Fagkonsulent: Biolog Christian Steel ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
© 2025 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no
Omslag, illustrasjoner og håndtegnet tekst: Marianne Gretteberg Engedal. Grafisk formgivning: Tonje Lona Eriksen. Satt med: Joly.
Papir: 115 g Munken Print White. Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2025.
ISBN 978-82-03-45609-1
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som grunnlag eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Har du noen gang møtt en fugl?
En blå fugl?
En stor fugl?
Eller en rar fugl?
Kanskje har du fugler rett utenfor vinduet ditt?
Kanskje ser du på en fugl akkurat nå?
Lurer du på hvilken fugl det er?
I så fall er det bare å bla videre!
Men tenk deg nøye om! For du kan få fugledilla av denne boka. Ikke vær redd, det er helt ufarlig. Noen mener til og med at de som kikker på fugler og lytter til fuglesang, lever lenger enn de som ikke gjør det.
Ordforklaring s. 6
Meiser s. 12
Fluesnappere s. 32
Fugler som reiser alene s. 54
Sjeldne gjester s. 72
Lerker s. 88
Erler s. 76
Finker s. 97
Spurver s. 124
Lappspurver s. 132
Buskspurver s. 140
Svaler s. 154
Sangere s. 166
Troster s. 202
Spetter s. 184
Kråker s. 216
Fugler som spiser fugler
Varslere s. 252
og duer s. 258
Fugl du aldri har møtt
Det finnes egne ord som brukes for å beskrive fuglers liv og levemåter. Før du leser videre, kan det være lurt å sjekke at du vet hva disse ordene betyr.
Fuglene finner seg en make, bygger reir, legger egg, ruger eggene, mater og oppdrar ungene.
Fuglens kjæreste kalles make. Noen fugler skaffer seg ny make hvert år, og noen har også flere maker samtidig. Andre holder sammen med maken sin hele livet. Det kalles å være monogam.
Noen fugler får ett kull unger i løpet av et år, mange får to og noen få kanskje tre kull. Et kull er det samme som en søskenflokk.
En standfugl lever hele livet sitt i Norge.
Mange standfugler bruker høsten til å hamstre mat.
En trekkfugl reiser til utlandet om høsten og kommer tilbake om våren. Noen fugler trekker ut av landet fordi de ikke liker kulde, andre trekker fordi det er for vanskelig å finne mat i Norge om vinteren. En trekkfugl trekker til samme sted hvert år.
Mange fugler har et fast territorium, som betyr et område de bor i. Streiffugler har ofte ikke faste territorier.
Da gjemmer de unna godbiter de kan spise når det er vinter og lite mat å finne.
En streiffugl gjør litt som den vil. Den drar dit maten er, og kan dukke opp på stadig nye steder fra år til år.
OBS!
I Norge finnes det over 230 forskjellige fuglearter. Dessverre kunne ikke alle få være med i denne boka.
Det er urettferdig, og noen av fuglene blir kanskje lei seg for det.
Men det var rett og slett ikke plass til flere.
Meisene er blant våre vanligste fugler i hagen, og det finnes sju meisearter i Norge.
Har du møtt et fuglebrett, har du nok også møtt en meis.
Alle meisene, bortsett fra kjøttmeisen og blåmeisen, hamstrer mat. De gjemmer frø, insekter og edderkopper i trærne, men bare ett frø på hvert sted. Én meis kan ha opptil 60 000 gjemmesteder i løpet av en sesong!
De fleste meisene overvintrer i Norge, men det hender likevel at noen av dem drar til et av nabolandene om det er lite mat her. Favorittmaten er insekter, frø, nøtter og bær.
Meisene bygger gjerne reir i fuglekasser, gamle hakkespetthull, oppunder tak, eller til og med i en sko eller i postkassen din.
Så ikke bli bekymret hvis du får strå i posten! Det er bare en meis som trenger et sted å bo.
Du har helt sikkert møtt en kjøttmeis. Den er en av de aller vanligste fuglene vi har, og den finnes over hele landet.
Kanskje er det sånn fordi kjøttmeisene er så gode til å lage barn? Et kjøttmeispar legger mange egg i løpet av et år, og de kan ha to eller tre kull i året.
Ikke a lle eggene blir til unger. Men kjøttmeisene får fortsatt
fere unger i løpet av et år enn de feste andre fugler.
Så hvisdu møter en kjøttmeis, møterdu mest sannsynlig et medlem av en ekstra stor søskenfokk.
Har du møtt en liten fugl med blå hette og blå briller?
Hang den opp ned fra et tre etter bare ett bein mens den spiste frø?
Da har du møtt en blåmeis!
Men var det en hann eller en hunn du møtte?
Hunnen er litt blekere i fargene enn hannen, men dette er ikke så lett for oss mennesker å se. Blåmeisene ser farger litt annerledes enn oss, og i deres øyne er fargene på hannens hode sterkere enn hos hunnen. Hunnene velger partner etter fargen på hannen. Jo sterkere farger, desto mer populær!
