Elg og hjort i Aust-Agder 2011

Faun rapport 008-2011 Elg og hjort i Aust-Agder 2011 Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune

Forfattere: Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer

Forord

Vi vil takke Aust-Agder fylkeskommune for oppdraget med å skrive rapporten med fylkesvurdering for elg og hjort.

Vi har utarbeidet rapport både for Aust- og Vest-Agder og har også fått i oppdrag å utarbeide rapporter for etter jakta 2011. I tillegg skal vi bistå fylkeskommunen ved utarbeidelse av fylkeskommunale mål.

Vi har vektlagt tema vi vurderer som nyttige både for fylkeskommunale og kommunale målsettinger. Siden en del av resultatene er allmenngyldige for begge fylkene er sidene fra side 9 til side 34 felles for de to fylkene.

Vi håper rapporten kommer til nytte for alle elgforvaltere i Aust-Agder.

Vi ønsker ”Skitt jakt 2011”!

Fyresdal 15.03.2011

Lars Erik Gangsei

Forsidefoto:

Pål Sem.

2 Faun Naturforvaltning AS

Faun rapport 008-2011: Tittel: Forfattere:

Elg og hjort i Aust-Agder 2011 Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer

Tilgjengelighet:

Fritt

Oppdragsgiver: Prosjektleder: Prosjektstart: Prosjektslutt:

Aust-Agder Fylkeskommune Lars Erik Gangsei 05.01.2011 15.03.2011

Referat:

Vurdering av elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå.

Sammendrag: Dato: Antall sider:

Norsk 15.03.2011 93

Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internet: E-post: Telefon: Telefaks:

Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL www.fnat.no post@fnat.no 35 06 77 00 35 06 77 09

Kontaktopplysninger forfatter: Navn: E-post: Telefon: Telefaks:

Lars Erik Gangsei leg@fnat.no 35 06 77 01 35 06 77 09

3 Faun Naturforvaltning AS

Innhold

Sammendrag .............................................................................................................................. 5 Materiale og metode .................................................................................................................. 9 Materiale ................................................................................................................................ 9 Metode ................................................................................................................................. 11 Resultat .................................................................................................................................... 13 Aldersregistrerte elg i Agder................................................................................................ 13 Aldersregistrerte hjort på Østlandet ..................................................................................... 16 Trafikkulykker ..................................................................................................................... 18 ”Flått og flue” ...................................................................................................................... 22 Beitetaksering ...................................................................................................................... 27 Bestandskondisjon hos elg i Agder? .................................................................................... 28 Elg/ Hjort og Skog ............................................................................................................... 33 Aust-Agder: ......................................................................................................................... 35 Regionene ............................................................................................................................ 39 Hjort ..................................................................................................................................... 44 Diskusjon ................................................................................................................................. 47 Konklusjon ............................................................................................................................... 48 Kommunene ............................................................................................................................. 49 Arendal: ............................................................................................................................... 49 Birkenes: .............................................................................................................................. 52 Bygland: ............................................................................................................................... 55 Bykle: ................................................................................................................................... 58 Evje og Hornnes: ................................................................................................................. 61 Froland: ................................................................................................................................ 64 Gjerstad: ............................................................................................................................... 67 Grimstad: ............................................................................................................................. 70 Iveland: ................................................................................................................................ 73 Lillesand: ............................................................................................................................. 76 Risør:.................................................................................................................................... 79 Tvedestrand:......................................................................................................................... 82 Valle: .................................................................................................................................... 85 Vegårshei: ............................................................................................................................ 88 Åmli: .................................................................................................................................... 91

4 Faun Naturforvaltning AS

Sammendrag

Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta (sett elg), aldersregistreringsdata fra noen kommuner, data for trafikkulykker, skogavvirkning m.m. fra Statistisk Sentralbyrå. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- og kommunenivå.

Fellingsresultat I 2010 ble det i følge ”sett elg skjemaene” skutt 1334 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1981, og vesentlig lavere enn for 2009 (1396 stk). Det ble skutt 103 oksekalv, 115 kukalv, 281 stk 1,5-årige okser, 230 stk 1,5-årige kyr, 334 eldre okser og 271 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr.

Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et markert fall i elgtetthet i Aust-Agder i perioden 1991-2010. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2010 på rundt 4 200 elg svarer til en tetthet på i underkant av 0,75 elg per km2 tellende elgareal.

Etter at kjønnsforholdet var oppe i rundt 2,5 ku observert per okse midt på 90-tallet, har kjønnsforholdet jevnet seg ut. I 2010 økte jakttrykket på oksene igjen, samtidig med at jakttrykket på kyr er noe redusert fra toppen i 2006. I 2010 ble det observert 1,8 ku per okse, noe som er skeivere enn i perioden 2004-09.

Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter dette har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr.

Regionene Vi sammenligner 3 regioner, ”Kyst”, ”Skog” og ”Setesdal” (kommunene Bygland, Valle og Bykle).

Per 2010 er det liten forskjell mellom regionene. Det gjelder både elgtetthet, kjønnsforhold og kalveraten. Selv om tettheten per dato ser ut til å være relativt lik i de tre regionene ser man at den hardeste reduksjonen relativt sett har skjedd i ”Skog”, mens tettheten er minst redusert i ”Setesdal”.

Den største forskjellen man ser mellom regionene gjelder for småviltet. Skogsfuglbestanden er mye lavere i ”Kyst” enn i ”Skog” og ”Setesdal”. Tettheten av rådyr er større i ”Kystregionen”. Det er også stor forskjell på jaktfeltstørrelsen i regionene og antall elg felt per jaktfelt. I ”Kyst”-regionen er jaktfeltene svært små og det blir felt få elg per jaktfelt i gjennomsnitt.

Aldersspesifikk vekst hos elg og hjort Gjennom data fra de aldersregistrerte elgene ser man at oksene vokser frem til ca. 6-7 års alder både med hensyn til slaktevekt og gevirstørrelse målt som antall tagger i geviret.

Oksene med alder over 6 år er ca 220 kg tunge og har 8 tagger i gjennomsnitt. Dersom man 5 Faun Naturforvaltning AS

ønsker å ha storokser i bestanden er det opplagt at man må legge til rette for at en god del individ blir 6 år eller eldre.

Kyrne sin vekst stopper ved 3-4 års alder, ved en gjennomsnittlig vekt rundt 160 kg.

Gjennomsnittsalderen blant de skutte eldre kyrne viser at de lave kalveratene og tvillingratene som blir observert under jakta i Agder-fylkene høyst sannsynlig ikke skyldes en lav andel kyr i de høyproduktive aldersklassene.

Vektutviklingen til hjort, både bukker og hinder, viser det samme mønsteret som hos elgen.

Hanndyra vokser frem til minst 6 års alder da de har en gjennomsnittsvekt rundt 115 kg. Fra denne alderen er også de fleste individene ”kronhjorter” med 12 tagger eller mer. Hindene vokser frem til 3-4 års alder og når ei gjennomsnittsvekt rundt 65 kg.

Elg/ hjort og trafikk I Agder-fylkene ser man en tydelig sammenheng mellom tettheten av elg målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte. Antall trafikkdrepte elg i begge Agder-fylkene har blitt redusert fra nivå rundt 200 elg årlig tidlig på 90-tallet til nivå rundt 80 per år ”i dag”.

I forhold til resten av landet er konfliktene mellom elg (og hjort) og trafikk små i Agder. I perioden 1991-2009 ble det felt 30 elg under jakt per trafikkdrepte elg i Aust-Agder. 26 % av de trafikkdrepte blir tatt av jernbanen. Innad i fylket er det likevel store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvor trafikkproblemene knyttet til elg er størst. Arealene med mye skog og utmark og lite folk (Åmli, Gjerstad, Bygland) skiller seg ut som kommuner med lav konflikt knyttet til trafikk i forhold til den ressursen (jaktutbyttet) elgen utgjør.

Kystkommunene og flere av Setesdalskommunene skiller seg ut ved å ha høy andel trafikkdrepte i forhold til jaktutbytte. I de viktige elgkommunene Froland, Vegårshei og Birkenes tar jernbanen en stor andel og man kommer derfor relativt dårlig ut. Problemene knyttet til vei i disse kommunene er relativt lav.

Det er lite data for trafikkdrepte hjort i Agder. På landsbasis ser hjorten ut til å være noe mindre ”trafikkfarlig” enn elg. I tillegg vil det gjennomsnittlige skadeomfanget ved ulykker være mindre siden hjorten er et mindre dyr enn elgen.

Flått og Hjortelusflue Flåtten og hjortelusflua har helt forskjellige livsløp. Felles for begge parasittene er at hjortevilt er en viktig vertsart og at man må regne med at det er sammenheng mellom tetthet av hjortevilt og tetthet av parasitter/ plagen parasitter vil utgjøre.

I kommuner hvor vi får inn data for skutte elg eller hjort i ”tannkonvolutter” får vi også registrering av om det er flått eller hjortelusflue på de enkelte individene. For Agder-fylkene gjaldt dette Vegårshei, Gjerstad, Lillesand og Risør i 2010.

Flått ble funnet på de fleste av de undersøkte individene i alle de fire kommunene med data i Aust-Agder. I Bygland ble data for flått og hjortelusflue samlet inn i regi av kommunen. Her ble det ikke registrert verken flått eller hjortelusflue på noen av individene. Man må slå fast at flåtten finnes i store mengder langs kysten og har utbredelse et betydelig stykke innover i landet i Agder, men at det også finnes områder, for eksempel mye av Setesdal, som foreløpig har svært begrensede ”flåttplager”.

6 Faun Naturforvaltning AS

Selv om hjortelusflue ikke ble registrert i Agder merker man seg spesielt at hjortelusflue ble funnet på 3 individer i Drangedal i 2010.

I kommuner hvor opplysninger om flått og hjortelusflue ikke samles inn på kjevelapp eller tannkonvolutter oppfordres alle jegere til å legge inn opplysninger av flått og flue på www.flattogflue.no. For rådyr oppfordres jegere til å gjøre dette i alle kommuner.

Elg og skogbruk Konfliktene mellom elg og skogbruk i Agder er små. Dette vises først og fremst ved at det er få konflikter mellom personer som ønsker å redusere elgtettheten for å spare furuskogen og miljø som ønsker å holde elgtettheten høyere. Selv om data fra beitetakseringer er begrenset, underbygger beitetakseringene at bare en liten del av furukvisten blir beitet. Sett fra et rent skogbruksmessig synspunkt har trolig elgbeitingen i Agder gitt et positivt bidrag ved at elgen har fungert som ”gratis løvrydder”.

De viktige biotopene for biologisk mangfold i skog i Agder er i svært stor grad knyttet til løvskog. Osp og eik er to svært sentrale treslag. Med den elgtettheten man hadde og delvis har blir rekrutteringen av disse treslagene (m.fl.) begrenset av elg (hjorteviltet) sin beiting. Ut fra et ”føre var prinsipp” må man derfor anta at den tette elgbestanden i Agder har hatt en negativ virkning på biologisk mangfold i skog. Dersom beitetrykket opprettholdes over lengre tid må man anta at effekten bli stadig større.

Hvorfor lav bestandskondisjon i Agder Lav tilgang på fôr av høy kvalitet vurderes fremdeles som den mest sannsynlige årsaken til den lave bestandskondisjonen i Agder.

Fylkeskommunale mål og målprosesser Aust-Agder fylkeskommune har videreført målsettingene satt av Fylkesmannen i Aust-Agder og arbeidsutvalget. Målsettingene ble satt for perioden 2007-11.

Hovedmål: Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlige slaktevekter på kalv på minst 55 kilo og gjennomsnittlig slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden 2009-2011.

I tillegg satte man seg 4 delmål. Av de 4 delmålene nådde man delmålet som gikk på kjønnsforhold i elgbestanden (mellom 1,5 og 2 ku per okse) og andel kyr over 180 kg i jaktuttaket. Man nådde også målet om reduksjon i elgtettheten på 5 % fra 2009 til 10 og målet om hard tetthetsreduksjon i Setesdal. For perioden 2007 til 2010 er tetthetsreduksjonen lavere enn målsettingen.

Snittvektene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 50 og 115 kg i 2010. Man ligger dermed langt unna å nå målsettingene om slaktevekt for perioden 2009-2011 (hovedmålet).

Siden inneværende målperiode utløper har fylkeskommunen satt i gang en prosess for å utarbeide nye fylkeskommunale mål til jakta 2012. Disse skal etter planen vedtas i fylkestinget i desember 2011. Før den tid skal det være en prosess med høringer og 3 regionale møter i Aust-Agder.

7 Faun Naturforvaltning AS

Hjort I 2010 ble det felt 250 hjort i Aust-Agder etter rapportene til Statistisk Sentralbyrå. Dette er en liten økning fra 2009, men relativt sett er økningen liten sammenlignet med hva den har vært de senere årene. Selv om det var ny fellingsrekord ble antall observerte hjorter under elgjakta mye redusert, fra 1 122 stk i 2009 til 891 stk i 2010. Antall jegerdager var i praksis likt de to årene. Det ser derfor ut til at hjortetettheten ble redusert fra 2009 til 2010.

Man så en lignende tendens på hele Østlandet i perioden 1992 – 94, altså under ”OLvinteren”. Vinteren 2009-10 var også en hard vinter. Det er derfor sannsynlig at tetthetsreduksjonen for hjort i stor grad skyldes en ”tøff vinter”. Hjorten i Aust-Agder har fremdeles høy bestandskondisjon. Det er rom for å øke tettheten av hjort betydelig i Agder uten at bestandskondisjonen vil reduseres.

8 Faun Naturforvaltning AS

Materiale og metode Materiale Sett elg Data fra sett elg i Agder-fylkene har fra og med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Dette gjelder både ”sett og felt elg”, slaktevekter og ”sett hjort under elgjakt”. Data for sett hare og skogsfugl har vi bare plottet i egne regneark siden hjorteviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene.

Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de er overført fra ”elgbasen”. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside (www.hjortevilt.no). I rapportene fra i fjor1 var det også en grundigere beskrivelse av Hjorteviltregisteret.

Data til Statistisk Sentralbyrå Vi har mottatt kopier av kommunenes rapportering av felt elg og hjort til Statistisk Sentralbyrå. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene.

I tillegg har vi hentet data på www.ssb.no på kommune og fylkesnivå for: -avvirkningen av tømmer (tabell 03795 og 06964) -antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501) -totalt landareal (tabell 01402) -produktivt skogareal (tabell 07366) Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Skog og Landskap For kommuner utenom Agder har vi fått data over tellende elgareal fra NINA ved Erling Solberg. Talla er oppdatert til og med 2008 for de fleste kommunene. Vi er ikke i stand til å finne disse dataene på www.ssb.no.

Vi har hentet data for (potensiell) skogbonitet på fylkesnivå fra Skog og Landskap på www.skogoglandskap.no.

Aldersregistreringsdata For en del kommuner har vi ved Faun Naturforvaltning gjennomført aldersregistreringer ved tannsnitt. Disse dataene har vi i en egen database. Figurene nr. 1 til 5 baserer seg på disse dataene. Siden figurene er ment å vise generelle trekk baserer de seg på data fra begge Agderfylkene.

For Agder-fylkene har vi aldersregistreringsdata (inkludert kalver og ungdyr i alt 4 405 elg) fra følgende kommuner med antall i parentes: Valle (n = 2146), Vegårshei (n = 560), Froland (n = 439), Gjerstad (n = 401), Tvedestrand (n = 251), Vennesla (n = 103), Risør (n = 99), Grimstad (n = 96), Lindesnes (n = 81), Marnardal (n = 80), Audnedal (n = 53), Lillesand (n = 47), Songdalen (n = 23), Åseral (n = 9), Evje (n = 6), Arendal (n = 4), Sirdal (n = 2), Åmli (n = 2), Birkenes (n = 1)Mandal (n = 1). Som man ser dominerer data fra Valle. Her kjenner man 1

Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Aust-Agder 2010. Faun Rapport 018-2010. Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 77s. & Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Vest-Agder 2010. Faun Rapport 019-2010.

Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 78s.

9 Faun Naturforvaltning AS

data fra og med 1993. For de andre kommunene er alle data fra 2000 tallet. For Lillesand har vi mottatt tenner for 2010, men de var ikke ferdig avlest da figurene til denne rapporten ble utarbeidet.

For hjort benytter vi aldersregistreringsdata fra hele Østlandet i figurene, dvs. kommunene Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Lindesnes og Tvedestrand i Agderfylkene, samt kommunene Bamble, Drangedal, Eidsvoll, Fyresdal, Gol, Gran, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Nes, Nord-Odal, Nore og Uvdal, Notodden, Ringerike, Sigdal, Søndre Land, Sør-Aurdal og Tokke i fylkene Telemark, Buskerud og Oppland.

Sett hjort Data for sett hjort (under elgjakt) fra ”sett elg-skjema” er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 2008. Data for sett hjort i perioden 2002-07 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. For enkelte kommuner; Evje og Hornnes (også for 2009), Birkenes, Åmli, Valle, Iveland, Gjerstad, Farsund og Lyngdal er ”sett hjort” for 2010 lagt inn i Hjorteviltregisteret. For mange av disse kommunene er ”sett hjort” svært langt fra komplett. Felt hjort er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) frem til 2009. For 2008 ligger ikke data på kommunenivå hos Statistisk Sentralbyrå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2010 har vi brukt de tall kommunene har meldt inn til Statistisk sentralbyrå.

Beitetaksering Faun Naturforvaltning AS gjennomførte ikke noen beitetakster i Agder i 2010. Vi fikk inn noe data fra Iveland, Lindesnes (Austheia vald og Lindesnes viltlag sør) og Marnardal (Bjelland Viltlag) som vi har presentert kortfatta i en tabell med data fra 2010. Siden datamengden for 2010 var såpass begrenset er kapitlet om beitetaksering kortfatta.

Vi fikk i tillegg en del data fra perioden 2006-09 fra Vegårshei som er lagt inn i vår database.

Dataene kommer fra ulike kilder og er fra perioden 2003-10. I databasen har vi per dato data for i alt 22 796 prøveflater à 12,5 m2. Det er ca. 30 prøveflater per taksert bestand, altså rundt 750 takserte bestand. Prøveflatene er fordelt på følgende kommuner (antall prøveflater i parentes): Froland (n = 2634), Vennesla (n = 2277), Songdalen (n = 2061), Iveland (n = 2199), Lindesnes (n = 1700), Arendal (n = 1650), Marnardal (n = 1509), Birkenes (n = 1403), Risør (n = 1197), Farsund (n = 1115), Tvedestrand (n = 1016), Gjerstad (n = 1008), Bygland (n = 914), Valle (n = 841), Flekkefjord (n = 762), Audnedal (n = 753), Evje og Hornnes (n = 653), Vegårshei (n = 437) og Åmli (n = 26).

10 Faun Naturforvaltning AS

Metode Datapresentasjon Hele rapporten unntatt fremsiden, figur 15 og 16 (kart), samt noen ”dataserier” er bevisst presentert i ”svart/ hvitt(/grått)”. Dataseriene som er ”røde” har vi i tillegg gitt en layout som gjør at det er uproblematisk å skille de ut selv om man ikke skulle ha mulighet for kopiering/ utskrift i farger.

Tabellpresentasjon For hver kommune, region og på fylkesnivå har vi presentert dataene i en tabell. Det er rådata og ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre.

Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises det noen opplysninger for 2009 og 10. Det vises antall ”sett elg skjema” som er samlet inn totalt. Siden det på enkelte skjematyper ikke er plass til å registrere ”sett hjort under elgjakt” og ”sett skogsfugl og hare”, evt. at dette ikke er fylt ut har vi også ført opp hvor mange skjema disse opplysningene er ført på.

Det er også satt opp tall for totalt antall sette skogsfugler og harer, samt regnet ut indeksene ”sett skogsfugl” og ”sett hare” per skjema med disse utfylt. Ut over at opplysningene er oppgitt i tabellen er ikke disse dataene ytterligere kommentert i teksten.

I ”neste” tabell er det gitt rådata for ”sett elg”. For Aust-Agder har man data for perioden 1991-2010, mens i Vest-Agder har man data for perioden 1984-2010. Disse dataene er hentet direkte fra Hjorteviltregisteret med et par unntak spesifisert i teksten (gjelder felte elg).

Antall sette hjort under elgjakt i perioden 2002-10 (Aust-Agder) og 2000-10, unntatt 2001 (Vest-Agder), samt felte hjort fordelt på alder og kjønn er presentert i en egen tabell. Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i 2008. I høyre del av denne tabellen er det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elgkalver og ungdyr av elg (begge kjønn). I Vest-Agder har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-Agder går tilbake til 1999. Nederst er det vist rapportering til Statistisk Sentralbyrå for elg og hjort slik vi har fått kopier av det fra kommunene.

Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. For Aust-Agder viser figurene data for perioden 1991-2010, mens for Vest-Agder viser figurene data for perioden 1984-2010. Slaktevektfigurene viser bare data for den perioden den enkelte kommune har data for, og dette varierer mellom kommunene.

• ”Felte elg”. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn.

• ”Skutt av sett”. Øvre høyre figur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okser, kyr og kalver. Indeksen er presentert i % og viser rett og slett forholdet mellom antall skutte og antall observerte (”sette”) elg i de tre kategoriene. ”Skutt av sett” er et mål for jaktpress. Forskjellene i ”skutt av sett” mellom de ulike kategoriene viser godt hvilke kategorier av dyr som lever ”farligst” under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må ”skutt av sett” også vurderes i sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver observasjon en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50% kan dette erfaringsmessig tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes.

11 Faun Naturforvaltning AS

•

• • •

• •

Elgtetthet og trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag”. ”Sett per dag” = ”antall elg sett totalt dividert med antall jegerdagsverk”.

Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg og jernbane i samme delfigur. På fylkes- og regionnivå vises ikke ”trafikktallene”, men elgtetthet etter renteregningsmetoden.

Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. ”Ku sett per okse” = ”Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser”.

Kalverate. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. ”Kalv sett per ku” = ”Antall sette kalver dividert med antall sette kyr totalt” Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). ”Kalv per kalveku” = ”((2*antall sette ku med 2 kalv) + antall sette ku med 1 kalv)/ (antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku med 1 kalv)”.

Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver og ungdyr. Det er vist 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under).

Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som ”sett hjort per elgjaktdag”. ”Sett hjort per elgjaktdag” = ”totalt antall sette hjort dividert med antall jegerdager på elg”.

I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på ”sett hjort per dag” tilsvare skalaen til ”sett elg per dag” justert med en 10-gang.

Anbefalinger/ kommunale mål Kommunene har, eller skal i det minste ha, målsettinger for hjorteviltforvaltningen. Vi kjenner ikke disse i detalj for de enkelte kommunene. Når vi gir anbefalinger til kommunene vurderer vi elg og hjorteforvaltningen opp mot: -Bestandskondisjon for elg og hjort.

-Trafikkulykker.

-Skader på skog.

-Flått og hjortelusflue.

-Vald- og jaktfeltstruktur.

Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervallene. ”Renteregningsmetoden” Bestandsestimering er gjort etter ”renteregningsmetoden”. Det er bare gjort på fylkes- og regionnivå. Det vises til fjorårets rapporter2 for beskrivelse av metoden.

2

Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Aust-Agder 2010. Faun Rapport 018-2010. Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 77s. & Gangsei, L.E. 2010. Elgen i Vest-Agder 2010. Faun Rapport 019-2010.

Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 78s.

12 Faun Naturforvaltning AS

Resultat Aldersregistrerte elg i Agder Alder - slaktevekt okser 300 250 200

k g

150 100 50

Antall tagger

0 -0,5

0,5

1,5

2,5

3,5

4,5

Gjennomsnitt

5,5

6,5

7,5

8,5

9,5

10,5+

11,5

95 % - konfidensintervall

Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt i Agder – fylkene i perioden 1993-2010. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 2 208) og grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene.

Alder - slaktevekt kyr 300 250 200

k g

150 100 50

Alder i år

0 -0,5

0,5

1,5

2,5

3,5

4,5

Gjennomsnitt 1993-2010

5,5

6,5

7,5

8,5

9,5

10,5 +

95 % - konfidensintervall

Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skutt i Agder – fylkene i perioden 1993-2010. Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 1 792) og grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene.

13 Faun Naturforvaltning AS

Alder - gevir okser A n t a l l t a g g e r

10

8

6

4

2

Alder i år

0 0,5

1,5

2,5

3,5

4,5

5,5

Gjennomsnitt 1993-2010

6,5

7,5

8,5

9,5

10,5 +

95 % - konfidensintervall

Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Agder-fylkene i perioden 1993-2010 med svarte ruter (n = 1 475). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker.

Antall tagger - slaktevekt 300 250 200

k g

150 100 50

Antall tagger

0 0

1

2

3

4

Gjennomsnitt

5

6

7

8

95 % - konfidensintervall

9

10

11

12+

Konfidensintervall

Figur 4: Gjennomsnittlig vekt i forhold til gevirstørrelse for okser skutt i Agder-fylkene i perioden 1993-2010 med svarte ruter (n = 1 424). 95 % konfidensintervall for forventet vekt i forhold til antall tagger med grå streker.

14 Faun Naturforvaltning AS

Alder - % andel med kalv(er)/melk 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

År

0% 1,5

2,5

3,5

4,5

5,5

6,5

7,5

Gjennomsnitt 1993-2010

8,5

9,5

10,5

11,5

12,5 +

95 % - konfidensintervall

Figur 5: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som hadde kalv(er) og/eller melk i juret.

Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt i Agder - fylkene i perioden 19932010 (n = 1 129). 95 % konfidensintervall med grå streker.

