj.

Oval Rund

0 40

90 0

110 0

Rund Rund Oval Rund Oval

105 65 0 25 0

0 0 70 0 60

Rund Annen Rund Rund Rund Rund Oval

65 0 55 60 170 75 0

Oval Oval Rektang.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde Kokegropfelt Kokegropfelt Kokegropfelt

Skrå

Flat

Steil

Flat

Skjæres av S891 Skjærer S890 Skjærer S893

17 17 15

Steil Steil Skrå

Rund Rund Flat

25 15

Skjæres av S892

Skrå

Flat

49 37, 38, 39,

Skrå

Flat

Loddrett

Flat

100

Skoningsst .

Skjæres av S895 Skjæres av S895

131

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

47, 48 905 906 907 908 909 910 911 912 913 914 915 916 917 918 919 920 921 922 923 924 925 926 927 928

Annet Kokegrop Annet Annet Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Kokegrop Annet Annet Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Annet Annet

Staurhull Usikker Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull? Usikker Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Staurhull? Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull? staurhull

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 105 0 0 60 120 0 115 0 0 55 55 0 0 0 0 0 40 0 0 0 0 40 0

0 140 0 0 85 220 0 160 0 0 65 75 0 0 0 0 0 200 0 0 0 0 50 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

750

Oval Ukj. funksj. Oval Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Rektang. Staurhull Rund

0 0 0 0 0 0 0 0 0 65

45 150 0 0 0 0 0 0 40 0

50 260 0 0 0 0 0 0 120 0

JA NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Staurhull? Usikker Staurhull

40 140 40

0 0 0

NEI NEI NEI

929 Veggrøft 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939

Oval Oval Oval

Oval Oval

Annen

Oval

Annen

Stolpehull Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Annet

940 Annet 941 Kokegrop 942 Annet

Oval

Takb. stolpe

Rund Rund

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Hus

40 0 0 0 0 0 0 0 0 0

45 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0

Gjerde Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

Hus II vestre langvegg Stolpeavtr. Hus II

117, 118

Skrå

Flat

119

Loddrett

Flat

Skoningsst .

132

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

943 Annet 944 Annet

Staurhull Staurhull

Rund Rund

45 45

0 0

Saksnr. 06/10453

NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0

945 Grop/nedgravn.

Ukj. funksj.

Oval

400

540

946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 958 959 960 961 962 963 964 965 966

Usikker Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. Usikker Ukj. funksj. Staurhull Staurhull? Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Ukj. funksj. (moderne?)

Oval Rund Rund Rund Rund Oval Rund Rund Rund Oval Rund Rund Ujevn Ujevn Annen Oval Oval Oval Rund Rund

0 55 15 25 25 0 55 20 20 0 20 15 0 0 0 0 0 0 0 25 30

100 0 0 0 0 20 0 0 0 25 0 0 65 80 55 50 30 0 35 0 0

130 0 0 0 0 30 0 0 0 35 0 0 365 190 55 65 35 0 45 0 0

F37 tange, jern(?), F78 flintavslag, NEI F79 jernslagg F39 spiker? Jern NEI (forkastet) NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI NEI NEI NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde

Ujevn

160

390

NEI

Kokegrop Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Grop/nedgravn. Kokegrop Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Annet Annet

967 Grop/nedgravn.

968 Grop/nedgravn. 969 Grop/nedgravn. 970 Grop/nedgravn. 971 Annet 972 Grop/nedgravn. 973 Annet

Ukj. funksj. (moderne?) Ujevn Ukj. funksj. (moderne?) Oval Ukj. funksj. (moderne?) Rektang. Staurhull Oval Ukj. funksj. (moderne?) Ujevn Staurhull Rektang.

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

220

280

F38 fragment uvisst bruk, jern NEI (forkastet)

120

NEI

0 0

60 55

90 65

NEI NEI

0 0

50 35

105 55

NEI NEI

0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde

133

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

974 Annet 975 976 977 978 979 980 981 982 983 984 985 986 987 988 989 990 991 992 993 994 995 996 997 998 999

Grop/nedgravn. Kokegrop Kokegrop Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Grop/nedgravn. Annet Grop/nedgravn. Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet Annet

Staurhull Grøft, Ukj. funksj.

Oval

Rektang. Rund Rund Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Ujevn Ukj. funksj. Rektang. Staurhull Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Saksnr. 06/10453

NEI

0 50 55 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

60 0 0 120 85 90 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

165 0 0 220 150 160 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

1000 Annet

Esse

Rektang.

115

140

1001 Annet

Esse

Rektang.

120

200

1002 Annet 1003 Annet

1004 Annet

Esse Esse

Esse

Oval Ujevn

Rektang.

0 0

55 170

110

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

70 230

200

JA JA

Gjerde

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde F105 meisel/barre( ?), jern (dårl. bev., forkastet) F75 jernfragm. (forkastet), F76 br. bein F54 jernslagg F94 jernfragm. (forkastet), F116

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

100

120

10 20

52 0

Skjæres av S1037

Skjæres av S1068

Steil

Flat

Skrå

Rund

44 41, 42

Skrå Skrå

Ujevn Flat

1 12

Skrå

Flat

134

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1005 Annet 1006 Annet

Esse Esse

Rektang. Rund

0 45

170 0

195 0

Saksnr. 06/10453

JA NEI

jerngjenstand F97 krok(?) jern F69 jernslagg, F70 jernfragm. (forkastet) F60 Keram., F71 jernslagg, F72 ovnsforing F61 Keram., F62 jernslagg

10 0

0 0

165

180

1007 Annet

Esse

Rund

170

1008 Annet

Esse

Oval

135

185

1009 Annet 1010 Kokegrop

Esse

Oval Oval

0 0

120 0

140 0

JA NEI

Kokegropfelt

17 0

120 0

Oval Rund Oval Rund Oval

0 65 0 100 0

80 0 95 0 40

110 0 105 0 100

NEI JA JA F82 jernslagg Kokegropfelt NEI Kokegropfelt NEI

0 56 23 0 0

0 65 102 0 0

Oval Rund

0 90

45 0

75 0

JA F185 Keram. Hus NEI Hus

36 0

80 0

Oval

1011 Stolpehull 1012 Stolpehull 1013 Annet 1014 Kokegrop 1015 Stolpehull

Esse Usikker Takb. stolpe

1016 Stolpehull 1017 Ildsted

Takb. stolpe

1018 Stolpehull

Dobbelt (S1020 er yngste fase)

1019 Ildsted 1020 Ildsted 1021 Ildsted 1022 Grop/nedgravn. 1023 Stolpehull 1024 Stolpehull 1025 Annet 1026 Annet

Dobbelt Ukj. funksj. Takb. stolpe Takb. stolpe Esse Esse

Hus

33, 50

Skrå

Flat

Skjærer S1008

Skrå

Flat

Skjæres av S1007

Skrå

Flat

Skrå

Flat

40 32

Loddrett Steil

Flat Flat

Steil

Flat

103

Loddrett

Flat

Steil

Ujevn

34 43

Skrå Skrå

Rund Flat

Skoningsst . Mulig hus 8 Stolpeavtr. Mulig hus 8

Mulig hus 8 Stolpeavtr. Hus II 102 Sentralt Hus II Hus II Sentralt Hus II, skjæres av S1020 Sentralt Hus II, skj Sentralt Hus II Sentralt Hus II

Oval

100

Hus

Rund Rund Oval

70 55 0

0 65

0 75

JA Hus NEI F85 br. bein Hus NEI Hus

25 8 0

110 55 0

Oval

Hus

Stolpeavtr. Hus II

Steil

Flat

Rund Oval

35 0

0 145

0 165

JA JA

Hus

40 14

50 150

Hus II

88 45

Loddrett Skrå

Flat Flat

Rund

205

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

F95 jernslagg

Skjærer S1027

Steil

135

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

1027 Stolpehull 1028 Annet 1028 b Grop/nedgravn. 1029 Grop/nedgravn.

Usikker Esse

Oval Oval

0 0

60 180

78 225

JA NEI

Ukj. funksj.

Rund Rund

28 55

0 0

1030 Grop/nedgravn.

Ukj. funksj.

Rund

250

1031 Grop/nedgravn. 1032 Stolpehull 1033 Stolpehull

Ukj. funksj.

Oval Oval Oval

0 0 0

Annen Rund Oval Rund Oval Oval Oval Oval Oval Annen Oval Oval Oval Oval

1034 Veggrøft 1035 Kokegrop 1036 Kokegrop 1037 Stolpehull 1039 Annet 1040 Kokegrop 1041 Annet 1043 Grop/nedgravn. 1044 Grop/nedgravn. 1046 Grop/nedgravn. 1048 Stolpehull 1049 Kokegrop 1050 Grop/nedgravn. 1051 Kokegrop 1052 Stolpehull 1053 Stolpehull 1054 Grop/nedgravn. 1055 Grop/nedgravn. 1056 Kokegrop 1060 Kokegrop 1061 Grop/nedgravn. 1062 Grop/nedgravn. 1064 Annet 1065 Grop/nedgravn. 1066 Kokegrop 1067 Stolpehull

Usikker

Usikker Esse Staurhull Ukj. funksj. Ukj. funksj. Grøft, Ukj. funksj. Usikker Ukj. funksj. Ildsted?

Oval Usikker Oval Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Rektang. Usikker Rektang. Oval Ukj. funksj. Oval Ukj. funksj. Rund Staurhull Rund Ukj. funksj. Oval Oval Usikker

Rund

10 21

80 0

NEI NEI

0 0

NEI

140

230 40 35

410 100 105

JA JA NEI

30 17 0

300 100 0

0 100 0 75 0 0 0 0 0

45 0 90 0 70 65 55 165 35

1900 0 120 0 160 80 70 350 65

F93 Keram., JA F96 br. bein NEI JA JA JA JA NEI NEI NEI

12 0 14 15 16 18 0 0 0

50 0 82 85 130 70 0 0 0

0 0 0 0 0

45 55 90 130 60

700 70 130 225 75

NEI NEI NEI NEI JA

0 0 0 0 21

0 0 0 0 66

0 0 0 0 0 0 0 105 95 0 0 45

60 30 270 115 110 135 80 0 0 70 85 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

70 70 330 205 135 150 115 0 0 140 115 0

JA NEI JA NEI NEI JA NEI NEI NEI NEI JA NEI

Hus

Hus Kokegropfelt Kokegropfelt

Kokegropfelt

Kokegropfelt Hus Hus

Kokegropfelt Kokegropfelt

Kokegropfelt

50 0 40 0 0 52 0 0 0 0 10 0

65 0 330 0 0 164 0 0 0 0 110 0

Skjæres av S1026. Mulig hus 8

Skåret ned i S1031 Skjæres av S1030 Hus II Mulig hus 8 Hus II østre langvegg

Mulig hus 8

Skrå

Flat

Skrå

Rund

4 87

Skrå Skrå

Flat Rund

Skrå

Rund

25 31, 77 31 28

Skrå Steil Skrå Skrå

Flat Rund Flat Ujevn

Steil

Flat

Loddrett

Flat

Skrå

Rund

Steil

Flat

Skrå

Flat

0,5

Hus 11

Skoningsst . Hus 11

Skoningsst .

136

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1068 Annet

Esse

Oval

115

180

Saksnr. 06/10453

110

1069 Annet

Staurhull

Oval

NEI

Gjerde

1070 Annet 1071 Annet 1073 Stolpehull 1074 Kokegrop 1077 Annet 1078 Annet

Staurhull Esse Usikker

Oval Rund Oval

0 25 0

Staurhull Esse

40 45

30 0 65 0 0 0

NEI Gjerde NEI JA NEI NEI Gjerde NEI F84 jernslagg

0 0 8 0 0 0

0 0 45 0 0 0

1079 Annet

Esse

Rund Rund Kvadratis k

20 0 60 0 0 0

NEI

165

1080 Annet 1081 Annet 1083 Annet 1084 Annet 1085 Annet

1090 Kokegrop 1091 Stolpehull 1092 Annet 1093 Stolpehull 1094 Annet 1095 Annet 1096 Annet 1097 Annet 1098 Annet 1099 Stolpehull 1100 Annet 1101 Annet 1102 Annet 1103 Annet 1104 Annet

Grøft

Annen

Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Rund Rund Kvadratis Esse (ovn?) k

Esse Usikker Esse Staurhull Staurhull? Esse Esse Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Oval Oval Oval Rund Rund Rektang. Oval Oval

300

410

50 35 25

0 0 0

NEI JA JA

0 55 0 0 0 50 45 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 90 40 135 0 0 130 160 45 0 0 0 0 0

0 0 110 45 165 0 0 160 190 60 0 0 0 0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

F102 jernfragm. og slagg (forkastet)

Gjerde Gjerde

F83 jernslagg F90 Keram., F92 beslag(?), NEI bronse JA NEI JA NEI NEI Gjerde NEI Gjerde NEI NEI NEI NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde

0 12 13

0 41 25

0 40 0 40 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 45 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Skjæres av S1069, skjærer trolig S1002

Skrå

Flat

Mulig hus 8

Skrå

Rund

skjærer S1408

Skrå

Flat

36 36

Skrå Skrå

Flat Rund

41, 42

Loddrett

Flat

Mulig hus 8

Loddrett

Flat

Mulig hus 8

Skrå

Flat

Skoningsst . Skoningsst .

Skoningsst .

Skjærer (del Steinhelle av?) S1068

Mulig hus 8

137

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1105 Annet 1106 Annet 1107 Annet 1108 Annet 1109 Annet 1110 Annet 1111 Annet 1112 Annet 1113 Annet 1114 Annet 1115 Annet 1116 Annet 1117 Annet 1118 Annet 1119 Annet 1120 Annet 1121 Annet 1122 Annet 1123 Annet 1124 Annet 1125 Annet 1126 Annet 1127 Annet 1128 Annet 1129 Annet 1130 Annet 1131 Annet 1132 Annet 1133 Annet 1134 Annet 1135 Annet 1136 Annet 1137 Annet 1138 Annet 1139 Annet 1140 Grop/nedgravn. 1141 Grop/nedgravn. 1142 Annet 1143 Annet 1144 Annet 1145 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Esse? Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull GrÃ¸ft, Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Oval

Ujevn Ujevn

Saksnr. 06/10453

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 60 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 75 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI F58 br. bein NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI F52 br. bein NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

0 0 0 0 0 0

50 65 0 0 0 0

100 100 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0

138

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1146 Annet 1147 Annet 1148 Annet 1149 Annet 1150 Annet 1151 Annet 1152 Annet 1153 Annet 1154 Annet 1155 Annet 1156 Annet 1157 Annet 1158 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

1159 Annet 1160 Annet 1161 Grop/nedgravn.

Saksnr. 06/10453

Oval

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 40 35 0 0 0 0 55 0 65

0 0 0 0 65 65 0 0 0 0 60 0 70

NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI F50 jernslagg Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Staurhull Staurhull Stolpehull?

Oval Oval Ujevn

0 0 0

70 50 145

120 60 170

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde

0 0 0

1162 Annet 1163 Annet 1164 Annet 1165 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Oval Rund Rund Oval

0 45 45 0

40 0 0 50

55 0 0 75

NEI F48 jernslagg Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde

0 0 0 0

1166 Grop/nedgravn. 1167 Grop/nedgravn. 1168 Annet

Ukj. funksj. Ukj. funksj. Staurhull?

Ujevn Oval Oval

0 0 0

60 180 40

150 195 55

0 0 0

1170 Annet 1172 Annet 1173 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Grøft, Ukj. funksj.

Oval Rund Oval

0 15 0

65 0 30

75 0 40

NEI F49 jernslagg NEI NEI Gjerde F47 fragment uvisst bruk, jern NEI (forkastet) Gjerde NEI Gjerde NEI Gjerde

0 0 0

Ujevn

130

NEI F59 br. bein

Rund

Hus

Hus 4

Oval

Hus

Hus I/V

143

Steil

Rund

Hus

Hus I/V

142

Loddrett

Flat

Rund Rund

85 35

0 0

JA NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V

142

1174 Grop/nedgravn. 1175 Stolpehull 1176 Stolpehull 1177 Stolpehull 1178 Stolpehull 1179 Stolpehull

Takb. stolpe Veggstol pe Veggstol pe Usikker Veggstol Del av pe S1282? Usikker

Oval Ujevn

Oval

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Skoningsst .

Skjæres av S1167

139

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Usikker (staurhull el. innerveggst olpe?)

1180 Stolpehull 1181 Stolpehull 1182 Stolpehull

1183 Annet

Veggstol pe Veggstol pe Usikker Staurhull, evt innerveggst olpe?

Usikker (del av S603?) Staurhull, evt innerveggst olpe?

1184 Stolpehull

1185 Annet 1186 Stolpehull

Del av S569?

1187 Stolpehull 1188 Stolpehull

Veggstol pe

1189 Annet 1190 Stolpehull 1191 Stolpehull 1192 Stolpehull 1193 Stolpehull 1194 Stolpehull 1195 Stolpehull 1196 Stolpehull 1197 Stolpehull 1198 Stolpehull 1199 Stolpehull

Takb. stolpe

Staurhull, evt innerveggst olpe? Usikker (del av S603?) Usikker

Takb. stolpe Staurhull? Staurhull?

Veggstol pe Usikker Innerveggst

Saksnr. 06/10453

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

Hus

Hus I/V

124

Steil

Flat

Rund

Hus

Hus I/V

131

Skrå

Flat

Rund

NEI

Hus

Rund

Hus

Hus I/V Hus I/V (skjæres av s603 og S1190)

129

Steil

Flat

Rund Rund

20 35

0 0

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V

Oval

Hus

Skoningsst . Hus I/V

99, 100

Loddrett

Flat

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Oval Rund

0 40

40 0

55 0

JA JA

Hus Hus

18 18

0 32

Hus I/V Hus I/V

129 99

Loddrett Skrå

Flat Rund

Rektang. Oval

0 0

75 35

90 45

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V

Rund Rund Rund Oval

35 45 75 0

0 0 0 35

0 0 0 50

NEI NEI NEI NEI

Hus Hus Hus Hus

0 0 0 0

Skoningsst . Hus I/V Hus I/V Hus I/V Hus I/V

Rund Rund

35 20

0 0

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

136

140

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

olpe 1200 Stolpehull

Takb. stolpe Staurhull, evt innerveggst olpe? Innerveggst olpe Staurhull Staurhull

1201 Annet 1202 Stolpehull 1203 Annet 1204 Annet

1205 Stolpehull

1206 Stolpehull 1207 Annet

Takb. stolpe

1209 Stolpehull 1210 Stolpehull 1211 Annet 1212 Annet 1213 Annet 1214 Annet

Staurhull Innerveggst olpe? Usikker Staurhull Staurhull Staurhull? Staurhull

1215 Stolpehull

Evt. staurhull?

1216 Stolpehull 1217 Stolpehull 1218 Annet 1219 Annet 1220 Stolpehull 1221 Annet 1222 Annet 1223 Annet 1224 Annet 1225 Annet

Veggstol pe Veggstol Usikker pe (staurhull?) Staurhull Staurhull Usikker (staurhull?) Staurhull? Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull?

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund Rund Rund

15 15 15

0 0 0

NEI NEI NEI

Hus Gjerde Gjerde

0 0 0

Hus I/V

Rund

Hus

Rund Rund

60 15

0 0

NEI NEI

Hus Gjerde

0 0

Rund Rund Oval Rund Rund Rund

30 40 0 15 30 15

0 0 25 0 0 0

0 0 35 0 0 0

NEI JA NEI NEI NEI NEI

Hus Hus Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 18 0 0 0 0

0 35 0 0 0 0

Hus I/V (skjæres av S661 og S632) Hus I/V (skjæres av S632)

Hus I/V Hus I/V

Hus I/V, skjæres av S1217 Hus I/V (skjærer S1217)

Rund

Hus

Oval

NEI

Hus

Oval Rund Rund

0 20 25

75 0 0

100 0 0

JA NEI NEI

Hus Gjerde Gjerde

10 0 0

0 0 0

Hus I/V

Rund Oval Rund Rund Rund Rund

35 0 25 25 30 25

0 25 0 0 0 0

0 35 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Hus Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde Gjerde

0 0 0 0 0 0

Hus I/V

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Loddrett

Flat

186

Steil

Rund

181

Loddrett

Flat

181

Skrå

Rund

Skjærer S730

141

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1226 Annet 1227 Annet 1228 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull, evt innerveggst olpe? Staurhull

1229 Annet 1231 Annet 1232 Stolpehull 1233 Annet

1234 Stolpehull 1235 Annet 1236 Stolpehull 1237 Annet 1238 Annet

1239 Stolpehull 1240 Stolpehull 1241 Stolpehull

1242 Stolpehull 1243 Stolpehull 1244 Annet

Staurhull

Takb. stolpe

Rund Rund Oval Rund

15 15 0

20 30 0 15

0 0 25

0 0 70 0

0 0 35

0 0 90 0

NEI NEI NEI

Gjerde Gjerde Gjerde

NEI F106 bryne NEI NEI NEI

Hus Gjerde Hus Gjerde

0 0 0

0 0 0 0

0 0 0

0 0 0 0

Staurhull

Rund Rund

105 20

0 0

JA F108 br. bein Hus NEI Gjerde

65 0

75 0

Staurhull Staurhull?

Oval Rund Rund

0 20 25

45 0 0

90 0 0

JA NEI JA

35 0 20

0 0 55

Veggstol pe

Takb. stolpe

Staurhull? Staurhull? Staurhull

Veggstol pe Usikker Inngangsst olpe? Del av Veggstol S1273/S12 1246 Stolpehull pe 60 1247 Grop/nedgravn. Ukj. funksj. Veggstol 1248 Stolpehull pe Inngangspa Veggstol rti, 1250 Stolpehull pe "kulturlag"? 1251 Stolpehull Veggstol 1245 Stolpehull

Rund Rund Oval

Saksnr. 06/10453

Hus Gjerde Gjerde

Hus I/V, skjæres av S713 Hus I/V Hus I/V (skjæres av S733, S1258, S641)

Loddrett

Flat

Skoningsst Hus I/V, . skjærer S654

155

Loddrett

Flat

151

Skrå

Flat

Loddrett

Flat

Hus I/V (skjæres av S663, S664) Hus I/V Hus I/V Hus I/V (skjæres av S635) Hus I/V

Rund Rund Rund

45 40 30

0 0 0

NEI NEI NEI

Hus Hus Hus

0 0 0

Rund Oval Rund

25 0 15

0 30 0

0 40 0

NEI NEI NEI

Hus Hus Gjerde

0 0 0

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Rund Annen

35 0

0 30

0 80

JA NEI

Hus Hus

0 0

Hus I/V Hus I/V

Oval

F160 br. bein, F161 bryne Hus

110

Oval Oval

0 0

40 30

45 50

JA NEI

Hus Hus

0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

110

Skoningsst . Hus I/V

Hus I/V Hus I/V

75 151

136

142

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

pe Veggstol 1252 Stolpehull pe Usikker Takb. 1253 Stolpehull stolpe Usikker Veggstol 1254 Stolpehull pe 1255 Grop/nedgravn. Ukj. funksj. 1256 Annet Staurhull? 1257 Stolpehull Usikker Staurhull, evt. 1258 Annet veggstolpe? Staurhull, evt. 1259 Annet veggstolpe? Veggstol 1260 Stolpehull pe Veggstol Usikker 1261 Stolpehull pe (staurhull?) Evt. Takb. innerveggst 1262 Stolpehull stolpe olpe? 1263 Annet Staurhull

1264 Stolpehull

Usikker Grøft, Ukj. funksj., ved østre yttervegg Grøft, Ukj. funksj., ved østre yttervegg Grøft, Ukj. funksj., ved østre yttervegg

1265 Grop/nedgravn.

1266 Grop/nedgravn.

1267 Grop/nedgravn.

Saksnr. 06/10453

Oval

Hus

Hus I/V

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Oval Oval Rund Rund

0 0 30 45

90 20 0 0

115 80 0 0

NEI NEI NEI NEI

Hus Hus Gjerde Hus

0 0 0 0

Hus I/V Hus I/V Hus I/V

Oval

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Oval

Hus F163 br. bein, F165 slagg, Hus

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Oval Oval

0 0

25 25

40 30

NEI NEI

Hus Gjerde

0 0

Hus I/V

Rund

Hus

Hus I/V, skjæres av S598

Annen

110

NEI

Hus

Hus I/V

Annen

105

NEI

Hus

Hus I/V Hus I/V (skjærer S739)

Annen

NEI

Hus

1269 Stolpehull

Takb. stolpe

Oval

Hus

1270 Stolpehull

Takb. stolpe

Oval

NEI

Hus

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Skoningsst . Hus I/V Hus I/V (skjæres av S1269)

136

Loddrett

Flat

Steil

Flat

161

Loddrett

Flat

161

143

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1271 Stolpehull

1272 Stolpehull

Veggstol pe

Saksnr. 06/10453

Oval

NEI

Oval

1273 Stolpehull

Veggstol Usikker (del pe av S1260?)

Oval

105

1274 Stolpehull

Takb. stolpe

Oval

NEI

Usikker (staurhull el. Innerveggst olpe?) Staurhull?

1275 Stolpehull 1276 Annet

1277 Stolpehull

Veggstol pe

1278 Stolpehull

1279 Stolpehull 1280 Annet

Takb. stolpe Staurhull?

1281 Stolpehull

Oval Rund

0 25

25 0

35 0

JA NEI

Hus

Hus Gjerde

5 0

20 0

Oval

NEI

Hus

Rektang.

NEI

Hus

Rund Rund

0 20

0 0

NEI NEI

Hus Gjerde

0 0

Oval

NEI

1282 Stolpehull

Veggstol pe

Rund

100

1283 Stolpehull

Takb. stolpe

Rund

1284 Stolpehull 1285 Stolpehull

Takb. stolpe Takb.

Rund Rund

70 35

0 0

Usikker

F167 jernfragm. (forkastet), F171 tenner/bein

Hus

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Hus F149 bronsefragm. Hus

F119 br. bein Hus

0 0

NEI NEI

Hus Hus

0 0

Skoningsst . Hus I/V Hus I/V, skjæres av S645

Skoningsst . Hus I/V Hus I/V (skjærer S1285 og S731)

Hus I/V (skjæres av S751)

139

Steil

Flat

136

Loddrett

Flat

175

Loddrett

Flat

142

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Hus I/V Skoningsst (skjærer S696 . og S765) Hus I/V (skjæres av S745, skjærer S1281) Hus I/V (skjæres av Skoningsst S1284 og . S735) Hus I/V (skjæres av S1278) Hus I/V Hus I/V Skoningsst (skjærer . S1284) Hus I/V (skjæres av S1283) Hus I/V

144

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

stolpe 1286 Annet

1287 Stolpehull 1288 Stolpehull

Staurhull Veggstol pe Takb. stolpe Usikker (innerveggs tolpe?)

1289 Stolpehull 1290 Annet

Staurhull

1293 Stolpehull

Veggstol pe Veggstol pe Takb. stolpe

1294 Stolpehull

Takb. stolpe

1291 Stolpehull 1292 Stolpehull

1296 Stolpehull

Veggstol pe Takb. stolpe

1297 Stolpehull

Takb. stolpe

1295 Stolpehull

1298 Stolpehull

1299 Stolpehull 1300 Stolpehull

1301 Stolpehull

Usikker (innerveggs tolpe el. båsavskiller ?) Usikker (båsavskille r)? Båsavskiller ? Usikker (båsavskille r)?

Rund

NEI

Gjerde

Oval

Hus

Oval

F118 br. bein Hus

Oval

Hus

Rund

NEI

Gjerde

Hus I/V (skjæres av S756) Hus I/V Hus I/V, skjæres av S749

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

164

Loddrett

Flat

130

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Loddrett

Flat

Skoningsst . Hus I/V (skjæres av S729) Skoningsst Skjæres av . S765 Skoningsst . Hus I/V Hus I/V (skjæres av S769 og S759) Hus I/V (skjæres av S754) Skoningsst . Hus I/V Hus I/V (skjæres av S1296)

Oval

Hus

Rund

Hus

Oval

Hus

Rund

NEI

Hus

Oval

NEI

Hus

Rund

F125 br. bein Hus

Oval

NEI

Hus

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Oval

NEI

Gjerde

Oval

NEI

Hus

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

159

183

172

153 105

Hus I/V

145

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1302 Stolpehull

Veggstol pe

Saksnr. 06/10453

Hus I/V (skæres av S764 og S762)

Oval

NEI

Hus

1303 Stolpehull

Usikker (innerveggs tolpe el. båsavskiller ?)

Rund

NEI

Hus

1304 Stolpehull

Usikker

Rund

NEI

Hus

1305 Stolpehull

Usikker Usikker (båsavskille r)?

Annen

NEI

Hus

Hus I/V Hus I/V (skjæres av S764 og s760) Hus I/V (skjæres av S760 og S570)

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

Oval Rund

0 50

45 0

70 0

NEI JA

Hus Hus

0 14

0 50

Hus I/V Hus I/V

172 169

Rund

NEI

Hus

170

Oval

140

Hus

149

Hus I/V Hus I/V (skjæres av S1312?)

