Årsrapport 2006 for Aust-Agder fylkeskommune

Page 1

FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeids prosjekter. Årsberetningen viser fylkeskommunens virksomhet. Denne er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne virksomhet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Det økonomiske resultatet for 2006 viser en bedring fra 2005. Aktiviteten i 2006 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret fra 2005, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte kapitalutgifter som følge av bygging av ny skole i Arendal og utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS.

15. mars 2007

Arild Eielsen fylkesrådmann


INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

SAMMENDRAG...................................................................................................

1

2. 2.1. 2.2. 2.3. 2.4.

UTDANNINGSFORMÅL .................................................................................... 3 Hovedtrekk i utviklingen ........................................................................................ 3 Videregående opplæring i skole.............................................................................. 4 Særskilt tilrettelegging og oppfølging .................................................................... 9 Videregående opplæring i arbeidslivet ................................................................... 12

2.5. 2.6. 2.7.

Videregående opplæring for voksne ....................................................................... 16 Kurs- og ressurssentervirksomhet........................................................................... 17 Andre utdanningsformål ......................................................................................... 17

3. 3.1.

HELSEFORMÅL.................................................................................................. 19 Tannhelse ................................................................................................................ 19

4. 4.1. 4.2. 4.3.

KULTURFORMÅL.............................................................................................. Kunst- og kulturformidling ..................................................................................... Kulturvern ............................................................................................................... Idrett, kulturarenaer og friluftsliv ...........................................................................

5. 5.1. 5.2.

SAMFERDSELSFORMÅL ................................................................................. 30 Vegformål ............................................................................................................... 30 Kollektivtrafikk....................................................................................................... 31

6. 6.1. 6.2.

NÆRINGSFORMÅL ........................................................................................... 35 Næringsutvikling..................................................................................................... 35 Nærmere omtale av sentrale arbeidsområder.......................................................... 35

7. 7.1. 7.2. 7.3. 7.4.

SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER ..................... Politisk virksomhet ................................................................................................. Andre råd og utvalg................................................................................................. Kontrollorganer....................................................................................................... Sentraladministrasjonen ..........................................................................................

8.

ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD .................................... 47

9. 9.1. 9.2. 9.3. 9.4. 9.5. 9.6.

ØKONOMI ............................................................................................................ Den økonomisk situasjonen .................................................................................... Driftsregnskapets hovedstørrelser........................................................................... Innsparinger og merforbruk .................................................................................... Investeringsregnskapet............................................................................................ Balansen .................................................................................................................. Finansforvaltning og likviditet................................................................................

21 21 25 28

40 40 41 41 42

52 52 53 55 57 57 58

VEDLEGG............................................................................................................. 60


1

1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2006 er gjort opp med et overskudd på 26,0 mill. kroner (ikke disponert netto regnskapsmessig mindreforbruk). Aust-Agder fylkeskommunens netto driftsresultat er på 54,1 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 5,5 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,2 %. Årets resultatgrad er den høyeste i perioden 2000-2006. Aktiviteten i 2006 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de to siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2006 2,9 %. Dette er det tredje laveste forholdstallet blant fylkeskommunene. Landsgjennomsnittet var i 2006 på 4,5 %. En peker i tillegg på økte kapitalutgifter som følger av Dahlske videregående skole, samt vedtakene om å realisere ny skole i Arendal og utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS De videregående skolene har gjennom hele 2006 arbeidet aktivt med implementering av Kunnskapsløftet. Ikke minst har skolenes arbeid vært preget av iverksettelse av nye læreplaner fra høsten 2006. Omfattende kursvirksomhet ble gjennomført i løpet av året. Høsten 2006 var det 217,5 klasser med 3.992 elever i fylkeskommunens videregående skoler. Samlet har oppfyllingsgraden i skolene gått litt ned. I 2005 var den 92 %, mens den i 2006 er på 91 %. Antall elever som ønsker læreplass er økende. I 2006 hadde en 1009 løpende lærekontrakter og av disse var 874 med bedrifter i Aust-Agder. Høsten 2006 ble ”nye” Dahlske videregående skole tatt i bruk. Innen tannhelsetjenesten er det opprettet tannhelsetilbud til rusavhengige i samsvar med Helse- og omsorgsdepartementets retningslinjer. Rammen for de regionale utviklingsvirkemidlene i 2006 var 40,8 mill. kroner. Midlene består av statlige overføringer fra Kommunal- og regionaldepartementet på 17,87 mill. kroner og konsesjonskraftinntekter på 19,14 mill. kroner. I tillegg ble det overført 3,2 mill. kroner fra 2005. I Aust-Agder var samtlige kommuner i Setesdal og kommunene Vegårshei, Åmli og Gjerstad (VÅG) berørt av utfasing av ordningen vedrørende differensiert arbeidsgiveravgift i 2006. Fylkeskommunen har hatt den koordinerende rollen for utarbeiding av regionale næringsutviklingsprogram. Det ble laget to program som følges opp, ett for Setesdal og ett for VÅGregionen. Aust-Agder fikk i 2006 13,75 mill. kroner til ordningen. Prosjektperioden for Kulturnett Aust-Agder ble avsluttet i 2006, og vedtak om videreføring i ordinær drift ble fattet i desember. Det ble opprettet en ny stilling bl.a. for å ivareta dette. I Aust-Agder ble FYSAK-prosjektet avsluttet desember 2006. FYSAK hadde over to år et samlet budsjett på 1,6 mill. kroner, hvor Aust-Agder fylkeskommune og Sosial- og helsedirektoratet hver bidro med 0,8 mill. kroner. Ved prosjektslutt hadde 12 av 15 kommuner

Årsrapport 2006

Sammendrag


2

blitt ”FYSAK-kommuner”. Satsingen på lavterskeltilbud med fysisk aktivitet for personer som er lite aktive eller inaktive videreføres som en del av Partnerskap for folkehelse i Agder. Aust-Agder fylkeskommune fikk sammen med Vest-Agder fylkeskommune tildelt 2,25 mill. kroner fra Sosial- og helsedirektoratet til Partnerskap for folkehelse i Agder i 2006. Hovedmålet for folkehelsesatsingen er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. I 2006 var det 20 kommuner med i partnerskapet, tretten fra Vest-Agder og syv fra Aust-Agder. Vedlikehold av fylkesvegene har gått etter planen. I tillegg til at en gjennomfører tiltak i egen regi, gis det tilskudd til trafikksikkerhets- og miljøtiltak i kommunene. Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i 2005. I samarbeid med Vegårshei kommune og NSB ble det sommeren 2006 etablert en tilbringertjeneste til Vegårshei stasjon som et forsøksprosjekt. I 2005 ble det investert 59 mill. kroner i anleggsmidler. Størsteparten av investeringene i 2006 knyttes til bygging av Dahlske videregående skole hvor 50,3 mill. kroner ble brukt i 2006. I tillegg har en investert i anleggsmidler til fylkesvegformål. Prosjektene innen dette området er både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg.

Årsrapport 2006

Sammendrag


3

2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1

Hovedtrekk i utviklingen

Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, kursvirksomhet, voksenopplæring, grunnskoleundervisning i sosial og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, forskrifter til loven og utfyllende presiseringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2006 er: • • • • • • • • • • •

En beskjeden økning i antall elever som søkte videregående opplæring. Det er en økning i antall 16-åringer som søker yrkesfag og nedgang i søkning til allmennfag. Stor interesse for studieretninger som service og samferdsel, medier og kommunikasjon, byggfag og design- og håndverksfag. Redusert elevtall i elektrofag og restaurant- og matfag. Færre elever i teknisk fagskole. Fortsatt et betydelig antall elever som ikke får læreplass, selv om antallet er lavere enn i 2005. Omfattende satsing på Kunnskapsløftet, særlig arbeid med kompetanseutvikling, implementering av nye læreplaner på vg1 og etablering av fagfora. Ny omfattende kartlegging av videregående opplæring i skole. Ny og omfattende lærlingundersøkelse. Forsøk med bærbare elev-PC’er og gjennomføring av bruk av digital læringsmetodikk. Sammenslått videregående skole i Setesdal. Arbeid med tiltak for å motvirke bortvalg og frafall fra videregående opplæring. Påbegynt arbeidet med nye modeller for rådgivning og karriereveiledning.

Kunnskapsløftet I likhet med 2005 har det også i 2006 vært arbeidet mye med implementering av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en omfattende utdanningsreform som innebærer endringer i innholdet i grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring). Reformen inneholder både strukturelle omlegginger, nytt læreplanverk med nye og andre tilnærminger, og ikke minst en bred satsing på kompetanseutvikling. Aust-Agder fylkeskommune har som skoleeier, og gjennom å involvere skolene, vært aktivt med som høringsinstans når det gjelder utvikling av nye læreplaner. Fylkestinget vedtok 25. april 2006 (sak 15/2006) en handlingsplan for kompetanseutvikling i Kunnskapsløftet. Handlingsplanen bygger på de strategier og mål som utredningen ”Læring for alle – utvikling for den enkelte” trekker opp. Denne utredningen ble vedtatt av fylkestinget 18.10.2005 (sak 27/2005). Gjennom hele året har en gjennomført omfattende kurs for alle lærere innen pedagogisk metodikk, kartlegging og analyse av kvalitetsutvikling og gjennomført lederutviklingsprogram for alle ledere. Arbeidet med etablering av faglige fora innenfor alle nye programområder i Kunnskapsløftet er gjennomført. Fagfora vil være sentrale medspillere i de fagrettede kompetansetiltakene som gjennomføres fra og med 2007.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


4

2.2

Videregående opplæring i skole

Elevinntak Fylkeskommunen mottok 4.556 søknader til videregående opplæring i fellesinntaket 2006. Av disse søkte 387 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Totalt var det 96 flere søkere enn forrige år. I tillegg til det ordinære elevinntaket var det 53 søkere til teknisk fagskole. Etter 1. oktober var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske. Det er noe høyere enn forrige år. Det er derfor god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Skoleåret 2006/07 var det første skoleåret med Kunnskapsløftets nye struktur. Det knyttet seg derfor stor usikkerhet til hvordan endringer i tilbudsstrukturen ville påvirke søkningen til de ulike utdanningsprogrammene. Det ble tatt inn søkere til følgende opplæringsnivåer: Videregående trinn 1 (Vg1) = 1. år Videregående kurs 1 (VK1) = 2. år Videregående kurs 2 (VK2) = 3. år Tabell: Hovedtall for inntak til Vg1 pr. 01.10.06 (Tallene i parentes er fra forrige år) Utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering formgivingsfag Sum studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon Sum yrkesforberedende Sum total vg1

Antall klasser

Antall plasser

Antall elever

Ledige plasser

Ekstra inntatte

1 1 18 0,5

30 30 533 14

28 30 524 13

2 0 11 1

20,5 (22) 10 8 5 13 4 2 5,5 8 13

607 (660) 150 120 75 195 60 30 82 121 174

595 (611) 148 108 75 203 61 32 77 117 175

14 (49) 2 12 0 1

68,5 (69) 1007 (978) 996 (970) 89 (91) 1614 (1638) 1591 (1581)

24 (19) 38 (68)

2

2

9 1 2

5 4 1 13 (11) 15 (11)

Tabellen over viser en svært høy kapasitetsutnyttelse på Vg1-nivå (98,6 %). Den neste tabellen viser utviklingen i antall klasser, oppfyllingsgrad, antall elever og antall ledige plasser fordelt på allmennfag, yrkesfag og teknisk fagskole.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


5

Klasser Oppfyllingsgrad Antall elever Antall ledige plasser: Studieforberedende fag Yrkesfag Teknisk fagskole

2002/03

2003/04

2004/05

2005/06

2006/07

226 90 4 075 458 201 184 73

221 90 4 011 436 218 136 82

216 93 4 065 321 155 91 75

218 92 3 977 347 184 106 57

217,5 91 3 992 389 184 138 67

Tabellen nedenfor viser utviklingen i klassetall fordelt på studieretning de siste seks år.

Studieretning Musikk, dans, drama Idrettsfag Studiespesialisering/Allmenne fag Sum studieforberedende Bygg og anleggsteknikk/ Byggfag/ Trearbeidsfag/Tekniske byggfag Design og håndverk/ Formgivningsfag Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag/Hotell- og næringsmiddelfag Service og samferdsel/Salg og service Teknikk og ind. prod./Mekaniske fag Sum yrkesforberedende Teknisk fagskole SUM

Antall klasser 2003 2004 6 6 3 3 63,5 63 72,5 72

2001 6 4 71,5 81,5

2002 6 3 68,5 77,5

2005 4 3 64,5 71,5

2006 3 3 64,5 70,5

21

23

22

21

24

24

21 13 30 1 5,5

21 13 29 3 5

19,5 13 30 5 4

18 12 29,5 6 5

21,5 9 29 7 5

19,5 9 27,5 9 5

15

16,5

16

14

12

10

5

9

10

11

12

14

21 132,5 6 220

23 142,5 6 226

23 142,5 6 221

22,5 139 5 216

23 142,5 4 218

25 143 4 217,5

Totalt klassetall har vært relativt stabilt. Det har imidlertid skjedd større endringer enn totaltallene viser. Det har vært en betydelig endring ved at klassetallet i studieforberedende fag er redusert i perioden mot økning i antall klasser i yrkesforberedende, altså en forskyvning fra 30 elevers klasser til 15 elevers klasser, jfr. tabellen ovenfor. Den største forskyvningen har vært fra studiespesialisering til service og samferdsel, samt medier og kommunikasjon. Det har også vært en betydelig reduksjon i antall klasser både innen elektrofag (elektronikk) og restaurant- og matfag. Samtidig har det vært noe økning innen bygg- og anleggsteknikk og teknikk- og industriell produksjon. Nedgang innen musikk, dans og drama skyldes avvikling av tilbudet med folkemusikk ved Valle vidaregåande skule. Oversikten fokuserer på klasser. Klassebegrepet i tradisjonell forstand eksisterer ikke lenger og skolene blir etter hvert organisert på andre måter enn i tradisjonelt klassemønster. Oversikten her er tatt med for å vise en historisk utvikling. Tabellen som følger viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på studieretning.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


6

Utdanningsprogram Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespes./ Allmenne fag Sum studieforberedende Bygg og anleggst./Byggfag/ Trearb.fag/Tekn.byggfag Design og håndverk / Formgivingsfag Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Antall plasser 105 84 1 933 2 122

Skoleåret 2005/06 Jente Antall Kap. ledige utnytt. andel 9 91 % 72 % 34 60 % 42 % 141 93 % 52 % 184 91 % 53 %

Antall plasser 90 90 1 941 2 121

Skoleåret 2006/07 Jente Antall Kap. ledige utnytt. andel 1 99 % 67 % 28 69 % 45 % 53 % 156 92 % 185 91 % 53 %

359

4

99 %

3%

354

16

95 %

2%

313 131 440 108 75

25 6 18 8 9

92 % 95 % 96 % 93 % 88 %

86 % 2% 91 % 46 % 71 %

307 136 433 134 78

21 21 12 5 8

93 % 85 % 97 % 96 % 90 %

86 % 0% 91 % 46 % 89 %

171

18

89 %

49 %

150

18

88 %

55 %

Restaurant og matfag/ Hotell og næringsmiddelfag Service og samferdsel/ Salg og service Teknikk og ind.produksjon/ Mekaniske fag Sum yrkesfag

173

13

92 %

53 %

206

14

93 %

52 %

312 2 082

5 106

98 % 95 %

7% 342 47 % 2 140

22 137

94 % 94 %

5% 47 %

Teknisk fagskole Totalt

120 4 324

57 347

53 % 92 %

3% 120 49 % 4 381

67 389

44 % 91 %

4% 49 %

Selv om en har god oppfylling i klassene med flere elever og reduksjon med 0,5 klasse, er det likevel enkelte tilbud som har et betydelig antall ledige plasser. Antall ledige plasser er økt med 42, og kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 92 % til 91 %. Lavest kapasitetsutnyttelse har teknisk fagskole. Den er nå under 50 %, hvilket er svært lavt. Idrettsfag har også lav kapasitetsutnyttelse. Den tradisjonelle kjønnsfordelingen er forsterket ytterligere inneværende skoleår. Jentene dominerer sterkere enn forrige år både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er det reduksjon i jenteandelen både innen bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Det er ingen jenter som nå tar utdanning i elektrofagene. Tabellen som følger viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


7

Skoleåret 2005/06 Antall Antall Ledige Kap. Skole plasser elever plasser utnytt. 811 787 24 97 % Arendal Blakstad 364 359 5 99 % Dahlske 765 681 84 89 % Møglestu 447 393 54 88 % Risør 254 238 16 94 % Setesdal 381 326 55 86 % Strømsbu 805 753 52 94 % Tvedestrand 351 330 21 94 % Åmli 146 110 75 % 36 Totalt

4 324

3 977

347

92 %

Skoleåret 2006/07 Antall Antall Ledige Kap. plasser elever plasser utnytt. 826 797 29 96 % 369 345 24 93 % 804 721 83 90 % 434 382 52 88 % 295 266 29 90 % 376 322 54 86 % 805 746 59 93 % 327 297 30 91 % 145 116 80 % 29 4 381

3 992

389

91 %

Kapasitetsutnyttelsen er i hovedsak som i 2005. Ser en bort fra teknisk fagskole ville Dahlske hatt en svært høy kapasitetsutnyttelse. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2002

2003

2004

2005

2006

Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater

1 006 497 1 503 351

808 576 1 384 313

755 638 1 383 186

795 684 1 479 294

1 042 664 1 706 258

Sum privatistoppmeldinger

1 854

1 697

1 563

1 773

1 964

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Mens samlet antall oppmeldinger tidligere har vært synkende, har det vært en markert økning de to siste årene. En av årsakene til økning i antall oppmeldinger i 2006 kan være at privatister ønsker eksamen etter gammel ordning i Reform 94 istedenfor å følge ny struktur/nye læreplaner som innføres i forbindelse med Kunnskapsløftet (KL06). Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve viser nedgang i 2006. Fagfora/oppgavenemnder Faglærere møtes i ulike fagfora for drøfting av faglige spørsmål. Ordningen vurderes som nyttig og kan bidra til kvalitetsutvikling av all videregående opplæring. Arbeidet i oppgavenemnder eller eksamensgrupper for lokalt gitt eksamen er ett viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Hver nemnd består av tre lærere som velges for to år. Nemndene utarbeider skriftlige eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen etter forslag fra skolene. I Aust-Agder er det nå etablert oppgavenemnder innen 16 fagområder, flest innenfor yrkesfaglige studieretninger. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Ordningen vil bli revidert i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Det er etablert en ny fagforamodell som tar sikte på at fagfora skal få en sentral plass i forbindelse med all fagrettet kompetanseutvikling for pedagogisk personale vedrørende implementering av nye læreplaner. Dette arbeidet startet opp høsten 2006.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


8

De videregående skolene Våren 2006 gjennomførte Aust-Agder fylkeskommune en kartlegging av videregående opplæring (skolene). Kartleggingens hovedkonklusjoner innebærer utfordringer både når det gjelder personalet i skolene og på elevsiden. Det samlede utfordringsbildet tilsier behov for økt innsats på - kollegialt fellesskap (samarbeid sosialt og faglig) - utviklingsorientering (skoleutvikling og nytenking) - tilpasset opplæring (differensiering) - elevenes motivasjon. Resultatene i 2006 viser at fylkeskommunen på flere viktige områder oppnådde bedre resultater enn ved tilsvarende undersøkelse i 2005. Kartleggingen viste videre at Aust-Agder samlet sett har resultater omtrent på gjennomsnittet av ni andre fylkeskommuner som gjennomførte tilsvarende undersøkelse samme år. Skolene påbegynte umiddelbart arbeid med resultatene fra kartleggingen og det ble satt i verk en rekke forbedringstiltak. Kompetanseutvikling, organisatoriske tiltak og bredde i undervisningsmetodikk er sentrale tiltak her. De videregående skolene har gjennom hele 2006 arbeidet aktivt med implementering av Kunnskapsløftet. Ikke minst har skolenes arbeid vært preget av iverksettelse av nye læreplaner fra høsten 2006 på Vg1. Omfattende kursvirksomhet ble gjennomført i løpet av året. Årsberetningene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om målbevisst satsing på utfordringer beskrevet i egne virksomhetsplaner. Grunnlaget for både utviklingsarbeid og løpende drift finner en i nasjonale satsingsområder, strategiske mål og styringssignaler fra fylkeskommunen sentralt og lokale utfordringer ved hver virksomhet. Skolene har samlet sett holdt seg godt innenfor sine budsjettrammer. Administrativ sammenslåing av tre skoler i Setesdal har vært krevende. De videregående skolene har særlig rapporter på følgende områder i sine årsberetninger: •

Viktige satsingsområder Skolene har i tillegg til viktige satsingsområder med basis i egne virksomhetsplaner, arbeidet systematisk med Kunnskapsløftet og resultatene fra kartleggingen. De viktigste satsingsområdene har vært: -

Elevmedvirkning og elevenes demokratiske engasjement. Elevutvikling med fokus på elevenes læreforutsetninger og bruk av elevsamtalen. Differensiere opplæringen gjennom ulike organiseringer og læringsmetodikk. Bruk av IKT som pedagogisk verktøy gjennom digital undervisningsmetodikk. Kompetanseutvikling, både innen ledelse og pedagogisk metode. Nye organisasjonsmodeller og pedagogisk organisering (teamorganisering). Satsing mot bortvalg og frafall. Holdningsskapende arbeid mot rus, vold og mobbing.

