113
Hva kjennetegner en god trommeslager? Evnen til å klappe på to og fire? Styrken til å bære en skarptromme gjennom et helt søttendemaitog? Et ønske om å holde takten, lysten til å denge løs? TEKST Johanne Askeland Røthing
Arild Nyquist og Hans Normann Dahls bildebokklassiker fra 1987 om Onkel Monokkel tar tromme slageri til et nytt nivå. For skal du bli verdens beste trommeslager, slik Onkel Monokkel drømmer om, er det mye som skal til. Onkel Monokkel og tromme slageriet gir oss nye perspektiver på musikk, håp og drømmer. En varm sommerdag treffer det ham som et lynnedslag: Jeg vil bli verdens beste trommeslager, tenker Onkel Monokkel. Kona hans, Tante Servante, rister på hodet og minner ham om alle de andre påfunnene han har hatt opp gjennom årene, som ikke har blitt noe av. Men Onkel Monokkel hører ikke etter. Han har bestemt seg – her skal det øves. For verdens beste tromme slager, det skal han bli. Men han ringer ikke den lokale musikkskolen. Eller korpset. Han går heller ikke inn i stua og setter på en skikkelig kul plate med en skikkelig kul trommis og slår seg på knærne. Han går ikke innom musikkbutikken der de selger instrumenter. Kjøper verken trommer eller stikker. Onkel Monokkel går grundigere til verks. Han går til kjernen, til kilden. Til fortellingens premiss: Verdens beste trommeslager må først og fremst være bedre enn seg selv. Ikke bare trener Onkel Monokkel for å bli sterkere i armene og få bedre kondisjon. Han må også bli kvitt
angsten for tigre, så han drar på tigerjakt. For å tåle havbunn og hummerfarer bedre, prøver han seg som dypvannsdykker. Høydeskrekken får han has på når han hopper i fallskjerm. Og med strutsefjærkostyme og en gyngestol på hodet, øver Onkel Monokkel seg på å tåle at folk ler av ham. Han skal kunne stå imot når folk tisker og hvisker. På samme måte som Onkel Monokkel utfordrer sin egen og sin kones idé om hva han kan få til, utfordrer Dahls bilder rammene for hva bildeboka kan favne. Perspektivet skifter med prøvelsene og plasserer samtidig Onkel Monokkel både i og utenfor tiden. Detaljene hever boka over enhver annen vrimlebok. Dahls bilder bekrefter tekstens absurde nivå; ikke ved å visualisere Nyquists innfall – men ved å vise tusen andre. Uten å røpe for mye står veien mot VM-gull frem som langt viktigere enn målet for Onkel Monokkel. Han lærer seg tross alt å følge sin egen takt. En sunn innstilling til livet skinner altså gjennom denne fargerike, underlige, absurde og kloke bildeboka: Hvis du tør å utfordre deg selv, kan det faktisk hende at du vinner. Johanne Askeland Røthing er redaktør for barne- og ungdomsbøker i Aschehoug.