170

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

170

Rund

NEI

Hus

Hus I/V

170

Rund

NEI

Hus

Oval

Oval Oval

80 30

150 40

51 0

0 0

1306 Stolpehull 1308 Stolpehull 1309 Stolpehull

Takb. stolpe Veggstolpe Usikker (Båsavskille r)?

1310 Stolpehull

1316 Stolpehull 1317 Annet

Veggstol pe Usikker Veggstol Del av pe S1311? Båsavskiller ? Staurhull? (båsavskille r?) Takb. stolpe Veggstol pe Staurhull?

1319 Stolpehull

Veggstol pe

1311 Stolpehull 1312 Stolpehull 1313 Stolpehull

1314 Annet 1315 Stolpehull

Oval

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

F127 br. bein Hus F169 JA jernslagg Hus NEI Gjerde

NEI

Hus

Loddrett

Flat

Steil

Flat

152

Skrå

Ujevn

157 157

Loddrett

Flat

170 Hus I/V Skoningsst . Hus I/V Hus I/V (skjæres av S765)

146

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1320 Stolpehull 1321 Stolpehull

Veggstol pe Takb. stolpe

1322 Stolpehull 1324 Stolpehull 1325 Stolpehull 1326 Annet 1327 Stolpehull 1328 Stolpehull

Takb. stolpe Takb. stolpe

Usikker Usikker (del av S713?) Usikker (del av S713?) Staurhull? Usikker Usikker

1329 Stolpehull

Veggstol pe Usikker

1330 Stolpehull

Veggstol pe Usikker

1331 Stolpehull 1334 Stolpehull 1335 Stolpehull 1336 Stolpehull 1400 Annet

1401 Stolpehull 1404 Annet 1405 Annet 1406 Stolpehull

1407 Annet 1408 Annet 1409 Veggrøft

Takb. stolpe Takb. stolpe Takb. stolpe Esse

Staurhull Staurhull Usikker

Esse Esse

Saksnr. 06/10453

Hus I/V, skjæres av S753

154

110

Oval

Hus

Rund

NEI

Hus

NEI

Hus

Hus I/V Hus I/V, skjæres av S1239

Hus

Hus I/V

110

0 0 40 0

0 0 0 35

0 0 0 45

JA NEI JA NEI

Hus Gjerde Hus Hus

0 0 20 0

0 0 40 0

Hus I/V

Oval

Hus F137 br. bein, F138 kniv, jern Hus

Rund

Hus

Hus I/V Skoningsst . Hus I/V

NEI

Hus

Hus IX

NEI

Hus

Hus IX

50 0

0 145

0 215

JA JA

Hus

45 15

45 0

Hus IX

Rund Oval

Rund Rund Rund Oval

Rund

45 30 20 0

0 0 0 65

0 0 0 80

JA NEI JA JA

Oval

Annen

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Gjerde Gjerde F101 spiss jerngjenstand (forkastet)

Hus

34 0 13 20

0 0 24 45

Hus I/V Hus I/V Hus I/V, skjæres av S601

Skåret av esse S1408. Mulig hus 8

Skjæres av S1080) Hus II søndre kortvegg

Loddrett

Flat

110 110 152

Steil

Ujevn

131

Steil

Flat

136

Loddrett

Flat

160

Loddrett

Flat

182 90

Loddrett Skrå

Flat Flat

101

Skrå

Rund

53 52

Steil Loddrett

Flat Flat

69, 192

Loddrett

Rund

101

Skrå

Rund

108

Skrå

Rund

147

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1410 Annet

Esse

1411 Stolpehull 1412 Stolpehull 1414 Stolpehull 1415 Stolpehull 1416 Stolpehull 1417 Stolpehull

Usikker Usikker Usikker Usikker

1418 Stolpehull

1419 Grop/nedgravn. 1420 Stolpehull

Usikker Ukj. funksj. (stolpehull? )

1421 Stolpehull 1422 Stolpehull

Oval

Saksnr. 06/10453

NEI

Oval Rund Rund Rund Oval Oval

0 60 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0

JA JA NEI NEI NEI NEI

25 20 0 0 0 0

35 60 0 0 0 0

Oval

110

Rund Oval

0 0

0 35

0 50

NEI JA

Hus

0 20

0 0

Oval

Hus

Oval

1423 Stolpehull

Hus

110

1424 Stolpehull

Rund

Hus

1425 Stolpehull

Rund

Hus

1426 Stolpehull 1427 Stolpehull 1428 Annet 1429 Annet 1430 Annet 1431 Annet 1432 Annet 1433 Annet 1434 Annet 1435 Annet

Rund Oval Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund

0 0 20 20 20 20 20 20 20 20

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

Hus Hus

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Skåret ned i esse S1004. Mulig hus 8

Skjæres av S56

Hus III Hus III (skjæres av S142) Skoningsst . Hus III Hus III (skjæres av S331) Hus III, skjæres av S1425 Hus III skjærer S1424 og S1426 Hus III skjæres av S1424 og S1425 Hus III

104, 121 71

Skrå

Flat

125

Skrå

Flat

148

Loddrett

Flat

148

Loddrett

Flat

141

Steil

Rund

162

Steil

Flat

168

Steil

Rund

168

Loddrett

Flat

168 191

148

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

1436 Annet 1438 Annet 1439 Annet 1440 Annet 1440 Annet 1441 Annet 1442 Annet 1443 Annet 1444 Annet 1445 Annet 1446 Annet 1447 Annet 1448 Annet 1449 Annet 1450 Annet 1451 Annet 1452 Annet 1453 Annet 1454 Annet 1455 Annet 1456 Annet 1457 Annet 1458 Annet 1459 Annet 1460 Annet 1461 Annet 1462 Annet

Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull

Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund Rund

20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Saksnr. 06/10453

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

149

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8.2 FUNN OG PRØVER: TILVEKSTTEKSTER FRA KHMS GJENSTANDSBASE C57175/1-26 Boplassfunn fra yngre bronsealder/eldre jernalder/vikingtid/tidligmiddelalder fra MOI av MOI (12 /4), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) bryne av skifrig kvartsitt Firesidig, tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Skarpe fasetter. Brukket i begge ender. Slipt på alle fire sider. Mål: Stl: 5,8 cm. Stb: 1,5 cm. Stt: 1,3 cm. Vekt: 27 g Løsfunn fra Delområde 1. 2) avslag av flint Mulig sidefragment av (flekke-)kjerne. Mål: Stm: 3 cm. Strukturnr: 1. Kokegrop. 3) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 3 Tenner, trolig jeksler, muligens av hest eller storfe. Uvisst om brent eller ei. Ikke analysert. Vekt: 12 g Strukturnr: 3 Udefinert grop, overflate. 4) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 17 Rørknokler, trolig av stort pattedyr (hest eller storfe?). Forsiktig rensket, tørket og veid, ikke analysert. Mål: Stm: 10,8 cm. Vekt: 90 g Strukturnr: 20. Kokegrop. 5) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 12 Forsiktig rensket, tørket og veid, ikke analysert. Mål: Stm: 3,7 cm. Vekt: 7 g Strukturnr: 20 Kokegrop 6) leirklining av leire Antall fragmenter: 29 Flere av de større bitene har tydelige avtrykk etter kvister/greiner. Muligens svakt brent. Mål: Stm: 8,5 cm. Vekt: 430 g Strukturnr: 1052. Sikkert stolpehull i ikke sikkert påvist/avgrenset hus. Samlet inn under utgraving av stolpehullet. Lå pakket i utkanten av stolpehullet, nærmest som en foring. Stolpehullet hadde et "gammelt" preg; bleikt på overflaten, men svært tydelig i profil (50 cm dypt). 7) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Datert ved Beta Analytic, Florida, men ikke vedarstbestemt. 2460 ± 40 BP/kal. 780-410 f.Kr. (Beta219842). Datering: Yngre bronsealder-tidlig førromersk jernalder (780-410 f.Kr.) Strukturnr: 9 Stolpehull med steinskoning, del av usikkert "Hus VII". Tatt ut i profil ved snitting under Aust-Agder fylkeskommunes registrering (stolpehull "A4" i registreringsrapporten). Ukjent vekt. 8) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt, av disse var 24 av bjørk, 6 av furu. Bjørkebitene ble forbrukt ved datering, resterende materiale forkastet. Datering ga resultat til sein merovingertid-vikingtid: 1190 ± 35 BP/kal. 710-970 e.Kr. (TUa-7607, DF-4198). Vekt: 0,1 g Datering: Merovingertid-vikingtid (710-970 e.Kr.) Strukturnr: 12. Kokegrop. Tatt ut i profil ved snitting. 9) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Datering ga resultat til folkevandringstid: 1585 ± 30 BP/kal. 410-550 e.Kr. (TUa-7605, DF-4198). Vekt: 1,3 g Datering: Folkevandringstid (410-550 e.Kr.) Strukturnr: 57. Kokegrop (mulig sentralt ildsted i treskipet langhus?, "Hus VI"). Tatt ut i profil ved snitting. 10) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til tidlig middelalder: 910 ± 60 BP/kal. 1010-1260 e.Kr. (T-19889, DF-4198). Vekt: 3 g Datering: Tidlig middelalder (1010-1260 e.Kr.) Strukturnr: 71. Grop (mulig kokegrop?). Tatt ut i profil ved snitting. 11) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Datering ga resultat til tidlig middelalder: 840 ± 45 BP/kal. 1040-1280 e.Kr. (T-19879, DF-4198). Vekt: 10 g Datering: Tidlig middelalder (1040-1280 e.Kr.) Strukturnr: 1054. Stor grop, ukjent funksjon. Tatt ut i profil ved snitting. 12) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, av disse var 14 av bjørk, 1 av hegg/rogn, 23 av osp, 1 av furu og 1 av eik. Bitene av bjørk, hegg/rogn og osp ble forbrukt ved datering, resten forkastet. Datering ga resultat til yngre bronsealder-tidlig førromersk jernalder: 2415 ± 80 BP/kal. 780-380 f.Kr. (T-19882, DF-4198).

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

150

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Vekt: 2,8 g Datering: Yngre bronsealder-tidlig førromersk jernalder (780-380 f.Kr.) Strukturnr: 1060. Kokegrop. Tatt ut i profil ved snitting. 13) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt, av disse var 24 av bjørk og 16 av furu. Bjørkebitene er magasinert, resten forkastet. Ikke datert. Vekt: 1,1 g Strukturnr: 20. Kokegrop. Tatt ut i profil ved snitting. 14) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 15 biter ble bestemt, alle var av furu. Ikke datert. Vekt: 23 g Strukturnr: 1052. Sikkert stolpehull i ikke påvist/avgrenset hus (Hus XI). Trolig brent rest av selve stolpen. Tatt ut i profil ved snitting. 15) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, av disse var 36 av bjørk og 4 av selje, vier/osp. Ikke datert. Vekt: 4,8 g Strukturnr: 1066. Kokegrop. Tatt ut i profil ved snitting. 16) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 14 g Strukturnr: 7. Grop (tvillinggrop), ukjent funksjon. Tatt ut i profil ved snitting. 17) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 1,6 g Strukturnr: 10. Kokegrop(?). Tatt ut i profil ved snitting. 18) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 8,1 g Strukturnr: 48. Grop, ukjent funksjon. Tatt ut i profil ved snitting. 19) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,6 g Strukturnr: 50. Mulig stolpehull i ikke sikkert påvist/avgrenset hus ("Hus VI"). 20) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,1 g Strukturnr: 59. Grop, ukjent funksjon. 21) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 1,2 g Strukturnr: 67. Stolpehull i ikke sikkert påvist/avgrenset hus ("Hus VI"). Tatt ut i profil ved snitting. 22) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,2 g Strukturnr: 68. Grop, ukjent funksjon. Påvist ca 3 m SØ for kokegrop S57 med datering til folkevandringstid (dette C-nr.) 23) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 1,5 g Strukturnr: 1051. Kokegrop/ildsted (i så fall i ikke sikkert påvist/avgrenset hus, men bare 5 m fra sikkert stolpehull S-1052, se trekullprøve, dette C-nr.) . Tatt ut i profil ved snitting. 24) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,1 g Strukturnr: 1412. Stolpehull i ikke sikkert påvist/avgrenset hus, ca 2 m fra kokegrop/ildsted S57, datert til folkevandringstid (dette C-nr.). 25) prøve, makro av jord Uflottert jordprøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. Fra samme grop foreligger en C14-datering med resultat til tidlig middelalder, 1010-1260 e.Kr. (dette C-nr.), for øvrig samtidig som grop S-1054 (dateringsresultat og makrofossilprøve, også dette C-nr.). Massene inneholdt kun litt trekull, men analysen ga ikke resultater som tillater tolkning av gropas funksjon. Strukturnr: 71. Stor grop, ukjent funksjon. Prøve tatt ut i profil på 10-20 cm dyp. 26) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. Fra samme grop foreligger en C14-datering med resultat til tidlig middelalder, 1040-1280 e.Kr. (dette C-nr.). Massene inneholdt kun litt trekull, men analysen ga ikke resultater som tillater tolkning av gropas funksjon. Strukturnr: 1054. Stor grop, ukjent funksjon. Prøve tatt ut fra fyllmasser i profil på 5-15 cm dyp. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé i ca 600 m lengde, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort (ca 16.000 kvm), og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra N til S. Størst var konsentrasjonene i

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

151

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

delområdene 2, 3 og 5. Inndelinga av funnmaterialet i C-nr følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. C.57175 omfatter Delområde 1; det nordligste av de 6 delområdene (funn og prøvemateriale fra stolpehull, ildsteder og kokegroper, samt løsfunn). I Delområde 1 ble det ikke påvist noe sikkert avgrenset hus, men flere sikre og en del usikre stolpehull gjør det sannsynlig at det faktisk har stått flere bygninger også i Delområde 1 i forhistorisk tid. Et sikkert, steinskodd stolpehull er datert til yngre bronsealder; et samtidig resultat som en av kokegropene (S-1060) i det samme området. De mulige, men høyst usikre bygningene i Delområde 1 er kalt Hus VI (trolig Ø-V-orientert, mulig folkevandringstid), Hus VII (usikker orientering, mulig yngre bronsealder) og Hus XI (trolig NV-SØ-orientert, mulig yngre bronsealder). I tillegg foreligger dateringer fra kokegroper og groper uten kjent funksjon fra folkevandringstid, vikingtid og tidlig middealder. Undergrunnsforholdene i Delområde 1 gjorde det problematisk å erkjenne kullfattige strukturer i plan, og mange strukturer var svært bleike på overflaten, men tydelige i profil.Tilsammen omfatter undersøkelsen ca 1300 innmålte strukturer (i tillegg til bl.a. ardspor), de fleste er definert som stolpehull, kokegroper eller staurhull. Sistnevnte gruppe er arkeologiske spor etter gjerder som har atskilt teiger på Moi i nyere tid, men deler av teiginndelingen kan opprinnelig ha høy alder. De ble funnet spor etter ti bygninger av ulik karakter. Av dem er seks regnet som sikre, de fire siste er mer usikre. Blant de sikre bygningene har to av dem (Hus I/V og -III) flere bygningsfaser. De antatt eldste bygningene på feltet (yngre bronsealder) ble påvist lengst nord på feltet, mens de yngste bygningene (vikingtid-tidlig middelalder) ble påvist bare ca 50-70 m øst for dagens tun på Moi. De til sammen 12 C-numrene fra utgravningen omfatter følgende: C.57175: Funn/prøver fra Delomr. 1 (stolpehull, kokegroper, mulige ildsteder, groper), inkludert mulige Hus VI, -VII og -XI. C.57176: Funn/prøver fra stolpehull, ildsteder, veggrøfter i tilknytning til Hus II (stort langhus, RT), Delomr. 2. C.57177: Funn/prøver fra groper, esser og kokegroper (RT) utenfor veggene til Hus II, Delomr. 2. C.57178: Funn/prøver fra ulike strukturer, i første rekke kokegroper i kokegropfelt, i Delomr. 3. C.57179: Funn/prøver fra ulike strukturer, primært groper med ukjent funksjon, i Delomr. 4. C.57180: Funn/prøver fra stolpehull og ildsteder i tilknytning til flere faser av stort, konvekst langhus, HusI/V i Delomr. 5 (VT-TMA). C.57181: Funn/prøver fra stolpehull og fyllmasser i sikker tilknytning til grophus Hus IX (VT), Delomr. 5. C.57182: Funn/prøver fra stolpehull i sikker tilknytning til økonomibygning (TMA), Delomr. 5. C.57183: Funn/prøver fra stolpehull i sikker tilknytning til langhus (FVT-MER), Delomr. 5. C.57184: Funn/prøver fra ulike strukturer, primært kokegroper (EJA/YJA), uten sikker tilknytning til husene i Delomr. 5. C.57185: Løsfunn uten sikker tilknytning til noen av husene i Delomr. 5. C.57191: Løsfunn, samt funn fra mulig Hus X i Delområde 6 (YJA). Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Bare ca 50 m Ø for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger (ID80049). Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99652 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

152

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57176/1-19 Boplassfunn fra romertid fra MOI av MOI (12 /4), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) kar av keramikk Gjenstandsdel: skulder, hals. Antall fragmenter: 1. Udekorert skår med bevart innog utside. Fint til mellomgrovt magret med kvartskorn. Lys brun til beige, småruglete utside, sotete, glatt innside. Svarte bruddflater. Markert knekk på skårets innside, som trolig markerer en overgang mellom overdel/skulder og hals. Denne overgangen er imidlertid lite tydelig på utsiden. Karet har trolig hatt markert utsvingt og vid buk, vært innknepet ved halsen med overgang til en utsvingt munning. Mulig hankekar(?). Samme type farge, gods, tykkelse og magring som de fire skårene (undernr. 2, dette C-nr.) fra veggrøft etter østre langvegg (S-1034), trolig fra ett og samme kar. Mål: Stl: 4,2 cm. Stb: 2,9 cm. Stt: 0,8 cm. Vekt: 11 g Datering: Romertid Strukturnr: 1016 Stolpehull etter takbærende stolpe i østre rekke, Hus II. Funnet ved snitting av stolpehullet. 2) kar av keramikk Gjenstandsdel: bunn, buk. Antall fragmenter: 4. Udekorerte skår, alle med bevart innog utside. Det største skåret er fra overgang bunn-underdel/buk. Skåret vitner om et kar med flat bunn og tydelig vid buk. Lys brun til beige utside. Finmagret med kvartskorn. Lysebrune til svarte bruddflater. Det tynneste skåret er noe tynnere (5mm tykt) enn de andre (omkring 8mm tykke). Samme type farge, gods, tykkelse og magring som skåret fra takbærende stolpehull S-1016 i samme hus (undernr. 1, samme C-nr.), trolig fra ett og samme kar, men de fire skårene under dette undernummeret har noe glattere overflate på utsiden. Hankekar? Mål: Stl: 4,3 cm. Stb: 3,3 cm. Stt: 0,8 cm. Vekt: 22 g Datering: Romertid Strukturnr: 1034 Veggrøft etter vestre langvegg, Hus II. Funnet ved snitting av veggrøfta. 3) kam trelagskam av bein Gjenstandsdel: tenner, gripeplate. Antall fragmenter: 14. Brente fragmenter av kam av bein eller gevir. Det største fragmentet er en del av gripeplaten som er dekorert med rette linjer som møtes i en vinkel på omkring 25°. De øvrige bitene er av tenner. Det kan ikke sikkert avgjøres hva slags type kam fragmentene stammer fra, til det er de for små, men en trelags avsatskam er trolig mest sannsynlig. Det er imidlertid ikke spor etter eventuelle nagler. Alle fragmentene antas å stamme fra en og samme kam. Mål: Stm: 0,9 cm. Vekt: 0,3 g Datering: Yngre romertid Strukturnr: 1024 Funnet ved rensking av trekullprøve (KP64) fra stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, Hus II. Trekullprøven fra stolpehullet (dette C-nr.) er radiologisk datert til 120-330 e.Kr. Kammen antas å være samtidig med dateringen fra stolpehullet. 4) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 1 Ett brent fragment. Ikke analysert. En trekullprøve (dette C-nr.) fra samme stolpehull er datert til yngre romertid (120-330 e.Kr.) Mål: Stm: 0,9 cm. Vekt: 0,1 g Strukturnr: 1024 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, Hus II. 5) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 1 Ett fragment, trolig av rørknokkel(?). Ikke analysert. En trekullprøve (dette C-nr.) fra ildstedet er datert til 130-340 e.Kr. Mål: Stm: 1,9 cm. Vekt: 0,4 g Strukturnr: 1021 Sentralt ildsted, Hus II, ca 5 cm under overflaten. 6) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 29 Små fragmenter, ikke analyserte. Mål: Stm: 1,7 cm. Vekt: 3,1 g Strukturnr: 1034 Veggrøft etter østre langvegg, Hus II. Funnet ved snitting. 7) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. Av 30 bestemte biter var 27 av bjørk, 3 av furu. Bjørkebitene er forbrukt ved datering, øvrig materiale magasinert. Dateringen ga resultat til yngre romertid: 1740 ± 30 BP/kal. 230-390 e.Kr. (TUa-7606, DF-4198). Vekt: 0,2 g Datering: Yngre romertid (230-390 e.Kr.) Strukturnr: 929 Veggrøft etter vestre langvegg. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 8) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven er forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til romertid: 1830 ± 50 BP/kal. 60-330 e.Kr (T-19892, DF-4198). Vekt: 2,6 g Datering: Romertid (60-330 e.Kr.) Strukturnr: 930 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke, søndre ende av huset. Prøve tatt ut i profil ved snitting av stolpehullet. 9) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven er forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid-folkevandringstid: 1680 ± 55 BP/kal. 230-540 e.Kr. (T-19884, DF-4198). Vekt: 3,2 g Datering: Yngre romertid-folkevandringstid (230-540 e.Kr.) Strukturnr: 1020 Sentralt ildsted, Hus II. Prøve tatt ut i profil ved snitting av ildstedet.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

153

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

10) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 10 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven er forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid: 1790 ± 30 BP/kal. 130-340 e.Kr. (T-19884, DF-4198). Vekt: 0,1 g Datering: Yngre romertid (130-340 e.Kr.) Strukturnr: 1021 Sentralt ildsted, Hus II. Prøve tatt ut i profil ved snitting av ildstedet. 11) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven er forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til romertid: 1820 ± 45 BP/kal. 80-330 e.Kr. (T-19886, DF-4198). Vekt: 4,3 g Datering: Romertid (80-330 e.Kr.) Strukturnr: 1023 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, Hus II. Prøve tatt ut i profil ved snitting av stolpehullet. 12) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av furu, hvorav én av ung stamme eller grein. Sistnevnte er forbrukt ved datering, resten forkastet. Dateringen ga resultat til yngre romertid: 1815 ± 30 BP/kal. 120-330 e.Kr. (TUa-7602, DF-4198). Fra samme stolpehull foreligger funn av brente fragmenter av en beinkam og et annet brent beinfragment. Vekt: 0,3 g Datering: Yngre romertid (120-330 e.Kr.) Strukturnr: 1024 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, Hus II. Prøve tatt ut i profil ved snitting av stolpehullet. 13) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 11 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Ikke datert. Vekt: 0,1 Strukturnr: 138 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke, nordre ende, Hus II. 14) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 20 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Ikke datert. Vekt: 0,3 g Strukturnr: 139 Veggrøft etter nordre kortvegg, Hus II. Tatt ut ved snitting. 15) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 15 biter ble bestemt, av disse var av 12 av bjørk, 3 av furu. Ikke datert. Vekt: 0,2 g Strukturnr: 1019 Sentralt ildsted, Hus II. Prøve tatt ut i profil ved snitting av ildstedet. 16) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Ikke datert. Vekt: 0,3 g Strukturnr: 1409 Veggrøft etter søndre kortvegg, Hus II. Tatt ut ved snitting. 17) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,2 g Strukturnr: 1016 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, Hus II. 18) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,1 g Strukturnr: 1018 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, Hus II. 19) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,3 g Strukturnr: 1032 Stolpehull etter mulig inngangsstolpe, Hus II. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2, 3 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. C.57176 omfatter funn og prøvemateriale med sikker tilknytning (stolpehull, ildsteder og veggrøfter) til et treskipet langhus i Delområde 2, med C14-dateringer til romertid, hovedsakelig yngre romertid. Huset ligger på feltets høyeste punkt i et overveiende flatt åkerlandskap, like innenfor en svakt markert brink (og er orientert parallelt med denne) med et fall på ca 2 m. Bygningen er kalt Hus II og er en av flere påviste bygninger fra undersøkelsen, men det eneste sikre i Delområde 2. Stolpehull etter et annet, mulig, men usikkert hus (Hus VIII) ble funnet umiddelbart S for Hus II). Hus II har vært ca 49,5 m langt og ca 9,5 m bredt, orientert NNØ-SSV, og har trolig vært bygd med 12 eller 13 par takbærende stolper. Huset synes ikke å ha hatt uttrukne stolper i gavlendene. Veggrøfter etter både lang- og kortvegger, samt sentrale ildsteder langs midtaksen ble påvist, i tillegg til en mulig inngang på hver av de avdekte langveggene. Langveggene har vært tilnærmet rette, kortveggene svakt konvekse. Huset ble ikke avdekket i sin helhet, da grunnplanet er delt i tre av Rv9 og en avkjøring fra denne mot Ø. Fagdybder og bredde på midtskip er derfor usikre. Huset synes å ha hatt bare én bruksfase. Umiddelbart utenfor østre langvegg ble det påvist mer enn et dusin esser med spor etter jernbearbeiding, samt et om lag tilsvarende antall kokegroper, bl.a. to usedvanlig store, rektangulære slike. Trekulldateringer fra disse har gitt omtrent tilsvarende resultat som prøvene fra huset (romertid), men er skilt ut under et eget C-nummer (C.57177). Funn- og prøvematerialet fra utgravningen er katalogisert under til sammen 12 ulike Cnummer; C.57175-57185 og C.57191. For ytterligere fellesopplysninger om utgravningen, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose,

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

154

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Bare ca 50 m NØ for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger (ID80049). Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99657 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

155

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57177/1-38 Produksjonsplass/boplassfunn fra yngre romertid/folkevandringstid fra MOI av MOI (12 /4), BYGLAND K., AUSTAGDER. 1) spenne dobbeltspenne av bronse/lær Antall fragmenter: 1 Usikker definisjon. Spinkel, 8-tallsformet, nærmest som to like store "O"-er, den ene halvdelen noe kraftigere i tverrsnittet enn den andre. Rester av lær bevart i den ene delen. Fra samme esse foreligger også et skår av keramikk (dette C-nr.). Mål: Stm: 1,8 cm. Datering: Romertid? Strukturnr: 1090 Esse. 2) spinnehjul av jern Svært usikker definisjon. Konisk gjenstand av jern, med gjennomtrengende hull i midten og flat underside. Dårlig bevart. Detaljert beskrivelse mangler, da gjenstanden i skrivende stund er til konservering. Mål: Diam: 3,3 cm. Løsfunn i område med esser og kokegroper utenfor østvegg på Hus II. 3) meisel av jern Tilnærmet rektangulært tverrsnitt bakerst på stykket nærmest skjeftet, hvor stykket er avbrutt. Flatere og bredere nærmere den bevarte eggen. Største bredde nærmest den flate eggen. Nærmest lik R415, men mangler tange. Uvisst om dette stykket har hatt tange, eller om den opprinnelig har vært lik Petersen 1951:Fig. 71, men stykket smalner mindre markant av bakover fra eggen enn sistnevnte. Trolig smedverktøy. Dårlig bevart. Mål: Stl: 6,9 cm. Stb: 2,4 cm. Stt: 1,4 cm. Vekt: 49 g Datering: Romertid? Strukturnr: 1000 Esse med arbeidsgrop. Funnet ved snitting. 4) gjenstand til ukjent bruk av jern Gjenstand (del av?) til ukjent bruk. Formet som en innknepet "U" der endene er bøyd rett ut til sidene. Like store "fliker" på hver side av den hengende hempa/løkka. Funnet i esse datert til romertid. Mål: Stm: 8,4 cm. Strukturnr: 1004 Esse. 5) kar av keramikk Gjenstandsdel: Buk, hals? Antall fragmenter: 1 Fint gods med jevn tykkelse (6-7 mm) og svært fin kvartsmagring. Lysebrun innside, glattet, mørkebrun til sotsvart utside. Lysebrune bruddflater. Skåret er jevnt krummet; trolig stammer skåret fra overgang mellom buk og overdel. Dekorert med fire parallelle, smale (1-2 mm brede) og rette linjer med en avstand på ca 3 mm mellom dem (ved hjelp av kam?). Disse linjene befinner seg på antatt høyeste del av karet. Nedenfor linjene synes to grunne, men tydelige, rundovale groper (laget av fingertupper e.l.?) med diameter på ca 6-7 mm. Skåret er brutt på en slik måte at ingen av disse gropene er fullstendige. De to gropene ser ut til å være del av rekke med slike groper, som møter de parallelle, beskrevne linjene. Mål: Stl: 3,9 cm. Stb: 2,7 cm. Stt: 0,7 cm. Vekt: 8,2 g Datering: Romertid Løsfunn i område med esser og kokegroper utenfor Hus II. 6) kar av keramikk Antall fragmenter: 1 Lite skår med lysebrun til grålig farge. Finmagret. Både innog utside bevart. Muligens dekorert med en svakt markert, grunn, rett(?) linje, 3mm bred. Skåret er for lite til å si noe om hvilken del av karet skåret stammer fra. Noe grovere preg og dårligere bevart enn de øvrige skårene fra samme område. Fra samme esse foreligger en mulig spenne av bronse (dette C-nr.). Mål: Stl: 1,9 cm. Stb: 1,6 cm. Stt: 0,6 cm. Vekt: 2,9 g Strukturnr: 1090 Esse. 7) kar av keramikk Gjenstandsdel: hals? Antall fragmenter: 1 Lite skår av svært fint, finmagret (kvarts) gods. Lys grå til brunlig innside, utvendig glattet, svart. Skåret er svært tynt, og stammer trolig fra karets øvre deler (hals?). Mål: Stl: 1,5 cm. Stb: 1,1 cm. Stt: 0,3 cm. Vekt: 1 Løsfunn i område med esser og kokegroper utenfor Hus II. 8) kar av keramikk Gjenstandsdel: Rand, hals Antall fragmenter: 1 Udekorert skår av svart, glattet, finmagret gods. Gråbrune bruddflater. Skåret er kraftig utsvingt mot munningen. En trekullprøve fra samme esse foreligger også (dette C-nr.). Mål: Stl: 1,9 cm. Stb: 3, cm. Stt: 0,5 cm. Vekt: 3 g Datering: Romertid Strukturnr: 1009 Esse. Funnet ved snitting. 9) kar av keramikk Antall fragmenter: 1 Udekorert, lite skår av finmagret keramikk. Inn- og utside bevart. Lysebrun farge med sotsvarte flekker. Ingen dekor. Det er uvisst hvor fra karet skåret stammer fra. En trekullprøve fra essen skåret ble funnet i, er datert til romertid, 0-340 e.Kr. (dette Cnr.). Mål: Stt: 0,4 cm. Stm: 1,5 cm. Vekt: 0,8 g Strukturnr: 1008 Esse med arbeidsgrop. Funnet ved snitting. 10) avslag av flint Avslag med tosidig, svakt konkav retusj langs en sidekant. Ubrent.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