Storokser Figur 1 og 3 viser at oksene vokser frem til 6-7 års alder både med hensyn til slaktevekt og gevir. Oksene med alder over 6 år er ca 220 kg tunge og har 8 tagger i gjennomsnitt. Figur 4 viser at det er en sammenheng mellom antall tager og vekt. Figuren viser gjennomsnittstall. 4taggere på over 250 kg og 14-taggere under 200 kg er ingen umulighet.

Dersom man ønsker å ha storokser i bestanden må en høy andel av oksene bli 6 år eller eldre.

En enkel måte for å oppnå dette er å holde et jevnt kjønnsforhold i bestanden. Ved et jevnt kjønnsforhold vil jakttrykket på den enkelte okse reduseres. Flere okser vil nå en høyere alder.

Produktivitet hos kyr I motsetning til for oksene viser figur 2 at kyrne sin vekst stopper ved 3-4 års alder, ved en gjennomsnittlig vekt rundt 160 kg. Kyrne vokser ikke etter denne alderen siden de da begynner å produsere kalver. Dette vises i figur 5 hvor man ser at den kalveførende andelen blant kyrne er høyest i aldersgruppene 5-12 år.

De reelle kalveratene for de enkelte aldersklassene er sannsynligvis mye høyere. Kyr med kalv er mindre utsatt for å bli skutt. Kalveløse kyr blir derfor overrepresentert i jaktmaterialet.

Enkelte individ har nok hatt kalv/ melk uten at dette har blitt registrert på tannkonvolutt.

Gjennomsnittsalderen blant de skutte eldre kyrne i Agder er høy sammenlignet med andre fylker vi har data for. Det samme mønsteret ser man i dataene for ”overvåkingsprogrammet for hjortevilt”, jamfør for eksempel figur 4.14 i Solberg m.fl. (2006)3. De lave kalveratene og tvillingratene i Agder-fylkene skyldes derfor høyst sannsynlig ikke en lav snittalder.

3

Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B.-E., Nilsen, E.B, Austerheim, G. Herfindal, I. 2006 Elgen i Norge sett med jegerøyne – En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 1966-2004 – NINA Rapport 125. 197 s.

15 Faun Naturforvaltning AS

Aldersregistrerte hjort på Østlandet Alder - slaktevekt bukker 160

120

k g

80

40

Alder i år

0 -0,5

0,5

1,5

2,5

3,5

"Østlandet" 2004-10

4,5

5,5

6,5

Agder 2006-10

7,5

8,5

9,5

10,5 +

95 % - konfidensintervall

Figur 6: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for bukker skutt på ”Østlandet” i perioden 2004-10 med svarte ruter (n = 362). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnittlig vekt for bukker felt i Agder i perioden 2006-10 (n = 39).

Alder - gevir bukk A n t a l l t a g g e r

16

12

8

4

Alder i år

0 0,5

1,5

2,5

3,5

"Østlandet" 2004-10

4,5

5,5

6,5

Agder 2006-10

7,5

8,5

9,5

10,5 +

95 % - konfidensintervall

Figur 7: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for bukker skutt på ”Østlandet” i perioden 2004-10 med svarte ruter (n = 291). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnittlig antall tagger for bukker felt i Agder i perioden 2006-10 (n = 33).

16 Faun Naturforvaltning AS

Alder - slaktevekt hinder 160

120

k g

80

40

Alder i år

0 -0,5

0,5

1,5

2,5

3,5

"Østlandet" 2004-10

4,5

5,5

6,5

Agder 2006 - 10

7,5

8,5

9,5

10,5 +

95 % - konfidensintervall

Figur 8: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for hinder skutt på ”Østlandet” i perioden 2004-10 med svarte ruter (n = 186). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Sirklene (røde) viser gjennomsnittlig vekt for hinder felt i Agder i perioden 2006 - 10 (n = 19).

Figurene 6-8 viser at vektutviklingen til hjort, både bukker og hinder, viser det samme mønsteret som elgen gjør med økende alder. Hanndyra vokser frem til minst 6 års alder da de har en gjennomsnittsvekt rundt 115 kg. Fra denne alderen er også de fleste individene ”kronhjorter” med 12 tagger eller mer. Hindene vokser frem til 3-4 års alder og når ei gjennomsnittsvekt rundt 65 kg.

Ut fra litteraturen vet man at hjortebukkene relativt sett investerer mer i brunsten enn elgoksene. Derfor vil hjortebukkene sin vekt variere mer gjennom høsten enn tilfellet er for elgoksene.

I mellom- Europa, for eksempel i Ungarn, leier man ut troféjakt på hjort. Man er da nøye med å skyte de beste bukkene først ved 10-12 års alder. Da er gevirstørrelsen på topp gjeldene grovhet og vekt. Gevirfiguren vist i denne rapporten (også for elg) viser gevirstørrelsen målt som antall tagger. Det er høy sannsynlighet for at gevirene til bukker på 8-10 år i gjennomsnitt er lengre og/ eller tyngre, enn for bukker rundt 6 år uten at taggeantallet endrer seg.

17 Faun Naturforvaltning AS

Trafikkulykker Elg 250

1991

200

Flere trafikkulykker

Antall trafikk150 drepte elg.

5-års gjennom- 100 snitt

2009

50 Økende elgtetthet 0 0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1

1,1

1,2

Sett per dag, 5-års gjennomsnitt

Figur 9: Sammenhengen mellom elgtetthet, målt som ”sett per dag” på x-aksen (merk at aksen er ”snudd”) og antall trafikkdrepte (både bil- og jernbane) på Y-aksen. Data fra både Aust- og Vest-Agder i perioden 1991-2009 er benyttet. Det er brukt 5 års glidende gjennomsnitt både for ”sett per dag” og antall trafikkdrepte.

1996-2009: Jaktutbytte / antall trafikkdrepte 80 60 40 20 0

Bilandel

Jernbaneandel

Figur 10: Forholdet mellom antall felte elg under jakt og antall trafikkdrepte elg for hele perioden 1996-2009 fordelt på fylker. Andel bildrepte med svart og andel drept på jernbanen med grått.

18 Faun Naturforvaltning AS

1996-2009: Jaktutbytte / antall trafikkdrepte 80 60 40 20 0

Bilandel

Jernbaneandel

1996-2009: Jaktutbytte / antall trafikkdrepte 80

93

104

301

60 40 20 0

Bilandel

Jernbaneandel

Figur 11: Forholdet mellom antall felte elg under jakt og antall trafikkdrepte elg for hele perioden 1996-2009 fordelt på kommuner i Aust- (øvre delfigur) og Vest-Agder. Andel bildrepte med svart og andel drept på jernbanen med grått. I Hægebostad og Farsund er jernbaneandelen henholdsvis 5 % og 0 %.

Sammenhengen mellom elgtetthet og antall trafikkulykker er tydelig. Figur 9 viser dette tydelig, men det er også godt dokumentert blant annet av Solberg m.fl. (2009)4. Snøforhold kommer inn som en ”forstyrrende faktor”, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. I beste fall må man regne med at det er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker.

4

Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 2009. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden 1970-2007 - NINA Rapport 463. 84 s.

19 Faun Naturforvaltning AS

Samtidig som ”snøforhold” kommer inn som en forstyrrende faktor fra år til år øker trafikkmengden. Dess større trafikkbelastning, dess større andel av elgen blir trafikkdrept.

Solberg m.fl. (2009) peker på at antall trafikkulykker viser tegn på å være proporsjonal med elgtetthet, men ikke med trafikkmengde. Dvs. en dobling av trafikkbelastningen ser ut til å gi en økning i, men ikke så mye som doble, antall forventede trafikkulykker med elg.

Figur 10 viser at man i Agder-fylkene har høye jaktutbytter i forhold til antall trafikkdrepte elg. Med andre ord er kostnadene knyttet til trafikk relativt sett små i Agder-fylkene sammenlignet med andre fylker. Man ser av den samme figuren at det gjennomgående er fylker med tett befolkning som har størst andel trafikkdrepte elg sammenlignet med jaktuttakene. I en del fylker, Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og delvis Buskerud (Hallingdal) har man særskilt utfordrende veg og jernbanestrekninger. Disse knytter seg særlig til lange dalfører med høy elgtetthet om vinteren.

I Agder-fylkene kjenner man igjen mønsteret for kommunene. Figur 11 viser tydelig hvordan kystkommunene og tett befolkede kommuner har relativt sett mange påkjørsler i forhold til jaktutbyttet. Innlandskommuner med lite folk, mye utmark og så langt man kjenner til lite trekkende elg har små problemer med påkjørsler. Typiske eksempler er Åmli og Marnardal.

Man merker seg at kommunene i Setesdal kommer relativt dårlig ut. Dette skyldes, slik vi har forstått det, stor elgtetthet nær Rv9. vinterstid.

Ved vurdering av hvilken elgtetthet man ønsker i Agder-fylkene mener vi det er relevant å vurdere hvordan dette vil påvirke forventet antall trafikkulykker. Det er ingen tvil om at forventet antall trafikkulykker med elg er svært knyttet til elgtettheten. Samtidig ser man at kostnadene knyttet til trafikkulykker er svært varierende mellom kommuner.

Hjort 3 000

Antall trafikkdrepte elg og hjort 1987-2009

2 500 2 000 1 500 1 000 500 0

Elg

Hjort

Figur 12: Utviklingen i antall trafikkdrepte elg (hvite søyler) og hjort (svarte søyler) i hele Norge for perioden 1987-2009. Data fra www.ssb.no.

20 Faun Naturforvaltning AS

80

Antall skutt elg og hjort per trafikkdrepte 1987-2009

60

40

20

0

Elg

Hjort

Figur 13: Tall fra hele Norge. Antall felte elg (hvite søyler) og hjort (svarte søyler) under jakt i forhold til antall trafikkdrepte elg og hjort for perioden 1987-2009. Data fra www.ssb.no.

1996-2009: Jaktutbytte / antall trafikkdrepte 80 60 40 20 0

Bilandel

Jernbaneandel

Figur 14: Forholdet mellom antall felte hjort under jakt og antall trafikkdrepte hjort for hele perioden 1996-2009 fordelt på fylker. Andel bildrepte med svart og andel drept på jernbanen med grått.

Figur 12 viser at antall trafikkdrepte hjort øker kraftig, men at antall trafikkdrepte elg fremdeles er langt høyere i Norge til tross for at antall skutte hjort i 2009 var høyere enn antall felte elg. Dette demonstreres enda tydeligere i figur 13 hvor man ser at det på landsbasis blir felt rundt 40 hjort per trafikkdrept, mens tilsvarende tall for elg er rundt 20.

21 Faun Naturforvaltning AS

Hjortetettheten er langt høyere på Vestlandet enn på Østlandet. Man kan derfor ikke uten videre slå fast at hjorten er mindre trafikkfarlig enn elgen. Forskjellen i jaktutbytte per trafikkdrept mellom elg og hjort kan jo tenkes å komme av at elgen lever i mer trafikkutsatte områder.

I Orkdal kommune i Sør-Trøndelag er det høye tettheter av både hjort og elg. Etter tall fra Statistisk Sentralbyrå er det skutt 4248 elg og 3589 hjort i kommunen i perioden 1987-2009, unntatt 2008 (mangler data). For de samme årene er det drept 166 elg og 77 hjort i trafikken.

Dette svarer til 26 skutte elg per trafikkdrept og 47 skutte hjort per trafikkdrept. Disse resultatene støtter en hypotese om at hjorten er ”mindre trafikkfarlig” enn elgen. Vi må understreke at vi ikke er lokalkjente i Orkdal og at (deler av) forskjellen kan skyldes ulik utbredelse innenfor kommunen av de to artene.

Siden hjort er et mindre dyr enn elg vil den enkelte trafikkulykke med hjort være mindre kostnadskrevende enn den enkelte ulykke med elg.

Av figur 14 ser man at Agder-fylkene ligger ”gunstig an” med hensyn til jaktuttak av hjort i forhold til antall trafikkulykker, det gjelder særlig Aust-Agder.

”Flått og flue” Flått og hjortelusflue Flåtten og hjortelusflua har helt forskjellige livsløp. Felles for begge parasittene er at hjortevilt er en viktig vertsart og at man må regne med at det er sammenheng mellom tetthet av hjortevilt og tetthet av parasitter/ plagen parasitter vil utgjøre. Flåtten er velkjent i Agder.

Selv om det er sannsynlig at elg og hjort er viktige vertsdyr kan flåtten ”klare seg uten” elg og hjort. I mange av de mest ”flåttutsatte” områdene er sannsynligvis rådyr en av de virkelig viktige smittebærerne.

Hjortelusflua er enda mer spesialisert på hjortevilt, særlig elg, enn det flåtten er. Følgende beskrivelse er et utdrag fra ”Fakta om Hjortelusflue” på ” www.flattogflue.no”: ”De nyklekte voksne hjortelusfluene flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når dyrene oppdages, flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen fem dager vil de høyst sannsynligvis dø. Har de først funnet en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne. Vingene kastes umiddelbart etter landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen korte vingestumper sitter igjen. Etter landing vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. Etter ca. 14 dager er hjortelusflua kjønnsmoden.

De parer seg på verten og overvintrer på den.

Føder levende unger Lusfluene har en meget spesiell livssyklus. Som insekter kommer de nærmest til pattedyrenes løsning på fosterutviklingen. Lusflua har én larve av gangen som utvikles gjennom tre larvestadier inni i moren. Hun mater den med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i sin livmor. Først når larven er ferdig utviklet vil den fødes i et slags forpuppestadium, der larven har en oval, noe flattrykt form.

Hos hjortelusflua tar larveutviklingen bare tre dager, og hver hunn utvikler ca. 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Etter fødselen går forpuppen i løpet av en time inn i det ekte puppestadium. Denne puppen er 3 mm lang, eggformet, hard, 22 Faun Naturforvaltning AS

blank og svart (…). Den faller snart ut av pelsen og blir liggende på bakken eller snøen. Her blir den liggende helt fram til neste høst, hvor den klekker. Dødeligheten for de voksne, reproduserende lusfluene om vinteren er trolig lav, men de voksne lusfluene overlever ikke sommeren fram til høsten når den nye generasjonen klekker.”

Det er et viktig poeng at Hjortelusflua er en dårlig flyger. Den er derfor i svært liten grad i stand til å ”spre seg selv”, men avhengig av å bli forflyttet av vertsdyret. For mer bakgrunnsinformasjon om hjortelusflue og flått viser vi til www.flattogflue.no.

I kommuner hvor vi får inn data for skutte elg eller hjort i ”tannkonvolutter” får vi også registrering av om det er flått eller hjortelusflue på de enkelte individene. For Agder-fylkene gjaldt dette Vegårshei, Gjerstad (få konvolutter var utfylt), Risør og Lillesand i 2010. I tillegg har vi noe bedre dekning av tanninnsamlingen i Telemark, Buskerud, Oppland og Østfold, samt sporadiske registreringer i en del andre fylker. Kartene i figur 15 og 16 er basert på disse opplysningene.

I Bygland ble data for flått og hjortelusflue samlet inn i regi av kommunen. Her ble det ikke registrert verken flått eller hjortelusflue på noen av individene (opplysning fra Inge Olav Fjalestad per epost).

Man merker seg spesielt at hjortelusflue ble funnet på 3 individer i Drangedal i 2010. Man må derfor forvente at denne parasitten snart dukker opp i Aust-Agder, trolig ligger Gjerstad kommune ”dårligst an”. Flått ble funnet på de fleste av de undersøkte individene i alle de fire kommunene med data i Aust-Agder. Man må slå fast at flåtten finnes i store mengder langs kysten og har utbredelse et betydelig stykke innover i landet i Agder.

Alle jegere oppfordres til å legge inn data med registreringer av flått og flue på www.flattogflue.no. I kommuner hvor disse opplysningene blir registrert på tannkonvolutt, kjevelapp eller eget skjema (Bygland) er det ønskelig at jegerne ikke selv legger inn opplysningene, det blir bare ”dobbelt opp”. For rådyr oppfordres alle jegere til å legge inn opplysninger uansett. Det understrekes at ”0-registreringer”, dvs. registreringer av elg/ hjort/ rådyr som er undersøkt for om de har flått eller hjortelusflue, men hvor parasitten(e) ikke er funnet, er like interessante som registreringer hvor parasittene er funnet.

23 Faun Naturforvaltning AS

Tabell 1: Oversikt over registrerte flått og flue på elg og hjort felt i (Aust-) Agder i 2010.

Flått Hjortelusflue Gjerstad Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 3 27 % 7 100 % Få (1-20) 8 73 % 0 0% En del (21-100) 0 0% 0 0% Mange > 100 0 0% 0 0% Sum 11 100 % 7 100 % Ikke reg.

57 61 Flått Hjortelusflue Lillesand Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 2 13 % 14 100 % Få (1-20) 8 53 % 0 0% En del (21-100) 4 27 % 0 0% Mange > 100 1 7% 0 0% Sum 15 100 % 14 100 % Ikke reg.

13 14 Flått Hjortelusflue Risør Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 4 22 % 17 100 % Få (1-20) 8 44 % 0 0% En del (21-100) 6 33 % 0 0% Mange > 100 0 0% 0 0% Sum 18 100 % 17 100 % Ikke reg.

25 26 Hjortelusflue Flått Vegårshei Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 17 43 % 39 100 % Få (1-20) 22 55 % 0 0% En del (21-100) 1 3% 0 0% Mange > 100 0 0% 0 0% Sum 40 100 % 39 100 % Ikke reg.

69 70 Flått Hjortelusflue Aust-Agder Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 27 31 % 79 100 % Få (1-20) 47 55 % 0 0% En del (21-100) 11 13 % 0 0% Mange > 100 1 1% 0 0% Sum 86 100 % 79 100 % Ikke reg.

263 270

24 Faun Naturforvaltning AS

Figur 15: Oversikt over utbredelsen av fl책tt i jaktfelt hvor Faun Naturforvaltning AS samlet inn tannkonvolutter i 2010.

25 Faun Naturforvaltning AS

Figur 16: Oversikt over utbredelsen av hjortelusflue i jaktfelt hvor Faun Naturforvaltning AS samlet inn tannkonvolutter i 2010.

26 Faun Naturforvaltning AS

Hjortelusflua har nå kommet vest for Oslofjorden og er i våre registreringer kommet så langt vest og sør som til Drangedal, men opptrer her bare svært sporadisk. I Østfold, mesteparten av Akershus og mye av Hedmark ser det ut til at en svært stor andel av elgen har hjortelusflue.

Flåtten er velkjent i Agder. Spesielt langs kysten er denne parasitten utbredt. Men man ser av figur 15 at den sprer seg innover i landet og er svært utbredt for eksempel i Vegårshei. Men flått finnes nå trolig over det meste av Agder.

I Bygland registrerte man i regi av kommunen flått og hjortelusflue på elg og hjort. Ingen av parasittene ble registrert hos de 31 jaktfeltene (av totalt 45 jaktfelt) som leverte inn registreringer (Inge Olav Fjalestad per epost 21.02.2011).

Vi vil peke på at det ikke bare er parasittene som påvirker hjorteviltet, men også motsatt; hjorteviltet påvirker parasittene. Dvs. dess lavere tetthet av hjortevilt dess lavere forventet tetthet av parasittene. Særlig vil vi anta at tettheten av hjortelusflue som foretrekker elg som vertsdyr, i stor grad vil påvirkes av elgtettheten. Vi synes også at dette er relevant "å tenke over” når man skal vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i Agder.

For flått er det sannsynlig at andre arter, særlig rådyr, er et vel så viktig vertsdyr som elg (og hjort) i de kyststrøkene av Agder hvor plagen er størst.

Beitetaksering

Tabell 2: Resultat på kommunenivå for beitetakseringer gjennomført i Agder-fylkene i 2010

Kommune Iveland 2010 Lindesnes 2010 Marnardal 2010

Furu per daa Middel Årets Tetthet høyde Uttak per daa (dm) % 170 16 1 146 16 10 72 11 11

Bjørk Akk. Middel Årets Uttak Tetthet høyde Uttak per daa (dm) % % 14 336 14 0 19 432 16 9 23 352 10 7

ROS Akk. Middel Årets Uttak Tetthet høyde Uttak per daa (dm) % % 13 93 7 2 20 300 10 29 22 336 7 25

Kommune Iveland 2010 Lindesnes 2010 Marnardal 2010

Einer Middel Årets Tetthet høyde Uttak % per daa (dm) 136 11 4 61 11 5 97 9 2

Eik Akk. Middel Årets Uttak Tetthet høyde Uttak % % per daa (dm) 11 11 11 19 11 46 11 29 10 0 6 33

Akk. Uttak % 77 69 33

Akk. Uttak % 35 63 59

Antall prøvefl.

259 304 359

I tabell 2 gjengir vi resultatene fra beitetakster vi har fått tilsendt fra Iveland, Lindesnes (Austheia vald og Lindesnes viltlag sør) og Marnardal (Bjelland Viltlag). Som man ser er ikke omfanget så stort, og det er selvsagt ikke sikkert resultatene gjelder for hele Agder. Av resultatene fra 2010 merker man seg: • På de bestandene som ble taksert i 2010 var tettheten av einer uvanlig høy.

• Beitetrykket på furu er lavt i Agder sammenlignet med områder lenger øst i landet. Dette er i tråd med tidligere undersøkelser.

• ”Årets” uttaksprosent for ROS er lav i alle områdene i 2010. Dette er en klar forskjell fra tidligere undersøkelser. Det er bare i Lindesnes man ser tendenser til at ROS sin middelhøyde øker. Også i Lindesnes er ROS-artene betydelig lavere i gjennomsnitt (10 dm) enn bjørk (16 dm).

27 Faun Naturforvaltning AS

Bestandskondisjon hos elg i Agder?

Beiteressurser Elgen er ”skogens konge”. Den store økningen i elgtetthet i Norge i perioden ca. 1970-90 blir vanligvis gitt to hovedforklaringer; 1) Innføring av ”rettet avskyting”5 og 2) Overgang fra lukkede til åpne hogstformer (snauflater) i skogbruket.

Selv om elgen har stor utbredelse og kan opptre i store tettheter både i kystnære områder, i ”jordbrukslandskap” og høyt til fjells er det uansett slik at hovedmengden av elg, både i Agder og på landsbasis er knyttet til ”skogarealene”. I Rolandsen m.fl. (2010)6 går det frem at 80-90 % av GPS - posisjonene (>2 millioner) som er hentet inn for merka elg i NordTrøndelag var i skogsmark. Elgen foretrakk å oppholde seg i ungskog, dvs. skog yngre enn 40 år. Et unntak er vinterstid da elgen relativt sett benytter eldre skog like mye.

Den samme undersøkelsen viste at i sommerhalvåret hadde elgen i landbruksnære områder like stor eller større preferanse for innmarksareal om kvelden og natta. Merk at dette ikke nødvendigvis betyr at elgen er mer på innmark enn i skogen i denne perioden, men at den relativt sett befinner seg mer på innmark i forhold til arealet innmark utgjør.

Man kan slå fast at skogsmark er elgens hovedbiotop. Ut fra beitetakseringer og ulike uthegningsforsøk får man tydelig demonstrert at elgens, eller i alle fall større beitedyr, i svært betydelig grad påvirker trær og busker i ungskog. De høyt prefererte beiteartene rogn, osp og selje blir beitet i en slik grad at de aldri når høyder over 1 meter. Dette er et mønster som i hovedsak fremdeles gjelder i Agder-fylkene selv om det finnes unntak.

Figur 17 viser at det finnes et stort landareal bak hver felte elg i Agder. Det tellende elgarealet er også stort sammenlignet med andre fylker. Men dersom man på antall skutte elg sammenligner med det produktive skogarealet7, ser man at Agder-fylkene ligger på nivå med resten av Østlandet. I tillegg har Agder-fylkene lite jordbruksareal. Med andre ord er mye av det tellende arealet i Agder-fylkene ”lavproduktivt areal”.

Man har ikke noe ”bevis” for at elgen i Agder trenger å ha stor tilgang på ROS-artene i skogen for at bestandskondisjonen skal forbedres. Beitetakseringer i Østfold viser for eksempel at ROS-artene i skogsmark er beitet like hardt som i Agder, likevel er bestandskondisjonen svært høy i Østfold. Skogen i Agder er i stor grad dominert av lyngrike (ikke urterike) vegetasjonstyper. Det er derfor sannsynlig at ROS-artene har vært og er en viktig del av elgens kvalitetsbeite i Agder.

Ut fra generell teori skulle man ha forventet økt bestandskondisjon i Agder etter den kraftige reduksjonen man har hatt i elgtettheten. Når man sammenligner med andre områder i Norge og ”produksjonsdata” for jord- og skogbruk ser man imidlertid at elgtettheten i Agder fremdeles er høy. Fra alt husdyrhold vet man at sammenhengen mellom fôrkvalitet og kjøtt/ melkeproduksjon er svært sterk. Etter vår oppfatning er redusert fôrkvalitet som følge av høy elgtetthet (og redusert aktivitet i skogbruket) fremdeles den absolutt mest sannsynlige årsaken til elgens lave bestandskondisjon i Agder.

5

Med rettet avskyting menes her å legge avskytingen på kalv og okser samtidig som man sparer kyrne.

Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Bjørneraas, K., Heim, M., Van Moorter, B., Herfindal, I., Garel, M., Pedersen, P. H., Sæther, B.-E., Lykkja, O. N., Os, Ø. 2010. Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 – 2010. Sluttrapport.. NINA Rapport 588. 142 s.

