Elgen i Aust-Agder 2010 by Aust-Agder fylkeskommune

Faun rapport 018-2010

Elgen i Aust-Agder 2010 Oppdragsgivere: -Aust-Agder Fylkeskommune -Fylkesmannen i Aust-Agder

Forfatter: Lars Erik Gangsei

Forord Vi vil takke Aust-Agder fylkeskommune/ Fylkesmannen i Aust-Agder for oppdraget med å skrive rapporten med fylkesvurdering for elg og hjort. Tilsvarende rapport har vært skrevet mange år. Den oppmerksomme leser vil nok merke at det er en ”ny” forfatter av årets rapport, selv om jeg også deltok som medforfatter i fjorårets rapport. Det synes kanskje først og fremst på layouten og hvilke data som er presentert i tabellene. I tillegg vil nok mange bite seg merke i at tilrådningene er mindre spesifikke på krav til ungdyr, vektgrensetankegang etc. Ved Faun Naturforvaltning AS har vi kommet til en erkjennelse av at ”strenge” jegerkrav stort sett fører til misnøye blant jegerne, men det kan i liten, trolig ingen, grad dokumenteres at slike forvaltningsstrategier gir en ”bedre elgbestand”. Vi opprettholder, og om mulig forsterker, fokuset på at en redusert elgtetthet vil være et nødvendig virkemiddel å bruke dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen. Det synes også stadig å bli klarere i den offentlige debatt at hensyn til andre samfunnsinteresser, i første rekke trafikkulykker forårsaket av hjortevilt, vil bli tillagt stadig større vekt når mål for elgtetthet skal settes. Vi har utarbeidet rapport både for Aust- og Vest-Agder. Siden en del av resultatene er allmenngyldige for begge fylkene er sidene fra side 7 til side 20 felles for de to fylkene. Mye av Diskusjonsdelen er også felles (side 30-31). Vi håper rapporten kommer til nytte for alle elgforvaltere i Aust-Agder. Vi ønsker ”Skitt jakt 2010”!

Fyresdal 01.04.2010

Lars Erik Gangsei

Forsidefoto:

Bilder tatt av Lars Erik Gangsei (øvre) og Elin Tellum (nedre).

2 Faun Naturforvaltning AS

Faun rapport 018-2010: Tittel: Forfatter:

Elgen i Aust-Agder 2010 Lars Erik Gangsei

Tilgjengelighet:

Fritt

Oppdragsgivere: Prosjektleder: Prosjektstart: Prosjektslutt:

Aust-Agder Fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder Lars Erik Gangsei 01.11.2009 01.04.2010

Referat:

Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå.

Sammendrag: Dato: Antall sider:

Norsk 01.04.2010 77

Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internet: E-post: Telefon: Telefaks:

Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL www.fnat.no post@fnat.no 35 06 77 00 35 06 77 09

Kontaktopplysninger forfatter: Navn: E-post: Telefon: Telefaks:

Lars Erik Gangsei leg@fnat.no 35 06 77 01 35 06 77 09

3 Faun Naturforvaltning AS

Innhold Sammendrag .............................................................................................................................. 5 Materiale og metode .................................................................................................................. 7 Materiale ................................................................................................................................ 7 Metode ................................................................................................................................... 8 Resultat .................................................................................................................................... 12 Resultat fra aldersregistreringsdata ...................................................................................... 12 Beitetaksering ...................................................................................................................... 15 Naturlig dødelighet .............................................................................................................. 17 Elgtetthet – ”flått og flue” .................................................................................................... 19 Hjorteviltregisteret ............................................................................................................... 19 Aust-Agder: ......................................................................................................................... 21 Regionene ............................................................................................................................ 25 Hjort ..................................................................................................................................... 28 Diskusjon ................................................................................................................................. 30 Tetthetsestimat ..................................................................................................................... 30 Kondisjon ............................................................................................................................. 30 Litt om ansvarsforhold i hjorteviltforvaltningen ................................................................. 31 Konklusjon ............................................................................................................................... 32 Kommunene ............................................................................................................................. 33 Arendal: ............................................................................................................................... 33 Birkenes: .............................................................................................................................. 36 Bygland: ............................................................................................................................... 39 Bykle: ................................................................................................................................... 42 Evje og Hornnes: ................................................................................................................. 45 Froland: ................................................................................................................................ 48 Gjerstad: ............................................................................................................................... 51 Grimstad: ............................................................................................................................. 54 Iveland: ................................................................................................................................ 57 Lillesand: ............................................................................................................................. 60 Risør:.................................................................................................................................... 63 Tvedestrand:......................................................................................................................... 66 Valle: .................................................................................................................................... 69 Vegårshei: ............................................................................................................................ 72 Åmli: .................................................................................................................................... 75

4 Faun Naturforvaltning AS

Sammendrag Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta (sett elg), aldersregistreringsdata fra noen kommuner, samt beitetakseringer gjennomført i noen områder. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå. Aldersregistreringsdata Gjennom data fra de aldersregistrerte elgene ser man at oksene vokser frem til ca. 6-7 års alder både med hensyn til slaktevekt og gevirstørrelse målt som antall tagger i geviret. Dersom man ønsker å ha storokser i bestanden er det opplagt at man må oppnå at en god del individ når opp i alder 6 år eller eldre. Den beste metoden for å oppnå dette er etter vårt skjønn å holde seg med et relativt jevnt kjønnsforhold i bestanden. Kyrne sin vekst stopper ved 3-4 års alder, ved en gjennomsnittlig vekt rundt 160 kg. Grunnen til at kyrne ikke vokser mer etter denne alderen er overveiende sannsynlig at de da begynner å produsere kalver, noe man ser ved at den kalveførende andelen blant kyrne er høyest i aldersgruppene 5-12 år. Gjennomsnittsalderen blant de skutte eldre kyrne viser at de lave kalveratene og tvillingratene som blir observert under jakta i Agder-fylkene høyst sannsynlig ikke skyldes en lav andel kyr i de høyproduktive aldersklassene. Beitetaksering Beitetakseringene gjennomført i perioden 2003-09 viser at de viktigste beiteartene i busksjiktet i HK II er furu, bjørk og ROS. Beitetrykket på furu er lavt i Agder sammenlignet med områder lenger øst i landet. ROS blir fremdeles hardt beita. De registrerte plantehøydene for ROS er fremdeles svært lave, godt under 1 meter i gjennomsnitt. Beitetakseringene tyder på at ROS fremdeles er langt unna å oppnå høy produksjon. Man kan ikke med sikkerhet fastslå at elgen i Agder er avhengig av god tilgang på ROS for å produsere godt. Det synes imidlertid klart at på 80tallet var tilgangen på ROS mye større som følge av lavere beitetrykk og stort areal av HK II som følge av barkebillehogstene. I en større sammenheng bør elgforvaltere spørre seg om det beitepresset man observerer på ROS (og eik) er bærekraftig i biologisk mangfold sammenheng. Naturlig dødelighet Det er vanlig å regne med 5 % naturlig dødelighet fra jaktslutt til jaktstart påfølgende år som et gjennomsnitt for norske elgbestander hvor de store rovdyrene ikke er til stede. Under et merkeprosjekt på Vegårshei er det beregnet en naturlig dødelighet på 17 %! Det er svært lite sannsynlig at den naturlige dødeligheten på Vegårshei er så lav som 5 %. Man har antatt at redusert bestandskondisjon først vises ved reduserte kalverater og slaktevekter. Videre har det vært en vanlig antagelse at økt naturlig dødelighet først vil inntreffe i ”ekstremsituasjoner”. Resultatene fra blant annet Vegårshei gir grunn til å vurdere disse antagelsene nærmere. Kostnader ved høy elgtetthet Sammenhengen mellom elgtetthet og antall trafikkulykker er tydelig. Hele 85 % av forskjellen i antall elg drept av bil fra år til år i Agder-fylkene kan forklares med endring i elgtetthet målt som ”sett per dag”. Dess høyere tetthet man har av hjortevilt dess høyere forventet tetthet vil man ha av parasitter som flått og hjortelusflue. 5 Faun Naturforvaltning AS

Aust-Agder: Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder satte seg før jakta 2009 følgende mål: Hovedmål: Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlig slaktevekter på kalv på minst 55 kilo og gjennomsnittlig slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden 2009-2011. I tillegg satte man seg 4 delmål. Av de 4 delmålene nådde man delmålet som gikk på kjønnsforhold i elgbestanden (mellom 1,5 og 2 ku per okse) og andel kyr over 180 kg i jaktuttaket. Man nådde ikke målene om reduksjon i elgtettheten på 5 % fra 2008 til 09 og den hardere tetthetsreduksjonen i Setesdal. Snittvektene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 51 og 116 kg i 2009. Man ligger dermed ikke an til å nå målsetningene om slaktevekt for perioden 2009-2011 (hovedmålet). Aust-Agder fylkeskommune har bestemt seg for å videreføre målsetningene fra 2009 i 2010. Fellingsresultat I 2009 ble det i følge ”sett elg skjemaene” skutt 1396 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991, men bare ubetydelig lavere enn for 2008 (1407 stk). Det ble skutt 108 oksekalv, 139 kukalv, 286 stk 1,5-årige okser, 246 stk 1,5-årige kyr, 336 eldre okser og 281 eldre kyr. Bestandsutvikling Både sett per dag og en tetthetsberegning viser et markert fall i elgtetthet i Aust-Agder i perioden 1991-2009. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 4 500 elg svarer til en tetthet på i overkant av 0,8 elg per km2 tellende elgareal. Etter at kjønnsforholdet var oppe i rundt 2,5 ku observert per okse midt på 90-tallet, har kjønnsforholdet jevnet seg ut. Kjønnsforholdet per 2009 ligger rundt 1,6 ku per okse. Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter 2003 har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr. Dette er svært lave gjennomsnittsvekter. Regionene Aust-Agder er delt i 3 regioner, ”Skog”, ”Kyst” og ”Setesdal”. Per 2009 er det svært liten forskjell på de tre regionene. Historisk har ”Skog” hatt den største relative reduksjonen i elgtetthet, mens den relative reduksjonen har vært minst i Setesdal. Hjort Både fellingsresultatene og ”sett hjort per dag” viser at tettheten av hjort vokser hurtig. Bestandskondisjonen hos hjorten er foreløpig god. For forvaltningen er det sannsynligvis en stor utfordring at man per dato trolig ikke har et jegerkorps i Aust-Agder som vil være i stand til å stabilisere eller redusere tettheten av hjort innenfor dagens jakttidsrammer.

6 Faun Naturforvaltning AS

Materiale og metode Materiale Sett elg Sett elg i Agder-fylkene har fra og med skjemaene fylt ut under jakta 2008 blitt lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Til og med jakta 2007 ble disse lagt inn i ”Elgbasen”, en access-database disponert av AT-Skog. Etter beste evne flyttet Faun våren 2009 alle data fra ”Elgbasen” over til Hjorteviltregisteret. Dette gjelder både ”sett elg” og slaktevekter for elg. I denne rapporten er alle data for elg presentert i ”kommunedelen” hentet direkte fra Hjorteviltregisteret. Mye av dataene på fylkesnivå er også hentet fra Hjorteviltregisteret. I ”resultatdelen” er det en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret. Data til Statistisk Sentralbyrå Vi har mottatt kopier av kommunenes rapportering av felt elg og hjort til Statistisk Sentralbyrå. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data for avvirkningen av tømmer på kommune og fylkesnivå hos Statistisk Sentralbyrå. Alle data er tilgjengelig på www.ssb.no. Aldersregistreringsdata For en del kommuner har vi ved Faun Naturforvaltning gjennomført aldersregistreringer ved tannsnitt. Disse dataene har vi i en egen database. Figurene nr. 1 til 4 baserer seg på disse dataene. Siden figurene er ment å vise generelle trekk baserer de seg på data fra begge Agderfylkene. Data fra Ringerike kommune i Buskerud er brukt som sammenligning. For Ringerike kjenner vi alderen til 12 161 elg skutt i perioden 1988-2009. For Agder-fylkene har vi ”aldersregistreringsdata” (inkludert kalver og ungdyr i alt 4080 elg) fra følgende kommuner med antall i parentes: Valle (n = 2089), Vegårshei (n = 448), Froland (n = 414), Gjerstad (n = 401), Tvedestrand (n = 249), Vennesla (n = 87), Grimstad (n = 79), Lindesnes (n = 68), Risør (n = 58), Marnardal (n = 54), Lillesand (n = 47), Audnedal (n = 38), Songedalen (n = 28), Åseral (n = 8), Arendal (n = 4), Evje (n = 3), Sirdal (n = 2), Birkenes (n = 1), Åmli (n = 1), Mandal (n = 1). Som man ser dominerer data frå Valle. Her kjenner man data fra og med 1993. For de andre kommunene er alle data fra 2000 tallet Hjort Data for sett hjort (under elgjakt) fra ”sett elg-skjema” er lagt inn i Hjorteviltregisteret for 2008 og 09. Data for sett hjort i perioden 2002-07 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), men er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. For Evje er ”sett hjort” for 2009 lagt inn i Hjorteviltregisteret. Felt hjort er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) frem til 2007. For 2008 ligger ikke data på kommunenivå hos Statistisk Sentralbyrå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2009 har vi brukt de tall kommunene har meldt inn til Statistisk sentralbyrå. Beitetaksering Data fra beitetaksering er hentet fra en database vi har ved Faun Naturforvaltning. Dataene kommer fra ulike kilder og er fra perioden 2003-09. Mye er samlet inn i regi av vald og/ eller kommuner. Vi har data for i alt 22 796 prøveflater à 12,5 m2. Det er ca. 30 prøveflater per taksert bestand, altså rundt 750 takserte bestand. Prøveflatene er fordelt på følgende kommuner (antall prøveflater i parentes): Froland (n = 2634), Vennesla (n = 2277), 7 Faun Naturforvaltning AS

Songedalen (n = 2061), Iveland (n = 1940), Arendal (n = 1650), Birkenes (n = 1403), Lindesnes (n = 1396), Risør (n = 1197), Marnardal (n = 1150), Farsund (n = 1115), Tvedestrand (n = 1016), Gjerstad (n = 1008), Bygland (n = 914), Valle (n = 841), Flekkefjord (n = 762), Audnedal (n = 753), Evje (n = 653) og Åmli (n = 26).