156

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Mål: Stm: 2,9 cm. Løsfunn i område med esser og kokegroper utenfor Hus II. 11) avslag av flint Brent. Mål: Stm: 3,9 cm. Løsfunn i område med esser og kokegroper utenfor Hus II. 12) slagg av jern/brent leire Blanding av jernslagg og brent leire/ovnsforing. Flere av ovnsforingsbitene er kraftig sintret på overflaten etter sterk varmepåvirkning. Et av de kraftigst sintrede stykkene av ovnsforing synes å ha vært pakket rundt en rund gjenstand, trolig en belgtut i sammenheng med luftforsyning til essa. Fra samme struktur foreligger en trekulldatering til yngre romertid (dette C-nr.). Vekt: 3250 g Datering: Romertid Strukturnr: 1004 Esse. Innsamlet materiale fra en utgravd halvdel av strukturen. 13) slagg av jern/brent leire Blanding av jernslagg og brent leire/ovnsforing. Flere av ovnsforingsbitene er kraftig sintret på overflaten etter sterk varmepåvirkning. Vekt: 4600 g Datering: Romertid Strukturnr: 1007 Esse. Innsamlet materiale er fra utgravd halvdel. 14) slagg av jern/brent leire Blanding av jernslagg og brent leire/ovnsforing. Flere av ovnsforingsbitene er kraftig sintret på overflaten etter sterk varmepåvirkning. Vekt: 3100 g Datering: Romertid Strukturnr: 1068 Esse. Innsamlet materiale er fra utgravd halvdel. 15) slagg av brent leire/jern De leireholdige bitene er trolig rester av ovnsforing. De mindre bitene består av både slaggperler, glødeskall og smeltedråper. Disse inneholder betydelig mer jern enn de større bitene. Vekt: 86 g Strukturnr: 1091 Stolpehull i mulig Hus VIII. 16) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 6 Små fragmenter, ikke analyserte. Fra samme esse foreligger en C14-datering av trekull med resultat til romertid (20-380 e.Kr., dette C-nr.) Mål: Stm: 1,2 cm. Vekt: 0,3 g Strukturnr: 1001 Esse. 17) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 6 Små fragmenter, ikke analyserte. Fra samme esse foreligger en C14-datering av trekull med resultat til romertid (110-410 e.Kr., dette C-nr.) Mål: Stm: 1,8 cm. Vekt: 1,3 g Strukturnr: 1004 Esse. 18) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, av disse var 39 av bjørk, 1 av furu. Bjørkbitene ble forbrukt ved datering, resterende prøvemateriale forkastet. Dateringen ga resultat til yngre romertid: 1800 ± 30 BP/kal. 120-330 e.Kr. (TUa-7600, DF-4198). Ca 2 m N for S-903 lå S-904, også det en stor, rektangulær kokegrop med om lag samme dateringsresultat (dette C-nr.). Vekt: 0,5 g Datering: Yngre romertid (120-330 e.Kr.) Strukturnr: 903 Stor, rektangulær kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 19) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til romertid: 1860 ± 80 BP/kal. 40-350 e.Kr. (T-19883, DF-4198). Ca 2 m S for S-904 lå S-903, også det en stor, rektangulær kokegrop med om lag samme dateringsresultat (dette C-nr.). Vekt: 9,2 g Datering: Romertid (40-350 e.Kr.) Strukturnr: 904 Stor, rektangulær kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 20) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til romertid: 1835 ± 70 BP/kal. 20-380 e.Kr. (T-19888, DF-4198). Vekt: 6,2 g Datering: Romertid (20-380 e.Kr.) Strukturnr: 1001 Esse med arbeidsgrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 21) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid-folkevandringstid: 1725 ± 80 BP/kal. 120-540 e.Kr. (T-19884, DF-4198). Vekt: 2,3 g Datering: Yngre romertid-folkevandringstid (120-540 e.Kr.) Strukturnr: 1003 Esse med arbeidsgrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 22) prøve, kull av organisk Vasket og tørket, ukjent vekt. Ikke vedartsbestemt. Sendt inn til C14-datering ved Beta Analytic, Florida, etter registrering i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Hele prøven forbrukt ved datering. Datering ga resultat til yngre romertid-eldre folkevandringstid: 1770 ± 60 BP/kal. 110-410 e.Kr. (Beta-219843).

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

157

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Datering: Yngre romertid-eldre folkevandringstid (110-410 e.Kr.) Strukturnr: 1004 Esse med arbeidsgrop, kalt "A24" i fylkeskommunens registreringsrapport, tilsvarende S-1004 i KHMs utgravningsrapport. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 23) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 12 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til romertid: 1855 ± 70 BP/kal. 0-340 e.Kr. (T-19880, DF-4198). Vekt: 8,7 g Datering: Romertid (0-340 e.Kr.) Strukturnr: 1008 Esse med arbeidsgrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 24) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 7 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid: 1725 ± 25 BP/kal. 240-390 e.Kr. (TUa-7596, DF-4198). Vekt: 0,4 g Datering: Yngre romertid (240-390 e.Kr.) Strukturnr: 1030 Stor grop, ukjent funksjon. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 25) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid- tidlig folkevandringstid: 1765 ± 80 BP/kal. 70-430 e.Kr. (T-19881, DF-4198). Vekt: 8,7 g Datering: Yngre romertid-eldre folkevandringstid (70-430 e.Kr.) Strukturnr: 1040 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 26) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, av disse var 39 av bjørk, 1 av furu. Bjørkebitene magasinert. Ikke datert. Vekt: 0,2 g Strukturnr: 1000 Esse med arbeidsgrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 27) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt, av disse var 15 av bjørk og 15 av furu. Bjørkebitene magasinert, resterende materiale forkastet. Ikke datert. Fra samme esse foreligger en datering av trekull samlet inn under fylkeskommunens registrering (dette C-nr.), med resultat til yngre romertid-eldre folkevandringstid, 110-440 e.Kr. Vekt: 0,8 g Strukturnr: 1004 Esse med arbeidsgrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 28) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, av disse var 2 av bjørk, 38 av furu. Ikke datert. Vekt: 5,6 g Strukturnr: 1074 Esse med arbeidsgrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 29) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 1,7 g Strukturnr: 1007 Esse. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 30) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 1,8 g Strukturnr: 1036 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 31) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Strukturnr: 1037 Stolpehull i ikke sikkert påvist eller avgrenset hus, som skjærer esse S-1000. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 32) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,2 g Strukturnr: 1078 Esse. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 33) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 1,8 g Strukturnr: 1079 Esse. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 34) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,5 g Strukturnr: 1091 Stolpehull i ikke sikkert påvist eller avgrenset hus, skåret av esse S-1005. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 35) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 3,6 g Strukturnr: 1093 Stolpehull i ikke sikkert påvist eller avgrenset hus. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 36) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Fra samme esse ble det samlet inn ca 380g jernslagg (smeltedråper, glødeskall, slagg/brent leire) i utgravd halvdel under snitting, men dette er ikke magasinert. Vekt: 0,3 g Strukturnr: 1407 Esse. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 37) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,7 g Strukturnr: 1411 Sikkert stolpehull i ikke sikkert påvist eller avgrenset hus (Hus VIII). Prøve tatt ut i profil ved snitting. 38) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. Fra tvillinggropa S-1030 (skåret ned i S-1031) foreligger en C14-datering med resultat til yngre romertid, 240-390 e.Kr. (dette C-nr.). Denne må antas å være samtidig som S-

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

158

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

1031. Analysen ga kun funn av trekull, men ingen funn som kan gi pekepinn om gropas funksjon. Strukturnr: 1031 Stor grop, ukjent funksjon. Prøve tatt ut i profil ved snitting, ca 10-20 cm under overflaten. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57177 omfatter funn og prøvemateriale i Delområde 2 fra groper med ukjente funksjoner, kokegroper (deriblant et par usedvanlig store, rektangulære) og ca 20 esser med spor etter jernbearbeiding i form av bl.a. slagg og ovnsforing (brent leire). Slaggmengden varierte i de ulike essene, og essenes størrelser varierer også. Det er relativt mye jern i slagget, og slagget i de ulike essene er ensartet. Et representativt utvalg slagg er samlet inn og magasinert, men mindre biter som slaggperler, glødeskall o.l. er trolig noe underrepresentert i det magasinerte materialet. Innsamlet materiale domineres derfor først og fremst av større biter. Eksempelvis kan det nevnes at utgravd halvdel av esse S-1005 inneholdt ca 8,6 kg slagg/ovnsforing, mens S-1079 inneholdt 4,1 kg. Dette materialet er ikke magasinert. Det ble ikke gjort funn som gir klare hint om hva slags jernbearbeiding som har foregått (få gjenstandsfunn i sikker tilknytning til dette aktivitetsområdet), men det er ingen primær jernproduksjon, og det er heller ingen finsmiing. Funnstedet ligger ute langs kanten av en svakt markert NNØ-SSV-orientert brink i det ellers flate åkerlandskapet. De fleste av strukturene lå konsentrert til et ca 15x20 m stort område utenfor et stort, treskipet langhus (ca 49x9 m) i samme delområde. Funn og prøver fra selve huset (Hus II) er oppført under C.57176. C14-dateringer fra stolpehull og ildsteder i dette huset har gitt resultater til yngre romertid. Altså er det samtidighet mellom Hus II (C.57176) og kokegropene og essene (C.57177), og disse bør ses i sammenheng. Det ble også påvist sikre stolpehull inniblant essene og kokegropene. Det lot seg ikke skille ut eller avgrense noen sikker bygning her, men at stolpehulla er spor etter en bygning regnes som sikkert. Dette mulige huset, kalt Hus VIII, har trolig vært orientert om lag N-S, men konstruksjonsmessige detaljer, størrelse og alder er høyst usikre. I Delområde 3 sør for og nedenfor nevnte brink, men i en avstand av 50-100 m fra de her omtalte funnene ble det påvist et kokegropfelt med enkelte C14-dateringer til samme periode. For ytterligere fellesopplysninger om utgravningen, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Det undersøkte området er delt inn i Delområde 1-6 fra N til S. Funn oppført under dette C-nummeret er fra Delområde 2. Bare ca 50 m NØ for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger (ID80049). Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99567 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007 Referanselitteratur: Rygh, O.1885 Norske Oldsager. Cammermeyer. Petersen, J.1951 Vikingtidens redskaper. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-akademi i Oslo. II. Hist.-filos. Klasse 1951, I.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

159

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57178/1-20 Boplassfunn fra folkevandringstid/yngre bronsealder/vikingtid/romertid/tidligmiddelalder fra MOI av MOI (12 /4), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) mulig rembeslag av bronse Består av et rektangulært stykke bronse som er blitt klemt sammen, slik at det ligger dobbelt. De to endene holdes sammen av en nagle eller lignende (også de av bronse) i hvert hjørne. Trolig remendebeslag, usikker alder. Mål: Stl: 3,3 cm. Stb: 2,4 cm. Stt: 0,7 cm. Vekt: 8,8 g Strukturnr: 91 Steinskodd, kraftig staurhull(?), evt. stolpehull (50x75 cm stort) i ikke sikkert påvist/avgrenset hus. Funnet i overflaten. 2) kar av keramikk Gjenstandsdel: rand, hals Antall fragmenter: 1 Lys brun til brun farge, noe rødlig skjær i bruddflatene. Både innog utside bevart. Glatt innog utside. Finmagret med kvartskorn. Største synlige kvartskorn i bruddflatene ca 1-2 mm i tverrmål. Ca 1,8 cm av randen er representert på skåret. Munningen er jevnt avrundet, men svakt markert med en liten kant under randen utvendig. Formen vitner om utsvingt hals og munning (hankekar?). Skåret er for lite til å si noe presist om karets størrelse/diameter. Funnet i kokegrop med C14-datering til yngre romertid (240-410 e.Kr., dette C-nr.). Skåret må antas å være samtidig. Mål: Stl: 2,3 cm. Stb: 1,9 cm. Stt: 0,6 cm. Vekt: 3,1 g Datering: Yngre romertid Strukturnr: 218 Kokegrop. Funnet ved snitting. 3) bryne av skifrig kvartsitt Klubbeformet ("hundebeinformet") brynestein med rektangulært tverrsnitt. Slipt på alle fire sider. Brukket. Tykkere i bevart ende. Mål: Stl: 16, cm. Stb: 4,5 cm. Stt: 2,7 cm. Vekt: 218 g Strukturnr: 82 Grop, ukjent funksjon. Funnet i overflaten. 4) mikroflekke av flint Regulær mikroflekke med tre om lag parallelle rygger og helt parallelle, regelmessige sidekanter. Brukket i distal ende. Vitner om godt utviklet mikroflekketeknikk, sannsynligvis slått med indirekte teknikk. Trolig seinmesolittisk. Mål: Stl: 3, cm. Stb: 0,7 cm. Stt: 0,1 cm. Løsfunn. 5) avslag av flint Uretusjert. Med cortex. Mål: Stm: 4,3 cm. Strukturnr: 945 Stor grop, ukjent funksjon. 6) fragment av flint Med cortex. Tydelige bruks-/knusespor langs to kanter. Brukt til ildslagning? Mål: Stm: 2,7 cm. Strukturnr: 83 Grop, ukjent funksjon. Funnet i overflaten. 7) slagg av jern/brent leire Antall fragmenter: 5 Små klumper, deriblant et par slaggperler. Inneholder lite jern. Mål: Stm: 2,7 cm. Vekt: 17 g Strukturnr: 868 Esse. Funnet ved snitting. 8) slagg av jern/brent leire Antall fragmenter: 2 To klumper. Den største inneholder mye jern, og har form som (del av) en bunnskåld med jevnt konveks underside. Den andre biten inneholder lite jern, men mer brent og til dels sintret leire, trolig kraftig varmepåvirket (del av onvsforing?). Mål: Stm: 7,5 cm. Vekt: 306 g Strukturnr: 104 Esse. Funnet ved snitting. 9) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til nyere tid: 200 ± 30 BP/kal. 1640-1960 e.Kr.(TUa-7598, DF-4198). Vekt: 1,3 g Datering: Nyere tid (1640-1960 e.Kr.) Strukturnr: 105 Grop, ukjent funksjon (staurhull?). Prøve tatt ut ved snitting. 10) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk.Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid-tidlig folkevandringstid: 1740 ± 70 BP/kal. 120-440 e.Kr. (T-19895, DF-4198) Vekt: 34 g Datering: Yngre romertid-folkevandringstid (120-440 e.Kr.) Strukturnr: 178 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 11) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, av disse var 39 av bjørk, 1 av furu. Bjørkebitene ble forbrukt ved datering, resterende materiale forkastet. Dateringen ga resultat til yngre romertid-tidlig folkevandringstid: 1715 ± 35 BP/kal. 240-410 e.Kr. (TUa-7614, DF-4198). Fra samme kokegrop foreligger et funn av et randskår av keramikk (dette Cnr.). Vekt: 1,4 g Datering: Yngre romertid-tidlig folkevandringstid (240-410 e.Kr.) Strukturnr: 218 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

160

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

12) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til sein vikingtid-tidlig middelalder: 935 ± 65 BP/kal. 980-1230 e.Kr. (T-19878, DF-4198) Vekt: 9,9 g Datering: Sein vikingtid-tidlig middelalder (980-1230 e.Kr.) Strukturnr: 878 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 13) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre bronsealder-førromersk jernalder: 2400 ± 85 BP/kal. 800-350 f.Kr. (T-19877, DF-4198). Vekt: 6,8 g Datering: Yngre bronsealder-førromersk jernalder (800-350 f.Kr.) Strukturnr: 890 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 14) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til tidlig middelalder: 955 ± 25 BP/kal. 1020-1160 e.Kr.(TUa-7597, DF-4198). Vekt: 1,5 g Datering: Tidlig middelalder (1020-1160 e.Kr.) Strukturnr: 893 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 15) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av furu. Ikke datert. Vekt: 0,6 g Strukturnr: 95 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 16) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av furu. Ikke datert. Vekt: 3,5 Strukturnr: 892 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 17) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 2,6 g Strukturnr: 100 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 18) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,4 g Strukturnr: 172 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 19) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 21 g Strukturnr: 887 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 20) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 17 g Strukturnr: 891 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57178 omfatter funn og prøvemateriale fra Delområde 3, i hovedsak fra et kokegropfelt bestående av omkring et 40-tall kokegroper, enkelte ulike groper med ukjente funksjoner, samt enkelte løsfunn. Funn av slagg i enkelte kokegroplignende strukturer har gjort at slike er definert som mulige esser (bl.a. S-868 og S-104), og som viser til aktiviteter knyttet til jernbearbeiding også i dette området. C14dateringer fra området har gitt resultater til både yngre bronsealder, førreomersk jernalder, yngre romertid-folkevandringstid samt vikingtid-tidlig middelalder. I tillegg ble det funnet en regulær mikroflekke i flint i Delområde 3. Denne kan representere aktiviteter på stedet i steinalder; ut fra den velutviklede mikroflekketeknikken mest trolig en gang i seinmesolittisk tid. Det ble ikke påvist eller avgrenset sikre spor etter bygninger i Delområde 3. Ca 100 m nord for Delområde 3 ble det under samme utgravning påvist et stort treskipet langhus (Hus II, ca 49x9 m stort, orientert NNØ-SSV) med dateringer av stolpehull og ildsteder fra romertid. Umiddelbart utenfor østre langvegg på dette huset ble det påvist mer enn et dusin esser med spor etter jernbearbeiding, samt et om lag tilsvarende antall kokegroper med om lag samtidige dateringer som Hus II. I Delområde 5, ca 100-150 m sør for Delområde 3, ble det påvist flere andre bygninger med dateringer til folkevandringstid, vikingtid og tidlig middelalder. Kokegropene og de øvrige strukturene i Delområde 3 er konsentrerte til et område på ca 50 m lengde, men med en viss avstand til andre markante konsentrasjoner av funn og bygninger. Det er derfor rimelig å skille ut kokegropene i Delområde 3 under et eget C-nummer, men det er høyst sannsynlig at disse skal ses i tilknytning til de øvrige bebyggelsessporene ellers på feltet. For ytterligere fellesopplysninger om utgravningen, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 100-150 m NNØ for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger, trolig fra jernalder (ID80049), og snaue 100 m mot Ø for det her omtalte delområdet, i skillet mellom innog utmark, ligger en enkeltliggende, større gravhaug (ID76591).

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

161

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ă&#x2DC;: 423330 LokalitetsID: 99657 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

162

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57179/1-5 Sannsynlige boplassfunn fra jernalder fra MOI av MOI (12 /4), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) pilspiss av jern Gjenstandsdel: tange, midtparti Noe usikker bestemmelse. Noe skadd i tangens ende. Bevart tange i ca 1,5 cm lengde. Svakt markert/fortykket overgang mellom tange og blad. Fra denne overgangen og frem mot odden (som er brukket av) blir stykket jevnt tynnere. Tange har firkantet tverrsnitt, og ryggen på tangen fortsetter i svakt markert rygg på begge sider av bladet. Tydeligst er denne ryggen omkring overgangen mellom tange og midtparti, jevnt mindre markert mot odden. Største bredde nærmest brudd. Nærmest lik R539, men er noe mindre kraftig enn dette. Se evt. R541. Fra samme grop foreligger også en jernring (C.57179/2). Nærmest lik R539, men er noe mindre kraftig enn dette. Se evt. R541. Mål: Stl: 5 cm. Stb: 0,8 cm. Stt: 0,5 cm. Strukturnr: 371 Grop, ukjent funksjon. 2) sannsynlig seletøybeslag av jern Gjenstandsdel: ring Jernring, trolig del av seletøybeslag. Rund og regelmessig ring med rundt tverrsnitt, ca 5mm i tverrmål. Fra samme grop foreligger også en tange av pilspiss av jern (C.57179/1). Mål: Diam: 2,2 cm. Strukturnr: 371 Grop, ukjent funksjon. 3) mulig nøkkel av jern Antall fragmenter: 1 Usikker bestemmelse. Kan evt. være rasp? Nærmest lik Rygh 161? Eller Rygh 459? Mål: Stl: 10,5 cm. Datering: Jernalder Løsfunn i Delområde 4. Funnet i ardspor under moderne dyrkningslag. 4) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. Analysen ga kun funn av trekull i fyllmassene, som ikke gir pekepinn om gropas funksjon. Strukturnr: 169 Stor grop, diam. ca 2 m (tvillinggrop med S-168, uklart hvilken som skjærer hvilken av de to), uviss funksjon. Prøve tatt ut ved snitting 15-25 cm under overflate. 5) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. I fyllmassene i det innsamlete prøvematerialet fantes kun trekull som ikke gir opplysninger om gropas funksjon. Strukturnr: 335 Stor grop (diam. ca 2 m), ukjent funksjon. Tvillinggrop med S-339. Prøve tatt ut ved snitting ca 15-25 cm under overflaten. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57179 omfatter funn og prøvemateriale fra Delområde 4, S for den sørligste av de to nevnte brinkene, i hovedsak fra enkelte større groper uten kjente funksjoner, samt et fåtall kokegroper. I tillegg ble det påvist ardspor i dette området. Midt i Delområde 4 opphørte kryssardingen fra S og N inn mot et belte på ca 2-3 m bredde, som var fritt for ardspor. Ardsporene gikk i linjer, ikke kryss, på begge sider av dette beltet. Det ardsporfrie beltet kan representere et mulig veifar i et forhistorisk åkerlandskap. Det foreligger ingen strukturer med C14-dateringer fra Delområde 4, men det må antas at de nevnte gropene kan knyttes til den øvrige bosetningen S og/eller N for Delområde 4. For ytterligere fellesopplysninger om utgravningen, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 200-300 m NNØ for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger, trolig fra jernalder (ID80049), og snaue 100 m mot NØ for det her omtalte delområdet (Delområde 4), i skillet mellom innog utmark, ligger en enkeltliggende, større gravhaug (ID76591). Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99659 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007 Referanselitteratur: Rygh, O.1885 Norske Oldsager. Cammermeyer.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

163

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57180/1-73 Boplassfunn fra vikingtid/tidligmiddelalder fra MOI SKEIE av MOI (12 /3), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) seletøybeslag av bronse Noe usikker bestemmelse. Rektangulær (ca 0,8 x 1,6 cm), regelmessig og tynn, liten plate av bronse. Midtstilt i den ene enden er det et rundt, presist hull (2mm diam.), muligens til en nagle (festeanordning?). Brutt i begge ender. Minner om en liten utgave av et av de fire beslagene på typen R579, men mangler løkken som omslutter ringen på typeeksemplaret. Uvisst om dette funnet har hatt slik løkke. Det her omtalte funnet har dessuten bare ett hull til nit/nagle. Jfr. R573. Kan også tolkes som mulig anheng. Mål: Stl: 1,6 cm. Stb: 0,9 cm. Stt: 0,1 cm. Vekt: 0,2 g Datering: Vikingtid Strukturnr: 1282 Takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 2) fragment av bronse Antall fragmenter: 2 Lite og tynt fragment, uvisst bruk. Dårlig bevart, men kan muligens være del av en spenne. Fra samme stolpehull foreligger også funn av en brynestein (dette C-nr.). Mål: Stm: 1,4 cm. Datering: Vikingtid Strukturnr: 733 Takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 3) kniv av jern/tre Gjenstandsdel: blad, tange, skaft Kniv med tange og blad av jern, samt deler av treskaft av tre bevart nærmest overgang mellom tange og blad. Treskaft dårlig bevart. Treskaftet er rundt, med en diameter på ca 2 cm. Knivbladet er 6,4 cm langt, tangen med skaft til sammen 6,5 cm lang. Treskaftet er bevart i ca 3,3 cm lengde. Tangen er nokså kraftig korrodert, men ser ut til å ha rektangulært tverrsnitt, men jevnt avsmalnende til en spiss i enden. Tykkelse på knivblad nærmest overgangen til skaftet ca 6 mm. Høyde på blad samme sted ca 1,2 cm. Muligens kraftig oppskjerpet blad/egg? Nærmest lik R404, men avviker fra typeeksempelet ved å ha noe spinklere, spiss ende på tangen. Mål: Stl: 12,9 cm. Datering: Vikingtid Strukturnr: 733 Takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 4) kniv av jern Gjenstandsdel: del av tange, del av blad Enden av tangen og odden mangler. Flatklemt tange. Nærmest lik R404. Mål: Stl: 6,4 cm. Stt: 0,4 cm. Sth: 1,5 cm. Datering: Vikingtid Strukturnr: 1330 Veggstolpe. Funnet ved snitting. 5) kniv av jern Gjenstandsdel: blad Gjenstanden er til konservering, følgelig foreligger ikke presis beskrivelse av funnet i skrivende stund. Mål: Stl: 6,5 cm. Stb: 2,3 cm. Datering: Vikingtid Strukturnr: 577 Stolpehull, vestre yttervegg. Funnet ved snitting. 6) ljå av jern Godt bevart ljåblad. Lang og slank. Skaftpartiets overgang til bladet danner en vinkel på omkring 75-80 grader. Selve bladet har en jevn bredde (høyde) på omkring 2 cm. Svak krumning mot enden, om lag som Petersen 1951:Fig. 88, men med skarpere vinkel ved overgang skaftparti-blad enn typeeksempelet hos Petersen. Markant avsats på ca 1,5 cm lengde i enden av skaftet (tangen). Gjenstanden er vesentlig sekundært bøyd i den delen av bladet som er nærmest skaftet, ellers er bladet tilnærmet rett. Nedre del av skaftet har om lag samme bredde som bladet, men smalner jevnt av mot nevnte avsats i enden av skaftet/tangen. Skaft/tange er ca 8,5 cm lang målt fra ende til overgang mot blad. Selve bladet målt fra vinkel mot skaftparti er 37 cm langt. Mål: Stl: 37, cm. Datering: Vikingtid Strukturnr: 752 Takbærende stolpe, vestre rekke. Funnet ved snitting (i mulig sekundær grop?). 7) stein av kvartsitt Eggformet, glatt stein. Mål: Stm: 4,1 cm. Vekt: 64 g Strukturnr: 523 Stolpehull. Funnet ved snitting. 8) bryne av skifrig kvartsitt Avbrutt i begge ender. Slipt på alle fire sider, tilnærmet rektangulært tverrsnitt med skarpe fasetter mellom de slipte sidene. En av fasettene er imidlertid mer avrundet. Mål: Stl: 9,1 cm. Stb: 2,3 cm. Stt: 2, cm. Vekt: 79 g Strukturnr: 664 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 9) bryne av skifrig kvartsitt Avbrutt i en ende. Rektangulært, regelmessig tverrsnitt, skarpe fasetter mellom de slipte sidene. Noe tynnere mot avbrutt ende. Mål: Stl: 7,8 cm. Stb: 1,7 cm. Stt: 1,5 cm. Vekt: 39 g Strukturnr: 721 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 10) bryne av skifrig kvartsitt Avbrutt i en ende. Rektangulært tverrsnitt, skarpe fasetter mellom de slipte sidene. Noe tynnere mot avbrutt ende. Mål: Stl: 9,8 cm. Stb: 2,1 cm. Stt: 1,3 cm. Vekt: 51 g Strukturnr: 733 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 11) stein av skifer Rund stein med ovalt tverrsnitt. Avbrutt omtrent på midten (på tvers). Forflatete bredsider. Hele steinen er full av smale striper på