Mange skoler arbeider i tillegg med markedsføring, elevrekruttering, samarbeid med lokalt næringsliv og kommuner, samt ulike andre tiltak knyttet til kvalitetsutvikling. Fire skoler har etablert forsøk med bærbare elev-PC’er som til sammen omfatter i

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


9

overkant av 200 elever på Vg1-nivå. Disse elevene får det meste av sin undervisning gjennom digital læringsmetode. •

Gjennomføring av undervisning Det synes gjennomgående å være en økt satsing på forskjellige differensieringstiltak, samt at bruk av IKT som undervisningsverktøy øker. De viktigste tiltakene har vært: -

Bruk av prosjektundervisning og særlig tverrfaglige prosjekter og yrkesrelaterte oppdrag. Bevisste variasjoner i undervisningsopplegg og metodebruk. Bruk av IKT som pedagogisk verktøy på flere fagområder. Utplassering av elever og bruk av nærmiljø og næringsliv som læringsarena. De fleste skolene har ungdomsbedrifter. Forsøk med studietid og økt bruk av veiledning som undervisningsmetode. Utarbeidelse av nye skolestartprogram. Forsøk med alternativ organisering av skoleuka.

Mange skoler arrangerer ekskursjoner, driver internasjonalisering og foretar studieturer som viktige elementer i undervisningsopplegget. •

2.3

Elevmiljø Skolenes årsberetninger forteller i hovedsak om meget bra elevmiljø, med høy grad av trivsel. Flere skoler oppgir imidlertid at enkeltelever eller små grupper kan innebære miljømessige utfordringer. Et par skoler oppgir at et ”barskt” guttemiljø kan være krevende. Mange skoler satser på fellesarrangementer av ulik art og erfaringene her er gode. Strømsbu videregående skole og Arendal videregående skole har i fellesskap et stort arrangement som omfatter nærmere 1.700 elever, kalt ”Rock mot rus”. Tiltaket er godt mottatt og har fått presseoppmerksomhet. I noe større grad enn tidligere synes elever å ta del i elevdemokratisk aktivitet. Samlet sett har skolene noe høyt elevfravær og ved flere skoler har dette økt i forhold til i fjor.

Særskilt tilrettelegging og oppfølging

Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). Langemyr skole Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private Tilrettelagt opplæring i videregående skole Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever Tilskudd fra andre fylker til enkeltelever

Årsrapport 2006

2002 2,8 1,3 22,6 26,7

2003 3,5 1,3 24,4 29,2

2004 3,3 2,0 23,8 29,1

2005 3,7 2,3 25,5 31,5

2006 4,3 2,9 25 32,2

0,3 6,0

0,4 6,0

0,4 5,4

0,5 5,1

0,6 3,6

Utdanningsformål


10

Tildelingen er lavere enn meldt behov fra skolene. Enkelte tilpasninger blir imidlertid foretatt i forbindelse med det ordinære elevinntaket, ved bl.a. å redusere elevtallet i enkelte klasser. Det har vært en betydelig økning i utgiftene til kjøp av tjenester. Økningen har i hovedsak vært opplæring for elever ved Langemyr skole og opplæring og botilbud for tegnspråkelever. Tabellen under viser utviklingen i antall særskiltsøkere i årene 2002-2006. 2002

2003

2004

2005

2006

Videregående skoler i Aust-Agder Videregående skoler i andre fylker/private vgs. Opplæringsavtaler/lærlinger/lærekandidater Statlige kompetansesentre/Langemyr/andre tilbud

358 38 16 8

326 48 28 7

330 36 25 10

249 24 35 8

200 22 31 9

Sum

420

409

401

316

262

Antall søkere som fikk melding om inntak på særskilte vilkår er betydelig redusert de siste to årene. Det var 222 søkere som fikk melding om inntak på særskilte vilkår i mai. Reduksjonen skyldes omlegging i rutinene, og ca. 200 søkere til spesialundervisning ble i tillegg tatt inn ved ordinært inntak i juli. Elevenes rett til spesialundervisning/tilpasset opplæring er imidlertid den samme enten de er tatt inn ved særskilt inntak eller ved ordinært inntak. Undervisning av ungdom i private barnevernsinstitusjoner Departementet har tidligere fastslått at den fylkeskommunen hvor ungdommen er hjemmehørende når barnevernsvedtaket treffes, har ansvar for ungdommens videregående opplæring også når ungdommen blir plassert i institusjon eller fosterhjem i annet fylke. Samtlige søkere i denne kategorien som søkte plass i Aust-Agder fikk tilbud om plass i 2006. Fylkeskommunen mottok 25 søknader fra nevnte ungdomsgruppe, mens 15 av disse begynte i videregående skole i Aust-Agder høsten 2006. Dette er en reduksjon i forhold til tidligere år. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæring. Tjenesten har faste kontordager på alle videregående skoler i fylket. PPT har videreansvar for institusjonsundervisningen og samarbeider i tillegg med Langemyr skole, Drottningborg og KVS Bygland. I tillegg har tjenesten kontakt med ungdom i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. Tjenesten yter service overfor kommunale PP-kontorer når det gjelder bortvalg og overgangsproblematikk fra grunnskole til videregående opplæring. For å yte best mulig bistand til søkere, har tjenesten etablert et tett samarbeid med kommunale PP-tjenester. Samarbeidet består i vurderinger om overgangsproblematikk generelt og søknadsprosedyre for den enkelte elev i forhold til inntaket. Møter med enkeltsøkere avholdes på alle videregående skoler. Alle søkere på særskilt grunnlag følges opp med veiledning og samtaler i løpet av første halvår i videregående opplæring. Målet er å bidra til at de får tilfredstillende utbytte av spesialundervisningen. PP-tjenesten arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, systemrettet arbeid og bistand til organisering av opplæring. Gjennom systemrettet arbeid og kompetanseheving innenfor tilpasset opplæring, prøver PP-tjenesten å redusere antall elever som har behov for spesialundervisning. Målet er bedre tilpasset opplæring for alle elever.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


11

600 500

478

481

2002

2003

509

491

2005

2006

435

400 300 200 100 0 2004

Figuren viser at en har nedgang i antall nye henvisninger i 2006. Nedgangen kan skyldes systemarbeid på den enkelte skole og registrerte samtaler med elever som har behov for avklaringer eventuelt henvisninger til andre instanser. Kontoret har hatt vakanser i fagstillinger gjennom året. Oppfølgingstjenesten (OT) Fra mars 2006 ble Opplæringstjenesten omorganisert slik at Oppfølgingstjenesten ble egen tjeneste på linje med Fagopplæring og PPT. Tjenesten jobber regionvis og legger stor vekt på samarbeid med andre instanser som har delansvar for OT-målgruppen. Viktigste samarbeidspartner er NAV kontorene. All ungdom som ikke har et opplæringstilbud i skole eller lærebedrift kontaktes av OT så lenge de omfattes av rett til videregående opplæring. Alle i målgruppen kontaktes med brev en eller flere ganger i løpet av skoleåret. Svarene på disse brevene gir OT et grunnlag for videre oppfølging og for den oversikten som OT er pålagt å ha ifølge forskriften. • Ved årsskiftet kontaktes alle i målgruppen med tanke på hjelp ved innsøkning til skole/fagopplæring neste skoleår. • De som ikke søker blir på nytt kontaktet i mai. • Etter ajourholdet i de videregående skolene 1.10. får OT en oversikt over de som søkte, men som av ulike grunner likevel ikke er elever i en videregående skole, f.eks. takket nei til skoleplass/ikke møtt ved skolestart. Denne gruppen blir kontaktet sammen med de av ikke søker gruppen som ikke har gitt noe tilbakemelding på tidligere brev. Fra 1.1.2006 ble det innført nye statuskoder i Oppfølgingstjenesten. Dette sammen med at statistikken fra Utdanningsdirektoratet er bygd opp på en annen måte, gjør at gammel og ny statistikk ikke kan sammenlignes. Som eksempel kan nevnes at elever ved de videregående skolene som Oppfølgingstjenesten arbeider frafallsforebyggende med, nå er en del av statistikken, men var det ikke tidligere. Antall ungdommer under aktiv oppfølging er 746. Figuren som følger viser en oversikt over hva ungdommene i OT sin målgruppe gjør ved slutten av skoleåret 2005/06.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


12

Tiltak for ungdom Annet 22 %

Ungdom i tiltak 13 %

Midlertidig arbeid 19 %

Ønsker ikke OT 3%

Under rådgivning 18 %

Helt ledig 25 %

”Annet” er ungdom som var i militæret, på sykehus, i institusjoner, omsorg for egne barn etc. ”Under rådgiving” er både ungdom som får rådgivning og ungdom som OT ikke har fått kontakt med. Fylkeskommunen har videreført samarbeidet med NAV-arbeid og enkelte kommuner om tiltak retta mot ungdom med fag-/sosiale vansker, og alle tiltaksplassene har vært i bruk. I Arendal er det to tiltak som er organisert som AMO kurs, der fylkeskommunen v/Blakstad videregående skole er ansvarlig for den teoretiske opplæringen. Begge disse tiltakene har 10 tiltaksplasser hver. Verkstedet i Østerhus er et samarbeidsprosjekt mellom NAV-arbeid i Grimstad, kommuner i regionen og fylkeskommunen v/Dahlske videregående skole med åtte tiltaksplasser. Prosjekt Tekstil og design er et samarbeid mellom Strømsbu videregående skole og oppfølgingstjenesten med tre – fem tiltaksplasser. I tillegg kommer individuelle tiltak. Det som er gledelig, og i tråd med målsettingen med tiltakene, er at nesten halvparten av deltakerne på AMO kursene sluttførte skolefag i løpet av tiltaksperioden og noen søkte videregående skole 2006/07. Over halvparten ble videreformidlet enten til ordinært arbeid eller med mulighet for lære-/opplæringskontrakt. Prosjekt frafall, igangsatt av Kunnskapsdepartementet, ble avsluttet juni 2006 og ble lagt frem som melding for fylkesutvalget. Prosjektet ble videreført ved at tre av de videregående skolene har fått midler til videre tiltak mot frafall.

2.4

Videregående opplæring i arbeidslivet

Hovedmodellen for opplæring fram til fag-/svennebrev er to års opplæring i skole og to års læretid i bedrift. Opplæringen skjer etter sentralt gitte læreplaner. Bedriftsopplæringen deles inn i en opplæringsdel og en verdiskapningsdel. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for opplæring av lærlinger og lærekandidater. Tilskuddet gis for opplæringsdelen, men utbetalingene fordeles over hele læretiden. I 2006 ble det utbetalt 34,5 mill. kroner i tilskudd til opplæring av lærlinger som Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda skal fremme fagopplæringen i arbeidslivet. Yrkesopplæringsnemnda hadde fem møter i 2006 og behandlet 26 saker og fire meldinger. Yrkesopplæringsnemnda er engasjert i dimensjoneringen av skoletilbudet innen de yrkesfaglige studieretningene for elever fra Aust-Agder. Yrkesopplæringsnemnda har ansvar for å formidle elevene til

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


13

læreplass i bedrift. I tillegg behandler yrkesopplæringsnemnda saker som har prinsipiell betydning for praktisering av fagopplæring i Aust-Agder som for eksempel den årlige revideringen av kvalitetsdokumentene for opplæring i bedrift. Yrkesopplæringsnemnda brukes i stadig større grad som høringsinstans i saker som også gjelder videregående opplæring i skole. Formidling til læreplass Lærebedrifter i Aust-Agder stilte i 2006 flere læreplasser til disposisjon enn noen gang. I enkelte fag er det flere tilgjengelige læreplasser enn søkere. En del av økningen i antall læreplasser de siste årene er tilfalt voksne søkere. Til sammen 121 søkere fikk ikke tilbud om læreplass i henhold til sitt første ønske. Dette er en reduksjon i forhold til 2005 på 26 søkere. I august/september fikk imidlertid alle rettssøkere tilbud om VKII fagopplæring i skole i eget eller andre fylker. VKII tilbud innen trevare- og møbelsnekkerfaget og konditorfaget ble igangsatt i eget fylke høsten 2006. Få søkere takket ja til tilbudet om opplæring i andre fylker. De fleste valgte å utsette retten ett år (venteår) eller avvente situasjonen utover høsten/vinteren. Noen valgte VKII allmennfaglig påbygging, mens noen avtjener verneplikten. Flere av disse søkerne vil trolig søke læreplass ved neste års formidling. Noen søkere er vanskelig å formidle blant annet på grunn av stort fravær og strykkarakterer. Flere av disse bruker inneværende år til å forbedre resultatene for å ha større muligheter for læreplass neste år. Pr. 31.12.2006 hadde alle uten læreplass vært gjennom en avklaring i forhold til sin status. Lærekontrakter 2002-2006 600 500

403

405

2002

2003

463

484

2004

2005

513

400 300 200 100 0 2006

Målet for 2006 var 435 nye lære-/opplæringskontrakter. Antallet ble oppjustert i forbindelse med rapporten for 2. tertial til 462. Tabellen under viser nye lærekontrakter for 2006. Lærekontrakter inngått i Aust-Agder Opplæringskontrakter inngått i Aust-Agder (lærekandidater) Gjestelærlinger i andre fylker Gjestelærlinger i Aust-Agder Aust-Agders økonomiske ansvar

447 13 67 - 14 513

Økningen i forhold til justert anslag i rapporten for 2. tertial skyldes i hovedsak at det er flere enn tidligere som har skaffet seg læreplass utenom søknadsprosessen. Om nivået på antall kontrakter kan opprettholdes i årene framover er i vesentlig grad avhengig av et vedvarende høyt aktivitetsnivå i næringslivet.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


14

67 av i alt 513 nye lærekontrakter er inngått mellom søkere fra Aust-Agder og lærebedrifter i andre fylker. Aust-Agder fylkeskommune betaler, via refusjonsordninger, lærlingtilskudd også til disse lærebedriftene. Ved utgangen av 2006 var antall løpende kontrakter i AustAgder 874 (inkludert 31 lærlinger fra andre fylker). I tillegg har ca. 135 lærlinger fra AustAgder lærekontrakt i andre fylker. 2006 var det sjette året det ble inngått opplæringskontrakter i Aust-Agder. Kandidater på opplæringskontrakt har betegnelsen lærekandidat. En lærekandidat får opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Målet for opplæringen er ikke fullt fag-/svennebrev. Det ble inngått 13 opplæringskontrakter i 2006. Yrkesopplæringsnemnda mener det er et potensial for å øke antall opplæringskontrakter i fylket ved å nytte flere av de ordinære lærebedriftene og lærebedrifter som nødvendigvis ikke dekker hele læreplanen. Ved årets slutt var det to lærlinger i Aust-Agder som omfattes av en spesiell ordning som gjelder for verneverdige fag (filigransarbeiderfaget). Fag- og svenneprøver 2002-2006

600

506

493

494

483 430

400

200

0 2002

2003

2004

2005

2006

Målet for 2006 var 580 fag/kompetanseprøver i eget fylke. Anslaget ble justert til 525 i tertialrapport for 2. tertial 2006. Det faktiske tallet ble enda lavere. Reduksjonen skyldes at færre praksiskandidater avlegger fag-/svenneprøve enn antatt blant annet på grunn av et godt arbeidsmarked. I tillegg er det registrert at lærlinger ikke gjennomfører avsluttende fag/svenneprøver. Tabellen under viser oversikt over resultatet av avlagte fag- og svenneprøver de fem siste årene. 2002 Antall avlagte prøver 506 Antall bestått meget godt 112 Antall bestått 339 Antall ikke bestått 55 Strykprosent 11 %

2003 493 88 357 48 10 %

2004 494 82 347 65 13 %

2005 430 93 295 42 10 %

2006 483 105 341 37 8%

Avlagte fag-/svenneprøver fordeler seg som følger: Elever 21 Lærlinger/lærekandidater 301 Lærekandidater 5 Praksiskandidater 156

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


15

I tillegg til ovennevnte gjennomførte ca. 70 kandidater fra Aust-Agder fag-/svenneprøver i andre fylker i 2006. Av de avlagte prøvene i Aust-Agder er ca. 20 av kandidatene fra andre fylker. Det er avlagt ca. 40 færre fag-/svenne-/kompetanseprøver enn forventet i rapporten for 2. tertial 2006. Dette kan pga det gode arbeidsmarkedet skyldes mindre behov for å dokumentere kunnskap. Ovennevnte tall inkluderer fem kompetanseprøver for lærekandidater. Bransjevise opplæringssamarbeid Intensjonen med å etablere opplæringssamarbeid er å skape et forum hvor både de kvantitative og kvalitative sidene ved fagopplæringen blir ivaretatt. Ved utgangen av 2006 er det i Aust-Agder fire opplæringsringer og 17 opplæringskontor. Ni av opplæringskontorene og tre av opplæringsringene dekker flere fylker enn Aust-Agder. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor de bransjevise opplæringssamarbeidende. I overkant av 80 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tilsluttet opplæringskontor. I implementeringen av Kunnskapsløftet deltar bransjer/opplæringskontor sammen med videregående skoler i faglige fora. Læreplanarbeid og opplæring av lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer er sentrale samarbeidsområder. Informasjonsvirksomhet – spesielle oppgaver i 2006 Det er lagt ned et betydelig arbeid for å initiere fagopplæringen i videregående opplæringen. I 2006 ble det lagt vekt på å informere om Kunnskapsløftet. Målgruppene for informasjonsaktivitetene har vært bedrifter, kommuner og partene i opplæringssamarbeidet. I 2006 ble det arrangert svennepromosjon i Arendal og Grimstad. Promosjonene ble gjennomført på tradisjonelt vis. På arrangementet i Arendal deltok ca. 30 % og i Grimstad deltok ca. 20 % av de nye fagarbeiderne. Håndverksforeninger i Aust-Agder er aktive både i planleggingen og gjennomføringen av svennepromosjonene. Arrangementene får tilskudd fra fylkeskommunen. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt har lærebedriften plikt på seg til å gi nødvendig praktisk og teoretisk opplæring ifølge læreplanene. Eventuell manglende teori kan kjøpes av fylkeskommunen. Bedriftene skal imidlertid ikke dekke de faktiske kostnadene, men blir trukket i tilskudd for den tiden lærlingen følger teoriopplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår i eget fylke. I 2006 har ca. 130 lærlinger fulgt teoriopplæringen i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Kursene har variert fra 40 til 250 timer. Samarbeidssamtaler/bedriftsbesøk Det ble i 2006 gjennomført samarbeidssamtale med 10 opplæringskontor registrert i AustAgder. Samtalene ble gjennomført med spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontors oppfølging av kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene dokumenterte at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene. For opplæringskontor som er godkjent i Aust-Agder, men er registrert som opplæringskontor i annet fylke gjennomføres samarbeidssamtalene av hjemfylke. Lærlingundersøkelse Det ble i 2006 gjennomført en omfattende undersøkelse blant alle lærlingene i Aust-Agder. Resultatet av undersøkelsen viste at Aust-Agder kvalitetsmessig ligger godt an i forhold til andre fylkeskommuner som har gjennomført tilsvarende undersøkelser. Det er likevel

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


16

registrert potensial for forbedring innenfor blant annet følgende områder: lærlingenes motivasjon fra tiden i skole, bruk av IKT og faglitteratur i opplæringen, lærlingenes medbestemmelse generelt i bedriften og spesielt innenfor planlegging og vurdering av egen opplæring.