Metode Datapresentasjon Hele rapporten unntatt fremsiden er bevisst presentert i ”svart/ hvitt(/grått)” for at det hele skal være leselig etter kopiering/ utskrift på en vanlig kopimaskin/ skriver. Tabellpresentasjon For hver kommune, region og på fylkesnivå har vi presentert dataene i en tabell. Til forskjell fra tidligere år er det ”rådataene” som er presentert i tabellene, ikke ferdig utregnede indekser. Dersom man ønsker å regne ut indeksene kan man gjøre dette med grunnlag i de presenterte dataene, evt. hente de fra Hjorteviltregisteret, eller lese de av fra figurene hvor de er presentert. Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I første linje i tabellen vises det hvor mange ”sett elg skjema” som er samlet inn totalt. Siden det på enkelte skjematyper ikke er plass til å registrere ”sett hjort under elgjakt” og ”sett skogsfugl og hare”, evt. at dette ikke er fylt ut har vi også ført opp hvor mange skjema disse opplysningene er ført på. Det er også satt opp tall for totalt antall sette skogsfugler og harer, samt regnet ut indeksene ”sett skogsfugl” og ”sett hare” per skjema med disse utfylt. Ut over at opplysningene er oppgitt i tabellen er ikke disse dataene ytterligere kommentert i teksten. I ”neste” tabell er det gitt rådata for ”sett elg”. For Aust-Agder har man data for perioden 1991-2009, mens i Vest-Agder har man data for perioden 1984-2009. Disse dataene er hentet direkte fra Hjorteviltregisteret med et par unntak spesifisert i teksten (gjelder felte elg). Til høyre i denne tabellen er det oppgitt beregning av elgtetthet etter jakt, samt parameterestimater for tetthetsmodellen. Denne modellen er presentert under. Antall sette hjort under elgjakt i perioden 2002-09 (Aust-Agder) og 2000-09, unntatt 2001 (Vest-Agder), samt felte hjort fordelt på alder og kjønn er presentert i en egen tabell. Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i 2008. ”Til høyre” for denne tabellen er gjennomsnittlige slaktevekter for kalver og ungdyr (begge kjønn) i perioden 1999-2009 vist sammen med antall elg med kjent vekt. I Vest-Agder har en del kommuner disse dataene helt fra 1989. Nederst er det vist rapportering til Statistisk Sentralbyrå for elg og hjort slik vi har fått kopier av det fra kommunene. Vi er kjent med at det er noe areal i enkelte kommuner som er administrert fra nabokommuner uten at dette kommer frem av de data som er sendt til Statistisk Sentralbyrå.

8 Faun Naturforvaltning AS

Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. For Aust-Agder viser figurene data for perioden 1991-2009, mens for Vest-Agder viser figurene data for perioden 1984-2009. Et unntak er slaktevektfigurene som kun viser data for den perioden den enkelte kommune har data for, og dette varierer en del mellom kommunene. ”Felte elg”. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn. ”Jaktpress”. Øvre høyre figur viser ”jaktpress”. Figuren viser det totale antall jegerdager (den totale høyden på søyla). I tillegg er ”skutt av sett”-indeksene indirekte vist ved at deler av søylene er farget i ulike farger. Kyr er gitt svart farge og dersom den svarte søyla når for eksempel 20 % opp på den totale søyla betyr det at 20 % av de sette kyrne blei skutt. Kalv er gitt en mørk grå søyle. I mange tilfeller synes ikke kalv i figurene, det betyr at jaktpresset (skutt av sett) på kalv har vært lavere enn for kyr. Okser har en lys grå farge. Skutt av sett okse ligger med svært få unntak høyere enn for kalver og kyr. Derfor når disse søylene høyest. Som for ku (og kalv) kan ”skutt av sett” indirekte leses av ved å se hvor ”høyt opp” på den totale søylen det er farget ”lys grått”. Man kan merke seg at denne figuren vil gi like høye ”svarte søyler” ved en kombinasjon av et jaktpress på 1000 dager og ”skutt ku av sett ku” på 10 % som ved et jaktpress på 500 dager og ”skutt ku av sett ku” på 20 %. Vi tror i realiteten at dette er ”nær sant” og er en bedre måte å sammenligne jaktpresset fra år til år enn bare å presentere ”skutt av sett” indeksene. ”Skutt av sett”-indeksene er likevel presentert ved sammenligning mellom regionene. Elgtetthet. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). ”Sett per dag” = ”antall elg sett totalt/ antall jegerdagsverk”. Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. ”Ku sett per okse” = ”Antall sette kyr totalt/ antall sette okser”. Kalverate. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. ”Kalv sett per ku” = ”Antall sette kalver/ antall sette kyr totalt” Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). ”Kalv per kalveku” = ”(2*antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku med 1 kalv)/ (antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku med 1 kalv). Dersom ”kalv per kalveku” = 1 betyr det at det ikke er observert noen tvillingkyr, dersom ”kalv per kalveku” = 1,5 betyr det at halvparten av kyrne som er observert med kalv hadde tvilling osv. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Det er vist 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som ”sett hjort per elgjaktdag”. ”Sett hjort per elgjaktdag” = ”totalt antall sette hjort/ antall jegerdager på elg”. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på ”sett hjort per dag” tilsvare skalaen til ”sett elg per dag” justert med en 10-gang. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervallene. Konfidensintervallene viser også at ved kohortsanalyser er man 9 Faun Naturforvaltning AS

mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. Bestandsestimering For å beregne elgtettheten har vi brukt en metode som bygger på ”renteregningsmetoden”. Hovedprinsippet er det samme som er brukt av Solberg m.fl. i ”Elgen sett med jegerøyne” 1. Vi baserer beregningen på de 5 siste årene, m.a.o. årene 2005-09. Metoden baserer seg på følgende sammenheng: Vi antar at elgtettheten etter jakt i disse årene har endret seg med et konstant antall hvert år (1). Vi antar også at forventet ”sett per dag” endrer seg proporsjonalt med elgtettheten etter jakt (2), og vi antar at endringen kan beskrives etter formen (3) som gir en ”rett linje”. (1) Ni = N2005 + α*(i-2005), (2) Ni = γ* i (3) i = µ+β*i, Hvor: Ni = elgtetthet etter jakt og i er forventet ”sett per dag” i år i (i = 2005, …., 2009). i = forventet ”sett per dag” µ og β = estimatene for henholdsvis konstantledd og stigningstall for ”sett per dag” som funksjon av årstall (rett linje). Gjennomsnittlig elgtetthet etter jakt i perioden 2005-09 er gitt ved N2007. Vi antar videre at jaktuttaket det enkelte år, Ki, er likt i de ulike årene, noe som gir at elgtetthet før jakt for alle år er gitt ved Ni + , hvor er gjennomsnittlig jaktuttak. Dersom man ser bort fra migrasjon har man logisk sett sammenhengen (4) N2009 = N2005 + F – K – M, Hvor: F = antall fødte kalver i perioden 2006-09. K = totalt jaktuttak i perioden 2006-09. M = antall naturlig døde i perioden etter jakt 2005 til før jakt 2009. K er kjent. Vi estimerer F og M ved følgende formler: (5) F = 4*(N2007,5 + ) *r (6) M = 4*(N2007,5 *m Hvor r = antall sette kalver/ antall sette kjente dyr i perioden 2006-09 m = dødelighetsraten fra jaktslutt et år til jaktstart neste år. Vi har satt m = 5 %

Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E.B, Austerheim, G. Herfindal, I. 2006 Elgen i Norge sett med jegerøyne – En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1966-2004 – NINA Rapport 125. 197 s.

10 Faun Naturforvaltning AS

Ved å sette (3) inn i (2) og (2), (5) og (6) inn i (4) får vi at: (7) γ*(µ+β*2009) = γ*(µ+β*2005) + 4*( γ*(µ+β*2007,5) + ) *r – K - 4*( γ*(µ+β*2007,5))*m

løst med hensyn på γ gir dette: (8)

γ=

Ved å sette (8) inn i (2) får man beregninger for elgtetthet. Vi lar denne sammenhengen være gyldig for alle år (også før 2005), men i estimatet ”glatter” vi kurva ved å bruke et 4 o-polinom (dvs. bruke minste kvadraters metode med i, i2, i3 og i4 som forklaringsvariabler, hvor ”i” er årstall). I tabellene for den enkelte kommune er estimatene for γ, µ og β oppgitt, samt de ”glattede estimatene” for antall elg etter jakt ( ).

11 Faun Naturforvaltning AS

Resultat Resultat fra aldersregistreringsdata Aldersregistrerte elg i Agder Vekt - alder 350

300

250 Individnivå Gjennomsnitt 95 % Konfidensintervall Ringerike

200 k g 150

100

0 0

Alder (år)

Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt i Agder – fylkene i perioden 1993-2009. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 2 001) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Grå ”ruter” viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. Gjennomsnittsvekter for Ringerike i Buskerud er vist med (røde) åpne sirkler (n = 6 570). Vekt - alder 350

300

250 Individnivå Gjennomsnitt 95 % Konfidensintervall Ringerike

200 k g 150

100

0 0

Alder (år)

Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skutt i Agder - fylkene i perioden 1993-09. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 1 600) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Grå ”ruter” viser enkeltobservasjoner fra hele perioden. Gjennomsnittsvekter for Ringerike i Buskerud er vist med (røde) åpne sirkler (n = 5 531). 12 Faun Naturforvaltning AS

Antall tagger - alder 16

A n 12 t a l l 8 t a g g e 4 r

Gjennomsnitt 95 % -konfidensintervall Ringerike

0 0

Alder (år)

Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Agder-fylkene i perioden 1993-2009 med svarte ruter (n = 1 359). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser i Ringerike (Buskerud) i perioden 1988-2009 med (røde) åpne sirkler (n = 4849).

Andel ku med melk/ og eller kalv - alder 100 %

80 %

60 % Andel skutte med melk eller kalv 95 %

40 %

-konfidensintervall

20 %

0% 2

Alder (år)

Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt i Agder - fylkene i perioden 2003-09 (n = 733). 95 % konfidensintervall med grå streker.

13 Faun Naturforvaltning AS

Storokser Figur 1 og 3 viser tydelig at oksene vokser frem til ca. 6-7 års alder både med hensyn til slaktevekt og gevirstørrelse målt som antall tagger i geviret. Sammenligningen med Ringerike viser at oksene på Ringerike er betydelig større sett i forhold til alder, dette gjelder både vekt og gevir (antall tagger). Gevirforskjellene kan skyldes forskjeller i andelen fjølgevir mellom Ringerike og Agder. Dersom man ønsker å ha storokser i bestanden er det opplagt at man må oppnå at en god del individ når opp i alder 6 år eller eldre. Den beste metoden for å oppnå dette er etter vårt skjønn å holde seg med et relativt jevnt kjønnsforhold i bestanden. Ved et jevnt kjønnsforhold vil jakttrykket på den enkelte okse reduseres og flere okser vil, ut fra enkel statistikk, nå en høyere alder. Av de 1257 oksene som er registrert med alder minst 2,5 år i perioden fra 1993 har man registrert en gjennomsnittsalder på 4,7 år, noe som er et ”høyt nivå”. Gjennomsnittsalderen synes å ha vært økende gjennom perioden og ligger rundt 5 år i 2009. I Agder-fylkene ble det etter data fra slaktevektskjemaene felt 28 okser med slaktevekt minst 250 kg av totalt 487 eldre okser, dette utgjør om lag 5 %. Sammenlignet med mange områder i Buskerud og Telemark er dette en ganske høy andel. Det finnes også områder som skiller seg ut med mye mer ”storokser”. Et eksempel er Søndre Land kommune i Oppland hvor man har foretatt en svært kraftig reduksjon i elgtettheten. I 2009 hadde 11 av 70 eldre okser (16 %) en slaktevekt på minst 250 kg. Produktivitet hos kyr I motsetning til for oksene viser figur 2 at kyrne sin vekst stopper ved 3-4 års alder, ved en gjennomsnittlig vekt rundt 160 kg. Grunnen til at kyrne ikke vokser mer etter denne alderen er overveiende sannsynlig at de da begynner å produsere kalver. Dette vises i figur 4 hvor man ser at den kalveførende andelen blant kyrne er høyest i aldersgruppene 5-12 år. Tallene i figur 4 viser andelen av kyr i ulike aldersklasser som er registrert med melk og/ eller kalv. De reelle kalveratene for de enkelte aldersklassene er sannsynligvis mye høyere av i alle fall 2 årsaker. For det første gir det å komme med kalv beskyttelse mot å bli skutt. Kalveløse kyr blir derfor overrepresentert i jaktmaterialet (uavhengig av alder). I tillegg kan det nok hende at enkelte individ har hatt kalv/ melk uten at dette har blitt registrert på kjevelapp/ tannkonvolutt. Blant annet kan ei ku som mistet kalven tidlig i jakta ha lite melk igjen mot slutten av jakta. For de 1012 kyrne som er registrert med alder minst 2,5 år i perioden fra 1993 har man registrert en gjennomsnittsalder på 6,2 år, noe som er et ”normalt nivå”. Gjennomsnittsalderen synes å ha vært økende gjennom perioden og ligger rundt 7 år i 2009. Gjennomsnittsalderen blant de skutte eldre kyrne viser at de lave kalveratene og tvillingratene som blir observert under jakta i Agder-fylkene høyst sannsynlig ikke skyldes en lav andel kyr i de høyproduktive aldersklassene.