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

164

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

kryss og tvers, enten som resultat av bruk som glattestein, eller som en brynestein. Fra samme stolpehull foreligger et funn av en brynestein (dette C-nr.). Mål: Stt: 2,5 cm. Stm: 4, cm. Vekt: 52 g Strukturnr: 739 Stolpehull. Funnet ved snitting. 12) bryne av skifrig kvartsitt Avbrutt i en ende. Slipt på alle fire sider. Rektangulært tverrsnitt med skarpe fasetter mellom sidene mot bevart ende, mens i den andre enden er stykket mer avrundet i kantene, samt en tydelig hvelvet bredside. Fra samme stolpehull foreligger en mulig glattestein (dette C-nr.). Mål: Stl: 18,5 cm. Stb: 2,6 cm. Stt: 1,6 cm. Vekt: 139 g Strukturnr: 739 Stolpehull. Funnet ved snitting. 13) bryne av skifer Brynestein med flatt, rektangulært tverrsnitt. Bevart i en ende (skrå avslutning), den andre enden brutt. Markert tynnere (2 mm) mot avbrutt ende enn i bevart ende (ca 4 mm). Slipt på alle fire sider med skarpe fasetter mellom slipeflatene. Mål: Stl: 6, cm. Stb: 1,5 cm. Stt: 0,4 cm. Vekt: 6,7 g Strukturnr: 1229 Stolpehull etter innerveggstolpe? 14) bryne av skifrig kvartsitt Lite fragment, bare deler av slipt flate bevart. Mål: Stm: 2,6 cm. Vekt: 2,5 g Strukturnr: 1248 Stolpehull etter veggstolpe. Funnet ved snitting. 15) slagg av jern/brent leire Inneholder mye jern. Mål: Stm: 6,9 cm. Vekt: 202 g Strukturnr: 645 Stolpehull etter veggstolpe. Funnet ved snitting. 16) slagg av jern/leire Antall fragmenter: 2 Mål: Stm: 3,6 cm. Vekt: 20 g Strukturnr: 662 Golvlag i fjøsdel i N ende av huset. 17) ovnsforing av brent leire Rektangulært stykke med tydelig innog utside. Utsiden er rødbrun med synlige kvartsmagringskorn. Innsiden er delvis sintret som følge av sterk varmepåvirkning. Den ene enden er jevnt buet og avrundet, muligens avtrykk etter en belgtut. Mål: Stm: 3,1 cm. Vekt: 6,4 g Strukturnr: 739 Stolpehull. 18) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 3 Biter av rørknokkel. Ikke analysert. Vekt: 0,5 g Strukturnr: 747 Sentralt ildsted. 19) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 2 Ikke analysert. Mål: Stm: 1,8 cm. Vekt: 1,4 g Strukturnr: 572 Sentralt ildsted. Funnet ved snitting. 20) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 7 De fleste bitene små. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,4 cm. Vekt: 0,8 g Strukturnr: 750 Sentralt ildsted. Funnet ved snitting. 21) bein, brente av organisk Gjenstandsdel: tann m.m. Antall fragmenter: 30 Bl.a. en mulig tann (1,1 cm lang) av et antatt kjøttetende pattedyr av hundestørrelse(?). Ikke analysert. Mål: Stm: 1,9 cm. Vekt: 5,5 g Strukturnr: 523 Stolpehull. 22) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 18 Ikke analyserte. Vekt: 1,8 g Strukturnr: 662 Golvlag i fjøsdel i N ende av langhus. 23) bein, brente av organisk Gjenstandsdel: tenner Antall fragmenter: 11 Brente tenner, trolig av større pattedyr, kanskje hest eller storfe. Ikke analysert. Mål: Stm: 3, cm. Vekt: 5,5 g Strukturnr: 664 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 24) bein, brente av organisk

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

165

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Antall fragmenter: 7 De fleste bitene svært små. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,4 cm. Vekt: 1 g Strukturnr: 706 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 25) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 15 Bl.a. en bit av en antatt rørknokkel. Ikke analysert. Mål: Stm: 2,2 cm. Vekt: 2,3 g Strukturnr: 713 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funet ved snitting. 26) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 15 Bl.a. biter av antatt rørknokkel. De fleste bitene små. Ikke analysert. Mål: Stm: 2 cm. Vekt: 5,4 g Strukturnr: 733 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 27) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 36 Bl.a. biter av rørknokkel. De fleste bitene svært små. Ikke analysert. Mål: Stm: 2, cm. Vekt: 5,5 g Strukturnr: 739 Stolpehull. 28) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 2 Den største av de to bitene er trolig fragment av en rørknokkel. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,1 cm. Vekt: 0,7 g Strukturnr: 746 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 29) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 13 De fleste bitene små. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,7 cm. Vekt: 1,7 g Strukturnr: 752 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 30) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 27 De fleste bitene små. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,9 cm. Vekt: 3,3 g Strukturnr: 1234 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 31) bein, ubrente av organisk Gjenstandsdel: tenner Antall fragmenter: 32 Tenner, trolig av større pattedyr, kanskje storfe eller hest. Ikke analysert. Mål: Stm: 2,7 cm. Vekt: 8 g Strukturnr: 1251 Stolpehull etter veggstolpe. Funnet ved snitting. 32) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 15 De fleste bitene små. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,7 cm. Vekt: 2,3 g Strukturnr: 1260 Stolpehull etter veggstolpe. Funnet ved snitting. 33) bein, ubrente av organisk Gjenstandsdel: tenner Antall fragmenter: 20 Tenner av større pattedyr, muligens hest eller storfe. Ikke analysert. Mål: Stm: 4,2 cm. Vekt: 11,2 g Strukturnr: 1273 Stolpehull ved inngangsparti på Ø langvegg. Funnet ved snitting. 34) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 49 Bl.a. en rørknokkel. De fleste bitene små. Ikke analysert. Mål: Stm: 2,3 cm. Vekt: 5 g Strukturnr: 1273 Stolpehull ved inngangsparti. Funnet ved snitting. 35) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 23 De fleste bitene små. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,9 cm. Vekt: 2,9 g Strukturnr: 1288 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 36) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 7 De fleste bitene svært små. Ikke analysert.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

166

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Mål: Stm: 1,4 cm. Vekt: 1,5 g Strukturnr: 1296 Stolpehull etter takbærende stolpe. Funnet ved snitting. 37) prøve, kull av organisk Prøve tatt inn under fylkeskommunens registrering. Ikke vedartsbestemt eller vekt oppgitt. Datert ved Beta Analytic, Florida. Dateringen ga resultat til vikingtid: 1100 ± 60 BP/kal. 790-1030 e.Kr. (Beta-219846). Datering: Vikingtid (790-1030 e.Kr.) Strukturnr: 444 Takbærende stolpe, vestre rekke, søndre ende. Stolpehull tilsvarer "A80" i Aust-Agder fylkeskommunes registreringsrapport. 38) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 4 biter ble bestemt; alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til seinmiddelalder: 540 ± 30 BP/kal. 1310-1440 e.Kr. (TUa-7611, DF-4198). Vekt: 0,1 g Datering: Seinmiddelalder (1310-1440 e.Kr.) Strukturnr: 648 Sentralt ildsted om lag midt i huset. Prøve samlet inn i overflaten, noe som trolig forklarer det seine dateringsresultatet. 39) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 35 biter ble bestemt; av disse var 29 av bjørk, 6 av furu. Furubitene ble forbrukt ved datering, resterende vedartsbestemt materiale (0,4g) magasinert. Dateringen ga resultat til merovingertid-tidlig vikingtid: 1205 ± 30 BP/kal. 690-900 e.Kr. (TUa-7601, DF-4198). Vekt: 0,1 g Datering: Merovingertid-tidlig vikingtid (690-900 e.Kr.) Strukturnr: 705 Stolpehull i vestre yttervegg. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 40) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; av disse var 13 av bjørk, 27 av furu. Bjørkebitene ble forbrukt ved datering, resterende vedartsbestemt materiale magasinert. Dateringen ga resultat til tidlig middelalder: 885 ± 30 BP/kal. 1040-1220 e.Kr. (TUa-7609, DF-4198). Vekt: 0,6 g Datering: Tidlig middelalder (1040-1220 e.Kr.) Strukturnr: 747 Sentralt ildsted på midtaksen i husets nordre halvdel. Prøve tatt ut under snitting. 41) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; av disse var 3 av bjørk, 37 av hegg/rogn. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til sein vikingtid-tidlig middelalder: 1010 ± 75 BP/kal. 880-1210 e.Kr. (T-19893, DF-4198). Vekt: 2,4 g Datering: Sein vikingtid-tidlig middelalder (880-1210 e.Kr.) Strukturnr: 750 Sentralt ildsted på midtaksen i husets nordre halvdel. Prøve tatt ut under snitting. 42) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; av disse var 23 av bjørk, 17 av furu. Furubitene ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til tidlig middelalder: 895 ± 25 BP/kal. 1040-1220 e.Kr. (TUa-7603, DF-4198). Også bjørkebitene fra trekullprøven er datert (dette C-nr.), med resultat til yngre romertid. Fra samme stolpehull foreligger funn av en ljå av jern (også dette C-nr.). Vekt: 1,1 g Datering: Tidlig middelalder (1040-1220 e.Kr.) Strukturnr: 752 Takbærende stolpehull, vestre rekke. Prøve tatt ut under snitting (i mulig sekundær grop?). 43) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; av disse var 23 av bjørk, 17 av furu. Bjørkebitene ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid: 1730 ± 30 BP/kal. 240-400 e.Kr. (TUa-7604, DF-4198). Trolig stammer de her daterte bjørkebitene fra et fossilt eldre dyrkningslag som stolpehullet er gravd ned i/gjennom. Også furubitene fra trekullprøven er datert (dette C-nr.), med et resultat til tidlig middelalder. Fra samme stolpehull foreligger funn av en ljå av jern (også dette C-nr.). Vekt: 1,3 g Datering: Yngre romertid (240-400 e.Kr.) Strukturnr: 752 Takbærende stolpehull, vestre rekke. Prøve tatt ut under snitting. 44) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid-folkevandringstid: 1640 ± 80 BP/kal. 230-600 e.Kr. (T-19890, DF-4198). Bjørkebitene og dateringsresultatet representerer trolig innblandet materiale fra et eldre, fossilt dyrkningslag på stedet, som stolpehullet er blitt gravd gjennom. Vekt: 4 g Datering: Yngre romertid-folkevandringstid (230-600 e.Kr.) Strukturnr: 1296 Takbærende stolpehull, vestre rekke. Prøve tatt ut under snitting. 45) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 20 biter ble bestemt; av disse var 10 av bjørk (0,1g) og 10 av furu (0,2g). Ikke datert. Vekt: 0,3 g Strukturnr: 633 Stolpehull etter innerveggstolpe(?), evt. takbærende stolpe. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 46) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Ikke datert. Vekt: 7,7 g Strukturnr: 638 Sentralt ildsted (evt. kokegrop) noe til siden for midtaksen i huset. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 47) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 30 biter ble bestemt; av disse var 17 av bjørk (0,4g) og 13 av furu (0,3g). Ikke datert. Vekt: 0,7 g

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

167

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Strukturnr: 652 Stolpehull etter takbærende stolpe. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 48) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 1,5 g Strukturnr: 655 Stolpehull etter veggstolpe, østre yttervegg. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 49) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 0,9 g Strukturnr: 702 Stolpehull etter mulig takbærende stolpe, vestre rekke. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 50) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; av disse var 36 av bjørk (1,3g) og 4 av furu (0,3g). Ikke datert. Vekt: 1,6 g Strukturnr: 718 Stolpehull etter veggstolpe, vestre yttervegg. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 51) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 15 biter ble bestemt; av disse var 5 av bjørk (0,2g) og 10 av furu (1,2g). Ikke datert. Vekt: 1,4 g Strukturnr: 740 Stolpehull etter takbærende stolpe. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 52) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Fra samme stolpehull foreligger to dateringer (furu- og bjørkebiter). Vekt: 12,7 g Strukturnr: 752 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke. Prøve tatt ut fra fyllmasser i selve stolpehullet, og ikke samme som fyllmasser i mulig sekundær grop i samme stolpehull hvor ovennevnte dateringer er gjort. 53) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 10 biter ble bestemt; av disse var 2 av bjørk (0,1g) og 8 av furu (0,6g). Ikke datert. Vekt: 0,7 g Strukturnr: 766 Stolpehull etter veggstolpe, østre yttervegg. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 54) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. Analysen av prøvene viste et betydelig innslag av trekull i stolpehullene, og alle frø og korn var forkullet. Mest kull fantes i stolpehull i husets midtre og nordre deler. I tillegg fantes noe brent leire med delvis sintret overflate i den nordlige delen av huset. Ut fra innholdet i disse prøvene tolker Moltsen at det kan ha vært et ildsted eller muligens en ovn i den nordlige delen av Hus I/V, hvor det ble funnet et lag som i utgavningsrapporten er tolket som et golvlag i en fjøsdel. Det ble ikke innsendt prøvemateriale fra dette golvlaget. I den sørligste delen av bygningen - antatt boligdel i huset - fantes forholdsvis lite trekull i stolpehulla, men det fantes litt rester av korn, hasselnøttskall og det som er tolket som brent fett eller olje. Dette tyder på ildsted også i den sørlige delen av Hus I/V, ifølge Moltsen. I mange av stolpehullene ble det også funnet vesentlige mengder dårlig bevart treverk, muligens rester etter selve de stolpene som har stått nedsatt i hullene. Det ble funnet kun to kornfrø i stolpehullene (ett av bygg, ett av hvete), ellers var det en del hasselnøttskall spredt i huset, foruten frø av ugras. Det bemerkes i analysen at det var påfallende få korn blant materialet i prøvene fra Hus I/V på Moi, sammenlignet med andre hus som er tolket som boliger med jordgravde stolper fra forhistorisk tid andre steder i materialet som Moltsen ved NOK har å trekke veksler på. Innslaget av animalske produkter var også beskjedent. Det stilles i analysekonklusjonen spørsmålstegn ved om det analyserte prøvematerialet virkelig avspeiler husets funksjoner. Det konkluderes likevel med at funnene av brente hasselnøttskall og et fåtall korn og annet kan knyttes til husholdningen, og at Hus I/V derfor kan ha vært et bolighus. Prøvene ble generelt samlet inn blant fyllmasser i stolpehullene i noe varierende dybder. Dermed er kanskje ikke prøvene representative nok til å fange opp detaljer i fyllmassene i hele hullenes dybde for å få frem forskjeller i fyllmassene, samt unngå feilkilder. Prøvemateriale som ble innsamlet i felt, men som ikke er analysert, er forkastet og ikke magasinert eller katalogisert. For ytterligere drøfting og kommentar til analysen av makrofossilprøvene, se eget avsnitt i utgravningsrapporten. Strukturnr: 575 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 10-15 cm dybde. 55) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 590 Stolpehull etter antatt takbærende stolpe, vestre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 20 cm dybde. 56) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 598 Stolpehull etter antatt takbærende stolpe, søndre ende. Prøve tatt ut i profil på ca 5-15 cm dybde. 57) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 603 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, søndre ende. Prøve tatt ut i profil på ca 5-10 cm dybde. 58) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 707 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 20 cm dybde. 59) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 713 Stolpehull etter takbærende stolpehull, vestre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 10-20 cm dybde. 60) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 717 Stolpehull etter takbærende stolpehull, østre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 20-30 cm dybde. 61) prøve, makro av jord

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

168

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 746 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 35 cm dybde. 62) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 752 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke (i økonomi-/fjøsdel). Prøve tatt ut i profil på ca 30 cm dybde. 63) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 759 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke (i økonomi-/fjøsdel). Prøve tatt ut i profil på ca 30 cm dybde. 64) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 760 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke (i økonomi-/fjøsdel). Prøve tatt ut i profil på ca 20 cm dybde. 65) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1190 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, søndre ende. Prøve tatt ut i profil på ca 5 cm dybde. 66) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1191 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 15-20 cm dybde. 67) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark.For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1205 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 15 cm dybde. 68) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1234 Stolpehull etter takbærende stolpehull, østre rekke. Prøve tatt ut i profil på ca 50 cm dybde. 69) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1283 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke (i økonomi-/fjøsdel). Prøve tatt ut i profil på ca 15 cm dybde. 70) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1288 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke (i økonomi-/fjøsdel). Prøve tatt ut i profil på ca 20-30 cm dybde. 71) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1296 Stolpehull etter takbærende stolpe, vestre rekke (i økonomi-/fjøsdel). Prøve tatt ut i profil på ca 30 cm dybde. 72) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1316 Stolpehull etter takbærende stolpe (evt. veggstolpe i gavl?), østre rekke (i økonomi-/fjøsdel). Prøve tatt ut i profil på ca 20 cm dybde. 73) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. For kort gjennomgang av resultater fra analysen av makrofossilprøvene fra langhuset, se C57180/54. Strukturnr: 1321 Stolpehull etter takbærende stolpe, østre rekke, søndre ende. Prøve tatt ut i profil på ca 5-10 cm dybde. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra N til S. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57180 omfatter funn og prøvemateriale med sikker tilknytning (stolpehull og ildsteder) til et treskipet, NNØ-SSV-orientert langhus i Delområde 5, med C14-dateringer til vikingtid og middelalder. Huset har hatt tydelig konvekse langvegger med til dels svært kraftige stolper i ytterveggene, som trolig har båret en vesentlig del av takvekten. Trolig sleppverksbygde yttervegger. Gavlenes utformingsdetaljer er noe usikre pga svært stor tetthet av strukturer, særlig i S. Den S-lige delen har vært bygd oppå et intensjonelt gjenfylt grophus (C.57181). Langhuset har vært ca 35-37 m langt og inntil ca 8,5 m bredt. Det er flere sentrale ildsteder langs husets midtakse, og i den N-lige tredjedelen av huset har det trolig vært en fjøsdel. En sikker inngang er påvist noe S for midten av Ø langvegg. Huset har trolig hatt to (tre?) ulike faser med samme midtakse, der den antatt siste fasen trolig er den største, men det er problematisk å skille klare faser fra utskiftninger av enkeltstolper. To antatte faser er kalt Hus I og Hus V, men disse er usikre. C14-dateringer fra stolpehull viser til stort tidsspenn (trolig fordi de er gravd gjennom eldre, fossilt dyrkningslag), men trolig er vikingtid-tidlig middelalder den riktigste dateringsrammen. Langhusets siste bruksfaser har mulig samtidighet med økonomibygning av stabburlignende type ca 25 m mot S (C.57182). Se også C.57184 og C.57185 for hhv. funn/prøvemateriale fra kokegroper og andre strukturer "under" og ved huset, samt løsfunn med antatt relasjon til langhuset. Blant ikke magasinerte

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

169

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

funn i sikker tilknytning til huset er to ørsmå fragmenter av bronseblikk funnet i golvlaget S-662 i fjøsdelen i nordre tredjedel av huset. For ytterligere fellesopplysninger, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 400 m N for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger (ID80049), og ca 100 m mot NNØ ligger en enkeltliggende gravhaug i skillet mellom innog utmark (ID76591). Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99661 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007 Referanselitteratur: Rygh, O.1885: Norske Oldsager. Cammermeyer. Petersen, J.1951: Vikingtidens redskaper. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-akademi i Oslo. II. Hist.-filos. Klasse 1951, I. Annine S. A. Moltsen 2009 : Materiale- og makrofossilanalyser fra Moi, Bygland kommune, Aust-Agder (Gbnr. 12/1, 2, 3, 4). NOK-rapport nr. 39-2009.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

170

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57181/1-9 Boplassfunn fra vikingtid fra MOI av MOI (12 /3), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) bryne av skifrig kvartsitt Brynestein med rektangulært tverrsnitt. Slipt på alle fire sider, skarpe fasetter mellom de slipte sidene. Delvis slipt også i den ene enden, den andre enden avbrutt. Tydelig tynnere (5 mm) mot brutt ende. Mål: Stl: 8,2 cm. Stb: 2, cm. Stt: 1, cm. Vekt: 31 g Strukturnr: 515 Hus IX grophus, fyllmasser. Funnet ved snitting. 2) hengebryne av skifer Lite fragment, brutt i begge ender. Rektangulært tverrsnitt, skarpe fasetter mellom de fire sidene. Slipt på alle fire sider, men mindre på den ene bredsiden. Mulig hengebryne. Mål: Stl: 2,5 cm. Stb: 0,9 cm. Stt: 0,5 cm. Vekt: 2 g Strukturnr: 515 Hus IX grophus. Funnet ved snitting. 3) fragment av flint Cortex på deler av fragmentet. Ingen retusj eller synlige bruks-/slitasjespor. Mål: Stm: 2,8 cm. Strukturnr: 515 Hus IX grophus, fyllmasser. Funnet ved snitting. 4) slagg av jern/leire Antall fragmenter: 5 Fem klumper av varierende størrelse. Den største klumpen inneholder mye jern og veier 125g. En av de mindre har tydelig sintret overflate. En annen består i hovedsak av brent leire (ovnsforing?). Mål: Stm: 6 cm. Vekt: 198 g Strukturnr: 515 Hus IX grophus. Funnet ved snitting. 5) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 18 Ulike funnummer, men slått sammen, da de er fra samme graveenhet og kontekst. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,5 cm. Vekt: 3,5 Strukturnr: 515 Hus IX grophus. Funnet ved snitting. 6) bein, ubrente av organisk Antall fragmenter: 3 Muligens fra større pattedyr. Ikke analysert. Mål: Stm: 4,2 cm. Vekt: 3,8 Strukturnr: 515 Hus IX grophus. Funnet i fyllmasser av stein og kull på golvet. 7) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til sein vikingtid-tidlig middelalder: 1010 ± 75 BP/kal. 880-1210 e.Kr. (T-19894, DF-4198). Vekt: 10 g Datering: Sein vikingtid-tidlig middelalder (880-1210 e.Kr.) Strukturnr: 518 S-nr. tilsvarer Hus IX grophus. Prøve tatt ut i lag i fyllmasser av trekull og skjørbrente steiner i bunnen (på golvet) ved snitting. 8) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 20 biter ble bestemt; av disse var 10 av bjørk, 10 av furu. Bjørkebitene ble forbrukt ved datering, resterende prøvemateriale forkastet. Dateringen ga resultat til tidlig middelalder: 925 ± 30 BP/kal. 1020-1180 e.Kr. (TUa-7595, DF-4198). Vekt: 0,1 g Datering: Tidlig middelalder (1020-1180 e.Kr.) Strukturnr: 397 S-nr. tilsvarer Hus IX Grophus. Prøve tatt ut i fyllmasser ved snitting. 9) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 15 biter ble bestemt; av disse var 5 av bjørk og 10 av furu. Furubitene magasinert, resterende artsbestemt materiale forkastet. Ikke datert. Vekt: 0,1 g Strukturnr: 515 S-nummer tilsvarer Hus IX grophus. Prøve tatt ut i profil ved snitting i antatt golvlag ca 50 cm under overflaten. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57181 omfatter funn og prøvemateriale med sikker tilknytning til et grophus, kalt Hus IX. Grophuset var rundovalt, ca 4,5x5 m i tverrmål, og 0,5 m dypt. Det ble påvist stolpehull i bunnen av grophuset, og taket i Hus IX har derfor trolig vært båret oppe av jordgravde stolper. Det er uvisst om det dreier seg om to eller fire slike stolper. Hele grophuset var fylt av spettete fyllmasser, mens ned mot golvet i V og S del lå et lag av trekull og skjørbrente steiner. Trolig tyder fyllmassenes spettete preg på at grophuset er blitt gjenfylt raskt og intensjonelt, trolig for å planere grunnen forut for bygging av det store langhuset (C.57180) hvis S ende ligger stratigrafisk oppå grophuset. Funn av noe slagg kan tyde på at jernbearbeiding har vært blant aktivitetene som kan knyttes til grophuset. Dateringene som foreligger fra grophuset Hus IX er fra fyllmassene, ikke fra noen av stolpehullene. Det er derfor mulig at

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

171

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

alderen på de C14-daterte trekullprøvene uttrykker en terminus ante quem for grophuset. For ytterligere fellesinformasjon, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 500 m NØ for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger, trolig fra jernalder (ID80049), og ca 250 m mot NNØ ligger en enkeltliggende gravhaug i skillet mellom innog utmark (ID76591). Endelig ligger funnstedet ca 100-150 m Ø for dagens tun S på Moisletta. Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99661 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

172

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57182/1-11 Boplassfunn fra tidligmiddelalder fra MOI av MOI (12 /3), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) kar av kleber Gjenstandsdel: bunn, underdel Antall fragmenter: 1 Skår av kleberkar med tilnærmet flat bunn. Hele bunnen og deler av sideveggene bevart i inntil ca 2,5 cm høyde. Både bunn og sidevegger er jevnt tykke, ca 8-9 mm. Diameter på den nærmest flate bunnen utvendig er ca 10 cm. Buken/sideveggene på karet er såpass lite representert på skåret at det ikke kan sies noe sikkert om karets form, men buken synes å være relativt rett, ikke særlig utsvingt/vid. Trolig middelaldertype. Mål: Diam: 14, cm. Vekt: 453 g Datering: Middelalder(?) Strukturnr: 435 Stolpehull. Funnet ved snitting. 2) bryne av skifrig kvartsitt Tilnærmet kvadratisk tverrsnitt med skarpt markerte hjørner, slipt på alle fire sider. Brukket i en ende. Avsmalnende mot en tildannet, fasettert, slipt spiss i bevart ende. Mål: Stl: 7,5 cm. Stt: 1,7 cm. Strukturnr: 378 Stolpehull. Funnet ved snitting. 3) bein, ubrente av organisk Gjenstandsdel: tenner Antall fragmenter: 20 Store tenner, trolig av et større pattedyr, kanskje hest. Ikke analysert. Mål: Stm: 5, cm. Vekt: 77 g Strukturnr: 363 Stolpehull. 4) bein, brente av organisk Antall fragmenter: 4 Ikke analysert. Mål: Stm: 1,5 cm. Vekt: 1,2 g Strukturnr: 435 Stolpehull. Funnet ved snitting. 5) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; av disse var 38 av bjørk (hvorav 26 av bark/never) og 2 av furu. Bjørkebitene (1,6g) ble forbrukt ved datering, resterende vedartsbestemt prøvemateriale (0,8g) magasinert. Dateringen ga resultat til tidlig middelalder: 915 ± 30 BP/kal. 1030-1210 e.Kr. (TUa-7612, DF-4198). Vekt: 0,8 g Datering: Tidlig middelalder (1030-1210 e.Kr.) Strukturnr: 375 Stolpehull. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 6) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 15 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til vikingtid: 1170 ± 30 BP/kal. 770-970 e.Kr. (TUa-7610, DF-4198). Vekt: 0,2 g Datering: Vikingtid (770-970 e.Kr.) Strukturnr: 378 Stolpehull (hjørnestolpe). Prøve tatt ut i profil ved snitting. 7) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; av disse var 37 av bjørk, 2 av furu og 1 av selje, vier/osp. Furubitene (0,4g) ble forbrukt ved datering, resterende vedartsbestemt prøvemateriale (4,5g) magasinert. Dateringen ga resultat til tidlig middelalder: 745 ± 30 BP/kal. 1220-1290 e.Kr. (TUa-7608, DF-4198). Fra samme stolpehull foreligger funn av et kleberkar (dette C-nr.). Vekt: 4,5 g Datering: Tidlig middelalder (1220-1290 e.Kr.) Strukturnr: 435 Stolpehull. Prøve tatt ut ved snitting. 8) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 20 biter ble bestemt; av disse var 2 av bjørk (0,05g) og 18 av furu (0,6g). Ikke datert. Vekt: 0,6 g Strukturnr: 333 Stolpehull. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 9) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 7 biter ble bestemt; av disse var 2 av bjørk (0,05g) og 5 av furu (0,05g). Ikke datert. Vekt: 0,1 g Strukturnr: 413 Stolpehull. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 10) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 4,1 g Strukturnr: 340 Stolpehull. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 11) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Ikke vedartsbestemt eller datert. Vekt: 2,8 g Strukturnr: 417 Stolpehull. Prøve tatt ut i profil ved snitting. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

