Issuu on Google+

Ett eller to Agderfylker?

Folkeavstemning om eventuell fylkessammenslutning mellom Aust-Agder og Vest-Agder


Hvem Hva Hvor Hvordan Folkeavstemning i Aust-Agder 12. september. Samtidig med kommune- og fylkestingsvalget skal det avholdes en folkeavstemning i Aust-Agder. Det er fylkestinget som har vedtatt at det skal avholdes folkeavstemning. Spørsmålet er hvorvidt Aust-Agder og Vest-Agder skal slås sammen til ett fylke, eller fortsatt være to selvstendige fylker. Folkeavstemningen er rådgivende. Det betyr at resultatet av folkeavstemningen skal behandles av fylkestinget i Aust-Agder og deretter av Stortinget, som så tar den endelige beslutningen om det skal være ett eller to Agderfylker.

Hvem kan stemme? Den rådgivende folkeavstemningen om ett Agder åpner for at alle over 18 år som har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingvalget i Aust-Agder i 2011 kan avgi stemme.

Hva skal det stemmes over? Det skal stemmes over følgende tre alternativer: 1. Nei, jeg ønsker ikke at Aust-Agder og Vest-Agder skal slås sammen til ett fylke. 2. Ja, jeg ønsker at Aust-Agder og Vest-Agder skal slås sammen til ett fylke. 3. Blankt: Denne brukes om du vil stemme blankt.

Hvor skal du avgi din stemme? Du avgir stemme til den rådgivende folkestemningen i samme lokaler som du avgir stemme til kommunestyrevalget og til fylkestingsvalget. Valgdagen er den samme som for det ordinære valget: 12. september. (Noen kommuner har også valg 11. september. Sjekk din egen kommune.) Du kan også forhåndsstemme fra og med 10. august, samt tidligstemme fra og med 1. juli. Kommunen du bor i vet mer om dette. For de med stemmerett i Aust-Agder som er bosatt utenfor fylket, er det ikke laget et eget opplegg i forbindelse med tidligstemmegivning eller forhåndsstemmegivning ved folkeavstemningen. Dette fordi det blir veldig omfattende og krevende å håndtere i forhold til landets øvrige 415 kommuner.

Hvordan skal du stemme?

For å stemme ved folkeavstemningen går man frem på samme måte som for øvrige valg; dvs. kommunestyre- og fylkestingsvalget: Du går inn i valglokalet, finner den stemmeseddelen du vil bruke i stemmeavlukket, (sammen med stemmesedler til de øvrige valgene du vil stemme ved) og går deretter bort for å krysse deg av i manntallet. (Husk legitimasjon.) Deretter putter du stemmeseddelen (-sedlene) ned i urnen (boksen) som valgfunksjonæren viser deg til. Da er det gjort! Husk at du må stemme ved alle valgene samtidig. Du kan bare krysses av i manntallet en gang! Resultatet av folkeavstemningen vil være svært viktig når fylkestinget skal behandle saken. Derfor teller alle stemmer. Din stemme kan være avgjørende!

2

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder


Del I

Fakta, forutsetninger, konsekvenser og tidsplan Bakgrunn og historie Sammenslutningstidspunkt: 2013/2014 Prosess ved et regionalt ja - vedtak (fylkeskommunene/regjering/Stortinget) Konsekvenser

Agderfylkene Aust-Agder fylke hadde 1. januar 2011 omlag 110 000 innbyggere. Fylket er landets tredje minste målt i antall innbyggere. Vest-Agder hadde om lag 172 500 innbyggere på samme tidspunkt. Samlet ville ett Agderfylke hatt omlag 282 500 innbyggere ved en sammenslutning i dag. Det er noe høyere enn gjennomsnittlig antall innbyggere i Norges fylker som er om lag 259 000. Et samlet Agderfylke vil eventuelt bli landets 6. største fylke. Aust-Agders areal er 9 158 km2. Vest-Agder fylke er 7 276 km2. Samlet ville et fylke vært på 16 434 km2. Gjennomsnittlig areal for Norges fylker er på 17 041 km2. Aust-Agder og Vest-Agder har begge 15 kommuner. Mesteparten av arbeidsreisene foregår innad i hvert fylke, men det er en betydelig arbeidspendling over fylkesgrensen, særlig fra kommunene vest i Aust-Agder til Kristiansand. Kjevik er hovedflyplass for begge fylkene. Kulturinstitusjoner og frivillig sektor er dels organisert fylkesvis og dels fylkesoverskridende. Agder har felles universitet, helseforetak og politidistrikt. Mesteparten av den regionale statsforvaltningen er organisert i regioner som dekker begge fylkene. Begge fylker har sterke næringsmiljøer innen energi, IKT, fritidsbåt, offshore og prosessindustri. Viktige næringsklynger, som NODE innen offshore og engineering og EYDE-nettverket innen prosess-