14 Faun Naturforvaltning AS

Beitetaksering Planter per daa

Gjennomsnittlig høyde

500

400 15 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

300

200

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

d 10 m

5 100

0 Furu

Bjørk

ROS

Eik

Furu

Årets uttaksprosent

Bjørk

ROS

Eik

Akkumulært uttaksprosent

100

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

% 40

2003

2004 2005 2006 2007 2008

% 40

0 Furu

Bjørk

ROS

Eik

Furu

Bjørk

ROS

Eik

Figur 5: Antall planter per daa (øvre venstre delfigur), gjennomsnittlig høyde (øvre høyre delfigur), ”årets uttaksprosent” i nedre venstre delfigur og ”akkumulert uttaksprosent (nedre høyre delfigur) for de områdene hvor det er gjennomført beitetaksering i Agder -fylkene i perioden 2003-09. Beitetakseringene gjennomført i perioden 2003-09 synes å vise noen hovedpunkter: De viktigste beiteartene i busksjiktet i HK II er furu, bjørk og ROS (rogn, osp, selje, vier). Beitetrykket på furu er lavt i Agder sammenlignet med områder lenger øst i landet. Trolig skyldes dette en kombinasjon av at elgen har høyere preferanse for furu lenger øst, at det er mer furu ”per elg” i Agder og at eik delvis kommer inn som ”erstatning” i Agder. Man ser ingen trend til at beitepresset på furu er redusert. Skogskader finnes men er totalt sett små. Elgen har en positiv effekt på skogbruket som ”løvrydder” i HK II. Beitetrykket på bjørk er stabilt. Selv om uttaksprosenten ligger under 20 % (”årets”) er dette et relativt høyt beitetrykk på bjørk. ROS blir fremdeles hardt beita. ”Årets” uttaksprosent i Vest-Agder områdene har riktignok vist en reduksjon, men de registrerte plantehøydene er fremdeles svært lave. Beitetakseringene tyder på at ROS fremdeles er langt unna å oppnå høy produksjon. Man kan ikke med sikkerhet fastslå at elgen i Agder er avhengig av god tilgang på ROS for å produsere godt. Det synes imidlertid klart at på 80- tallet var tilgangen på ROS mye større som følge av lavere beitetrykk og stort areal av HK II som følge av barkebillehogstene. I en større sammenheng kan man spørre seg om det beitepresset man observerer på ROS og eik er bærekraftig i biologisk mangfold sammenheng. Som eksempel kan nevnes at Direktoratet for Naturforvaltning nylig har utarbeidet handlingsplan for Sinoberbille. Billen er avhengig av gammel osp. Dårlig rekruttering av osp som følge av hjorteviltbeiting er spesifikt nevnt i handlingsplanen. I et større perspektiv vil selvsagt livsforholdene til en rekke andre organismer dramatisk endres dersom rekrutteringen av ROS og eik til ”skogstredimensjoner” hindres gjennom hjorteviltbeiting (elg). 15 Faun Naturforvaltning AS

Tabell 1: Resultat på kommunenivå for beitetakseringer gjennomført i Agder-fylkene i 2009 Furu Navn Arendal 2009 Birkenes 2009 Bygland 2009 Evje 2009 Froland 2009 Lindesnes 2009 Marnardal 2009 Vennesla 2009

Middel Møkk Antall høyde per daa per daa (dm) 6 122 15 41 11 152 13 443 19 9 189 14 138 15 100 12 124 15

Årets uttaksprosent

11 8 15 16 16 8 11 4

Bjørk Akkumulært uttaksprosent

6 25 16 27 25 6

Middel Antall høyde per daa (dm) 136 16 617 11 499 14 168 14 168 13 540 16 436 9 289 16

ROS

Årets uttaksprosent

18 10 0 23 38 13 8 4

Akkumulært uttaksprosent

29 5 23 32 35 18

Middel Antall høyde per daa (dm) 262 13 531 8 362 8 83 7 135 7 352 10 481 6 289 8

Årets uttaksprosent

56 70 12 82 83 28 11 15

16 Faun Naturforvaltning AS

Einer Akkumulært uttaksprosent

74 71 82 66 80 72

Middel Antall høyde per daa (dm) 21 12 11 10 18 10 55 10 19 10 67 12 150 9 96 13

Årets uttaksprosent

17 75 0 74 26 7 1 2

Eik Akkumulært uttaksprosent

75 22 77 16 14 6

Middel Antall høyde per daa (dm) 113 15 0 0 1 5 44 11 62 12 0 16 10

Årets uttaksprosent

Akkumulært uttaksprosent

0 85 34

Antall prøveflater 936 60 154 60 1154 370 139 229

Naturlig dødelighet Bakgrunn og antagelser Det er vanlig å regne med 5 % naturlig dødelighet fra jaktslutt til jaktstart påfølgende år som et gjennomsnitt for norske elgbestander hvor de store rovdyrene ikke er til stede2. Under et merkeprosjekt på Vegårshei (i Aust-Agder) ble det merket 25 elg i februar 2006. Per 01.01.2010 er 11 av disse i live hvorav 10 med halsbåndet i behold (Helge Sines pers. medd). Av de 14 som har dødd i perioden har 1 blitt skutt under ordinær jakt, 2 har blitt observert skadet og avlivet utenom ordinær jakt. Vi regner disse 2 som ”irregulær avgang”, noe som gir en total irregulær avgang på 13 av de merkede elgene. I perioden 2006 til dags dato har man hatt 78 ”elgår”. Dette tilsvarer en årlig beregnet naturlig dødelighet på 13/78 = 17 %! Ut fra grunnleggende statistikk er man 95 % sikre på at den reelle naturlige dødeligheten ligger mellom 9 % og 24 %. Det er svært lite sannsynlig at den naturlige dødeligheten på Vegårshei er så lav som 5 %. Man har antatt at redusert bestandskondisjon først vises ved reduserte kalverater og slaktevekter. Videre har det vært en vanlig antagelse at økt naturlig dødelighet først vil inntreffe i ”ekstremsituasjoner”. Resultatene fra blant annet Vegårshei gir grunn til å vurdere disse antagelsene nærmere. Vi har fått tilbakemeldinger m.a. fra Tvedestrand om at det er funnet mange elgkadaver. Irregulær avgang i Agder Irregulær avgang 600

500

400

300

200

100

0 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 6: Registrert irregulær avgang i Agder - fylkene i perioden 1987-2008. Data fra www.ssb.no. Dyr skutt ulovlig/ som skadedyr med hvitt, trafikkdrepte (veg + jernbane) med grått og dyr døde av andre årsaker med svart. Merk at årstallene ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Den irregulære avgangen er registrert hos Statistsk Sentralbyrå (www.ssb.no). Figur 5 viser den registrerte irregulære avgangen i Agder - fylkene. Som man ser av figuren var den naturlige dødeligheten høyest i 1993-94, samtidig med at elgtettheten var på topp. Snøforhold er sammen med elgtetthet i stor grad avgjørende for hvor stor irregulær avgang man får i en kommune en bestemt vinter totalt sett. 2

Solberg. m.fl. 2006.

17 Faun Naturforvaltning AS

Elgtetthet - trafikkulykker Sammenhengen mellom elgtetthet og antall trafikkulykker er tydelig3. Snøforhold kommer inn som en ”forstyrrende faktor”, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. I beste fall må man regne med at det er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker. Uten at vi kan påstå at det er veldokumentert, tyder en del tall på, m.a. fra Ringerike, at dersom man dobler elgtettheten så mer enn dobles forventet antall trafikkulykker. Ved vurdering av hvilken elgtetthet man ønsker i Agder-fylkene mener vi det er relevant å vurdere hvordan dette vil påvirke forventet antall trafikkulykker. Figur 6 viser at hele 85 % av forskjellen i antall elg drept av bil fra år til år kan forklares med endring i elgtetthet målt som ”sett per dag”.

Elgtetthet - trafikkulykker med bil 200 d r e p t

A n t a l l a v e l b g i l

R² = 0,8515 150 100

50 0 0

0,2

0,4

0,6

0,8

1,2

Sett per dag

Figur 6 sammenhengen mellom årlig antall elg registrert drept av bil (www.ssb.no) og elgtetthet målt som ”sett per dag” for Vest- og Aust-Agder samlet. Ett punkt per år for perioden 1991-2008. Antall drepte med bil oppgis hos ssb i årlige perioder som følger jaktåret, altså fra 1. April til 31. Mars året etter. I figuren er sett per dag for 1991 plottet mot antall trafikkdrepte i perioden 1. April 1991 til 31. Mars 1992 osv.

Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 2009. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden 1970-2007 - NINA Rapport 463. 84 s.

18 Faun Naturforvaltning AS

Elgtetthet – ”flått og flue” For mer om hjortelusflue og flått viser vi til www.flattogflue.no. Hjortelusflua har nå kommet vest for Oslofjorden og flåtten sin utbredelse ser stadig ut til å øke. Det blir i forvaltningsmiljøene ofte fokusert på hvilken virkning disse parasittene har på hjorteviltbestandene. Vi vil peke på at det ikke bare er parasittene som påvirker hjorteviltet, men også motsatt; hjorteviltet påvirker parasittene. Dvs. dess lavere tetthet av hjortevilt dess lavere forventet tetthet av parasittene. Særlig vil vi anta at tettheten av hjortelusflue som foretrekker elg som vertsdyr, i stor grad vil påvirkes av elgtettheten. Vi synes også at dette er relevant "å tenke over” når man skal vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i Agder. Jegerne kan selv registrere forekomst av flått og flue på skutt hjortevilt på www.flattogflue.no. Det er viktig at man får med ”0-observasjoner” også, dvs. hjortevilt som ikke har flått eller flue. I stedet for at den enkelte jeger legger inn data for forekomsten av flått og flue vil vi anbefale at dette gjøres i regi av kommunen. Enten sammen med (på) tannkonvolutter eller slaktevektskjema.

Hjorteviltregisteret Oppbygning KOMMUNE

VALD

JAKTFELT

1021J0036 Bruskeland/ Haraldstad §14-VALD

1021V0003 LAUDAL 1 VILTLAG

1021J0038 Tisland 1021J0037 Skuland

1021Marnardal kommune

§15-VALD

1021V0008 Heddeland

1021J0060 Heddeland

Figur 7: Prinsipp for oppbygningen av Hjorteviltregisteret. Eksempler fra Marnardal kommune. Jaktfelt Data fra ”sett elg” er lagt inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Hjorteviltregisteret har en oppbygning hvor jaktfeltet er ”byggesteinen”. Hvert jaktfelt har en egen og unik ID. ID-en består av 8 siffer og en bokstav (J). For eksempel ”1001J0001”. De fire første sifrene angir hvilken kommune jaktfeltet ligger i. I dette tilfellet Kristiansand som har kommunenummer 1001. ”J-en” står for ”jaktfelt”, slik kan man skille en jaktfeltID fra en valdID. De fire siste sifrene er fortløpende nummerering. Dette blir lagt opp på en slik måte at hvert enkelt jaktfelt får en unik ID. 19 Faun Naturforvaltning AS

Vald Hvert jaktfelt er knyttet til et vald. Valdet er den enheten som får tildelingen fra kommunen, enten i form av tildeling av dyr (elg/ hjort) til en godkjent bestandsplan (§14-områder4) eller som direkte tildeling (§15-områder). I all hovedsak vil vald med bestandsplantildeling inneholde flere jaktfelt, mens vald med tildeling etter §15 bare inneholder ett jaktfelt. I vald med bestandsplantildeling kan man ha jaktfelt fra flere kommuner. Vi har forsøkt å gjennomføre en oppbygging hvor jaktfelt har en ID med ”kommunenummerdel” som viser til kommunen hvor jaktfeltet fysisk ligger, men en valdtilknytning til det reelle valdet. Akkurat som for jaktfelt har hvert vald en unik ID. ID-en består av 8 siffer og en bokstav (V). For eksempel ”1001V0001”. De fire første sifrene angir hvilken kommune valdet ligger i. I dette tilfellet Kristiansand som har kommunenummer 1001. Merk forskjellen mellom valdIDer (….V….) og jaktfeltID-er (….J….). Kommune og fylke Hvert vald er igjen knyttet til en kommune, og hver kommune er knyttet til et fylke. Bruk av hjorteviltregisteret ”Jaktdata” For hvert jaktfelt blir det samlet inn ”sett elg-data” og data for slaktevekter. I tillegg samles det inn ”sett hjort under elgjakt”. Alt dette blir ført på ”sett elg-skjemaet”. Alle disse data er lagt inn i Hjorteviltregisteret. ”Sett elg” er lagt inn som ”sum-tall” for det enkelte jaktfelt. Slaktevekter og fellingsdatoer er lagt inn for de enkelte individ og knyttet til jaktfelt. ”Sett hjort under elgjakt” er også lagt inn for det enkelte jaktfelt. Hjorteviltregisteret som saksbehandlingsverktøy Kommunene kan, dersom de ønsker, utvide sin bruk av Hjorteviltregisteret. Blant annet kan man: -Legge inn opplysninger om vald og jaktfelt (areal, ansvarlige personer etc.). -Legge inn tildelinger av elg, hjort, rådyr og bever. -Tildelingsbrev og fellingsrapporter kan skrives ut. -”Irregulær avgang” av alle viltarter kan legges inn og koordinatfestes. -Fellingsrapport til Statistisk Sentralbyrå kan sendes inn via Hjorteviltregisteret. Undertegnende har ikke sittet som ”viltansvarlig” i noen kommune og skal derfor være noe varsom med å gi råd om effektiv saksbehandling. Likevel tror vi mange kommuner vil kunne tjene på å ta i bruk Hjorteviltregisteret som det naturlige saksbehandlingsverktøyet i viltforvaltningen. Som viltansvarlig i en kommune får man brukernavn og passord samt skrivetilgang for egen kommune ved å henvende seg til Hjorteviltregisteret. Det blir også tilgjengelig en rekke ”Forvaltningsrapporter” som man ikke har i den alminnelige innsynsløsningen. Innsyn i Hjorteviltregisteret Alle med internettilgang kan hente ut data fra Hjorteviltregisteret. Så lenge man ikke er ”logget inn” kan man ikke gjøre noe galt ved å bruke innsynsløsningen. For å ”logge inn” trenger man brukernavn og passord. ”Vanlige brukere” kan derfor trygt prøve seg frem uten å være engstelige for å ødelegge noe! 4

Viser til §14 i Hjorteviltforskrifta.

20 Faun Naturforvaltning AS

Aust-Agder: Måloppnåelse Det langsiktige målet for elgforvaltningen i Aust-Agder for perioden 2007 – 2012 ble fastsatt, etter bl.a. en enstemmig anbefaling fra Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning i AustAgder og etter diskusjon på fellesmøtet 21.03.2007, av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder i 2007. Hovedmålet for perioden 2007 – 2012 er: ”Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlig slaktevekter på kalv på minst 55 kilo og gjennomsnittlig slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden 2009-2011”. Delmål 2009: Jaktuttaket i 2009 skal sikre at elgstammen i Aust-Agder reduseres med minst 5 % i fylket som helhet og innenfor den enkelte region. Jaktuttaket innenfor den enkelte kommune og region må gjennomføres med vekt på lokal tilpasning. Setesdal bør redusere med 15 %. Jaktuttaket i 2009 skal bidra til at de beste produksjonsdyrene inngår i vinterstammen. Andelen tunge kyr (over 180 kg slaktevekt) i jaktuttaket skal holdes under 25 % av det samlede uttaket av kyr to år og eldre. Ku/okse-forhold i sett elg anbefales stabilisert innenfor 1,5:1 til 2,0:1 i Aust-Agder. Områder med ku/okse-forhold over 2,0 skal gjennom jaktuttaket i 2009 bidra til å bedre ku/okse forholdet. Målet om tetthetsreduksjon på 5 % er ikke nådd i 2009 målt som sett per dag. Tettheten målt som sett per dag har vært stabil fra 2008 til 2009 (0.41). I Setesdal har man også stabil tetthet målt som ”sett per dag”, faktisk en liten økning fra 0.45 til 0.46 fra 2008 til 09. Målet om 15 % reduksjon er derfor ikke nådd. 43 av 230 (19 %) eldre kyr med registrert vekt veide minst 180 kg. Målet om å holde denne %-andelen under 25 % er nådd. Kjønnsforholdet ligger mellom 1,5 og 2 godt innenfor målsetningen. Snittvektene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 51 og 116 kg i 2009. Man ligger dermed ikke an til å nå målsetningene om slaktevekt for perioden 2009-2011. Mål for 2010 Hovedmålet for perioden 2007 – 2012 ligger fortsatt fast (jamfør 2. avsnitt på denne siden). Delmål for 2010: Jaktuttaket i 2010 skal sikre at elgstammen i Aust-Agder reduseres med minst 5 % i fylket som helhet og innenfor den enkelte region. Jaktuttaket innenfor den enkelte kommune og region må gjennomføres med vekt på lokal tilpasning. Setesdal bør redusere med 15 %. Jaktuttaket i 2010 skal bidra til at de beste produksjonsdyrene inngår i vinterstammen. Andelen tunge kyr (over 180 kg slaktevekt) i jaktuttaket skal holdes under 25 % av det samlede uttaket av kyr to år og eldre. Ku/okse-forhold i sett elg anbefales stabilisert innenfor 1,5:1 til 2,0:1 i Aust-Agder. Områder med ku/okse-forhold over 2,0 skal gjennom jaktuttaket i 2010 bidra til å bedre ku/okse forholdet. 21 Faun Naturforvaltning AS

Tabell AA 1: R책data for Aust-Agder fylke.