173

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C57182 omfatter funn og prøvemateriale fra en bygning kalt Hus III i Delområde 5, tolket som et bur med jordgravde fundamenter. Grunnplanet var ca 6x8 m stort. Dimensjonene på stolpehull med steinskoninger er såpass kraftige at det er nærliggende å tenke seg at stolpehulla er spor etter en bygning med to etasjer (bur med loft?). Hvis dette stemmer, kan førsteetasje (buret) tenkes å være en økonomidel, mens loftdelen kan ha hatt funksjon som bl.a. festlokale, slik det kjennes fra stående loft fra middelalder. Tettheten av stolpehull tyder på utskiftinger av stolper, samt at bygningen muligens har flere faser på samme sted. Dateringene fra vikingtid-tidlig middelalder gjør at i alle fall deler av Hus IIIs brukstid sammenfaller med de seinere delene av langhuset Hus I/Vs brukstid (samme delområde, se bl.a. C57180). Sistnevnte ble funnet ca 25 m N for Hus III. Hus I/V og Hus III skal derfor ses i sammenheng og kan høre sammen som to (av flere?) bygninger på samme gårdstun i tidlig middelalder. Hus III ble funnet ca 50 m Ø for dagens tun S på Moisletta. For ytterligere fellesinformasjon, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen vest for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, sør for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag nord-sør. Dette ligger ca 2 km nordnordvest for Ose, hvor Otra utvider seg mot sør og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i sør og Hove i nord. Dette C-nummeret rommer funn fra Delområde 5, det sørligste av seks delområder materialet og utgravningen er delt inn i, og ligger ca 100 m Ø for dagens tun sør på Moisletta. Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99661 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

174

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57183/1-4 Boplassfunn fra folkevandringstid/merovingertid fra MOI av MOI (12 /3), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) beslag av bronse Antatt rektangulært stykke av jevnt tykk (ca 1,5 mm) bronse som er blitt rullet sammen til en svakt konisk fal. Sammenføyningen er tydelig i form av en rett linje/svak forsenkning. Rett avslutning i bevart i ende, avbrutt i motsatt, svakt avsmalnende ende. Ingen dekor. Mulig skaftbeslag eller prydbeslag? Mål: Stl: 1,2 cm. Stt: 0,9 cm. Vekt: 1 g Strukturnr: 342 Takbærende stolpe, Hus IV. Funnet ved snitting. 2) bryne av skifrig kvartsitt Fragment av brynestein. Avbrutt i begge ender. Tilnærmet rektangulært tverrsnitt, slipt på alle fire sider. Trekull fra stolpehullet er datert til 420-620 e.Kr. (dette C-nr.). Mål: Stl: 5,5 cm. Stb: 1,8 cm. Stt: 0,9 cm. Vekt: 15,4 g Datering: Folkevandringstid-tidlig merovingertid Strukturnr: 350 Stolpehull etter inngangsstolpe, Hus IV. Funnet ved snitting. 3) prøve, kull av organisk Vasket og tørket, ikke veid eller vedartsbestemt. Sendt til datering ved Beta Analytic, Florida av Aust-Agder fylkeskommune. Dateringen ga resultat til folkevandringstid-tidlig merovingertid: 1540 ± 40 BP/kal. 420-620 e.Kr. (Beta-219845). Datering: Folkevandringstid-tidlig merovingertid (420-620 e.Kr.) Strukturnr: 350 Stolpehull etter inngangsstolpe (kalt "A69" i fylkeskommunens registreringsrapport) i Hus IV. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 4) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 10 biter ble bestemt; av disse var 6 av bjørk, 4 av furu. Furubitene (0,05g) ble forbrukt ved datering, resterende vedartsbestemt materiale (0,05g) magasinert. Dateringen ga resultat til tidlig yngre bronsealder (periode IV-V): 2775 ± 35 BP/kal. 1010-830 f.Kr. (TUa-7613, DF-4198). Datering: Tidlig yngre bronsealder (1010-830 f.Kr.) Strukturnr: 777 Stolpehull etter takbærende stolpe, Hus IV. Prøve tatt ut i profil ved snitting. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57183 omfatter funn og prøvemateriale i sikker tilknytning til en bygning i Delområde 5; Hus IV. Bygningen har vært treskipet, orientert om lag NNØ-SSV. Takbærende stolper og stolpehull etter to motstilte innganger på langveggene ble påvist, men ingen veggrøfter. Tre par takbærende stolpehull regnes som sikre. Det ser ikke ut til å ha vært ildsteder inne i huset. Fagdybden er ca 2 og 3,5 m, der det største rommet ser ut til å være det med de to inngangspartiene. Bredde mellom inngangsstolpene er bare ca 4 m, mens bredde på midtskip er ca 2,3 m. Lengden er usikker, da det er uklart hvilke stolpehull som regnes til Hus IV. Hvis stolpehull i S, i fortsettelsen av vestre rekke av takbærende stolpehull skal regnes med, har lengden vært minst 12 m. Alderen på huset er usikker, da C14-dateringer fra stolpehullene spriker vesentlig, men en datering til folkevandringstid-tidlig merovingertid kan passe med husets grunnplan. Et dateringsresultat fra et stolpehull til yngre bronsealder kan skyldes innblandet materiale, muligens fra et eldre dyrkningslag på stedet, som stolpehullet er blitt gravd gjennom. To gjenstandsfunn, et bronsebeslag og en brynestein, er funnet i stolpehull, og sammenfaller trolig godt med en datering til overgangen mellom eldre og yngre jernalder. For ytterligere fellesopplysninger om gravningen, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 450 m NØ for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger, trolig fra jernalder (ID80049), og ca 150 m mot NØ ligger en enkeltliggende gravhaug i skillet mellom innog utmark. Funnstedet ligger bare ca 100 m Ø for dagens tun S på Moisletta. Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99661 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

175

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57184/1-8 Boplassfunn fra eldre jernalder/yngre jernalder fra MOI // av MOI (12 /2,3,4), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) bryne av skifrig kvartsitt Firesidig, slipt på alle fire sider. Tilnærmet rektangulært tverrsnitt, men godt brukt, og med avrundete kanter mellom de fire sidene. Tynnest på midten. Avbrutt i begge ender. Mål: Stl: 8,7 cm. Stb: 1,9 cm. Stt: 1,6 cm. Vekt: 34 g Strukturnr: 469 Grop, ukjent funksjon. 2) bryne av skifrig kvartsitt Firkantet tverrsnitt. Nærmest "klubbeform". Trolig slipt på alle fire sider, men en av sidene er spaltet av. Tildannet i en ende (formet nærmest som en skitupp), den andre enden avbrutt. Smalner kraftig av mot avbrutt ende. Mål: Stl: 11,2 cm. Stb: 2,5 cm. Stt: 2,6 cm. Vekt: 121 g Strukturnr: 562 Grop, ukjent funksjon. 3) bein, brente av organisk Gjenstandsdel: tenner Antall fragmenter: 28 Trolig svakt(?) brente tenner av et stort pattedyr, kanskje hest eller storfe. Ikke analysert. Mål: Stm: 4,2 cm. Vekt: 12 g Strukturnr: 626 Mulig stolpehull umiddelbart utenfor antatt inngang til Hus IX grophus og like S for S-ende av langhus fra vikingtid. Funnet i overflaten. 4) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt; alle var av bjørk. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre jernalder-tidlig middelalder: 1105 ± 80 BP/kal. 690-1150 e.Kr. (1 sigma: 820-1020 e.Kr.) (T-19891, DF-4198). Vekt: 3,8 g Datering: Yngre jernalder-tidlig middelalder (690-1150 e.Kr.) Strukturnr: 491 Kokegrop. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 5) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av furu. Hele prøven ble forbrukt ved datering. Dateringen ga resultat til yngre romertid: 1765 ± 40 BP/kal. 130-390 e.Kr. (T-19887, DF-4198). Vekt: 4,5 g Datering: Yngre romertid (130-390 e.Kr.) Strukturnr: 700 Kokegrop, skåret av V yttervegg i vikingtids langhus. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 6) prøve, kull av organisk Vasket og tørket, ikke veid eller vedartsbestemt. Sendt inn til datering ved Beta Analytic, Florida, av Aust-Agder fylkeskommune. Dateringen ga resultat til yngre romertid-tidlig folkevandringstid: 1670 ± 40 BP/kal. 260-440 e.Kr. (Beta219844). Datering: Yngre romertid-tidlig folkevandringstid (260-440 e.Kr.) Strukturnr: 824 Kokegrop. S-nr. tilsvarer "A54" i fylkeskommunens registreringsrapport. 7) prøve, kull av organisk Vasket, tørket og veid. Vedartsbestemt av Helge I. Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var av bjørk. Ikke datert. Vekt: 19,1 g Strukturnr: 730 Kokegrop, skåret av V yttervegg i vikingtids langhus. Prøve tatt ut i profil ved snitting. 8) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. Prøven inneholdt trekull og kvister, men analysen ga ikke ellers funn som kunne gi pekepinn om gropas funksjon. Se rapport fra NOK. Strukturnr: 321 Stor grop, ukjent funksjon, ca 10 m S for Hus IX grophus, og ca 5 m Ø for Hus VIII. Rundoval form (diam. ca 2,5 m, dybde i profil 57 cm). Prøve tatt ut i profil på ca 15-25 cm dyp. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57184 omfatter funn og prøvemateriale fra ulike strukturer, først og fremst kokegroper, men som med sikkerhet ikke direkte hører til noen av husene i Delområde 5. I Delområde 5 ble det påvist et treskipet langhus fra vikingtid-tidlig middelalder (C.57180), et grophus (C.57181), et mindre treskipet hus, trolig fra folkevandringstid-merovingertid (C.57183), samt en økonomibygning av stabburlignende type med jordgravde fundamenter (C.57182). Nord i Delområde 6 (rett S for Delområde 5) ble det påvist ytterligere et treskipet langhus, trolig fra yngre jernalder (C.57191). For ytterligere fellesopplysninger, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 500 m N for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger, trolig fra jernalder (ID80049), og ca 250 m mot NNØ ligger en enkeltliggende gravhaug i skillet mellom innog utmark. Endelig ligger funnområdet ca 100-150 m Ø for dagens tun S på Moisletta.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

176

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ă&#x2DC;: 42330 LokalitetsID: 99660/99661 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007 Referanselitteratur: Annine S. A. Moltsen 2009: Materiale- og makrofossilanalyser fra Moi, Bygland kommune, Aust-Agder (Gbnr. 12/1, 2, 3, 4). NOK-rapport nr. 39-2009.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

177

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57185/1-5 Løsfunn fra jernalder/middelalder fra MOI / av MOI (12 /3,4), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) mulig hestebrodd av jern Formet som en forflatet, vid bue med tydelig forhøyet midtparti og rektangulært tverrsnitt. Midt på midtpartiet (på buens høyeste punkt) sitter en forflatet tapp. Endene er jevnt avsmalnende. Nærmest lik R591, men avviker fra typeeksempelet ved at den ikke er formet som en rettvinklet U. Isteden er det her aktuelle stykket formet som en grunn og vid, åpen U med markert utsvingte endestykker. Noe usikker funksjonsbestemmelse. Mål: Stl: 5,4 cm. Stb: 0,8 cm. Stt: 0,4 cm. Datering: Vikingtid? Løsfunn. 2) bryne av skifrig kvartsitt Tynn brynestein med rektangulært tverrsnitt. Slipt på alle fire sider. Skadet på en smalside, avbrutt i begge ender. Den ene bredsiden er flat, den andre tydelig hvelvet. Mål: Stl: 4,2 cm. Stb: 2,5 cm. Stt: 0,7 cm. Vekt: 13 g Løsfunn. 3) bryne av skifrig kvartsitt Brynestein med regelmessig, rektangulært tverrsnitt. Slipt på alle fire sider, relativt skarpe fasetter mellom de slipte sidene. Avbrutt i begge ender. Noe tykkere i den ene enden. Mål: Stl: 6,7 cm. Stb: 1,8 cm. Stt: 1, cm. Vekt: 25 g Løsfunn. 4) bryne av skifrig kvartsitt Tilnærmet ovalt tverrsnitt. Slipt på alle fire sider, men ingen skarpe fasetter mellom de slipte sidene. Likevel tydelig markerte bred- og smalsider. Jevnt avrundet i en ende, avbrutt i den andre. Mål: Stl: 8,8 cm. Stb: 2,7 cm. Stt: 2,2 cm. Vekt: 91 g Løsfunn. 5) prøve, makro av jord Uflottert prøve sendt til makrofossilanalyse ved NOK, København, Danmark. Prøven inneholdt trekull, men analysen ga ikke ellers funn som kunne gi pekepinn om gropas funksjon. Se rapport fra NOK. Fossilt dyrkningslag med ardspor i bunnen. Sikkert utenfor rekkevidde til moderne pløying. Prøve tatt ut i profil ved feltkant ca 20 m V for midten av V langvegg på vikingtidshuset (se C.57180). Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57185 omfatter løsfunn fra Delområde 5, som ikke kan knyttes til strukturer og som heller ikke kan knyttes sikkert til noen av bygningene som ble påvist i samme delområde (se C.57180-57185, samt C.57191). For ytterligere fellesopplysninger, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 450 m N for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger, trolig fra jernalder (ID80049), og ca 250 m mot NNØ ligger en enkeltliggende gravhaug i skillet mellom innog utmark (ID76591). Videre ligger funnområdet ca 100-150 m Ø for dagens tun S på Moisletta. Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99661 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder. Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007 Referanselitteratur: Rygh, O.1885: Norske Oldsager. Cammermeyer. Annine S. A. Moltsen 2009: Materiale- og makrofossilanalyser fra Moi, Bygland kommune, Aust-Agder (Gbnr. 12/1, 2, 3, 4). NOK-rapport nr. 39-2009.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

178

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

C57191/1-6 Boplassfunn og løsfunn, trolig fra yngre jernalder fra MOI av MOI (12 /3), BYGLAND K., AUST-AGDER. 1) kniv av jern Gjenstandsdel: blad, odd Relativt stort knivblad. Svakt krummet over ryggen, svakt tiltakende krumning mot odden. Dårlig bevart egg, muligens sterkt oppskjerpet. Største bredde på bladet nærmest antatt overgang til tange, men denne overgangen er ikke bevart. Nærmest lik Petersen 1951:Fig. 107. Mål: Stl: 8,5 cm. Stb: 1,4 cm. Stt: 0,4 cm. Datering: Yngre jernalder Strukturnr: 502 Struktur tolket som staurhull i en rekke av slike, men som trolig er blitt gravd ned i et eldre stolpehull som har inngått i det sannsynlige Hus X. 2) bryne av skifrig kvartsitt Uskadet. Svakt fortykket i den ene enden. Mot den andre enden smalner stykket jevnt av mot en tildannet, skråbuet ende. Slipt på alle fire sider, rektangulært tverrsnitt, skarpe fasetter mellom de slipte sidene. Mål: Stl: 10,5 cm. Stb: 2, cm. Stt: 1,5 cm. Vekt: 64 g Funnet i udefinert struktur under registrering, kalt A61 i registreringsrapporten. A61 tilsvarer trolig en av strukturene som inngår i Hus X, men uklart hvilken. 3) bryne av bergart Kraftig bryne med rektangulært tverrsnitt. Slipt på alle fire sider, men mest intenst på smalsidene. Om lag jevnt bred i hele stykkets lengde. Avrundete overganger mellom bred- og smalsider, den ene bredsiden svakt hvelvet. Avbrutt i begge ender. Mål: Stl: 11,2 cm. Stb: 4,4 cm. Stt: 2,5 cm. Vekt: 211 g Løsfunn. 4) bryne av skifrig kvartsitt Liten og tynn brynestein. Slipt på alle fire sider. Avbrutt i en ende. På den ene smalsiden er det et slipt, konkavt hakk. Mål: Stl: 4,2 cm. Stt: 0,7 cm. Løsfunn. 5) slagg av jern/leire Klump av jernslagg med rester av brent leire (ovnsforing?) og små biter av treverk. Et mulig brent bein er også innkapslet i slagget. Mål: Stm: 7,6 cm. Vekt: 217 g Strukturnr: 533 Grop, ukjent funksjon, sentralt i Hus X. 6) bein, brente av organisk Bit av rørknokkel. Ikke analysert. Mål: Stm: 1,3 cm. Vekt: 0,4 g Strukturnr: 552 Stolpehull etter takbærende stolpe i Hus X. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2006, og KHM gjennomførte utgravning på stedet sommeren 2007. Bakgrunnen for undersøkelsen var en utvidelse av eksisterende Rv9-trasé. Utgravningen ble gjennomført ved hjelp av maskinell flateavdekking i belter på omkring 15-20 m bredde på begge sider av eksisterende riksveitrasé, men stedvis med utvidelser opp mot ca 35 m bredde. Terrenget faller slakt via to markerte, lave terrasser fra nord mot sør, fra ca 217 moh. til 213 moh. Feltet er stort, og det var tydelige konsentrasjoner av funn/strukturer i deler av området. For best å kunne håndtere den store datamengden, er hele feltet blitt delt inn i seks delområder (1-6) fra nord til sør. Størst var konsentrasjonene i delområdene 2 og 5. Inndelinga av funn- og prøvematerialet i C-nummer følger inndelingen i delområder, men enkelte delområder med flere hustomter e.l. rommer flere C-nr. Utgravingsmaterialet er katalogisert under C.57175-57185 og C.57191, til sammen 12 C-nummer. C.57191 omfatter løsfunn som muligens kan knyttes til et sannsynlig Hus X i Delområde 6, det sørligste området på feltet. Bygningen er representert ved et fåtall sannsynlige takbærende stolpehull og veggrøft etter vestre langvegg, samt et sannsynlig sentralt ildsted, og har vært om lag NNØ-SSV-orientert. Bygningen har trolig vært treskipet, med antatt bredde på omkring 6 m, og midtskipbredde på ca 3 m. Veggrøfta er tilnærmet rett, totalt ca 10 m lang, men er brutt av et ca 1,5 m stort opphold, noe som kan representere en inngang på vestre langvegg. Veggrøfta knekker tydelig mot SØ helt i N. Lengden på huset er høyst usikker, men dersom enkelte stolpehull i S kan knyttes til bygningen, kan lengden på huset ha vært ca 18-20 m. Det foreligger ingen dateringer herfra, men funn av en kniv av yngre jernaldertype antyder dateringsramme til mulig vikingtid. I så fall kan bygningen være om lag samtidig med et stort langhus ca 50 m mot N (se C.57180). For ytterligere fellesopplysninger, se C.57175. Orienteringsoppgave: Det undersøkte området ligger i åkermark på Moismoen V for elva Otra, ved foten av Moisfjellet. Videre ligger utgravingsområdet på begge sider av eksisterende Rv 9-trasé i et tilnærma flatt jordbrukslandskap nord i Bygland kommune, S for Storemyr og det trange partiet Arveskjær i Otra. Her går riksveien om lag N-S. Dette ligger ca 2 km N for Ose, hvor Otra utvider seg mot S og går over i den ca 10 km lange, smale Åraksfjorden. Det totalt om lag 600 m lange undersøkelsesområdet ligger i hovedsak mellom tunet på Moi (Dalen) i S og Hove i N. Ca 500 m N for det her omtalte delområdet ligger et ikke undersøkt gravfelt med 7 gravhauger (ID80049), og ca 150 m mot NNØ ligger en enkeltliggende gravhaug i skillet mellom innog utmark (ID76591). Kartreferanse/-KOORDINATER: M711/N50, Projeksjon: NGO1948 Gauss-K; Akse 2 N: 6536710 Ø: 423330 LokalitetsID: 99661 INNBERETNING/litteratur: Gaute Reitan, 16.12.2009: Rapport fra arkeologisk utgravning. Bosetningsspor fra yngre bronsealder, eldre og yngre jernalder og middelalder, dyrkningsspor fra jernalder, samt produksjonsplass med esser fra eldre jernalder.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

179

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Funnet av: Gaute Reitan, KHM 2007 Referanselitteratur: Petersen, J.1951: Vikingtidens redskaper. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-akademi i Oslo. II. Hist.filos. Klasse 1951, I.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

180

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8.3 LISTE OVER TEGNINGER Tegning nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68

S-nr.

Kontekst/definisjon

Plan

515 515 515 129, 1030, 1031 172 148 463, 465, 466, 467 700, 698, 701, 703 490 491 1009 1007, 1008 1054 1052 892, 893 887 890, 891 878 321, 339, 335 111 95 105 99 100 1036 1051 1066 1040 1027 1060 1039, 1074 1013 1005 1019, 1020 1082 1083, 1084 904 904 904 1012 1003, 1070, 1069 m.fl. 1003, 1070, 1069 m.fl. 1021 1002 1025, 1073 1034 904 904 903 1005 63 109, 64, 65 1405 66, 67 50, 51, 55 1091 1023 700 717, 1208, 688 1205 m.fl. 693, 694 579 598, 1264 444 590 1080

Hus IX grophus Hus IX grophus Hus IX grophus Grop, ukjent funksjon Kokegrop Staurhull Grop, mulig stolpehull, staurhull Kokegrop og stolpehull v/Hus I/V Stolpehull (staurhull?) Kokegrop v/Hus I/V Esse Esser Grop, ukjent funksjon Stolpehull mulig Hus XI Kokegroper Kokegrop Kokegroper Kokegrop Stolpehull Hus III Grop ukjent funksjon Kokegrop Staurhull (datert) Kokegrop Kokegrop Kokegrop Ildsted Hus XI? Kokegrop Kokegrop Stolpehull? Kokegrop Esse og mulig kokegrop Esse Esse Ildsteder, Hus II Avskrevet stolpehull Staurhull Kokegrop, stor Kokegrop, stor Kokegrop, stor Stolpehull Esse og staurhull Esse og staurhull Ildsted Hus II Esse Esse og mulig stolpehull Veggrøft Hus II Kokegrop, stor Kokegrop, stor Kokegrop, stor Esse Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Staurhull Stolpehull? Stolpehull Hus II Kokegrop, stor Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Grop/grøft ukjent funksjon

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Profil x

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

x x x

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

x x

x x x x x x x x x

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Dokumentert av (initialer) MD MD MD LC HMR/ETB HMR/ETB LC GR LC LC HMR HMR/ETB LC MD MJ MJ CCW CCW LC MJ CCW CCW CCW MJ HMR LC MJ TS HMR LC ETB ETB K. Kallhovd ØD HMR HMR MJ MJ MJ TS MD MD ØD ETB/HMR TS ØD MJ MJ LC TS MJ MJ MJ MJ LC TS ØD CCW CCW CCW GR ETB ETB ETB ETB MD

181

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125

1407 78 68, 1412 58 61, 147 62 663, 664, 1239 588, 573 1000, 1037 730, 715, 705, 718, 1230 723 60 45 48 49 46, 142 59 358 1032 1029 1234, 733 1093, 1400 1068 1001 1283 752, 748 746, 727 1288 71 1004, 1401 1191 m.fl. 1191 m.fl. 1401 1016 1018 1411 1296 57 138 1409 703 713 m.fl. 577, 586 491 820 139 707 54 929 929 930 570 1412 618, 497, 774 737, 744 525, 523, 1181, 589 56, 1418

126 127 128 129

7 10 1413 1323, 603, 1190, 1184, 600, 599 729, 1291 601, 1329, 1182, 517 786, 782 442, 541 421, 660, 567 769, 758, 711 676, 1248, 1199, 1330, 675

130 131 132 133 134 135 136

(smierelatert?) Stolpehull Hus VIII? Staurhull Grop, stolpehull Avskrevet (staurhull?) Staurhull Staurhull? Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Esser Kokegrop og stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull? Staurhull Grop ukjent funksjon Stolpehull? Stolpehull?, staurhull Grøft ukjent funksjon Stolpehull? Stolpehull Hus II Grop ukjent funksjon Stolpehull Hus I/V Stolpehull?, esse Esse? Esse (kokegrop?) Stolpehull Hus I/V Stolpehull ildsted Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Kokegrop? Esse, stolpehull Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus II Stolpehull Hus II Stolpehull Hus VIII? Stolpehull Hus I/V Kokegrop/ildsted Hus VI? Stolpehull Hus II Veggrøft Hus II Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Kokegrop ved Hus I/V Stolpehull? Veggrøft Hus II Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus VI? Veggrøft Hus II Veggrøft Hus II Stolpehull Hus II Stolpehull Hus I/V Stolpehull Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Groper ukjent funksjon (stolpehull Hus VI?) Stolpehull(?) Hus VII Kokegrop? Avskrevet Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus III Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

x x x x x x

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

TS MJ MJ MJ MJ MJ ETB ETB TS HMR HMR MJ LC LC LC LC MJ LC ØD MJ CCW MJ LC ØD ETB GR HMR HMR MJ TS CCW CCW ØD MD MD TS GR MJ TS TS CCW CCW CCW RB MJ/LC MD GR LC TS TS ØD ETB ØD HMR HMR CCW LC

x x x x

MJ MJ ØD RB

x x x x x x x

CCW CCW TS MD LC CCW TS

x x x x

x x

x x x

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

x x x x

182

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder 137 138 139 140 141 142 143 144 145

699, 764, 760, 1307, 759 435, 681, 435 1272, 645 534, 533 534, 418, 1422 1282, 1178, 1177 1176, 1280, 1276 706 638(?), 651, 655

146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170

176 177

750, 747 704, 724 378, 366, 1420, 1421 413, 659, 429, 430 412, 414 648, 1240, 714, 1238 1315, 1327 1295, 754, 755 753, 1320 654, 1236 562 1316, 1317, 1318, 757 698, 701, 700 756, 768, 1287 1331, 700 739, 652 m.fl. 331, 1423, 363 610 1289, 749 576, 598 578 766, 767 389, 1425, 1426, 1426 1309 1312, 1314, 1311, 1313, 1310 721 764, 760, 1308, 1307, 662, 759, 1294 431, 437, 443, 358 416, 417, 425 608, 751, 1275, 565, 393, 342, 1175 375, 315 518

178 179 180 181 182

566 640 350, 776 1217, 1215 1336

183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193

1293, 394 702 732, 346 1210, 649, 633 355, 777 344 343 218, 178 423, 1427 1407 651, 655

171 172 173 174 175

Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus III Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus III Stolpehull Hus III Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Kokegrop (ildsted?), stolpehull Hus I/V Sentrale ildsteder, Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus III Stolpehull Hus III Stolpehull Hus III Sentralt ildsted, stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Grop, ukjent funksjon Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus III Stolpehull Hus I/V Stolpehull, ildsted(?) Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus III Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Saksnr. 06/10453 x x x x x x x x x

GR MJ ETB MJ LC CCW CCW CCW BHER

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

GR GR MD MD MJ BHER ETB ETB ETB GR/RB MJ ETB CCW CCW CCW CCW LC TS TS BHER BHER BHER MJ ETB ETB

Stolpehull Hus I/V Golvlag fjøsdel, stolpehull Hus I/V

x x

ETB ETB

Stolpehull Hus III Stolpehull Hus III Stolpehull Hus I/V og Hus IV

x x

x x x

LC MJ CCW

Stolpehull Hus III Grophus Hus IX m/ tilhørende strukturer Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus IV Stolpehull Hus I/V Stolpehull og profilvegg grophus Hus IX Stolpehull Hus IV Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull Hus I/V Stolpehull hhv. Hus III og Hus IV Stolpehull(?) Hus IV Stolpehull Hus I/V Kokegroper Stolpehull Hus III Stolpehull Stolpehull Hus I/V

x x

MJ TS

x x x x

x x x x x

ETB ETB ETB ETB ETB

x x x x x x x x x x x

BHER BHER BHER BHER LC MJ MJ LC MD TS MD

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

183

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8.4 FOTOLISTE Tidlig i undersøkelsen var kun ett kamera i bruk i felt. Etter en tid fikk vi et kamera til. Disse blei en periode holdt atskilt ved at de blei brukt på hver sin side av riksveien, men dette var ikke hensiktsmessig å gjennomføre konsekvent i hele undesøkelsesperioden. Til tross for dette er fotolistene ført opp med ”Kamera øst” og ”Kamera vest”. Dette for ikke å blande nummereringa på de ulike filmene fra de to kameraene. Fotografers initialer: GR=Gaute Reitan, MD=Mick Derrick, HMR=Hanne Mette Rendall, ØD=Øystein Dahle, CCW=Camilla C. Wenn, MJ=Marit Johansson, TS=Torbjørn P. Schou, LC=Lotte Carrasco, ETB=Elin T. Brødholt, BHER=BjørnHåkon Eketuft Rygh, RB=Rune Borvik. Negativnr. Cf.34045/1-36 (film 1 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Motiv S33 grop uviss funksjon plan S32 moderne staurhull plan S31nedgravning uviss funksjon plan S30 mulig nedgravning uviss funksjon plan S29 mulig stolpehull plan S28 moderne staurhull plan S27 oval grop uviss funksjon plan S22-S26 moderne staurhull plan S21 mulig nedgravning uviss funksjon plan S20 ildsted/kokegrop plan S19 mulig stolpehull plan S18 grop uviss funksjon plan S17 S16 mulig stolpehull plan Arbeidsbilde Rune Borvik, GIS Oversikt Oversikt S15 ildsted/kokegrop? plan S14 mulig stolpehull plan S13 kvadratisk grop uviss funksjon plan S12 kokegrop plan S11 grop uviss funksjon plan S10 kokegrop? plan S9 mulig stolpehull plan

25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

S8 mulig stolpehull plan S7 grop uviss funksjon plan S6 kokegrop? plan S5 plan S4 grop? plan S2 stolpehull? plan S1 rektangulær kokegrop? plan Flateavdekking delområde 1 Flateavdekking delområde 1 Oversikt før oppstart Oversikt før oppstart Oversikt nordre del før oppstart

Detaljer Med steinpakning

Med steinpakning

Staurhull? Avskrevet

Terrassekant, tun Moi Terrassekant, tun Moi

Snitta av A-AFK (“A4”), datert 780-410 f.Kr.