7 Skogareal med et produksjonspotensial på 1m3 tømmer eller mer per år og haa.

6

28 Faun Naturforvaltning AS

29 Faun Naturforvaltning AS Landareal (daa) per felt elg i 2009

Tellende elgareal (daa) per felt elg i 2009

10 000

10 000

8 000

8 000

6 000

6 000

4 000

4 000

2 000

2 000

0

0

m3 tømmer avvirket per felt elg i 2009

Produktivt skogareal (daa) per felt elg i 2009 10 000

500

8 000

400

6 000

300

4 000

200

2 000

100

0

0

Figur 17: Sammenligning av areal og tømmeravvirkning på fylkesnivå i forhold til antall felte elg i 2009. Alle data fra www.ssb.no med unntak av tellende elgareal som er fra NINA. De ”diffuse søylene” i figurene med tellende areal og produktiv skog viser differansen til totalt landareal.

Aust - Agder: m3 tømmer avvirket per felt i perioden 1980-2009 400 300 200 100

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

0

Vest - Agder: m3 tømmer avvirket per felt i perioden 1980-2009 400 300 200 100

1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

0

Figur 18: Antall m3tømmer avvirket per felt elg i perioden 1980-2009 for Aust-Agder (øvre delfigur) og Vest-Agder (nedre delfigur). Data fra www.ssb.no.

Figur 18 viser at i Aust-Agder ble det avvirket rundt 300 m3 tømmer per felt elg gjennom 1980-tallet. I perioden 1990 til 94 falt dette til rundt 100 m3 per felt elg. I nøyaktig samme periode så man et markert fall i bestandskondisjonen hos elgen i Aust-Agder. Jaktuttakene, og elgtettheten målt som ”sett per dag”, har blitt redusert med rundt 60 % i Aust-Agder i perioden 1992/93 til 2009. I samme periode har tømmeravvirkningen blitt redusert i tilnærmet ”samme takt”. Resultatet er at elgtettheten målt som ”m3 avvirket tømmer per felt elg” har vært nær stabil i Aust-Agder i perioden 1990-2009 (!), jamfør figur 18. Uten at man skal tillegge disse dataene alt for mye vekt indikerer de at i typiske skogområder bør avvirkningen ligge opp mot 500 m3 bak hver felte elg for å sikre en langsiktig høy bestandskondisjon.

30 Faun Naturforvaltning AS

I Vest-Agder er tømmeravvirkningen mye mindre per skutt elg enn i Aust-Agder og resten av Østlandet. Dette viser at tømmeravvirkningen ikke er noen fullgod forklaringsvariabel for hvor mye elg man kan ha (”bærenivået”). Fra Landskogstakseringsdata (tilgjengelig på www.skogoglandskap.no) finner man imidlertid at det potensielle produktive skogarealet i Vest-Agder er på 2 451 030 daa, mot 3 190 120 daa i Aust-Agder. De potensielle bonitetene er i gjennomsnitt høyere i Vest-Agder. En stor del av grunnen til at man i Vest-Agder avvirker lite tømmer i forhold til antall skutte elg skyldes nok at store deler av arealet er ”skogreisningsareal”, dvs. areal hvor det er potensielt god skogsmark, men hvor de opprinnelige treslagene (lauv) har vært relativt lite kommersielt lønnsomme å drive ut/ har utgjort liten kubikkmasse. Det er selvsagt likevel rimelig å anta at dette arealet er ”fullgodt elgareal”.

Skogbrann Elgen har en utbredelse i ”taigaen”, dvs. det barskogdominerte arealet i Europa, deler av Asia og Nord-Amerika. I naturtilstand er skogbranner en viktig faktor for livsmiljøet i ”Taigaen”.

Det er helt uvanlig at så store dyr som elg jevnlig får tvillingkalver. Sannsynligvis er dette en tilpasning elgen har for å utnytte gode beitemuligheter. Slike gode beitemuligheter kommer blant annet etter skogbranner. Etter skogbrannen i Mykland i Froland sommeren 2008 skulle man grunnleggende forvente at forholdene for elgen ble bedre. Etter opplysning fra Martin Due-Tønnesen i Froland kommune ligger følgende jaktfelt helt eller delvis innenfor det ca.

24 000 daa store brannarealet: Oppistog, Øvre Lauvrak, Ytre Lauvrak, Mykland, Mjåland/ Mykland og (9-) Belland.

De reaksjonene vi har hørt fra jegere, stort sett andrehånds informasjon, er at det har vært ”mye elg” i brannområdet. På sikt burde man kunne forvente å finne økt bestandskondisjon på disse jaktfeltene. Men selv om arealet er svært stort til å være en norsk skogbrann i etterkrigstiden blir tallmaterialet fra ”sett elg” og ”felt elg” begrenset. Materialet er ikke stort nok/ utslagene i indeksene er ikke store nok til å gi noen statistisk signifikante forskjeller. I 2010 ble det bare lagt ned 139 jegerdagsverk i de nevnte jaktfeltene. I 2009 var man oppe i 340 jegerdagsverk.

Tabell 3: ”Sett elg”- indekser fra jaktfeltene helt eller delvis i brannområdet og jaktfeltene i Mykland Storvald utenom brannområdet for periodene 2009-10 (etter brannen) og 1991-2008 (før brannen og ”+ 2 mnd”).

Sett per Tvilling- Kalv rate per ku dag 2009-10 1,26 0,53 0,37 "Brannjaktfelt" 1991-2008 1,11 0,58 0,50 "Resten av 2009-10 1,13 0,61 0,46 Mykland 1991-2008 1,07 0,62 0,65 Selv om tallmaterialet er begrenset merker man seg at tvillingandelen har vært høy i brannområdet i 2009 og 10 (26 %) mot gjennomsnittet for de samme jaktfeltene i perioden 1991-2008. Kalveraten og ”sett per dag” har imidlertid vært lave sammenlignet med tidligere år og sammenlignet med resten av storvaldet. En forklaring kan være at det har vært en stor andel kviger (1,5-årige hodyr) i brannområdet etter brannen. Dersom det er bedre beiteforhold i brannområdet enn i områdene rundt vil det sannsynligvis trekke til seg elg som etablerer seg i nytt hjemmeområde, dvs. ettårige dyr. Denne hypotesen støttes av at en høy 31 Faun Naturforvaltning AS

andel av de skutte elgene i brannområdet er åringer i 2009 og 10, men tallmaterialet er svært lite.

Snyltere For at sau som går på innmarksbeite gjennom sommeren skal vokse tilfredsstillende blir de jevnlig gitt medisin mot (innvolls)snyltere. Sau som går på utmarksbeite er nok også plaget av snyltere, men problemet blir vesentlig mindre siden tettheten av sau på utmarksbeite er lavere enn tettheten av sau på innmarksbeite. Smittepresset er derfor lavere.

Innvollsnyltere er en mulig forklaring på elgens lave bestandskondisjon i Agder. Vi vil understreke to momenter: 1) Dersom snyltere er et problem for elgen i Agder (eller andre steder) vil det naturlige rådet være å redusere elgtettheten for å minske smittepresset.

2) Smittepresset er avhengig av antall elg per km2 areal. Som vi har pekt på er tettheten per arealenhet relativt lav i Agder per dato, for eksempel sammenlignet med Østfold og Akershus. (Derimot er elgtettheten i Agder høy sammenlignet med disse fylkene om man sammenligner skog/ jordbruksproduksjon!). Man skulle derfor forvente at snyltere var et minst like stort problem i disse ”høykondisjonsbestandene”.

Giftstoffer o.l.

I det senere (for eksempel Aftenposten 8. februar 2011) har det vært en del oppslag om at elgen i Agder har et høyere innhold av en del tungmetaller i leveren enn elg lenger nord i landet. Sammenhengene blir undersøkt i et prosjekt hvor blant annet NTNU, NINA og veterinærinstituttet er med. Thalliuminnholdet i leveren er særlig trukket frem som en stor forskjell mellom ”elgen i sør og nord”. Tidlig på 90-tallet var lignende teorier i søkelyset.

Høy andel eik og rome i fôret ble framsatt som en mulig forklaring på beinskjørhet og nyre/ leversvikt hos elgen i Agder.

Det understrekes i de artiklene som er lagt ut at undersøkelsene er i startfasen og mye er ukjent. Det synes klart at innholdet av en del giftstoffer er høyere i ”sør enn i nord”, det er fremdeles uklart om nivåene er skadelige for elgen.

32 Faun Naturforvaltning AS

Elg/ Hjort og Skog Skogskader Konflikter mellom elg og skogbruk er velkjent ved at elg beiter på furu i ungskog. Hjorten kan drive med ”barkskrelling” på gran i hogstklasse 3 og 4, og beite på gran(topper) i ”juletrehøyde”.

Beitetakseringer og erfaringer viser at skogskadeproblematikken er relativt lav i Agderfylkene. Uttaksprosenten for furu i 2010 på under 5% i alle de takserte områdene viser også dette selv om tallmaterialet er lite og ikke jevnt fordelt over fylkene. Problemene i Agder begrenses også av at man i det store og hele har få områder med svært høy elgkonsentrasjon om vinteren, med et lite unntak for Setesdal. I områder med høy konsentrasjon av (trekkende) elg vinterstid blir konfliktene store.

Selv om det ikke er store problemer med elg og skogskader i Agder understreker vi at skader finnes og at de for enkelte skogbestand og enkelte grunneiere er betydelige.

Dersom man ser rent kommersielt på det har elgen også bidratt positivt til skogbruket som gratis ungskogskjøtter/ ”løvrydder”. Aggressivt løv er blitt holdt effektivt nede av elgens beiting og skogeierne har spart utgifter til ungskogpleie/ løvrydding.

Hjorten kan potensielt skape betydelige kostnader for skogbruket, særlig ved at hjorten kan skade nær hogstmoden granskog på høye boniteter. Så langt vi kjenner til er dette foreløpig et lite problem i Agder. Rundt en foringsplass i Flåbygd i Telemark hvor det oppholdt seg rundt 100 hjort gjennom vinteren var skogskadene store i et område på 1 km i radius rundt fôringsplassen. Konflikten var begrenset siden skadene i hovedsak skjedde på samme eiendom som det ble fôret. Ved etablering av eventuelle fôringsplasser bør man være svært oppmerksomme på at alle potensielt berørte eiendommer er enige/ inneforstått med etableringen.

I forhold til nær alle andre områder i landet er konfliktnivået mellom elg/ hjort og skogbruk lavt i Agder. Dette gjelder både det reelle skadeomfanget og de ”politiske” konfliktene mellom ”skogtilhengere” og ”elgtilhengere”.

Biologisk mangfold Beiting fra hjortevilt påvirker vegetasjonen. Det er vanlig å anta at et visst beitetrykk er positivt for biologisk mangfold. Ved ”0 beitetrykk” vil plantearter som er lite beitetolerante være dominerende. Etter som beitetrykket øker vil man få et stadig større innslag av arter som er mer beitetolerante. Når beitetrykket blir svært høyt vil man stå igjen med nesten utelukkende beitetolerante arter. Det er derfor ”god teori” at et middels beitetrykk er det beste for mangfoldet. Da finnes det mange økologiske nisjer. Både beitetolerante og lite beitetolerante planter kan være til stede i livskraftige omfang.

Elgen er i utgangspunktet en buskspiser. Beitetakseringer viser at ROS-artene og eik er sterkt hemmet av (elgens) beiting i Agder. Man vet samtidig at dette er treslag som (i ”voksen” alder) er helt sentrale for prioriterte naturtyper og truede vegetasjonstyper med hovedtyngdepunkt i Agder. Etter vår oppfatning kan ikke dagens beitepress, og i alle fall ikke beitepresset gjennom de siste 20 år være i tråd med ”føre var prinsippet”. ”Føre var prinsippet” blir ellers flittig brukt i den offisielle norske naturforvaltningen. Det synes som om dette prinsippet ikke vektlegges i samme grad når det gjelder virkningen av elg- og 33 Faun Naturforvaltning AS

hjortebeiting på biologisk mangfold8. Man kan i den sammenheng merke seg at oppbygningen av de tette hjorteviltbestandene skjedde i en periode da staten hadde den formelle styringen med hjorteviltforvaltningen, noe de hadde helt frem til 19929.

Foreløpig er mange av sammenhengene mellom hjorteviltbeiting og biologisk mangfold relativt ukjente. Man har i stor grad bare den generelle teorien å støtte seg til. For at treslagssammensetningen i den eldre skogen skal påvirkes må beitetrykket i ungskog være høyt over lang tid (flere generasjoner). Vi synes likevel at det må være rimelig å ”angripe” problemstillingen på ”økosystemnivå”, ikke bare knytte det til enkeltarter slik ”Handlingsplanen for sinoberbille”10 er et eksempel på.

Habitatet til Sinoberbille er osperike gammelskogsmiljøer. Ved miljøregistrering i skog blir denne type habitat kartlagt som ”eldre løvsuksesjoner”. Disse eldre løvsuksesjonene er viktige for det biologiske mangfoldet i Agder-skogene. De opptrer ofte som klynger (kloner) i granskog.

Det er forekomsten av egnede livsmiljøer som til syvende og sist bestemmer artsmangfoldet og artssammensetningen. En skog med ellers gunstige miljøforhold vil ha et begrenset mangfold av arter om et av livsmiljøene, f.eks døde trær mangler. Edelløvskog som bare utgjør ca 1 % av skogen har den klart høyeste konsentrasjonen av rødlistearter11. Påvirkning på artenes habitat regnes som den klart viktigste påvirkningsfaktoren i skog. ”Lågurt-eikeskog” er en truet vegetasjonstype (VU). ”Hule og gamle eiker” er en utvalgt naturtype. Sørlandet utgjør en sentral del av eikas utbredelsesområde i Norge. Selv om eika blir svært gammel vil også vegetasjons- og naturtyper hvor eik er viktig være avhengig av at det rekrutteres nye grove eiketrær.

8

Dette påpekes også av Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold (SABIMA) i brev til Direktoratet for Naturforvaltning datert (DN) 18. januar 2010.

9 Jamfør for eksempel side 30 i: Pedersen, P.H., 2009. Moderne hjorteviltforvaltning med ny virkemiddelbruk mot 2015. Forslag til moderne strategisk satsing for berekraftig forvaltning av elg, hjort, rådyr og villrein.– DNrapport 2009-4 10 Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for sinoberbille Cucujus cinnaberinus. Rapport 2009-4 11 Gjerde, I., Brandrud, T.E., Ohlson, M. og Ødegaard, F. 2010. Skog – I: Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å(red) 2010 Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim.

34 Faun Naturforvaltning AS

Aust-Agder: Måloppnåelse Det langsiktige målet for elgforvaltningen i Aust-Agder for perioden 2007 – 2012 ble fastsatt av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder i 2007, etter bl.a. en enstemmig anbefaling fra Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning i Aust-Agder og etter diskusjon på fellesmøtet 21.03.2007. Hovedmålet for perioden 2007 – 2012 er: ”Innen år 2012 skal Aust-Agder ha en sunn og bærekraftig elgstamme med gjennomsnittlige slaktevekter på kalv på minst 55 kilo og gjennomsnittlige slaktevekter på 1 ½ åringene på minst 120 kilo. Gjennomsnittsvekt beregnes av slaktevekter i perioden 2009-2011”.

Delmål 2010: • Jaktuttaket i 2010 skal sikre at elgstammen i Aust-Agder reduseres med minst 5 % i fylket som helhet og innenfor den enkelte region.

• Jaktuttaket innenfor den enkelte kommune og region må gjennomføres med vekt på lokal tilpasning. Setesdal bør redusere med 15 %.

• Jaktuttaket i 2010 skal bidra til at de beste produksjonsdyrene inngår i vinterstammen.

Andelen tunge kyr (over 180 kg slaktevekt) i jaktuttaket skal holdes under 25 % av det samlede uttaket av kyr to år og eldre.

• Ku/okse-forhold i sett elg anbefales stabilisert innenfor 1,5:1 til 2,0:1 i Aust-Agder.

Områder med ku/okse-forhold over 2,0 skal gjennom jaktuttaket i 2010 bidra til å bedre ku/okse forholdet.

Målet om tetthetsreduksjon på 5 % er isolert sett nådd i 2010 ved at indeksen falt fra 0,42 elg sett per dag i 2009 til 0,38 elg sett per dag i 2010. Dette tilsvarer en reduksjon på 10 % fra 2009 til 2010. Siden målet om 5 % reduksjon per år ble satt før jakta 2007 skulle måltallet for sett per dag i 2010 vært 0,35 sett per dag (= 0,43 ”sett elg per dag i 2006” * 0.95^4 ”år”).

Tetthetsreduksjonen i perioden 2007-2010 har altså vært mindre enn det man forutsatte da målet ble satt i 2007.

Målt som sett per dag er tettheten i Setesdal redusert fra 0.50 til 0.41 fra 2009 til 2010. Dette er mer enn målsettingen om 15 %. I perioden fra 2007 til 2010 er imidlertid ”sett per dag” bare redusert fra 0.46 til 0.41 i Setesdal, vesentlig mindre enn målsettingen.

40 av 266 (15 %) eldre kyr med registrert vekt veide minst 180 kg. Målet om å holde denne % - andelen under 25 % er nådd.

Kjønnsforholdet ligger mellom 1,5 og 2 godt innenfor målsettingen. Det er likevel en tendens til at kjønnsforholdet blir skeivere og at det legges større jaktpress på oksene. Snittvektene for kalv og ungdyr var på henholdsvis 50 og 115 kg i 2009. Man ligger dermed langt unna å nå målsettingene om slaktevekt for perioden 2009-2011.

Siden inneværende målperiode utløper har fylkeskommunen satt i gang en prosess for å utarbeide nye fylkeskommunale mål til jakta 2012. Disse skal etter planen vedtas i fylkestinget i desember 2011. Før den tid skal det være en prosess med høringer og 3 regionale møter i Aust-Agder.

35 Faun Naturforvaltning AS

Tabell AA 1: Rådata for Aust-Agder fylke.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

573 608

463 447

2010 2009

År 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 324 289

Okse

21 462 21 539 21 884 23 480 22 784 25 884 24 063 23 955 22 955 24 267 25 080 24 498 23 304 21 737 23 230 23 097 23 687 23 063 17 624 18 486 #REF!

1 861 2 190 2 168 2 486 2 360 2 862 2 955 2 992 3 018 2 731 3 138 3 257 3 455 3 159 3 515 3 474 3 861 4 237 3 843 3 535 ####

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

1 771 1 385 169 1 865 1 572 184 1 860 1 577 159 2 168 1 705 192 2 243 1 641 191 2 421 2 141 253 2 691 2 219 233 2 850 2 407 302 2 919 2 594 306 3 037 2 821 379 3 247 3 041 362 3 572 3 086 347 3 710 3 605 510 3 486 3 305 545 3 928 3 423 403 3 676 3 736 605 3 881 4 148 635 4 056 4 055 726 3 363 3 434 789 2 984 3 068 941 #### #REF! ####

1 843 2 046 2 003 2 202 2 136 2 788 2 850 3 174 3 349 3 777 3 940 3 956 4 822 4 592 4 429 5 176 5 663 5 788 5 240 5 152 ####

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

227 282 283 230 177 208 159 141 105

Hind

334 412 381 347 257 272 220 206 184

Kalv

149 193 181 156 95 123 90 103 70

Ukjent

Hare

Skogsfugl

1,09 0,75

39 28

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

1 104 1 196 1 152 1 307 1 276 1 593 1 458 1 786 1 670 1 778 1 857 2 023 2 024 2 090 2 034 1 971 2 042 2 197 1 943 1 649 ####

Sum

Oksekalv

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

8 133 103 115 281 230 334 271 9 053 108 139 286 246 336 282 8 919 110 110 292 235 357 303 10 060 115 127 298 299 411 372 9 847 117 140 357 353 385 401 12 058 154 155 379 324 407 443 12 406 165 192 390 387 449 517 13 511 179 193 415 402 438 463 13 856 173 182 446 404 427 431 14 523 200 189 487 453 472 465 15 585 221 208 546 455 551 526 16 241 227 207 562 530 614 566 18 126 272 257 595 532 603 520 17 177 316 159 476 453 572 543 17 732 332 201 600 542 620 540 18 638 397 192 576 533 658 521 20 230 385 226 676 590 754 588 21 059 302 219 709 681 869 550 18 612 216 125 579 444 734 334 17 329 191 156 518 422 696 377 #REF! #### #### #### #REF! #### ####

Sum

181 891 235 1122 226 1071 197 930 159 688 161 764 129 598 111 561 122 481

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

17 27 22 11 7 6 4 6 3 3 4 3

27 26 17 15 8 14 18 10 5 8 3 10

27 30 11 12 8 3 5 3 4 1 5 2

15 13 10 10 7 4 2 7 0 6 7 2

Eldre bukk

103 82 87 53 46 35 38 31 20 23 17 16

Sum

Bil

1334 1397 51 1407 41 1622 40 1753 49 1862 33 2100 46 2090 54 2063 75 2266 40 2507 47 2706 51 2779 58 2519 64 2835 71 2877 74 3219 72 3330 102 2432 84 2360 88 #REF!

Jernbane

15 9 13 11 42 6 14 7 13 20 20 21 12 21 27 22 77 33 18

Jaktfelt statistikk 2010 Antall jaktfelt 573 Tellende areal per jaktfelt (daa) 10 475 Antall felte elg per jaktfelt 2,34 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 479 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort

Sette hjort Bukk

352 217

Sette elg

Jegerdagsverk

År

12 753 8 130

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt:

Eldre hind

61 55 45 33 24 13 13 13 7 9 7 3

Kalv

Sum

Kg

250 233 192 134 100 75 80 70 39 50 43 36

51 52 52 51 52 55 53 53 55 55 59 59

Ung-dyr

Antall Kg

215 244 218 242 257 308 359 375 359 389 403 421

Eldre dyr

Antall Kg

113 116 116 116 116 117 117 118 118 121 125 122

502 514 525 600 710 704 787 825 855 944 977 1052

Antall

173 175 174 174 175 175 172 171 174 179 180 181

595 602 658 786 786 851 974 907 863 939 1040 1090

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa)

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt

6 002 448 2165 2056

109

117

Felte elg Okse 1,5 år

296

Ku 1,5 Eldre år Okse

227

322

Felte hjort

Eldre ku

269

Sum

1340

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 5 941 280 571 17 27 27 15 103 61 250

36 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

3500

Skutt av sett

40 %

3000 30 %

2500 2000

A n t a l l

1500 1000 500

20 %

10 %

0 1990

1992

1994

1996

Eldre ku

1998

2000

2002

Eldre okse

2004

2006

Ungdyr

2008

0% 1990

2010

Kalv

1992

1994

Elgtetthet S e t 0,90 t

A n t a l j l a k e t t t e r

p 0,60 e r 0,30

d a g 0,00

9000 6000 3000 0

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Beregnet elgtetthet etter jakt

Kalverate

1,00

2004

2006

2008

2010

Kalv

K u

3,0

p e r o k s e

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

p e 1,30 r k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

2002 Ku

4,0

1,50

p 0,50 e r

0,00 1990

2000

K a l 1,40 v

K a 0,75 l v

k u

1998

Kjønnsforhold 12000

1,20

Sett per dag

1996 Okse

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Slaktevekter kalv og ungdyr

120

90

k g 60 30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Figur AA 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr og eldre ku/ eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og beregnet antall etter jakt (jamfør modellbeskrivelse). Midtre høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”).

37 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Aust-Agder Fellingsresultat I 2010 ble det i følge ”sett elg skjemaene” skutt 1334 elg i Aust-Agder. Fellingsresultatet er det laveste som er registrert siden 1981, og vesentlig lavere enn for 2009 (1396 stk). Det ble skutt 103 oksekalv, 115 kukalv, 281 stk 1,5-årige okser, 230 stk 1,5-årige kyr, 334 eldre okser og 271 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 21 462 jegerdagsverk, nær gjennomsnittet på 22 804 jegerdagsverk for perioden 1991-2010. Fra 1993 har jaktpresset holdt seg svært jevnt. ”Skutt av sett” (øvre høyre delfigur i AA 1) viser at jaktpresset på oksene er langt høyere enn på kyrne som igjen er høyere enn for kalvene. I 2010 økte ”skutt av sett okse” noe i forhold til perioden 2002-09.

Man må forvente at kjønnsforholdet igjen vil bli skeivere.

Bestandsutvikling Både sett per dag og modellberegningen viser et markert fall i elgtetthet i Aust-Agder i perioden 1991-2010. Den beregnede elgtettheten etter jakt i 2010 på rundt 4 200 elg svarer til en tetthet på i underkant av 0,75 elg per km2 tellende elgareal. Denne beregningen baserer seg på ”sett per dag”. Reduksjonen i ”sett per dag” fra 0,42 i 2009 til 0,38 i 2010 tyder på at tettheten er redusert. Denne reduksjonen i ”sett per dag” fører også til at den beregnede tettheten etter jakt i 2010 ligger på et marginalt lavere nivå enn det vi fant i fjorårets rapport.

Etter at kjønnsforholdet var oppe i rundt 2,5 ku observert per okse midt på 90-tallet, har kjønnsforholdet jevnet seg ut. I 2010 økte jakttrykket på oksene igjen, samtidig med at jakttrykket på kyr er noe redusert igjen fra toppen i 2006. I 2010 ble det observert 1,8 ku per okse, noe som er skeivere enn i perioden 2004-09.

Bestandskondisjon Kalveraten og tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1991 til 1996. Etter dette er den nedadgående trenden svært svak. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en fallende trend i perioden 1999 - 2003. Etter dette har gjennomsnittsvektene ligget rundt 50 kg for kalv og 115 kg for ungdyr. Det ser fremdeles ut til å være en fallende tendens for slaktevektene og gjennomsnittsvektene på henholdsvis 51 og 113 kg for kalver og ungdyr i 2010 er rekordlave.