Hann- Hokalv kalv

Bukk Hind 1,5 책r 1,5 책r

Eldre bukk

Eldre hind

Sum

224

22 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

3500

60 % 3000

50 % 2500

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

2000

1500

40 %

1000

20 %

500

10 %

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

Okse Ku Kalv

30 %

0% 1990

2009

1995

2000

Elgtetthet

2005

2010

Kjønnsforhold 3,00

12000

1,00 S e t 0,75 t

A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

9000 Sett per dag

6000

j a k t

d 0,25 a g

K u 2,50

Beregnet elgtetthet etter jakt

o k s e

3000

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

1,50

1,00

0,50

0,00

1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

k u

1992

1994

1996

1998

2000

2002

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50 K a l v

K a 0,75 l v

150

2,00

Kalverate

1,00

0,00 1990

p e r

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

120

k g 60

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Figur AA 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr og eldre ku/ eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”).

23 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Aust-Agder Fellingsresultat I 2009 ble det i følge ”sett elg skjemaene” skutt 1396 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991, men bare ubetydelig lavere enn for 2008 (1407 stk). Det ble skutt 108 oksekalv, 139 kukalv, 286 stk 1,5-årige okser, 246 stk 1,5-årige kyr, 336 eldre okser og 281 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 56 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 22 257 jegerdagsverk, svært nær gjennomsnittet på 22 912 jegerdagsverk for perioden 1991-2009. Fra 1993 har jaktpresset holdt seg svært jevnt, jamfør figur 1. Man ser av den samme figuren at ”skutt av sett okse” er vesentlig høyere enn ”skutt av sett ku” (som igjen er høyere enn ”skutt av sett kalv” som dermed ikke vises i figuren). Fra ca. 2002 ser man en markert endring ved at jaktpresset for kyr og okser ble jevnere. Dette gir også utslag i jevnere kjønnsforhold. Jaktpresset på okse er fremdeles høyere enn jaktpresset på kyr. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et markert fall i elgtetthet i Aust-Agder i perioden 1991-2009. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 4 500 elg svarer til en tetthet på i overkant av 0,8 elg per km2 tellende elgareal. Merkeprosjektet på Vegårshei sier oss at den naturlige dødeligheten høyst sannsynlig er høyere enn 5 %, noe som og vil gi en høyere beregnet elgtetthet. Dette tyder på at den beregnede elgtettheten etter jakt 2009 heller er for lav enn for høy. Ved å bruke 10 % naturlig dødelighet ville man fått en beregnet tetthet på rundt 6 000 elg etter jakt i 2009. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 326 524 m3 tømmer i 2008 og 361 790 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 234 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 169 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. I Ringerike kommune i Buskerud ble det til sammenligning avvirket 216 175 m3 tømmer i 2008 og 222 531 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 437 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 378 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. I Østfold fylke er tilsvarende tall avvirkning på 505 830 m3 tømmer i 2008 og 482 295 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 364 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 382 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Som man ser er tømmeravvirkningen per felt elg på Ringerike og i Østfold om lag det dobbelte av tilsvarende tall i Aust-Agder. Når man i tillegg tar høyde for at kalveraten i begge områdene, særlig Østfold, er betydelig høyere vil det si at forskjellen ”per elg i live” etter jakt trolig er enda større. Etter at kjønnsforholdet var oppe i rundt 2,5 ku observert per okse midt på 90-tallet, har kjønnsforholdet jevnet seg ut. Kjønnsforholdet per 2009 ligger rundt 1,6 ku per okse. Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter dette har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr. Dette er svært lave gjennomsnittsvekter. 24 Faun Naturforvaltning AS

Regionene Beregnet tettehet per km2 tellende areal

Sett per dag 1,40

2,5

1,20 2 1,00 1,5

0,80

Kyst

Skog Setesdal

0,60

Skog Setesdal 1

0,40 0,5 0,20

0,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

0 1990

2010

1992

1994

1996

Kalv per ku

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Kalv per kalveku

1,00

1,40

0,75

1,30

Kyst

Skog Setesdal

0,50

0,25

0,00 1990

Kyst

Skog Setesdal

1,20

1,10

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

1992

1994

1996

Ku per okse

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Skutt av sett okse

3,00

50 %

2,50 40 %

2,00 30 % 1,50

Kyst

Skog Setesdal

Skog Setesdal 20 %

1,00

10 % 0,50

0,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

0% 1990

2010

1992

1994

1996

Skutt av sett ku

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Skutt av sett kalv

50 %

40 %

30 %

30 % Kyst

Kyst

Skog Setesdal

20 %

10 %

0% 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

0% 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Figur Reg 1: Sammenligning av regionene. I alle figurene er ”Kyst” med svarte ruter, ”Skog” med hvite firkanter og ”Setesdal” med kryss. Øvre venstre delfigur viser utviklingen i ”sett per dag, Øvre høyre delfigur viser beregnet tetthet etter jakt per km2 tellende elgareal. Nest øverste venstre figur viser ”kalv per ku”. Nest øverste høyre figur viser ”kalv per kalveku”. Nest nederste venstre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste høyre delfigur viser ”skutt okse av sett okse”. Nedre venstre delfigur viser ”skutt ku av sett ku”. Nedre høyre delfigur viser ”skutt kalv av sett kalv”.

25 Faun Naturforvaltning AS

Tabell Kyst 1: Rådata for ”kyst”.

Tabell Skog 1: Rådata for ”Skog”.

26 Faun Naturforvaltning AS

Tabell Set 1: Rådata for Setesdal.

Vurdering Vi sammenligner 3 regioner, ”kyst” (kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør), ”skog” (kommunene Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad) og ”Setesdal” (kommunene Bygland, Valle og Bykle). Figur 1 illustrerer at per dato er det liten forskjell mellom regionene. Det gjelder både elgtetthet, kjønnsforhold og kalveraten. Tvillingraten ser ut til å være stabilt høyere i ”Kyst” enn i ”Skog” som igjen har høyere tvillingrate enn ”Setesdal”. Det er en tendens til at jaktpresset på kalv og okse er høyere i Setesdal enn i de andre regionene (i alle fall sammenlignet med jaktpresset på ku). I alle regionene ser man en trend til at jaktpresset, målt som ”skutt av sett”, har økt for kyr, men blitt redusert for okser gjennom perioden. Selv om tettheten per dato ser ut til å være relativt lik i de tre regionene ser man at den hardeste reduksjonen, relativt sett, har skjedd i ”Skog”, mens tettheten er minst redusert i ”Setesdal”.

27 Faun Naturforvaltning AS

Hjort Felte hjort

250

S e t 0,075 t

200

A n t a l l

Totalt Eldre hind Eldre bukk Ungdyr Kalv

150

100

p 0,05 e r d 0,025 a g

0 2001

2003

2005

2007

2009

Kjønnsforhold

p e r b u k k

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2007

2008

2009

2010

Kalverate

K a l 0,75 v

1,50

p e 0,50 r

1,00

h 0,25 i n d

0,50

0,00

2001

2002

1,00

2,00

H i n d

Hjortetetthet

0,1

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

0,00 2001

2002

2003

2004

2005

2006

Sammenligning Telemark - Aust-Agder

T e l e m a r k

500

250

400

200

300

150

200

100

0 1985

1990

1995

2000

2005

A u s t A g d e r

0 2010

Figur AA 2. Øvre Venstre delfigur viser felte hjort i Aust-Agder. Øvre høyre delfigur viser ”sett hjort per elgjaktdag”. Midtre venstre delfigur viser kjønnsforholdet målt som ”hind per bukk”. Midtre høyre delfigur viser kalveraten målt som ”kalv per hind” og nedre delfigur viser antall felte hjort i Telemark i perioden 1986 – 2008 med hvite firkanter, skala på venstre akse, og antall felte hjort i Aust-Agder med ”svarte ruter”, skala på høyre akse i perioden 1991-2009. Trendlinje basert på 21 % årlig vekst er lagt inn for ”Telemark”.

28 Faun Naturforvaltning AS

I 2009 ble det felt 225 hjort fordelt på 24 hannkalv, 27 hokalv, 29 spissbukk, 15 1,5-årige hinder, 81 eldre bukk og 49 eldre hind etter rapportene til Statistisk Sentralbyrå. Data fra Grimstad mangler. Både ”sett hjort per dag” i figur AA 1 og avskytingen i figur AA 2 viser en svært stor vekst i tettheten av hjort. Merk at selv i 2009 ble det observert om lag 8 ganger så mange elg (9049) som hjort (1143) i Aust-Agder. Med hensyn til avskytning ligger Telemark ca. 5 år i forkant av Aust-Agder. En modell med 21 % årlig vekst i hjorteavskytingen gir svært god tilpasning for Telemark. For Aust-Agder ville samme modell gitt et estimat på 19 % årlig økning i avskyting. Økningen i hjortetettheten både i Telemark og Aust-Agder skjer til tross for at kvotene er satt svært ”romslig”. Det er liten grunn til å tro et det er mange hjort som ”slipper forbi” fordi jegerne ikke har hjort igjen på kvota. En naturlig tolkning av dette er at jegerkorpset i AustAgder og Telemark ikke er i stand til å stoppe veksten i hjortetetthet innen for de jakttidsrammer som gjelder. Etter vår vurdering er dette en stor forvaltningsmessig utfordring. Man bør snarest utdanne et jegerkorps som er i stand til å ”stoppe” veksten i hjortetetthet og helst være i stand til å redusere tettheten av hjort når forvaltningen ønsker det. Sett hjort i fremtiden Når vi følger hjortebestanden baserer de dataene seg på ”sett hjort under elgjakt”, altså den lille ”ekstraraden” på ”sett elg-skjemaet”. Når tettheten av hjort øker og enkelte jaktlag jakter spesifikt på hjort vil man i tillegg få god nytte av data innsamlet under hjortejakt. Derfor bør man også føre ”sett-hjort skjema”. Man får imidlertid et lite problem i ”overgangsfasen”; data for hjort sett under elgjakt er nok ikke direkte sammenlignbare med data samlet inn for hjort under ”spesifikk” hjortejakt. Vi foreslår derfor følgende fremgangsmåte: 1. Sett elg skjema føres som tidligere, også ”sett hjort under elgjakt”. Dager hvor jaktlaget bare er ute på hjortejakt føres ikke (!) i sett elg skjemaet. 2. Sett hjort skjema føres for alle dager man er på hjortejakt, inklusive de dagene man primært er på elgjakt/ kombinert med elgjakt. Med andre ord vil ”hjort sett under elgjakt” bli ført ”dobbelt”, både på ”sett hjort” og ”sett-elg skjemaet”. Dersom denne instruksen blir gjennomført vil man ha mulighet til å sammenligne indekser for hjort (sett under elgjakt) med indekser fra tidligere år (2009 og tidligere). Samtidig vil man samle inn og ta vare på alle data med hensyn til utvikling i hjortebestanden.

29 Faun Naturforvaltning AS

Diskusjon Tetthetsestimat Tetthetsestimatene er usikre. Usikkerheten knytter seg i særlig grad til om den naturlige dødeligheten virkelig er 5 % eller om den er høyere. Tetthetsestimatene må ”tas med en stor klype salt”. I områder hvor vi har gjort alternative og sikrere estimat (m.a. Vegårshei og Froland) ser man et betydelig avvik mellom ”renteregningsmetoden” som er presentert i denne rapporten og ”kohortsanalyse” som vi ellers benytter.