2.5 B

Videregående opplæring for voksne

Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i regi av Aust-Agder fylkeskommune i 2006: Arendal videregående skole: Blakstad videregående skole: Dahlske videregående skole: Møglestu videregående skole: Risør videregående skole: Setesdal vidaregåande skule: Strømsbu videregående skole:

allmennfag (studiekompetanse) byggfag helse- og sosialfag helse- og sosialfag, formgivningsfag helse- og sosialfag og trearbeidsfag renholdsfaget helse- og sosialfag, formgivning og elektrofag

Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler er servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Opplæringstjenesten/Arendal videregående skole har hatt det administrative ansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Voksne født før 1.1.1978 og som ikke tidligere har fullført videregående opplæring har rett til voksenopplæring og realkompetansevurdering. Alle voksne søkere til yrkesfag, som har voksenrett, blir innkalt til veiledning på ett av de tre sentrene. Voksne som søker studiekompetansefag blir, dersom de ønsker det, også innkalt til veiledning ved Arendal videregående skole. Det er til sammen utført realkompetansevurdering av 120 voksne, mot 176 i 2005. Årsaken til lavere tall i 2006 er at flere voksne har måttet vente på nye læreplaner i Kunnskapsløftet før realkompetansevurdering utføres. I tillegg har ca. 40 voksne fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette er en form for realkompetansevurdering. Det gis omfattende informasjon til alle voksne (også til voksne uten rett) som henvender seg til vo-tjenesten eller til servicesentrene. Et økende antall voksne uten voksenrett trenger hjelp til å komme videre i utdanningssystemet. Samlet sett søkte ca. 314 voksne videregående opplæring i 2006. Det er en svak økning fra året før. I løpet av 2006 var det 276 som fikk tilbud om opplæring på kurs tilrettelagt for voksne. Noen av de voksne tar mer enn ett studiekompetansefag og er således deltakere på flere kurs. I tillegg fikk seks voksne tilbud om opplæring i ordinære klasser blant ungdom. Det var i 2006 mange voksne som via realkompetansevurdering fikk fullt ut godkjent kompetanse og følgelig ikke hadde behov for ytterligere opplæring. Det er mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller slutter underveis. På grunn av budsjettmessige begrensninger var det 14 voksen som fikk utsatt sin opplæring til 2007. Fylkeskommunen samarbeider nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest om realkompetansevurdering/voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og voksenopplæring.

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


17

2.6 B

Kurs- og ressurssentervirksomhet

Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Denne aktiviteten har vist en avtagende utvikling. Det er relativt lav etterspørsel og stor konkurranse i kursmarkedet og ingen bransjer utmerker seg med økt etterspørsel. Blakstad, Dahlske, Setesdal og Risør har aktivitet av et visst omfang. Blakstad og Risør opplever stor konkurranse om kurs og har redusert omsetning og driftsresultat, mens Dahlske opplever bra omsetning. De andre skolene har beskjeden aktivitet. På noen områder er det et omfattende samarbeid med NAV og ulike bransjer/bedrifter.

2.7 B

Andre utdanningsformål

Institusjonsundervisning Institusjonsundervisningens formål er å gi beboere (barn og unge) i sosiale og medisinske institusjoner grunnskoleopplæring i henhold til det opplæringstilbud de har krav på. Det har vært store omstruktureringer innen helsevesenet og barnevernstjenesten, noe som har krevd økt fokusering på nye utfordringer og samarbeidsrelasjoner. Virksomheten har hatt følgende satsingsområder i 2006: • • • • • • • • • •

Styrke det kollegiale samarbeidet, også på tvers av enhetene. Arbeid med psykososialt arbeidsmiljø. Arbeid med å kvalitetssikre tilbudet til elevene og samarbeidspartnerne. Utvikle mer kompetanse på pedagogisk kartlegging. Arbeid med å gjøre individuelle opplæringsplaner mer målbare. Kvalitetssikre overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Utvikle samarbeid og rutiner rundt ungdommer i videregående skole alder. Nyanskaffelser av IKT-utstyr, og å utvikle datarutinene ved den enkelte enhet. Det er et mål å kople alle enhetene i virksomheten til fylkeskommunens datanettverk. Arbeid med Kunnskapsløftets utfordringer, spesiell fokus på læringsstiler. Arbeid med å tilpasse seg omorganiseringene innen helsevesenet og sosialtjenestene og andre samarbeidende faginstanser.

Institusjonsundervisningen har i 2006 gitt et undervisningstilbud til alle som har hatt krav på dette. Virksomheten har gitt tilbud til 207 elever, mot 197 elever i 2005. Fordelingen har vært:

Langtidselever > 3 mnd. Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt

2002 26 90 34 3 153

2003 41 110 30 1 182

2004 54 93 18 4 169

2005 45 132 15 5 197

2006 42 150 12 3 207

Institusjonsundervisningen driver undervisningstiltak på flere steder. I tillegg til ren undervisning har en arbeidet med kartlegging og utredning av elever for tilrettelegging i vanlig skole. Institusjonsundervisningen har svært krevende elever og komplekse undervisningsutfordringer og tilrettelegginger. Det er store utfordringer spesielt i ungdomsgruppen. Arbeidsmiljømessig har dette krevd betydelige omstillinger av ansatte. Ansatte er entusiastiske til å skaffe seg ny og oppdatert kompetanse og nær halvparten av det pedagogiske personale er i

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


18

gang med ulike videreutdanningstiltak. Virksomheten har nå fått anskaffet mye nytt IKTutstyr, men har ustabilitet i nettverk og driftsstøtte. Institusjonsundervisningen har fra 1.1.2007 skiftet navn til SMI-skolen, Aust-Agder. Fengselsundervisning Staten fastsetter de økonomiske rammene for fengselsundervisningen i Aust-Agder. Blakstad videregående skole gjennomfører den undervisning som fengslet prioriterer og innenfor gitte økonomiske rammer. Det har de siste årene vært tildelt mindre rammeøkning enn økningen i lønns- og driftsutgifter, slik at utstyr ikke er anskaffet eller fornyet i tråd med behovet. Undervisningen har vært gjennomført i tråd med planer og forutsetninger. B

Årsrapport 2006

Utdanningsformål


19

3. HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2006 tannhelsetjenester.

3.1

Tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelseplan 2005–2009 har som mål at den offentlige tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper i tråd med de nasjonale føringer, til rett tid med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og nødvendig tilgjengelighet der en vektlegger forebygging. I målsettingen er det i tillegg satt fokus på at tjenesten skal kunne tilpasses framtidige krav, samt at de ansattes kompetanse skal utvikles kontinuerlig. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket. Hovedtrekk i utviklingen Innrapporterte data viser vise at tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er stabil. Andelen av femåringer uten karieserfaring i Aust-Agder er 70 %. Målsettingen i tannhelseplanen om at 70 % av femåringene skal ha kariesfrie tenner er derfor nådd. Tannhelseutviklingen for femåringer

% med kariesfrie tenner

80 70 60 50 Aust-Agder

40

Landsgj.sn.

30 20 10 0 1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt 2005 og 2006. Målsettingen for tolvåringene i inneværende planperiode (2005–2009) er satt til at færre enn 6 % skal ha fem tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med hull). Målet er ennå ikke nådd, men utviklingen fra 2004 til 2006 er positiv. Resultatet i 2006 er 9 % (9% i 2005 og 12 % i 2004). Målsettingen for attenåringene i inneværende planperiode (2005 – 2009) er satt til at færre enn 8 % skal ha 10 tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med hull). Målet er ennå ikke nådd. Utviklingen fra 2004 til 2006 er stabil. Resultatet i 2006 er 18 % (16% i 2005 og 18 % i 2004). Antall vakante stillinger er redusert. 2,5 tannlegeårsverk står vakante ved utgangen av 2006. Årsrapport 2006

Helseformål


20

Satsingsområder for 2006 Tannhelsetjenesten i Aust-Agder deltar aktivt i den nasjonale satsingen ”Tenner for livet”, iverksatt av Sosial- og helsedirektoratet. Tannhelsefremmende og forebyggende tiltak er prioritert, og målgruppen er i første rekke småbarn. Tannpleiere og tannhelsesekretærer har en viktig rolle i dette arbeidet. Det er opprettet tannhelsetilbud til rusavhengige i samsvar med Helse- og omsorgsdepartementets retningslinjer Der er blitt montert fire nye behandlingsenheter ved klinikkene i henholdsvis Tvedestrand, Evje, Grimstad og Lillesand. Det er innkjøpt digitalt røntgenutstyr til klinikken i Gjerstad. I tillegg er det skiftet datautstyr ved flere klinikker. Fylkeskommunen har inngått 10-årig avtale om leie av klinikklokaler på Maxis kjøpesenter. Ombygging og installasjonsarbeider har pågått i november/desember 2006, og det planlegges innflytting i april 2007. Prosjekt for etablering av odontologisk kompetansesenter i Arendal, med prosjektleder på heltid, har jobbet tett med Sørlandet Sykehus Arendal ut fra senterets arealbehov. Det er identifisert et areal ved sykehuset som er aktuelt og det er utarbeidet en plantegning for bruk av lokalene. I tillegg har fylkeskommunen hatt jevnlig kontakt med departementet for å komme fram til en endelig finansiering av senteret. Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget 5.250.000 kroner til prosjektet i 2006. I tillegg er 1,8 mill. kroner i ubrukte midler overført fra 2005. Driftskostnadene for 2006 utgjør om lag 2,3 mill. kroner. Ved utgangen av 2006 er det overført 5,4 mill. kroner til bruk i 2007. Kompetansesenteret har fra høsten 2006 ansvar for tre kandidater under delvis desentralisert spesialistutdanning i henholdsvis kjeveortopedi (to kandidater) og oral kirurgi (én kandidat). Videre har kompetansesenteret i samarbeid med Universitetet i Bergen iverksatt videreutdanning i behandling av ”odontofobi” (tannbehandlingsangst). Foruten tannleger, omfatter prosjektet også psykologer. Aktivitet Aktivitetsmålene er i hovedsak nådd for alle gruppene unntatt gruppe A barn og ungdom 3 – 18 år. For gruppe B, psykisk utviklingshemmede, er prosenten lavere enn målsetningen, men dette er en liten gruppe hvor marginale endringer gir forholdsvis store utslag. Det har vært en økning i antallet ferdigbehandlede i det prioriterte klientellet samtidig som det har vært en liten nedgang i behandlingen av betalende klientell. Dette er i samsvar med målsettingen om en styrking av tilbudet til de prioriterte gruppene.

Ferdigbehandlede Gruppe a) 3-18 år b) Psykisk utv.h. c) Institusjon Hjemmesykepleie d) 19-20 år

Årsrapport 2006

Befolkningsgrunnlag 2006 22.596 309

Regnskap 2006 70 %

Budsjett 2006 75 %

Regnskap 2005 74 %

91 %

100 %

83 %

1.033

Alle under tilsyn

Alle under tilsyn

Alle under tilsyn

1.749

45 %

30%

41 %

2.744

55 %

50%

53 %

Helseformål


21

Ă…rsrapport 2006

HelseformĂĽl


21

4. KULTURFORMÅL Kulturformål omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

4.1

Kunst- og kulturformidling

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ivaretar funksjonen som fylkesbibliotek og har ansvar for oppgaver innen kunst- og kulturformidling, herunder ”Den kulturelle skolesekken”. Virksomheten har høyt aktivitetsnivå og en sterkt utadrettet profil. Strategisk plan for kulturformidling Planen ble sluttbehandlet i fylkestinget i desember 2006, og den vedtatte planen vil være førende for satsinger og prioriteringer framover. Kulturnett Aust-Agder Prosjektperioden for Kulturnett Aust-Agder ble avsluttet i 2006, og vedtak om videreføring i ordinær drift ble fattet i desember. Det ble opprettet en ny stilling for å ivareta oppgaven, samt en styrking av andre oppgaver innen virksomheten. Bibliotektjenester Aust-Agder bibliotek og kulturformidling er et kompetansesenter for bibliotekutvikling for folke- og skolebiblioteksektoren i fylket. Virksomheten skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. I tillegg er litteraturformidling og lesestimuleringstiltak valgt som viktige satsingsområder. Fylkesbibliotekets oppgaver knyttet til fjernlån er i stadig større grad knyttet til utviklings- og kompetansetiltak, som tilrettelegging av tekniske muligheter og samarbeidstiltak, kurser m.v. Det er innledet faglig samarbeid med arkiv/bibliotek og museum(ABM-seksjonen) i VestAgder fylkeskommune og bibliotektjenesten ved Høgskolen i Agder for å styrke samhandling i Agderfylkene innen bibliotekutvikling. Prosjektet ”I kjeledress og oljesøl”, et toårig lesestimuleringsprosjekt utviklet i samarbeid med Froland bibliotek og Blakstad videregående skole, har både hatt fokus på Froland som ”sømløs” bibliotek-kommune (felles bibliotekkatalog på nett), og på utradisjonelle lesetiltak med gutter som målgruppe. Formidlingstjenesten Bokåpnerne er avsluttet som prosjekt, men videreføres som en tjeneste der nettverksbygging og kompetansetiltak for formidlerne står sentralt. Seks kommuner i Aust-Agder og ti kommuner og en videregående skole i Vest-Agder er medlemmer av Agder innvandrersamling. Samlingen inneholder 6.800 bind, fordelt på 200 depoter. Samlingen omfatter litteratur på 16 ulike språk (to nye i 2006: burmesisk og kurdisk). Samlingen sirkulerer til medlemmene etter behov. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling administrerer ordningen. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen, og startet opp etter bevilgning over statsbudsjettet i 2001. Etter en Årsrapport 2006

Kulturformål


22

opptrappingsplan i statlige bevilgninger over tre skoleår (t.o.m. 2005/06) har ordningen vært evaluert og fylkeskommunen ble invitert til å avgi høringsuttalelse. Evalueringsprosessen ble ikke sluttført i 2006. I Aust-Agder inngår tiltaket som en ordinær del av driften under AustAgder bibliotek og kulturformidling. Arbeidet består i å organisere turneer innen scenekunst, litteratur, visuell kunst og kulturarv og tilby disse til grunnskolene i Aust-Agder. Planlegging av turneene sees i sammenheng med øvrig turnevirksomhet innen musikk og scenekunst. 2006 var det første hele kalenderår der ordningen ble gjennomført med to parallelle deler, fast ordning uten egenandel og bestillingsordning med egenandel. Alle skoler får nå to tilbud uten egenandel og kan i tillegg benytte bestillingsordningen. Tilbakemeldingene fra skoler og kommuner er overveiende positive, men p.g.a. kostnadene i fastordningen har bestillingsordningen fått mindre volum enn først antatt. Etterspørselen er langt større enn det som kan oppfylles. Kommunene ønsker ikke å øke egenandelene i bestillingsordningen. Antallet gjennomførte forstillinger viser dermed nedgang da 2006 var det første år hvor alle skoler fikk tilbud om to forestillinger uten egenandel. Den kulturelle skolesekken i Aust-Agder har egen nettside hvor tilbud, turnéplaner og annet legges ut. Det trykkes en katalog for kommende skoleår, som sendes skolene før oppstart av skoleåret. Den kulturelle skolesekken - aktivitet Antall tilbud/turneer Antall forestillinger Antall kommuner

2003 31 220 14

2004 40 421 15

2005 66 996 15

2006 45 523 15

Fra og med skoleåret 2004/05 ble det knyttet et særskilt vilkår til det statlige tilskuddet om at minst en tredjedel skulle videreformidles til kommunene. Det ble stilt krav om at kommunene må utarbeide en egen treårig plan for Den kulturelle skolesekken i hver kommune for å motta tilskuddet, og at fylkeskommunen skal godkjenne denne. Musikk Samarbeidsavtalen med Rikskonserten innebærer at gjennomføringsansvaret for skolekonsertvirksomheten i fylket deles mellom Rikskonsertene og fylkeskommunen, med hver sin halvdel av konsertvolumet. Fylkeskommunen planla og produserte fem skolekonsertproduksjoner for Rikskonsertenes skolekonsertordning. I alt ble det fremført 220 skolekonserter, herav 111 skolekonserter i fylkeskommunens regi. Skoleteaterordningen Skoleteaterordningen drives av fylkeskommunen. Da Den kulturelle skolesekken ble etablert, ble scenekunsttilbudet til ungdomstrinnet kanalisert gjennom denne ordningen. Skoleteaterordningen omfatter derfor nå bare de videregående skolene. Det har i 2006 vært en synkende interesse for ordningen. Våren 2006 deltok åtte videregående skoler, mens det for høsten 2006 var sju interesserte skoler. Det ble totalt gjennomført 23 forestillinger fordelt på to produksjoner. For å skape et mer fleksibelt tilbud til målgruppa videregående skoles elever samkjøres skoleteaterordningen med Den kulturelle skolesekken. Slik vil en også legge grunnlaget for en mulig utvidelse av DKS mot nye målgrupper. Norsk Scenekunstbruk Fylkeskommunen er med i den nasjonale ordningen Norsk Scenekunstbruk. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet. Gjennom prosjektet gis det refusjon til