industrien, har et fylkesoverskridende perspektiv. Regionen har attraksjoner og naturgitte forutsetninger for utvikling av opplevelsesindustri og reiseliv.

Debatten om fylkesinndelingen – historikk Diskusjonen om sammenslutning av fylkene har pågått i lang tid. Flere statlige utredningsarbeider har tatt opp spørsmålet. Lokalt har det i de siste ti årene blitt laget flere rapporter og gjennomført omfattende prosesser om saken. I 2004 ble det i begge fylkesting bestemt at det skulle holdes en folkeavstemming om sammenslutning ved stortingsvalget i 2005. Begge fylkeskommuner valgte likevel ikke å avholde den planlagte folkeavstemmingen fordi regjeringen på samme tid varslet en melding om nye oppgaver for fylkeskommunene og mulige endringer i fylkesinndelingen. Regjeringen valgte i 2008 likevel ikke å fremme forslag om endringer i landets fylkesinndeling. I 2008 tok fylkeskommunene igjen opp prosessen for å vurdere en sammenslutning. Spørsmålet ble aktualisert fordi Evje og Hornnes, Lillesand, Birkenes og Iveland hadde fattet vedtak med ønske om en prosess for sammenslutning. De tre sistnevnte kommuner ga også uttrykk for ønske om overflytting til Vest-Agder dersom det ikke ble sammenslutning.

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder

3


I april 2010 presenterte en politisk styringsgruppe med fylkesordfører, fylkesvaraordfører og opposisjonsleder fra begge fylker en rapport om viktige problemstillinger vedrørende en sammenslutning. Gruppa var enstemmig i sin tilråding om å slå sammen fylkene. I juni 2010 behandlet Aust-Agder fylkesting saken. Flertallet i fylkestinget vedtok å legge spørsmålet om sammenslutning ut til folkeavstemning ved valget i september 2011. Fylkestinget vedtok at styringsgruppas rapport fra april 2010 skulle danne premissene for en eventuell sammenslutning. Et knapt flertall i fylkestinget vedtok å anbefale en sammenslutning. Vest-Agder fylkesting behandlet også saken i juni 2010. Fylkestinget vedtok et ønske om en sammenslutning med Aust-Agder fylke, men uten forutgående folkeavstemming.

Eventuelt tidspunkt for sammenslutning og videre prosess Dersom fylkestingene i etterkant av folkeavstemmingen vedtar å søke om sammenslutning, vil det aktuelle tidspunktet være 1. januar 2014. Det er Stortinget som endelig avgjør om fylkene skal sluttes sammen. Vedtar Stortinget en sammenslutning, vil det innebære at valgperioden for fylkestinget som velges til høsten blir avkortet fra 4 til 2 år. Valg på nytt fylkesting for Agder vil da holdes samtidig som stortingsvalget i september 2013. Ved ev vedtak om fylkessammenslutning skal begge fylkeskommuner velge medlemmer til en felles nemnd som får ansvar for å ta seg av forberedelsene til en sammenslutning.

Tidsplan for en eventuell sammenslutningsprosess

Tidspunkt Aktivitet Høst 2011 Fylkestingsvalg og folkeavstemming Høst 2011/vår 2012 Fylkeskommunene tar initiativ og søker om igangsetting av departemental utredning av sammenslutning Vår 2012-høst 2012 Departemental utredning – kontakt regionalt Høst 2012-vår 2013 Stortinget tar stilling til saken Dersom Stortinget vedtar sammenslutning: Høst 2012-vår 2013 Nominasjonsprosessen til nytt fylkesting for Agder Høst 2012-vår 2013 Opprettelse av felles nemnd for forberedelse Høst 2013 Fylkestingsvalg for en periode på 2 år til nytt Agderfylke (samtidig med Stortingsvalget) Årsskiftet 2013/2014 Sammenslutning trer i kraft

4

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder


Tre kommuner har også folkeavstemning om endret fylkestilhørighet

Offentlige institusjoner som berøres direkte av en ev sammenslutning

Lillesand, Birkenes og Iveland kommuner, skal i tillegg til spørsmålet om sammenslutning av fylkene, gjennomføre en folkeavstemning om kommunene skal søke overgang til Vest-Agder fylke. Tidligere har kommunestyrene i de tre kommunenes vedtatt at deres primære standpunkt er sammenslutning. Men det har også vært klart at kommunestyrene vil vurdere søknad om endret fylkestilhørighet, dersom det ikke blir noe av sammenslutningen.