Kondisjon Bestandskondisjonen i Agder-fylkene er dårlig. Den mest sannsynlige forklaringen er at dette skyldes begrenset tilgang på fôr av høy kvalitet. Det synes ikke som den lave bestandskondisjonen kan forklares ved lav gjennomsnittsalder hos elgkyrne, lav okseandel eller andre tetthetsuavhengige faktorer. Vi har for fylket totalt sett, men også for de enkelte kommunene både oppgitt tetthet og sett på forholdet mellom avvirket tømmermengde og felte elg. Vi er selvsagt inneforstått med at elgen kan ha gode leveområder på areal hvor det ikke avvirkes tømmer. Samtidig er det opplagt at noen arealer er ”gode elgbiotoper” i den forstand at tettheten av elg kan være høy uten at bestandskondisjonen reduseres, men andre områder er mer ”marginale elgbiotoper”. I et stort bilde må man anta at produktive skogarealer, dvs. områder hvor man også har høy tømmeravvirkning, er gode elgbiotoper. Siden tømmeravvirkning i tillegg er en faktor det er lett å skaffe data for har vi valgt å sammenligne felte elg med tømmeravvirkning, i tillegg til å beregne elgtettheten per tellende elgareal. Ved å gjøre denne sammenligningen ser man fort at den beregnede elgtettheten per arealenhet i Agder-fylkene er på nivå med eller noe lavere enn ”typiske skogområder” lenger øst i landet. I forhold til mengde avvirket tømmer er imidlertid elgtettheten på i Agder-fylkene svært høy, særlig i Vest-Agder. Dette kan ses på som en indikasjon på at det tellende elgarealet i Agderfylkene ikke tåler samme elgtetthet som typiske ”skogareal”. Ideelt sett skulle man selvsagt kjent områdenes ”elgbonitet”. Så langt vi kjenner til ligger dessverre slik kunnskap fremdeles langt frem i tid. Et annet aspekt ved å se på forholdet mellom antall felte elg og mengde avvirket tømmer er at dette gir en pekepinn på hvilke inntektskilder som er viktige for grunneierne. I områder hvor tømmeravvirkningen er stor i forhold til antall felte elg er det opplagt at inntektene fra skogbruk er mye viktigere enn inntekter fra elgjakt. Det er viktig å få en bedre bestandskondisjon i Agder. Vi ser indikasjoner på økt naturlig dødelighet (Vegårshei). Følgen av at man har lave kalverater, lave slaktevekter og (muligens) høy naturlig dødelighet er at den enkelte elg som er i live etter jakta produserer svært lite frem til neste jakt. For å sammenligne med å ha penger på konto; ”renta er svært lav”. En klar ulempe med dette er at kostnadene knyttet til høy elgtetthet blir bevart, mens ”inntektene” i form av jakt/ kjøttutbytte forblir lave

30 Faun Naturforvaltning AS

Litt om ansvarsforhold i hjorteviltforvaltningen Bestandsplanområder (§14) og ”målrettet avskyting” (§15) Rettighetshaverne (grunneierne) står sentralt i hjorteviltforvaltningen. Rettighetshaverne kan organisere seg i bestandsplanområder (ofte kalt ”Viltlag” i Agderfylkene) og utarbeide bestandsplaner for elg og evt. hjort. Bestandsplanområdet får tildelingen av elg, evt. hjort som frie dyr for hele bestandsplanperioden. Bestandsplanperioden kan vare fra 3 til 5 år. Kommunen skal godkjenne bestandsplanen. Kommunen er pliktig til å ha mål for hjorteviltforvaltningen, jamfør ”Forvaltning av hjortevilt og bever. Rundskriv à 22. Juli 2002 fra Direktoratet for Naturforvaltning”, første avsnitt på side 22. Dette må oppfattes at så lenge en bestandsplan tilfredsstiller/ holder seg innenfor de gjeldende kommunale målsetningene skal bestandsplanen godkjennes. Det er vår oppfatning at for mange kommuner, også i Agder-fylkene, har vært alt for detaljstyrende med hensyn til bestandsplaners innhold. I mange tilfeller uten at det har vært utarbeidet kommunale målsetninger. Særlig har vi et ”hjertesukk” om at bestandsplanområdene selv må få velge hvilken avskytingsstrategi de ønsker uten kommunal innblanding. Når kommunen (og bestandsplanområdene) setter seg mål vil vi særlig fremheve at de både må ta hensyn til ”inntektssidene” og ”kostnadssidene” for hjorteviltbestandene. Av typiske inntekter kan nevnes inntekter knyttet til jaktopplevelser, kjøttutbytte og for mange gir det gode naturopplevelser i å bare observere hjortevilt i ulike situasjoner. På kostnadssiden vil vi i særlig grad fremheve kostnader knyttet til trafikkulykker. I tillegg kommer kostnader knyttet til skader på skog, utbredelsen av flått og hjortelusflue og eventuelle negative virkninger på biologisk mangfold. Vi har et inntrykk av at jeger og rettighetshaverinteresser (”inntektssiden”) har et svært stort gjennomslag i den kommunale viltforvaltningen i de fleste kommunene i Agder. Rettighetshaverne kan også få tildelingen direkte fra kommunen i form av ”målrettet avskyting” (§15 i Hjorteviltforskrifta). Ved bruk av denne tildelingsmodellen ”fraskriver” rettighetshaverne seg mye av styringen av hjorteviltforvaltningen. Dette er ikke det samme som at forvaltningen blir ”dårlig”. Så langt vi kjenner forholdene sitter kommunene på god viltfaglig kompetanse. Rådyr og bever Mange bestandsplanområder er organisert for elg og hjort, men ikke for rådyr og bever. I mange kommuner gir dette seg utslag i at det er få og store ”elg og hjortevald”, men mange og små rådyr og bevervald. Hjorteviltforskrifta åpner for at kommunen kan gi ”fri tildeling” av rådyr og bever. For at det skal kunne gjøres kreves det for rådyr at valdet er minst 5000 daa og minst 10 * minstearealet for rådyr. For bever kreves det at valdet har et areal eller en tellende vannlengde som svarer til minst 10 fellingstillatelser for bever. I praksis vil alle vald som per dato har bestandsplan for elg og/ eller hjort i Agder-fylkene tilfredsstille kravene til fri tildeling av rådyr og bever. Vi (Faun Naturforvaltning AS), kommunen eller fylkeskommunen kan ikke bestemme hvordan rettighetshaverne ønsker å organisere sin hjortevilt- og beverforvaltning, så lenge reglene i ”Hjorteviltforskrifta” blir fulgt. Like fullt er det vårt syn at mange av bestandsplanområdene (viltlagene) bør vurdere å ta med rådyr og beverforvaltning i sine vedtekter. En del bestandsplanområder (viltlag) har denne ordningen allerede. En slik vedtaksendring må selvsagt behandles i et årsmøte. Dersom medlemmene er interesserte i 31 Faun Naturforvaltning AS

dette kan bestandsplanområdet (viltlaget) så søke om kvotefri tildeling av rådyr og bever. Dette er ikke det samme som at valdet deretter tildeler det enkelte medlem ”fri kvote”. Valdet kan ha sine regler hvor en ”minsteareal tankegang” er naturlig. I de tilfeller hvor man ønsker en mer målrettet rådyr og/ eller beverforvaltning står selvsagt bestandsplanområdet (viltlaget) fritt til å legge føringer. Dette vil bli privatrettslige føringer som de offentlige organer (kommunen) ikke har noe med. Vår erfaring tilsier at det er svært viktig at alle medlemmer er informert om hvilke føringer man legger inn i regi av bestandsplanområdet (viltlaget). Det er viktig at vedtektene for bestandsplanområdet (viltlaget) er utformet på en måte som gir ”ryggdekning” for den forvaltningsmodellen man legger opp til. Dersom bestandsplanområdene (viltlagene) overtar som forvaltningsenhet (vald) for rådyr og beverforvaltningen tror vi en del kommunale saksbehandlere vil trekke et lettelsens sukk. Avskyting Vår oppfatning er at det har vært en tendens, både hos kommuner og blant bestandsplanområdene, til å lage/ kreve alt for kompliserte avskytingsregler. Til tross for at man har ”stresset” høy andel kalv og ungdyr i uttaket, benyttet vektgrenser etc. har de ønskede resultatene uteblitt. I områder hvor man går ”tøffere til verks”; Søndre Land og Ringerike kommuner, Østfold fylke er gode eksempler, har man fått positive resultater for bestandskondisjonen. Vår oppfatning er at kompliserte avskytingsregimer i stor grad gir frustrerte jegere og i liten grad bidrar til et bedre resultat for elgbestanden.

Konklusjon Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er gjort greie for ved bruk av data samlet inn av jegerne gjennom jakta. Elgtettheten er kraftig redusert siden toppen midt på 90-tallet, men reduksjonen fra 2008 til 09 var marginal. Bestandskondisjonen er fremdeles dårlig, mest trolig som en følge av dårlig tilgang på fôr av høy kvalitet. Bestandskondisjonen har holdt seg ganske stabil siden midt på 90-tallet. Tettheten av hjort er sterkt økende. Det er sannsynlig at jegerkorpset i Aust-Agder per 2009 ikke er i stand til å stabilisere hjortetettheten innenfor dagens jakttidsrammer. Hjortebestanden er foreløpig i god kondisjon. 32 Faun Naturforvaltning AS

Kommunene Arendal: Tabell Are 1: Rådata for Arendal.

Sette hjort

År Bukk

2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

2 1 0 2 1 1 0 1 0 0 0

Kalv

1 0 0 5 5 1 1 0 0 0 0

Ukjent

0 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0

Felte hjort Sum

3 0 3 4 3 1 1 2 0 0 0

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

6 1 3 12 9 4 3 3 0 0 0

Hann- Hokalv kalv

Bukk Hind 1,5 år 1,5 år

Eldre bukk

Eldre hind

Sum

0 0 0 0 0 0 0 0 0

1 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kalv

2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0

43 61 51 44 58 58 54 53 55 59 57

UngAn-tall dyr

2 8 6 11 12 13 9 9 6 10 14

128 114 128 125 127 126 123 121 128 125 127

Eldre An-tall dyr

10 17 27 28 28 27 25 22 32 22 30

169 185 187 180 185 175 176 174 186 176 184

An-tall

18 15 27 28 27 32 34 32 22 25 41

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2009 Elg

Felte elg Navn på nabokommune(r)

Egen kommune I nabokommuner Administrert fra nabokommune

Tillatt Okse- KuTellende Okse Ku 1,5 Eldre Eldre kalv kalv 1,5 år år Okse ku Sum areal (daa) felt 199470 98 0 2 6 5 11 7 31 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Hjort

Felte hjort Navn på nabokommune(r)

Egen kommune I nabokommuner Administrert fra nabokommune

Tillatt Hann- HoTellende Bukk Hind Eldre Eldre kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind Sum areal (daa) felt 157660 10 0 0 1 1 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

33 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

200

60 %

50 %

150

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

100

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 % 50

10 % 0

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1992

2009

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Kjønnsforhold

Elgtetthet 3,00

400

1,00 S e t 0,75 t

A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

j a k t

d 0,25 a g

0,00 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

K u 2,50

300

p e r

Sett per dag

200

o k s e

100

1,00

0,50

0,00

1992

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

k u

1994

1996

1998

2000

2002

1994

1996

1998

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50 K a l v

K a 0,75 l v

150

1,50

Beregnet elgtetthet etter jakt

Kalverate

1,00

0,00 1992

2,00

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2008

2009

2010

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

p 0,05 e r

k g 60

d 0,025 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Figur Are 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

34 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Arendal Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 32 elg i Arendal i følge ”sett elg” og 31 elg i følge innmeldingen til Statistisk Sentralbyrå. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991. Det ble i følge ”sett elg” skutt 0 oksekalv, 3 kukalver, 7 stk 1,5-årige okser, 4 stk 1,5-årige kyr, 11 eldre okser og 7 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 44 % av fellingen og 56 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 2 hjort, en spissbukk og en 1,5-årig hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 575 jegerdagsverk. Dette er godt under gjennomsnittet for perioden 1993-2009 på 607 jegerdagsverk. Man merker seg at jaktpresset var lavt i 2008 og 09. Bestandsutvikling Det er ganske mye ”støy” i ”sett per dag” indeksen. Dette sammen med at Arendal er en liten kommune i elgsammenheng gjør at beregningene blir svært usikre. Tetthetsberegningene viser et jevnt fall i elgtettheten 1993-2006. Etter dette har tettheten falt enda kraftigere. Man skal huske at modellen bygger svært mye på utviklingen i ”sett per dag” de siste 5 årene. Denne har falt, men mindre markert i siste del av perioden. Mye tyder derfor på at elgtettheten trolig har vært mer stabil gjennom de siste årene enn det modellen viser. Det er sannsynlig at tetthetsreduksjonen i første rekke kom av relativt høye jaktuttak med mye kyr i perioden 2003-06. De siste års jaktuttak vil trolig ikke gi ytterligere redusert elgtetthet. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 110 elg svarer til en tetthet på rundt 0,55 elg per km2 tellende elgareal. I forhold til ”sett elg” viser estimeringsmodellen et stort fall i elgtetthet. Det er derfor sannsynlig at den reelle tettheten er høyere. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 15 832 m3 tømmer i 2008 og 18 613 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 495 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 289 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Dette ligger langt over gjennomsnittet for hele Aust-Agder fylke. Kjønnsforholdet i Arendal låg godt over 2 ku per okse tidlig på 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere i siste del av perioden og ser per 2009 ut til å ligge mellom 1,5 og 2 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen i Arendal ligger gjennomgående godt over gjennomsnittet for AustAgder. Kalveraten har vist en fallende trend etter 2005. Man ser ingen fallende trend i tvillingraten, som etter Agder-forhold ligger på et høyt nivå rundt 20 % (1,2 kalv per kalveku). Slaktevektene for kalv og ungdyr har vært relativt stabile fra 1999 og ligger rundt 55 kg i gjennomsnitt for kalv (svært få data) og i overkant av 120 kg for ungdyr. Tilrådning Øke jaktuttakene i forhold til 2009-nivå. Dette vil føre til en reduksjon i elgtettheten. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende rundt 0.25 elg sett per jegerdag. Hjort Det blir foreløpig observert lite og skutt lite hjort i Arendal. Som for de andre kommunene med lite hjort forventes tettheten av hjort på sikt å øke. 35 Faun Naturforvaltning AS

Birkenes: Tabell Bir 1: R책data for Birkenes.

36 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

500

Skutt av sett 60 %

400

A n t a l l

50 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

300

200

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 %

100

10 %

0% 1990

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

S e t 1,20 t

A n t a l l

p 0,80 e r

e t t e r

j a k t

d 0,40 a g

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

2400

K u

1800

p e r 2,00

Sett per dag

1200

Beregnet elgtetthet etter jakt

o k 1,00 s e

600

0,00 1990

K a 0,75 l v

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

k 0,25 u

150

1996

1998

2000

1992

1994

1996

2002

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l v

1994

2010

3,00

Kalverate

1992

2005

4,00

1,60

0,00 1990

2000

Kjønnsforhold

Elgtetthet

1,00

1995

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2009

2010

Hjortetetthet

0,12

S e 0,09 t t

120

k g

p 0,06 e r

d 0,03 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Figur Bir 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

37 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Birkenes Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 164 elg i Birkenes. Fellingsresultatet er det tredje laveste som er registrert siden 1991, men høyere enn i både 2007 og 08. Det ble, i følge ”sett elg” skutt 15 oksekalv, 20 kukalver, 31 stk 1,5-årige okser, 39 stk 1,5-årige kyr, 28 eldre okser og 31 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 64 % av fellingen og 45 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 33 hjort fordelt på 4 hannkalv, 2 hokalv, 15 bukk og 10 hind (ungdyr ikke spesifisert). Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 3023 jegerdagsverk. Dette er like under gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 3056 jegerdagsverk. Man merker seg at jaktpresset var på sitt laveste i 2006. Dette førte høyst sannsynlig til at tetthetsreduksjonen stoppet. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et kraftig og jevnt fall i elgtettheten fra 1991 frem til 2006/07. Etter dette ser elgtettheten ut til i alle fall å ha stabilisert seg, trolig øker elgtettheten langsomt. Birkenes har hatt et kraftigere fall i elgtetthet enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 600 elg svarer til en tetthet på rundt 1 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 45 471 m3 tømmer i 2008 og 51 036 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 277 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 206 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Dette ligger noe over gjennomsnittet for hele Aust-Agder fylke. Sammenligner man med Ringerike og Østfold blir det avvirket svært lite tømmer per felt elg. Kjønnsforholdet i Birkenes låg rundt 2,5 ku per okse gjennom det meste av 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere i siste del av perioden og ser per 2009 ut til å ligge rundt 1,8 ku per okse. Variasjonen de siste årene i ”ku sett per okse” må i stor grad skyldes statistiske tilfeldigheter. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1994. Etter dette var de stabile frem til 2009. I 2008 og 09 ble det observert en relativt høy tvillingrate (18 % eller 1,18 kalv per kalveku). Slaktevektene for kalv og ungdyr har vært stabile fra 1999 og ligger per 2009 mellom 50 og 55 kg i gjennomsnitt. Ungdyrvekta har en gjennomsnittsvekt i underkant av 120 kg. Tilrådning Øke jaktuttakene i forhold til 2009-nivå. Dette vil føre til en reduksjon i elgtettheten. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende under 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Sammen med Åmli, Froland og Gjerstad er Birkenes en svært viktig ”hjortekommune” i AustAgder. Både fellingsresultatene og ”sett hjort per dag” indikerer en markert økning i tettheten av hjort.