Årsrapport 2006

Kulturformål


23

forestillinger med frie sceniske grupper. I 2006 ble det gjennomført i alt 66 forestillinger/to produksjoner med støtte fra Norsk Scenekunstbruk. Av disse inngikk to av produksjonene i Skoleteaterordningen for videregående skoler og to ble tilbudt gjennom Den kulturelle skolesekken. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) Fylkeskommunen arrangerer Ungdommens Kulturmønstring på fylkesnivå og er bindeledd og informasjonsledd mellom UKM Norge og de kommunale mønstringene. Tiltaket er populært blant barn og unge i Aust-Agder. Det ble i 2006 arrangert lokale mønstringer med deltakere fra alle 15 kommuner, med til sammen 701 påmeldte barn og unge. Den to dager lange fylkesmønstringen samlet ca. 350 deltakere fra kommunene og her var både visuell kunst, film, scenekunst og musikk representert. Scenemønstringene samlet til sammen ca. 800 betalende publikummere i Arendal Kulturhus. Aust-Agder Barne- og Ungdomsråd (AABUR) AABUR er et samarbeidsorgan for 30 fylkesledd av organisasjoner for barn og unge, og får driftsstøtte fra fylkeskommunen. AABUR fordeler fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsarbeid etter fullmakt fra fylkeskommunen, og etter retningslinjer vedtatt av fylkestinget. Antall søknader var 33 i 2006, fordelt på grunn-, aktivitets- og prosjekttilskudd. Det ble fordelt i alt 614.000 kroner. Tilskudd musikkformål Gjennom tilskuddsordningen ble det fordelt 370.000 kroner som tilskudd til regionale musikktiltak, herunder festivaler innen kammermusikk, jazz & blues, rock, folkemusikk og gospel, og regionale kor- og orkesteraktiviteter i fylket. Aust-Agder musikkråd fikk overført 270.000 kroner i driftstilskudd. Sørnorsk Jazzsenter fikk overført 25.000 kroner i driftstilskudd. Voksenopplæring Aust-Agder bibliotek og kulturformidling fordeler den fylkeskommunale bevilgningen til kulturrelaterte voksenopplæringstiltak. Totalt ble 430.000 kroner fordelt. 175.000 kroner ble gitt til VOFO Agder som driftsstøtte. Resten ble etter søknad fordelt mellom sju ulike studieorganisasjoner i forhold til kursaktivitet. Agder Teater AS Agder Teater er regionteater for Agder og har som oppgave å produsere og formidle teater på høyt nivå. Produksjonen har økt i 2006. Aktiviteten i Aust-Agder gikk ned i 2006 i forhold til 2005 og var på nivå med 2004. I 2006 ble Ibsens Brand satt opp i Fjæreheia som del av den nasjonale satsingen i Ibsenåret. Forestillingen ble godt besøkt og var svært vellykket. Agder Teater Egne produksjoner

2003

2004

2005

2006

5

10

16

18

Antall forestillinger - hvorav i Aust-Agder

189 34

176 51

174 117

324 51

Antall tilskuere - hvorav i Aust-Agder

22.015 3.663

35.343 9.265

52.613 20.211

54.742 14.538

925

990

1.012

1.032

Tilskudd fra fylkeskommunen (1.000 kroner)

Årsrapport 2006

Kulturformål


24

Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum er en regional institusjon for Agder, med dokumentasjon, formidling og kompetanseheving innen billedkunst og kunsthåndverk som oppgave. Fylkeskommunens tilskudd var 730.000 kroner i 2006. Museet hadde 11 stasjonære utstillinger, hvorav en ble vist i Aust-Agder. I tillegg var syv utstillinger på vandring i regionens grunnskoler, hvorav to ble vist i Aust-Agder. Av totalt antall visningssteder på 148 var 60 i AustAgder. Som del av oppfølging av avtalen om samarbeid med kunstbyen Risør ble det gjennomført ett kunsthåndverkprosjekt. Agder Kunstnersenter Agder Kunstnersenter er et kunstnerstyrt formidlingsorgan for Agderfylkene som drives av de to kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere Agder og Norske Kunsthåndverkere Sør. Basisoppgavene for kunstnersenteret er informasjon om samtidskunst, bistand ved utsmykking av offentlige bygg, vandreutstillinger og lokale utstillinger. I 2006 hadde Kunstnersentret fire utstillinger i egne lokaler. Fem utsmykkingsplaner ble godkjent, derav ingen fra Aust-Agder. Fylkeskommunen bidro i 2006 med 245.000 kroner i driftstilskudd. I 2005 ble det vedtatt en omlegging av kunstnersenterets organisasjonsmodell og virksomhet. Sentret har mottatt støtte fra Cultiva til et omleggingsprosjekt over tre år. Det siktes mot å evaluere omleggingen i 2007. Sørlandsutstillingen Sørlandsutstillingen er en del av et landsomfattende nettverk av årlige kunstmønstringer. Regionen består av Agderfylkene og Telemark. Fylkeskommunens tilskudd i 2006 var på 120.000 kroner. Av 55 antatte arbeider var ni fra Aust-Agder. Utstillingen ble vist seks steder i regionen, hvorav to i Aust-Agder (Bykle og Bomuldsfabriken Kunsthall). Totalt antall besøkende var 7.763 hvorav 1.200 i Aust-Agder (2005: 780 i Aust-Agder). Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall eies og drives av Arendal kommune, og er fylkets viktigste arena for visning av samtids billedkunst. I tillegg har Bomuldsfabriken Kunsthall administrert Norsk kulturråds innkjøpsordning for samtidskunst for hele landet. Denne ordningen er avviklet i 2006. I 2006 hadde Bomuldsfabriken kunsthall 11 utstillinger. De ble sett av 5.414 publikummere, herunder 111 skoleklasser. Fylkeskommunens tilskudd i 2006 var på 250.000 kroner. Kortfilmfestivalen Kortfilmfestivalen er en nasjonal filmfestival med internasjonalt preg. Den har sin base i Grimstad. I 2005 ble det inngått samarbeidsavtale mellom staten, fylkeskommunen og Grimstad kommune, slik at festivalen fikk status som knutepunktinstitusjon fra 2006. I 2006 ble det vist 196 filmer. Det var 650 deltakere under festivalen med festivalpass og i tillegg salg av enkeltbilletter. Samlet besøk var 1.150. Under festivalen ble det arrangert seminarer, kurs, utekino i Fjæreheia, samt flere tiltak for barn og unge. Fylkeskommunens driftstilskudd var i 2006 på 315.000 kroner. Fra 2006 er det etablert nytt styre for den nye knutepunktinstitusjonen, der fylkeskommunen, staten og Grimstad kommune nå er representert. Risør kammermusikkfest Risør Kammermusikkfest er en betydelig festival med internasjonalt nedslagsfelt. I 2006 ble den arrangert for 16. gang. Det ble holdt 17 konserter, ett foredrag og en kinoforestilling samt ett bestillingsverk for barn med barn fra Risør. En av konsertene var gratiskonsert. Antall

Årsrapport 2006

Kulturformål


25

publikummere var ca. 8.000. Det ble solgt 7.150 billetter. Fylkeskommunens tilskudd var på 200.000 kroner. Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor drives i et samarbeid mellom Nordisk ministerråd, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Kontorets hovedmål er å arbeide for å fremme samarbeid i Norden og andre land eller regioner. Dette med utgangspunkt i etablerte samarbeidssystemer innen Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og Foreningen Norden. I 2006 har kontoret gjennomført fire prosjekter i egen regi og deltatt i seks prosjekter i andres regi. Fylkeskommunalt tilskudd i 2006 var 178.000 kroner. Tilskudd Etter søknad støttes formidlingstiltak o.a. innen litteratur, teater, film, billedkunst og kunsthåndverk. I alt ble 1.305.000 kroner fordelt. Blant større tiltak som fikk tilskudd er AustAgder Lydavis, kunstprosjekter i Risør m.v. Grimstad fikk tildelt 1 mill. kroner til markering av det nasjonale Ibsenåret i Grimstad. Priser og stipender Kulturprisen ble i 2006 tildelt musikerne Leif Ove Andsnes og Lars Anders Tomter for sin mangeårige innsats for Kammermusikkfesten i Risør. Prisene deles ut i forbindelse med Kammermusikkfesten 2007. Kulturstipendiene ble tildelt musiker Kristen Bråten Berg fra Valle og scenekunstner Yngvill Sandnes fra Risør.

4.2

Kulturvern

Kulturminnevern Arbeidsoppgavene omfattet uttalelser til alle typer plansaker etter plan- og bygningsloven. Ulike typer vassdragssaker klareres også i forhold til kulturminner. En vesentlig del av arbeidsmengden var uttalelser i konkrete byggesaker hvor kulturminner er berørt. Det ble avgitt 175 uttalelser i saker innenfor områder regulert til antikvarisk spesialområder, mot 135 året før. I tillegg ble det gitt mange uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder. Fylkesutvalget har i 2006 påklaget ett kommunalt vedtak om bygging i område regulert til spesialområde bevaring (i Lillesand sentrum). Etter kulturminneloven sendes saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. Det ble avgitt 36 uttalelser i slike saker (31 i 2005). Ingen saker ble påklaget. I tillegg til uttalelse i konkrete saker gis det mer uformell veiledning til huseiere om istandsetting av eldre bygninger. For 2006 kom det inn 51 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 6,5 mill. kroner. Det ble fordelt 2.260.000 kroner. Midlene er dels fra fylkeskommunen, dels fra Riksantikvaren. Ved tildeling av tilskudd settes klare betingelser for istandsettingen. Midlene gjør at en på en positiv måte kan få gjennomslag for vern av bygninger.

Årsrapport 2006

Kulturformål


26

Fylkeskommunens ansvar etter lov om kulturminner omfatter forvaltning av automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger, behandling av dispensasjonssaker, nye fredninger og faglig veiledning til eiere. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår (etter kulturminnelovens § 15a) i 10 saker, for 2005 var også antallet 10. Det er ikke fremmet nye fredningssaker i 2006. Det ble foretatt oppmåling av én bygning. Fylkeskommunen har ikke anmeldte brudd på kulturminneloven i 2006. I 2006 ble det satt i gang et pilotprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren med formål å foreta en gjennomgang av samtlige fredningssaker fra før 1979. Pilotprosjektet er første ledd i et større landsdekkende prosjekt. Samarbeidsprosjektet for kvalitetstrevirke ble avsluttet i 2006 med trykking av brosjyren ”Råd og tips om utvendig restaurering av eldre trehus. Brosjyren er godt mottatt både av privatpersoner og organisasjoner. Gjennomgang av vedlikeholdsstatus for fredete bygninger ble etter prøveregisteringer satt i gang i januar 2006 med varighet fram til utgangen av 2007. Det er blitt foretatt en rekke dendrokronologiske undersøkelser, særlig på bygninger i Setesdal. I forbindelse med ny kommunedelplan for Grimstad sentrum har fylkeskommunen i 2006 deltatt i arbeidet med å utarbeide stedsanalyse. Fylkeskommunens deltakelse i prosjekt om universell utforming i Risør er videreført i 2006. Fylkeskommunen ga tilskudd til en prøveordning med tilrettelegging for kompetansehevende kurs på Holmen Gård tilsvarende det som tidligere har vært gitt i tilskudd til husflidskonsulentstilling i regi av Norges Husflidslag. Det ble i tillegg fordelt 303.000 kroner over posten immaterielt kulturvern til prosjekter og tiltak av regional karakter. De konsoliderte museene Det er fire konsoliderte museer i Aust-Agder. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Næs Jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Ibsenhuset/Grimstad bymuseum. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene i Aust-Agder, unntatt Lillesand. Senteret er det kulturhistoriske kompetansesenteret i Aust-Agder. Fylkestinget har i 2005 godkjent romprogram for utbygging av senteret. Søknad om økonomisk støtte er sendt Kultur og kirkedepartementet. Designkonkkuranse ble gjennomført i 2006 etter forutgående prekvalifisering, og juryen, som fylkesrådmannen oppnevnte, kåret et prosjekt som en nå arbeider videre med med sikte på realisering innen utgangen av 2010. Eydehavnportalen er et spennende kulturvernprosjekt som er videreført og offisielt åpnet i 2006. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er en aktiv bidragsyter til den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS var 5,9 mill. kroner i 2006. Næs Jernverksmuseum har et spesielt ansvar for jernverkshistorien i fylket og fungerer som kunnskapsbase for jernovner og jernskulpturer. Museet deltar i det nasjonale bergverksnettverket. Museet har undervisningstilbud til skoleelever i ulike klassetrinn og er bidragsyter i den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd var 443.000 kroner i 2006. Næs Værk er tusenårssted i Aust-Agder. ”Dam, renne og masovnsprosjektet” ble avsluttet i 2006

Årsrapport 2006

Kulturformål


27

og offisielt åpnet av statssekretær Randi Øverland. Det ble arbeidet med restaurering av ”Den romantiske parken Lunden”. Noe arbeid gjenstår. Ibsenhuset/Grimstad bymuseum har arbeidet aktivt med ny utstilling, ombygging og nye audiovisuelle virkemidler med sikte på gjenåpning som rent Ibsenmuseum. Åpning skjedde som planlagt som del av den nasjonale Ibsenmarkeringen i 2006. Ibsen og Hamsun for ungdom er videreført. Det er gjennomført lesedrama, Ibsen og Hamsun dagene og andre arrangementer. Bymuseet er pakket ned og vil innlemmes i nytt bymuseum senere. Fylkeskommunens tilskudd i 2006 var 185.000 kroner. De fem kommunene i Setesdalsregionen og Aust-Agder fylkeskommune er eiere av Setesdalsmuseet IKS. I 2006 har det gått med ressurser og tid til etablering av driftsselskapet Setesdalsmuseet IKS og eiendomsselskapet Setesdalsmuseet. De nye selskapene er nå i drift. Setesdalsmuseet har utarbeidet museumsplan for Setesdal, som nå er ute til høring. Fylkeskommunens tilskudd i 2006 var 538.000 kroner. Aktivitet ved spesialmuseene

2002

2003

2004

2005

2006

41.155

41.397

41.847

42.274

42.420

14

16

16

16

16

-

2

2

6

7

5

1

Aust-Agder-kulturhistoriske senter* Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger Antall tidsavgrensede utstillinger Antall vandreutstillinger Arkivet - hyllemeter

4.509

5.027

5.420

5.660

5.890

Besøkende (museet alle år)

6.554

10.442

8.857

9.123

12.112

5,38

7,38

7,70

24,6

28,0

6.750

6.750

6.750

6.770

6.770

Antall stasjonære utstillinger

2

1

2

Vandreutstillinger

1

1

0

Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk

6.300

8.400

7.984

9.014

9.056

4,0

4,0

3,6

4,4

4,4

2.364

2.370

Ibsenhuset/Grimstad Bymuseum Antall objekter i samlingen

2.370 Ca.5.000

Ikke

1

data for

Vandreutstillinger Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

1

2

4

3

11.987

16.457

19.749**

28.659**

1,8

2

2,2

4,5

14.157

14.483

14.995

83.503

85.220

6

6

6

16

17

8.482

8.756

8.571

8.945

15.455

5,5

4,7

4,7

5,2

5,2

2006

Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk * 2001-2003 kun Aust-Agder-Museet

Årsrapport 2006

** Inkluderer besøkende i Norsk Hagebruksmuseum.

Kulturformål


28

Aust-Agder kulturhistoriske senter har i tillegg til det som framkommer av tabellen, om lag 300.000 foto, om lag 50.000 bøker og har hatt syv små temautstillinger. Alle museene har gjennomført diverse enkeltarrangementer og kurs. Agder folkemusikkarkiv Arkivet hadde betydelig tilvekst i 2006 og har nå samlet over 21.000 musikkutt. Folkemusikkarkivet er nå à jour med registreringen av musikksamlingen i egen database. Hele katalogen er tilgjengelig for publikum på nettsidene. Det er etablert en søkbar nettkatalog for stev (www.folkemusikkarkivet.net/agder). Innsamlingsaktiviteten og publikums bruk av arkivet er på samme nivå som i 2005. Agder folkemusikkarkiv drives i samarbeid mellom Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Arkivet har etablert eget bibliotek med over 200 titler innen fagfeltet. I tillegg har arkivet en svært verdifull fotosamling. Fylkeskommunens tilskudd i 2006 var 257.000 kroner.

4.3 Idrett, kulturarenaer og friluftsliv Idrettsanlegg - spillemidler Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturbygg ble vedtatt juni 2005. I planen er det nedfelt at fokus skal endres fra anlegg til aktivitet. Dette betyr at anlegg med høy bruksfrekvens, og anlegg til friluftsformål prioriteres. Eksempler på slike søknader i 2006 var: • Flerbrukshaller (fire søknader) • Kunstgressbaner fotball (fem søknader) • Turløyper/-veier og tur-/orienteringskart (22 søknader) • Nærmiljøanlegg (ballbinger, balløkker, turstier, sandvolley- og basketballbaner) Fylkeskommunen er ansvarlig for søknadsbehandling og fordeling av spillemidler. I tillegg fordeles fylkeskommunale midler til fylkesidrettsanlegg og friluftsformål, til sammen 0,4 mill. kroner i 2006. Aust-Agder fikk en økning i spillemidler til ordinære anlegg på 1,3 mill. kroner, men en nedgang i midler til nærmiljøanlegg på 0,9 mill. kroner. Under de to ordningene ble fylkeskommunen tildelt hhv. 15,5 mill. kroner og 3,3 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette betyr at Aust-Agder i 2006 fikk 0,4 mill. kroner mer enn i 2006. Midler til ”nærmiljøanlegg forenklet ordning” var i 2006 uforandret fra tildeling for 2005, 0,4 mill. kroner. Totalt ble det i Aust-Agder i 2006 gitt tilsagn til kommuner og idrettslag om spillemidler til idrettsanlegg for 20,6 mill. kroner, hvilket er 1,1 mill. kroner mindre enn i 2005. Disse tallene inkluderer tilsagn gitt av ”inndratte midler” og ”rentemidler.” Kulturarenaer - kulturbyggmidler Aust-Agder disponerte 1,6 mill. kroner til lokale og regionale kulturarenaer, samme ramme som i 2005. Kulturbyggmidlene ble fordelt til; Lyngørstua kulturbygg, Hovden Grendehus (2. tildeling), Hylestad Soknehus og Kilden kulturhus (1. tildeling). Tilrettelegging for friluftsliv I 2006 ble det gitt 228.000 kroner i tilskudd til 14 ulike prosjekter. De fleste prosjektene omhandlet tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder, et tilskudd gikk til aktivitetskonferansen 2006, samt et par tilskudd til brosjyrer, skilting av friluftsområder og lignende.

Årsrapport 2006

Kulturformål


29

Fylkesidrettsanlegg Det ble gitt til sammen 115.000 kroner i tilskudd til seks ulike fylkesidrettsanlegg. I tillegg gis det 50.000 kroner i fast driftstilskudd til Arendal og omegn kunstisbane. Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. Tilskudd til organisasjoner Aust-Agder fylkeskommunen ga i 2006 et tilskudd på 859.000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Idrettslagene i Aust-Agder hadde 42.059 medlemmer registrert medio 2006, som er 1.850 flere enn ved utgangen av 2004. I tillegg ga fylkeskommune begge skyttersamlagene i Aust-Agder 14.000 kroner, samt 51.000 kroner til fire ulike handikapleir/-turer som ble gjennomført i 2006. FYSAK I Aust-Agder ble FYSAK-prosjektet avsluttet desember 2006. FYSAK hadde over to år et samlet budsjett på 1,6 mill. kroner, hvor Aust-Agder fylkeskommune og Sosial- og helsedirektoratet hver bidro med 0,8 mill. kroner. Ved prosjektslutt hadde 12 av 15 kommuner blitt ”FYSAK-kommuner”. Satsingen på lavterskeltilbud med fysisk aktivitet for personer som er lite aktive eller inaktive videreføres som en del av Partnerskap for folkehelse i Agder. Integreringstilskudd Aust-Agder fylkeskommune forvalter på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) en tilskuddsordning til ”drift av lokale innvandrerorganisasjoner” og til ”frivillig virksomhet i lokalsamfunn”. Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet, fremmer toleranse mellom befolkningsgrupper og tiltak mot rasisme prioriteres. I 2006 ble det gitt 32.000 kroner i tilsagn til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og 187.000 kroner i tilsagn til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet. Beløpene inkluderer et ekstra tilskudd på 50.000 kroner fra IMDI høsten 2006..