Statlige institusjoner En sammenslutning vil direkte berøre statlig forvaltning som følger fylkesgrensene. Det innebærer at ett Agderfylke vil få ett fylkesmannsembete, ett NAV-fylkeskontor, én NAV hjelpemiddelsentral og ett fylkeskontor for Statens vegvesen. Institusjonene ivaretar i første rekke oppgaver rettet mot kommunene, fylkeskommunene, egne lokale kontorer og øvrig statsforvaltning. Innbyggernes behov for nærhet og direkte kontakt med de fylkesorganiserte virksomheter er i det daglige ikke fremtredende.

Det er regjeringen og Stortinget som eventuelt avgjør om de tre kommunene skal overføres til Vest-Agder. Samlet innbyggertall i de tre kommunene er om lag 16 000 innbyggere og en overgang for alle tre kommuner vil innebære at Aust-Agder får om lag 95 000 innbyggere ut fra befolkningstallene i dag. En eventuell endring vil få konsekvenser for begge fylkeskommuners virksomhet og den fylkesvise regionale statsforvaltning (NAV og fylkesmannsembetet). En eventuell overgang av tre kommuner til VestAgder vil også kunne få konsekvenser for antall stortingsmandater fra Aust-Agder. Professor og valgforsker Bernt Aardal har beregnet hva en grenseendring vil innebære med utgangspunkt i areal og folketall per 1. januar 2011. Aardal kom til at Aust-Agder vil miste ett mandat (fra 4 til 3), mens Vest-Agder vil opprettholde nåværende antall mandater (6).

Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen utfører forvaltningsoppgaver og er klage- og tilsynsmyndighet med oppdrag fra flere departementer. Fylkeskontorene til NAV har ansvar for drift av lokale NAV-kontor i partnerskap med kommunene. De har også ansvar for forvaltnings- og spesialenhetene i fylkeslinjen (for eksempel arbeidslivssentrene og arbeidsrådgivningen). NAV har også hjelpemiddelsentraler i hvert fylke. Statens vegvesens fylkesavdelinger er fagadministrasjon og utførende ledd for oppgaver tilknyttet statlige riksveger og fylkeskommunale fylkesveger. Statens vegvesens trafikkstasjoner berøres ikke av en eventuell sammenslutning. Øvrig regional statsforvaltning dekker begge fylkene og vil ikke direkte berøres av en ev sammenslutning.

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder

5


Hva innebærer en fylkessammenslutning?

Fylkeskommunene Fylkeskommunenes viktigste oppgaver er videregående opplæring, tannhelse, folkehelse, kultur, kulturminner, samferdsel, regional utvikling og planlegging. En fylkessammenslutning ville innebære én fylkeskommune for Agder som vil ledes av ett fylkesting og én fylkesordfører. Agder vil bli én fylkesvalgkrets. I dag har begge fylkestingene 35 representanter hver. Fylkestingene har lagt til grunn at et fylkesting for hele Agder bør ha 45 representanter. En sammenslutning ville også innebære at administrasjonen ledes av én fylkesrådmann, og de øvrige administrative ledelses-, stabs- og støttefunksjoner i fylkeskommunene vil samles. Innbyggernære tjenester som skoler, tannhelsetilbudet, kulturinstitusjoner og kollektivtilbud vil ikke være direkte berørt av en eventuell sammenslutning.

Fylkestingene tilrår at fylkesmannsembetet, hjelpemiddelsentralen og hoveddelen av NAVs fylkesforvaltning legges til Vest-Agder og Kristiansand.