Dette er svært lave gjennomsnittsvekter. Til sammenligning var snittvekta for kalv på 63 kg (n = 4 129) og ungdyr på 130 (n = 4 225) kg i 2010 i ”Norge utenom Agder” (data fra www.hjortevilt.no og egne aldersregistreringsdata).

38 Faun Naturforvaltning AS

Regionene Beregnet tetthet per km2 tellende elgareal

Sett per dag 2,5

1,40 1,20

2

1,00

1,5

0,80 0,60

1

0,40

0,5

0,20 0,00 1990

Årstall 1992

1994

1996

1998

Kyst

2000

2002

Skog

2004

2006

2008

2010

0 1990

Årstall 1992

1994

1996

Kyst

Setesdal

Kalv per ku 1,40

0,75

1,30

0,50

1,20

0,25

1,10

Årstall 1992

1994

1996

1998

Kyst

2000

2002

Skog

2000

2002

Skog

2004

2006

2008

2010

2008

2010

2008

2010

2008

2010

Setesdal

Kalv per kalveku

1,00

0,00 1990

1998

2004

2006

2008

2010

1,00 1990

Årstall 1992

1994

Setesdal

1996

1998

Kyst

Ku per okse

2000

2002

Skog

2004

2006

Setesdal

Skutt av sett okse

3,00

50 %

2,50

40 %

2,00 30 % 1,50 20 % 1,00 10 %

0,50 0,00 1990

Årstall 1992

1994

1996

1998

Kyst

2000

2002

Skog

2004

2006

2008

2010

0% 1990

Årstall 1992

1994

Setesdal

1996

Kyst

Skutt av sett ku 50 %

40 %

40 %

30 %

30 %

20 %

20 %

10 %

10 % Årstall 1992

1994

1996

Kyst

1998

2000

Skog

2002

2000

2002

Skog

2004

2006

Setesdal

Skutt av sett kalv

50 %

0% 1990

1998

2004

2006

Setesdal

2008

2010

0% 1990

Årstall 1992

1994

1996

Kyst

1998

2000

Skog

2002

2004

2006

Setesdal

Figur Reg 1: Sammenligning av regionene. I alle figurene er ”Kyst” med svarte ruter, ”Skog” med hvite firkanter og ”Setesdal” med kryss. Øvre venstre delfigur viser utviklingen i ”sett per dag”. Øvre høyre delfigur viser beregnet tetthet etter jakt per km2 tellende elgareal.

Nest øverste venstre figur viser ”kalv per ku”. Nest øverste høyre figur viser ”kalv per kalveku”. Nest nederste venstre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”. Nest nederste høyre delfigur viser ”skutt okse av sett okse”. Nedre venstre delfigur viser ”skutt ku av sett ku”. Nedre høyre delfigur viser ”skutt kalv av sett kalv”.

39 Faun Naturforvaltning AS

Tabell Kyst 1: Rådata for ”kyst”.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

128 123

100 86

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 60 73

111 110

26 18

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,43 0,25

2 2

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

195 26 258 128 1 248 9 14 47 30 51 39 190 2010 3 318 340 301 198 33 276 126 1 224 15 24 38 24 54 40 195 2009 3 034 320 271 191 26 268 134 1 209 19 18 40 30 57 63 227 2008 3 255 317 273 250 46 359 221 1 651 13 18 49 49 82 54 265 2007 3 585 407 368 211 36 305 201 1 534 19 21 51 45 64 74 274 2006 3 661 404 377 332 75 511 244 2 121 30 27 63 37 60 69 286 2005 4 112 538 421 263 43 371 191 1 732 17 29 61 49 72 70 298 2004 3 536 468 396 296 67 446 264 1 983 21 22 53 54 81 63 294 2003 3 625 464 446 317 58 450 169 1 782 17 25 60 45 57 50 254 2002 3 415 419 369 338 64 490 186 1 912 27 18 65 65 68 67 310 2001 3 537 384 450 376 75 540 194 2 105 29 28 63 61 83 89 353 2000 3 815 462 458 428 66 596 211 2 287 45 35 75 73 101 110 439 1999 4 006 454 532 429 117 694 256 2 539 57 49 86 77 73 98 440 1998 4 049 507 536 497 134 803 308 2 953 66 25 92 75 91 113 462 1997 4 328 575 636 538 84 729 323 3 049 72 38 106 88 92 112 508 1996 4 366 604 771 617 127 925 330 3 316 95 46 104 98 72 113 528 1995 4 500 604 713 643 132 955 333 3 393 86 57 114 99 139 132 627 1994 4 540 610 720 681 181 1 103 313 3 835 64 47 139 139 167 120 676 1993 4 723 744 813 627 124 915 401 3 417 47 26 110 73 137 62 455 1992 3 621 629 721 617 145 954 287 3 401 38 39 119 88 149 110 543 1991 3 677 684 714 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

32 39 35 32 19 19 12 13 7

60 50 50 32 25 34 25 21 18

Kalv

25 18 21 11 4 8 5 8 5

Ukjent

23 32 25 29 19 14 14 17 16

Sum

140 139 131 104 67 75 56 59 46

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Jernbane

7 9 9 16 14 19 25 16 13 12 14 16 23 20 23 30 22 24 20

1 1 1 0 0 0 0 1 3 0 2 0 1 0 0 4 3 0 0

Antall jaktfelt 128 Tellende areal per jaktfelt (daa) 6 424 Antall felte elg per jaktfelt 1,52 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 217 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort

Sette hjort

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

2 2

9 4

4 1

3 3

19 12

13 6

1 1 0 1 0 0 0 0 1

2 2 1 0 0 1 0 1 1

1 0 2 6 2 0 0 0 3

3 1 0 1 4 0 0 1 0

8 3 0 3 0 2 2 0 0

5 1 1 2 0 2 1 1 1

Kg

50 28 32 20 8 4 13 6 5 3 3 6

Ung-dyr

Antall Kg

47 51 49 49 47 51 52 52 52 57 58 58

21 39 38 31 40 57 46 43 42 45 56 74

Eldre dyr

Antall Kg

116 115 114 116 119 117 118 123 120 124 127 123

77 63 70 98 96 100 110 107 105 130 124 136

Antall

175 177 177 182 174 174 179 175 176 178 179 179

89 95 122 136 138 129 142 144 107 135 167 184

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa)

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt

822 326 519 460

14

Okse 1,5 år

17

43

Ku 1,5 Eldre år Okse

29

55

Felte hjort

Eldre ku

37

Sum

195

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 802 391 135 2 9 4 3 19 13 50

40 Faun Naturforvaltning AS

Tabell Skog 1: Rådata for ”Skog”.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

358 400

296 305

2010 2009

År 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 230 178

Okse

14 410 15 159 14 888 15 961 15 278 17 448 16 705 16 520 15 712 17 073 17 184 16 342 15 654 15 778 15 441 15 455 15 847 15 823 11 777 12 611 #REF!

1 152 1 453 1 429 1 665 1 530 1 808 1 882 1 992 1 997 1 825 2 099 2 143 2 355 2 278 2 393 2 321 2 648 2 949 2 723 2 475 ####

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

1 139 912 133 1 285 1 054 133 1 227 1 072 118 1 449 1 133 134 1 461 1 113 126 1 537 1 409 159 1 838 1 520 157 1 937 1 719 194 2 049 1 818 215 2 147 2 019 285 2 379 2 254 269 2 447 2 240 263 2 663 2 700 373 2 603 2 628 395 2 761 2 507 283 2 593 2 823 413 2 809 3 139 436 2 928 3 099 510 2 353 2 491 631 2 051 2 193 759 #### #REF! ####

1 275 1 398 1 375 1 482 1 443 1 831 1 966 2 230 2 360 2 735 2 942 2 900 3 591 3 566 3 229 3 803 4 192 4 321 3 923 3 864 ####

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

157 208 196 173 134 168 104 105 71

Hind

233 303 288 262 201 215 153 160 130

Kalv

103 145 138 121 77 105 64 86 52

Ukjent

143 175 181 154 118 129 96 81 91

Hare

Skogsfugl

1,03 0,84

43 40

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

749 836 810 834 855 1 081 1 032 1 251 1 183 1 291 1 390 1 481 1 506 1 667 1 482 1 449 1 451 1 686 1 356 1 199 ####

Sette hjort Bukk

237 150

Sette elg

Jegerdagsverk

År

9 987 7 066

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt:

Sum

Oksekalv

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

5 360 71 75 176 153 204 159 6 159 63 83 185 168 202 183 6 031 64 69 198 167 222 165 6 697 67 73 177 175 235 239 6 528 65 79 244 216 225 243 7 825 82 106 242 222 239 285 8 395 100 130 244 262 254 356 9 323 110 131 278 282 244 326 9 622 115 121 296 284 262 333 10 302 135 135 350 316 292 336 11 333 151 134 373 334 346 361 11 474 139 140 393 379 379 381 13 188 160 161 438 387 393 359 13 137 225 121 360 363 417 399 12 655 205 126 431 387 401 372 13 402 246 116 408 381 453 358 14 675 242 142 480 439 479 387 15 493 201 152 510 495 586 389 13 477 132 78 421 337 509 248 12 541 125 101 354 319 465 235 #REF! #### #### #### #REF! #### ####

636 831 803 710 530 617 417 432 344

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

9 21

14 22

21 24

10 10

70 58

40 42

7 4 5 3 6 3 3 4 2

9 5 2 5 3 3 1 4 1

14 7 11 10 8 3 7 1 7

6 6 4 1 3 0 6 6 2

37 35 31 27 25 15 18 15 13

25 19 10 10 13 5 8 6 2

Eldre bukk

Bil

Jernbane

838 884 885 966 1072 1176 1346 1371 1411 1564 1699 1811 1898 1885 1922 1962 2169 2333 1725 1599 #REF!

25 28 20 28 13 28 23 42 28 22 25 27 33 38 52 47 65 47 52

14 8 12 11 42 6 14 6 10 20 18 21 11 21 27 18 74 33 18

Antall jaktfelt 358 Tellende areal per jaktfelt (daa) 10 687 Antall felte elg per jaktfelt 2,34 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 565 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Sum

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

Kg

164 177 132 98 76 63 56 58 29 43 36 27

Ung-dyr

Antall Kg

51 52 52 50 52 56 52 53 54 54 57 59

147 147 133 140 144 188 232 244 240 273 268 276

Eldre dyr

Antall Kg

112 116 116 115 116 115 116 116 117 120 125 122

325 345 365 355 460 465 510 566 585 670 686 757

Antall

172 171 172 171 172 173 168 167 170 176 177 177

356 381 389 477 468 525 617 574 600 634 693 706

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa)

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt

3 825 839 1237 1187

73

Okse 1,5 år

73

194

Ku 1,5 Eldre år Okse

151

188

Felte hjort

Eldre ku

159

Sum

838

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 3 784 606 333 9 14 21 10 70 40 164

41 Faun Naturforvaltning AS

Tabell Set 1: Rådata for Setesdal.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

87 85

67 56

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 34 38

2 655 954

89 49

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

2,62 1,29

78 25

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

278 10 310 227 1 525 23 26 58 47 79 73 306 2010 3 734 369 331 320 18 372 234 1 670 30 32 63 54 80 59 318 2009 3 346 417 309 314 15 360 208 1 679 27 23 54 38 78 75 295 2008 3 741 422 360 322 12 361 252 1 712 35 36 72 75 94 79 391 2007 3 934 414 351 317 29 388 220 1 785 33 40 62 92 96 84 407 2006 3 845 426 405 400 19 446 268 2 112 42 22 74 65 108 89 400 2005 4 324 516 463 436 33 513 235 2 279 48 33 85 76 123 91 456 2004 3 822 605 457 392 41 498 271 2 205 48 40 84 66 113 74 425 2003 3 810 536 467 459 33 539 318 2 452 41 36 90 75 108 48 398 2002 3 828 602 501 464 30 552 301 2 309 38 36 72 72 112 62 392 2001 3 657 522 440 411 18 458 273 2 147 41 46 110 60 122 76 455 2000 4 081 577 410 418 18 460 331 2 480 43 32 94 78 134 75 456 1999 4 150 660 593 476 20 537 262 2 399 55 47 71 68 137 63 441 1998 3 601 593 511 180 16 223 115 1 087 25 13 24 15 64 31 172 1997 1 631 306 247 378 36 471 229 2 028 55 37 63 67 127 56 405 1996 3 423 518 396 296 65 448 192 1 920 56 30 64 54 133 50 387 1995 3 142 549 370 366 67 516 258 2 162 57 27 82 52 136 69 423 1994 3 300 603 352 275 35 364 198 1 731 37 20 60 47 116 41 321 1993 2 517 544 315 316 34 402 186 1 718 37 21 48 34 88 24 252 1992 2 226 491 289 258 37 334 163 1 387 28 16 45 15 82 32 218 1991 2 198 376 219 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

38 35 52 25 24 21 43 23 27

41 59 43 53 31 23 42 25 36

Kalv

21 30 22 24 14 10 21 9 13

Ukjent

15 28 20 14 22 18 19 13 15

115 152 137 116 91 72 125 70 91

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Jernbane

19 5 13 6 9 4 10 24 6 15 14 17 12 17 8 4 21 20 15

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Antall jaktfelt 87 Tellende areal per jaktfelt (daa) 15 566 Antall felte elg per jaktfelt 3,53 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 411 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

6 4

4 4

2 1

2 0

14 12

8 7

3 2 1 0 0 0 0 0 0

1 1 0 0 0 0 0 0 0

0 1 1 2 0 2 1 2 0

1 0 0 0 0 0 0 0 0

8 8 4 8 6 3 3 2 3

3 4 2 1 0 0 0 0 0

Ung-dyr

Kalv

Sum

Kg

36 28 28 16 16 8 11 6 5 4 4 3

Antall Kg

55 55 54 54 55 58 56 53 58 57 66 61

47 58 47 71 73 63 81 88 77 71 79 71

Eldre dyr

Antall Kg

116 119 118 117 117 121 119 120 119 121 126 121

100 106 90 147 154 139 167 152 165 144 167 159

Antall

176 185 177 177 186 181 180 180 188 188 191 194

150 126 147 173 180 197 215 189 156 170 180 200

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 1 354 283

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 409

22

Okse 1,5 år

27

59

Ku 1,5 Eldre år Okse

47

79

Felte hjort

Eldre ku

73

Sum

307

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 1 354 283 103 6 4 2 2 14 8 36

42 Faun Naturforvaltning AS

Vurdering Vi sammenligner 3 regioner, ”kyst” (kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør), ”skog” (kommunene Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad) og ”Setesdal” (kommunene Bygland, Valle og Bykle).

Figur ”Reg 1” illustrerer at per dato er det liten forskjell mellom regionene. Det gjelder både elgtetthet, kjønnsforhold og kalveraten. Tvillingraten har vært stabilt høyere i ”Kyst” enn i ”Skog” som igjen har høyere tvillingrate enn ”Setesdal”. I 2010 var tvillingraten høyere i ”Skog” enn i ”Kyst” for første gang siden 1992, men det kan skyldes statistiske tilfeldigheter.

Jaktpresset på kalv er høyere i ”Setesdal” enn i de andre regionene. De siste årene har jaktpresset på ku økt betydelig i Setesdal.

Selv om tettheten per dato ser ut til å være relativt lik i de tre regionene ser man at den hardeste reduksjonen, relativt sett, har skjedd i ”Skog”, mens tettheten er minst redusert i ”Setesdal”.

Den klareste tendensen man ser er at regionene blir ”likere og likere”. Det er noe usikkert hva dette skyldes, om det er lik forvaltning ved at samme råd følges eller om det rett og slett skyldes at elgen selv ”fordeler seg likt” der ressursene finnes.

Den største forskjellen man ser mellom regionene ser man på småviltet. Skogsfuglbestanden er mye lavere i ”Kyst” enn i ”Skog” og ”Setesdal”. Tettheten av rådyr er større i ”Kystregionen”. Tallene for skogsfugl i ”Setesdal” i 2010 blir svært påvirket av noen jaktfelter i Bygland som så svært mye fugl i jakta 2010.

43 Faun Naturforvaltning AS

Hjort Østlandet Skutte hjort "Østlandet" 2000

1600 A n 1200 t a l 800 l 400

0 1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Årstall

Figur AA 2: Antall skutte hjort på ”Østlandet” (fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder) i perioden 1986-2009 etter data fra www.ssb.no.

Trendlinja viser en årlig prosentvis vekst i avskytinga på 13 %.

Fellingsprosent for hjort og elg på "Østlandet" 100 %

80 %

60 %

40 %

20 %

0% 1985

Årstall 1987

1989

1991

1993

1995

Hjort

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

Elg

Figur AA 3: Fellingsprosent for elg med svarte ruter og hjort med sirkler (røde) for ”Østlandet”, jamfør figurtekst AA 2 , i perioden 1986-2009. Data fra www.ssb.no.

Figuren AA 2 og AA 3 viser at hjortetettheten på ”Østlandet” vokser kraftig til tross for at kvotene er høye (lav fellingsprosent). Man merker seg fallet i avskyting i perioden 1992 – 94, altså under ”OL-vinteren”.

44 Faun Naturforvaltning AS

Orkdal/ Sør-Trøndelag Antall felte hjort og elg i Orkdal 400

300

200

100

0 1985

Årstall 1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

Hjort

2003

2005

2007

2009

Elg

Figur AA 4: Totalt antall felte elg (svarte ruter) og hjort ((røde) sirkler) i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag i perioden 1986-2009. Data fra www.ssb.no Sør-Trøndelag er et fylke med høy avskyting av både hjort og elg. De fleste kommunene er enten hjorte- eller elgdominert. Av kommuner med gjennomsnittlig mer enn 100 fellinger av elg og hjort årlig er Orkdal kommunen med ”jevnest fellingstall” av elg og hjort i perioden 1986-2009. Fra år 2000 er elgfellingen i Orkdal redusert, mens avskytingen av hjort fremdeles øker. Dette er et eksempel på at hjort kan ”overta hegemoniet” i en kommune. Den reduserte elgfellingen er så langt vi kjenner til resultatet av en ønsket bestandsreduksjon.

Aust-Agder Felte hjort

250 200 150

A n t a l l

0,06

p e r 0,04

100 50 0 2002

d 0,02 a g 2003

2004 Kalv

2005 Ungdyr

2006 Eldre hind

2007

2008

2009

0 2001

2010

Eldre bukk

Kjønnsforhold

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Kalverate

1

2,0

K a l 0,75 v

H i n 1,5 d

p e 0,5 r

p e 1,0 r

h 0,25 i n d

b 0,5 u k k 0,0 2001

Hjortetetthet

0,1

S e 0,08 t t

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur AA 5. Øvre venstre delfigur viser felte hjort i Aust-Agder fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind og eldre bukk. Øvre høyre delfigur viser ”sett hjort per elgjaktdag”. Nedre venstre delfigur viser kjønnsforholdet målt som ”hind per bukk”. Nedre høyre delfigur viser kalveraten målt som ”kalv per hind”.

45 Faun Naturforvaltning AS

I 2010 ble det felt 250 hjort fordelt på 17 hannkalv, 27 hokalv, 27 spissbukk, 15 1,5-årige hinder, 103 eldre bukk og 61 eldre hind etter rapportene til Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning fra 2009, men relativt sett er økningen liten sammenlignet med hva den har vært de senere årene. Selv om det var ny fellingsrekord ble antall observerte hjorter under elgjakta mye redusert, fra 1 122 stk i 2009 til 891 stk i 2010. Det ser derfor ut til at hjortetettheten ble redusert fra 2009 til 2010. Vinteren 2009-10 var også en hard vinter. Det er derfor sannsynlig at tetthetsreduksjonen for hjort i stor grad skyldes en ”tøff vinter”.

Hjorten i Aust-Agder har fremdeles høy bestandskondisjon. Tallmaterialet er begrenset, men vektene som ble lagt inn i Hjorteviltregisteret viste gjennomsnittlige slaktevekter for kalver på 32 kg, ungdyr på 55 kg, eldre hind på 63 kg og eldre bukk på 93 kg i Aust-Agder 2010 (n = 52 totalt). Til sammenligning var tilsvarende tall for Hordaland på 26 kg for kalv, ungdyr på 48 kg, eldre hind på 58 kg og eldre bukk på 84 kg (n = 1 036 totalt).

Kalv sett per hind i ”sett hjort under elgjakt”-materialet ligger stabilt på rundt 0.45, noe som er et relativt lavt nivå. Dersom man bare ser på tallene fra sett hjort er kalv sett per hind oppe på 0.61 for Aust-Agder i 2010, noe som er et brukbart nivå. Vi har ingen god forklaring på forskjellen i kalveraten observert i ”hjort sett under elgjakt” og ”sett hjort”.

Tradisjonelt er Vestlendingene ”redde for elg” og Østlendingene ”redde for hjort”. Det er helt klassisk at man frykter det man ikke kjenner. Det hersker likevel ingen tvil om at hjort kan gjøre betydelig skade på skog, særlig gran. Sett ut fra et viltforvaltningsperspektiv er det klart at det er rom for å øke tettheten av hjort betydelig i Aust-Agder og på resten av Østlandet uten at det bør gå ut over hjortens bestandskondisjon. Siden elg og hjort er ulike arter, og har ulike økologiske nisjer, er det sannsynlig at tettheten av hjort fremdeles kan økes uten at det vil gi store negative utslag for elgens bestandskondisjon.

Sett hjort i fremtiden Det blir samlet inn stadig flere ”sett hjort” - skjema. For 2010 la vi inn data fra 88 skjema i Aust-Agder. Fremdeles har vi lagt mest vekt på ”sett hjort under elgjakt”. Når tettheten av hjort øker og enkelte jaktlag jakter spesifikt på hjort vil man i tillegg få god nytte av data innsamlet under hjortejakt. Derfor bør man også føre ”sett-hjort skjema”. Vi gjentar forslaget til fremgangsmåte fra fjorårets rapport: 1. Sett elg skjema føres som tidligere, også ”sett hjort under elgjakt”. Dager hvor jaktlaget bare er ute på hjortejakt føres ikke (!) i sett elg skjemaet.

2. Sett hjort skjema føres for alle dager man er på hjortejakt, inklusive de dagene man primært er på elgjakt. Med andre ord vil ”hjort sett under elgjakt” bli ført dobbelt, både på ”sett hjort” og ”sett-elg skjemaet”.

3. I tillegg bør slaktevekter for hjort samles inn systematisk.

Dersom denne instruksen blir gjennomført vil man ha mulighet til å sammenligne indekser for hjort (sett under elgjakt) med indekser fra tidligere år (2010 og tidligere). Samtidig vil man samle inn og ta vare på alle data med hensyn til utvikling i hjortebestanden.

46 Faun Naturforvaltning AS

Diskusjon Tetthetsestimat Tetthetsestimatene er usikre. Usikkerheten knytter seg i særlig grad til om den naturlige dødeligheten virkelig er 5 % eller om den er høyere. Vi har ikke vektlagt disse i svært stor grad i årets rapport. Noe av det mest interessante er at elgtettheten ut fra ”alle målinger”, dvs. ”sett per dag”, ”felt per km2” eller beregnet tetthet per km2 ser lik ut i hele fylket.

Kondisjon Bestandskondisjonen i Agder-fylkene er dårlig, noe som er svært godt dokumentert. I årevis har vi lett etter forklaringer på den dårlige bestandskondisjonen. Den enkelte elgs tilgang på kvalitetsfôr er den absolutt mest sannsynlige forklaringen på den lave bestandskondisjonen.

Over tid vil det være svært viktig å holde en høy bestandskondisjon. Kostnadene knyttet til elg og hjort (trafikkulykker, flått og flue, skader på skog osv.) er en funksjon av elg-/ hjortetettheten. ”Inntektene” i form av kjøtt og jaktopplevelser vil være en funksjon av elg-/ hjortetettheten, men også av bestandskondisjonen. Dess høyere bestandskondisjon dess høyere utbytte i form av kjøtt og antall skutte kan man høste. I fjorårets rapport skrev vi en del om den høye naturlige dødeligheten blant merka elg på Vegårshei. Dette kan være et utslag av dårlig bestandskondisjon. Høy naturlig dødelighet fører til at jaktutbyttet over tid reduseres ytterligere i forhold til elgtettheten.

Målsettinger Vi har prøvd å utforme denne rapporten slik at den skal gi solid dokumentasjon for de mål som skal vedtas av fylkestinget. Fokuset er derfor ikke bare på elg/ hjort som ressurser, men også som ”kostnader”. Det kritiske punktet når målsettingene skal settes vil være at alle parter og interesser som berøres av elg/ hjorteforvaltninga blir hørt.

Det vil bli utarbeidet et eget dokument som utgangspunkt for diskusjon av hvilke mål vi bør sette oss for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder i de kommende år. Her vil virkningen av ulike avskytingsstrategier, verdiskapning for rettighetshavere og jegere mv. bli belyst.

47 Faun Naturforvaltning AS

Konklusjon

Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er gjort greie for ved bruk av data samlet inn av jegerne. Elgtettheten er kraftig redusert siden toppen tidlig på 90-tallet, men reduksjonen ser ut til å ha blitt mindre markert de siste 5 årene. Bestandskondisjonen er fremdeles dårlig, mest trolig som en følge av dårlig tilgang på fôr av høy kvalitet.

Bestandskondisjonen har holdt seg ganske stabil siden midt på 90-tallet, men viser fremdeles små tegn på å bli dårligere fylket sett under ett.