Årsrapport 2006

Kulturformål


30

5. SAMFERDSELSFORMÅL Samferdselsformål omfatter utgifter til fylkesveger og kollektivtrafikk.

5.1

Vegformål

Fylkesveger Ved utgangen av 2006 er det 990 km fylkesveg i Aust-Agder. Dette utgjør 33,7 % av det totale offentlige vegnettet i fylket. Riksvegene utgjør 31,6 % mens de kommunale vegene utgjør 34,6 %. 84 % av fylkesvegene har fast dekke ved utgangen av 2006. I 2006 er det brukt 44,8 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesvegene. I budsjettet var det til disposisjon 45,6 mill. kroner. Statens krav om tilbakebetaling av underskudd på 2,071 mill. kroner, er forelagt regjeringsadvokaten og Regjeringen har kommet til at staten frafaller kravet. Drift og vedlikehold Vedlikehold av de faste vegdekkene har gått etter planen, og det er brukt 7,5 mill. kroner til reasfaltering av vegnettet. Oppmerking av vegbanen er gjennomført som planlagt mens det er utført noe mer helt nødvendig bruvedlikehold enn det som var planlagt. Driftsmessig ble 2006 preget av store snømengder i perioden midten av januar til begynnelsen av mars. I tillegg fikk en ekstrakostnader på fylkesvegene i nedre deler av fylket som følge av opprydding etter trebrekk, og flommen i østre deler av fylket. På bakgrunn av dette er aktiviteten knyttet til det ordinære vedlikeholdet på fylkesvegene noe redusert i forhold til plan. En er nå inne i en prosess der drifts- og vedlikeholdskontrakter settes ut på anbud. I 2006 ble det inngått to nye kontrakter for drift og vedlikehold av fylkesveger og riksveger. En av disse har fastpris for vinter, mens den andre er en forsøkskontrakt hvor risikoen for vinteren deles mellom oppdragstaker og vegvesenet. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Det er avsatt 1,1 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2006 inkl. 0,13 mill. kroner til Trygg Trafikk. Hoveddelen av midlene går til gang- og sykkelveg/fortau som sikrer barns skoleveg. Investeringer Under Mindre trafikksikkerhetstiltak var det til disposisjon 2,6 mill. kroner, mens forbruket var på 3,3 mill. kroner. Merforbruket forklares under. Følgende prosjekt er bygget i perioden: fv 212 Trommestadveien, fv 1 fortau Hope, fv 211 Skarvedalen samt noen mindre trafikksikkerhetstiltak. Her ble det et merforbruk på 0,5 mill. kroner som skyldes at tiltakene på Trommestadveien og i Skarvedalen ble vesentlig dyrere enn forutsatt. Avsluttende byggeregnskap for prosjektene vil bli sendt i løpet av våren 2007. Under Større investeringer ble det bevilget 1,0 mill. kroner øremerket til ATP-prosjektet fv 253 Fisketjønn-Vest-Agder grense. Her gjenstår legging av dekke, og dette vil bli gjort i 2007. Under Større investeringer sto det til rådighet 0,5 mill. kroner til utbedring etter ras på fv 75 Grunnsvollbakken i Gjerstad kommune. Tiltaket ble gjennomført med en merkostnad på 0,1 Årsrapport 2006

Samferdselsformål


31

mill. kroner. Etter vedtak i fylkesutvalget (sak 58/2006), skulle merkostnadene belastes budsjettet for drift og vedlikehold. Avsluttende byggeregnskap for prosjektet vil bli sendt i løpet av mars 2007.

5.2

Kollektivtrafikk

Aktivitet som er utført er i tråd med de overordnede målsettinger i fylkesplanen og kollektivtransportplanen. Kollektivtransportplanen for Aust-Agder ble vedtatt av fylkestinget i 2000. Planen skal danne grunnlag for videre utviklingsarbeid innen kollektivtransporten i fylket. Kollektivtransport og skoleskyss Innenfor områdene kollektivtransport og skoleskyss ble det i 2006 arbeidet for å: • opprettholde kollektivtransporttilbudet innenfor fylket og forbindelsene ut av fylket • gi skyssberettigede elever i et sikkert og kvalitetsmessig godt skysstilbud • utvikle et tidsmessig kollektivtransporttilbud innenfor og utenfor fylket • utvikle terminaler og knutepunkter • utvikle gode informasjons- og takstsystemer for publikum • forbedre data- og statistikkgrunnlag for kollektivtransporten • Iverksette tilbringertjeneste til Vegårshei stasjon Tilskudd til bilruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og organisere elevskyss innenfor fylket. Tilskuddet fastsettes etter forhandlinger med selskapene og godkjennes av fylkesutvalget. I desember 2003 ble det inngått kvalitetsavtaler med rutebilselskapene for årene 2004, 2005 og 2006 med mulighet for forlengelse. Avtalene er basert bl.a. på bruk av en kostnadsmodell for bussdrift (ALFA). Fylkestinget vedtok i 2005 å videreføre avtalene også for årene 2007 og 2008 med mindre justeringer. Fylkestinget har ikke tatt stilling til hvilke avtaler som skal gjelde etter 2008. Overføringene fra fylkeskommunen til bilruteselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss viser følgende utvikling (ekskl. mva., 1.000 kroner) Overføringer til bilruter (1.000 kroner, ekskl. mva)

2004

2005

2006

Tilskudd Kostnader til undertransportører

51.960 8.860

53.210 8.882

54.791 11.261

Godtgjørelse for elevskyss i v.g. skole

17.224

15.343

16.248

Sum overføringer fra fylkeskommunen

78.044

77.435

82.300

Overføringene fra fylkeskommunen økte med ca. 6,3 % fra 2005 til 2006. Tabellen som følger viser noen hovedtall for ruteproduksjon og antall passasjerer:

Årsrapport 2006

Samferdselsformål


32

Ruteproduksjon

Ruter med tilskudd 2004

2005

2006

Vognkm. egne vogner (1.000 km)

7.795

8.038

7.922

Vognkm. undertransportører (1.000 km)

1.009

1.126

1.202

Sum vognkm.

9.004

9.164

9.124

Antall passasjerer (1.000)

6.093

6.108

6.107

Skoleskyss i grunnskole og videregående skole utgjør ca 46 % av antall passasjerer. Rutetilbudet Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i 2005. I samarbeid med Vegårshei kommune og NSB ble det sommeren 2006 etablert en tilbringertjeneste til Vegårshei stasjon som et forsøksprosjekt. Takster Med hjemmel i Yrkestrafikkloven fastsetter fylkeskommunen takster og rabatter til rutedrift innenfor fylket. Med unntak av noen rabattbestemmelser (barn/honnør) står fylkeskommunen fritt til å fastsette takstene. I Aust-Agder benyttes et takstregulativ med trekilometer-soner. Takstene ble økt med ca. 5 % fra 1.7.2006. Det har i 2006 vært arbeidet med et felles takstregulativ for Agderfylkene. Kvalitetsmålinger Som et ledd i avtalene med ruteselskapene er det i november 2006 utført kvalitetsundersøkelser blant busspassasjerene. Hovedkonklusjonen etter målingene er at passasjerene er rimelig fornøyd med tilbudet. Det er ikke store forskjeller mellom de ulike ruteselskapene. Ruteopplysning Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har etablert felles ruteopplysningstjeneste både på telefon (nr 177) og internett (www.177-agder.no). Tjenesten drives av Vest-Agder Kollektivtrafikk (VAK). Samarbeid på Agder Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder har i 2005 og 2006 samarbeidet innen flere felter som gjelder kollektivtransport. Samarbeidet omfatter temaet som ruteopplysning, takster, elektronisk billettering, rutestruktur og infrastrukturtiltak. Berørte transportselskaper og Statens vegvesen er også trukket med i samarbeidet. Arbeidet var organisert som en del av Interreg. III B– prosjektet ”Town-Net”. Dette prosjektet ble avsluttet i 2006. Aust-Agder fylkeskommune deltar også i ATP-prosjektet i Kristiansandsområdet. Trygt hjem–ordningen Trygt hjem–ordningen ble opprettet av høsten 2005. Ordningen har som formål å gi ungdom et trygt kollektivtilbud hjem i helgene, bidra til å redusere trafikkulykker, samt gi ungdom gode kollektivvaner. Tilbudet koster 50 kroner uansett strekning. Det ble etablert Trygt hjem – transport på flere strekninger i 2005 og 2006. Med unntak av nattbuss til Froland har prosjektet hatt få eller ingen brukere. Det ble derfor vedtatt å avvikle ordningen i 2007, samtidig som det arbeides med å opprettholde et nattbusstilbud til Froland.

Årsrapport 2006

Samferdselsformål


33

Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Det var i 2006 ingen vesentlige endringer i ruteoppleggene for de fem båtrutene som mottar tilskudd. I tillegg til fylkeskommunen yter de respektive kommuner også bidrag til driften av båtrutene. Båtrutene i Tvedestrand, som er de viktigste i fylket, blir drevet i henhold til anbudskontrakt. Skoleskyss Etter opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for skolekyss til grunnskole og videregående skole. Elevens skyssrett vil avhenge av alder og avstand mellom hjem og skole. Funksjonshemmede elever har rett til skoleskyss uansett lengden på skoleveien. For elever i videregående skole som ikke kan benytte ordinære skysstilbud, gis det tilskudd til bruk av eget skyssmiddel. I alt fikk 81 elever innvilget skysstilskudd for hele eller deler av skoleveien skoleåret 2006/07. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall skysselever: Antall skysselever

2003/04

2004/05

2005/06

2006/07

Grunnskole

4.514

4.797

4.828

4.724

Videregående skole*

2.425

2.082

2.203

2.386

Sum antall skysselever

6.939

6.879

7.031

7.110

*I

tillegg fikk 81 elever skysstilskudd skoleåret 2006/07.

En vesentlig del av fylkeskommunens overføringer til ruteselskapene går til skoleskyss. Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. De fleste ruteløyver internt i Aust-Agder løper frem til 2012. Samferdselsdepartementet tildelte i 2006 Lavprisekspressen AS, Oslo, ruteløyve for drift av ekspressbuss på strekningen Kristiansand–Arendal-Oslo. Ruten ble iverksatt sommeren 2006. Nettbuss Sør AS fikk fornyet sitt ruteløye på samme strekning med virkning fra 2007. Det ble rutinemessig utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2006. Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) Yrkestransportloven pålegger fylkeskommunen å etablere en sivil transportberedskapsstruktur i fylket som skal organisere og gjennomføre person- og godstransport ved krisetilstander. Det ble i 2006 foretatt rutinemessig planlegging og ajourføring av kjøretøyregister, verksteder og personell. Sammen med Vest-Agder og Rogaland ble det gjennomført en beredskapssamling for nøkkelpersonell. Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et antall verdikuponger. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Det er 16 taxivogner som er utstyrt for transport av funksjonshemmede. Kommunene Bygland,

Årsrapport 2006

Samferdselsformål


34

Vegårshei og Åmli administrerer sine egne ordninger. De øvrige kommunene er med i fylkeskommunens fellesordning. Fylkeskommunen anskaffet høsten 2006 et system med elektroniske kort til transporttjenesten. Dette settes i drift fra 2007. Utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1.000 kroner) går fram av tabellen: Transportordningen for funksjonshemmede

2003

2004

2005

2006

Transport

4.095

3.773

3.424

3.179

Tilskudd til transportmidler

22

-

20

22

Andre utgifter

29

35

41

41

Sum forbruk

4.146

3.808

3.485

3.242

Budsjett

4.690

4.205

3.480

4.097

Antall brukere

2.260

2.400

2.500

2.600

Årsrapport 2006

Samferdselsformål


35

6. NÆRINGSFORMÅL 6.1

Næringsutvikling

Fylkeskommunens hovedoppgave innen næringssektoren er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i fylket. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet og konsesjonskraftinntekter. Midlene forvaltes i henhold til mål i fylkesplanen og nasjonale føringer fra Kommunal- og regionaldepartementet. Konsesjonskraftmidlene kan benyttes i hele fylket, bruk av KRD-midlene er begrenset til det distriktspolitiske virkeområdet. Samlet skal begge disse ordningene bidra til å realisere regionale mål for utvikling, særlig innenfor kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2006 var 40,8 mill. kroner. Midlene består av statlige overføringer fra Kommunal- og regionaldepartementet på 17,87 mill. kroner og konsesjonskraftinntekter på 19,74 mill. kroner. I tillegg er det overført 3,2 mill. kroner fra 2005. Tabellen viser tilsagn og bevilgninger gitt i løpet av 2006 fordelt på fylkesplanens hovedkapitler (beløp i hele 1.000 kroner): Programområder

*Andre virkemiddelaktører enn fylkeskommunen

2005

2006

Nyskaping, innovasjon og omstilling

6.419

9.365

Entreprenørskap og etablereropplæring

2.110

1.580

Kompetanse

* Overføring til reg./kommunale næringsfond

Regionale Næringsfond i Østregionen og Setesdal

1.800

2.300

* Bedriftsrettet støtte i distriktene

Innovasjon Norge, Agder

3.000

3.000

* Etablererstipend

Innovasjon Norge, Agder

3.000

4.000

* Aksjekapital via Aust-Agder Næringsselskap

A-A Næringsselskap AS

6.000

6.000

821

1.324

Det regionale bildet Internasjonalisering Det gode liv Reiselivssatsing fellestiltak

2.285

3.836

Regionale utviklingstiltak

1.633

4.451

544

1.150

27.613

37.006

Kommunikasjon Kommunikasjon og infrastruktur Sum

6.2

Nærmere omtale av sentrale arbeidsområder

Under følger oversikt over prosjekter/arbeidsområder der Aust-Agder fylkeskommune har en aktiv rolle ut over det å yte økonomisk støtte. Fylkeskommunen bidrar med kompetanse gjennom styredeltagelse, prosjektledelse, deltagelse i referansegrupper osv. Dette er viktig for å sikre fornuftig anvendelse av tilsagn og bevilgninger, samt for å fremme kvalitet og framdrift i det arbeidet som utføres. Årsrapport 2006

Næringsformål


36

Reiseliv I 2005 vedtok fylkestingene i Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner en felles reiselivsstrategi. Arbeidet i 2006 er gjennomført i henhold til denne planen. Samarbeidet prosjektorganiseres under navnet Sørlandet Reiseliv, som benytter informasjonskanalen www.sorlandetreiseliv.no. De økonomiske rammene for fylkeskommunens satsing på reiseliv ble i 2006 videreført på samme nivå som tidligere. Fylkeskommunen er prosjektansvarlig for 7 K – reiseliv, et treårig samarbeid mellom Arendal og de seks østligste kommunene med henblikk på reiselivsutvikling og fellestiltak. Det er gjennomført flere tiltak, som felles regionbrosjyre, nettbaserte informasjonsbaser for området og lenker til de enkelte kommuner og reisemål. En har foreløpig ikke lykkes med å finne frem til mer permanente modeller eller struktur for samarbeidet. I Bykle/Hovden har også fylkeskommunen deltatt i ulike prosesser og tiltak av produktmessig karakter. Hovden deltar i ”Innovativ Fjellturisme” som ett av syv betydelige reisemål i Norge, der Innovasjon Norge er hovedeier. Kampanjen Skattejakt på Sørlandet knyttet til Kristiansand Dyrepark ble også videreført. Fylkeskommunene bidro til sammen med 2 millioner kroner i 2006. Dette er den største markedsføringsinnsats noensinne for Sørlandet i forhold til nasjonalt marked. Både bedrifter, kommuner og fylkeskommunene deltar i en finansiering av dette. Gjennom selskapet Sørlandsreiser A/S er fylkeskommunene gått inn som betydelig eier og samarbeidspartner med Kristiansand Dyrepark i bookingselskapet Skattejakt AS. Dette gjøres for å bidra til at landsdelen for et samlende selskap for kommersiell distribusjon og bestilling av reiselivsprodukter. Etablererservice Aust-Agder fylkeskommunes hovedinnsats på dette området er å tilby enkeltetablerere opplæring og rådgivning om hvordan etablere og utvikle en lønnsom bedrift. Dette baserer seg på et nært samarbeid med hver enkelt kommune og på fylkesnivå et samarbeid med fylkesmannens landbruksavdeling, Innovasjon Norge og NAV. Følgende hovedaktivitetene er gjennomført i 2006: • etablererkurs, • veiledning i samarbeid med kommunale næringssjefer, • subsidierte rådgivningstimer til etablerere, • etablerergrupper, opprettelse av grupper med tilbud om etablerercoaching, • artStart2006 – rekrutterings- og oppfølgingsaktiviteter knyttet til utlysning og tildeling av etablererstipend innen kultur- og opplevelsesnæringer. Det er i tillegg gjennomført en rekke samlinger og informasjonsmøter tilpasset den fase etablererne befinner seg i. Ungt Entreprenørskap Agder Prosjektet bistår skolene med tilrettelegging av tilbud om entreprenørskap i skolen og dette fellesprosjektet på Agder. Målet er at prosjektet skal fremme kreativitet, samarbeidsevne, ansvarsbevissthet og lyst til selv å etablere bedrift. I tillegg skal det bidra til forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet, samt gi innsikt i arbeidslivets vilkår og fremme god forretningsskikk.

Årsrapport 2006

Næringsformål


37

Agderfylkene har hatt en sterk økning i ungdomsbedrifter i perioden 2004-2006. Skoleåret 2005/06 var økningen på 110 % i forhold til året før. I nasjonal sammenheng ligger Agder på andreplass når det gjelder totalaktivitet, kun slått av Akershus. Inkubator SIVA og begge fylkeskommunene på Agder benytter Sørlandets Teknologisenter som operatør for tilbud til etablerere om ”Inkubatorbistand”. Dette innebærer at nystartede bedrifter med vekstpotensial kan søke opptak i en inkubator og etablere seg i et miljø der nettverk er viktig. I form av en distribuert løsning er Risør Næringshage, Arendal Kunnskapspark, Kristiansand Kunnskapspark, Vennesla Næringspark, Sjøsanden Næringshage, Lygna Næringshage og Sørlandets Industrisenter i Farsund også innlemmet i ordningen. Omstillingsarbeidet i Evje-regionen Dette arbeidet har pågått i fem år gjennom Evje Utvikling AS. 2007 er siste år med status som omstillingskommune. Rapportering fra 2006 viser tydelig bedring i resultatene. Det er etablert ca 280 nye arbeidsplasser siden nedleggelsen av Evjemoen, hvorav ca 130 arbeidsplasser som direkte følge av Evje Utvikling AS. Også opprettelsen av Evjemoen Næringspark AS har bidratt til å forsterke en positiv utvikling, spesielt i forhold til økt bruk av Evjemoen og flere nye etableringer der. Digitale DistriktsAgder (DDA) Digitale DistriktsAgder er et felles innkjøpsprosjekt, mellom Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og 30 kommuner på Agder. Prosjektet startet opp i 2006 og er en videreføring av DDD-prosjektet som ble avsluttet i 2003. Visjon for prosjektet er ”Alle Alltid på i Agder”. Visjonen skal oppfylle ”den digitale allemannsretten” og regjeringens mål om at alle skal ha tilknytning til et framtidsretta bredbåndsnett innen utgangen av 2007. Digitale DistriktsAgder er et felles innkjøpsprosjekt, hvor en skal kjøpe inn: • Interkommunal infrastruktur og telefoni (tellerskritt) • Bedre mobildekning • Bredbåndsdekning – under visjonen ”Alle alltid på i Agder” E-Sørlandet Hovedprosjektet ”E-Sørlandet” ble startet i 2006. Visjonen for prosjektet er at ”Sørlandet skal fremstå som et forbilde for gode strukturer og løsninger innefor IKT, og gjennom dette støtte opp under næringsutvikling og vekst i regionen”. E-Sørlandet fokuserer både på infrastruktur/tilrettelegging, organisering og profilering. I løpet av året har det vært gjort en kartlegging av IKT-relaterte initiativ, analyse av samarbeid og klyngeutvikling. SNU Åmli Åmli kommune startet i 2006 et treårig utviklingsprosjekt. Målsettingen er å bidra til positiv samfunns- og næringsutvikling i kommunen, bl.a. ved å snu den langvarige trenden med nedgang i folketalet. Prosjektet har som mål å aktivisere næringsliv, organisasjonsliv og innbyggerne. Prosjektet har ambisiøse mål både i forhold til folketalls- og næringsutvikling. Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift I Aust-Agder var samtlige kommuner i Setesdal og kommunene Vegårshei, Åmli og Gjerstad (VÅG) berørt av utfasing av ordningen vedr. differensiert arbeidsgiveravgift i 2006.