Lokalisering av berørte institusjoner og arbeidsplasser

Fylkestingenes tilråding innebærer at om lag 385 årsverk lokaliseres til Aust-Agder og 450 årsverk lokaliseres til Vest-Agder basert på nåværende antall årsverk. Samlet antall arbeidsplasser blir omtrent som i dag i begge fylker, men en del arbeidsplasser omlokaliseres for å opprettholde effektive og rasjonelle administrative enheter. Tilrådingen følger prinsippet om at funksjoner og arbeidsplasser skal fordeles balansert mellom de nåværende fylker.

En sammenslutning har konsekvenser for organiseringen av ledelse, stabs- og støttefunksjoner i fylkeskommunene og fylkesorganisert statlig forvaltning og vil kunne berøre i størrelsesorden 835 årsverk. Over tid vil imidlertid en sammenslutning innebære en reduksjon i administrative årsverk.

6

Fylkestingene tilrår å legge fylkeskommunens strategiske ledelse med støttefunksjoner og stab til Aust-Agder og Arendal. Fylkestingene tilrår også å lokalisere Statens Vegvesens fylkeskontor til samme sted. Statens vegvesen Region Sør er allerede lokalisert til Arendal. Videre tilrår fylkestingene at nåværende forvaltningsenhet i NAV viderefører sin lokalisering til Arendal. NAV praktiserer i dag en ordning som innebærer at forvaltningsenheter ikke nødvendigvis er samlokalisert i samme by som de øvrige deler av fylkesforvaltningen (for eksempel er det etablert en forvaltningsenhet i Lyngdal i Vest-Agder som kan videreføres ved en ev sammenslutning).

Fylkestingenes tilråding innebærer at Arendal blir det regionalpolitiske tyngdepunkt i ett samlet Agder, mens Kristiansand blir sete for statlig regional administrasjon og forvaltning.

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder


• Ett fylkesting valgt direkte av innbyggerne i Agder • Én fylkesordfører • Fylkesvalgkretsen sammenfaller med det nye fylket • Én fylkesrådmann og felles fylkeskommunal ledelse • Ett fylkesmannsembete, ett regionalt NAV-kontor, én hjelpemiddelsentral og ett fylkesavdelingskontor Statens Vegvesen • På sikt blir Agder ett valgdistrikt til Stortinget

Administrative årsverk ved berørte virksomheter 2010 (ca antall)

Aust-Agder Vest-Agder Totalt

Fylkesmannsembetene Fylkeskommunene NAV-fylke NAV-hjelpemiddelsentraler Statens vegvesen avdeling fylke

75 115 125 30

90 150 145 40

165 265 270 70

30

35

65

Totalt

375

460

835

Fylkestingenes anbefaling om fremtidig lokalisering av arbeidsplasser

Aust-Agder Vest-Agder Årsverk Årsverk

Fylkeskommunen 265 Statens vegvesen avdeling fylke 65 NAV forvaltningsenhet 55 Hjelpemiddelsentralen 70 Nav Fylke 215* Fylkesmannsembetet 165 Totalt I dag

385 450 375 460

*I tillegg kommer om lag 15 årsverk lokalisert til Lyngdal i Vest-Agder.

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder

7


Statlig oppfølging Det er staten som har det endelige ord når det gjelder organiseringen og lokalisering av statsforvaltningen. Regjeringen har i brev til fylkeskommunene varslet at den vil følge fylkestingenes forslag til fordeling av arbeidsplasser ved en eventuell sammenslutning. Konsekvenser for medarbeiderne Medarbeidere som vil bli berørt er knyttet til strategisk ledelse og stabs- og støttefunksjoner i de respektive fylkeskommunene og i berørte statlige virksomheter. Endringer i stillingsinnhold og arbeidssted vil kunne bli en konsekvens av sammenslutning. Muligheten for ev skifte av arbeidsgiver for berørte i fylkeskommunene og statlige virksomheter bør utnyttes når det er aktuelt slik at arbeidssted kan opprettholdes. En sammenslutning vil medføre nedbemanninger over tid, men nedbemanning skal, i alle fall for fylkeskommunens del, løses ved naturlig avgang. Omstillingsarbeidet skal legge til rette for å møte den enkelte medarbeiders behov og skje i tett kontakt med de ansattes organisasjoner og følge retningslinjene for omstillingsarbeid i arbeidslivet.