Tettheten av hjort er sterkt økende på Østlandet. Fra 2009 til 10 ser det ut til at tettheten av hjort i Aust-Agder er noe redusert, i alle fall målt som antall sette hjort under elgjakt.

Hjortebestanden er foreløpig i god kondisjon.

I Aust-Agder har man hatt en svært gunstig utvikling i antall trafikkulykker som inkluderer elg og hjort, overveiende sannsynlig som følge av redusert tetthet av elg. Kostnadene knyttet til skader på skog som følge av elg og hjortebeiting er relativt sett svært begrenset i Agder.

Sammenhengene mellom elg-/ hjortetetthet og utbredelsen av flått og flue, og langtidsvirkningene på biologisk mangfold er lite kjent. Grunnleggende er det ingen tvil om at høye tettheter av hjortevilt vil gi flått og flue bedre livsmuligheter. Ut fra et ”føre var prinsipp” er det vår påstand at beitepresset fra elg har ligget og fremdeles ligger betydelig over ”forsvarlig nivå” sett i forhold til biologisk mangfold.

For perioden 2007 – 11 har man et hovedmål om å øke elgens bestandskondisjon målt som slaktevekter for kalver og ungdyr. Man kan med nær 100 % sikkerhet fastslå at dette målet ikke vil bli nådd.

48 Faun Naturforvaltning AS

Kommunene Arendal:

Tabell Are 1: Rådata for Arendal.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

28 25

25 17

2010 2009

År

Jegerdagsverk 519 575 530 736 773 856 668 787 831 583 615 736 781 783 803 783 828 1 074

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 3 16

0 12

0 31

54 49 46 77 76 83 99 119 98 96 64 72 81 106 130 98 115 152

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

29 50 49 67 63 76 63 93 57 73 51 72 88 113 159 126 91 128

25 25 27 42 38 56 69 59 85 75 53 62 65 87 110 103 124 100

6 8 6 5 12 29 21 25 26 17 13 13 22 31 10 29 23 37

37 42 46 56 67 119 115 113 144 114 80 96 113 156 141 173 178 192

Hare

Skogsfugl

0,00 0,75

0,0 1,9

Trafikkdrepte elg

Felte elg

Sette elg Okse

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt:

Ukjent

23 27 20 46 48 54 44 85 39 34 31 41 51 47 63 48 35 65

Oksekalv

Sum

174 201 194 293 304 417 411 494 449 409 292 356 420 540 613 577 566 674

2 0 3 2 5 5 6 6 4 3 3 5 8 13 11 14 19 22

Kukalv

2 3 5 4 6 7 7 3 5 3 7 8 9 1 5 5 9 21

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

12 7 11 14 13 17 16 14 10 21 13 14 17 12 15 25 23 25

4 4 7 13 15 11 11 11 12 11 9 16 16 10 15 16 19 25

Eldre Okse

Eldre ku

11 11 6 19 10 11 15 19 16 13 12 21 12 14 21 12 24 47

8 7 9 8 18 16 17 15 16 9 13 20 19 17 17 16 28 26

Sum

39 32 41 60 67 67 72 68 63 60 57 84 81 67 84 88 122 166

Bil

Jernbane

2 2 3 5 2 3 7 4 3 3 3 2 5 7 4 10 6

1 1 1 0 0 0 0 1 3 0 2 0 1 0 0 4 3

1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

3 2 1 0 2 1 1 0 1

Kalv

6 1 0 0 5 5 1 1 0

Ukjent

1 0 0 1 0 1 1 0

Sum

0 2 0 3 4 3 1 1 2

10 5 1 3 12 9 4 3 3

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Antall jaktfelt 28 Tellende areal per jaktfelt (daa) 7 130 Antall felte elg per jaktfelt 1,39 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 5 119

0

0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort

Sette hjort

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

0 0

0 0

0 1

0 1

3 0

1 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

1 0 0 0 0 0 0 0 0

1 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kg

4 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0

Ung-dyr

Antall Kg

55 33 61 51 44 58 58 54 53 55 59 57

4 3 8 6 11 12 13 9 9 6 10 14

Eldre dyr

Antall Kg

124 127 114 128 125 127 126 123 121 128 125 127

16 12 17 27 28 28 27 25 22 32 22 30

Antall

193 169 185 187 180 185 175 176 174 186 176 184

18 18 15 27 28 27 32 34 32 22 25 41

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 199 650

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 98

2

Okse 1,5 år

2

12

Ku 1,5 Eldre år Okse

4

11

Felte hjort

Eldre ku

Sum

8

39

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind kalv areal (daa) felt 199 650 10 0 0 0 0 3 1 4

49 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

200

Skutt av sett

50 % 40 %

150 A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

100

0% 1992 1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

12

p 0,50 e r

8

d 0,25 a g

4

0,00

0 1996 Bildrepte

1998

2000

2002

2004

Drept på jernbane

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1992

1998

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1996

Okse

16

S e 0,75 t t

1994

1994

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,00

k u

20 % 10 %

50

0 1992

30 %

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1992

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

90

p e r

k g 60

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,025

S e t t

120

1994

0,02

0,015

0,01

d 0,005 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Are 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

50 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 39 elg i Arendal, mot 32 i 2009. Fellingstallet i Arendal falt kraftig fra 1993 til 1997. I perioden 1997-2007 var fellingstallene relativt stabile. De tre siste årene har fellingstallene vært langt lavere, 30- 40 elg i året. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 51 % av fellingen og 64 % av de felte elgene var hanndyr i 2010. Det ble felt 4 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 519 jegerdagsverk, noe som er lavere enn gjennomsnittet på 737 jegerdagsverk for perioden fra og med 1993. Skutt av sett indeksen for okser ligger høyt i Arendal, rundt 40 % etter at man var nede rundt 30 % i perioden 1996-2006. Indeksen ligger for det meste rundt 20 % for kyr, noe som er et høyt nivå.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Arendal i perioden 1996-2000. Det ser ut til at de lavere jaktuttakene i perioden 2000-04 gav en noe økt, eller i alle fall stabilisert elgtetthet.

Fra ca. 2005 har ”sett per dag”-indeksen falt videre. I 2010 så man 0.34 elg per jegerdag, et nivå som er lavere enn gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” har ligget rundt 1,5 fra år 2000, men i 2010 ble det observert ”bare” 1,1 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er relativt sett stor i Arendal. I perioden 1993-2010 er det felt 15 elg per trafikkdrepte elg i Arendal. Problemet er i hovedsak knyttet til vei, bare 19 % av de trafikkdrepte ble drept på jernbanen. I Arendal synes det å være en svært god sammenheng mellom tettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger vesentlig over gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en viss fallende trend fra 2005-10, men i 2010 ble det igjen observert en noe høyere kalverate.

Tvillingraten ligger stabilt rundt 20 % (1,2 kalv per kalveku), noe som er laver enn ønskelig, men er et høyt nivå i Agder. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv (spinkelt datagrunnlag) og ungdyr viser ingen negativ trend og ligger henholdsvis på 55 og 124 kg i 2010. Også de eldre elgene har høy gjennomsnittsvekt i Arendal.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en stabil elgtetthet eller en svært forsiktig reduksjon. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende ned mot under 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Arendal er preget av små areal per jaktfelt og få fellinger per jaktfelt. Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Arendal er høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei og tiltak langs disse strekningene bør prioriteres høyt.

Flått har utbredelse langs hele Sørlandskysten, også i Arendal. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse arealene. Vi antar at det er av stor interesse for Arendal kommune å få kartlagt omfanget av flått på alt hjortevilt, inklusive rådyr. På sikt vil dette gi grunnlag for å vurdere hjorteviltforvaltning opp mot flåttplagen.

Hjort Hjortetettheten øker fremdeles i Arendal, både målt som antall sette og skutte. Arendal er foreløpig en liten hjortekommune, men man må forvente mer hjort i årene som kommer.

51 Faun Naturforvaltning AS

Birkenes:

Tabell Bir 1: Rådata for Birkenes.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

83 86

73 74

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 56 61

60 55

2 170 2 319

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

1,07 0,90

38,8 38,0

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

169 26 245 110 1 025 16 15 21 33 41 29 155 2010 2 820 232 243 164 34 249 164 1 165 15 20 31 39 28 31 164 2009 3 023 293 261 207 44 307 152 1 185 16 16 35 26 32 24 149 2008 2 887 243 232 194 11 224 106 1 033 3 12 24 20 41 38 138 2007 2 846 261 237 145 8 186 79 867 9 10 33 24 50 28 154 2006 2 497 220 229 215 31 307 171 1 322 15 18 38 26 47 54 198 2005 3 317 296 302 278 28 363 174 1 592 11 22 41 41 56 71 242 2004 3 544 352 397 316 43 432 260 1 940 17 18 56 43 54 69 257 2003 3 238 464 425 352 49 475 229 2 025 20 26 54 45 51 82 278 2002 3 217 445 475 367 56 509 202 1 888 25 16 61 54 51 66 273 2001 3 322 348 406 474 55 611 277 2 364 15 23 62 58 70 65 293 2000 3 386 447 500 460 59 609 237 2 379 27 20 71 68 73 77 336 1999 3 043 460 554 480 52 608 282 2 477 24 25 80 48 66 66 309 1998 2 611 470 585 452 81 641 294 2 382 32 22 60 51 69 77 311 1997 2 964 430 484 390 38 495 275 2 148 34 21 80 78 65 75 353 1996 2 945 414 536 644 68 811 325 2 934 55 21 75 70 83 84 388 1995 3 221 444 642 668 63 838 361 3 076 46 32 99 61 97 69 404 1994 3 015 536 610 771 103 1 030 397 3 759 40 32 100 90 123 85 470 1993 3 492 690 768 577 136 875 308 3 082 20 8 66 51 95 56 296 1992 2 199 642 544 649 213 1 106 336 3 669 25 20 99 71 100 60 375 1991 3 292 742 623 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

40 64 56 40 26 39 26 21 21

61 88 62 44 36 44 29 40 35

Kalv

34 43 28 22 10 22 13 19 13

Ukjent

36 55 59 34 21 38 33 29 35

171 250 205 140 93 143 101 109 104

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

0 8 2 2 2 0 3 6 1 1 5 4 3 6 6 6 16 8 0 10

Jernbane

0 1 6 7 6 1 0 1 3 2 3 3 3 5 2 7 13 0 0

Antall jaktfelt 83 Tellende areal per jaktfelt (daa) 7 795 Antall felte elg per jaktfelt 1,88 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 147 3 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

4 4

2 2

1 0

2 0

20 15

11 10

3 0 3 0 2 1 1 2 1

2 0 0 2 2 2 0 2 0

3 2 3 1 1 1 1 0 0

2 2 1 0 0 0 2 4 2

9 7 9 9 10 5 4 6 6

6 4 3 3 8 2 4 1 1

Kg

40 31 35 25 15 19 15 23 11 12 15 10

Ung-dyr

Antall Kg

55 52 52 56 51 56 54 52 56 56 58 56

32 36 34 15 19 33 33 35 46 41 38 48

Eldre dyr

Antall Kg

115 117 119 115 119 116 118 122 118 122 125 119

54 68 62 44 57 65 82 101 99 116 118 128

Antall

171 170 168 174 175 176 170 169 168 173 176 173

69 60 57 79 78 102 127 124 133 118 132 140

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 647 002

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 245

18

Okse 1,5 år

13

22

Ku 1,5 Eldre år Okse

33

42

Felte hjort

Eldre ku

28

Sum

156

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 622 991 85 4 2 1 2 20 11 40

52 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

500

40 %

400 A n t a l l

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

300

200

20 % 10 %

100

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

30 25

p 0,90 e r

15

20

0,60

10

d a 0,30 g

5

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

S 1,50 e t t 1,20

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,80

k u

Skutt av sett

50 %

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Bir 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

53 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 155 elg i Birkenes, mot 164 i 2009. Fellingstallet falt kraftig fra 1993 til 2007. Fra 2007 har avskytingen vært stabil rundt 150 elg årlig. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 55 % av fellingen. 50 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 40 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 2 820 jegerdagsverk, noe som er litt under gjennomsnittet på 3 044 dagsverk for perioden fra og med1991. Skutt av sett indeksen for okser økte noe i 2010 i forhold til 2009, men den langsiktige trenden er at denne indeksen er redusert fra rundt 35 % tidlig på 90-tallet til rundt 25 % i 2010. For kyr har indeksen i samme tidsrom økt fra rundt 10 % til rundt 15 %. Jakttrykket på kalv er lavt, men har vært noe høyere i 2009 og 10.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i perioden 1991-2005. Fra 2005 har ”sett per dag” ligget stabilt i overkant av 0,35 elg sett per dag.

Kjønnsforholdet låg rundt 2,5 ku per okse frem til ca 2000. Etter dette ble kjønnsforholdet jevnere, særlig gjennom redusert jakttrykk på oksene i perioden fra 2002. I 2010 så man 1,9 ku per okse.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 39 elg per trafikkdrepte elg. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 44 %. Konflikten mellom elg og trafikk er relativt lav i Birkenes.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 1996. Etter dette er den fallende trenden i alle fall mindre markert. Tvillingraten har vært noe høyere i perioden 200810. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 55 og 115 kg i 2010. Dette er lave nivå, men det er ingen veldig tydelig negativ trend i vektutviklingen.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å stabilisere elgtettheten. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig.

Vi vil antyde at man må ned til et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Det er betydelig rom for å slå sammen jaktfeltene i Birkenes slik at enhetene blir større.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Birkenes er, relativt sett, lave.

Kartlegging av problemstrekninger langs vei og jernbane bør likevel gjennomføres.

Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue fra jaktlagene.

Hjort Birkenes er en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Det ble satt ny fellingsrekord for hjort i 2010 med 40 hjort. ”Sett hjort per elgjaktdag” var lavere i 2010 enn i 08 og 09.

Siden det er mye snø også inneværende vinter er det sannsynlig at hjortetettheten ikke vil øke fra 2010 til 11. Tilrettelegging for at jakt på hjort kan kombineres med rådyrjakt er et mulig tiltak fra rettighetshaverne sin side.

54 Faun Naturforvaltning AS

Bygland:

Tabell Byg 1: Rådata for Bygland.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

45 45

37 38

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 11 15

2 229 634

28 14

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

2,55 0,93

202,6 42,3

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

128 5 145 95 699 6 10 26 22 34 29 127 2010 1 794 165 161 145 8 175 107 776 9 14 32 36 30 21 142 2009 1 652 171 170 146 5 166 75 745 10 4 31 27 27 28 127 2008 1 809 183 170 167 8 194 141 904 15 13 37 49 41 30 185 2007 2 033 202 192 170 11 201 117 949 12 21 35 52 40 37 197 2006 2 046 214 236 217 8 237 135 1 125 13 4 45 42 43 34 181 2005 2 311 255 273 207 20 255 111 1 139 17 13 49 53 42 32 206 2004 2 142 295 251 209 19 261 166 1 137 25 16 44 45 42 30 202 2003 2 075 218 264 236 20 284 164 1 244 17 16 54 56 42 17 202 2002 2 238 270 270 245 16 296 152 1 257 15 12 46 52 46 30 201 2001 1 943 268 280 195 9 217 126 1 062 19 18 73 47 56 38 251 2000 2 124 283 232 273 9 303 172 1 416 22 17 59 55 61 34 248 1999 2 062 329 330 282 17 325 151 1 373 24 23 50 52 58 38 245 1998 1 984 299 299 23 22 50 62 64 34 255 1997 219 14 256 146 1 184 25 17 42 57 64 35 240 1996 1 923 291 258 180 39 264 133 1 153 27 15 53 43 62 27 227 1995 1 659 311 226 204 50 311 165 1 223 26 12 57 37 62 30 224 1994 1 732 310 183 150 26 213 108 932 14 9 42 35 52 20 172 1993 1 274 265 170 174 24 233 112 957 19 11 28 32 43 13 146 1992 1 254 244 170 135 19 174 97 757 12 6 36 12 45 16 127 1991 1 242 206 126 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

11 13 22 10 16 14 29 11 7

13 20 20 29 18 13 27 10 12

Kalv

7 12 10 16 7 6 13 2 3

Ukjent

5 8 8 12 8 8 6 5 8

36 53 60 67 49 41 75 28 30

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Jernbane

5 1 2 2 1 3 3 1 1 8 6 7 6 9 5 0 5 12 8

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

2

Antall jaktfelt 45 Tellende areal per jaktfelt (daa) 10 973 Antall felte elg per jaktfelt 2,82 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 3 888 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

5 3

3 3

2 1

2 0

7 4

4 4

2 1 1 0 0 0 0 0 0

1 1 0 0 0 0 0 0 0

0 1 1 2 0 2 1 1 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

3 3 3 5 4 0 1 1 2

3 2 1 0 0 0 0 0 0

Kg

23 15 14 9 8 6 7 4 2 2 2 2

Ung-dyr

Antall Kg

51 50 55 52 51 54 49 50 56 55 62 60

16 23 14 28 33 16 30 41 33 27 36 38

Eldre dyr

Antall Kg

107 114 115 114 118 118 118 116 117 120 124 119

48 57 57 86 87 87 108 91 110 98 120 106

Antall

169 185 174 172 180 178 180 173 180 186 191 191

63 46 55 71 77 77 75 74 59 76 93 93

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 493 780

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 156

6

Okse 1,5 år

10

26

Ku 1,5 Eldre år Okse

22

34

Felte hjort

Eldre ku

29

Sum

127

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 493 780 52 5 3 2 2 7 4 23

55 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

300 250

40 %

200

A n t a l l

Skutt av sett

50 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150 100

30 % 20 % 10 %

50 0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Elgtetthet - trafikkulykker

1,00

12

p 0,50 e r

8

d 0,25 a g

4

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

Poly. (Sett per dag)

2002

2004

2006

2008

2010

Kalv

K u p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

p e 1,30 r k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

2000

Ku

1,50

p 0,50 e r

0,00 1990

1998

K a l 1,40 v

K a 0,75 l v

k u

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

16

S e 0,75 t t

1992

1992

2010

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1,00 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,05

S e 0,04 t t

120

0,03

90

p e r 0,02

k g 60

d 0,01 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Byg 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

56 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 127 elg i Bygland, mot 142 i 2009. I 1997 var man oppe i 255 felte elg.

Kalv og ungdyr utgjorde 50 % av fellingen og 52 % var hanndyr. Det ble felt 23 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 794 jegerdagsverk, noe som er mindre enn gjennomsnittet for perioden fra 1991 på 1 929 dagsverk. Skutt av sett indeksene har i hele perioden 1991-2010 ligget stabilt rundt 35 % for okser, 10 % for kalv og 15-20 % for kyr. For kyr ser man en viss tendens til at ”skutt av sett”-indeksen har økt i perioden 1991-2010.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et tydelig men relativt langsomt fall i elgtetthet i Bygland i perioden 19992010. I 2010 ble det registrert 0,39 elg per jegerdag, det laveste som noen gang er registrert.

Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble tydelig skeivere i perioden 1999-2001. Etter 2001 har kjønnsforholdet stabilisert seg i underkant av 2 ku sett per okse.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 46 elg per trafikkdrepte elg. I perioden fra 2001 har trafikkulykker med elg vært et lite problem. I 2009/ 10 ble det kjørt i hjel litt flere elg (5 stk).

Grundig kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres i Bygland.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viste fallende trender i perioden 1991-95. Etter dette har de ligget stabilt på lave nivå rundt 0,5 kalv sett per ku og 5 % tvillingandel. Dette er betydelig lavere enn det man regner som ”brukbare nivå”, og lave nivå, også i Agder. De gjennomsnittlige kalve- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, nær eller noe under gjennomsnittet for Agder. Det er en tydelig negativ tendens i vektutviklingen i alle fall for ungdyr. Snittvektene var på 51 kg for kalv og 107 kg for ungdyr i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en svært forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil antyde at man må redusere elgtettheten til et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Dersom man går inn for det bør jaktuttaket økes betydelig. Jaktfeltstrukturen er tilfredsstillende.

I Bygland rapporterte jegerne forekomsten av flått og hjortelusflue på de felte elgene på egne skjema i 2010. Det ble ikke rapportert om flått eller hjortelusflue på felte elg i 2010. Det er likevel sannsynlig at flått kan finnes i mindre lokale forekomster.

Hjort Selv om det ble ny fellingsrekord med 23 hjort ble det rapportert om færre sette hjort under elgjakt. I tillegg kom det inn noen ”sett hjort” skjema fra hjortejakt hvor det i alt er rapportert om 83 sette hjort. Fellingstallet på 23 som er en sterk økning fra ”forrige rekord” på 15 hjort i 2009 gir en sterk indikasjon om at hjortetettheten vokser.

Bygland har de siste 5 årene utviklet seg til en betydelig hjortekommune i Aust-Agder. Man bør prioritere å få samlet inn opplysninger for ”sett hjort” og slaktevekter systematisk.

57 Faun Naturforvaltning AS

Bykle:

Tabell Bykle 1: Rådata for Bykle.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

18 17

13 10

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 11 12

63 192

12 15

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

1,09 1,25

5,7 16,0

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

Bil

Jernbane

7 3 6 1 5 0 2 9 1 3 1 5 1 5 1 0 5 3 3

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

580 93 67 66 2 70 73 371 5 5 17 18 16 17 78 2010 488 125 58 82 2 86 69 422 9 6 14 11 17 10 67 2009 418 94 73 51 3 57 57 335 6 6 9 3 17 15 56 2008 505 73 45 50 2 55 45 270 3 9 13 11 17 13 66 2007 430 79 56 45 2 50 38 270 6 5 12 11 18 8 60 2006 466 92 52 57 1 60 55 317 8 7 14 6 23 13 71 2005 444 109 73 74 3 80 48 387 9 5 18 10 23 7 72 2004 551 109 51 44 3 57 36 300 9 7 18 8 23 15 80 2003 481 137 84 73 10 96 72 472 5 3 18 5 18 9 58 2002 533 81 57 71 4 83 54 350 8 4 14 11 23 8 68 2001 581 128 73 70 4 81 76 432 6 8 18 4 20 10 66 2000 571 112 104 34 2 39 84 375 4 2 19 12 20 15 72 1999 364 99 73 52 2 60 44 330 9 8 3 7 24 3 54 1998 470 112 85 48 3 59 30 337 6 7 5 6 24 13 61 1997 394 73 32 32 8 51 25 221 6 8 5 2 16 3 40 1996 403 93 46 32 7 54 26 258 10 4 4 3 22 11 54 1995 521 134 60 73 4 84 27 382 10 5 10 7 27 18 77 1994 467 168 84 61 5 73 50 441 7 6 8 6 32 8 67 1993 331 140 61 76 3 86 31 397 5 3 12 2 22 4 48 1992 255 80 22 58 6 70 30 266 6 2 3 0 17 5 33 1991 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

7 9 8 7 2 4 4 3 1

9 12 5 12 1 3 2 3 1

Kalv

Ukjent

3 4 2 0 0 0 2 2 0

4 8 2 0 4 4 8 1 4

23 33 17 19 7 11 16 9 6

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Antall jaktfelt 18 Tellende areal per jaktfelt (daa) 18 557 Antall felte elg per jaktfelt 4,39 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 228 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

1

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

0 0

0 0

0 0

0 0

2 2

1 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 1 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kg

3 2 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0

Ung-dyr

Antall Kg

60 66 56 59 58 53 61 59 70 63 68 68

8 14 10 12 11 15 14 16 8 12 11 5

Eldre dyr

Antall Kg

127 131 135 133 123 137 125 131 131 127 133 134

32 25 12 24 23 20 28 26 23 25 19 28

Antall

198 198 192 194 208 194 210 195 193 190 206 211

29 25 29 30 26 36 30 38 27 31 23 32

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 334 033

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 99

5

Okse 1,5 år

5

18

Ku 1,5 Eldre år Okse

18

16

Felte hjort

Eldre ku

17

Sum

79

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 334 033 12 0 0 0 0 2 1 3

58 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

100

Skutt av sett

50 % 40 %

75 A n t a l l

20 % 10 %

25

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

9

p 0,80 e r

6

d 0,40 a g

3

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

2,0

1,5

p e r o k s e

1,0

0,5

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

12

S e 1,20 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,60

k u

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

50

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Bykle 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

59 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 78 elg i Bykle, mot 67 i 2009. Fellingsresultatet er det nest høyeste, i alle fall i nyere tid. Det ble felt 80 elg i 2003. Fellingstallet i Bykle har variert mellom 50 og 80 elg (unntak i 1996) i hele perioden fra 1993-2010. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 58 % av fellingen og 49 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 3 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 580 jegerdagsverk, betydelig mer enn gjennomsnittet på 482 jegerdager i perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser og kyr har begge vist en stigende tendens fra 1991. Per 2010 ligger indeksen rundt 35 % for okser og var oppe i hele 25 % for kyr, noe som er svært høyt. Jakttrykket på kalv er høyt til å være i Agder med en skutt av sett indeks rundt 20 %, men dette jakttrykket er noe redusert de senere årene.

Bestandsutvikling Sett per dag viser en stabil tetthet i Bykle i perioden 1993-2010. I 1991/92 var indeksen mye høyere, men tallgrunnlaget er relativt spinkelt og bør ikke tillegges for mye vekt. I 2010 så man 0,64 elg per jegerdag i Bykle. Dette er vesentlig over gjennomsnittet i Aust-Agder.

Samtidig vil vi anta at terrenget i Bykle, med mye høyereliggende områder gjør at den enkelte jeger lettere observerer en elg under jakta enn i typiske skogområder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” har gradvis blitt skeivere i Bykle gjennom hele perioden fra 1991, men er fremdeles relativt jevnt. I 2010 ble det sett 1.5 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er stor i Bykle relativt sett. I perioden 1991-2010 er det felt 20 elg per trafikkdrepte elg i Bykle. Problemet er bare knyttet til vei.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten er stabile på lave nivå. Det er betydelig ”støy” i materialet.

