2013. Det ble også opprettet en side på det sosiale nettverket Facebook. Her ble det lagt ut bilder og informasjon om nye og spennende funn, samt avertert foredragskvelder og annen formidlingsrelevant informasjon. Det ble også skrevet en rekke nyhetssaker til fylkeskommunens hjemmeside29.
HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Da det planlagte feltarbeidet i 2013 var av 6 måneders varighet ble det besluttet å avholde et førstehjelpskurs ved oppstart av feltsesongen. Til å avholde førstehjelpskurs ble tidligere ambulansesjåfør Arne Schau leid inn for et tre timers førstehjelpskurs med fokus på arkeologirelaterte HMS-utfordringer. Et ytterligere grep for å ivareta HMS ved feltarbeidet ble feltassistent John Atle Stålesen valgt til HMS-ansvarlig. Hans ansvar var å rapportere eventuelle uønskede hendelser, samt føre statistikk over flåttbitt30. Det bemerkes at delområde 6 er et område med ekstra mye flått. Resultatet av flåttstatistikken kan være av interesse med tanke på iverksettelse av preventive tiltak som eksempelvis flått-vaksinasjon og innkjøp av innsektsmiddel.
Faglige utfordringer: Strandlinjeproblematikk Et viktig element ved fylkesarkeologens arbeid er å kunne datere det som finnes av materielle levn fra forhistorien så presist som mulig. På denne måten bidrar man til økt viten om kulturminner i fylket, samt at man letter jobben for dem som eventuelt skal foreta videre undersøkelser av kulturminnet. Ved aldersbestemmelse av materielle levn fra steinalderen er det flere metoder som kan anvendes, eksempelvis typologisk datering, radiokarbondatering og strandlinjedatering. Da man sjeldent finner ledeartefakter31 eller organisk materiale ved arkeologisk registrering av steinalderboplasser, er man avhengig av en velfungerende strandforskyvningskurve. Det er et velkjent problem blant arkeologer at Aust-Agder mangler en velfungerende strandforskyvningskurve (eksempelvis: Mansrud 2004:3-4; Berge og Loftsgarden 2012:21-22). De nærmeste områdene hvor det med hell er utarbeidet slike kurver er Lista og Mandal/Søgne i Vest-Agder (Prøsch-Danielsen 1996; Midtbø et al. 2000) og Kragerø i Telemark (Stabell 1980; Bergstrøm 1999). Det eksisterer en kurve for Arendalsområdet (Andersen 1976) (se Figur 24) som ble forsøkt konstruert på grunnlag av data fra Kragerøområdet (Bergstøm og Jansen 2001:7). Strandforskyvningsdiagram fra Vest-Agder eller Telemark lar seg vanskelig overføre direkte til Aust-Agder, da man ikke vet hvorvidt landhevingsforløpet er likt på tvers av fylkene. I tillegg er det heller ikke etablert hvorvidt landhevingen er lik innad i fylket. Da Andersens kurve ikke er basert på lokale data, er det problematisk å bruke denne som grunnlag for strandlinjedatering ved arkeologiske registreringer. I løpet av 2012 og 2013 har de arkeologiske registreringene i sammenheng med ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal resultert i mange ledeartefakter fra steinalderen. I tillegg har det blitt funnet noe beinmateriale samt konsentrasjoner av kull. Beinmaterialet ble ikke sendt til analyse, grunnet sannsynligheten for at de er av nyere dato. Flere prøver med kull ble derimot sendt inn til BETA Analytic i London for radiokarbondatering (C14). Resultatene fra
29
Se vedlegg 11 for oversikt over formidlingsaktiviteter. Se Vedlegg 13 for statistikk over flåttbitt. 31 Se Vedlegg 12 for forklaring av begrepet ledeartefakt. 30
52