38 Faun Naturforvaltning AS

Bygland: Tabell Byg 1: R책data for Bygland.

39 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

270

60 % 240

50 %

210 180

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150 120

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 % 60

10 %

30 0

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1995

2000

Elgtetthet S e t 0,75 t

A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

900 Sett per dag

600

j a k t

d 0,25 a g

K u

0,50

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,30 K a l v p e r k a l v e k u

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2008

2010

Hjortetetthet

0,05

S e 0,04 t t

120

k g

1,00

1990

0,25

150

o k s e

1,50

0,00

p 0,50 e r

0,00 1990

2,00

K a 0,75 l v

k u

p e r

Kalverate

1,00

2,50

Beregnet elgtetthet etter jakt

300

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

2010

Kjønnsforhold

3,00

1200

1,00

2005

0,03

p e r 0,02 d a 0,01 g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Figur Byg 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

40 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Bygland Sett elg data mangler for 1997. Fellingsresultatet fra 1997 er fra www.ssb.no. Fellingsresultat I 2009 ble det i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå skutt 142 elg i Bygland. I følge ”sett elg”skjema ble det skutt 141 elg, forskjellen er en eldre ku. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991. Det ble (i følge ssb) skutt 9 oksekalv, 14 kukalver, 32 stk 1,5-årige okser, 36 stk 1,5-årige kyr, 30 eldre okser og 21 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 65 % av fellingen og 50 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 15 hjort fordelt på 3 hannkalv, 3 hokalv, 1 spissbukk, 4 eldre bukk og 4 eldre hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 1911 jegerdagsverk. Dette er noe over gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 1875 jegerdagsverk. Jaktpresset har vært stabilt fra 1996 Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et jevnt fall i elgtettheten fra 1992 frem til 2009. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 450 elg svarer til en tetthet på rundt 0,9 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 11 412 m3 tømmer i 2008 og 23 479 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 81 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 114 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Dette ligger langt under gjennomsnittet for hele Aust-Agder fylke. Kjønnsforholdet i Bygland ble stadig skeivere i perioden 1991 til ca. 2000. Fra år 2000 har det ligget stabilt rundt 2 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten og tvillingraten var mye høyere i perioden 1991-95 enn fra 1996 og frem til i dag. Slaktevektene for kalv og ungdyr har vist en svak nedgang fra 1999 til 2009 og ligger per 2009 i overkant av 50 kg og rundt 115 kg i gjennomsnitt. Tilrådning Øke jaktuttakene i forhold til 2009-nivå. Dette vil føre til en reduksjon i elgtettheten. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende under 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Det blir nå felt en betydelig mengde hjort i Bygland (15 stk i 2009). Kommunen er fremdeles ikke blant de viktigste hjortekommunene i Aust-Agder, men det er tydelig at hjortetettheten øker også i Bygland.

41 Faun Naturforvaltning AS

Bykle: Tabell Byk 1: R책data for Bykle.

42 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

60 % 80

50 %

70 60

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

50 40

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 % 20

10 %

10 0

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1992

1994

1996

Elgtetthet A n t a l l

p 0,80 e r

e t t e r

600

Beregnet elgtetthet etter jakt

0,00 1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

150

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1994

1996

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2008

2010

Tvillingrate

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

2010

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

Hjortetetthet

0,08

S e t t 0,05

120

k g

1992

1,40

K a 0,75 l v

1996

2010

o k0,50 s e

300

K a l v

1994

2008

p e r 1,00

Kalverate

1992

2006

1,50 Sett per dag

j a k t

0,00 1990

2004

K u

900

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

k u

2002

Kjønnsforhold

S e t 1,20 t

1,00

2000

2,00

1200

1,60

d 0,40 a g

1998

p e r

0,02

d a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2001 -0,01

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Figur Byk 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

43 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Bykle Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 67 elg i Bykle. Det ble skutt 9 oksekalv, 6 kukalver, 14 stk 1,5-årige okser, 11 stk 1,5-årige kyr, 17 eldre okser og 10 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 60 % av fellingen og 60 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 2 hjort, begge var eldre bukker. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 488 jegerdagsverk. Dette er noe over gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 456 jegerdagsverk. Jaktpresset har vært relativt stabilt de siste årene. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et fall i elgtettheten fra 1991 til 94 og deretter stabil tetthet frem til 2006/07. Det kan se ut til at elgtettheten har økt noe de to siste årene, men tallmaterialet er lite og beregningen er svært usikker. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 878 m3 tømmer i 2008 og 582 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 13 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 9 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Imidlertid er det ”urettferdig” mot Bykle kommune å sammenligne elgtetthet og tømmeravvirkning. Elgen i Bykle er selvsagt ikke noe typisk ”skogdyr”. Den beregnede tettheten etter jakt på rundt 500 elg tilsvarer en tetthet på rundt 1,5 elg per km2 tellende elgareal. Beregningen er svært usikker på grunn av små datamengder og en del ”støy” i dataene. ”Magefølelsen” tilsier at den beregnede tettheten i Bykle har blitt for høy. Økningen i sett per dag de siste årene gir et svært stort utslag på beregningen gjort etter ”renteregningsmetoden. Kjønnsforholdet i Bykle låg rundt 1 ku per okse fram til 1996. Kjønnsforholdet har blitt noe høyere etter dette, og ser ut til å holde seg rundt 1,25 ku per okse. Variasjonen de siste årene i ”ku sett per okse” må i stor grad skyldes statistiske tilfeldigheter. Bestandskondisjon Kalveraten ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Tvillingraten er svært lav. I marginale elgområder som Bykle er det ikke sikkert at potensialet er stort for å ha noen høy tvillingrate. Slaktevektene for kalv og ungdyr er svært mye høyere enn snittet i Aust-Agder og ligger på brukbare nivå rundt henholdsvis 60 og 130 kg i gjennomsnitt. Tilrådning Øke jaktuttakene betydelig i forhold til 2009-nivå. Man bør i alle fall ikke øke elgtettheten ytterligere. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende rundt 0.5 elg sett per jegerdag. Hjort Hjort ser fremdeles ut til bare å være sporadisk til stede. I en nabokommune som Vinje (i Telemark) har det blitt mye hjort. Den samme utviklingen vil man overveiende sannsynlig få i Bykle.

44 Faun Naturforvaltning AS

Evje og Hornnes: Tabell

E&H

R책data

for

45 Faun Naturforvaltning AS

Evje

Hornnes.

Skutt av sett

Felte elg

400

60 %

50 %

300 A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

200

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 %

100 10 %

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1992

1994

1996

Elgtetthet A n t a l l

p 0,80 e r

e t t e r

800

Beregnet elgtetthet etter jakt

0,00 1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

150

1998

2000

2002

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a 0,75 l v

1996

2010

o k1,00 s e

400

K a l v

1994

2008

p e r 2,00

Kalverate

1992

2006

3,00 Sett per dag

j a k t

0,00 1990

2004

K u

1200

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

k u

2002

Kjønnsforhold

S e t 1,20 t

1,00

2000

4,00

1600

1,60

d 0,40 a g

1998

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Hjortetetthet

0,12

S e t 0,09 t

120

k g

p 0,06 e r

d 0,03 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Figur E&H 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

46 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Evje og Hornnes Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 115 elg i Evje og Hornnes, inkludert areal i Bygland kommune forvaltet fra Evje. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991. Det ble skutt 6 oksekalv, 6 kukalver, 29 stk 1,5-årige okser, 19 stk 1,5-årige kyr, 29 eldre okser og 26 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 52 % av fellingen og 56 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 19 hjort fordelt på 2 hannkalv, 1 hokalv, 5 spissbukk, 7 eldre bukk og 4 hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 1994 jegerdagsverk. Dette er noe under gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 3056 jegerdagsverk. Jakttrykket var høyest rundt år 2000. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et kraftig og jevnt fall i elgtettheten fra 1991 frem til 2006/07. Etter dette ser elgtettheten ut til i alle fall å ha stabilisert seg, trolig øker elgtettheten langsomt. Birkenes har hatt et kraftigere fall i elgtetthet enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 400 elg svarer til en tetthet på i underkant av 0,8 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 20 377 m3 tømmer i 2008 og 21 965 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 177 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 115 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Dette ligger betydelig under gjennomsnittet for hele Aust-Agder fylke. Kjønnsforholdet i Evje og Hornnes låg rundt 2,5 ku per okse gjennom det meste av 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere i siste del av perioden og ser per 2009 ut til å ligge rundt 1,8 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1994. Etter dette var de stabile frem til 2009. I 2008 og 09 ble det observert en lav tvillingrate. Slaktevektene for kalv og ungdyr har vært stabile fra ca 2001 og ligger per 2009 mellom 55 og 60 kg i gjennomsnitt. Ungdyrvekta har en forventet vekt rundt 120 kg, selv om snittet i 2009 var lavere. Tilrådning Øke jaktuttakene betydelig i forhold til 2009-nivå. Dette vil føre til en reduksjon i elgtettheten. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende under 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Det blir nå felt en betydelig mengde hjort i Evje (19 stk i 2009). Kommunen er fremdeles ikke blant de viktigste hjortekommunene i Aust-Agder, men det er tydelig at hjortetettheten øker også i Evje.

47 Faun Naturforvaltning AS

Froland: Tabell Fro 1: R책data for Froland.

48 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

400

60 %

50 %

300 A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

200

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 %

100 10 %

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1992

1994

1996

Elgtetthet A n t a l l

p 0,60 e r

e t t e r

800

Beregnet elgtetthet etter jakt

0,00 1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

k u

150

2000

2002

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a 0,75 l v

1998

2010

o k1,00 s e

400

K a l v

1996

2008

p e r 2,00

Kalverate

1994

2006

3,00 Sett per dag

j a k t

1992

2004

K u

1200

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

0,00 1990

2002

Kjønnsforhold

S e t 0,90 t

1,00

2000

4,00

1600

1,20

d 0,30 a g

1998

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Hjortetetthet

0,12

S e t 0,09 t

120

p 0,06 e r

k g 60

d 0,03 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Figur Fro 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

49 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Froland Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 169 elg i Froland. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991. Det ble skutt 13 oksekalv, 17 kukalver, 35 stk 1,5-årige okser, 27 stk 1,5-årige kyr, 39 eldre okser og 38 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 54 % av fellingen og 51 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 33 hjort fordelt på 3 hannkalv, 4 hokalv, 8 spissbukk og 4 1,5-årige hind, 11 eldre bukk og 3 eldre hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 2250 jegerdagsverk. Dette er noe under gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 2275 jegerdagsverk. Man merker seg at jaktpresset var på sitt lavt i 2008. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et kraftig og jevnt fall i elgtettheten fra 1991 frem til 2007. Etter dette ser elgtettheten ut til i alle fall å ha stabilisert seg, trolig øker elgtettheten langsomt. Froland har hatt et kraftigere fall i elgtetthet enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 550 elg svarer til en tetthet på rundt 0,9 elg per km2 tellende elgareal. Tetthetsberegningen stemmer relativt dårlig med en kohortsanalyse utført etter jakta 2008 som viste en beregnet tetthet på i overkant av 400 elg etter jakt 20085. Mye av årsaken til dette er at ”renteregningsmetoden” brukt i denne rapporten baserer seg på utviklinga i ”sett per dag” i perioden 2005-09. I denne perioden har ”sett per dag” vært stabil, noe som gir et relativt høyt tetthetsestimat. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 49 248 m3 tømmer i 2008 og 48 728 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 291 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 186 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Kjønnsforholdet i Froland låg rundt 2,5 ku per okse gjennom det meste av 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere i siste del av perioden og ser per 2009 ut til å ligge rundt 1,8 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1994. Etter dette var de stabile frem til 2009, selv om kalveraten har vært neo lavere i perioden 2006-09. I 2009 ble det observert en relativt høy tvillingrate (17 % eller 1,17 kalv per kalveku). Slaktevektene for kalv og ungdyr har vist en svak nedgang fra 1999, og ligger per 2009 rundt 50 og 115 kg i gjennomsnitt. Ungdyrvektene viste en positiv tendens i 2009. Tilrådning Øke jaktuttakene i forhold til 2009-nivå. Dette vil føre til en reduksjon i elgtettheten. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende under 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Sammen med Åmli, Birkenes og Gjerstad er Froland en viktig ”hjortekommune” i AustAgder. ”sett per dag” indikerer at tetthetsøkningen ikke har vært så stor de par siste årene. 5

Gangsei, L.E. 2009. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Froland etter jakt 2008. Faun-Rapport 014-2009. 21s.

50 Faun Naturforvaltning AS

Gjerstad: Tabell Gje 1: R책data for Gjerstad.