Hvis du ser en blåmeis som alle de andre blåmeisene prøver å bli venn med, er det mest sannsynlig en hannfugl med ekstra sterke farger du har fått øye på.
Har
du møtt en meis med piggsveis?
Da har du møtt en toppmeis!
Toppmeisen drar sjelden langt bort fra territoriet sitt.
Du kan være heldig å møte den på fuglebrettet, men den trives aller best i skogen der den bor.
Den er en mester i å hamstre mat. Toppmeisen har tusenvis av skjulesteder til maten sin, og den gjemmer frø og insekter ved å lime det fast til trærne med spyttet sitt. Den kan også lime ekstra bark over maten for å være sikker på at ingen finner den.
Kjønnene er nesten helt like, men hannens piggsveis er bitte litt høyere enn hunnens.
Har du møtt en løvmeis? Var den liten, gråhvit og hadde svart hette? Da kan det like gjerne ha vært en granmeis du møtte. De er nesten helt like! Det er omtrent umulig å se forskjell på dem, med mindre de står helt i ro, side om side.
Lappmeisen er også veldig lik de to andre, men den har brunt hode og er lettere å kjenne igjen. Har du lyst til å møte på en lappmeis, er sjansen størst i Finnmark.
Granmeisen møter du i hele landet , mensløvmeisen holdersegiSør-Norge. Menikkeifellet!
Selv om disse fuglene har små nebb, kan både granmeisen og lappmeisen hakke ut egne hull til reiret sitt. Men ikke løvmeisen! Den vil ha ferdiglagde hull.
Har du møtt svartmeisen, har du møtt den minste meisen i Norge. Den kan veie så lite som åtte gram.
Det er likelitesomenrutesjokolade!
Svartmeisen ligner litt på granmeisen og løvmeisen, men den kan lett kjennes igjen på det hvite feltet i nakken. Den er også litt mer rufsete enn de to andre.
Som alle andre meiser, bygger svartmeisen reir i fuglekasser eller andre hulrom. Men svartmeisen er den eneste av meisene som også kan finne på å bygge reiret sitt i hulrom på bakken.
Svartmeisen er den mest tillitsfulle av meisene. Om du har både tålmodighet og en neve med nøtter, skal du ikke se bort ifra at den lander i hånda di for å spise litt.
Vissteduatdukanha møtt meiser som ikke er meiser? Disse fuglenehørtetidligere tilmeisefamilien,men såfant forskere ut at de ikke slekterpåmeisenelikevel . Deblederforfernetfra meisefamilien og har nå hver sin egenfamilieistedet .
I Norge hekker det under 20 par med skjeggmeiser, så om du har møtt en skjeggmeis, er du heldig! Skjeggmeisen liker ikke kulde så godt. Kanskje er det derfor det ikke finnes så mange av den her i landet?
Det er bare hannen som ser ut som en rockestjerne. Hunnen og ungfuglene er ikke svarte rundt øynene.
Frem til 1990-årene var det bare mulig å møte pungmeiser i utlandet. Nå bor det heldigvis noen få par i Norge også! Men om vinteren reiser de til varmere strøk. Pungmeisen er trekkfugl.
Pungmeisene har fått navn etter de pungformede reirene de lager.
Har du sett en fugl løpe nedover et tre med hodet først? Spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som klarer dette!
Spettmeisen
er hverken spett eller meis. Den er bare spettmeis.
Kanskje den har fått navnet på grunn av det hakkespettaktige nebbet? Og fordi den så ofte er å se sammen med meisene på fuglebrettet? Der er den forresten ikke så snill. Den sjefer rundt og jager bort de andre fuglene.
Selv om spettmeisen har et langt og kraftig nebb, sløser den ikke bort tid på å hakke ut eget hull til reir. Den bruker heller gamle hakkespetthull.
Hvis inngangshullet er for stort, bruker spettmeisen bare leire til å mure igjen hullet sånn at det blir akkurat passe stort.
Om du har møtt stjertmeisen, har du nok ikke bare møtt én, men en hel familie!
Stjertmeisene henger sammen i gjenger, og ofte er medlemmene i gjengen også i familie. Det kan være foreldre med unger, eller en gjeng med bare søsken. Noen ganger slår også forskjellige søskengjenger seg sammen!
Stjertmeisene er omsorgsfulle fugler som passer på hverandre. Hvis et stjertmeispar ikke får til å legge egg, setter de seg ikke ned og sturer. I stedet hjelper de til hos en bror eller søster som har fått unger. Sånn sørger de for at deres egne gener overlever likevel.
Om nettene sover stjertmeisene sammen på en grein, tett i tett, sånn at ingen skal fryse.
ISBN 978-82-03-45609-1