Årsrapport 2006

Næringsformål


38

Fylkeskommunen har hatt den koordinerende rollen for utarbeiding av regionale næringsutviklingsprogram. Det ble laget to program som følges opp, ett for Setesdal og ett for VÅGregionen. Aust-Agder fikk i 2006 13,75 mill. kroner til ordningen. Fra 2007 er differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført for bedrifter i Bykle, Bygland og Evje og Hornes kommune. Midlene har initiert prosjekter som vegutbygging og utbygging av bredbånd og trådløse IPsoner i Setesdal. I VÅG-regionen har bl.a. gode kompetansetiltak blitt iverksatt og bredbåndtilgang bygd ut. Internasjonalisering Stadig flere bedrifter på Sørlandet har sine markeder eller største konkurrenter utenfor Norge. Dette medfører stadig nye utfordringer i forhold til internasjonale forhold som igjen bidrar til et mer variert næringsliv og spennende kompetansemiljøer. • Et kompetansehevingsprogram for næringsmedarbeidere i kommunene på Agder ble i samarbeid med Innovasjon Norge videreført i 2006 og vil bli avsluttet i 2007. • Det Skandinaviske Triangel gjennomførte i 2006 en skandinavisk opplevelseskonferanse i Grimstad og Kristiansand. Det ble også arrangert Fasett i Fredrikshavn, oppstart av prosjekt ”Den digitale Bro” og planlegging/rekruttering til neste Maritimt Partenariat. Prosjekter som fremmer likestilling Aust-Agder fylkeskommune har deltatt i en rekke prosjekter som fremmer likestilling: • Female Future er et rekrutteringsprogram for å øke andelen kvinner i ledende stillinger og styrer i næringslivet på Agder. Tidlig i 2006 ble det satt i gang program for en ny gruppe deltakere. Dette tiltaket avsluttes i 2007, og da vil det foreligge en sluttrapport med evaluering og resultater. • Jenter og teknologi er en satsing for å øke jenteandelen av søkere til teknologifag innen videregående opplæring og ved ingeniør- og teknologistudiene ved HiA. Prosjektet kan vise til positive resultater ved at det er klar økning i søkningen til teknologifag både i videregående skole og høgskolen. Satsingen er inne i siste prosjektår. Fellesprosjekter med forskningsmiljøer • VS2010 (Verdiskapning 2010) er et nasjonalt forskningsprosjekt med regional forankring i regi av Norges forskningsråd. Prosjektet på Agder har som målsetting å få til verdiskaping og velferdsutvikling i landsdelen gjennom økt innovasjon basert på bred medvirkning gjennom å etablere utviklingskoalisjoner mellom bedrifter, næringsmiljø, offentlige institusjoner og kunnskapsmiljø. Det offentlige partnerskapet, forskningsmiljøer og NHO/LO står bak prosjektet. • Næringsrettet høgskolesatsing er et program i regi av Norges Forskningsråd hvor Høgskolen i Agder har en sentral rolle. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å få til en bedre koordinering og samhandling mellom HiA, det offentlige og næringslivet på Agder slik at regional næringsutvikling og FoU kan styrkes. • Forskningsbasert kompetansemegling er et program i Norges Forskningsråd, hvor Agderforskning er valgt som kompetansemegler. Målsettingen er å bistå bedrifter til å søke i forskningsmiljøer for å finne kunnskaper eller løsninger som er nødvendig for den enkeltes bedrifts behov. Begge fylkeskommunene og Innovasjon Norge deltar i programmet. Høsten 2006 har det regionale partnerskapet på Agder hatt fokus på VRI – virkemidler for regional innovasjon, som helt eller delvis vil omfatte og erstatte de 3 ovennevnte prosjektene. • Høgskoleutdanning i luftfartsfag på Kjevik er forankret i HiA’s strategiske prioriteringer og planer. Muligheten for etablering av en slik høgskoleutdanning har vært utredet i 2005.

Årsrapport 2006

Næringsformål


39

Tiltaket er støttet av fylkeskommunene, Agderrådet og Sørlandets kompetansefond og har også vært et bidrag til HiA i forbindelse med godkjenning som universitet. Felles prosjekter/aktiviteter Høsten 2006 ble det gjennomført en distriktspolitisk konferanse om utviklingstrekk, næringsog stedsutvikling på Agder. Hovedtema var ”hvordan skape flere Framtidsbygder?”. Det ble avviklet en konferanse for ”Trebransjen” på Agder. Formålet med Trebiennalen er å synliggjøre Agder som en viktig region når det gjelder tre, spesielt i forhold til mer innovativ bruk av tre som grunnlag for en fremtidsrettet næring. I 2006 vedtok fylkestingene Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner et felles handlingsprogram for 2007, blant annet et rammeprogram for marin verdiskapning. Målsettingen er økt kunnskap om marine verdier langs Skagerrakkysten. En vil se på muligheten for å utvide samarbeidet til Danmark/Sverige i regi av Øresund/ Kattegat/Skagerrak programmet (ØKS).

Årsrapport 2006

Næringsformål


40

7. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER B

7.1 B

Politisk virksomhet

Fylkestinget er det øverste politiske organet og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre komiteer der saksområdene rullerer mellom komiteene. Fylkesordføreren er ikke medlem i noen komité, men fordeler sakene til behandling i disse. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Kvinneandelen i fylkestinget er på 34 %. Fylkestingets sammensetning denne perioden: Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

8 7 6 5 1 3 4 1

Fylkesutvalget består av ni medlemmer og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. Kvinneandelen er på 33 %. Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. På første omslagsside er den politiske styringsstrukturen i fylkeskommunen ved utgangen av 2006 illustrert. Aktiviteten framgår av tabellen som følger. 2005

Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting

Antall medl.

Antall møter

Antall saker

35

4

51

9

12

Klagenemnda Administrasjonsutvalget

Årsrapport 2006

2006 Antall meldinger

Antall medl.

Antall møter

Antall saker

5

35

5

47

6

157

46

9

12

179

32

150 7

44 2

170 9

8 13

5

14

Antall meldinger

6 0

13

6

11

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter

0


41

7.2 B

Andre råd og utvalg

Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Handikapforbundet har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det ble arrangert et seminar i samarbeid med fylkesmannen i Aust-Agder med universell utforming som tema. Representanter fra brukerorganisasjonene, kommunene og fylkeskommunen var tilstede på seminaret. Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerrådet ved Sørlandet sykehus HF Arendal. Videre har eldrerådene i regionen en representant i brukerrådet i Helse Sør RHF. Det vises til egen årsmelding som legges fram for fylkestinget. Ungdomsforum har 14 medlemmer, inkl. tre representanter fra fylkestinget. Formålet med Ungdomsforumet er å bedre kontakten mellom ungdommen og fylkestinget og fylkeskommunen i sin alminnelighet. Ungdomsforumet hadde fire møter i 2006, hvorav det ene ikke var beslutningsdyktig p.g.a for få fremmøtte. Ungdomsforumet gjennomgår alle fylkestingssaker og kan selv ta opp saker som det anser for viktige. Vedtektene for Ungdomsforumet ble endret våren 2006 bl.a. slik at ungdommens representanter blir valgt for et skoleår, og ikke kalenderår som tidligere. Klagenemnda for undervisningssaker behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik:

Karakterer Inntak

2001 40 13

2002 53 10

2003 64 3

2004 44 4

2005 41 2

2006 82 2

Ingen klager ble imøtekommet i 2006. I tillegg har fylkesmannen behandlet fem klager på inntak. Ingen av disse ble imøtekommet. Fylkesmannen har også behandlet en klage om spesialundervisningen. Klagen ble imøtekommet.

7.3 B

Kontrollorganer

Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2006 hatt seks møter og behandlet 26 saker og fire meldinger. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Fra og med 2005 har sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget blitt kjøpt fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret med den følge at fylkesrevisor ikke lenger kan være sekretær for utvalget.

Årsrapport 2006

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


42

Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er tredelt: regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, og forvaltningsrevisjon. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. I 2006 har fylkesrevisjonen i h.t. avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Netto driftsutgifter til fylkesrevisjonen utgjør 2,4 mill. kroner Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i aprilmøtet som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2006.

7.4 B

Sentraladministrasjonen

Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også et ansvar for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. Av større oppgaver i 2006 kan nevnes arbeidet med: • • • • • • • •

økonomiplan, budsjett og rapportering Kunnskapsløftet strategisk plan for kulturformidling plassering av ny videregående skole i Arendal felles handlingsprogram for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune sekretariat for Agderrådet sekretariat og forretningsfører for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sekretariat og forretningsfører for Kollektivterminalen AS og bompengeselskapene Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS.

I tillegg til fylkesrådmannens kontor har også andre virksomheter og tjenester bidratt i ovennevnte oppgaver. 2006 har også vært preget av arbeidet rundt en eventuell etablering av nye regioner og forvaltningsreformen. Det er etablert et tettere samarbeid med Vest-Agder både på politisk og administrativt nivå. Internasjonalt arbeid Aust-Agder fylkeskommunes internasjonale engasjement kan deles i følgende åtte grupper: • • • • • • • •

North Sea Commission (NSC)/Conference of Peripheral Maritme Regions (CPMR) Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Interreg IIIB og EU’s territorielle samarbeid i perioden 2007-2013 Rezeknesamarbeidet Det Skandinaviske Triangel Nordisk Informasjonskontor De videregående skolers internasjonale samarbeid Sørlandets Europakontor.

Årsrapport 2006

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


43

Arbeidet med nye Interreg. program for perioden 2007-2013 startet i 2006. Fylkeskommunen deltok i arbeidet med å skrive et nytt program for Øresund/Kattegat/Skagerrak som vil bli et viktig program for fylkeskommunen å delta i. Det Skandinaviske Triangel vil få anledning til å videreføre prosjekter i dette programmet. I Rezeknesamarbeidet var det et sterkt engasjement for å få utarbeidet prosjektforslag som kan finansieres ved hjelp av EØS-midler. Folkehelse Aust-Agder fylkeskommune fikk sammen med Vest-Agder fylkeskommune tildelt 2,25 mill. kroner fra Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) til Partnerskap for folkehelse i Agder i 2006. Hovedmålet for folkehelsesatsingen er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. I 2006 var det 20 kommuner med i partnerskapet, tretten fra Vest-Agder og syv fra AustAgder. Hver kommune har en egen folkehelsekoordinator som er bindeleddet mellom sekretariatet til det regionale partnerskapet og den enkelte kommune. Fylkestannhelsetjenesten i begge fylkeskommunene har også egne koordinatorer. Partnerskap for folkehelse i Agder består av begge fylkeskommunene, begge fylkesmannsembetene, 20 kommuner, Høgskolen i Agder, Sørlandet Sykehus HF og en rekke frivillige organisasjoner (som har to repr. i styringsgruppen). Av tilskuddet fra Shdir i 2006 ble 1,95 mill. kroner fordelt som stimuleringstilskudd til de 20 kommunene med en fordelingsnøkkel hvor 50.000 kroner var fast tilskudd til alle kommuner, og resterende tilskudd ble fordelt per capita med 4,09 kroner pr. innbygger. Resterende 0,3 mill. kroner var til disposisjon for sekretariatet, og satt av til reisevirksomhet og faglige samlinger for sekretariatsmedlemmene, til fellessamlinger og faglig ”påfyll” for kommunekoordinatorene. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2006 deltatt aktivt i videreutvikling av innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsberetning for det utvidede innkjøpssamarbeidet som vil bli forelagt fylkesutvalget som melding. Informasjonsvirksomhet Synliggjøring av fylkeskommunens virksomhet er en viktig utfordring for fylkeskommunen. Fylkeskommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi omhandler blant annet organiseringen av informasjonsvirksomheten, profilering av fylkeskommunen, verdigrunnlag for informasjonsarbeidet, valg av de viktigste målgruppene og virkemidlene samt mål, strategier og tiltak for informasjons- og kommunikasjonsarbeidet i fylkeskommunen. Strategien ble gjennomgått i forbindelse med økonomiplanen for 2006 – 2009. Det er vedtatt å trappe opp arbeidet med synliggjøring i økonomiplanperioden. I 2005 inngikk Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune en samarbeidsavtale med magasinet Agdernæring om artikler om fylkeskommunale prosjekter i fire nummer. Videre ble det utarbeidet en kortversjon av årsberetningen for 2005. Fylkeskommunen har profilert seg i flere annonsebilag i Aftenposten og Agderposten. I 2006 er det utarbeidet presservice/nyhetsbrev og pressemeldinger i tilknytning til møtene i fylkestinget og fylkesutvalget. Dette har resultert i mange oppslag i media. Mediedekningen

Årsrapport 2006

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


44

av fylkeskommunen overvåkes gjennom et eget internettbasert verktøy. I 2006 ble det distribuert interne nyhetsbrev via intranettet. IKT I 2006 er det installert trådløst elevnettverk på alle videregående skoler. Dette tilrettelegger for bruk av bærbare elev-PC-er i undervisningen. Fylkeskommunen har sammen med de øvrige eierne av IKT Agder startet et omfattende prosjekt med å standardisere IKT-systemene i eierorganisasjonene. Standardiseringen vil medføre at noen av eierne må bytte IKT-system i 2008. Videre gir en slik standardisering muligheter for en innbyggerportal med elektroniske tjenester for publikum og næringsliv. I standardiseringsprosessen er det viktig at Aust-Agder fylkeskommune ikke fjerner seg fra Vest-Agder fylkeskommune på IKT-siden. I 2006 er det også startet et arbeid med utbygging av nettverk mot tannklinikkene. Arbeidet vil bli sluttført i første halvdel av 2007. Arealplan Det ble i 2006 ferdigbehandlet åtte kommuneplaner, noe som er to flere enn året før. I tillegg ble det behandlet melding om oppstart av tre kommuneplaner. En har også behandlet melding om oppstart av fem kommunedelplaner. Videre ble det behandlet 209 regulerings- og bebyggelsesplaner. Dette er 30 planer færre enn året før. Av disse var 120 melding om oppstart av planarbeid og 89 var regulerings- og bebyggelsesplaner på høring. Av politisk behandlede saker med innstilling på enten klage eller innsigelse, var det syv kommuneplaner, fire reguleringsplaner og 13 dispensasjoner. De fleste av disse sakene har løst seg uten at sakene er behandlet av høyere organ (Miljøverndepartementet). Antall behandlede dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven var 443, som er om lag 47 % økning fra året før. I de fleste av høringsuttalelsene er det bygging i strandsonen, landskap, kulturminnevern og allmennhetens ferdselsrett som har hovedfokus. Planforum har vært avholdt jevnlig med saksbehandlere fra kommunene, Statens vegvesen, Husbanken og fylkesmannen. Dette er en viktig arena for uformell drøfting og bidrar til en god kommunikasjon i enkeltsaker. Fylkeskommunen har et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. Gjennom planfaglig nettverk arrangeres bl.a. fagsamlinger med ulike temaer. I 2006 ble videreføring av arbeidet med fylkesdelplan for kystsonen høyt prioritert. Geografisk informasjonssystem (GIS) Prosjektet ”Felles plandatabase”, der kommunene Arendal, Grimstad og Froland samt fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune samarbeider om opprettelse av felles plandatabase, er implementert. Aust-Agder fylkeskommune er med som part i Høykom-prosjektet ”Felles plankommunikasjon” der formålet er å etablere, teste og demonstrere effektive kommunikasjonsformer mellom de sentrale aktørene i en planprosess. Bruk av digitale verktøy som GIS er sentralt i prosjektet. Arendal kommune er prosjekteier.

Årsrapport 2006

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


45

Norge digitalt for Agder er opprettet og i drift. Dette er en del av nasjonal infrastruktur for forvaltning av geografisk informasjon. Internservice Internservice har ansvar for drifts- og støtteoppgaver for både fylkeskommunale enheter og for leietakerne i fylkeshuset. Mange av arbeidsoppgavene er støtte- og servicefunksjoner som tidligere har vært utført ved forværelser, fagavdelinger og fellestjenesten. Målet er å kunne yte god service til brukerne på fylkeshuset, publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette, og en del avledede oppgaver som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Agderrådet og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I 2006 har en videreført arbeidet med å få til en stadig bedre utnyttelse av funksjonaliteten for økonomi- og regnskapssystemet herunder forberedelse til å skifte til en ny versjon. Arbeidet med å legge til rette for skanning av inngående fakturaer er videreført. Skanning er nå innført for to videregående skoler, i tillegg til de fleste fylkeskommunale enheter på fylkeshuset. Lønnsseksjonen har i 2006 videreført arbeidet med å øke omfanget av desentralisert datafangst (faste og variable lønnsopplysninger), gjennom web-løsning basert på elektroniske blanketter og saksflyt. Automatiske meldingsrutiner til aktuelle registre er et mål på alle områder. I 2006 ble det påbegynt et arbeid med automatisk meldingsrutine til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til nybygg/nyanlegg og vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse. I 2006 har det største byggeprosjektet vært sluttføring av Dahlske videregående skole. Den fylkeskommunale bygningsmassen utgjør om lag 123.000 m2 (brutto). Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarmingssystemer i en del bygg. Kjøp av tjenester IT-tjeneste Fra 1.2.2003 ble IKT Agder IKS etablert. Selskapet er det første i sitt slag i landet. Det interkommunale driftsselskapet består av den tidligere IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding.

Årsrapport 2006

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


46

HMS-tjeneste Agder Arbeidsmiljø IKS ble etablert i 2002 i samarbeid med Arendal kommune. Fra høsten 2004 er også Froland kommune med i dette samarbeidet. Agder Arbeidsmiljø bistår arbeidsgiver og arbeidstaker med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og forebygge helseskader på grunn av mangelfullt eller dårlig arbeidsmiljø. Årsmelding for Agder Arbeidsmiljø IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding.

Årsrapport 2006

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


47

8. ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD Lederutvikling Utdanningsreformen Kunnskapsløftet innebærer blant annet en stor satsing på kompetanseutvikling i alle ledd i videregående opplæring, med særlig vekt på lederutvikling i 2005 og 2006. I forbindelse med implementering av Kunnskapsløftet har en valgt en strategi hvor en innenfor lederutvikling satser på kompetansetiltak som omfatter alle ledere, ikke bare ledere knyttet til utdanningsvirksomheter. Grunntanken er at ledelse er generell i den forstand at utfordringene knyttet til å forstå og å utøve ledelse, ikke er vesentlig forskjellig fra område til område eller fra et fagfelt til ett annet. Det teoretiske grunnlaget, de sentrale begrepene og de sentrale ferdigheter knyttet til ledelse er gjennomgående, uavhengig av ståsted i organisasjonen. I utviklingen av handlingsplanen for kompetanseutvikling har en lagt vekt på at alle ledere i fylkeskommunen skal ha en felles forståelse av de sentrale lederteorier, begreper og ferdigheter som en benytter som faglig grunnlag for ledelse. Handlingsplanen innenfor ledelse har i 2006 fokusert på: • • • •

Arbeidsgivers styringsrett – en leders handlingsrom innenfor avtaleverket. Strategisk ledelse og endringsledelse – strategier og ledelse ved endring. Strategisk IKT – et digitalt liv i skolen (for skoleledere). Realisering av læringspotensialet – læringsstiler og læringsstrategier (for skoleledere og pedagoger).