Avskrevet

Snitta av A-AFK (“A1”) Tunet på Hove i bakgr. Tunet på Hove i bakgr. Tunet på Moi i bakgr. ”Terrassekant” ø for Rv9 Tunet på Hove i bakgr.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot S V S SØ S S S V SV S S S SV S N S S S S V S S S SV

Fotograf ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD HMR HMR ØD

S SV V V N N V N N S S NNV

ØD ØD ØD ØD ØD HMR HMR MD MD MD MD GR

184

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34046/1-36 (film 2 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv S99 kokegrop plan S98 mulig stolpehull plan S97 nedgravning uviss funksjon S96 S95 kokegrop plan S94 ildsted? plan S93kokegrop plan S92 stolpehull plan S91 stolpehull? plan S90 uviss funksjon Arbeidsbilde Hanne Mette Rendall Arbeidsbilde Mick Derrick S58 S57 kokegrop Arbeidsbilde Camilla C. Wenn delområde 1 S56 S55 mulig stolpehull plan S53 (h., avskrevet) og S54 (v.) stolpehull? plan S52 S51 mulig stolpehull plan S50 mulig stolpehull plan S49 mulig stolpehull plan S48 grop uviss funksjon plan S47 S46 mulig stolpehull plan S45 moderne staurhull plan S44 moderne staurhull? S43 moderne staurhull? S42 moderne staurhull? S41 grop uviss funksjon S40 moderne staurhull plan S39 stolpehull? plan S38 mulig nedgravning uviss funksjon plan S36, S37 moderne staurhull plan S35 mulig stolpehull plan S34 moderne staurhull plan

Detaljer Staurhull? Steinpakning Avskrevet Stolpehull?

Steinpakning?

Avkrevet Datert 410-550 e.Kr. Kokegrop S57, datert 410-550 e.Kr. Avskrevet S53 t.h. avskrevet Avskrevet Staurhull?

Avskrevet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot Ø VNV SØ Ø NØ Ø Ø SV SV S NV Ø S S S S SV SSV

Fotograf HMR HMR HMR HMR HMR HMR ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD

S S SV S S S S S S SØ S SV S S SV SØ S S

ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD

185

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34047/1-36 (film 3 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Motiv S228 stolpehull S234 staurhull plan S239 og S245 staurhull plan S243 (t.v.) og S244 staurhull plan S225 stolpehull plan S240, sannsynlig dyrkningslag avdekkes Ardspor delområde 4 Ardspor delområde 4 Ardspor delområde 4 Arbeidsbilde delområde 3 og 4 Arbeidsbilde delområde 3 og 4 Arbeidsbilde delområde 3 og 4 Arbeidsbilde delområde 3 og 4 Arbeidsbilde delområde 3 og 4 Ardspor delområde 3 Ardspor delområde 3 S115 staurhull? plan S114 S113 staurhull plan S112 mulig stolpehull plan S111 kokegrop plan S110 mulig stolpehull? plan S109 mulig stolpehull plan S108 grop (mulig stolpehull?) plan S107 mulig kokegrop plan Arbeidsbilde Hanne Mette Rendall S106 kokegrop? plan Arbeidsbilde delområde 3 Arbeidsbilde delområde 3 Mick Derrick Arbeidsbilde delområde 3 S105 staurhull(?) plan

32 33 34 35 36

S104 kokegrop plan S103 kokegrop plan S102 mulig stolpehull? plan S101 kokegrop plan S100 kokegrop plan

Detaljer Staurhull? S239 snitta av A-AFK Staurhull

Tunet på Moi i bakgrunnen Parallell arding langs veifar/fegate? Tunet på Moi i bakgrunnen Tunet på Klivbu (12/5) bak t.v. Tunet på Moi i bakgrunnen

Avskrevet (Staurhull?) Staurhull?

Staurhull?

Ser ut som kokegrop, men er datert til nyere tid 1640-1960 e.Kr. Tvillinggrop?

Tvillinggrop?

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot SV SV NV V NV NNØ SV SØ SV NV S N NV NØ ØSØ SV SØ S V Ø NV S S V V NV NNØ N V S

Fotograf ØD ØD ØD ØD ØD GR GR GR GR GR GR GR GR GR GR GR ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD

V V Ø N Ø

ØD ØD HMR HMR HMR

186

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34048/1-36 (film 4 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Motiv S186 staurhull plan Arbeidsbilde Camilla Wenn S178/S218 S218 (t.v.) og S178 kokegroper plan S217 mulig grop uviss funksjon plan S214 staurhull? Plan S213 staurhull plan S211 staurhull plan S212 staurhull plan S197 staurhull plan S196 staurhull plan S185 (t.v.) og S181 staurhull plan S170 staurhull plan S194 (t.v.) og S182 staurhull plan S201 staurhull plan S195 (t.v.) og S216 staurhull plan S206 staurhull plan S207 staurhull plan

18 19 20 21

S242 staurhull plan S241 staurhull plan S210 staurhull plan S208 (t.v.) og S209 staurhull og kokegrop plan S235 grop uviss funksjon plan S237 stolpehull? Plan S238 grop uviss funksjon plan S202 stolpehull plan S203 stolpehull? plan S204 stolpehull? plan S236 (t.v.) og S205 stolpehull? plan S220 mulig stolpehull plan S219 stolpehull? Plan S230 stolpehull? Plan S232 (t.v.) og S231 staurhull plan S226 (t.v.) og S229 stolpehull plan S227 mulig stolpehull plan S223 staurhull plan S233 (t.v.) staurhull og S224 stolpehull plan

22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Detaljer

S218 datert: 240-410 e.Kr. Brent staur? Steinskoning Kraftig steinskoning Steinskoning

S195 steinskoning Stolpeavtrykk sentralt? Steinskoning

S208 snitta av A-AFK Bleike masser Bleike masser Bleike masser Kraftig steinskoning. Staurhull? Staurhull?

Staurhull? Staurhull? S229 staurhull Staurhull?

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot SV NV NV N N N NØ N NV N SØ N NV N NØ N N

Fotograf ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD

Ø Ø N Ø

ØD ØD ØD ØD

NØ NØ NØ V VSV SV SV S V V NV SV V V VSV

ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD

187

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34049/1-36 (film 5 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Arbeidsbilde Øystein Dahle v/”stabbur” S390 grop? profil S390 grop? profil S390 grop?uviss plan S395 stolpehull Hus IV plan Ardspor delområde 5 Ardspor delområde 5 Ardspor delområde 4 (veifar?) Ardspor delområde 4 (veifar?) S355 S119 kokegrop (dobbel) plan S123 staurhull plan S117 grop, uviss plan Arbeidsbilde: Camilla Wenn, delområde 3 S125 stolpehull plan S290 staurhull plan S127 staurhull? plan S183 stolpehull plan S148 stolpehull? plan S173 staurhull S130 staurhull plan S129 staur-/stolpehull plan S131 staur hull plan S124 kullfylt grop (kokegrop?) plan S126 staurhull plan S177 staurhull plan S179 grop? Uviss plan S147 stolpehull? plan S176 staurhull plan S180 (t.v.) og S174 staurhull plan S175 staurhull plan S128 kokegrop t.v., S184 kokegrop t.h., S185 staurhull nede t.v., S171 kokegrop oppe t.h.plan S172 kokegrop plan S199 (øverst), S198 (t.v.) og S200 staurhull plan S215 stolpehull plan Arbeidsbilde Camilla Wenn/Gaute Reitan

Detaljer Bleike masser Bleike masser Bleike masser Merk ardspora. Snitta av A-AFK

Avskrevet

Steinskoning. Staurhull? snitta av A-AFK Steinskoning. Staurhull? Evt. kokegrop? Brent? Steinskoning Brent? Kraftig steinskoning

Steinskoning

S198 snitta av A-AFK

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot SØ Ø VSV SØ NV SV Ø SSV SØ SV SV V V SØ SSV S SSV ØSØ S SØ N SV S SV V VSV N Ø

Fotograf GR MD MD MD GR GR GR GR GR MD CCW CCW CCW GR CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW ØD ØD ØD ØD ØD ØD

N NNV

ØD ØD

N NNV

ØD ØD

188

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34050/1-36 (Film 6 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Arbeidsbilde delområde 5-6 S311 staurhull plan S499 (t.v.) og S495 stolpehull og staurhull plan S497 (t.v.) og S382 staurhull plan S488 staurhull plan S490 stolpehull plan Ardspor delområde 5 veifar? Ardspor delområde 5 Ardspor, S347, S393, S350 m.fl. delområde 5 Ardspor Ardspor Ardspor veifar? S412 (t.v.) og S414 stolpehull Hus III plan. Bak: S386 S386 staurhull plan S355 S418 (nærmest), S333 (t.v.), S334 stolpehull Hus III plan S484 stolpehull plan S477 stor grop plan S483 stolpehull plan S332 stolpehull Hus III plan S479 stolpehull plan S340 stolpehull plan S481 stolpe-/staurhull plan S473 staurhull plan S474 stolpehull plan S336 stolpehull? v/Hus III plan S344 stolpehull v/Hus III plan S389 stolpehull v/Hus III plan S424 stolpehull Hus III plan S373 stolpehull plan Profil dyrkningslag Profil dyrkningslag Profil dyrkningslag S314 staurhull plan Arbeidsbilde Mick Derrick ardspor delområde 5 Arbeidsbilde Mick Derrick og Hanne Mette Rendall: Ardspor

Detaljer Hus III i forgrunnen Rektangulært

Brent stolpe?

N for S395 N for S369

Avskrevet? Snitta av A-AFK Kullholdig

Sjekk beliggenhet Hjørnestolpe Hus III Snitta av A-AFK

Steinskoning Steinskoning Brent? Staurhull?

Yngre enn ardspor. Steinskoning.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot V SØ

Fotograf GR GR GR

SØ

Ø Ø V SSV SV

GR GR GR GR GR

SØ NØ SØ V

MD MD MD GR

S S V

GR GR GR

S SV S SØ S SØ SØ S S S SSØ SØ SØ SØ V V V V SV

CCW CCW CCW GR CCW GR GR GR GR GR GR GR GR GR GR GR GR GR GR

189

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34051/1-36 (Film 7 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv S355 stolpehull Hus III S388 (bak), S585 (t.v.), S564 stolpehull Hus III S363 stolpehull Hus III S331 grøft (nærmest), S363 stolpehull plan Hus III S589, S525 staurhull plan S499, S591 staurhull plan S576 staurhull plan S587 staurhull plan S588 staurhull, S575 stolpehull S580, S578, staurhull, plan S577,stolpehull Hus III, S571, S586 staurhull plan S583 (foran), S340 stolpehull Hus III plan S332 (t.h.), S561 stolpehull Hus III S573 (nærmest), S333 stolpehull Hus III plan S556 (t.v.), S418 stolpehull Hus III S333, S418, S340 m.fl. stolpehull Hus III, + div. staurhull plan S386 staurhull øverst, S412 (t.v.), S414, stolpehull Hus III S442 (nærmest), S541, S445, stolpehull Hus III plan S417 (nede t.v.) stolpehull Hus III, S415 (t.v.), S425, S416, S410 staurhull plan S421, stolpehull Hus III. S428 staurhull. Bak S567 og S581 staurhull. S375 øverst, S315 (t.v.), S311 stolpehull Hus III S413, S426, S411, S420, S429, S427, stolpehull Hus III, S430, S422 staurhull plan S588 stolpehull? plan S378, S377, S366 stolpehull Hus III, og S415 staurhull Del av grophus Hus IX Del av grophus Hus IX Del av grophus Hus IX Del av grophus Hus IX Del av grophus Hus IX Del av grophus Hus IX Del av grophus Hus IX S421 stolpehull Hus III plan S411 (nærmest) og S426 stolpehull Hus III. Bak t.h. S422 staurhull S417 stolpehull plan. Ellers staurhulla S419, S416, S410 og S425 S413 stolpehull Hus III. S420 t.v. S315 nærmest, S375 stolpehull Hus III plan

Detaljer

Retning mot SV NØ

Fotograf CCW CCW

Kraftig steinskoning

ØSØ ØSØ

CCW CCW

NØ SV Ø Ø Ø NØ Ø

ETB ETB ETB ETB ETB ETB ETB

CCW

VNV

CCW

ØD

SSØ

ØD

SV V

ØD MD

SV SV SV SV NV NV Ø SØ

MD MD MD MD MD MD MD GR GR

SØ

S375 datert: 1030-1210 e.Kr.

Ardspor og stolpehull

S375 datert 1030-1210 e.Kr.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

190

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34052/1-36 (Film 8 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv S459 stolpehull plan S470 stolpehull plan S424 stolpehull plan S453 staurhull plan S454, S455 staurhull plan S446 stolpehull? plan S449 stolpe-/indre veggstolpe/staurhull plan S448 stolpe-/indre veggstolpe/staurhull plan S439 stolpe-/indre veggstolpe/staurhull plan S438 stolpe-/indre veggstolpe/staurhull plan S608 stolpe-/indre veggstolpe/staurhull plan S608 stolpe-/indre veggstolpe/staurhull plan S597, S579 indre veggstolper Hus I/V S610 staurhull plan S606 staurhull plan S565, S568, S566 staurhull plan S423 stolpehull plan S534 stolpehull Hus III plan S538 staurhull (t.v.) S435 stolpehull plan S377 staurhull plan S537 (t.v.), S487 staurhull plan S408 staurhull plan S389 stolpe-/staurhull V for Hus III S373 stolpe-/staurhull S344 stolpehull V for stabbur S336 stolpehull? plan Oversiktsbilde S del av Hus I/V /grophus Hus IX S569, S584 stolpehull, S574 kokegrop/ildsted plan Hus I/V S572 (nærmest), S582 sentrale ildsted Hus I/V S598 stolpehull vikingtidshus S603 stolpehull, S690, S599, S600 staur/indre veggstolpe Hus I/V S602 staur/indre veggstolpe? Hus I/V S517, S601 stolpehull Hus I/V S594, S590 (store) stolpehull, S593, S592, staurhull el. Innvendige veggstolper, Hus I/V S596 (t.v.), S595 stolpehull S431 stolpehull Hus III, S432 (t.v.), S433 (bak t.h.), S437 staurhull plan

Detaljer

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot V V S S S SV S

Fotograf LC LC LC LC LC LC LC

ETB

NØ

ETB

V V V V VNV VNV

ETB ETB ETB ETB CCW CCW

V SSØ SSV SSØ

CCW CCW CCW CCW

V V S S

CCW CCW CCW ETB

ETB

Ø NØ

ETB ETB

NØ

ETB

Ø V

ETB ETB

Ø VNV

ETB CCW

191

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34053/1-24 (Film 9 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Motiv S506 mulig staurhull plan S613 staurhull plan S605, S616, S620, staurhull plan S621 grøft uviss, S618, S624, S607 stolpehull plan S611, S612, S615 stolpehull plan S610 (nærmest), S623, S622 stolpehull plan S627 (øverst), S606 mulige stolpehull plan S566 (nærmest) stolpehull, S569, S565 staurhull plan S485 staurhull plan S532 kokegrop plan S476 staurhull plan S475 mulig staurhull plan S471 mulig staurhull plan S480 (t.v.), S540 staurhull plan S562 grop uviss plan S434 mulig staurhull plan S478 (t.h.), S620 stolpehull? plan S619 (t.v.), S469 staur? plan S543 staurhull plan S450 staurhull plan S536 stolpehull Hus III? plan S456 staurhull plan S472 staurhull plan S457 mulig staurhull? plan

Detaljer

Dobbelt

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot SV S S NØ

Fotograf ØD ETB ETB ETB

ETB

NØ

ETB

V S S S V V Ø V V

LC LC LC LC LC LC LC LC LC

S V V V V V V

LC LC LC LC LC LC LC

192

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34054/1-36 (Film 10 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv S649 staurhull, S633 stolpehull S642 staurhull plan S632 (t.v.), S644 stolpehull plan S631, S646 staurhull plan S580, S578 staurhull plan Oversiktsbilde S-ende vikingtidshus S604 staurhull, S629 grøft uviss, S626 staurhull, S643 stolpehull plan S630 stolpehull S550 staurhull plan S546 staurhull plan S558 staurhull plan S546 stolpehull plan S552 stolpehull plan SS553 ildsted/kokegrop plan S554 staurhull plan S551 staurhull plan S503 staurhull plan S504 mulig stolpehull plan S543 stolpehull plan S510 mulig stolpehull plan S530 staurhull plan S531 staurhull plan S508 staurhull plan S501 (t.v.), S511 (t.h.) mulige stolpehull, S505 uviss plan S502 staurhull (t.v.), S533 S501 mulig stolpehull plan S-ende av Hus I/V og grophus Hus IX S-ende av Hus I/V og grophus Hus IX S-ende av Hus I/V og grophus Hus IX S-ende av Hus I/V og grophus Hus IX S-ende av Hus I/V og grophus Hus IX S-ende av Hus I/V og grophus Hus IX S507 grøft uviss, S529 staurhull plan S509 staurhull plan S535 staurhull plan S542 staurhull plan

Detaljer

Retning mot Ø Ø Ø Ø Ø V

Fotograf ETB ETB ETB ETB ETB ETB

ETB

NØ V V V V V V V V V V V V V V V SV

ETB LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC CCW

SØ SØ SV

CCW CCW MD

Merk ardspor

Staurhull skåret ned i grøft

N Ø S

LC LC LC

Utskiftet staurhull. Merk skoningsstein

Steinskoning, kraftig

S533 avskrevet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

193

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34055/1-36 (Film 11 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv S700 kokegrop, stolpehull S703 (t.h.) og S701 Hus I/V plan S700 rektangulær kokegrop S698 stolpehull Hus I/V plan Arbeidsbilde Gaute Reitan (t.v.) og Mick Derrick Arbeidsbilde Elin Brødholt og Øystein Dahle Arbeidsbilde Lotte Carrasco Arbeidsbilde krafsing Hus I/V Gaute Reitan (t.h.) og Mick Derrick S693 (t.v.), S694 stolpehull Hus I/V S699 stolpehull plan S679 staurhull plan S684 staurhull? plan Oversikt/arbeidsbilde S-del av Hus I/V S668 staurhull plan S667 staurhull plan S666 staurhull plan S666 staurhull plan S563 uviss plan S560 grop uviss funksjon plan S559 rektangulær nedgravning, uviss plan S557 uviss (stolpehull?) plan S555 mulig stolpehull plan S544 mulig stolpehull plan S547 stolpehull plan S548 (nærmest) stolpehull, S549 staurhull plan S545 mulig stolpehull plan S663, S664 stolpehull østre takbærende Hus I/V plan S650, S647 mulige stolpehull plan S651, S654, S655 stolpehull plan S656 stolpe-/staurhull plan S658 stolpe-/staurhull plan S641 mulig stolpehull plan S641 mulig stolpehull plan S657 staurhull innvendig vegg?, S648 ildsted sentralt Hus I/V plan S639 grop uviss, S665 staurhull (t.v.) plan S636, S637 stolpehull plan S638 stor grop (stolpehull?) plan S634 staurhull plan

Detaljer

Steinskoning

Stolpehull? Inngangsparti i en fase av vikingtidshus Hus I/V? Kullholdig (brent?). Sjekk beliggenhet

Østre yttervegg vikingtidshus Hus I/V

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot SV

Fotograf HMR

HMR

SØ

HMR

V Ø

HMR HMR

HMR

NV V V S

HMR LC LC GR

NØ NØ NØ NØ SV SV SV

ØD ØD ØD ØD ØD ØD ØD

SV SV

ØD ØD

S S SV

ØD ØD ØD

SV N

ØD ØD

ETB

S S SØ SØ V

ETB ETB ETB ETB ETB

ETB

Ø N Ø

ETB ETB ETB

194

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34056/1-36 (Film 12 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5

Motiv S489 staurhull plan Arbeidsbilde S513 stolpehull plan S493 grøft uviss plan S486 mulig stolpehull plan

Detaljer

Eldre enn gjenfylling grophus?

Retning mot N SV Ø ØNØ NØ

Fotograf HMR HMR HMR HMR HMR

S494 stolpehull? plan

NØ

HMR

7 8

S400 mulig staurhull plan Arbeidsbilde, grophus Hus III t.h. Arbeidsbilde Hus I/V S401 staurhull plan S407 staurhull? Plan S528 staurhull plan S521 staurhull? Plan S492 staurhull plan S520 (t.v.) staurhull, S512 stolpehull? plan S396 staurhull? plan S381 staurhull plan S399 takb. Stolpe Hus IV plan S350 stolpehull Hus IV plan S347 stolpehull Hus IV plan

NØ NV

HMR HMR

NØ NØ NØ NØ NØ NØ Ø

HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR

Ø NØ NØ NØ NV

HMR HMR HMR HMR HMR

NØ ØNØ NØ NØ NV NØ N

HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR

HMR

NØ NØ NØ NØ SV NV

HMR HMR HMR HMR HMR HMR

HMR

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

S393 stolpehull Hus IV plan S345 stolpehull plan S398 staurhull? plan S342 stolpehull Hus IV plan S346 stolpehull Hus IV plan S394 stolpehull Hus IV plan S403 mulig staur-/stolpehull plan S402 stor grop uviss funksjon plan S523 stolpehull plan S519 staurhull plan S706 stolpehull plan S702 staurhull plan S491 kokegrop plan S710 (nærmest), S709 staurhull, S707 (størst) stolpehull plan S463 grop uviss, S466 staurhull plan S463 grop uviss (t.h.) S465 (t.v.) stolpehull S467 staurhull (t.h.) plan

Stolpehull? Sjekk beliggenhet

Snitta av A-AFK (”A69”) datert 420-620 e.Kr. Merk steinskoninga

Steinskoning Avskrives? Del av større stolpehull?

Skjæres av ardspor?

Kullholdig

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

195

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34057/1-36 (Film 13 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8

Motiv S727 (t.h.), S746 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V S721 stolpehull S750 sentralt ildsted Hus I/V S747 sentralt ildsted vikingtidshus. T.h. S750 ildsted Uvisst S716 staur-/stolpehull plan S714 staurhull? plan

Detaljer

Retning mot

Fotograf HMR

Datert 1040-1220 e.Kr.

VSV SØ SØ

HMR HMR HMR

SØ SV SV

HMR HMR HMR

SØ

HMR

SV SØ

HMR HMR

SØ

HMR

SØ

HMR

NØ

HMR

SV N

HMR HMR

Ø N SV N

HMR HMR HMR GR

VNV SV NØ NØ

GR HMR HMR HMR

Indre veggstolpe vikingtidshus Hus I/V? Merk skjørbrent stein

22 23 24 25

S648 sentralt ildsted Hus I/V plan S715 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V plan S730 rektangulær kokegrop plan S705 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V plan S730 rektangulær kokegrop, S718, S705, S715 stolpehull plan vestre yttervegg Hus I/V S718 stolpehull østre takbærende Hus I/V plan S652 stolpehull østre takbærende Hus I/V plan S647 stolpehull østre takbærende Hus I/V plan S635 og div. stolpehull Hus I/V S766, S758, S765, S767, S769 stolpehull plan Hus I/V S515 grophus Hus IX plan S515 grophus Hus IX plan S640 mulig stolpehull plan S515 grophus Hus IX plan/arbeidsbilde S515 grophus Hus IX plan S687 mulig stolpehull? plan S522 staurhull plan S498 staurhull plan

S496 staurhull plan

HMR

27 28 29 30 31 32

Arbeidsbilde Rune Borvik S695 ildsted/kokegropbunn plan S670 (t.v.), S669 staurhull plan S671 staurhull plan S672 stolpehull plan S675 uviss plan

N V V V V SV

HMR HMR HMR HMR HMR HMR

33 34 35 36

S673 staurhull plan S674 staurhull plan S677 staurhull plan S676 mulig stolpehull plan

NØ NØ NØ ØNØ

HMR HMR HMR HMR

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Innervegg vikingtidshus Hus I/V? Innervegg vikingtidshus Hus I/V? Inngangsparti vikingtidshus Hus I/V? Stolpehull del av strukturen? Innervegg vikingtidshus Hus I/V? Innervegg vikingtidshus Hus I/V? Innervegg vikingtidshus Hus I/V? Innervegg vikingtidshus Hus I/V?

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

196

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34058/1-24 (Film 14 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Motiv S767 stolpehull Hus I/V plan S757 stolpehull Hus I/V nordøstre del plan S755 stolpehus Hus I/V nordøstre del plan S754 stolpehull østre yttervegg Hus I/V nordre del plan S761 stolpehull østre yttervegg Hus I/V S763 (t.v.) S759 stolpehull østre yttervegg Hus I/V S753 stolpehull østre yttervegg Hus I/V plan S756 stolpehull østre yttervegg Hus I/V plan, S768 t.v. S768 stolpehull østre yttervegg Hus I/V plan S762 golvlag Hus I/V plan S764 stolpehull Hus I/Vplan S732 stolpehull Hus I/V plan S736 stolpehull Hus I/V plan S734 mulig staurhull? plan S737 staurhull? plan ? S686 staurhull? plan S683 stolpehull S for S713 Arbeidsbilde Gaute Reitan S713 (den største, t.v.), takbærende stolpe vestre rekke Hus I/V, S725 stolpehull plan S723 stolpehull plan S712 stolpehull plan S719 staurhull? plan S749 kokegrop plan

Detaljer Takbærende eller yttervegg?

Retning mot NØ NØ

Fotograf HMR HMR

Takbærende eller yttervegg?

HMR

SØ

HMR

NV SV SV V N

HMR HMR HMR HMR HMR

N SØ SV Ø V

HMR HMR HMR HMR HMR

SØ SØ SV SØ

HMR HMR HMR HMR

Vestre yttervegg Hus I/V? Usikkert S-nr.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

197

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34059/1-24 (Film 15 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Motiv S760 stolpehull? plan S789 stolpehull Hus I/V plan S678 stolpehull plan Oversiktsbilde N del Hus I/V Oversiktsbilde N del Hus I/V ? S685 stolpehull plan S735 kokegrop plan S751 stolpehull plan S777 stolpehull plan S776 stolpehull plan S745 stolpehull S731 stolpehull plan S738 stolpehull plan S743 bunn kokegrop S682 stolpehull S742 stolpehull S741 stolpehull, S740 t.h. S740 stolpehull takbærende vestre rekke Hus I/V S748 stolpehull takbærende vestre rekke Hus I/V S744 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V plan S720 bunn av kokegrop S704 stolpehull plan S696 stolpehull plan

Detaljer

Fjøsdel=S662 Fjøsdel=S662 Usikkert S-nr. Skjærer S731 og S745 t.h. Usikkert S-nr.

Kokegrop??? Skjæres av stolpehull S742 og s682 Skjærer S743 Sjekk beliggenhet Skjæres av S748

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot V SV SØ SØ SØ SV NØ V VNV V Ø NV Ø NØ NØ NV SØ NV V

Fotograf GR GR GR GR GR GR GR HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR HMR

HMR

NNV NV Ø

HMR HMR HMR

198

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34060/1-36 (Film 16 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4

27 28 29 30 31 32 33 34

Motiv S1009 esse profil S1002 esse profil S781 stolpehull plan S786 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V plan S606 (t.v.), S774 stolpehull plan S148 mulig stolpehull profil S172 kokegrop profil S1040 kokegrop plan S1039 esse plan S1028 grop profil S1030 (t.h.), S1031 groper uviss funksjon profil S1022 grop uviss funksjon Hus II S1019 (t.v.), S1020 (t.h.), S1021 (bak) sentrale ildsteder Hus II S1017 sentralt ildsted Hus II S1037 stolpehull S1002 esse plan S1035 kokegrop plan S1036 kokegrop plan S1013 kokegrop plan S1014 kokegrop plan S1011 stolpehull? plan S1009 esse (t.v.), S1010 kokegrop plan S1009 esse plan S1027 stolpehull? plan S1028 grop uviss funksjon plan S1030 (t.h.) og S1031 groper uviss funksjon plan S1029 stolpehull? plan Smieområde avdekkes Smieområde avdekkes Arbeidsbilde torv fjernes S539 stolpehull i grophus plan Grophus plan Grophus flategraves Grophus påbegynt utgraving

35 36

Grophus påbegynt utgraving Grophus påbegynt utgraving

5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

Detaljer

Kjæres av kokegrop? Sjekk beliggenhet

Målt inn 2x?

Tvillinggrop S1030 datert 240-390 e.Kr.