Fylkeskommunens tjenestetilbud Dersom det blir en sammenslutning, vil én fylkeskommune måtte ivareta sitt ansvar og sine oppgaver overfor innbyggere, næringsliv og kommuner i alle deler av fylket. Fylkestingene har lagt til grunn at en eventuell sammenslutning ikke skal utløse en sentralisering av tjenesteproduksjon. Fortsatt skal det være et hovedmål at innbyggernære tjenester tilbys desentralisert og geografisk tilpasset brukernes behov. F.eks. skal ikke skolestrukturen endres som følge av en sammenslutning, heller ikke tannhelsetilbudet, kollektivtilbudet eller det desentraliserte kulturtilbudet som støttes eller organiseres i regi av fylkeskommunene. Det er lagt til grunn at innsparingsgevinsten som følge av sammenslutning, sammen med konsesjonskraftinntektene, skal benyttes til å sikre og videreutvikle tjenestetilbudet og infrastrukturen i hele Agder, ikke minst i distriktene. Det er også lagt til grunn at en eventuell ny fylkeskommune

8

må forsterke arbeidet med dialog, samhandling og kontakt med innbyggere, næringsliv, kommuner og regionråd i alle deler av fylket.

Økonomiske konsekvenser av en sammenslutning Ingen konsekvenser for fylkeskommunens inntekter En ev sammenslutning får ikke direkte konsekvenser for fylkeskommunenes inntekter, dvs at verken statlige overføringer eller skatteinntektene til fylkeskommunen vil påvirkes. En fylkessammenslutning vil heller ikke påvirke kommunenes inntekter. Reduksjon i administrative utgifter Ved en overgang fra to til en fylkesadministrasjon vil kapasiteten i administrasjon og fellesfunksjoner kunne utnyttes bedre enn i dag. En sammenslutning vil også innebære færre politiske og administrative ledere i fylkeskommunen. Et samlet fylke har potensial for å ta ut stordriftsfordeler knyttet til administrasjon og støttetjenester i størrelsesorden 20-30 pst. 25 pst innsparing i administrasjonsutgifter tilsvarer i overkant av 35 mill årlig. Effektiviseringsgevinstene ved en fylkessammenslutning vil beholdes av fylkeskommunen. Det vil ta noe tid å realisere effektiviseringsgevinster i en slik størrelsesorden. Eventuelle effektiviseringsgevinster for den fylkesorganiserte statsforvaltningen vil tilfalle staten. Fylkeskommunenes gjeld Et ev sammensluttet fylke vil overta de samlede forpliktelser begge fylkeskommuner i dag og i framtiden har. I følge fylkeskommunenes økonomiplaner vil gjelden i Aust-Agder i 2014 være på i overkant av 832 mill kroner eller om lag 7300 kroner per innbygger, mens gjelden i Vest-Agder vil være på i overkant av 1284 mill kroner, eller om lag 7 200 kroner per innbygger. Gjeldsgraden per innbygger er med andre ord lagt opp til å være relativt lik i begge fylkene i 2014. Ved et ev sammenslutningsvedtak må fylkeskommunene samordne sin økonomiske strategi fram til sammenslutningstidspunktet.

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder


informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder

9


Kompensasjon for omstillingskostnader Statlig kompensasjon knyttet til engangskostnader ved en fylkessammenslutning er lovfestet i inndelingsloven, og staten vil kompensere for kostnader i størrelsesorden om lag 40-60 pst av totale omstillingskostnader. Eksempler på kostnader er drift av omstillingsprosessen, tilpasninger av bygninger og samordning av IKT-systemer.

Tilgang og bruk av konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter betraktes som en kompensasjon for at utbyggingskommuner stiller naturressurser til disposisjon for storsamfunnet. Kratftprisen i disse kommunene er lav i forhold til markedspris, og ordningen er ment å være en varig økonomisk fordel. Imidlertid er utbyggingskommunens konsesjonskraftmengde begrenset oppad til kommunens ”alminnelige” elektrisitetsforbruk. Fylkeskommunene kan ta ut det eventuelle resterende konsesjonskraftkvantum. Både Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner har inntekter fra konsesjonskraft og begge har avtaler om bindinger på bruken av konsesjonskraftinntektene. Oppsummert disponerer Aust-Agder fylkeskommune på kort sikt 355 GWH og kan fra 2020 disponere 394 GWH. VestAgder fylkeskommune disponerer på kort sikt 97 GWH, og kan fra 2014 disponere 317 GWH. Aust-Agder fylkeskommune har i 2011 en inntekt fra sine 355 GWH på ca. 70 mill. kroner. Dersom det blir en sammenslutning har fylkestingene lagt til grunn at de frie konsesjonskraftinntektene i en overgangsperiode fram til og med 2019 skal benyttes i de fylker hvor inntektene har sitt opphav. Fylkestingene har også lagt til grunn at bindingene på konsesjonskraftinntektene skal vurderes på nytt og med sikte på at inntektene fra 2020 skal kunne benyttes i hele Agder.