Kompetanse Når det gjelder pedagogisk personale ble det høsten 2005 i samråd med eksterne utviklingsmiljøer, utviklet et kompetanseprogram som ble gjennomført i januar, februar og mars 2006. Programmet omfattet samtlige 600 lærere og fokuserte på læringsteori, læreforutsetninger, utviklingsarbeid, lærende organisasjoner og differensieringsmetodikk. Fylkeskommunen har etablert et system med 40 lærere, kalt skoleutviklingsmedarbeidere (SUM) som både i 2005 og i 2006 har gjennomgått særskilt kompetanseheving slik at de kan fungere som ressurspersoner for kolleger samt kunne være i forkant innenfor skoleutvikling. Høsten 2006 er det gjennomført kurs for samtlige skoleledere og lærere, til sammen ca. 650 deltakere, i realisering av læringspotensialet – et verktøy for kartlegging av læreforutsetninger. Aust-Agder fylkeskommune innledet i 2004 et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, samtlige kommuner i Agder og begge utdanningsdirektørene med sikte på å utvikle felles kompetansetiltak. I 2006 har samarbeidet resultert i at en har etablert et opplæringsprogram innenfor 2. fremmedspråk for lærere både i grunnskole og videregående opplæring. Dette programmet har tilbud innenfor språkfagene spansk, fransk og tysk. I tillegg har en høsten 2006 fått i gang en høgskoleutdanning innenfor skolerådgivning. Her deltar nærmere 50 rådgivere på Agder både fra grunnskole og fra videregående opplæring. Informasjonsarbeid som et første tiltak innenfor kompetanseutvikling, er innledet overfor aktørene i fagopplæringssystemet. Hovedmålgruppen så langt har vært opplæringskontorene. Arbeidsmiljø De aller fleste videregående skolene beskriver arbeidsmiljøet som godt og gir uttrykk for stor trivsel blant ansatte. Noen skoler understreker imidlertid at miljøet er forskjellig på ulike Årsrapport 2006

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


48

avdelinger og at det på noen områder er forbedringsmuligheter. Arbeidsmiljøutfordringene er i disse tilfellene kartlagt og det er satt inn virkemidler for forbedringer. Blant annet er Agder Arbeidsmiljø IKS involvert noen steder. Sammenslåingsskolene har, og vil trolig i lang tid ha, utfordringer knyttet til opplevelsen av et entydig fellesskap. Yrkesfagskoler med stort innslag av maskiner i undervisningen, arbeider aktivt med forbedringer av rutiner og sikkerhetsforskrifter. En av virksomhetene understreker at de fysiske forholdene for ansatte gjennom manglende arbeidsplasser er et problem. En annen virksomhet tilkjennegir store utfordringer knyttet til gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse, der også noen av lokalitetene har svært midlertidig karakter. Aust-Agder fylkeskommune gjennomførte i 2006 en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte i fylkeskommunen. Undersøkelsen omfattet ikke de ansatte ved de videregående skolene siden det ble gjennomført en egen undersøkelse for de videregående skolene i forbindelse med "kompetanseløftet". Medarbeiderundersøkelsen baserte seg på KS sin medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Denne kartleggingen er benyttet av svært mange kommuner. Undersøkelsen ble gjennomført anonymt ved hjelp av verktøyet Questback. Totalt svarte 138 ansatte på undersøkelsen. Undersøkelsen viser at det generelt sett er høy trivsel blant de ansatte. På en skala fra 1 til 6 er gjennomsnittlig trivsel målt til 4,8. Resultatene pr. hovedkategori er:

Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid med kollegene Nærmeste leder Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering - trivsel Snitt totalt:

AAFK 2005 4,4 4,8 4,6 5,1 4,5 3,9 4,2 4,2 4,8 4,9 4,5

AAFK Landssnitt 2006 2006 4,3 4,3 4,7 4,6 4,7 4,1 5,0 4,9 4,6 4,4 4,0 3,6 4,4 4,1 4,2 3,8 4,7 4,7 4,8 4,7 4,5 4,3

Blant enkeltspørsmålene er de ansatte minst fornøyd med lønnsvilkårene (3,25) og måten den individuelle lønnen blir fastsatt (3,25). Derimot er de ansatte mest fornøyd med arbeidstidsordningene (5,48) og mulighetene til å få en stillingsstørrelse tilpasset sine behov (5,32). Medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp ved at det er gitt tilbakemeldinger på undersøkelsen i allmøter og avdelingsmøter. Aust-Agder fylkeskommune sørger som arbeidsgiver for at bestemmelsene gitt i Arbeidsmiljøloven (AML) blir overholdt (AML § 2-1). Aust-Agder fylkeskommune gir tilbud om HMS-tjeneste/bedriftshelsetjeneste til alle ansatte gjennom å være medeier i Agder Arbeidsmiljø IKS, som bistår arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.

Årsrapport 2006

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


49

I 2006 er følgende deler av HMS-systemet revidert: • retningslinjer for tiltak ved skade som kan medføre blodsmitte • retningslinjer ved sykefravær i forhold til blant annet NAV • skjema for ”Årsrapport over helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet”. Alle fylkeskommunens 15 virksomheter har sendt inn HMS-årsrapport, disse er registret og systematisert og samlerapport er lagt fram i HAMU. Alle virksomhetene har fått tilbud om HMS-opplæring og 29 ansatte har deltatt på grunnkurs. Sykefravær Figuren nedenfor viser hvordan fraværet i 2006 fordeler seg. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 8 7 Fr avær i %

6 5

Kvinner:

4

Menn:

3

Totalt

2 1 0 1-3 dager

4- 16 dager

Over 16 dager

Totalt sykef ravær

Barns sykdom

Korttidsfraværet (fravær under 16 dager) utgjør 1,15 %. Dette er en økning på 0,23 prosentenheter i forhold til 2005. Samlet sykefravær utgjør 5 %. Dette innebærer en nedgang på 0,15 prosentenheter. Det er variasjoner i fraværet fra en virksomhet til en annen. Sykefraværet er lavest i videregående skoler, noe høyere i sentraladministrasjonen og størst innenfor øvrige virksomheter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i sykefraværet de tre siste årene.

1-3 dager 4-16 dager Over 16 dager Totalt sykefravær

2004 0,36 0,50 4,84 5,71

2005 0,41 0,51 4,23 5,15

2006 0,52 0,63 3,85 5,00

Det er registrert 41 attføringssaker og åtte saker med veiledning til ledere i 2006. Sakene fordeler seg på 23 kvinner og 18 menn i 12 av fylkeskommunens virksomheter. HMSsystemet for ”oppfølging av sykmeldt medarbeider” er revidert i henhold til nye retningslinjer fra NAV og det er gitt opplæring etter revisjon til syv virksomheter. I løpet av 2006 er det 12 arbeidstakere som er sluttmeldt grunnet overgang til uførepensjon. Overtallighet Det var høsten 2006 20 personer som var berørt av overtallighet. Dette utgjør til sammen 9,5 årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre

Årsrapport 2006

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


50

fylkeskommunale virksomheter. Andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen o.a., og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Med bakgrunn i overtallighet har ni fast tilsatte lærere tatt i mot tilbud om å gå av med servicepensjon. Overtalligheten i 2006 kostet til sammen 5,7 mill. kroner. I 2005 var tilsvarende utgifter på 5,9 mill. kroner. En har i løpet av 2006 hatt grunnlag for å si opp fire personer. Disse representerer til sammen i underkant av 0,5 årsverk. En rekke lærere som egentlig er overtallige går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen der de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Likestilling Ved utgangen av 2006 var det 1.068 personer tilsatt i fylkeskommunen. Til sammen utfører disse 923 årsverk. Nedenfor vises kjønns- og alderssammensetningen ved utgangen av 2005. 300

Antall

200 Kvinner Menn 100

0 -20

2029

3039

4049

5059

6062

6365

6667

68+

Alder

Av tabellen går det fram at en har flest tilsatte, både blant kvinner og menn, i aldersgruppa 5059 år. Denne aldersgruppa utgjør 40 % av de tilsatte. De som er over 60 år utgjør ca. 17 % av de tilsatte. Videre er det verdt å merke seg at i de ”yngre” aldersgruppene er det en overvekt av kvinner, noe som innebærer at fylkeskommunen rekrutterer kvinner i større grad enn menn. Blant de tilsatte er det samlet en overvekt av kvinner. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kvinneandelen.

Kvinneandel

2003 51,9

2004 50,7

2005 52,0

2006 55,0

Ved utgangen av 2006 var kvinneandelen 25 % på toppledernivå og 59 % på mellomledernivå. Sammenlignet med 2005 er det en økning, der tilsvarende tall var 17,2 % og 35,7 %. I gruppa toppledere finner en fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere. I gruppa mellomledere finner en nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere. Det er grunn til å anta at det er en sammenheng mellom alderssammensetningen i arbeidsstokken og kvinneandelen på ledernivå. Av de 1.068 ansatte i fylkeskommunen er det 360 personer som arbeider deltid, fordelt på 269 kvinner (75 %) og 91 menn (25 %). Ca. 50 % av de kvinnene som arbeider deltid finner en Årsrapport 2006

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


51

innenfor de tradisjonelle kvinneyrkene, bl.a. renholdere og merkantilt personale. Når det gjelder menn som arbeider deltid, samt de øvrige om lag 50 % av kvinnene, er dette i hovedsak lærere. Likestillingslovens § 1.a har i tredje avsnitt en bestemmelse som gjelder virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Bestemmelsen lyder: ”Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven.” En har ikke funnet at det er behov for å gå inn med omfattende tiltak på dette området i AustAgder fylkeskommune. Grunnen til det er at en hele tiden har hatt fokus på å oppfylle intensjonene i likestillingsloven. Lønn Tabellen nedenfor viser hvor stor kvinneandelen er, samt antall kvinner i de ulike lønnsintervallene (lønn i delstillinger er omregnet til årslønn).

Over 500.000 400.000 – 499.999 300.000 – 399.999 Under 300.000

2005 KvinneAntall andel 14 % 4 35 % 72 42 % 205 85 % 251

2006 KvinneAntall andel 23 % 8 38 % 92 48 % 241 84 % 246

Kvinneandelen er størst i gruppa under 300.000 kroner, selv om det er en liten nedgang sammenlignet med 2005 Det har vært en økning i alle de andre gruppene, noe som bl.a. har sammenheng med at den samlede kvinneandelen har økt. Som note til regnskapet skal det gis opplysninger om godtgjørelse til administrasjonssjef og ordfører, samt deres pensjonsavtaler. Videre skal det gis opplysninger om lønn og annen godtgjørelse for verv i kommunal sammenheng. Disse opplysningene framgår ikke av regnskapet for 2006 og er derfor innarbeidet i årsberetningen. Fylkesordførers godtgjørelse var pr. 1. mai 2006 på 551.700 kroner. For andre verv i kommunal sammenheng mottar fylkesordfører en årlig godtgjørelse på 5.000 kroner. Fylkesordfører er omfattet av fylkeskommunens pensjonsavtale i KLP, tillitsvalgtordningen. Fylkesrådmannens lønn var pr. 1. mai 2006 på 756.000 kroner. For andre verv i kommunal sammenheng mottar fylkesrådmannen en årlig godtgjørelse på omlag 60.000 kroner. Fylkesrådmannen er omfattet av fylkeskommunens pensjonsavtale i KLP. Lønnskostnadene inkl. sosiale utgifter i 2006 er for hele fylkeskommunen på 474,9 mill. kroner. Dette utgjør om lag 50,6 % av samlede driftsutgifter.

Årsrapport 2006

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


52

9.

ØKONOMI

9.1

Den økonomiske situasjonen

Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2006 er gjort opp med et overskudd på 26,0 mill. kroner (ikke disponert netto regnskapsmessig mindreforbruk). I det følgende kommenteres en rekke tall for Aust-Agder fylkeskommune og tall for landets fylkeskommuner. På skrivende tidspunkt mangler det tall for Vest-Agder og Akershus fylkeskommuner, slik at tall for landets fylkeskommuner er uten disse to. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 54,1 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 5,5 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,2 %. Årets resultatgrad er den høyeste i perioden 2000-2006. Figuren som følger viser netto resultatgrad for perioden 2000 til 2006. Nordland fylkeskommune har innhentet tall fra fylkeskommunene. Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

Aust-Agder fylkeskommune

2004

2005

2006

Gjennomsnitt fylkeskommuner

I 2001 til 2004 hadde Aust-Agder en netto resultatgrad under alle landets fylkeskommuner. Aust-Agder hadde den dårligste resultatgrad av alle i 2002 og 2003. Siden 2003 har situasjonen forbedret seg og Aust-Agder har en netto resultatgrad som er litt høyere enn gjennomsnittet i 2006. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. En resultatgrad korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ville gi en mer riktig vurdering, men det foreligger ikke slike tall. Aktiviteten i 2006 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de to siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige Årsrapport 2006

Økonomi


53

utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2006 2,9 %. Dette er det tredje laveste forholdstallet blant fylkeskommunene. Landsgjennomsnittet var i 2006 på 4,5 %. I tillegg vil fylkeskommunen få økte kapitalutgifter som følger av bygging av ny Dahlske videregående skole, samt planene om ny skole i Arendal og utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Som følge av endringer i regnskapsforskriftene fra 2002, skal fylkeskommunens regnskap belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 15 år. Fylkestinget vedtok i 2003 at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2006 er premieavviket for KLP og SPK ”positivt”. Begge avvikene var på 4,2 mill. kroner inkl. sosiale utgifter. Dette gir reduserte kostnader i 2006, men tilsvarende økte kostnader i 2007. For at møte disse kostnadene i 2007 er beløpet på til sammen 8,4 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for overskuddet.. I følge delegasjonsreglementet kan en avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2006 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 16/2007. Nedenfor gis en oversikt over forhold rundt regnskapet for 2006: Innsparing virksomheter og tjenester Merinntekter skatt og rammetilskudd Innsparing renteutgifter/-inntekter Sum

5,6 mill. kroner 4,7 mill. kroner 1,9 mill. kroner 12,2 mill. kroner

Innsparingene og merinntektene ovenfor kommer i tillegg til allerede budsjettert overskudd på 13,8 mill. kroner slik at samlet overskudd for 2006 etter dette er på 26,0 mill. kroner. Resultatet for virksomheter og tjenester framkommer etter avsetning til bundne fond og disposisjonsfond.

9.2

Driftsregnskapets hovedstørrelser

I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2004–2006 er det vist regulert budsjett 2006. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Under tabellen følger kommentarer til noen av postene. Det vises også til omtale av enkelte forhold i kapittel 9.1.

Årsrapport 2006

Økonomi


54

Driftsregnskapet beløp i mill. kr. Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. 2004 2005 2006 2006 319,1 353,0 405,1 388,5 327,5 333,6 336,9 349,0 239,1 247,9 250,5 218,4 885,7 934,5 992,6 955,9

Driftsutgifter Avskrivninger Nedskrivning rus/barnevern Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

852,8 19,1 28,3 -0,8 899,3

884,8 19,0 0,0 -1,7 902,1

929,3 32,7 0,0 -3,3 958,7

997,8 17,5 0,0 0,2 1 015,5

Brutto driftsresultat

-13,6

32,4

33,9

-59,5 10,0 0,0 12,5 12,4 14,9

Renteinntekter Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

8,9

7,6

13,5 5,0 9,6

7,9 6,5 6,8

11,7 0,5 12,3 12,4 12,5

Motpost avskrivninger Motpost nedskrivning rus/barnevern Netto driftsresultat

19,1 28,3 24,2

19,0

32,7

17,5

44,5

54,1

-56,9

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

0,0 7,4 43,1 50,5

0,0 17,5 54,3 71,8

7,4 15,5 75,2 98,0

7,4 15,5 75,2 98,0

Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger

3,1 17,3 54,3 74,7

4,1 15,1 89,8 109,0

13,6 17,9 94,6 126,1

18,5 0,8 7,9 27,2

0,0

7,4

26,0

13,9

Årets overskudd underskudd

Differansen mellom brutto og netto driftsresultat må bl.a. sees i sammenheng med stor avsetninger til fond. Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i statens inntektsanslag som var gitt i revidert nasjonalbudsjett. I forhold til justert budsjett for 2006 har en merinntekter på 4,6 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Ser en skatt og rammetilskudd hver for seg økte skatteinntektene kraftig i forhold til justert budsjett, samtidig som inntektsutjevningen reduserte rammetilskuddet. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder.

Årsrapport 2006

Økonomi


55

Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2006 er økt i forhold til tidligere år. Dette skyldes at gjelden har økt og spesielt at byggelånet for Dahlske videregående skole er konvertert til ordinært lån. Driftsresultat Etter at det kom nye regnskapsforskrifter fra 2001 har en ført avskrivninger i driftsregnskapet. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Avskrivningene inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat var positivt i 2006. Når en skal se på netto driftsresultat tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en bl.a. avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 54,1 mill. kroner i 2006. I 2005 var tilsvarende tall 44,5 mill. kroner. Avsetninger Ved regnskapsavslutningen ble det avsatt 94,6 mill. kroner til bundne fond. Av dette er 40,8 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål, 41,9 mill. kroner innen næringsformål og 8,4 mill. kroner er premiavvik. Avsetningen til bundne fond er 4,8 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for 2005. Det ble avsatt 17,9 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2006. Beløpet er 2,8 mill. kroner større enn i 2005. Det meste av avsetningen kommer som resultat av at virksomheter hadde innsparing i 2006. Bruk av disposisjonsfondet på 15,5 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2005 som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2006. Bruk av bundne fond på 75,2 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2005, også disse er overført til bruk i 2006. 3 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr. Det ble overført 4,9 mill. kroner mindre til investeringsregnskapet enn budsjettert. Årsaken til dette er bl.a. manglende merverdiavgiftskompensasjon for planlagte investeringer i ny tannklinikk og odontologisk kompetansesenter.

9.3

Innsparinger og merforbruk

Tabellen som følger viser netto driftsutgifter både for regulert budsjett og regnskap fordelt på formål. Videre vises budsjettavviket slik det var før avsetninger til fond, samt budsjettavviket etter avsetning til fond. Reg. budsjett Regnskap Bud.avvik Bud.avvik Budsjettavvik 2006 2006 før avsetn. av etter avsetn. av netto driftsutg. netto driftsutg. ubrukte bev. ubrukte bev. (beløp i hele mill. kroner) Sentrale styringsorganer/fellesutg. 78,9 71,2 7,7 4,9 Utdanningsformål 446,5 435,7 10,8 1,6 Helse- og sosialformål 34,6 29,8 4,8 -0,6 Kulturformål 63,4 20,9 42,5 0,6 Samferdselsformål 139,3 138,5 0,8 -0,9 Næringsformål 37,4 -4,6 42,0 0,1 SUM 800,1 691,6 108,5 5,6 Regulert budsjett og regnskap 2006, netto driftsutgifter er korrigert for merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer.

Årsrapport 2006

Økonomi


56

Etter avsetninger til fond er det en innsparing på om lag 5,6 mill. kroner. I 2005 var det etter avsetning til fond en innsparing på 4,9 mill. kroner. De viktigste forholdene både når det gjelder innsparinger og merforbruk er: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter • Innsparing på til sammen 4,9 mill. kroner. • Lavere utgifter på lag 1,6 mill. kroner til pensjon. • Innsparinger på flere områder bl.a. administrasjon (0,8 mill. kroner), politisk virksomhet (0,8 mill. kroner), interne servicefunksjoner (0,6 mill. kroner), fylkesrevisjonen (0,4 mill. kroner) og andre innsparinger (0,7 mill. kroner). Utdanningsformål • Innsparing ved fem skoler og overskridelse ved fire skoler, til sammen et merforbruk på 2,7 mill. kroner etter avsetning til fond. • Innsparinger innenfor fagopplæring på 3,9 mill. kroner. • Andre mindre innsparinger på 0,4 mill. kroner Helse- og sosialformål • Merforbruk på om lag 0,6 mill. kroner etter avsetning til bundne fond. Kulturformål • Innsparing på 0,4 mill. kroner som følge av lavere utbetaling av tilskudd.. • Innsparing på 0,2 mill. kroner på øvrige kulturaktiviteter. Samferdselsformål • Merforbruk knyttet til kollektivtransport på 0,5 mill. kroner. • Merforbruk knyttet til transport tjeneste funksjonshemmede på 0,4 mill. kroner Næringsformål • Innsparing på 0,1 mill. kroner som består av flere mindre innsparinger.. I tillegg har en merinntekter knyttet til skatt og rammetilskudd på 4,6 mill. kroner. Innsparing knyttet til renter er 1,9 mill. kroner.