Det er usikkert i hvilken grad man kan forvente å forbedre bestandskondisjonen mye ved å redusere elgtettheten. Man kan likevel merke seg at i nabokommunen Vinje viser både kalveraten og tvillingraten en økende tendens, og ligger på vesentlig høyere nivå enn i Bykle.

De gjennomsnittlige kalve- og ungdyrvektene er stabile på høye nivå sammenlignet med andre kommuner i Agder. Snittvektene var på 60 kg (kalv) og 127 kg (ungdyr) i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 vil trolig gi reduksjon i elgtettheten. Særlig på grunn av høyt jakttrykk på kyr. I Bykle har man nedfelt i de kommunale målsettingene at tettheten skal ligge under 0,6 elg sett per dag. I Vinje så man positive resultater for kalverater og vekter ved tettheter tilsvarende under 0,3 elg sett per jegerdag. Jaktfeltstrukturen er svært tilfredsstillende både med hensyn til gjennomsnittlig areal og antall felte dyr per jaktfelt.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Bykle er høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres høyt. Man bør også vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i kommunen ut fra kostnader ved trafikkulykker. Kommunen har hjemmel til å ta ut enkeltindivid som er særskilt trafikkfarlige vinterstid.

Hjort Selv om fellingstallene er lave blir det observert betydelige mengder hjort under elgjakta.

Snøforholda spiller trolig en avgjørende rolle for den videre utviklinga i hjortebestanden.

60 Faun Naturforvaltning AS

Evje og Hornnes:

Tabell Evje 1: Rådata for Evje og Hornnes.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

52 47

44 47

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 28 26

17 18

1 998 1 199

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,61 0,69

71,4 46,1

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

135 11 167 152 801 12 6 30 21 26 20 115 2010 1 912 171 165 173 13 207 149 937 6 6 29 19 29 26 115 2009 1 994 210 185 137 7 159 98 769 9 5 23 26 30 26 119 2008 1 754 187 181 171 33 246 173 1 054 11 13 22 25 24 27 122 2007 2 111 225 206 150 20 199 174 954 5 9 27 37 26 24 128 2006 2 061 194 217 217 18 263 202 1 200 5 20 34 30 23 39 151 2005 2 552 276 224 245 18 303 181 1 309 9 18 38 36 20 44 165 2004 2 330 289 273 278 28 345 213 1 443 15 17 36 45 26 41 180 2003 2 329 269 310 272 39 367 218 1 524 14 15 38 50 35 45 197 2002 2 522 276 352 347 50 461 238 1 709 14 21 42 50 36 41 204 2001 2 558 283 330 374 51 509 257 1 916 34 12 64 51 26 49 236 2000 2 704 342 383 350 36 452 310 1 864 17 27 70 59 58 41 272 1999 2 679 278 438 423 51 535 270 1 993 15 19 73 54 48 31 240 1998 2 376 351 363 447 57 590 384 2 295 32 18 53 59 54 49 265 1997 2 596 364 453 375 43 496 296 2 070 29 19 71 63 54 44 280 1996 2 500 385 475 492 99 717 297 2 398 45 24 54 59 70 55 307 1995 2 633 357 436 594 98 820 320 2 732 45 27 71 68 65 49 325 1994 2 460 425 475 529 117 784 325 2 667 27 19 75 82 73 46 322 1993 2 343 469 443 484 120 761 307 2 515 16 10 72 45 61 22 226 1992 1 957 448 395 361 137 691 193 2 014 21 15 53 40 64 25 218 1991 1 810 353 279 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

18 34 32 30 31 31 21 28 17

23 37 48 42 43 39 26 31 30

Kalv

10 22 29 28 20 22 14 22 19

Ukjent

9 38 19 10 14 17 22 9 8

60 131 128 110 108 109 83 90 74

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Jernbane

10 9 9 12 1 9 3 9 4 2 4 4 3 8 12 11 5 4 13

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

7

Antall jaktfelt 52 Tellende areal per jaktfelt (daa) 10 218 Antall felte elg per jaktfelt 2,21 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 620 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

1 2

5 1

4 5

2 0

8 7

2 4

1 1 0 1 1 1 0 0 0

2 1 0 0 0 0 0 1 0

2 0 3 4 3 1 2 1 4

1 2 0 1 0 0 0 0 0

6 10 4 3 1 2 3 4 0

5 4 2 3 2 1 0 1 0

Kg

22 19 19 17 18 9 12 7 5 5 7 4

Ung-dyr

Antall Kg

54 55 53 53 55 56 54 51 53 55 59 61

18 12 12 24 14 25 27 32 29 35 31 41

Eldre dyr

Antall Kg

114 109 118 118 114 115 118 111 116 120 124 121

51 48 48 47 64 64 74 81 88 92 109 122

Antall

171 171 168 161 166 171 162 157 175 176 161 180

46 55 53 51 50 62 64 67 80 77 67 87

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 531 340

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 150

12

Okse 1,5 år

6

30

Ku 1,5 Eldre år Okse

21

27

Felte hjort

Eldre ku

19

Sum

115

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 531 340 40 1 5 4 2 8 2 22

61 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

400

Skutt av sett

50 % 40 %

300 A n t a l l

20 % 10 %

100

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

12

p 0,80 e r

8

d 0,40 a g

4

0

0,00 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

16

S e 1,20 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,60

k u

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

200

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Evje 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

62 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det som i 2009 skutt 115 elg i Evje og Hornnes. I 1994 var man oppe i 325 felte elg. Kalv og ungdyr utgjorde 60 % av fellingen og 59 % av var hanndyr. Det ble felt 22 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 912 jegerdagsverk, noe som er mindre enn gjennomsnittet for perioden fra 1991 på 2309 dagsverk. Skutt av sett indeksen for okser falt fra over 30 % tidlig på 90-tallet til ned mot 20 % rundt 2005. I samme tidsrom økte ”skutt av sett” – indeksen for kyr fra rundt 10 % til opp mot 20 %. De siste årene har denne tendensen snudd igjen og per 2010 ligger indeksen rundt 30 % for okser, litt over 10 % for kyr og litt under 10 % for kalv.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtettheten i perioden 1991-2005. I perioden etter 2005 har tettheten målt ”som sett per dag” vært ganske stabil, men blir forsiktig redusert. I 2010 ble det registrert 0,42 elg per jegerdag, det laveste som noen gang er registrert. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble mye jevnere i perioden 1995-2005 på grunn av økt jaktpress på kyr og redusert jaktpress på oksene. Per 2010 ser man rundt 1,8 ku per okse. Jaktpresset i 2010 vil trolig gi et skeivere kjønnsforhold igjen.

Elg og trafikk I forhold til at Evje og Hornnes er en ”skogkommune” uten jernbane er trafikkproblemene store. I perioden 1991-2010 er det felt 32 elg per trafikkdrepte elg. Det er vanskelig å forklare hvorfor det har vært så mange trafikkulykker siste 5-års periode etter at elgtettheten er mye redusert. Økt trafikkbelastning kan være en del av svaret. Grundig kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres svært høyt i Evje og Hornnes.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viste fallende trender i perioden 1991-95. Etter dette har de ligget stabilt på lave nivå rundt 0,55 kalv sett per ku og 10 % tvillingandel. Dette er betydelig lavere enn det man regner som ”brukbare nivå”. De gjennomsnittlige kalve- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, nær gjennomsnittet for Agder. Det er ingen tydelig negativ tendens i vektutviklingen. Snittvektene var på 54 kg (kalv) og 114 kg (ungdyr) i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en svært forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil antyde at man må redusere elgtettheten til et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Dersom man går inn for det bør jaktuttaket økes betydelig. Det er rom for å endre jaktfeltstrukturen for å få større enheter.

Vi kjenner ikke status for flått i kommunen, men i Bygland ble det ikke rapportert om flått eller hjortelusflue på felte elg i 2010.

Hjort Selv om det ble ny fellingsrekord med 22 hjort ble det rapportert om færre sette hjort under elgjakt. Det lave observasjonstallet av hjort under elgjakt i 2010 indikerer at hjortetettheten trolig er redusert. Det skyldes nok ikke bare jakt siden jakttrykket på eldre hinder er lavt.

Evje og Hornnes kommune er den kommunen med best system for innlevering av ”sett hjort” i Agder. I følge tallene der ble det observert 111 hjort under ”hjortejakt”. Det blir observert mye kalv (0,66 kalv sett per hind”) og en høy andel bukk (1,22 hind per bukk).

63 Faun Naturforvaltning AS

Froland:

Tabell Fro 1: Rådata for Froland.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

64 63

51 51

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 45 25

1 294 444

65 14

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

1,44 0,56

28,8 17,8

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

157 25 223 143 893 13 21 30 23 32 26 145 2010 2 466 175 170 146 29 213 125 947 13 17 35 27 39 38 169 2009 2 250 218 216 192 9 219 110 967 12 18 37 34 45 31 177 2008 2 529 229 208 146 16 194 99 871 16 14 33 33 59 39 194 2007 2 350 211 205 201 16 245 137 1 049 17 18 42 47 40 43 207 2006 2 262 218 232 237 26 311 158 1 233 21 26 39 34 50 50 220 2005 2 856 279 222 234 33 323 143 1 317 31 32 34 36 61 65 259 2004 2 386 299 285 272 32 356 195 1 434 29 25 36 44 59 53 246 2003 2 580 269 310 283 36 372 164 1 405 28 26 50 38 56 43 241 2002 2 015 289 261 274 40 376 185 1 486 32 28 57 32 54 56 259 2001 2 246 286 325 286 33 369 162 1 423 33 35 56 42 74 58 298 2000 2 171 267 306 414 37 504 222 1 961 35 38 59 61 81 86 360 1999 2 630 334 450 398 59 527 212 1 927 37 38 64 69 80 72 360 1998 2 191 331 400 358 57 492 204 1 864 56 20 56 55 87 71 345 1997 2 181 354 399 373 51 493 137 1 797 49 32 65 53 72 58 329 1996 2 179 343 400 392 63 541 159 1 902 51 26 70 59 80 52 338 1995 2 009 375 372 427 39 538 136 1 929 53 28 80 73 86 67 387 1994 2 230 384 405 450 78 631 193 2 254 52 36 84 78 112 75 437 1993 2 220 450 452 351 103 572 166 1 984 41 31 72 85 97 48 374 1992 1 675 406 386 339 144 641 186 2 072 38 31 65 69 96 49 348 1991 2 269 412 350 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

23 25 44 44 28 25 18 33 9

32 44 66 82 47 37 19 30 22

Kalv

13 17 26 35 18 18 7 24 7

Ukjent

35 18 42 47 33 13 10 20 15

103 104 178 208 126 93 54 107 53

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Jernbane

2 3 2 5 3 2 3 8 6 7 2 5 8 10 12 7 14 9 18

4 4 2 3 19 2 5 2 2 6 6 9 4 1 5 3 16 10 3

6

Antall jaktfelt 64 Tellende areal per jaktfelt (daa) 9 877 Antall felte elg per jaktfelt 2,25 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 390 8 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

1 3

1 4

3 8

0 4

10 11

8 3

2 2 0 2 2 0 1 1 0

1 0 1 2 0 1 0 1 1

2 2 2 3 4 0 2 0 1

2 1 1 0 3 0 3 0 0

8 4 4 9 6 4 5 3 3

3 2 0 0 0 1 0 2 1

Kg

23 33 30 18 11 8 16 15 6 11 7 6

Ung-dyr

Antall Kg

51 52 49 48 54 58 51 53 54 53 59 62

33 30 30 30 35 47 63 54 54 60 69 75

Eldre dyr

Antall Kg

117 119 111 114 119 113 115 120 116 119 129 123

53 57 70 66 89 73 70 80 88 89 97 116

Antall

174 174 169 176 168 170 169 172 175 177 179 174

57 73 77 98 83 100 126 112 99 110 132 163

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 632 112

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 197

13

Okse 1,5 år

21

29

Ku 1,5 Eldre år Okse

23

31

Felte hjort

Eldre ku

27

Sum

144

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 632 112 38 1 1 3 0 10 8 23

64 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

500

40 %

400 A n t a l l

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

300

200

20 % 10 %

100

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

30

p 0,60 e r

20

d 0,30 a g

10

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

40

S e 0,90 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,20

k u

Skutt av sett

50 %

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Fro1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

65 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 145 elg i Froland, mot 169 i 2009. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 62 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 23 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 2 466 jegerdagsverk, noe som er litt mer enn gjennomsnittet på 2 320 jegerdagsverk for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser låg på 90 tallet rundt og i overkant av 40 %, noe som er et svært høyt nivå. Etter år 2000 har denne indeksen blitt noe redusert til rundt 35 %, noe som fremdeles er et høyt nivå. For kyr og kalv ligger indeksen relativt stabilt rundt 15 %. Rundt 2005 var jaktpresset på kyr noe høyere.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Froland i perioden 1991-2007. I perioden 200710 ser man ikke noe markert fall. Sett per dag i 2010 var på 0,36. Kjønnsforholdet jevnet seg i perioden ca. 2000-05 da jakttrykket på okser ble noe redusert samtidig som jakttrykket på ku økte noe. Fra 2005 har kjønnsforholdet ligget rundt 1,7 ku per okse. I 2010 observerte man igjen et skeivere kjønnsforhold. Samtidig viste ”skutt av sett” indeksene at i 2010 var jaktpresset mye høyere på okser enn på kyr. Om man ikke endrer på denne tendensen vil kjønnsforholdet bli skeivere, uten at det nødvendigvis er noe galt i det.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 25 elg per trafikkdrepte elg i Froland. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 46 %. Konflikten mellom elg og trafikk er stor i Froland. Av figur Fro 1 (nest øverste venstre) ser man at det er god sammenheng mellom tettheten av elg og antall trafikkulykker. Man ser også at ”snøvintrene” 1993-94 og 2005-06 skiller seg ut med mye ulykker, særlig på jernbanen. Dette mønsteret er akkurat det samme på m.a. Vegårshei.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 1995. I 2010 var både kalve- og tvillingraten høyere enn tidligere år. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 51 og 117 kg i 2010. Kalvevektene synes å vise en noe fallende trend.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å holde elgtettheten relativt stabil. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig. Vi vil antyde et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Froland er relativt sett høye. Uten at vi har data for det vil vi tro at det er betydelige forskjeller innad i kommunen siden trafikkbelastningen varierer mye fra ”indre” til ”ytre” deler av kommunen. Kartlegging av problemstrekninger både langs vei og jernbane bør prioriteres høyt.

Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Vi antar at flått er et betydelig problem i alle fall i deler av Froland. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue.

Hjort Froland har vært og er fremdeles en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Både ”sette hjort” og felte hjort indikerer at tettheten er lavere per 2010 enn den var rundt 2007/08.

66 Faun Naturforvaltning AS

Gjerstad:

Tabell Gje 1: Rådata for Gjerstad.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

28 29

24 23

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 13 13

163 191

17 8

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

1,31 0,62

12,5 14,7

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

Bil

Jernbane

2 1 1 0 0 1 2 3 0 2 4 2 4 1 5 4 4 3 0

2 2 0 0 0 0 0 1 0 4 1 0 0 2 4 1 14 3 3

94 75 7 97 66 451 4 6 22 8 27 14 81 2010 1 606 112 91 16 130 67 555 1 6 20 14 29 17 87 2009 1 795 135 116 73 11 105 80 508 4 5 22 16 30 17 94 2008 1 571 135 104 102 17 152 101 727 10 5 11 23 25 31 105 2007 1 807 196 159 117 14 151 103 733 12 7 37 27 26 34 143 2006 1 745 189 159 174 12 207 123 938 12 13 26 34 27 40 152 2005 2 110 221 201 204 16 251 138 1 082 12 26 31 30 28 47 174 2004 2 153 258 215 200 17 253 135 1 016 11 28 38 37 28 42 184 2003 2 054 209 202 253 19 299 137 1 175 18 23 37 33 37 39 187 2002 2 052 246 221 243 19 294 154 1 178 18 23 53 36 32 53 215 2001 2 120 221 247 266 39 361 175 1 351 22 20 44 38 57 51 232 2000 2 142 228 282 247 31 321 195 1 306 27 23 60 45 37 38 230 1999 1 855 253 259 261 31 357 134 1 298 13 21 46 54 44 41 219 1998 1 624 255 260 244 36 322 137 1 187 18 16 52 30 34 39 189 1997 1 432 214 234 292 36 374 133 1 374 22 12 42 45 58 29 208 1996 1 600 275 264 238 39 333 111 1 181 24 12 45 35 52 27 195 1995 1 652 255 205 228 41 329 128 1 206 21 9 49 42 45 22 188 1994 1 482 265 215 200 49 335 111 1 173 17 13 46 32 52 30 190 1993 1 390 267 211 155 45 279 118 992 16 12 40 24 47 16 155 1992 1 001 242 153 923 168 102 138 31 211 56 706 13 9 24 9 47 21 123 1991 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

26 21 21 21 14 15 14 6 3

39 39 32 35 17 23 26 9 10

Kalv

9 13 11 10 2 9 8 3 1

Ukjent

25 18 19 27 12 21 20 6 13

99 91 83 93 45 68 68 24 27

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Antall jaktfelt 28 Tellende areal per jaktfelt (daa) 12 674 Antall felte elg per jaktfelt 2,89 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 4 381 6 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

8

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

2 7

3 6

5 1

2 0

13 14

9 15

0 0 1 0 0 1 0 1 1

1 0 0 0 0 0 0 0 0

2 2 1 1 0 1 1 0 2

1 0 0 0 0 0 0 2 0

5 4 8 2 2 2 3 1 0

4 1 1 2 0 0 1 0 0

Kg

34 43 17 13 7 11 5 2 4 5 4 3

Ung-dyr

Antall Kg

42 47 56 47 52 52 49 54 50 53 54 57

11 8 8 15 19 25 40 42 45 44 41 47

Eldre dyr

Antall Kg

112 116 117 110 111 110 111 112 113 119 125 124

27 33 37 37 64 60 64 79 75 92 82 101

Antall

168 172 173 165 177 172 162 164 168 171 175 185

38 45 47 59 60 67 80 73 81 90 103 77

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 354 860

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 129

4

Okse 1,5 år

6

40

Ku 1,5 Eldre år Okse

6

10

Felte hjort

Eldre ku

15

Sum

81

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 354 860 47 2 3 5 2 13 9 34

67 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

250

40 %

200 A n t a l l

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150

100

20 % 10 %

50

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

15

p 0,60 e r

10

d 0,30 a g

5

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

20

S e 0,90 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,20

k u

Skutt av sett

50 %

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Gje 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

68 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 81 elg i Gjerstad, mot 87 i 2009. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 49 % av fellingen og 65 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 34 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 606 jegerdagsverk, noe som er litt under gjennomsnittet på 1 788 jegerdagsverk for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser låg på 90 tallet rundt 40 %, noe som er et svært høyt nivå. Etter år 2000 ble denne indeksen redusert. For kyr økte indeksen fra rundt 10 % i 1991 til 20 % i 2006. Etter 2006 er jaktpresset på kyr redusert mye og skutt av sett ku var i 2010 på 11 %. Jaktpresset på kalv er lavt.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Gjerstad i perioden 1996-2010. Sett per dag i 2010 var på 0,28. Det er et lavt nivå i Aust-Agder. Kjønnsforholdet jevnet seg i perioden ca.

2000-05 da jaktrykket på okser ble redusert samtidig som jaktrykket på ku økte noe. Fra 2005 har kjønnsforholdet ligget rundt 1,5 ku per okse. I 2010 var jaktpresset mye høyere på okser enn på kyr. Om man ikke endrer på denne tendensen vil kjønnsforholdet bli skeivere, uten at det nødvendigvis er galt.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 44 elg per trafikkdrepte elg i Gjerstad. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 49 %. Konflikten mellom elg og trafikk er liten i Gjerstad, særlig når man tar i betraktning at jernbanen står for en stor andel av de trafikkdrepte.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 2000. Etter dette har ratene vært stabile rundt 0,5 kalv per ku og 10 % tvillingandel. Tvillingandelen viser en svak tendens til å øke. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 42 og 112 kg i 2010. Kalvevektene viser en fallende trend. For ungdyr er bildet noe mer uklart.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å redusere elgtettheten. Siden jaktpresset på kyr var såpass redusert er det sannsynlig at tetthetsreduksjonen ikke blir så stor, men at kjønnsforholdet vil bli skeivere. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten bør reduseres noe mer, vi vil antyde et nivå rundt 0,25 sett per dag.

Gjerstad er nå blant de kommunene i Aust-Agder som har en relativ lav elgtetthet.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Gjerstad er relativt sett lave.

Kartlegging av problemstrekninger både langs vei og særlig jernbane bør likevel prioriteres.

Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Vi antar at flått er et betydelig problem i alle fall i deler av Gjerstad. Dersom man fortsetter med tanninssamlinga bør man prioritere å få inn opplysninger om flått og hjortelusflue.

Hjortelusflua er høyst sannsynlig nær ved å etablere seg, eller kan allerede ha etablert seg i Gjerstad.

Hjort Gjerstad har vært og er fremdeles en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Selv om det ikke ble ny fellingsrekord i 2010 tyder sett hjort under elgjakt på at hjortetettheten fremdeles øker i Gjerstad.

69 Faun Naturforvaltning AS

Grimstad:

Tabell Grim 1: Rådata for Grimstad.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

28 26

17 21

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 11 6

35 11

9 0

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,82 0,00

3,2 1,8

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

Bil

Jernbane

4 4 3 4 3 7 3 2 0 1 5 4 3 3 4 3 3 3 2

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

759 75 58 47 9 69 14 272 1 2 9 2 11 10 35 2010 613 58 49 36 6 49 16 214 4 5 9 1 14 15 48 2009 632 49 58 43 8 65 30 253 4 8 11 4 12 20 59 2008 769 77 74 50 16 84 23 324 3 2 8 8 23 12 56 2007 756 90 83 57 10 81 38 359 5 5 8 7 17 17 59 2006 902 120 85 69 12 96 39 421 6 4 17 5 16 17 65 2005 810 101 97 49 14 83 28 372 6 7 15 15 17 18 78 2004 994 107 100 81 21 127 42 478 5 8 12 19 21 12 77 2003 827 110 80 72 13 102 25 402 6 8 15 7 14 14 64 2002 531 64 64 60 10 82 19 299 8 4 13 11 14 14 64 2001 757 85 98 56 15 87 21 362 4 7 13 16 12 25 77 2000 844 73 101 81 18 121 37 431 15 5 17 12 21 25 95 1999 900 108 102 88 26 144 31 499 16 10 12 12 20 28 98 1998 754 101 94 80 30 147 27 479 20 10 28 19 24 25 126 1997 909 127 132 103 24 153 46 585 23 12 22 26 23 24 130 1996 842 117 123 119 28 185 48 620 20 12 21 25 18 30 126 1995 963 131 142 121 16 163 55 628 18 11 23 25 38 35 150 1994 988 144 201 199 30 268 90 932 18 11 39 37 33 35 173 1993 880 168 207 190 37 277 121 1 000 12 5 38 20 42 22 139 1992 169 51 280 66 924 10 9 38 29 42 36 164 1991 1 003 174 184 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

4 13 7 3 7 4 3 1 1

11 13 10 9 12 5 8 6 6

Kalv

3 11 2 2 2 1 2 4 2

Ukjent

1 3 3 6 9 3 4 3 6

19 40 22 20 30 13 17 14 15

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Antall jaktfelt 28 Tellende areal per jaktfelt (daa) 8 716 Antall felte elg per jaktfelt 1,25 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 6 973 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

4

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

0 2

2 2

3 0

0 0

4 7

2 5

0 0 0 0 0 0 0 0 0

2 0 1 0 0 1 0 0 0

0 0 2 3 0 0 0 0 0

2 1 0 0 1 0 0 0 0

2 0 0 0 0 0 1 0 0

1 0 0 1 0 0 1 0 0

Kg

11 16 6 7 1 3 4 1 1 2 0 0

Ung-dyr

Antall Kg

54 60 40 47 53 58 54 57 55 57 62 59

3 9 13 5 10 10 13 13 14 12 11 20

Eldre dyr

Antall Kg

122 112 114 109 123 125 121 129 127 130 133 134

11 9 15 16 15 22 30 31 22 24 29 28

Antall

172 185 185 187 175 187 184 193 175 188 183 179

21 31 33 35 34 33 35 33 28 28 36 46

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 244 050

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 118

1

Okse 1,5 år

2

Ku 1,5 Eldre år Okse

9

2

11

Felte hjort

Eldre ku

10

Sum

35

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 244 050 41 0 2 3 0 4 2 11

70 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

200

Skutt av sett 50 % 40 %

150 A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

100

20 %

50

0 1990

10 % 0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

9

p 0,60 e r

6

d 0,30 a g

3

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

4,0

3,0

p e r o k s e

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

12

S e 0,90 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,20

k u

30 %

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Gri 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

71 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 35 elg i Grimstad, mot 48 i 2009. Fellingstallet i Grimstad har falt kraftig fra 1993 til 2010. I perioden 2000-2008 var fellingstallene relativt stabile. I 2009 og 10 har fellingstallene vært langt lavere. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 40 % av fellingen og 60 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 11 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 759 jegerdagsverk, noe som er litt lavere enn gjennomsnittet på 808 jegerdagsverk for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksene har gjennomgående ligget høyt i Grimstad, fra 30 % til over 50 % for oksene og rundt/ i underkant av 20 % for kyr. Jaktpresset på kalv er lavere. I 2010 var skutt av sett indeksene svært lave for alle kategorier dyr. Den lave fellingen skyldes delvis at jegerne var ”lite hissige på avtrekkeren”.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Grimstad i perioden 1991-2000. Det ser ut til at de lavere jaktuttakene i perioden 2001-02 gav en stabilisert elgtetthet. Fra ca. 2005 har ”sett per dag”-indeksen falt langsomt videre. I 2010 så man 0,36 elg per jegerdag, et nivå som er lavere enn gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble jevnere i perioden 1991-2000 og har ligget rundt 1,5 etter dette. Man må legge til grunn at den nye traseen til E18 reduserer/ fragmenterer elgarealet. Arealet sør for E 18 er særlig påvirket.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er middels stor i Grimstad. I perioden 1991-2010 er det felt 30 elg per trafikkdrepte elg i Grimstad.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger noe over gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser ingen tydelig fallende trend og ligger rundt 0,6 kalv per ku. Tvillingraten ligger stabilt rundt 15-20 % (1,15 til 1,2 kalv per kalveku), noe som er lavere enn ønskelig, men er et høyt nivå i Agder.

Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv (spinkelt datagrunnlag) og ungdyr var svært lave rundt 2008, men har bedret seg noe i 2009 og 10. I 2010 var gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr henholdsvis på 54 og 122 kg.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 vil trolig gi en økt elgtetthet igjen i Grimstad. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende ned mot under 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Grimstad er preget av relativt små areal per jaktfelt og, ved så lav felling som i 2010, svært få fellinger per jaktfelt.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Grimstad er middels høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei og tiltak langs disse strekningene bør likevel prioriteres.

Flått har utbredelse langs hele Sørlandskysten, også i Grimstad. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse arealene. Vi antar at det er av stor interesse for Grimstad kommune å få kartlagt omfanget av flått på alt hjortevilt, inklusive rådyr. På sikt vil dette gi grunnlag for å vurdere hjorteviltforvaltning opp mot flåttplagen.

Hjort Hjortetettheten i Grimstad var høyere i 2009 enn i 2010 både målt som antall sette og skutte.

Vi har ingen god forklaring på dette. Den langsiktige utviklingen er at hjortetettheten øker.

72 Faun Naturforvaltning AS

Iveland:

Tabell Ive 1: Rådata for Iveland.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

29 30

22 20

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 20 20

500 564

7 3

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,35 0,15

25,0 28,2

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

535 65 61 43 7 63 46 285 1 3 8 12 11 7 42 2010 712 87 66 90 4 106 38 391 2 2 11 11 10 8 44 2009 758 104 81 99 7 123 76 490 2 5 8 6 13 7 41 2008 76 12 108 55 513 3 4 19 12 14 13 65 2007 1 119 144 118 87 17 127 47 557 3 4 22 16 14 24 83 2006 1 038 145 134 134 5 152 86 651 5 3 20 21 10 13 72 2005 1 224 162 112 893 124 112 99 13 136 68 552 6 8 22 23 7 19 85 2004 147 11 176 104 745 5 9 28 21 5 17 85 2003 1 170 160 147 160 18 203 127 846 6 7 26 27 2 30 98 2002 1 134 151 187 204 18 265 125 955 6 11 40 33 20 30 140 2001 1 366 149 194 300 21 359 160 1 296 8 14 37 38 23 48 168 2000 1 584 203 253 257 19 307 194 1 232 4 5 25 49 23 56 162 1999 1 601 250 205 420 29 496 227 1 774 18 15 46 35 43 44 201 1998 1 457 249 353 452 31 524 247 1 886 19 15 46 45 38 51 214 1997 1 562 286 346 389 30 460 229 1 800 16 13 51 60 22 54 216 1996 1 354 307 385 365 25 417 159 1 524 8 5 59 59 45 34 210 1995 1 092 251 307 481 76 642 174 2 166 10 11 46 66 49 41 223 1994 1 390 351 442 511 39 613 248 2 189 15 8 54 62 50 36 225 1993 1 388 357 421 395 61 524 180 1 837 5 3 51 41 51 30 181 1992 1 108 310 367 316 81 482 150 1 599 7 8 32 43 27 21 138 1991 1 149 259 311 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

0 1 0 1 1 0 1 1 2

Kalv

4 3 0 3 2 4 1 3 1

Ukjent

1 3 0 0 0 3 0 0 1

Hann- Hokalv kalv

1 1 0 1 3 0 0 3 1

6 8 0 5 6 7 2 7 5

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Jernbane

10 3 2 4 1 2 2 4 4 3 5 3 1 5 5 5 4 6 4

0 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0 2 1 4 6 1 4 2 3

4

Antall jaktfelt 29 Tellende areal per jaktfelt (daa) 8 392 Antall felte elg per jaktfelt 1,45 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 5 795 4 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

0 0

0 0

0 1

1 0

0 1

1 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 1 0 0 0 0 0 0 0

Kg

2 2 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0

Ung-dyr

Antall Kg

50 64 53 53 51 51 55 55 57 51 58 67

3 4 7 7 7 8 14 14 13 17 22 10

Eldre dyr

Antall Kg

108 122 128 123 119 123 122 124 117 120 120 121

20 22 14 31 38 41 45 49 53 73 72 92

Antall

178 176 172 171 176 170 163 171 170 179 171 181

18 18 20 27 38 23 26 22 32 50 73 58

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 243 374

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 72

1

Okse 1,5 år

3

Ku 1,5 Eldre år Okse

8

12

11

Felte hjort

Eldre ku

Sum

7

42

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 243 374 9 0 0 0 1 0 1 2

73 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

250

40 %

200 A n t a l l

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150

100

20 % 10 %

50

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2004

2002

2006

2008

12

p 1,00 e r

8

d 0,50 a g

4

0

0,00 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

16

S e 1,50 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

2,00

k u

Skutt av sett

50 %

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Ive 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

74 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 42 elg i Iveland, mot 44 stk i 2009. I 1993 var man oppe i 225 felte elg. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 57 % av fellingen og 48 % av var hanndyr. Det ble felt 2 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 535 jegerdagsverk, lang mindre enn gjennomsnittet for perioden fra 1991 på 1 182 dagsverk. Skutt av sett indeksen har økt betydelig både for okser og kyr fra 2008 til 2010. Det totale jaktpresset har ikke økt vesentlig siden antall jegerdager er redusert.

Bestandsutvikling Blant kommunene i Aust-Agder er Iveland en av kommunene med mest markert fall i elgtettheten. Det er høyst sannsynlig en av de kommunene som har hatt høyest elgtetthet også.

I perioden etter 2005 har tettheten målt ”som sett per dag” vært ganske stabil, i overkant av ”0,5”. Dette er fremdeles over gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” ble mye jevnere i perioden 1995-2005 på grunn av økt jaktpress på kyr og redusert jaktpress på oksene. Per 2010 ser man rundt 1,8 ku per okse.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 27 elg per trafikkdrepte elg i Iveland. For antall ulykker, særlig på jernbanen gav elgtetthetsreduksjonen en god effekt. Hvorfor det ble kjørt i hjel så mye som 10 elg i 2009-10 må skyldes ganske mye tilfeldigheter i tillegg til at det var mye snø.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend i perioden 1991-2010, men det er mye støy. Allerede i 1991 var den observerte kalv- og tvillingraten relativt lav i Iveland. Selv om kalveraten i 2010 var nede på 0,57 kalv sett per ku har man sett en viss tendens til økt kalverate fra 2008. De gjennomsnittlige kalv- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, særlig var det en brutal reduksjon i gjennomsnittlige ungdyrvekter i 2010.

Snittvektene var på 50 kg (kalv) og 108 kg (ungdyr) i 2010. For kalv er tallmaterialet lite.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en stabil elgtetthet. Vi vil antyde at man må redusere elgtettheten til et nivå tilsvarende ned mot 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Dersom man går inn for det bør jaktuttaket økes betydelig.

Det er rom for å endre jaktfeltstrukturen for å få større enheter.

Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue fra jaktlagene.

Hjort Tettheten av hjort er foreløpig lav. På sikt må man regne med at hjorten etablerer seg siden det er betydelige jaktuttak av hjort i nabokommunene.

75 Faun Naturforvaltning AS

Lillesand:

Tabell Lill 1: Rådata for Lillesand.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

20 21

18 23

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 18 23

32 26

7 4

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,39 0,17

1,8 1,1

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

Bil

Jernbane

0 1 2 1 3 5 4 7 7 2 2 2 4 4 9 9 6 7 6

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

523 42 41 19 3 26 19 150 2 1 6 2 5 5 21 2010 471 37 47 26 6 39 21 176 2 4 3 2 7 3 21 2009 556 50 44 20 1 23 10 148 2 1 1 3 8 8 23 2008 490 53 48 37 6 51 22 217 0 4 6 7 8 5 30 2007 507 40 49 21 0 26 13 149 4 1 8 3 7 3 26 2006 835 62 52 48 0 52 48 262 2 6 2 4 11 5 30 2005 709 74 69 37 0 41 42 263 2 6 13 6 11 9 47 2004 679 70 83 49 10 71 33 316 1 6 6 7 22 12 54 2003 636 70 94 62 2 68 30 326 2 4 11 12 14 6 49 2002 587 51 79 59 9 79 34 311 5 2 8 12 12 5 44 2001 571 62 86 61 8 77 41 335 4 1 7 6 11 13 42 2000 494 56 62 61 0 68 0 247 1 6 6 3 12 15 43 1999 511 58 61 81 4 91 13 308 7 4 8 6 13 7 45 1998 897 106 120 78 10 102 61 477 5 1 10 8 16 15 55 1997 623 53 106 57 16 92 55 379 7 3 7 7 10 14 48 1996 861 81 109 97 12 131 91 521 13 6 17 11 13 14 74 1995 825 67 126 116 18 158 48 533 8 6 9 9 18 15 65 1994 595 72 91 64 18 104 24 373 5 1 12 14 12 12 56 1993 663 61 114 97 14 133 30 449 3 6 12 8 17 5 51 1992 161 26 222 37 774 14 14 19 15 41 23 126 1991 1 183 143 185 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

Hind

10 6 11 17 3 5 3 3 2

17 16 21 9 4 14 8 8 9

Kalv

7 2 11 4 0 6 0 2 2

Ukjent

7 11 9 10 3 4 5 8 7

41 35 52 40 10 29 16 21 20

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind 1,5 år år

Eldre bukk

Antall jaktfelt 20 Tellende areal per jaktfelt (daa) 5 764 Antall felte elg per jaktfelt 1,05 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 5 489 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

9

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

2 0

2 2

1 0

0 2

3 5

7 0

1 1 0 0 0 0 0 0

0 2 0 0 0 0 0 1

0 0 0 3 1 0 0 0

0 0 0 1 3 0 0 1

3 2 0 2 0 2 1 0

3 1 1 1 0 2 0 1

Kg

15 9 9 7 6 1 7 4 4 1 3

Ung-dyr

Antall Kg

21 41 53 47 46 44 43 49 55 59 69

1 6 3 4 5 8 8 7 6 7 4

Eldre dyr

Antall Kg

115 109 112 114 106 113 115 124 115 122 129

8 5 4 13 11 6 19 13 23 20 13

Antall

171 177 168 177 167 169 178 165 187 179 181

10 10 16 13 10 16 20 34 20 17 21

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 115 271

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 45

2

Okse 1,5 år

1

Ku 1,5 Eldre år Okse

6

2

Eldre ku

5

Felte hjort

Sum

5

21

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 100 800 20 2 2 1 0 3 7 15

76 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

150

40 %

120 A n t a l l

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

90

60

20 % 10 %

30

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

9

p 0,40 e r

6

d 0,20 a g

3

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

4,0

3,0

p e r o k s e

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

12

S e 0,60 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

0,80

k u

Skutt av sett

50 %

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Lill 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

77 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 21 elg i Lillesand, det samme som i 2009. Fellingstallet i Lillesand har falt jevnt fra tidlig 90-tall til 2010. I 2010 utgjorde kalv og ungdyr 52 % av fellingen og 62 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 15 hjort.

Jaktpress I perioden 1992-94 er dataene i Hjorteviltregisteret ufullstendige. I følge www.ssb.no lå antall felte elg i denne perioden mellom 78 og 95 elg. Også senere i perioden er der noe ”grums” i dataene i Hjorteviltregisteret, muligens som følge av at en betydelig del av arealet i Lillesand forvaltes fra Birkenes. Skutt av sett indeksene har gjennomgående ligget svært lavt i Lillesand. For kyr og kalver har skutt av sett jevnt over ligget rundt 10 %, mens indeksen har vist en svært fallende tendens for okser og ligger per 2010 rundt 25 %, noe som er et lavt nivå.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Lillesand i perioden 1991-2010. Elgtettheten har falt til tross for at jakttrykket på kyr har vært lavt i nær hele perioden. Man merker seg at i alle fall i de 8 siste årene har ”kalv sett per ku” gjennomgående ligget under 0,5. Den lave kalveraten gjør at selv relativt forsiktige jaktuttak gir seg utslag i redusert elgtetthet.

Kjønnsforholdet ble jevnere i perioden 1991-2005 og ligger nå rundt 1,5 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er stor i Lillesand. I perioden 1991-2010 er det felt 12 elg per trafikkdrepte elg i Lillesand, uten at jernbane er noe problem. I perioden etter 2006 har det blitt påkjørt få elg. Dette kan skyldes nye tiltak langs E 18 uten at vi kjenner status i detalj.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger langt under gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en tydelig fallende trend og ligger rundt 0,4 kalv per ku. Tvillingraten varierer noe, men er rundt 10 % (1,1 kalv per kalveku). Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv (spinkelt datagrunnlag, bare en vekt i 2010) og ungdyr viser en nedadgående trend og ligger på lave nivå. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta på 115 kg i 2010 er faktisk et lyspunkt, selv om 115 kg langt fra er noe høyt nivå.

Tilrådning Elgbestanden i Lillesand har et stort problem. Til tross for kontinuerlig ”forsiktige jaktuttak”, i alle fall lave skutt av sett indekser, faller elgtettheten. Elgtettheten er nå relativt lav målt som ”sett per dag”, men elgbestanden har fremdeles svært lav kalveproduksjon. Samtidig er trafikkproblemene betydelige, selv om de har vært lave i perioden etter 2006. Av de elgene hvor det ble registrert flått og flue ser vi at bare 2 av 15 (13 %) var flåttfrie.

Vi vil råde forvaltningen i Lillesand til å vurdere å redusere elgtettheten til svært lave nivåer, dvs. nivåer tilsvarende lavere enn 0,2 elg sett per jegerdag i deler av kommunen, særlig de ytre delene/ arealene utenfor E 18. Man vil da på sikt ha håp om å kunne bygge opp igjen en noenlunde produktiv men liten elgbestand. Det har man ikke per dato i Lillesand.

For jegere/ grunneiere bør hjorten kunne virke som et visst ”plaster på såret”.

Hjort Både antall sette hjort og skutte hjort indikerer at tettheten av hjort øker. Lillesand ligger an til å kunne bli den første kommunen i Agder med høyere felling av hjort enn elg.

78 Faun Naturforvaltning AS

Risør:

Tabell Ris 1: Rådata for Risør.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

19 19

15 17

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 15 15

25 16

9 1

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,60 0,07

1,7 1,1

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

Bil

Jernbane

1 1 0 1 2 3 1 1 1 4 1 5 5 0 2 3 3 2 5

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

832 81 69 56 5 68 43 322 2 3 10 10 10 9 44 2010 724 83 64 47 8 70 35 307 6 7 9 11 14 6 53 2009 741 57 57 38 6 55 32 245 7 1 10 12 8 12 50 2008 774 82 65 48 8 66 50 319 5 3 10 7 16 13 54 2007 871 84 71 46 7 63 37 308 4 6 9 9 11 17 56 2006 665 100 68 52 12 79 39 350 5 4 14 6 7 13 49 2005 737 73 74 44 4 55 31 281 2 4 11 8 11 8 44 2004 598 64 68 43 4 53 32 264 7 3 8 9 9 8 44 2003 587 56 55 36 8 52 27 234 2 3 9 6 11 9 40 2002 789 44 66 27 8 49 16 210 5 3 10 11 13 12 54 2001 874 88 75 73 8 94 37 375 11 6 11 14 21 14 77 2000 854 85 75 83 14 115 31 403 11 12 12 15 15 16 81 1999 830 78 101 65 23 117 48 432 12 10 18 16 12 10 78 1998 872 86 108 82 24 141 54 495 14 3 15 12 16 15 75 1997 904 107 110 67 13 95 46 438 10 3 24 16 21 13 87 1996 987 93 109 58 36 150 47 493 16 8 13 22 14 11 84 1995 905 106 96 85 36 164 58 545 16 9 25 17 29 10 106 1994 858 121 109 80 50 191 42 593 9 6 24 33 27 12 111 1993 953 134 133 110 25 171 81 654 20 9 23 14 40 7 113 1992 737 157 138 120 17 168 89 689 7 7 30 17 28 26 115 1991 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

2 4 2 3 1 3 2 1 1

Kalv

6 6 2 2 0 4 4 3 1

Ukjent

0 1 0 0 0 0 1 0

6 5 2 1 1 0 2 2 1

14 15 7 6 2 7 8 7 3

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Antall jaktfelt 19 Tellende areal per jaktfelt (daa) 7 759 Antall felte elg per jaktfelt 2,63 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 2 948 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

5

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

0 0

0 0

0 0

1 0

1 0

0 1

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 1 0 0 0 0 0

1 0 0 0 0 0 0 0 0

Kg

2 1 4 1 0 0 1 0 0 0 0 0

Ung-dyr

Antall Kg

47 56 46 54 47 46 48 48 46 58 55 59

5 13 8 8 10 9 6 10 5 8 17 23

Eldre dyr

Antall Kg

124 114 120 119 122 111 118 118 124 122 131 130

20 20 21 17 18 20 19 17 15 21 25 26

Antall

182 184 173 184 180 161 183 176 177 178 182 185

19 20 21 29 28 20 19 17 20 25 34 32

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 147 421

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 82

7

Okse 1,5 år

6

Ku 1,5 Eldre år Okse

6

9

14

Felte hjort

Eldre ku

Sum

8

50

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 141 957 13 0 0 0 1 1 0 2

79 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

150

Skutt av sett 50 %

120 A n t a l l

40 % Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

90

60

30 % 20 % 10 %

30

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Elgtetthet - trafikkulykker

1,20

6

p 0,60 e r

4

d 0,30 a g

2

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

p e 1,30 r k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

1998

K a l 1,40 v

p 0,50 e r

0,00 1990

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

k u

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

8

S e 0,90 t t

1992

1992

2010

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

90

p e r

k g 60

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,025

S e t t

120

1992

0,02

0,015

0,01

d 0,005 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Ris 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

80 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 44 elg i Risør, mot 53 i 2009. Fellingstallet i Risør har falt kraftig fra 1991 til 2002. Etter dette har fellingen vært relativt stabil. Kalv og ungdyr utgjorde 57 % av fellingen og 50 % av de felte elgene var hanndyr i 2010. Det ble felt 2 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 832 jegerdagsverk, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1991 på 800 jegerdager. Skutt av sett indeksen for okser er svært redusert i perioden fra rundt 50 % i 1991 til rundt 25 % i 2010. Gjennom hele perioden har ”skutt av sett” indeksene for kyr og kalv ligget rundt 15 %, noe høyere for kyr enn for kalv i de fleste årene. Dette er relativt høye ”skutt av sett” indekser for både kalver og kyr.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Risør i perioden 1991-2001. Det ser ut til at de lave jaktuttakene i perioden 2002-04 gav en noe økt, eller i alle fall stabilisert elgtetthet helt frem til 2010. Sett per dag i 2010 var 0,39 svært likt med gjennomsnittet i Aust-Agder.

Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” var svært skeivt rundt 1995, men har blitt jevnere og ligger per 2010 rundt 1,5 ku per okse.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er relativt liten i Risør. I perioden 1991-2010 er det felt 35 elg per trafikkdrepte elg i Risør. Problemet er kun knyttet til vei. I de siste 5 årene har problemet vært svært lite.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger på nivå med gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en fallende trend fra 1991 til ca 2004. Etter 2004 ser kalveraten ut til å ha stabilisert seg over 0,5 kalv per ku. Tvillingraten var høyere tidlig på 90-tallet, og har de siste årene ligget under 10 % (1,1 kalv per kalveku), noe som er lavt. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt.

Slaktevektene for kalv og ungdyr var høyere i 1999/ 2000, men har etter det stabilisert seg. I 2010 var gjennomsnittlige slaktevekter for kalver og ungdyr på henholdsvis på 47 og 124 kg.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å stabilisere elgtettheten. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende under 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Risør er tilfredsstillende, særlig tatt i betraktning at det er en ”kystkommune”.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Risør er overkommelige. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør likevel prioriteres.

Av 18 elg med registreringer av flått og hjortelusflue i 2010 var det bare 4 stk (22 %) som ikke hadde flått. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse arealene.

Hjort Hjortetettheten er foreløpig lav i Risør, men ser ut til å øke. Merk at skalaen i figuren for hjortetetthet er svært ”finmaska”. Det ble observert 23 elg per hjort under elgjakta 2010 i Risør.

81 Faun Naturforvaltning AS

Tvedestrand:

Tabell Tve 1: Rådata for Tvedestrand.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

33 33

25 8

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 13 13

1 1

19 26

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,08 0,08

1,5 2,0

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

685 88 104 48 3 58 29 330 2 6 10 12 14 7 51 2010 651 93 61 64 5 76 27 326 3 5 10 6 8 9 41 2009 796 115 65 63 5 79 42 369 3 3 7 4 23 14 54 2008 816 118 114 73 11 102 80 498 3 5 11 14 16 16 65 2007 754 114 111 49 7 68 65 414 1 3 13 11 19 19 66 2006 854 173 140 107 22 165 64 671 12 6 13 11 15 18 75 2005 612 121 93 64 4 77 46 405 1 5 6 9 18 18 57 2004 567 104 102 64 7 82 72 431 2 2 13 8 10 16 51 2003 534 85 83 62 9 84 48 371 3 5 15 8 2 5 38 2002 117 20 166 83 683 6 6 13 20 16 27 88 2001 1 047 129 168 998 163 148 133 31 202 64 741 7 7 19 16 27 24 100 2000 141 21 196 102 850 13 4 26 27 32 34 136 1999 1 078 168 222 130 42 229 113 880 14 16 31 27 16 34 138 1998 1 027 182 184 170 39 257 119 962 14 10 27 26 21 41 139 1997 1 022 176 201 201 21 248 113 1 034 21 15 38 24 17 44 159 1996 1 127 187 264 240 22 286 96 1 105 32 15 28 24 15 42 156 1995 1 027 215 246 197 39 292 137 1 121 25 22 34 29 30 44 184 1994 1 019 191 265 238 46 348 92 1 263 10 8 39 30 48 35 170 1993 1 208 255 284 230 48 334 169 1 314 12 6 37 31 38 28 152 1992 1 125 266 267 754 210 207 167 51 284 95 1 014 7 9 32 27 38 25 138 1991 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

13 14 14 9 6 6 3 8 2

20 14 17 12 4 6 4 3 2

Kalv

14 5 7 5 1 1 2 0 1

Ukjent

9 11 11 9 2 4 2 3 0

56 44 49 35 13 17 11 14 5

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Jernbane

0 1 1 5 4 1 10 2 2 2 3 3 6 6 4 5 4 5 7

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

3

Antall jaktfelt 33 Tellende areal per jaktfelt (daa) 5 848 Antall felte elg per jaktfelt 1,52 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 3 860 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

0 1

5 1

0 4

2 2

8 8

3 1

0 0 0 1 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 1 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

3 1 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kg

18 17 11 3 1 0 1 1 0 0 0 0

Ung-dyr

Antall Kg

43 47 55 47 43 47 47 49 50 57 55 58

8 8 6 8 4 18 6 4 8 12 14 17

Eldre dyr

Antall Kg

102 109 106 107 113 105 105 116 115 118 120 112

22 17 13 25 24 24 15 21 23 33 35 52

Antall

158 163 175 173 167 163 175 164 150 168 175 173

21 16 37 32 38 33 36 26 7 43 51 65

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 192 984

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 176

2

Okse 1,5 år

6

10

Ku 1,5 Eldre år Okse

12

14

Felte hjort

Eldre ku

Sum

6

50

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 192 984 51 0 5 0 2 8 3 18

82 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

200

Skutt av sett

50 % 40 %

150 A n t a l l

100

20 % 10 %

50

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

12

p 0,80 e r

8

d 0,40 a g

4

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

2000

2002

2004

2006

2008

2010

Kalv

Ku

p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1998

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1996

1994

Okse

16

S e 1,20 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,60

k u

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Tve 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

83 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 51 elg i Tvedestrand, mot 41 i 2009. Fellingstallet i Tvedestrand har falt kraftig fra 1994 til 2002. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 51 % av de felte elgene var hanndyr i 2010. Det ble felt 18 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 685 jegerdagsverk, noe som er lavere enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1991. Skutt av sett indeksen for okser ligger lavt i Tvedestrand, jevnt over under 30 % i hele perioden fra 1991. Gjennom hele perioden ligger ”skutt av sett” indeksene lavt både for kalver og kyr, i underkant av 10 % for kalv og i overkant av 10 % for kyr.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Tvedestrand i perioden 1991-2001. Det ser ut til at de lave jaktuttakene i perioden 2002-04 gav en noe økt, eller i alle fall stabilisert elgtetthet.