51 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

250

Skutt av sett 60 %

200

A n t a l l

50 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150

100

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 %

10 %

0% 1990

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

1000

1,20 A n t a l l

p 0,60 e r

e t t e r

j a k t

d 0,30 a g

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

750

500

0,00 1990

k a l v e k u

k 0,25 u

150

1992

1994

1996

2006

2008

2010

2002

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

p 0,50 e r

2000

2004

o 1,00 k s e

250

p e r

1998

2002

Beregnet elgtetthet etter jakt

K a 0,75 l v

1996

2000

p 2,00 e r

Sett per dag

K a l v

1994

1998

K u

Kalverate

1992

1996

3,00

S e t 0,90 t

0,00 1990

1994

Kjønnsforhold

Elgtetthet

1,00

1992

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2009

2010

Hjortetetthet

0,12

S e 0,09 t t

120

k g

p 0,06 e r

d 0,03 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2010

Figur Gje 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

52 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Gjerstad Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 87 elg i Gjerstad etter tallene registrert i ”sett elg”. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991. Det ble, i følge ”sett elg” skutt 1 oksekalv, 6 kukalver, 20 stk 1,5-årige okser, 14 stk 1,5-årige kyr, 29 eldre okser og 17 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 47 % av fellingen og 58 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 34 hjort fordelt på 9 kalv, 12 bukker og 13 hinder. Kjønn på kalvene er ikke spesifisert og ungdyra er ikke skilt fra eldre dyr i fellingsrapporten vi har mottatt. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 1795 jegerdagsverk. Dette er like over gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 1711 jegerdagsverk. Man ser en markert økning i jaktpresset på ku fra 1998. I perioden 2004-07 var jaktpresset på ku nær like høyt som jaktpresset på okser. I 2008 og 09 har dett ”normalisert seg” ved at jaktpresset på okse igjen er høyere enn jaktpresset på kyr. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser en topp i elgtettheten rundt 1993. Etter dette tyder alt på at elgtettheten har falt jevnt og kraftig frem til 2009. Gjerstad har hatt et kraftigere fall i elgtetthet enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 230 elg svarer til en tetthet på rundt 0,7 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 25 838 m3 tømmer i 2008 og 22 896 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 297 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 132 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Som man ser er det i perioden 1996-2009 totalt felt mye elg i forhold til mengde avvirket tømmer, men dette har endret seg i siste del av perioden. Sammenligner man med Ringerike og Østfold blir det avvirket svært lite tømmer per felt elg. Kjønnsforholdet i Gjerstad var oppe i rundt 2,5 ku per okse midt på 90-tallet. Gjennom det høye jaktpresset på ku i perioden 2004-07 ble kjønnsforholdet jevnere og ser per 2009 ut til å ligge rundt 1,5 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til helt frem mot 2005. Etter dette kan man med litt godvilje spore en viss forbedring i disse indeksene. Gjennomsnittsvektene for kalv ligger helt ned i underkant av 50 kg og ungdyra ned mot 110 kg. Dette er svært lave gjennomsnittsvekter. Med litt godvilje kan man spore en liten forbedring for ungdyra de siste årene. Tilrådning Opprettholde uttakene på 2009-nivå. Dette vil trolig føre til en stabilisering/ liten reduksjon i elgtettheten. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende rundt 0.25 elg sett per jegerdag. Hjort Sammen med Åmli, Froland og Birkenes er Gjerstad en svært viktig ”hjortekommune” i AustAgder. Både fellingsresultatene og ”sett hjort per dag” indikerer en markert økning i tettheten av hjort. 53 Faun Naturforvaltning AS

Grimstad: Tabell Gri 1: R책data for Grimstad.

54 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

200

60 %

50 %

150

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

100

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 % 50

10 % 0

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1992

1994

1996

Elgtetthet

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Kjønnsforhold 3,00

400

1,00 S e t 0,75 t

A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

300

p e r

Sett per dag

200

j a k t

d 0,25 a g

K u 2,50

o k s e

0,50

0,00

1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

k u

1992

1994

1996

1998

2000

2002

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2008

2010

Tvillingrate

1,50 K a l v

K a 0,75 l v

150

1,00

Kalverate

1,00

0,00 1990

1,50

Beregnet elgtetthet etter jakt

100

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

2,00

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

p 0,05 e r

k g 60

d 0,025 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Figur Gri 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

55 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Grimstad Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 48 elg i Grimstad i følge ”sett elg-skjemaene”. Fellingsresultatet er det laveste registrerte siden 1991. Det ble skutt 4 oksekalv, 5 kukalver, 9 stk 1,5-årige okser, 1 stk 1,5-årige kyr, 14 eldre okser og 15 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 40 % av fellingen og 56 % av de felte elgene var hanndyr. Vi har ikke mottatt kopi av rapporter sendt til Statistisk Sentralbyrå og har derfor ikke fellingstall for hjort. De oppgitte arealene i tabell 1 er også hentet fra gammel statistikk og kan være unøyaktige. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 613 jegerdagsverk. Dette er under gjennomsnittet for perioden 19912009 på 825 jegerdagsverk. Jaktpresset i Grimstad har vært lavt målt i antall dagsverk i 2008 og 09, men dette er delvis kompensert for ved at man har en noe høyere ”skutt av sett”-indeks spesielt for kyr. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser en jevn og kraftig reduksjon i elgtettheten fra 1991 frem til 2000. Fra 2000 til 06 ser tettheten ut til å ha vært relativt stabil. Fra 2006 til 09 ser tettheten igjen ut til å ha falt. Den beregnede elgtettheten baserer seg i stor grad på utviklingen i ”sett per dag” akkurat i dette tidsrommet. Derfor blir også den beregnede elgtettheten i Grimstad relativt lav. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 120 elg svarer til en tetthet på rundt 0,75 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 14 113 m3 tømmer i 2008 og 18 688 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 294 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 239 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Tallene ligger noe over gjennomsnittene for Aust-Agder fylke. Kjønnsforholdet i Grimstad var helt oppe i rundt 2,5 ku per okse tidlig på 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere de siste årene og per 2009 ser det ut til å være mellom 1,5 og 2 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen har gjennomgående ligget over gjennomsnittet for Aust-Agder. Både kalve- og tvillingraten viser en svakt synkende trend, men trenden er ikke tydelig. Begge ratene ligger på lavere nivå enn ønskelig. Slaktevektene for kalv var brukbare frem til 2006, men svært lave i 2007 og 08. I 2009 var de oppe i rundt 60 kg igjen, et brukbart nivå. Slaktevektene for ungdyr har vist en synkende trend, men har frem til 2006 ligget på høye nivå i Aust-Agder sammenheng. Tilrådning Opprettholde jaktuttak rundt 50 elg. Trolig vil dette gi ytterligere reduksjon i elgtettheten, selv om beregningen er usikker. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende i underkant av 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Vi mangler fellingstallene fra 2009. ”Sett hjort per dag” viser en tydelig oppgang, også i 2009. Man må derfor som for resten av fylket forvente at hjortetettheten øker. 56 Faun Naturforvaltning AS

Iveland: Tabell Ive 1: R책data for Iveland.

57 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

250

Skutt av sett 60 %

200

A n t a l l

50 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150

100

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 %

10 %

0% 1990

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

2,00 A n t a l l

p 1,00 e r

e t t e r

800

K u

600

p e r 2,00

Sett per dag

400

0,00 1990

K a 0,75 l v

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

k 0,25 u

150

2000

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

2002

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2008

2010

2009

2010

Tvillingrate

1,50

K a l v

1998

2002

o k 1,00 s e

Kalverate

1996

2000

Beregnet elgtetthet etter jakt

200

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

1994

1998

3,00

j a k t

d 0,50 a g

1992

1996

4,00

S e t 1,50 t

0,00 1990

1994

Kjønnsforhold

Elgtetthet

1,00

1992

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

Hjortetetthet

0,12

S e 0,09 t t

120

k g

p 0,06 e r

d 0,03 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Figur Ive 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

58 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Iveland Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 44 elg i Iveland. Fellingsresultatet er det nest laveste som er registrert siden 1991, men høyere enn i 2008 da det ble felt 41 elg. Det ble skutt 2 oksekalv, 2 kukalver, 11 stk 1,5-årige okser, 11 stk 1,5-årige kyr, 10 eldre okser og 8 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 59 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 2 hjort, 1 spissbukk og 1 eldre bukk. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 712 jegerdagsverk. Dette er langt under gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 1216 jegerdagsverk. Antall jegerdagsverk er mer enn halvert i forhold til perioden 1997-2000. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et kraftig og jevnt fall i elgtettheten fra 1992 frem til 2005. Etter dette ser elgtettheten ut til i alle fall å ha stabilisert seg, trolig øker elgtettheten langsomt. Sett per dag indikerer en økning i 2008 og 09, noe som også stemmer bra med de reduserte jaktuttakene og noe økte kalveratene disse årene. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 250 elg svarer til en tetthet på i underkant av 1 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 12 926 m3 tømmer i 2008 og 16 306 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 294 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 136 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. 136 m3 per skutt elg er et lavt tall (mye elg i forholdt til hogstaktivitet) for en kommune i indre Agder. Kjønnsforholdet låg tett opp mot 3 ku per okse gjennom det meste av 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere i siste del av perioden og ser per 2009 ut til å ligge i underkant av 2 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen er noe bedre enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Det er vanskelig å spore noen klart negativ trend både i kalve- og tvillingraten. I 2008 og 09 har man sett 0,66 kalv per ku som i Aust-Agder målestokk er et høyt nivå, men likevel betydelig lavere enn i de fleste andre deler av Norge. Slaktevektene for kalv og ungdyr har vært relativt stabile (ungdyr kanskje svakt økende) fra 1999 og ligger gjennom perioden i underkant av 60 kg for kalv og rundt 120 kg for ungdyr. Tilrådning Øke jaktuttakene i forhold til 2009-nivå. Dersom uttakene stabiliseres rundt 40 elg vil dette trolig gi økt elgtetthet. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende rundt 0.4 elg sett per jegerdag. Hjort Iveland ser foreløpig ikke ut til å være noen viktig kommune for hjort. Ut fra utviklingen i resten av fylket er det sannsynlig at hjortetettheten vil øke i de kommende år.

59 Faun Naturforvaltning AS

Lillesand: Tabell Lill 1: R책data for Lillesand.

60 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

150

Skutt av sett 60 %

120

A n t a l l

50 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 %

10 %

0% 1990

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

1,00 A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

400

K u

300

p e r 2,00

Sett per dag

200

0,00 1990

K a 0,75 l v

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

k 0,25 u

150

2000

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

2002

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2006

2008

2010

2008

2009

Tvillingrate

1,50

K a l v

1998

2002

o k 1,00 s e

Kalverate

1996

2000

Beregnet elgtetthet etter jakt

100

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

1994

1998

3,00

j a k t

d 0,25 a g

1992

1996

4,00

S e t 0,75 t

0,00 1990

1994

Kjønnsforhold

Elgtetthet

1,00

1992

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

Hjortetetthet

0,12

S e 0,09 t t

120

k g

p 0,06 e r

d 0,03 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2010

Figur Lill 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

61 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Lillesand Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 21 elg i Lillesand. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991. Det ble skutt 2 oksekalv, 4 kukalver, 3 stk 1,5-årige okser, 2 stk 1,5-årige kyr, 7 eldre okser og 3 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 52 % av fellingen og 57 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 9 hjort fordelt på 2 hokalv, 2 stk 1,5-årige hinder og 5 eldre bukk. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 471 jegerdagsverk. Dette er under gjennomsnittet for perioden 19912009 på 668 jegerdagsverk. Jaktpresset i Lillesand har variert betydelig i perioden 1991-2009. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser en jevn, men langsom reduksjon i elgtettheten fra 1991 frem til 2000. Fra 2000 til 06 er tetthetsreduksjonen kraftigere. De siste 3 til 4 årene ser tettheten ut til å være stabilisert eller forsiktig økende. Lillesand har hatt et svakere fall i elgtetthet enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på i underkant av 150 elg svarer til en tetthet på rundt 1,1 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 13 727 m3 tømmer i 2008 og 9 679 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 654 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 243 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Tallet for 2008/ 09 ligger langt over gjennomsnittet for hele Aust-Agder fylke. Tallet sett for hele perioden ligger nær gjennomsnittet for hele fylket. Kjønnsforholdet i Lillesand var helt oppe i over 3 ku per okse tidlig på 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere gjennom det meste av 90-tallet og første del av 2000tallet. Per 2009 ser det ut til å være i underkant av 2 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen er dårligere enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 2009 og har de siste årene ligget under 0,5 kalv per ku. Tvillingraten viser ingen klar negativ trend og er forholdsvis høy. Tallmaterialet for tvillingraten er svært spinkelt. Slaktevektene for kalv har vist en negativ trend og ligger per 2009 godt under 50 kg i gjennomsnitt. Ungdyrvekta viser den samme negative trenden og gjennomsnittsvekta ligger ned mot 100 kg per 2009. Tilrådning Øke jaktuttakene betydelig for å redusere elgtettheten betydelig i forhold til 2009-nivå. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende rundt 0.2 elg sett per jegerdag. Hjort Lillesand er en liten kommune. Men er blant kommunene som observerer mest hjort i forhold til jaktinnsatsen og hvor det skytes mest hjort i forhold til elg. Alle indeksene tyder på en kraftig vekst i tettheten av hjort.

62 Faun Naturforvaltning AS

Risør: Tabell Ris 1: Rådata for Risør.

63 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

120

Skutt av sett 60 %

50 %

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 % 30

10 % 0

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1995

2000

Elgtetthet

2005

2010

Kjønnsforhold 3,00

400

1,00 S e t 0,75 t

A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

300

a g

p e r

Sett per dag

200

j a k t

d 0,25

K u 2,50

o k s e

0,50

0,00

1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

k u

1992

1994

1996

1998

2000

2002

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50 K a l v

K a 0,75 l v

150

1,00

Kalverate

1,00

0,00 1990

1,50

Beregnet elgtetthet etter jakt

100

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

2,00

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2008

2010

2009

2010

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

p 0,05 e r

k g 60

d 0,025 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Figur Ris 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

64 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Risør Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 53 elg i Risør i følge ”sett elg-skjemaene” og 51 elg i følge rapportering til Statistisk sentralbyrå. Fellingsresultatene i Risør har ligget på svært jevne nivå de siste 4 årene og på et noe høyere nivå enn i perioden 2002-05. Det ble, i følge ”sett elg” skutt 6 oksekalv, 7 kukalver, 9 stk 1,5-årige okser, 11 stk 1,5-årige kyr, 14 eldre okser og 6 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 62 % av fellingen og 55 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 1 hjort, ei eldre hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 724 jegerdagsverk. Dette er under gjennomsnittet for perioden 19912009 på 803 jegerdagsverk. Jaktpresset i Risør var lavere i 2002-04. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser en jevn og kraftig reduksjon i elgtettheten fra 1991 frem til 2002. Fra 2002 til 09 ser tettheten ut til å ha vært relativt stabil. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 150 elg svarer til en tetthet på rundt 1,5 elg per km 2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 5 469 m3 tømmer i 2008 og 11 319 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 103 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 188 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Tallene ligger noe under gjennomsnittene for Aust-Agder fylke. Kjønnsforholdet i Risør var helt oppe i rundt 2,5 ku per okse sent på 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere de siste årene og i 2009 ser det ut til å være rundt 1,5 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger på nivå med gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 2002. I alle år etter 2005 har man observert mer enn 0,5 kalv per ku. Tvillingraten var høyere tidlig på 90-tallet, men har de siste årene ligget rundt 15 % (1,15 kalv per kalveku). Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv ligger per 2009 rundt 55 kg i gjennomsnitt etter at de i perioden 2002-06 var under 50 kg i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig ungdyrvekt ligger mellom 115 og 120 kg per 2009. Tilrådning Øke jaktuttakene for å redusere elgtettheten i forhold til 2009-nivå. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende rundt 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Risør er en liten kommune. Man observerer og skyter foreløpig lite hjort. Når man vurderer blant annet utviklingen i Gjerstad ser man at man må forvente økt tetthet av hjort i Risør kommende år.