Årsrapport 2006

Økonomi


57

9.4

Investeringsregnskapet

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap 2003

Regnskap 2004

Regnskap 2005

Regnskap 2006

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov

36,0 2,3 0,0 3,9 42,1

64,1 0,8 5,0 6,5 76,4

81,9 5,8 7,5 6,1 101,3

59,2 1,1 7,5 4,7 72,4

Bruk av lånemidler Inntekter v/salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

23,1 3,3 0,0 2,4 5,5 7,8 42,1

63,3 4,7 5,0

78,5 6,4

44,4 4,7

8,0 4,1 4,3 101,3

8,7 13,6 1,0 72,4

3,1 0,3 76,4

Størsteparten av investeringene i 2006 knyttes til bygging av Dahlske videregående skole. 50,3 mill. kroner ble brukt i 2006. I tillegg har en investert i fylkesveganlegg. Prosjektene innen dette området er både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Det vises for øvrig til omtale under samferdselsformål tidligere i denne årsberetningen. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2006 beløp det seg til 3,0 mill. kroner.

9.5

Balansen

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Pr. 31.12. 2003

Pr. 31.12. 2004

Pr. 31.12. 2005

Pr. 31.12 2006

Anleggsmidler - derav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler

1 115,9 624,4 179,2 1 295,2

1 185,7 677,6 222,5 1 408,2

1 255,0 694,8 260,6 1 515,6

1 271,1 686,8 320,1 1 591,2

Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld - derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg. Sum egenkapital og gjeld

79,6 1 215,6 292,1 790,5 1 295,2

80,0 1 328,2 349,5 835,5 1 408,2

69,8 1 445,8 406,4 897,9 1 515,6

105,0 1 486,2 430,0 893,9 1 591,2

8,3

12,4

5,1

4,0

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt noe fra 2005 til 2006. Den største delen av økningen skyldes en økning i omløpsmidler. Denne posten må også sees i sammenheng med

Årsrapport 2006

Økonomi


58

pensjonsforpliktelsene som er en form for gjeld. Beløpene gjelder pensjonsforhold både i KLP og SPK. Lånegjelden har økt fra 2005 til 2006. En viktig forklaring er at en i 2006 tok opp 38,6 mill. kroner i lån til Dahlske videregående skole. Ved utgangen av 2005 hadde Aust-Agder en lånegjeld pr. innbygger på 3.373 kroner. Landsgjennomsnittet var 3.907 kroner. Tilsvarende tall for 2006 er 4.104 kroner for Aust-Agder og 3.630 kroner for landsgjennomsnittet eksklusiv Akershus og Vest-Agder. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2006 60 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder Vegfinans AS, 15 mill. kroner som er videre utlånt til Setesdal Vegfinans AS og 4,7 mill. kroner som er videre utlånt til Kollektivterminalen AS. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld pr. innbygger uten lånene til vegfinansselskapene og Kollektivterminalen var i 2006 3.343 kroner.

9.6

Finansforvaltning og likviditet

Finansforvaltning Fylkestinget vedtok nytt finansreglement 14.2.2006. I medhold av kommuneloven med forskrifter er alle kommuner og fylkeskommuner pålagt å ha et finansreglement. Det vedtatte finansreglement omfatter fylkeskommunens likvide midler og låneportefølje. Det gir bl.a. retningslinjer for hvilken risiko man kan ta i finansforvaltningen, på hvilke måter likvide midler kan plasseres og hvordan man skal forholde seg ved låneopptak. Reglementet stiller også opp en del nøkkeltall som finansforvaltningen skal/bør holde seg innenfor. Det nye reglementet har endrede regler for rentebindingstid i forhold til det gamle reglement. Reglementet angir at 2/3 av låneporteføljen bør ha bunden rente. Rentenivået i 2006 har vært økende samtidig som omleggingen av 2/3 av låneporteføljen til bunden rente har ført til en økning av renteutgiftene i 2006. Dette ble justert i budsjettet ved behandlingen av rapporten for 2. tertial 2006. Renteutgifter i 2006 ble 12,3 mill. kroner 0,2 mill. kroner mindre enn budsjettert mens renteinntekten ble 1,7 mill. kroner høyere enn budsjettert, slik at renteutgifter/-inntekter har et positivt avvik på 1,9 mill. kroner. Ved utgangen av 2006 er den ubundne del av låneporteføljen noe mindre enn fylkeskommunens likviditet slik at en økning i rentenivå vil gi en større økning i renteinntekter enn økning i renteutgifter. Det tas forbehold om at likviditeten varierer mye gjennom året. Fylkeskommunen hadde mot slutten av 2005 en andel av lån med fastrentevilkår på 9,3 %. Ved utgangen av 2006 er andelen av lån med bunden rente 70 %. Gjennomsnittlig lånerente for 2006, vektet i forhold til lånenes størrelse er på 3,2 %. Ved årets slutt er den tilsvarende prosenten 3,7 %. Lån til videre utlån (Vegfinansselskapene og Kollektivterminalen) er holdt utenfor. Av låneporteføljen har ved utgangen av 2006 ca. 30 % flytende rente, ca. 33 % har rentebindingstid i intervallet 1 – 3 år, og ca. 37 % har rente bundet på lang sikt (minst tre år). Rent teknisk er bunden rente oppnådd ved bruk av rentebytteavtaler (swaps). Gjennomsnittlig vektet durasjon (rentebindingstid) for lånene er 2,51 år. En slik durasjon tilsvarer generelt en rente i markedet på 4,96 % pr. 31.12, mens fylkeskommunens portefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ligger 1,3 % lavere.

Årsrapport 2006

Økonomi


59

Fylkeskommunens låneporteføljen ved utgangen av 2006 har følgende andeler: • • •

Nordea 7,8 %. Kommunalbanken 60,0 %. Kommunekreditt 32,2 %.

Likviditet Likviditeten viser store variasjoner over året. Gjennomsnittlig utbetaling pr. uke i 2006 var 19,8 mill. kroner, pr. mnd. 85,9 mill. kroner. Maks. utbetaling i en uke var i uke 2 med 66,7 mill. kroner, og laveste 0,1 mill. kroner i uke 43 (problemer med remitteringsrutinen). Gjennomsnittlig beholdning av likvider (bankinnskudd og pengemarkedsfond) var 217,3 mill. kroner. Dette er 66,6 mill. kroner høyere enn tilsvarende i 2005. Dette skyldes driftsoverskudd og økte avsetninger til fond. Av beholdningen på 217,3 mill. var 57,7 mill. kroner bundet i spillemidler og skattetrekk. Bankinnskuddene i Nordea hadde en gjennomsnittlig avkastning på 3,02 % - i desember måned var avkastningen 3,80 %. Bankinnskuddene består av både likvide midler og overskuddslikviditet. Renten på bankinnskudd er knyttet til den såkalte 1 mnd. NIBOR-renten, og følger dermed markedet tett. Beholdningen av pengemarkedsfond, som er langsiktige midler, har vært stabil i hele fjoråret – det har ikke vært bevegelse utover den månedlige avkastning. Gjennomsnittlig durasjon på pengemarkedsfondene har vært 0,20 år, mens gjennomsnittlig avkastning har vært 2,67 %, altså noe dårligere enn bankinnskudd. I de aller fleste tidligere år før 2005 har plassering i pengemarkedsfond gitt bedre uttelling enn bank. 2006 har imidlertid vært et spesielt år med stigende rentenivå, og dermed press på avkastningen av disse midler. Det samme har vært tilfelle for investorer som investerer i obligasjonsmarkedet. Referanserenten for pengemarkedsfondene er Oslo Børs tre mnd. statsobligasjonsindeks (ST1X), som var på 2,75 % dvs. at fylkeskommunens avkastning har vært marginalt lavere. Mot slutten av året har avkastningen tatt seg opp, og ligger nå over den nevnte indeksen.

Årsrapport 2006

Økonomi


60

VEDLEGG Vedlegg 1 Avsetning til fond for bruk senere år og trekk i rammen Regnskap fordelt på ansvar (netto driftsutgifter, 1 000 kroner) Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen 510 Internservice 511 Opplæringstjenesten 512 Bygge- og eiendomstjenesten 513 Fylkeskassa 514 PP-tjenesten 515 Oppfølgingstjenesten 520 Fylkesrevisjonen Virksomheter: 211 Institusjonsundervisningen 252 Blakstad vgs 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 265 Åmli vgs 266 Dahlske vgs 267 Strømsbu vgs 268 Arendal vgs 269 Tvedestrand vgs 270 Setesdal vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjef 420 Aust-Agder bibl. og kulturform. Sum

Årsrapport 2006

Vedtatt budsjett 2006 170 526 8 938 67 531 -2 607 7 110 4 854

Regulert budsjett 2006

Regnsk. 2006

Budsjettavvik

3 016

216 787 8 841 59 410 -4 338 6 183 4 828 2 417 2 955

127 654 8 244 55 416 -3 377 6 004 4 720 1 872 2 574

89 133 597 3 994 -961 179 108 545 381

9 303 49 243 35 260 24 975 10 605 57 856 72 836 49 775 28 905 29 341 34 303 45 100 8 615

9 781 51 415 39 664 26 538 11 414 63 108 82 386 53 616 30 832 31 264 34 640 45 715 9 127

8 914 51 764 38 359 27 067 10 612 63 461 79 865 52 837 30 773 32 876 29 810 44 766 8 063

867 -349 1 305 -529 802 -353 2 521 779 59 -1 612 4 830 949 1 064

715 485

786 583

682 272 104 311

Avsetn. til Avsetn. til bundne disposisj.- Trekk i fond fond 2007 85 926

2 136

90 714

98

500

500 162 465 34 15 95 221 95 65

-510 840 -398 787 -448 2 300 684 -6 -612 -606

5 436 806

718 255

94 624

8 318

Vedlegg

-2 580


61

Vedlegg 2 Regnskap fordelt på tjenestegrupper SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2006

Regulert budsjett 2006

Regnskap i Regnskap % av reg. 2006 budsjett

01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

8 439 0 8 439

8 577 64 8 513

7 828 98 7 730

91,3 % 153,4 % 90,8 %

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

3 041 25 3 016

3 167 212 2 955

3 139 566 2 574

99,1 % 266,8 % 87,1 %

10 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

54 104 12 219 41 885

57 501 14 509 42 992

53 256 20 225 33 030

92,6 % 139,4 % 76,8 %

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 573 0 1 573

2 197 590 1 607

2 053 580 1 472

93,4 % 91,6 %

19 Fellesutgifter og avsetninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

36 424 2 450 33 974

28 409 4 993 23 416

31 873 4 894 26 979

112,2 % 98,0 % 115,2 %

92 Fonds

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 557 -557

0 557 -557

100,0 % 100,0 %

103 581 14 694 88 887

99 851 20 925 78 926

98 149 26 920 71 228

98,3 % 128,7 % 90,2 %

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2006

Vedlegg


62

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2006

Regulert budsjett 2006

Regnskap i Regnskap % av reg. 2006 budsjett

20 Videregående opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

377 855 55 323 322 532

410 561 76 660 333 901

418 928 85 600 333 328

102,0 % 111,7 % 99,8 %

21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

46 504 6 709 39 795

46 520 7 498 39 022

43 861 6 698 37 163

94,3 % 89,3 % 95,2 %

22 Fagopplæring i arbeidslivet

Utgifter Inntekter Netto utg.

44 488 2 263 42 225

44 843 2 269 42 574

44 008 3 544 40 464

98,1 % 156,2 % 95,0 %

23 Voksenopplæring/ ressurssentervirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

15 050 7 862 7 188

15 807 7 469 8 338

15 630 10 187 5 443

98,9 % 136,4 % 65,3 %

29 Andre undervisningsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

14 516 3 505 11 011

16 695 4 658 12 037

15 618 5 368 10 250

93,5 % 115,2 % 85,2 %

498 413 75 662 422 751

534 426 98 554 435 872

538 046 111 397 426 648

100,7 % 113,0 % 97,9 %

Regulert budsjett 2006

Regnskap 2006

49 381 16 978 32 403

50 384 18 644 31 740

53 776 23 967 29 810

106,7 % 128,5 % 93,9 %

49 381 16 978 32 403

50 384 18 644 31 740

53 776 23 967 29 810

106,7 % 128,5 % 93,9 %

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2006

Utgifter Inntekter Netto utg.

Vedtatt budsjett 2006

Regnskap i % av reg. budsjett

Vedlegg


63

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2006

Regulert budsjett 2006

Regnskap i Regnskap % av reg. 2006 budsjett

41 Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

4 611 267 4 344

5 072 726 4 346

5 077 1 022 4 056

100,1 % 140,7 % 93,3 %

42 Kulturvern og museer

Utgifter Inntekter Netto utg.

15 200 1 700 13 500

22 189 2 131 20 058

14 222 3 000 11 222

64,1 % 140,8 % 55,9 %

43 Samtidskultur

Utgifter Inntekter Netto utg.

38 058 26 598 11 460

66 170 27 213 38 957

33 431 27 809 5 622

50,5 % 102,2 % 14,4 %

57 869 28 565 29 304

93 431 30 070 63 361

52 730 31 830 20 900

56,4 % 105,9 % 33,0 %

Regulert budsjett 2006

Regnskap 2006

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2006

Regnskap i % av reg. budsjett

50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

94 692 130 94 562

96 512 2 915 93 597

98 956 5 451 93 505

102,5 % 99,9 %

55 Vegformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

45 600 500 45 100

47 960 2 245 45 715

46 817 2 051 44 766

97,6 % 97,9 %

140 292 630 139 662

144 472 5 160 139 312

145 773 7 502 138 271

100,9 % 145,4 % 99,3 %

Regulert budsjett 2006

Regnskap 2006

48 868 46 390 2 478

84 043 46 671 37 372

49 684 54 269 -4 585

59,1 % 116,3 % -12,3 %

48 868 46 390 2 478

84 043 46 671 37 372

49 684 54 269 -4 585

59,1 % 116,3 % -12,3 %

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2006

Utgifter Inntekter Netto utg.

Vedtatt budsjett 2006

Regnskap i % av reg. budsjett

Vedlegg


64

Vedlegg 3 Regnskap fordelt på tjenestegrupper, flere år B

Som følge av endringer i KOSTRA har det skjedd endringer i fordelingen på tjenestegrupper fra 2003 til 2004. Det er derfor vanskelig og en må utøve forsiktighet ved sammenligning av tall over tid. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap 2003

Regnskap 2004

Regnskap 2005

Regnskap 2006

01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

10 018 1 565 8 453

9 876 2 237 7 639

9 334 2 021 7 313

7 828 98 7 730

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

2 888 249 2 639

3 050 382 2 668

2 964 547 2 416

3 139 566 2 574

10 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

59 740 20 300 39 440

49 846 19 665 30 181

48 835 17 432 31 403

53 256 20 225 33 030

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter Inntekter Netto utg.

3 246 394 2 852

1 243 212 1 031

1 661 343 1 318

2 053 580 1 472

12 Fylkeshuset og fellestjenesten

Utgifter Inntekter Netto utg.

19 Fellesutgifter og avsetninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

13 232 -44 13 276

24 087 4 032 20 055

28 535 5 660 22 875

31 873 4 894 26 979

92 Fonds

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 268 -268

0 268 -268

0 239 -239

0 557 -557

89 124 22 732 66 392

88 102 26 796 61 306

91 329 26 241 65 088

98 149 26 920 71 228

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2006

Vedlegg


65

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap 2003

Regnskap 2004

Regnskap 2005

Regnskap 2006

20 Videregående opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

386 777 63 373 323 404

384 677 87 560 297 117

404 440 89 646 314 794

418 928 85 600 333 328

21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

44 190 8 738 35 452

45 174 8 391 36 783

32 404 7 976 24 428

43 861 6 698 37 163

22 Fagopplæring i arbeidslivet

Utgifter Inntekter Netto utg.

42 110 3 220 38 890

36 814 1 769 35 045

40 108 2 142 37 966

44 008 3 544 40 464

23 Voksenopplæring/ ressurssentervirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

26 226 17 714 8 512

18 385 15 214 3 171

14 131 9 166 4 965

15 630 10 187 5 443

29 Andre undervisningsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

11 964 3 485 8 479

12 576 3 638 8 938

14 599 5 157 9 441

15 618 5 368 10 250

511 267 96 530 414 737

497 626 116 572 381 054

505 682 114 087 391 595

538 046 111 397 426 648

Regnskap 2003

Regnskap 2004

Regnskap 2005

Regnskap 2006

46 368 16 999 29 369

48 294 20 354 27 941

53 776 23 967 29 810

46 368 16 999 29 369

48 294 20 354 27 941

53 776 23 967 29 810

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 32 Barnevern

Utgifter Inntekter Netto utg.

69 242 15 479 53 763

33 Rusmisbrukeromsorg

Utgifter Inntekter Netto utg.

35 860 8 555 27 305

34 Tannhelse

Utgifter Inntekter Netto utg.

48 502 14 439 34 063

39 Andre helse- og sosialtjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

5 402 0 5 402

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2006

159 006 38 473 120 533

Vedlegg


66

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap 2003

Regnskap 2004

Regnskap 2005

Regnskap 2006

41 Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

6 165 512 5 653

5 840 954 4 886

5 083 1 112 3 972

5 077 1 022 4 056

42 Kulturvern og museer

Utgifter Inntekter Netto utg.

17 834 6 756 11 078

12 202 764 11 438

12 897 1 956 10 941

14 222 3 000 11 222

43 Samtidskultur

Utgifter Inntekter Netto utg.

28 008 20 738 7 270

31 829 27 922 3 907

33 335 27 989 5 346

33 431 27 809 5 622

52 007 28 006 24 001

49 871 29 640 20 231

51 315 31 056 20 259

52 730 31 830 20 900

Regnskap 2003

Regnskap 2004

Regnskap 2005

Regnskap 2006

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) Samferdselsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

88 684 326 88 358

88 596 1 273 87 323

91 776 3 441 88 336

98 956 5 451 93 505

Vegformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

45 507 0 45 507

41 150 1 908 39 242

45 646 1 726 43 920

46 817 2 051 44 766

134 191 326 133 865

129 746 3 181 126 565

137 422 5 167 132 255

145 773 7 502 138 271

Regnskap 2003

Regnskap 2004

Regnskap 2005

Regnskap 2006

40 602 43 863 -3 261

44 836 48 125 -3 289

42 655 52 767 -10 112

49 684 54 269 -4 585

40 602 43 863 -3 261

44 836 48 125 -3 289

42 655 52 767 -10 112

49 684 54 269 -4 585

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) Næringsformål

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2006

Utgifter Inntekter Netto utg.

Vedlegg


67

Vedlegg 4 Regnskap fordelt på art B

Brutto driftsutgifter

10 Lønn og sosiale utgifter 50,6 %

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk. 23,5 %

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon 14,6 %

14 Overføringer 11,3 %

Brutto driftsinntekter

17 Refusjoner 44,7 %

16 Salgsinntekter 21,2 %

19 Finansinntekter og -transaksjoner 0,7 %

Årsrapport 2006

18 Overføringer 33,5 %

Vedlegg


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.