Fra ca. 2005 har ”sett per dag”-indeksen falt videre. I 2010 så man 0.48 elg per jegerdag, et nivå som er høyere enn gjennomsnittet i Aust-Agder. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” var svært skeivt rundt 1995, men har blitt jevnere. Dette skyldes et bevisst høyere uttak av elgkyr.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk har vært stor i Tvedestrand. I perioden 1991-2010 er det felt 29 elg per trafikkdrepte elg i Tvedestrand. Problemet er bare knyttet til vei. I de siste 5 årene har situasjonen forbedret seg mye. Lavere elgtetthet er sikkert en årsak, sammen med infrastrukturtiltak.

Bestandskondisjon Bestandskondisjonen ligger noe under gjennomsnittet for Aust-Agder. Kalveraten viser en fallende trend fra 1991 til ca 2005, men trenden er ikke klar. Etter 2005 så kalveraten ut til å ha stabilisert seg over 0,5 kalv per ku, men i 2010 var kalveraten svært dårlig (0.37 kalv per ku). Tvillingraten var høyere tidlig på 90-tallet, og har de siste årene ligget under 10 % (1,1 kalv per kalveku), noe som er lavt. Tallmaterialet for tvillingraten er spinkelt. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser begge en negativ trend og ligger henholdsvis på 43 og 102 kg i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil anbefale å redusere elgtettheten ned til et nivå tilsvarende ned mot 0,3 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Tvedestrand er preget av små areal per jaktfelt og få fellinger per jaktfelt.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg i Tvedestrand er høye, selv om situasjonen har bedret seg noe de siste åra. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres høyt.

Flått har utbredelse langs hele Sørlandskysten, også i Tvedestrand. Vi antar at flått er et betydelig problem særlig knyttet til ferieturister sommerstid. Høyst sannsynlig er det andre vertsdyr enn elg/ hjort som er de viktigste vertsdyrene i disse områdene.

Hjort Hjortetettheten øker fremdeles i Tvedestrand, både målt som antall sette og skutte.

Tvedestrand er en stor hjortekommune i Aust-Agder både absolutt sett og ikke minst ved at hjortefellingen er oppe i ca. 1/3-del av elgfellingen.

84 Faun Naturforvaltning AS

Valle:

Tabell Val 1: Rådata for Valle.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

24 23

17 8

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 363 128

12 11

49 20

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

4,08 1,82

30 12

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

84 3 95 59 455 12 11 15 7 29 27 101 2010 1 360 111 103 81 93 8 111 58 472 12 12 17 7 33 28 109 2009 1 206 121 117 7 137 76 599 11 13 14 8 34 32 112 2008 1 514 145 117 105 2 112 66 538 17 14 22 15 36 36 140 2007 1 396 139 114 102 16 137 65 566 15 14 15 29 38 39 150 2006 1 369 133 113 126 10 149 78 670 21 11 15 17 42 42 148 2005 1 547 169 138 155 10 178 76 753 22 15 18 13 58 52 178 2004 1 236 201 133 139 19 180 69 768 14 17 22 13 48 29 143 2003 1 184 209 152 150 3 159 82 736 19 17 18 14 48 22 138 2002 1 109 195 147 148 10 173 95 702 15 20 12 9 43 24 123 2001 1 181 173 103 146 5 160 71 653 16 20 19 9 46 28 138 2000 1 376 166 105 111 7 118 75 689 17 13 16 11 53 26 136 1999 1 517 219 159 142 1 152 67 696 22 16 18 9 55 22 142 1998 1 253 195 139 132 13 164 85 750 19 6 19 9 40 18 111 1997 1 161 194 162 127 14 164 58 623 24 12 16 8 47 18 125 1996 1 106 154 106 98 84 19 130 33 509 19 11 7 8 49 12 106 1995 1 080 145 89 13 121 66 557 21 10 15 8 47 21 122 1994 1 047 159 109 776 111 61 64 4 78 40 358 16 5 10 6 32 13 82 1993 641 107 58 66 7 83 43 364 13 7 8 0 23 7 58 1992 701 90 71 65 12 90 36 364 10 8 6 3 20 11 58 1991 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

20 13 22 8 6 3 10 9 19

19 27 18 12 12 7 13 12 23

Kalv

11 14 10 8 7 4 6 5 10

Ukjent

6 12 10 2 10 6 5 7 3

56 66 60 30 35 20 34 33 55

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre hind

Eldre bukk

Jernbane

7 1 5 3 3 1 5 14 4 4 7 5 5 3 2 4 11 5 4

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

1

Antall jaktfelt 24 Tellende areal per jaktfelt (daa) 21 936 Antall felte elg per jaktfelt 4,21 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 5 213 0 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Kalv

Sum

1 1

1 1

0 0

0 0

5 6

3 3

1 1 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 1 0

1 0 0 0 0 0 0 0 0

5 4 1 3 2 3 2 1 1

0 2 1 1 0 0 0 0 0

Kg

10 11 13 7 7 2 4 2 3 2 2 1

Ung-dyr

Antall Kg

57 54 52 55 58 62 60 53 58 58 69 62

23 21 23 31 29 32 37 31 36 32 32 28

Eldre dyr

Antall Kg

117 117 116 115 112 121 116 120 116 120 130 115

20 24 21 37 44 32 31 35 32 21 28 25

Antall

172 178 174 174 184 178 172 180 193 190 186 192

58 55 63 72 77 84 110 77 70 63 64 75

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 526 470

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 154

11

Okse 1,5 år

12

15

Ku 1,5 Eldre år Okse

7

29

Felte hjort

Eldre ku

27

Sum

101

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 526 470 39 1 1 0 0 5 3 10

85 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

200

Skutt av sett

50 % 40 %

150 A n t a l l

20 % 10 %

50

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

15

p 0,50 e r

10

d 0,25 a g

5

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

1998

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

2,0

1,5

p e r o k s e

1,0

0,5

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

K a l 1,40 v p e 1,30 r

p 0,50 e r

k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

0,00 1990

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

20

S e 0,75 t t

1992

1992

2010

Elgtetthet - trafikkulykker

1,00

k u

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

100

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Val 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

86 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 101 elg i Valle, mot 109 i 2009. Fellingstallet i Valle har falt jevnt og trutt fra 2004 da man var oppe i en felling på 178 elg. Kalv og ungdyr utgjorde 45 % av fellingen og 55 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 10 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1 360 jegerdagsverk, noe som er litt mer enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1994. Før 1994 ble det jaktet vesentlig færre dagsverk. Skutt av sett indeksen for okser og kyr har begge vist en stigende tendens fra ca 1995. Per 2010 ligger indeksen rundt 40 % for okser og 20 % for kyr. For kyr var indeksen enda høyere rundt 2006.

Jakttrykket på kalv er høyt til å være i Agder med en skutt av sett indeks rundt 20 %.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Valle i perioden 2002-2010. I 2010 var ”sett per dag” vesentlig lavere enn i perioden 2007-09. De høye jaktuttakene rundt 2004 gav tydelig utslag i lavere elgtetthet. Kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse” har gradvis blitt skeivere i Valle gjennom hele perioden fra 1991. I 2010 ble det sett 1.7 ku per okse. For å beholde en god tilgang på Storokser i Valle kan man skyte en høyere andel kyr.

Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er betydelig i Valle. I perioden 1991-2010 er det felt 26 elg per trafikkdrepte elg i Valle. Problemet er bare knyttet til vei.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en viss fallende trend, men det er mye ”støy”. Selv om både kalv- og tvillingrate ligger på lavere nivå enn man ønsker seg. Det er usikkert i hvilken grad man kan forvente å forbedre bestandskondisjonen mye ved å redusere elgtettheten. De gjennomsnittlige kalv- og ungdyrvektene ligger på lavere nivå enn ønsket, men på brukbare nivå sammenlignet med andre kommuner i Agder. Det er ikke noen negativ tendens i vektutviklingen. Snittvektene var på 57 kg (kalv) og 117 kg (ungdyr) i 2010.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en forsiktig reduksjon i elgtettheten. Vi vil antyde et nivå tilsvarende rundt 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal holdes stabil eller helst bedres. Jaktfeltstrukturen i Valle er tilfredsstillende både med hensyn til gjennomsnittlig areal og antall felte dyr per jaktfelt.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Valle er høye. Kartlegging av problemstrekninger langs vei bør prioriteres høyt. Man bør også vurdere hvilken elgtetthet man ønsker i kommunen ut fra kostnader ved trafikkulykker. Kommunen har hjemmel til å ta ut enkeltindivid som er særskilt trafikkfarlige vinterstid.

Vi kjenner ikke status for flått i kommunen, men i Bygland ble det ikke rapportert om flått eller hjortelusflue på felte elg i 2010. Man samler inn kjever fra elgen i Valle hvert år. Det vil være en enkel sak å registrere flått og hjortelusflue samtidig.

Hjort Man ser av talla i perioden 2008-10 klare indikasjoner på at hjorten etablerer seg i Valle.

Hjortetettheten i Valle er fremdeles lav og det er rom for å øke tettheten. Snøforholda spiller trolig en avgjørende rolle for den videre utviklinga i hjortebestanden.

87 Faun Naturforvaltning AS

Vegårshei:

Tabell Veg 1: Rådata for Vegårshei.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

39 37

34 36

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 32 25

471 494

26 26

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

0,81 1,04

15 20

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

147 24 209 108 846 7 14 24 19 30 22 116 2010 1 863 176 182 171 20 228 147 1 013 12 17 21 18 22 16 106 2009 2 131 255 192 145 24 202 137 949 5 5 28 15 34 22 109 2008 2 137 254 187 191 29 252 147 1 177 6 3 25 16 35 30 115 2007 2 158 313 245 165 28 229 165 1 091 5 9 32 23 28 41 138 2006 2 305 266 238 215 31 290 182 1 224 7 12 27 27 38 41 152 2005 2 257 281 225 197 24 261 164 1 160 10 9 25 30 30 50 154 2004 2 291 256 258 211 35 297 195 1 263 8 11 26 26 26 37 134 2003 1 994 288 237 221 31 294 141 1 144 11 10 38 32 25 30 146 2002 1 799 236 221 232 59 368 200 1 387 13 9 46 37 41 43 189 2001 2 283 235 293 269 48 386 211 1 559 9 12 44 48 36 43 192 2000 2 305 294 351 301 59 434 179 1 621 11 9 63 48 58 47 236 1999 2 293 323 325 385 110 631 215 2 059 19 17 58 57 39 55 245 1998 2 397 325 393 403 93 623 238 2 041 27 15 41 58 53 59 253 1997 2 371 291 393 413 63 569 225 1 960 21 12 65 40 57 60 255 1996 2 220 313 377 379 80 573 194 1 879 27 12 50 58 58 58 263 1995 2 165 322 331 407 78 586 175 1 914 21 15 66 59 46 64 271 1994 2 019 338 330 353 81 531 190 1 815 13 15 70 63 73 51 285 1993 2 095 345 315 288 128 572 155 1 790 14 7 57 46 71 40 235 1992 1 849 363 284 188 88 380 132 1 246 7 4 40 47 63 26 187 1991 1 546 259 199 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

7 13 11 6 4 7 2 0 1

12 19 18 10 7 4 4 4 4

Kalv

Ukjent

7 5 5 1 1 0 1 0 1

14 11 11 4 4 3 2 1 1

Sum

40 48 45 21 16 14 9 5 7

Hann- Hokalv kalv

0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Eldre bukk

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Jernbane

1 0 1 2 1 2 2 2 3 2 1 2 2 2 1 3 10 6 4

5 1 3 1 15 3 9 2 3 5 7 7 1 9 6 3 22 14 3

0

Antall jaktfelt 39 Tellende areal per jaktfelt (daa) 8 594 Antall felte elg per jaktfelt 2,97 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 2 889 7 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort

Sette hjort

Bil

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

1 1 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0

Kalv

Sum

0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0

Kg

3 5 5 1 0 1 0 0 0 0 0 0

Ung-dyr

Antall Kg

46 50 51 51 50 55 53 54 56 59 57 57

21 29 10 9 14 19 19 19 21 22 20 20

Eldre dyr

Antall Kg

110 116 119 112 113 114 114 117 120 124 125 126

43 38 44 41 55 54 55 52 70 83 91 108

Antall

178 172 181 178 172 173 173 168 170 178 181 172

52 39 56 65 69 79 80 63 55 84 81 99

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 335 162

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 140

7

Okse 1,5 år

14

24

Ku 1,5 Eldre år Okse

19

30

Felte hjort

Eldre ku

22

Sum

116

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 335 165 15 0 0 2 0 1 0 3

88 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

300 250

40 %

200

A n t a l l

Skutt av sett

50 %

30 %

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

150 100

20 % 10 %

50 0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Elgtetthet - trafikkulykker

1,00

30

p 0,50 e r

20

d 0,25 a g

10

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

4,0

3,0

p e r o k s e

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

p e 1,30 r k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

1998

K a l 1,40 v

p 0,50 e r

0,00 1990

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

k u

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

40

S e 0,75 t t

1992

1992

2010

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Veg 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

89 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 116 elg på Vegårshei, mot 106 i 2009. Fellingstallet på Vegårshei har vært stabilt i perioden 2007-10, på et vesentlig lavere nivå enn de foregående 15 årene. Kalv og ungdyr utgjorde 55 % av fellingen og 53 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 3 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 1863 jegerdagsverk12, noe som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1993. Skutt av sett indeksen for okser økte til rundt 30 %. For kyr og kalver ligger skutt av sett rundt 10 %, noe som viser at jakttrykket er lavt på disse gruppene.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet på Vegårshei i perioden 1994-2006. I perioden etter 2006 har sett per dag vært ganske stabil. I denne perioden har jaktuttakene vært lavere.

I 2010 registrerte man igjen et skeivere kjønnsforhold i ”sett elg”, ca. 2 ku per okse. Samtidig økte jakttrykket og uttaket av okser. Man må forvente at det økte jakttrykket på okser i 2010 vil føre til at kjønnsforholdet blir skeivere.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 22 elg per trafikkdrepte elg på Vegårshei. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 73 %. Konflikten mellom elg og bil er liten på Vegårshei, men det er betydelige problemer med elg og jernbane. Av figuren ser man at antall trafikkdrepte elg på Vegårshei også varierer mye med andre faktorer enn elgtetthet. Snøvinterne 1993-94 (OLvinteren) og 2005-06 (”merkevinteren”) ses tydelig i figuren ”Elgtetthet – trafikkulykker”.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 2002. Etter dette er den fallende trenden i alle fall mindre markert. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr lå på henholdsvis 46 og 110 kg i 2010. Gjennomsnittsvektene faller fremdeles.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en relativt stabil elgtetthet. Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig.

Vi vil antyde et nivå tilsvarende 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Ved en redusert tetthet vil trolig en jaktfeltstruktur med færre enheter være en fordel.

Kartlegging av problemstrekninger langs jernbanen bør prioriteres. Vi er og kjent med at kommunen jobber aktivt for å få ryddet de mest utsatte strekningene.

Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Man har begynt å overvåke utbredelsen av flått og hjortelusflue, noe vi råder til at fortsettes med.

Hjort Man ser av talla i perioden 2008-10 klare indikasjoner på at hjorten etablerer seg.

Hjortetettheten på Vegårshei er fremdeles lav og det er rom for å øke tettheten.

12

Helge Sines oppdaget at det var lagt inn feil antall jegerdagsverk for Vegårshei kommune i 2009. Summen vi opererte med i fjor var 2590 jegerdagsverk, mens det korrekte er 2131 for 2009. Avviket skyldes at det ble plottet for mange jegerdager hos et jaktfelt i 2009. Avviket er rettet også i Hjorteviltregisteret.

90 Faun Naturforvaltning AS

Åmli:

Tabell Åmli 1: Rådata for Åmli.

Antall skjema med data om: Sett elg

Hjort u. elgjakt

63 62

48 53

2010 2009

År

Jegerdagsverk

Sett Sett hare Skogsf. og skogsfugl hare 36 8

45 26

3 391 1 855

Sette elg Okse

Ku u. Ku m. 1 Ku m.

Kalv kalv kalv 2 kalv

Gjennomsnittlig antall sett per jaktfelt: Hare

Skogsfugl

1,25 3,25

94 232

Trafikkdrepte elg

Felte elg Ukjent

Oksekalv

Sum

Kukalv

Okse 1,5 år

Ku 1,5 år

Eldre Okse

Eldre ku

Sum

Bil

Jernbane

0 3 1 2 2 7 4 3 3 3 2 5 8 2 2 2 6 4 7

3 0 0 0 2 0 0 0 1 3 1 0 2 0 4 3 5 4 6

186 33 271 124 1 059 18 10 41 37 37 41 184 2010 3 208 221 224 219 17 265 146 1 151 14 15 38 40 45 47 199 2009 3 254 255 249 219 16 260 157 1 163 16 15 45 44 38 38 196 2008 3 252 277 234 253 16 306 153 1 322 18 22 43 46 37 61 227 2007 3 570 315 279 248 23 306 150 1 277 14 22 51 42 41 49 219 2006 3 370 298 252 217 36 301 159 1 257 17 14 58 50 44 48 231 2005 3 132 293 251 263 25 329 164 1 383 21 15 53 66 52 60 267 2004 3 108 304 298 295 28 371 149 1 482 25 23 58 66 46 67 285 2003 3 155 333 306 277 23 350 167 1 503 18 14 53 59 56 64 264 2002 2 973 354 332 352 43 462 187 1 699 27 27 51 74 58 47 284 2001 3 178 303 352 285 22 347 148 1 424 30 18 66 59 60 47 280 2000 2 892 318 304 211 22 273 144 1 111 30 27 81 72 72 60 342 1999 2 241 245 216 333 41 437 166 1 660 34 26 71 70 73 50 324 1998 2 998 374 309 272 40 374 163 1 482 41 15 52 65 82 53 308 1997 2 672 339 294 275 22 342 187 1 506 34 17 57 48 73 52 281 1996 2 643 356 324 313 39 411 204 1 584 36 16 55 41 65 48 261 1995 2 683 317 300 334 41 439 157 1 652 46 20 69 70 91 75 371 1994 3 251 349 332 285 43 397 222 1 636 37 29 81 88 103 66 404 1993 2 895 371 318 241 38 340 122 1 277 20 7 63 45 87 36 258 1992 1 988 312 224 202 65 353 146 1 235 14 14 41 40 68 33 210 1991 1 622 282 187 1990 #REF! #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #### #REF! #### #### #REF!

Sette hjort

År Bukk

2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999

Hind

43 50 32 31 30 51 22 16 18

62 73 62 46 49 64 48 43 28

Kalv

29 42 39 25 26 31 21 18 10

Ukjent

23 34 31 31 31 37 9 13 18

157 199 164 133 136 183 100 90 74

Hann- Hokalv kalv

Bukk 1,5 Hind år 1,5 år

Eldre bukk

Antall jaktfelt 63 Tellende areal per jaktfelt (daa) 17 174 Antall felte elg per jaktfelt 2,92 Bakgrunnsareal per felt elg (daa) 5 880 4 ##### #REF!

Gjennomsnittlig slaktevekt elg

Felte hjort Sum

4

Jaktfelt statistikk 2010

Eldre hind

Kalv

Sum

1 4

3 8

6 8

3 6

18 9

9 9

1 1 1 0 1 0 1 0 0

3 4 1 1 1 0 1 0 0

5 1 2 1 0 0 1 0 0

0 1 2 0 0 0 1 0 0

8 10 6 4 6 2 3 1 4

7 7 3 2 3 1 3 2 0

Kg

40 44 26 24 24 15 8 11 3 10 3 4

Ung-dyr

Antall Kg

50 50 54 47 50 58 54 54 53 53 57 57

29 28 32 40 36 31 36 48 32 54 47 35

Eldre dyr

Antall Kg

108 114 112 116 115 116 116 113 118 119 125 117

77 79 90 89 93 108 120 124 112 125 117 90

Antall

168 165 174 169 168 179 172 167 167 183 187 185

76 91 79 98 90 92 114 113 120 105 105 82

Data oversendt til Statistisk Sentralbyrå 2010 Elg Grunnlagstall

Hjort Grunnlagstall

Tellende areal (daa) 1 081 989

Felte elg

Tillatt Okse- Kukalv kalv felt 304

18

Okse 1,5 år

10

41

Ku 1,5 Eldre år Okse

37

37

Felte hjort

Eldre ku

41

Sum

184

Tellende Tillatt Hann- HoBukk Hind Eldre Eldre Sum kalv kalv 1,5 år 1,5 år bukk hind areal (daa) felt 1 064 764 99 1 3 6 3 18 9 40

91 Faun Naturforvaltning AS

Felte elg

500

Skutt av sett

60 % 50 %

400

40 % A n t a l l

Eldre ku Eldre okse Ungdyr Kalv

300

200

30 % 20 % 10 %

100

0 1990

0% 1990 1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Elgtetthet - trafikkulykker

1,00

15

p 0,50 e r

10

d 0,25 a g

5

0,00

0 1994

1996

Bildrepte

1998

2000

2002

Drept på jernbane

2004

2006

2008

Sett per dag

t r a f i k k d r e p t e

2010

2000

2002

2004

2006

Ku

2008

2010

Kalv

p e r o k s e

3,0

2,0

1,0

0,0 1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2004

2006

2008

2010

Tvillingrate

1,50

p e 1,30 r k 1,20 a l v 1,10 e k u

0,25

150

1998

K a l 1,40 v

p 0,50 e r

0,00 1990

K u

Poly. (Sett per dag)

K a 0,75 l v

k u

1996

Kjønnsforhold A n t a l l

Kalverate

1,00

1994

Okse

20

S e 0,75 t t

1992

1992

2010

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

1,00 1990

2010

Slaktevekter kalv og ungdyr

1992

1994

1996

1998

2000

2002

Hjortetetthet

0,1

S e t 0,075 t

120

90

p e r

k g 60

0,05

d 0,025 a g

30

0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

0 2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Figur Åmli 1: Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser ”skutt av sett” for henholdsvis okse (svarte firkanter), ku (hvite ruter) og kalv (svarte sirkler). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som ”sett per dag” og antall trafikkdrepte elg fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ”ku sett per okse”.

Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som ”kalv sett per ku”. Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver (”svarte ruter”) og ungdyr (”kryss”). Nedre høyre viser hjortetetthet som ”sett per dag”.

92 Faun Naturforvaltning AS

Fellingsresultat I 2010 ble det skutt 184 elg i Åmli, mot 199 i 2009. Fellingstallet i Åmli har falt jevnt og trutt de siste 10 årene. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Det ble felt 40 hjort.

Jaktpress I 2010 ble det lagt ned 3 208 jegerdagsverk, noe som er litt mer enn gjennomsnittet for perioden fra og med 1993. Skutt av sett indeksen for okser økte til rundt 35 %. For kyr ligger indeksen stabilt i underkant av 20 %, et relativt høyt nivå i Agder. Jakttrykket på kalv er lavt.

Bestandsutvikling Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i Åmli i perioden 1994-2010. I 2010 var ”sett per dag” vesentlig lavere enn i perioden 2006-09, da den årlige reduksjonen var liten.

I 2009 og 10 har kjønnsforhold målt som ”ku sett per okse” igjen blitt skeivere og ligger per 2010 rundt 2 ku per okse. Kjønnsforholdet blir skeivere som en konsekvens av det økte jakttrykket på okser ogman må forvente at det økte jakttrykket på okser i 2010 vil føre til at kjønnsforholdet blir enda skeivere i 2011.

Elg og trafikk I perioden 1991-2010 er det felt 54 elg per trafikkdrepte elg i Åmli. Av de trafikkdrepte står jernbanen for 34 %. Konflikten mellom elg og trafikk er lav i Åmli.

Bestandskondisjon Både kalveraten og tvillingraten viser en fallende trend frem til ca. 1996. Etter dette er den fallende trenden i alle fall mindre markert. I 2010 var både kalve- og tvillingraten noe høyere enn tidligere år. Dette er særlig markert i Gjøvdal og Tovdal. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 50 og 108 kg i 2010. For ungdyr er dette den laveste gjennomsnittsvekta som er registrert.

Tilrådning Jaktuttak på nivå med jaktuttaket i 2010 ser ut til å gi en forsiktig reduksjon i elgtettheten.

Dersom man ønsker å bedre bestandskondisjonen er det sannsynlig at elgtettheten må reduseres betydelig. Vi vil antyde et nivå tilsvarende i underkant av 0,25 elg sett per jegerdag dersom bestandskondisjonen skal bedres. Jaktfeltstrukturen i Åmli er tilfredsstillende både med hensyn til gjennomsnittstørrelse og antall felte dyr per jaktfelt.

Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg og hjort i Åmli er relativt lave. Kartlegging av problemstrekninger langs vei og jernbane bør likevel gjennomføres.

Skadene på skog og innmark ligger, så langt vi kjenner, innenfor akseptable nivå. Vi vet at det finnes flått i kommunen. Man kan vurdere å gjennomføre systematisk innsamling av informasjon om utbredelsen av flått og hjortelusflue fra jaktlagene.

Hjort Åmli er foreløpig en av de viktige hjortekommunene i Aust-Agder. Det ble ikke ny fellingsrekord for hjort i 2010 (rekorden fra 2009 er på 44 hjort). ”Sett hjort per elgjaktdag” var lavere i 2010 enn i 2009. Med tanke på at det er mye snø også inneværende vinter er det sannsynlig at hjortetettheten ikke vil øke fra 2010 til 11. Tilrettelegging for at jakt på hjort kan kombineres med rådyrjakt er et mulig tiltak fra rettighetshaverne sin side.

93 Faun Naturforvaltning AS