S1021 datert 130-340 e.Kr. S1020 datert 230-540 e.Kr. Smieområde, skjærer esse S1000

Funn av keramikk, F61,slagg F62

Yngre enn grophus? NØ kvadrant SØ kvadrant SV kvadrant ”S397” fyll av trekull og stein Fyll langs ytterkant (trekull/stein) ”S397” fyll av trekull og stein

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot N N NØ V

Fotograf HMR ETB MD MD

V NØ N N NV N SØ

MD HMR ETB GR GR GR LC

N Ø Ø N N N N NØ N

GR GR GR GR GR GR GR GR GR

N Ø V SØ

GR GR GR GR

SØ SV SV SV SV SV SV NØ

GR MD MD MD MD MD MD MD

NØ SV

MD MD

199

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34061/1-23 (Film 17 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Motiv S1071 S1070, S1069 staurhull plan S1068 esse plan S1003 esse plan S1003 (t.h.), S1068 esser plan S1025, S1004 esser plan S1008 esse profil S1007 esse profil S1007 (t.v.), S1008 esser profil S1001 esse med arbeidsgrop plan S1001 esse med arbeidsgrop plan S1060 kokegrop Oversiktsbilde S1066 kokegrop plan Oversiktsbilde delområde 1 Oversiktsbilde delområde 1 Oversiktsbilde delområde 1+2 Oversiktsbilde delområde 1 Befaring fra KHM/A-AFK Befaring fra KHM/A-AFK Befaring fra KHM/A-AFK Befaring fra KHM/A-AFK S1006 (esse?), S1007, S1008 esser plan

Detaljer Avskrevet (del av større esse) Smieområde

Glir over i hverandre

Merk steinkons. i S1008 t.h.

Datert 780-380 f.Kr. Enkeltliggende lengst NV delområde 1

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot V V V V V NV NV NV NV NØ

Fotograf MD MD MD MD MD TS ETB ETB ETB ØD

ØD

V SSØ V S S SSV SSV NV SSV SV NØ NV

GR GR GR GR GR GR GR MD MD MD MD ETB

200

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34062/1-36 (Film 18 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv S1004 m.fl. esser plan. S1001 esse plan S1020 sentralt ildsted Hus II S1060 kokegrop profil S1060 kokegrop profil S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S904 detalj flategravd S1025 esse, S1073 stolpehull (bakgr.) smieområde Mulig staurhull ved S904 Snitt gjennom grøft S1034 uviss funksjon smieområde Snitt gjennom grøft S1034 uviss funksjon smieområde Snitt gjennom grøft S1034 uviss funksjon smieområde S1005 esse plan S1080 grøft uviss funksjon S1080 grøft uviss funksjon S904 profil B-C S904 profil A-B S904 kokegrop utgravd NV del S904 utgravd kokstein SV fjerdedel S904 utgravd kokstein NV fjerdedel S903 kokegrop profil Arbeidsbilde Marit Johansson graver stor, rektangulær kokegrop S904 Arbeidsbilde Marit Johansson graver stor, rektangulær kokegrop S904

Detaljer Snitta: S1007 og S1008 Steinpakning staurhull i forgrunnen?

Datert 780-380 f.Kr.

Stokk under stein Ø ca 5-7 cm

Merk mengde stein Merk mengde stein T.v. essene S1007, S1008

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot NØ NØ SØ NØ NØ NØ NØ SØ SV SV SV SØ NØ SV SØ NNV SØ SØ NØ NØ NØ

Fotograf LC LC LC MJ MJ MJ MJ MJ MD MD TS ØD ØD ØD LC TS MJ MJ MJ MJ MJ

SØ SØ

MJ MJ

SØ SØ SØ SØ SØ SØ V

MJ MJ LC LC LC MJ ETB

ETB

NV SV

ETB ØD

201

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34063/1-35 (Film 19 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35

Motiv S1407 stolpehull? plan S55 mulig stolpehull profil S1091 stolpehull profil S63 mulig stolpehull profil S1023 takbærende stolpehull østre rekke Hus II profil S1023 takbærende stolpehull østre rekke Hus II profil S1023 takbærende stolpehull østre rekke Hus II profil S1406mulig stolpehull profil S64 mulig stolpehull profil S65 mulig stolpehull profil S1407 mulig stolpehull plan S1406 mulig stolpehull plan S51 mulig stolpehull profil S1405 mulig staurhull profil S50 mulig stolpehull profil S67 og S66 stolpehull profil S1005 esse med arbeidsgrop profil S1091 stolpehull (S1005 t.h.) S1400 esse med arbeidsgrop plan S1093 stolpehull? S1094 esse med arbeidsgrop plan S1092 esse? plan Arbeidsbilde Torbjørn P. Schou S1080 grøft? Grophus??? plan S1080 grøft? Grophus??? plan S1401 stolpehull plan S1096 stolpehull plan S1000 esse med arbeidsgrop, S1404 (staurhull?), S1037 stolpehull plan S1403 S1402 S1097 skjærer S1098 esser plan S1099 stolpehull inntil S1098 S1098, deler av S1097 esser, S1099 stolpehull? Listebilde

Detaljer

Retning mot SSV SV SSV SSV NØ S

Fotograf TS LC TS TS MJ ØD

Uskarpt!

ØD

Uskarpt!

ØD

NØ NØ NØ SSV NØ SV SSØ SV SSØ SSØ

MJ MJ MJ TS MJ LC MJ LC MJ TS

SSV

N NV

LC LC

NØ V SV SV NØ N NN V

LC LC LC LC LC LC LC

N Ø SØ V NV

LC LC LC LC LC

Uskarpt! Brent stolpe?

Staurhull? Staurhull?

Staurhull?

Skjæres av S1005 esse med arbeidsgrop S1400 esse t.h.

Skjæres av esse S1080 Avskrevet? Staurhull? S1403 avskrevet Esse S1000 skjæres av stolpehull S1037 og S1404 (staurhull?) Avskrevet (del av S1098 esse) Avskrevet (del av S1097 esse) S1402 og S1403 t.v.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

202

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34064/1-36 (Film 20 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Oversikt delområde 1 Oversikt delområde 1 S1400 esse profil S1093 mulig stolpehull profil S1001 esse profil S1001 esse profil S1068 esse profil S1018 takbærende stolpehull østre rekke Hus II profil S1024 takbærende stolpehull østre rekke Hus II profil S1018 takbærende stolpehull østre rekke Hus II profil S1024 takbærende stolpehull østre rekke Hus II plan S1018 takbærende stolpehull østre rekke Hus II plan S1029 mulig stolpehull plan S1413 staurhull plan S59 veggrøft Hus II profil S358 mulig stolpehull, mulig staurhull t.v. profil S59 veggrøft Hus II plan S1016 takbærende stolpehull østre rekke Hus II profil S1032 mulig stolpehull profil S1000 esse (t.v.), S1037 stolpehull profil S60 mulig stolpehull profil S45 staurhull? Profil S78 mulig stolpehull profil S46 mulig stolpehull S142 staur profil S1412 stolpehull profil S46 mulig stolpehull profil S1412 stolpehull plan S62 mulig stolpehull profil S1407 stolpehull profil S48 grop uviss profil S147 mulig stolpehull profil S61 uviss profil S49 stolpehull profil Filmnr. S58 mulig stolpehull profil S58 mulig stolpehull profil

Detaljer S12 kokegrop nærmest

Datert 120-330 e.Kr. Funn av beinkamfragmenter Datert 120-330 e.Kr. Funn av beinkamfragmenter Uviss def. Avskrevet

Avskrevet Avskrevet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot SØ NV SSØ SSØ NØ NØ S NØ

Fotograf MD MD MJ MJ ØD ØD LC MD

NØ

NØ N V N

LC MJ MJ LC

V Ø

MJ MD

SV VSV

ØD TS

NØ VSV N VSV

MJ LC MJ LC

V V SSØ VNV SSV Ø SV SV S NØ NØ

MJ MJ MJ MJ TS LC MJ MJ LC MJ MJ MJ

203

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34065/1-36 (Film 21 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3

Motiv Arbeidsbilde Øystein Dahle S1068 esse profil S1004 esse profil

4 5

S1411 mulig stolpehull S1410 esse/kokegrop? Profil/flategravd S1004 (t.v.), S1410 esser profil

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

S1411 mulig stolpehull plan S1410 esse/kokegrop profil S1414 mulig stolpehull plan S1417 mulig stolpehull plan S1415 grop uviss funksjon plan S1416 mulig stolpehull plan S1413 mulig stolpehull plan S1418 mulig stolpehull plan S1412 mulig stolpehull plan S1419 grop uviss funksjon plan S10 grøft uviss funksjon plan S72 grop uviss funksjon profil S71 grop uviss funksjon (kokegrop?) profil Steiner fra utgravd halvdel S71 S1401 stolpehull? profil S1411 stolpehull profil S57 kokegrop profil S138 takbærende stolpe vestre rekke Hus II profil S1409 veggrøft S kortvegg Hus II profil S930 takbærende stolpehull vestre rekke Hus II profil S930 takbærende stolpehull vestre rekke Hus II profil S929 veggrøft V langvegg Hus II S929 veggrøft V langvegg Hus II S1085 esse/ovn S1085 esse/ovn S10 grop uviss funksjon profil S139 veggrøft N kortvegg Hus II profil S1412 stolpehull profil S12 kokegrop profil S12 kokegrop profil

Detaljer Smieområde – merk mengde stein Forstyrra av A-AFK-sjakt Datert 110-410 e.Kr. (”A24”)

S1411 nærmest, mulig stolpehull? Skåret gjennom S1004

Mulig stolpehull? Avskrevet

Tvillinggrop? Datert 1010-1260 e.Kr. To nedgravninger! Skjæres av S1408 t.v. Brent! Datert 410-550 e.Kr.

Datert 230-390 e.Kr.

Bunnstein, kantsatt av stein To faser?

Stein, trekull

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot SV SSV NV

Fotograf LC LC TS

NV NV

TS TS

NV NV SØ SØ N N NØ S Ø V S SØ

TS TS MD MD MD MD MD MD MD MD MD LC MJ

NØ NØ NV VSV N

MJ ØD TS MJ TS

VNV

NNØ

ØD

NNØ

ØD

SSV

NNØ

V V V SØ

MD MD MJ MD

S NV NV

ØD TS TS

204

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34066/1-36 (Film 22 ”kamera øst”) Bilde nr. 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Motiv S562 profil dyrkninsglag S363 stolpehull S363 under utgravnig S363 stolpehull profil Profil dyrkningsjord S363 stolpehull stabbur S363 stolpehull stabbur S363 stolpehull stabbur S414 (t.h.), S412 stolpehull stabbur profil S659, S429, S430, S413 stolpehull stabbur plan S331, S363, S1423 stolpehull og grøft (inngangsparti?) stabbur plan S366, S1420, S1421 stolpehull stabbur profil S378 stolpehull stabbur S378, S366, S1420, S1421 stolpehull stabbur profil S534 stolpehull stabbur profil S418 stolpehull? stabbur profil S533 stolpehull stabbur profil S534, S1422, stolpehull stabbur profil S534, S1422, stolpehull stabbur delvis flategravd S533, S556, S418, S573, S537, S534, S583, S561 stolpehull stabbur plan S435 stolpehull stabbur S681, S435 stolpehull stabbur profil S442 stolpehull stabbur profil S442 stolpehull stabbur profil S421, S660, S567 stolpehull stabbur profil S421, S660, S567 stolpehull stabbur profil S11 stolpehull? profil S1413 profil S1413 mulig stolpehull profil S7 tvillinggrop S7 forkullet treverk S56 og S1418 profil S56 og S1418 profil S1418 mulig stolpehull profil S7 grop Filmnr.

Detaljer

Retning mot Ø NØ Ovenfra NØ Ø NØ NØ SØ V

Fotograf MJ LC LC LC MJ LC LC LC MJ

SØ

SØ SØ

MD MD

NØ NØ NØ V

MJ MJ MJ LC

Kleberkar in situ S435 datert 1220-1290 e.Kr.

V N

MJ MJ

Merk mengde skoningsstein Merk mengde skoningsstein

V V N

MD MD LC

Flere faser

Merk trekull planke? Planke? S56 avskrevet S56 avskrevet

NV NNØ NNØ NV NV V V V NV -

TS ØD ØD MJ MJ LC LC LC MJ MJ

Dyretenner in situ Dyretenner in situ Under utgraving, merk str. På steiner Under utgraving, merk str. På steiner Under utgraving, merk str. På steiner Noen staur?

Datert 770-970 e.Kr. S378 hjørnestolpehull datert 770-970 e.Kr.

Forkulla treverk i bunnen

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

205

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34067/1-36 (Film 23 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Film nr. S659, S429, S430, S413 stolpehull stabbur profil S766 stolpehull Hus I/V profil S1277 stolpehull Hus I/V profil F.v.: S1260, S1273, S1246 stolpehull østre yttervegg Hus I/V profil S701 stolpehull Hus I/V profil S363 stolpehull stabbur profil S363 stolpehull stabbur profil Arbeidsbilde: Stabburtomt undersøkes Arbeidsbilde: Stabburtomt undersøkes Arbeidsbilde: Stabburtomt undersøkes Arbeidsbilde: Hus I/V med foreløpig tolkning i felt Arbeidsbilde: Hus I/V med foreløpig tolkning i felt S389 stolpehull plan S389 stolpehull profil S610 stolpehull Hus I/V profil S331 og sekundært mulig stolpehull S1423 stabbur profil S375 (t.h.), S315 stolpehull stabbur plan S375 stolpehull stabbur profil S432 staurhull profil S431, S437, S538 stolpehull stabbur profil S431, S437, S538 stolpehull stabbur profil S417 stolpehull stabbur plan S423 grop?, S1427 stolpehull stabbur profil S416, S917 (t.v.) stolpehull stabbur profil S346 stolpehull hjørnestolpe Hus IV profil Stabbur etter utgraving Stabbur etter utgraving Stabbur etter utgraving S342 stolpehull Hus IV profil Arbeidsbilde ved stabbur: Mick Derrick og Gaute Reitan Arbeidsbilde ved stabbur Stabbur ferdiggravd S1336 stolpehull i grophus plan S1336 stolpehull i grophus plan S776 mulig stolpe i Hus IV profil

Detaljer

Retning mot SV

Fotograf MD MD

V V VNV

BHER BHER TS

NØ NØ

CCW LC

NØ VNV

LC GR

VNV

Fire faser Fire faser, stolpeavtrykk t.h. Stolpeavtrykk

SØ SØ NNØ SV

MJ MJ TS LC

S375 datert 1030-1210 e.Kr.

NØ

Stolpeavtrykk Stolpehull stabbur? Stolpeavtrykk I S431

NØ SØ V

MJ LC LC

Detalj, stolpeavtrykk?

NØ NØ

MJ MD

Stolpeavtrykk

NØ

Stolpeavtrykk

BHER

NV NV NV NNV SSV

MD MD MD CCW MJ

NNØ SSV Ø ØNØ N

MJ MJ GR GR ETB

Merk skoningsstein i S1273

T.v. synes profl gjennom grøft S331 (inngangsparti, dråpefall eller lignende?). Merk skoningsstein Stolpeavtrykk Tunet på Moi i bakgrunnen

Stolpeavtrykk

Merk fyllmasser

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

206

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34068/1-26 (Film 24 ”kamera øst”) Bilde nr. 1 2

Motiv S178 (t.v.) stor, rektangulær kokegrop, S218 kokegrop profil Oversiktsbilde Hus I/V, foreslått rekonstruksjon. Grophus nærmest

Oversiktsbilde Hus I/V, foreslått rekonstruksjon. Grophus nærmest

7 8 9 10

S676 stolpehull Hus I/V profil S343 stolpehull profil S343 stolpehull plan S777 stolpehull Hus IV(?) profil

S344 stolpehull uviss kontekst profil S355 stor grop uviss funksjon profil Oversikt sørligste del av feltet Oversikt sørligste del av feltet Oversikt stabbur arbeidsbilde Oversikt stabbur arbeidsbilde S539 (t.v.) stolpehull i grophus profil ”Arbeidsbilde” kattebesøk i felt, Torbjørn P. Schou ”Arbeidsbilde” kattebesøk i felt Oversikt stabbur ferdig gravd Oversikt stabbur ferdig gravd Oversikt stabbur ferdig gravd S1336 stolpehull i grophus profil S394 stolpehull Hus IV profil Filmnr. S1175 stolpehull Hus IV profil

12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

Detaljer S178 datert 120-440 e.Kr. S218 datert 240-410 e.Kr. Fase 1: Røde plater takbærende, hvite plater yttervegg Fase 2: Stikkstenger takbærende, gule plater yttervegg Fase 1: Røde plater takbærende, hvite plater yttervegg Fase 2: Stikkstenger takbærende, gule plater yttervegg Fase 1: Røde plater takbærende, hvite plater yttervegg Fase 2: Stikkstenger takbærende, gule plater yttervegg Fase 1: Røde plater takbærende, hvite plater yttervegg Fase 2: Stikkstenger takbærende, gule plater yttervegg Fase 1: Røde plater takbærende, hvite plater yttervegg Fase 2: Stikkstenger takbærende, gule plater yttervegg Sjekk beliggenhet Skråstilt stolpe? Relasjon til Hus IV? Relasjon til Hus IV usikker. Datert 1010-830 f.Kr.

Retning mot

Fotograf MJ GR

TS MJ MJ LC LC LC

Linje med staurhull Linje med staurhull

MD MD MD MD GR

S517 t.h.

Stolpeavtrykk. Tilspissa stolpe?

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

MJ MJ MJ MJ ETB BHER MJ CCW

207

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34069/1-36 (Film 1 ”kamera vest”) Bilde nr. 1

21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Motiv Arbeidsbilde Camilla C. Wenn og Marit Johansson S703, S702 (t.h.) stolpehull plan S704 mulig stolpehull plan S706 takbærende stolpehull vestre rekke plan S707 takbærende stolpe vestre rekke Hus I/V S708 (t.v.), S712 stolpehull plan S709 stolpehull plan S710 stolpehull? plan S805 stolpehull? plan S801 kokegrop? Plan S811 tvillinggrop uviss funksjon plan S813 staurhull plan S814 staurhull plan S815 stor grop uviss funksjon plan S816 grop uviss funksjon plan Detalj profil matjord Profil med ardspor under dyrkningslag Ardspor avdekkes av C. C. Wenn og M. Johansson i delområde 5 Ardspor avdekkes av C. C. Wenn og M. Johansson i delområde 5 Ardspor avdekkes av C. C. Wenn og M. Johansson i delområde 5 S817 kokegrop? plan S818 mulig kokegrop plan Arbeidsbilde C. Wenn rensker Profil matjord og dyrkningslag S819 stolpehull plan S820 stolpehull plan S820 stolpehull profil S819 stolpehull profil S821 mulig stolpehull profil S822 staurhull plan Ardspor Ardspor S823 staurhull? plan S824 kokegrop plan

35 36

Arbeidsbilde C. Wenn S826

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Detaljer

Retning mot -

Fotograf GR

Mulige indre veggstolper Hus I/V? Mulige indre veggstolper Hus I/V? Dobbelt?

N N NV

CCW CCW CCW

NNØ

CCW

V V SV N V V

CCW CCW CCW CCW CCW CCW

Ø V NØ

CCW CCW CCW

NV -

CCW GR GR

NØ

N NV NV S S S S S NV N V V S V

MJ MJ MJ MJ MJ MJ CCW CCW CCW MJ MJ MJ MJ CCW

S S

CCW MJ

Mulige indre veggstolper Hus I/V? Mulige indre veggstolper Hus I/V? Mulige indre veggstolper Hus I/V?

Veifar?

Usikker tolkning Eldre enn ardspor?

Staurhull?

Snitta av A-AFK, datert 260-440 e.Kr. (”A54”) Avskrevet (moderne kattegrav!)

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

208

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34070/1-36 (Film 2 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Filmnr. S827 kokegrop plan S828 stolpehull? Plan S829 stolpe-/staurhull? plan S830 stolpehull plan S831 mulig stolpehull plan S832 grop uviss funksjon plan S833 grop uviss funksjon plan S834 kokegrop plan S835 stolpehull? plan Parallelle ardspor 2m ØSØ for S835 Arbeidsbilde Arbeidsbilde S836 kokegrop plan S837 bunn av kokegrop? plan S838 mulig bunn av kokegrop plan S839 stolpehull plan S840 mulig stolpehull plan S841staurhull? plan S842 staurhull plan S843 S844 Arbeidsbilde C. Wenn ardspor Ardspor S845 grop uviss funksjon plan S846 staurhull plan S825esse? S847 grop uviss funksjon plan S848 grop uviss funksjon plan S849 grop uviss funksjon plan S850 S851 S852 mulig stolpehull plan S853 staurhull plan S854 stolpehull?, S855 grop uviss funksjon plan S856 kokegrop plan

Detaljer

Retning mot Ø SØ Ø S S Ø ØNØ Ø S ØSØ

Fotograf MJ MJ CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW

Ø Ø NØ NV SV

MJ MJ CCW MJ MJ

S855 lyse masser

SSV SSV SV S S S V V NNØ S V V V NV S S S ØSØ NNØ

CCW CCW MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ CCW CCW MJ MJ MJ MJ MJ

Kvadratisk form

SSV

Staurhull?

Eldre enn ardspor Eldre enn ardspor

Avskrevet Avskrevet

Usikker tolkning

Avskrevet Avskrevet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

209

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34071/1-36 (Film 3 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Filmnr. S857 grop uviss funksjon plan S858 staurhull? Plan S859 staurhull? plan S860 grop uviss funksjon plan S855 (t.v.) stolpehull og S854 grop uviss funksjon plan S854 grop uviss funksjon(t.h.) S855 stolpehull og plan S861 grop uviss funksjon plan S862 mulig kokegrop plan S863 mulig stolpehull plan Oversiktsbilde, S867 og S856 t.v. Oversiktsbilde, S867 veggrøft? t.v. S864 stolpehull? plan S865 stolpehull plan S866 staurhull plan S869 staurhull plan S868 mulig kokegrop plan S870 mulig stolpehull plan S871 staurhull plan S872 stolpehull plan S873 stolpehull plan S874 stolpehull plan S875 S876 kokegrop plan S877 mulig stolpehull? Plan S878 kokegrop plan S879 stolpehull plan S880 kokegrop plan S881 staurhull plan S882 grop uviss funksjon plan S883 stolpehull? plan S884 grøft usikker funksjon plan S886 (t.h.), S885 mulige stolpehull plan S886 mulig stolpehull plan S885 mulig stolpehull plan S887 kokegrop plan

Detaljer

Retning mot SØ SØ S N NV

Fotograf MJ MJ MJ MJ MJ

Stolpehull?

NV NØ S NV

MJ MJ MJ MJ

S867 veggrøft? Skåret av kokegrop S856

ØSØ S V N SSØ NNØ V VNV N NV N N SV NV NV NV NV NV S NØ VNV

MJ MJ MJ CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ

VNV VNV NV

MJ MJ MJ

Stolpehull?

Esse? Funn av slagg Grop uviss funksjon?

Avskrevet Staurhull? Usikker Datert 980-1230 e.Kr.

Kokegrop? Usikker Veggrøft?

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

210

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34072/1-24 (Film 4 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Motiv S904 stor rektangulær kokegrop plan S906 mulig kokegrop plan S911 staurhull plan S907 staurhull plan S903 rektangulær kokegrop plan S905 staurhull plan S902 staurhull plan S901 staurhull plan S900 staurhull plan S899 dobbelt staurhull plan S898 staurhull plan S897 kokegrop? plan S896 grop? uviss funksjon plan S895 grøft uviss funksjon plan S894 staurhull plan S893 (t.v.), S892 kokegroper plan S893 kokegrop plan S892 kokegrop plan S891 kokegrop plan S890 kokegrop plan S890 (t.v.), S891 kokegroper plan

Detaljer Datert 40-350 e.Kr.

Datert 120-330 e.Kr.

Skåret av S895 Skåret av S895

S893 datert 1020-1160 e.Kr. Kokegrop S893 t.v.

S890 datert 800-350 f.Kr. I bakgrunnen kokegropene S887 (t.h.) og S878

S889 kokegrop plan S888 kokegrop plan Filmnr.

Retning mot NV

Fotograf MJ

NØ N N VNV S S SV SV NV NV SØ SØ NØ NV SØ

MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ MJ LC LC

SØ SØ NV NV NV

LC LC LC LC LC

SØ NV -

LC LC LC

Retning mot NØ NØ NNØ NNØ N NV N N N N N N N N Ø N N NØ SSV SSV SSV SSV NNV

Fotograf LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC LC

Negativnr. Cf. 34073/1-24 (Film 5 ”kamera vest”) Bilde nr. 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Motiv Filmnr. S912 grop plan S909 grop plan S908 staurhull plan S910 grop plan S917 staurhull plan S916 kokegrop plan S915 staurhull plan S914 staurhull plan S913 staurhull plan S918 staurhull plan S919 staurhull plan S920 staurhull plan S921 staurhull plan S922 veggrøft? plan S923 staurhull plan S927 staurhull plan S930 stolpehull Hus II plan S929 vegrøft? Plan S924 staurhull plan S925 staurhull plan S926 staurhull plan S928 staurhull plan S938

Detaljer

Steinpakning Steinpakning Steinpakning Steinpakning

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

211

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34074/1-24 (Film 6 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Motiv S933 staurhull plan S934 staurhull plan S935 staurhull plan Filmnr. S931 grop uviss funksjon plan S936 staurhull plan S937 staurhull plan S939 stolpehull? plan S940 staurhull plan S941 kokegrop? plan S942 staurhull plan S943 staurhull plan S944 staurhull plan S946 staurhull plan, S958 grøft bak F.v. S951 (bakerst), S950, S949, S948 staurhull, S947 mulig stolpehull plan S952 staurhull plan S953 S954 staurhull plan S955 staurhull plan S956 staurhull plan S957 staurhull plan S960 kullfylt grop uviss funksjon plan S959 mulig kokegrop plan Arbeidsbilde Marit Johansson

Detaljer

Steinpakning

Steinpakning Steinpakning Usikker tolkning

Avskrevet

Retning mot S NNØ Ø SØ SØ SV V V VNV Ø NV V NNØ

Fotograf LC LC LC LC LC LC LC CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW

CCW

SV V SV V V V VNV

CCW CCW CCW CCW CCW CCW CCW

VNV NV

CCW CCW

Retning mot SV

Fotograf CCW CCW

CCW

Negativnr. Cf. 34075/1-24 (Film 7 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3

Motiv Filmnr. S958 grøft, S946 mulig kokegrop t.v., S961 bak t.h., staurhull plan S962 staurhull plan

Detaljer

S964 (t.v.), S963 staurhull plan

CCW

S965 staurhull plan

CCW

S966 staurhull plan

CCW

S967, S969 (bak t.v.), S968 t.h. groper uvisse funksjoner plan S967 Moderne grop? Arbeidsbilde Marit Johansson Arbeidsbilde Marit Johansson S969 grop uviss funksjon plan S970 grop uviss funksjon plan S971 mulig stolpehull (t.v.), S972 grop uviss funksjon plan S973 staurhull plan S974 staurhull plan S975 grøft med staurhull plan S975, S974 plan S969, S968, S941 m.fl. staurhull plan S969, S968, S941 m.fl. staurhull plan S976 ildsted? plan Grophus profil Grophus profil Grophus profil Grophus profil

CCW

Ø NØ NØ SSØ Ø Ø

CCW CCW CCW CCW CCW CCW

Moderne?

N NV NV NV Ø

CCW CCW CCW CCW MJ

Moderne?