65 Faun Naturforvaltning AS

Tvedestrand: Tabell Tve 1: R책data for Tvedestrand.

66 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

200

60 %

50 %

150

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

100

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 % 50

10 % 0

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1992

1994

1996

Elgtetthet

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Kjønnsforhold 3,00

400

1,60 S e t 1,20 t

A n t a l l

p 0,80 e r

e t t e r

300

p e r

Sett per dag

200

j a k t

d 0,40 a g

K u 2,50

o k s e

0,50

0,00

1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

k u

1992

1994

1996

1998

2000

2002

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2008

2010

Tvillingrate

1,50 K a l v

K a 0,75 l v

150

1,00

Kalverate

1,00

0,00 1990

1,50

Beregnet elgtetthet etter jakt

100

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

2,00

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

p 0,05 e r

k g 60

d 0,025 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Figur Tve 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

67 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Tvedestrand Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 41 elg i Tvedestrand. Det er bare i 2002 man har hatt et lavere fellingsresultat etter 1991. Det ble, i følge ”sett elg” skutt 3 oksekalv, 5 kukalver, 10 stk 1,5årige okser, 6 stk 1,5-årige kyr, 8 eldre okser og 9 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 59 % av fellingen og 51 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 17 hjort, fordelt på en hannkalv, en hokalv, 4 spissbukk, 2 hinder på 1,5 år, 8 eldre bukk og 1 eldre hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 651 jegerdagsverk. Dette er under gjennomsnittet for perioden 19912009 på 896 jegerdagsverk. Jaktpresset i Tvedestrand var lavere i 2002-04. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser en jevn og kraftig reduksjon i elgtettheten fra 1991 frem til 2001. Fra 2002 til 05 ser tettheten ut til å ha økt, på grunn av lave jaktuttak. Fra 2005 til 2009 har elgtettheten igjen blitt redusert som følge av økte jaktuttak. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 130 elg svarer til en tetthet på rundt 0,66 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 25 265 m3 tømmer i 2008 og 17 553 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 616 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 203 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Kjønnsforholdet i Tvedestrand var helt oppe i rundt 2,5 ku per okse midt på 90-tallet. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere de siste årene og er 2009 ser det ut til å være rundt 1,5 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger på nivå med gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en fallende trend fra 1991 til ca 2005, men trenden er ikke klar. Etter 2005 ser kalveraten ut til å ha stabilisert seg over 0,5 kalv per ku. Tvillingraten var høyere tidlig på 90-tallet, og har de siste årene ligget under 10 % (1,1 kalv per kalveku), noe som er lavt. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser begge en negativ trend og ligger henholdsvis rundt 50 og 110 kg. Vi har fått meldinger om mye fallvilt av elg som er funnet i Tvedestrand. Dette tyder i seg selv på dårlig bestandskondisjon. Sammen med resultatene fra merkeprosjektet på Vegårshei er det derfor grunn til å spørre seg om den naturlige dødeligheten er over 10 %. Det vil i så fall også gi en vesentlig høyere beregnet elgtetthet. Tilrådning Øke jaktuttakene for å redusere elgtettheten i forhold til 2009-nivå. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende rundt 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Tvedestrand er en liten kommune. Man skyter likevel mye hjort både i forhold til areal og i forhold til elg (etter Agder-nivå). Alle data tyder på at hjortetettheten er i vekst.

68 Faun Naturforvaltning AS

Valle: Tabell Val 1: R책data for Valle.

69 Faun Naturforvaltning AS

Skutt av sett

Felte elg

180

60 % 160

50 %

140 120

A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

100 80

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 % 40

10 %

20 0

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

0% 1990

2009

1992

1994

1996

Elgtetthet A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

500

Beregnet elgtetthet etter jakt

2008

2010

p e r 1,00 o k0,50 s e

250

0,00 1990

Kalverate

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2008

2010

Tvillingrate

1,30 K a l v

K a 0,75 l v

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

0,25

150

2006

1,50 Sett per dag

j a k t

0,00 1990

2004

K u

750

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

k u

2002

Kjønnsforhold

S e t 0,75 t

1,00

2000

2,00

1000

1,00

d 0,25 a g

1998

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,20

1,10

1,00 1990

2010

1992

1994

Slaktevekter kalv og ungdyr

1996

1998

2000

2002

2004

2006

Hjortetetthet S e t 0,06 t

120

k g

p e r 0,03

d a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Figur Val 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

70 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Valle Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 109 elg i Valle. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1995. Det ble skutt 12 oksekalv, 12 kukalver, 17 stk 1,5-årige okser, 7 stk 1,5-årige kyr, 33 eldre okser og 28 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 44 % av fellingen og 57 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 11 hjort fordelt på 2 kalver, 6 eldre bukk og 3 eldre hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 1206 jegerdagsverk. Dette er noe over gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 1179 jegerdagsverk. Man merker seg at jaktpresset var høyt i perioden 2005-07. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser en liten økning i elgtettheten i perioden 1991ca. 2003. Etter dette har jaktuttakene økt noe, i alle fall har de blitt forsterket ved at det er tatt ut mer eldre ku. Dette gjør at elgtettheten ser ut til å reduseres fra 2004 til 09. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på rundt 400 elg svarer til en tetthet på rundt 0,75 elg per km2 tellende elgareal. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 5 855 m3 tømmer i 2008 og 9 343 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 54 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 69 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Dette ligger langt under gjennomsnittet for hele Aust-Agder fylke. Samtidig er det ikke ”rettferdig” å sammenligne tømmeravvirkning kontra elg i Valle og sammenligne dette med ”skogområdene”. Kjønnsforholdet i Valle låg litt under 1,5 ku per okse fram til 2000. Kjønnsforholdet har blitt noe skeivere i siste del av perioden og ser per 2009 ut til å ligge like i overkant av 1,5 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser ingen klar trend for perioden 1991-2009, mens tvillingraten viser en fallende trend fra 1991 til 1994. Slaktevektene for kalv og ungdyr har vært stabile, eller svakt synkende (kalv) fra 1999 og ligger per 2009 rundt 55 kg i gjennomsnitt for kalv og 120 kg i gjennomsnitt for ungdyr. Tilrådning Øke jaktuttakene noe i forhold til 2009-nivå, eller i alle fall stabilisere jaktuttaket. Dette vil føre til en reduksjon i elgtettheten. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende under 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Selv om fellingen var rekordhøy i Valle i 2009 ser man ut fra ”sett hjort” ikke tegn på at tettheten av hjort i Valle øker.

71 Faun Naturforvaltning AS

Veg책rshei: Tabell Veg 1: R책data for Veg책rshei.

72 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

300

Skutt av sett 60 %

250 50 %

200 A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150

40 %

100

20 %

10 %

0% 1990

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

800

1,20 A n t a l l

p 0,60 e r

e t t e r

j a k t

d 0,30 a g

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

600

400

0,00 1990

k a l v e k u

k 0,25 u

150

1992

1994

1996

2004

2006

2008

2010

2002

2004

2006

2008

Slaktevekter kalv og ungdyr

2000

2002

2004

2006

2008

2010

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

2010

1998

Tvillingrate

1,50

p 0,50 e r

2000

2002

o 1,00 k s e

200

p e r

1998

2000

Beregnet elgtetthet etter jakt

K a 0,75 l v

1996

1998

p 2,00 e r

Sett per dag

K a l v

1994

1996

K u

Kalverate

1992

1994

3,00

S e t 0,90 t

0,00 1990

1992

Kjønnsforhold

Elgtetthet

1,00

Okse Ku Kalv

30 %

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2009

2010

Hjortetetthet

0,1

S e 0,075 t t

120

k g

p e r

0,05

d 0,025 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Figur Veg 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

73 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Vegårshei Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 106 elg på Vegårshei. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1991. Det ble skutt 12 oksekalv, 17 kukalv, 21 stk 1,5-årige okser, 18 stk 1,5-årige kyr, 22 eldre okser og 16 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 64 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 5 hjort. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 2590 jegerdagsverk. Dette er det høyeste antallet som er registrert i perioden vi har data for, jamfør figur 1. Skutt av sett indeksen for okser var relativt lav i 2009 sammenlignet med tidligere år. Det totale jaktpresset på okse var derfor ikke spesielt høyt i 2009. For ku var jaktpresset ganske likt tidligere år, mens jaktpresset for kalv skiller seg ut i 2009 i forhold til tidligere år ved at det er mye høyere. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et markert fall i elgtetthet på Vegårshei i perioden 1994-2009. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på i underkant av 300 elg svarer til en tetthet på 0,8 elg per km2 tellende elgareal. Beregningen er lavere enn en beregning gjennomført ved kohortsanalyse etter jakta 20086. Beregningen stemmer bra med de beregninger som er gjort ut fra ”renteregningsmetoden” (tilsvarende metode som ligger til grunn for modellen i figur 1) i samme rapport. Kohortsanalysen er normalt sikrere enn ”renteregningsmetoden”. I tillegg viste merkeprosjektet på Vegårshei at den naturlige dødeligheten høyst sannsynlig er høyere enn 5 %, noe som og vil gi en høyere beregnet elgtetthet. Dette tyder på at den beregnede elgtettheten etter jakt 2009 er litt for lav. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 35 651 m3 tømmer i 2008 og 36 980 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 336 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 213 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Sammenlignet med gjennomsnittet for Aust-Agder avvirkes det mye tømmer per felt elg. Sammenligner man med Ringerike og Østfold blir det avvirket svært lite tømmer per felt elg. Etter at kjønnsforholdet var svært skeivt seint på 90-tallet, opp mot 3 ku observert per okse, har kjønnsforholdet utjevnet seg. ”Jaktpressfiguren” viser tydelig et redusert jaktpress for okser fra 2002. Kjønnsforholdet per 2009 ser ut til å ligge rundt1,5 ku per okse. Bestandskondisjon Både kalveraten, tvillingraten og slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend frem til ca. 2002. Etter dette er den fallende trenden i alle fall mindre markert. Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Tilrådning Opprettholde uttakene minst på 2009-nivå for å redusere elgtettheten ytterligere. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende lavere enn 0.3 elg sett per jegerdag. Hjort Man ser i 2008 og 09 klare indikasjoner på at hjorten etablerer seg. 6

Gangsei, 2008. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Vegårshei etter jakta 2008. Faun-Rapport 003-2009. 22s.

74 Faun Naturforvaltning AS

Åmli: Tabell Åmli 1: Rådata for Åmli. Felt elg 1999 fra Statistisk sentralbyrå (markert).

75 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

500

Skutt av sett 60 %

400 50 % A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

300

200

40 % Okse Ku Kalv

30 %

20 %

100

10 %

0% 1990

0 1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

1600

1,00 A n t a l l

p 0,50 e r

e t t e r

800

0,00 1990

p e r

p 0,50 e r

k a l v e k u

k 0,25 u

150

1992

1994

1996

2006

2008

2010

2002

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2006

2008

2010

2008

2009

Tvillingrate

1,50

K a 0,75 l v

2000

2004

o 1,00 k s e

400

K a l v

1998

2002

Beregnet elgtetthet etter jakt

Kalverate

1996

2000

p 2,00 e r

Sett per dag

0,00 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010

1994

1998

K u

1200

j a k t

d 0,25 a g

1992

1996

3,00

S e t 0,75 t

0,00 1990

1994

Kjønnsforhold

Elgtetthet

1,00

1992

1,40

1,30

1,20

1,10

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

Hjortetetthet

0,12

S e 0,09 t t

120

k g

p 0,06 e r

d 0,03 a g

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2010

Figur Åmli 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

76 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Åmli Fellingsresultat I 2009 ble det skutt 200 elg i Åmli etter tallene til Statistisk Sentralbyrå og 199 elg registrert på ”sett elg”. Fellingsresultatet er det nest laveste som er registrert siden 1991, i 2008 ble det skutt ”bare” 196 elg. Det ble skutt 14 oksekalv, 15 kukalv, 39 stk 1,5-årige okser, 40 stk 1,5årige kyr, 40 eldre okser og 46 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 54 % av fellingen og 49 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 44 hjort fordelt på 4 hannkalv, 8 hokalv, 8 spissbukk, 6 stk 1,5-årige hinder, 9 eldre bukk og 9 eldre hind. Jaktpress I 2009 ble det lagt ned 3254 jegerdagsverk. Dette er noe over gjennomsnittet for perioden 1991-2009 på 2888 jegerdagsverk. Fra ca. 2002 ser man en markert endring ved at jaktpresset for kyr og okser ble jevnere. Jaktpresset på okse er fremdeles høyere enn jaktpresset på kyr. Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser en jevn elgtetthet i perioden 1994-2001. Etter dette tyder alt på at elgtettheten har falt jevnt og trutt frem til 2008/09. Man ser indikasjoner på at fallet har flatet ut de par siste årene. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2009 på i overkant av 600 elg svarer til en tetthet på rundt 0,55 elg per km2 tellende elgareal. Det må her bemerkes at Åmli kommune har en svært høy andel av arealet med som tellende areal sammenlignet med andre kommuner i indre Agder. Ved en naturlig dødelighet på 10 % ville beregnet elgtetthet etter jakt i Åmli 2009 kommet over 700 elg. Etter tall fra Statistisk sentralbyrå ble det avvirket 44 462 m3 tømmer i 2008 og 54 622 m3 i gjennomsnitt i perioden 1996-2008. Dette tilsvarer 223 m3 tømmer avvirket i 2008 per felt elg i 2009 og 206 m3 tømmer avvirket i gjennomsnitt per felt elg i perioden 1996-2009. Dette er ganske nær gjennomsnittet for Aust-Agder Sammenligner man med Ringerike og Østfold blir det avvirket svært lite tømmer per felt elg. Kjønnsforholdet i Åmli har endret seg lite gjennom perioden og ligger per 2009 trolig rundt 1,8 ku per okse. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger nær gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter dette har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr. Dette er svært lave gjennomsnittsvekter. Tilrådning Øke uttakene i forhold til 2009-nivå for å redusere elgtettheten ytterligere. En naturlig målsetning på 2-4 års sikt er en tetthet tilsvarende 0.25 elg sett per jegerdag. Hjort Åmli, Froland, Birkenes og Gjerstad er de viktigste ”hjortekommunene” i Aust-Agder. Både fellingsresultatene og ”sett hjort per dag” indikerer en markert økning i tettheten av hjort.

77 Faun Naturforvaltning AS