10

Stortingsmandatene fra Agder Valgdistriktene Grunnloven og valgloven angir at landet er delt inn i 19 valgdistrikter til Stortingsvalg. Valgdistriktene følger fylkene. Endringer i antall valgdistrikter krever vedtak i to stortingsperioder fordi endringer i Grunnloven krever det. Det innebærer at et ev sammenslått Agder først vil utgjøre ett valgdistrikt ved stortingsvalget i 2017. Aust- Agder vil ved valget i 2013 være ett valgdistrikt som i dag. Antall stortingsrepresentanter Fra Aust-Agder fylke velges til sammen 4 stortingsrepresentanter og fra Vest-Agder velges 6. Stortinget har samlet 169 representanter. Det er kombinasjonen av antall innbyggere og fylkets areal som avgjør hvor mange mandater et valgdistrikt har. Aust-Agder har nå 3 representanter og Vest-Agder 5 representanter på grunnlag av denne beregningen. I tillegg har hvert valgdistrikt ett ujevningsmandat. Fordelingen av mandater beregnes hvert åttende år (neste beregning skjer i forbindelse med stortingsvalget i 2013). Et resultat av disse beregningene kan være at Agderfylkene får flere mandater dersom fylkene har sterkere befolkningsvekst relativt sett enn øvrige fylker, eller færre mandater dersom befolkningsveksten relativt sett er lavere. Imidlertid vil en eventuell endring i mandatfordelingen kunne skje uavhengig av sammenslutning eller ikke. Det er reist spørsmål om Agderfylkene samlet vil miste ett mandat til Stortinget dersom det blir en sammenslåing, dvs at antallet reduseres fra 10 til 9. Bakgrunnen for spørsmålet er at ett utjevningsmandat vil falle bort dersom Agder blir ett valgdistrikt. Fylkeskommunene har tatt opp spørsmålet om mandatfordelingen i to brev til Kommunal- og regionaldepartementet. I brev av 19. februar 2010 fra departementet heter det følgende om spørsmålet:

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder


”Valgordningen bygger på at det skal være ett utjevningsmandat pr. valgkrets. En konsekvens av en sammenslåing av Agderfylkene kan være at det på sikt vil bli færre utjevningsmandater fra Agder, men det må som nevnt i møtet gjøres endringer i Grunnloven før slike endringer kan tre i kraft. Det som er viktig å få frem i denne forbindelsen er at færre utjevningsmandater ikke nødvendigvis vil bety at det totalt sett vil bli færre mandater fra Agder.” Valgforsker og professor Bernt Aardal har beregnet mulige konsekvenser for antall mandater fra Agder samlet sett, dersom Agder hadde vært ett fylke ved stortingsvalget i 2009. Beregningene viser at Agder samlet fortsatt vil hatt 10 mandater til Stortinget, men med den endring at fylket vil få 9 distriktsmandater og ett utjevningsmandat. I tillegg har Aardal gjort beregninger basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrevne befolkningstall for 2013, 2020 og 2030. Det er tatt utgangspunkt i det SSB kaller mellomnivå for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring. I følge SSB er dette det mest realistiske alternativet. Beregningene for 2013, 2020 og 2030 viser at et sammenslått Agderfylke vil få det samme antall representanter som i dag (www.aardal.info).

Nåværende fylkesinndeling vil innebære fortsatt samarbeid Dersom nåværende fylkesinndeling videreføres, vil samarbeidet mellom fylkeskommunene videreføres. Sentralt i denne sammenheng er oppfølgingen av felles regionplan som begge fylkeskommuner står bak (Regionplan Agder 2020). Planen meisler ut fem felles hovedsatsningsområder: - Klima: Høye mål – lave utslipp. - Det gode liv: Agder for alle. - Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap. - Kommunikasjon: De viktigste veivalgene. - Kultur: Opplevelser for alle. Planen slår fast at økt samhandling er nødvendig fordi det er gjennom felleskap at landsdelen kan nå ambisiøse mål. Fylkeskommunene vil videreføre det uformelle faglige og interessepolitiske samarbeidet mellom Agderfylkene. Også formaliserte samarbeidsordninger, for eksempel regionalt forskningsfond for Agder og areal- og transportutvalget for Kristiansandsregionen vil videreføres. Fylkeskommunene vil fortsatt ha felles eierskap i institusjoner som Agder Teater (Kilden), Sørlandet kunstmuseum og Agder folkemusikkarkiv.