NØ

V N N S S

MJ MD MD MD MD

8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Flateavdekking Flateavdekking

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

212

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34076/1-24 (Film 8 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Motiv Grophus profil Grophus profil Filmnr. Div.staurhull plan S977 mulig ildsted? plan S977 mulig ildsted? plan S978 grop uviss funksjon plan S979, S980 groper plan S981 staurhull plan S982 grop uviss funkjson plan S983 staurhull plan Arbeidsbilde, Marit Johansson og Øystein Dahle S984 stolpehull? plan

Detaljer

ØSØ

S985 stolpehull plan

ØSØ

S986 staurhull plan

S987 staurhull plan

S988 staurhull plan

S989 staurhull plan

S990 staurhull plan

S991 staurhull plan

S990, S991 staurhull plan

S992 staurhull plan

S993 staurhull plan

S994 staurhull plan

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Retning mot S S V NNV NNV VNV V V VNV SV SSØ

Fotograf MD MD MD MJ MJ MJ CCW CCW CCW CCW CCW CCW

213

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34077/1-24 (Film 9 â&#x20AC;?kamera vestâ&#x20AC;?) Bilde nr. 1 2 3

Motiv Filmnr. S995 staurhull plan S996 staurhull plan

Detaljer

Retning mot N N

Fotograf MJ MJ MJ

S996, S995 dobbelt staurhull plan S997 staurhull plan

S998 staurhull plan

S998, S997 staurhull plan

S999 staurhull plan

S1100 staurhull plan

S1101 staurhull plan

S1102 staurhull plan

S1103 staurhull plan

S1104 staurhull plan

S1105 staurhull plan

NNV

S1106 staurhull plan

NNV

S1107 staurhull plan

S1108 staurhull plan

S1109 staurhull plan

19 20

S1110 esse? plan S1111 mulig stolpehull plan

N N

MJ MJ

S1112 staurhull plan

S1113 staurhull plan

S1114 staurhull plan

S1115 staurhull plan

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

214

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34078/1-24 (Film 10 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4

Motiv Filmnr. S1116 staurhull plan S1117 staurhull plan S1118, S1104 staurhull plan

Retning mot N NV NV

Fotograf CCW CCW CCW CCW

S1119 staurhull plan

CCW

S1121 staurhull plan

CCW

S1122 staurhull plan

CCW

S1123 staurhull plan

CCW

S1128 (bak t.v.), S1127 t.v., S1120 midten, S1124, S1125 bak t.h., S1126 foran høyre staurhull plan S1154 staurhull plan

CCW

S1155 staurhull plan

CCW

NNV

CCW

NNØ

CCW

SØ

CCW

S1130 (t.v.), S1129 staurhull plan S1132 (bak t.v.), S1133 foran t.v., staurhull, S1131 t.h. stolpehull plan S1136 (bak t.v.), S1137, S1135 bak t.h. stolpehull plan S1134 (t.v.), S1140, S1141, S1143, S1142 staur- og stolpehull plan S1138 stolpehull plan

CCW

S1139 stolpehull plan

CCW

NNØ

CCW

VSV

CCW

S1145 (t.v.), S1144 staurhull plan S1148 (bak t.v.), S1149 staurhull, S1147, S1146 (t.h.) mulige stolpehull plan S1152 (bak t.v.), S1153, S1151 (midten), S1150 staurhull plan S1156 mulig stolpehull plan

CCW

S1157 mulig stolpehull plan

CCW

S1158 mulig stolpehull plan

CCW

S1159 mulig stolpehull plan

SSØ

CCW

13 14 15

19 20

Detaljer

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

215

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34079/1-24 (Film 11 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Motiv Filmnr. S1160 (t.v.), S1161 (grop/stolpehull? midten), S1162 (nærmest t.h.), S1163 (staurhull?) stolpehull plan S1164 stolpehull plan S1165 stolpehull plan S1168 staurhull? (bak venstre), S1167 grop?, S1166 t.h. plan Oversiktsbilde staurhull i skåning, ca S995-S1150 Oversiktsbilde staurhull i skåning, ca S995-S1150 Oversiktsbilde staurhull i skåning, ca S995-S1150 Oversiktsbilde staurhull i skåning, ca S995-S1150 Oversiktsbilde staurhull i skåning, ca S995-S1150 Oversiktsbilde, S1116, S11201127, 1154-1155 plan S1170 stolpehull? S1169 S1171 S1172 staurhull plan S1173 staurhull plan S1174 grøft uviss funksjon plan S1110 mulig esse plan S1052 stolpehull plan S1054 stor grop uviss funksjon plan S1054 grop profil S1052 stolpehull profil S1052 stolpehull profil S1052 stolpehull profil

Detaljer

Retning mot Ø

Fotograf CCW CCW

S S ØNØ

CCW CCW CCW

NØ

CCW

NØ

CCW

VSV

CCW

VSV

CCW

SØ

CCW

Datert 1040-1280 e.Kr.

NØ NØ NØ Ø NØ SV NV N S

CCW MJ MJ MJ MJ MJ MJ MD LC

Stolpehull i endene? Brent stolpe Brent stolpe Brent stolpe

S S S S

LC MD MD MD

Avskrevet Avskrevet

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

216

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34080/1-36 (Film 12 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv S1003 esse profil S1012 stolpehull plan S1039 (t.v.) esse, S1074 kokegrop plan S1076 S1027 stolpehull plan S1079 esse plan S1078 esse(?) plan S1079, S1071 esser plan S1040 kokegrop profil S1036 kokegrop profil S904 stor, rektangulær kokegrop plan med Camilla C. Wenn S904 stor, rektangulær kokegrop plan S1066 kokegrop profil S1051 kokegrop profil S95 kokegrop profil S111 stor, dyp grop uviss funksjon S111 stor, dyp grop uviss funksjon S95 mulig kokegrop plan S339 (t.v.), S335 store groper uviss funksjon S105 kokegrop profil S105 kokegrop plan S111 del av stolpehull eldre enn gropa S111 plan S111 grop uviss funksjon plan S100 kokegrop profil Arbeidsbilde, Marit Johansson, S100 kokegrop profil S99 kokegrop (bunn) profil S321 grop uviss funksjon profil S887 kokegrop profil S887 kokegrop profil S878 kokegrop profil S1052 stolpeull profil S893 kokegrop profil S892 kokegrop profil S892 (t.v.), S893 kokegroper profil S890 grop uviss funksjon (t.v.), S891 kokegrop profil Filmnr.

Detaljer

Retning mot V N SV

Fotograf MD TS ETB

Avskrevet

NV V V V V NV NV SØ

TS HMR MD MD MD TS HMR MJ

SØ

VNV S S SV

MJ LC CCW MJ

S Ø

CCW LC

Ø Ø Ø

CCW CCW MJ

V Ø S

MJ MJ CCW

S893 datert 1020-1160 e.Kr.

S NØ VNV VNV NV S Ø Ø SØ

CCW LC MJ MJ CCW MJ MJ MJ MJ

S890 datert 800-350 f.Kr.

VNV

CCW

Merk bunnstein! Begge del av annen struktur Utenfor romertidshus Utenfor romertidshus

Evt. ildsted?

Tvillinggrop

Flere (tre?) faser Datert 980-1230 e.Kr. Steinskoning, brent stolpe Datert 1020-1160 e.Kr.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

217

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34081/1-36 (Film 13 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

23 24 25 26 27 28 29 30 31

32 33

Motiv S1019 (t.v.), S1020 sentralt ildsted Hus II plan S1027 grop uviss funksjon profil S1012 stolpehull profil S1013 kokegrop profil S1084 (t.v.), S1083 kullfylte groper plan S1021 sentral ildsted Hus II plan S1012 stolpehull profil S1021 sentral ildsted Hus II profil S1021 ildsted med relasjon til ildsted S1019 og S1020 (t.v.) S1084 (t.v.), S1083 kullfylte groper profil S1073 stolpehull (t.h.), S1025 esse plan Mulig grøft i esseområde Arbeidsbilde, Hus I/V, rekonstruksjonsforslag grunnplan S1211 (t.v.), S519 staurhull plan S517 (t.v.), S1182 stolpehull Hus I/V plan S1181, S589 (bak), S1261 (foran t.v.), S592, S593 stolpehull Hus I/V plan S594 (t.v.), S1262 stolpehull, S1263 (t.h.) staurhull, Hus I/V plan S1179 (t.v.), S1180 stolpehul Hus I/V plan S1186 (t.v.) stolpehull, S1185 staurhull Hus I/V plan S1264 (t.v., skjæres av) S598 stolpehull plan S603, S1184 (bak), S1190 (t.h.) stolpehull Hus I/V plan F.v.: S607, S1266, S1267, S1188, S624, S621, S1265 stolpehull og grøfter Hus I/V plan østre yttervegg S1195stolpehull plan S623 (t.v.), S1200 (bakgr.), S1192 stolpehull plan S574 (ildsted/kokegrop? bak), S1187, S569, S1191, S584 stolpehull Hus I/V plan S1212 (t.v.), S1207, S1189 (lengst bak), S1203 t.h. staurhull? plan S1209 (t.v.), S1183 staurhull? plan F.v.: S661, S1205, S644 (lengst bak), S632, S1206 lengst t.h. stolpehull vikingstidshus plan S649 (t.v.) staurhull?, S1210, S633 stolpehull Hus I/V plan S1268 (bak t.v.), S1269, S1270, S739 bak t.h. stolpehull Hus I/V plan F.v.: S733, S652 (nede t.v.), S1234, S1258 (nede t.h.), S641, S1214 stolpe-/staurhull Hus I/V plan F.v.: S1235 staurhull, S639, S665, S1213 stolpehull plan, S1204 staurhull plan F.v.: S1220, S1224 (bak), S637, S647, S1223, S1221, S1222,

Detaljer S1019 og S1020=ett ildsted med to faser. Ildsted S1021 i bakgrunnen Mulig stolpehull? Stolpeavtrykk Utenfor Hus II Staurhull?

Retning mot NV

Fotograf ØD

V NNØ N S

HMR TS ETB HMR

To faser

V NNØ V

ØD TS ØD

ØD

Staurhull?

ETB

S1012 stolpehull profil i bakgr.

Uviss funksjon Grophus nærmest

? NNØ

? GR

SØ

CCW

S1182 mulig staurhull, yngre enn S517

CCW

Alle del av S1181 stort stolpehull?

VNV

CCW

VNV

CCW

NNV

CCW

VSV

CCW

SSV VNV

CCW CCW

S574 eldre enn/skjæres av bl.a. S569

CCW

Mulige innerveggstolper?

ØSØ

CCW

ØSØ

CCW

SØ

CCW

ØNØ

CCW

SØ

CCW

SØ

CCW

ØNØ

CCW

SØ

CCW

S1185 mulig innerveggstolpe?

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

218

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

34 35 36

S636 stolpe-/staurhull Hus I/V plan Søndre inngangsparti (?) Hus I/V plan Søndre inngangsparti (?) Hus I/V plan Søndre inngangsparti (?) Hus I/V plan

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

SSV

CCW

SSV

CCW

VNV

CCW

219

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34082/1-36 (Film 14 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

14 15 16 17 18 19 20

21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Filmnr. Rekonstruksjonsforslag Hus I/V Rekonstruksjonsforslag Hus I/V Rekonstruksjonsforslag Hus I/V Rekonstruksjonsforslag Hus I/V S1201 (t.v.), S568 stolpe/staurhull plan S1202 staurhull plan S1199 staurhull plan S1196 stolpehull Hus I/V plan S1194 (t.v.), S1193 mulige stolpehull plan S654 bak t.v., S1236, S651 t.h., S655 bak t.h., stolpehull østre yttervegg Hus I/V plan F.v.: S1204, S1213 staurhull, S639 (bak), S665, stolpehull, S1235 staurhull (bak t.h.) S730 kokegrop bak t.v., S718 stolpehull t.v., S715, S1230 kokegrop, S1219 staurhull, S781 stolpehull Hus I/V plan F.v.: S712, S1217, S1215 stolpehull Hus I/V plan Bak f.v.: S1228, S1237, S1229, staurhull, S683, S725, S713, stolpehull Hus I/V plan F.v.: S663, S1239, S664 stolpehull Hus I/V plan S645 (t.v.), S1272 (bak t.v.), S1271 stolpehull Hus I/V plan F.v.: S1198, S618, S1197, S774 stolpehull Hus I/V plan S1215, S1217, S1216, S1271 stolpehull Hus I/V plan F.v.: S1232 stort stolpehull, S728 (bak) staurhull?, S708 stolpehull, S1241 stolpehull, S1223, S1238 staurhull, S714, S1240 stolpehull, S648 ildsted? plan S1231 staurhull plan S1226 staurhull plan S1285, S1274, S731 stolpehull, S1286 staurhull plan S1282, S1178, S1177 stolpehull vestre ytteregg Hus I/V plan S1176 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V, S1280, S1276 staurhull plan S745 (bak t.v.), S1278 , S1281, S1275, S751 stolpehull Hus I/V plan S735 kokegrop, S1284, S1279, S1283 takbærende stolpehull østre rekke plan Hus I/V N ende arbeidsbilde Hus I/V N ende arbeidsbilde Hus I/V arbeidsbilde Hus I/V rekonstruksjonsforslag S1277, S766 (bak t.v.), S789 bak midten, S696 t.h. stolpehull Hus I/V F.v.: S756, S1287, S767, S1319, S1292 (staurhull), S765stolpehull Hus I/V plan S1293 stolpehull plan S1288 stolpehull Hus I/V plan S1300 staurhull plan

Detaljer

Retning mot NNØ S S NNØ VSV

Fotograf CCW GR GR GR GR CCW

SV NNØ VSV VNV

CCW CCW CCW CCW

CCW

SØ

CCW

S1215 skåret inn i S1217

ØSØ

CCW

Staurhull indre veggstolper?

VSV

CCW

VNV

CCW

ØNØ

CCW

N N NV

CCW CCW CCW

CCW

VNV

CCW

ØSØ SØ NØ N S

GR GR GR GR CCW

NØ

CCW

VNV N VNV

CCW CCW CCW

Staurhull?

S751 og S745 mulige staurhull?

S1292 mulig staurhull

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

220

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34083/1-36 (Film 15 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Filmnr. Sleivbilde Arbeidsbilde Gaute Reitan Arbeidsbilde Gaute Reitan og Elin Brødholt S753 (bak), S1320 stolpehull østre yttervegg (N-ende) Hus I/V plan S1290 staurhull plan F.v.: S763, S1294, S759, S761 stolpehull Hus I/V plan S1295, S754 stolpehull Hus I/V plan S1316 (størst), S1317 (staurhull?), S757, stolpehull, S1318 staurhull Hus I/V plan S1315 stolpehull Hus I/V plan S1311, S1312 stolpehull, (f.v.) S1310, S1313 (bakgr.), S1314 staurhull N-ende Hus I/V plan Bak f.v. S1307 (staur), S1308, S1305, S1306 (staurhull), S760, S1304, stolpehull Hus I/V plan, S1301 staurhull S1309 stolpehull Hus I/V plan F.v.: S762, S1302, S1303, S764 stolpehull Hus I/V plan S1298 (t.v.), S1299 staurhull plan S1297 (t.v.), S1296 stolpehull Hus I/V plan S749 (t.v.), S1289 stolpehull Hus I/V plan S729 (t.v.) kokegrop?, S1291 stolpehull Hus I/V plan S1321 stolpehull Hus I/V plan Arbeidsbilde Gaute, Lotte, Marit Arbeidsbilde: Elin Brødholt tegner Rekonstruksjonsforslag Hus I/V Rekonstruksjonsforslag Hus I/V Rekonstruksjonsforslag Hus I/V Rekonstruksjonsforslag Hus I/V S700 kokegrop profil S700 kokegrop profil S700 kokegrop profil S700 kokegrop profil S579 stolpehull Hus I/V profil S1219 staurhull profil S444 takbærende stolpehull Hus I/V vestre rekke S688 (t.v.), S1208, S717 stolpehull Hus I/V profil S717 stolpehull Hus I/V profil S598, S1264 stolpehull Hus I/V profil Sykkelspor i feltet

Detaljer

Retning mot N N

Fotograf CCW CCW CCW CCW

CCW

S V

CCW CCW

CCW

NNØ

CCW

SSV VNV

CCW CCW

ØSØ

CCW

S764 t.v.

VNV NV

CCW CCW

Innerveggstolper I hus? Båsskiller i fjøsdel? S662 i bakgrunnen

VNV

CCW

SØ

CCW

VSV

CCW

SSV

CCW

S NNØ ØNØ

CCW CCW CCW

NNØ NNØ SSV SSV ØSØ ØSØ NNØ NNØ NØ SØ SØ

GR GR GR GR CCW CCW CCW CCW ETB HMR ETB

NØ

CCW

NØ NØ

CCW ETB

NØ

CCW

S763 og S761 mulige staurhull?

S662 bakenfor

Steinskoning i S749 – ildsted/kokegrop? S729 trolig yngre enn S1291

Merk fjøsdel nærmest (N-ende) Merk fjøsdel nærmest (N-ende)

Stolpeavtrykk Datert 790-1030 e.Kr. S1208 avskrevet Stolpeavtrykk S717 t.h. Stolpeavtrykk

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

221

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34084/1-36 (Film 16 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Filmnr. S1205, S1206 stolpehull Hus I/V profil S590 stolpehull Hus I/V profil S733 stolpehull detalj S733 stolpehull detalj S733 stolpehull detalj S713 stolpehull Hus I/V profil S730 kokegrop (t.v.), S705 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V profil S705 stolpehull vestre yttervegg profil S730 kokegrop profil S733 stolpehull detalj S733 stolpehull detalj S733 stolpehull detalj S733, treverk i plangravd stolpehull S733, treverk i plangravd stolpehull S588, S575 takbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil S723 stolpehull profil Arbeidsbilde Elin Brødholt Arbeidsbilde Camilla C. Wenn S707 takbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil F.v.: S641, S1234, S733 takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V profil S1239, S664 stolpehull Hus I/V profil S1239 t.v., S664 stolpehull Hus I/V profil Arbeidsbilde Gaute Reitan Ljå in situ i S752 stolpehull Arbeidsbilde Gaute Reitan Ljå in situ i S752 stolpehull Ljå in situ i S752 stolpehull S746, S727 (t.h.) takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V profil S574 (kokegrop/ildsted), S1187, S1191, S569 stolpehull Hus I/V profil F.v.: S641, S1234, S733 takbærende østre rekke stolpehull Hus I/V profil F.v.: S641, S1234, S733 takbærende østre rekke stolpehull Hus I/V profil S752 takbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil S584 stolpehull Hus I/V profil S584 (t.h.), S572 (nærmest) ildsteder Hus I/V Arbeidsbilde Hanne Mette Rendall og Elin Brødholt

Detaljer

Retning mot NØ

Fotograf CCW CCW

F103 kniv med bevart treskaft in situ F103 kniv med bevart treskaft in situ F103 kniv med bevart treskaft in situ Eldre kokegrop S730 t.h. Skoningsstein – bunnhelle?

NØ SV NØ NV NØ SØ

ETB CCW CCW CCW HMR HMR

Skoningsstein – bunnhelle?

SØ

HMR

F103 kniv med bevart treskaft in situ F103 kniv med bevart treskaft in situ F103 kniv med bevart treskaft in situ

SØ VNV VNV N NØ

HMR MD MD MD CCW

NØ

CCW

NØ

ETB

NØ NV Ø NØ

HMR HMR HMR GR

VNV

CCW

ETB

Sekundær grop? Sekundær grop? Steinskoning. Bunnhelle i S727?

V NØ NØ N N SSV

HMR HMR HMR GR GR HMR

S574 eldre enn stolpehulla

CCW

VNV

CCW

VNV

CCW

NØ

SSV NNØ

CCW CCW

NNØ

CCW

Sekundær grop?

S733 yngst av disse

Stolpeavtrykk

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

222

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34085/1-36 (Film 17 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Filmnr. S1283 takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V profil S582, S572 sentrale ildsteder Hus I/V profil S1239 (t.v.), S664 stolpehull Hus I/V profil F.v.: S663, S1239, S664 stolpehull Hus I/V profil S748 takbærende vestre rekke Hus I/V profil S740 takbærende vestre rekke Hus I/V profil S1327 stolpehull Hus I/V plan S1328 mulig stolpehull i fjøsdel plan S662 golvlag og div. stolpehull N ende Hus I/V S1288 takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V detalj S1315takbærende stolpehull Nende Hus I/V plan S712, S1325, S713, S1324, S725 takbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil S713 takbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil S1322, S1229 stolpehull Hus I/V profil S1326 staurhull? profil S1296 takbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil S678 stolpehull Hus I/V profil S1288 takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V profil S1297 mulig stolpehull Hus I/V S703 ytterveggstolpe vestre rekke Hus I/V profil F.v.: S618, S1198, S1197, S774 stolpehull Hus I/V plan S491 kokegrop profil S577 (t.v.), S586 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V profil S577 stolpehull yttervegg profil S577 stolpehull S570 S601 (t.v.), S1329 mulige ytterveggstolper Hus I/V plan S662 golvlag golv profil S618 stolpehull Hus I/V profil S618 stolpehull Hus I/V profil S1181, S589, S525, S523 stolpehull Hus I/V profil S690, S600, S599 stolpehull yttervegg? profil S737 (t.v.), S746 takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V profil Stabbur framrenska plan Stabbur framrenska plan

Detaljer

Retning mot Ø

Fotograf CCW ETB

VNV

CCW

ETB

SØ

ETB

SØ

ETB

SØ

ETB

NØ

HMR

ØNØ

CCW

ØNØ

CCW

V NØ

CCW GR

S NØ

GR HMR

SØ NØ

GR CCW

HMR

Datert 690-1150 e.Kr.

Stolpeavtrykk i S577

NØ

CCW

F130 jerngjenstand uvisst bruk in situ Avskrevet, del av S662 golvlag Mulige staurhull?

NØ NØ NV SØ

CCW CCW ETB CCW

SV V V ØSØ

ETB HMR HMR CCW

NØ

HMR

NV NV

MD MD

Gravd ned i S662 golvlag i fjøsdel i huset? Gravd ned i S662 golvlag i fjøsdel i huset? Takbærende stolpehull S760 nærmest med stikkstang Trekull ca -20 cm

S713 sentralt, størst

Nøyaktig samme profil som S1296 S1296 t.h. skjærer inn i S1297

Fjøsdel Hus I/V

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

223

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34086/1-36 (Film 18 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35

Motiv S765 stolpehull Hus I/V profil S698 stolpehull vestre yttervegg Hus I/V profil S753, S1320 stolpehull østre yttervegg Hus I/V profil S756 (t.v.), S768 stolpehull østre yttervegg Hus I/V profil S1260, S1273 stolpehull østre yttervegg Hus I/V S1250, S1260, S1273, S1246 stolpehull østre yttervegg profil Hus I/V S1248 stolpehull yttervegg Hus I/V profil S1248 (t.v.), S1250, S1260, S1273, S1246 profil Hus I/V S756 (t.v.), S1287, S767 t.h., stolpehull Hus I/V profil S648 ildsted (t.v.), S1238, S714 profil S1260, S1273 stolpehull østre yttervegg Hus I/V delvis flategravd S754, S755 stolpehull Hus I/V profil S1260, S1273 stolpehull østre yttervegg Hus I/V delvis flategravd S1250, S1273, S1246, S1251, S1252 stolpehull østre yttervegg Hus I/V delvis flategravd S1178, S1282, S1177 stolpehull Hus I/V profil S655, S651 stolpehull østre yttervegg Hus I/V profil S750 (t.v.), S747 ildsteder på lengdeakse Hus I/V S750 (t.v.), S747 sentrale ildsteder Hus I/V profil S1272, S645 stolpehull østre yttervegg Hus I/V profil S1176 stolpehull vestre yttervegg (t.v.), S1280 staurhull Hus I/V profil S648 kokegrop/sentralt ildsted Hus I/V profil S706 tabkbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil S1330, S675 stolpehull profil S654, S1236 stolpehull profil S769 stolpehull Hus I/V profil S699 mulig stolpehull profil S786 stolpehull Hus I/V profil S729 (t.v.), S1291 stolpehull Hus I/V profil S729 stolpehull Hus I/V S786 delvis gravd stolpehull vestre yttervegg Hus I/V S1321, S603, S1190 stolpehull Hus I/V profil Oversikt Hus II

Detaljer

Retning mot N ØNØ

Fotograf BHER CCW

NNØ

ETB

Skoningsstein

NNV

CCW

Skoningsstein

SØ

Inngangsparti? Flere faser/utskiftninger av stolper

Stolpeavtrykk.

S1248 og S1273østre yttervegg, de øvrige deler av golvlag I inngangsparti I hus? Stolpeavtrykk S1248, skoningsstein S1273 t.h.

NØ

CCW

BHER

Skoningsstein

SØ

Østre yttervegg?

NØ

ETB

Skoningsstein

SØ

Skoningsstein

CCW

BHER

VNV

NNØ

ETB

NNØ

CCW

Datert 1310-1440 e.Kr.

NNØ

BHER

To faser!

NNØ

CCW

Skoningsstein

NØ ØNØ NNØ NNØ ØNØ NV

TS RB CCW GR TS CCW

Skoningsstein Skoningsstein

NØ NØ

CCW TS

NNV

VNV

NØ

CCW

NNV

CCW

NNV

CCW

Skjærer inn i S700 kokegrop t.v. Skoningsstein Skoningsstein

S654 i bakgr.

S750 datert 880-1210 e.Kr. S747 datert 1040-1220 e.Kr.

S758, S711 gravd nedi S769

Nærmest veggrøft S929 (t.v.), stolpehull S930

S1182 veggstolpe? (t.v.), S517 takbærende stolpehull vestre rekke Hus I/V profil S1329 (t.v.), S601, S1182 (i vinkelen) stolpehull Hus I/V profil, S517 t.h. S1329 (t.v.), S601, S1182

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

224

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

stolpehull Hus I/V profil Renska stabbur plan

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

225

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Negativnr. Cf. 34087/1-36 (Film 19 ”kamera vest”) Bilde nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Motiv Arbeidsbilde Gaute Reitan S1331, S700 stolpehull i kokegrop Filmnr. S1331 stolpehull delvis plangravd S576 staurhull plan S576 staurhull profil S1331 stolpehull Hus I/V profil S591 stolpehull Hus I/V profil S757, S1316 takbærende stolpehull østre rekke N-ende Hus I/V profil S1316, S1318 (t.h.) stolpehull Hus I/V profil S652 takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V profil S1309 mulig stolpehull profil S1312, S1311 stolpehull N-ende Hus I/V profil S721 takbærende stolpehull østre rekke Hus I/V profil S578 stolpehull profil S1289 (t.v.) stolpehull, S749 kokegrop/ildsted profil S739, S1268, S1269, S1270 stolpehull profil S1210, S633, S649 stolpehull profil S1210, S633, S649 stolpehull profil S566 mulig stolpehull profil S702 stolpehull profil Spissmus! S640 stolpehull Hus I/V profil S608 mulig ytterveggstolpe Hus I/V profil S1293 mulig stolpehull profil S518 grophus delvis flategravd S518 grophus delvis flategravd S518 grophus delvis flategravd S1275 (t.v.), S751 staurhull? S732 stolpehull Hus I/V profil S1215, S1217 mulige stolpehull profil S1334, S1335 stolpehull i grophus S518 plan S539, S787 stolpehull i grophus S565 stolpehull profil S350 stolpehull Hus IV profil S393 stolpehull Hus IV profil

Detaljer

Retning mot NØ

Fotograf CCW CCW

SSV

CCW CCW

N N SSV SSV SV

BHER BHER CCW BHER ETB

ETB

CCW

NØ NV

ETB ETB

ETB

N NØ

BHER TS

CCW

Staurhull?

BHER

Staurhull?

BHER

NØ N NØ NNØ

ETB BHER GR ETB CCW

V VNV VNV VNV NV S N

BHER TS TS TS CCW BHER ETB

NØ NØ NNØ NNØ

GR CCW ETB ETB

Kraftig steinskoning

Kraftig steinskoning NB! Dobbelt!

Indre veggstolpe Hus I/V?

Brent stolpe?

Mulig staur Mulig staur? Merk fyllmasser: steinpakning Merk fyllmasser: steinpakning Merk fyllmasser: steinpakning

Eldre enn Hus I/V eller del av det? Datert 420-620 e.Kr.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

226

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8.5 ANALYSER: DATERING, VEDARTSBESTEMMELSE, MAKROFOSSILANALYSE

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

227

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

228

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

229

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

230

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

231

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

232

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

233

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

234

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

235

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

236

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

237

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

238

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

239

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

240

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

241

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

242

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

243

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

244

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

245

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

246

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

247

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

248

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

249

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

250

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8.6 MEDIEOMTALER

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

251

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

Saksnr. 06/10453

252

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

8.7 UTVALGTE GJENSTANDSBILDER

To keramikkskår funnet i området med spor etter jernbearbeiding fra romertid, muligens avfall fra det samtidige Hus II umiddelbart nord for jernbearbeidingsområdet. Randskåret F61 t.v., det dekorerte skåret med linjer og groper F74 t.h., oppført under C.57177. Foto: G. Reitan/KHM.

Ødelagt og dårlig bevart meisel av jern, funnet i esse S-1000. Romertid. C.57177. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

253

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Ă&#x2026;ttetallsforma gjenstand av bronse, tolka som spenne, med rester etter lĂŚr bevart. Funnet i esse S-1090. Romertid. C.57177. Foto: G. Reitan/KHM.

Liten, svakt konisk, falforma gjenstand (prydbeslag?) av bronse funnet i stolpehull S-342 i langhuset Hus IV, trolig fra folkevandringstid. C.57183. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

254

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Antatt kraftig oppskjerpa knivblad av jern funnet i Hus X, trolig yngre jernalder. C.57191. Foto: G. Reitan/KHM.

Brynestein funnet i grophuset Hus IX, trolig fra vikingtid. C.57181. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

255

Moi (Gnr. 12/1, 2, 3 og 4), Bygland kommune, Aust-Agder

Saksnr. 06/10453

Kniv med tange og blad samt deler av treskaftet bevart. Funnet i stolpehull S-733 i det store, konvekse langhuset Hus I/V fra vikingtid-tidlig middelalder. C.57180. Foto: G. Reitan/KHM.

To av de tre knivene og ljĂĽbladet funnet i stolpehull (Ă¸verst F138 fra S-1330, midten F103 fra S-733, nederst F115 fra S-752) i langhuset Hus I/V fra vikingtid-tidlig middelalder. C.57180. Foto: G. Reitan/KHM.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

256