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder

11


Del II

Argumenter for og i mot sammenslutning Fylkets oppgaver Fylkesinndeling og demokrati Fylkesinndeling og effektivitet

Fylkesinndelingen og oppgaveløsningen Mål for inndelingen Fylkene bør være funksjonelle og robuste enheter for å kunne ivareta regionale utviklingsoppgaver, tjenesteproduksjon og forvaltningsoppgaver. Fylkesinndelingen bør bidra til å sikre god samordning av ressurser og samhandling med næringsliv, kommuner, kompetanseinstitusjoner og regional statsforvaltning innenfor naturlig sammenhørende områder. Argumenter for to fylker Begge fylkene er i hovedsak tilpasset de oppgavene som skal løses. Inndelingen er tilpasset de geografiske utfordringene. Fortsatt to fylker sikrer nærhet, dialog, samordning og samhandling som er en forutsetning for oppgaveløsningen. Begge fylkeskommuner og den fylkesvise statsforvaltningen er kompetente og har kapasitet til å ivareta interessehevding, regional utvikling, tjenesteproduksjon og forvaltningsoppgaver. Følgende forhold er eksempler som understøtter at nåværende fylker er funksjonelle enheter: - Opprettholdelse av fylkene viderefører hensynet til nærhet og involvering og ivaretar behovet for lokal kunnskap og forståelse av innbyggernes, næringslivets og kommunenes behov. - Begge fylkeskommunene er store nok og har nok kompetanse til å utvikle og utforme et bredt tjenestetilbud som tilfredsstiller nasjonale forventninger og satsinger.

12

- Kommunene, fylkeskommunene og regional statsforvaltning har flere oppgaveområder som må ses i sammenheng, ikke minst av hensyn til innbyggerne. Nåværende inndeling styrker forutsetning for kontakt og samhandling. - Pendlingsmønsteret viser at et stort flertall av innbyggerne bor og reiser til jobben innenfor dagens fylkesgrenser. Argumenter for ett fylke Innbyggere, næringsliv og geografi kjenner ikke fylkesgrensene. Agder står overfor en rekke fylkesoverskridende utfordringer som må løses i tilsvarende perspektiv. Næringsliv, frivillige organisasjoner og regional stat er i stor grad organisert på tvers av fylkesgrensene, men disse partnerne må forholde seg til to fylkeskommuner og to fylkesmannsembeter. Ett fylke vil samle og styrke kompetansen og sikre robuste fagmiljøer, rekruttering og spisskompetanse. Ett fylke vil ha større slagkraft for å hevde Agders interesse overfor omverdenen. Beslutninger tas i ett fylkesting i stedet for to. Følgende forhold er eksempler som understøtter at ett fylke er funksjonelt: - Ett Agder kan lettere kunne se regionen under ett, samhandle med partnerne og tilrettelegge den offentlige innsatsen. Viktige deltakere i partnerskapet for utvikling er organisert på tvers av fylkesgrensene (f.eks. Universitetet i Agder, KS, Sørlandet sykehus HF, kulturinstitusjoner, Innovasjon Norge, Knutepunkt Sørlandet og NHO).

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder


- Ett Agder er funksjonell for en samordnet miljø-, areal- og transportpolitikk og omfatter sammenhengende verne- og friluftsområder som bør forvaltes samlet. - Ett Agder omfatter både kyst og innland som har felles utfordringer i forhold til næringsutvikling og sysselsetting. - Ett fylke kan motvirke regional konkurranse og medvirke til mer helhetlige og optimale løsninger. - En fylkeskommune har forutsetninger til å kunne tilby et mer variert og spesialisert tjeneste- og kulturtilbud.

Fylkesinndelingen og demokrati Mål for fylkesinndelingen Fylkeskommunen skal være demokratiske arenaer og gi gode muligheter for innbyggerne til å delta og ha innflytelse på regionens utvikling. Fylkeskommunene skal ha kraft nok til å ivareta befolkningens og næringslivets behov og interesser nasjonalt og internasjonalt, og ha reelle muligheter til å realisere målene for politikken. Argumenter for to fylker - En opprettholdelse av fylkene innebærer at demokratiet bygger videre på en kjent og felles politisk kultur og en etablert regional identitet og tilhørighet.

- En opprettholdelse av dagens fylkeskommuner viderefører nærhet mellom velgere og valgte. - En sammenslutning vil innebære færre fylkespolitikere i forhold til innbyggertallet enn i dag. - Dagens fylker er hver for seg store nok til at fylkeskommunene kan løse sitt ansvar og oppgaver og dermed målene for politikken. - To fylker som samhandler godt om felles interesser har nok påvirkningskraft og budskapet for Sørlandet kan gjennom to fylker fremføres ”to ganger”. - Ett fylke vil på sikt endre valgdistriktene til Stortingsvalget. Argumenter for ett fylke - Større og mer slagkraftige enheter kan øke interessen for politikken som utøves på regionalt nivå, skape større engasjement og gi større valgdeltakelse. - Ett fylke kan samordne felles interesser i ett talerør overfor omverdenen. Et større fylke kan få styrket påvirkningskraft. - Studier av regional identitet på Agder viser at innbyggerne har en relativt klar tilknytning og tilhørighet til Sørlandet som landsdel som er sterkere enn fylkesidentiteten. Det er også likhetstrekk i landsdelen når det gjelder verdimessig forankring og politisk kultur.

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder

13


- Ett Agder vil være mer robust med kompetanse og kapasitet og med styringsevne og kraft til å ivareta befolkningens behov og interesser og realisere målene for politikken. - En sammenslutning innebærer ikke færre stortingsmandater for Agder samlet sett.

Fylkesinndelingen og effektivitet Mål for fylkesinndelingen Fylkesorganiseringen bør sikre en rasjonell og effektiv løsning av de regionale oppgavene innenfor områder som bør ses i sammenheng. Fylkesinndelingen skal underbygge regionale institusjoners kompetanse og kapasitet til å tilby spesialiserte tjenester overfor næringsliv, innbyggere og kommuner. Argumenter for to fylker - Begge fylkene er i dag av en viss størrelse og potensialet for å ta ut stordriftsfordeler kan være begrenset. - Det er de enkelte anlegg eller enheters dimensjonering og lokalisering ift. bosetting og kravet om akseptabel tilgjengelighet som styrer potensialet for å ta ut stordriftfordeler.

Argumenter for ett fylke - En samlet fylkeskommune har potensial for å ta ut stordriftsfordeler knyttet til administrasjon og støttetjenester i størrelsesorden 20-30 pst. 25 pst innsparing i administrasjonsutgifter tilsvarer i overkant av 35 mill årlig. Effektiviseringsgevinstene vil beholdes av fylkeskommunen. - Ett Agder vil innebære at brukerne av regionale tjenester forholder seg til ett regionalpolitisk organ. Dette forenkler arbeidet for innbyggere, næringsliv kommunene og fylkeskommunen. - Ett Agder kan styrke bestillerkompetansen overfor private leverandører til det offentlige. Regionen vil også omfatte et større marked av leverandører som gir muligheter for besparelser. - Ett Agder innebærer at regionale oppgaver som bør ses i sammenheng og tilpasses regionale utfordringer samles i én region. Dermed legges grunnlag for best mulig samsvar mellom det offentlige tilbud av tjenester og næringslivets og innbyggernes behov og ønsker lokalt. - En sammenslutning vil innebære at prosessene knyttet til samarbeid effektiviseres og kostnadene reduseres.

- En sammenslutning vil innebære betydelige omstillingskostnader. - Nåværende fylkeskommuner med nærhet til innbyggere, næringsliv og kommuner, evner best å fange opp og effektivt tilpasse variasjonen i befolkningens og næringslivets behov og ønsker.

14

informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder


informasjonsblad fra aust-agder fylkeskommunetil innbyggerne i Aust-agder

15


Gevir 28611

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 postmottak@austagderfk.no austagderfk.no austagderfk.no/folkeavstemning2011

M

7

Ă˜ M E RK E T ILJ

OS

4

4

Postadresse: Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

0

Besøksadresse: Aust-Agder fylkeskommune Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

LO - 241 3


Ett eller to Agderfylker?