INFORMASJON VED GRAVFERD
Kjære pårørende Vi håper at denne informasjonsbrosjyren kan gi deg svar på noen av de spørsmål du måtte ha. De ulike emnene er kategorisert slik at du lett skal finne frem til den informasjonen du er på utkikk etter. Du er selvfølgelig velkommen til å ringe oss nærmere om det du eventuelt ikke finner vi svar på. Vi er, alltid her for deg.
I denne brosjyren finner du informasjon om:
SIDE 2 INFORMASJON
ved dødsfall
side 4
før gravferden
side 6
seremonien
side 7
gravstedet
side 8
arv og skifte
side 9
økonomi
side 10
huskeliste
side 12
om heder
side 15
SIDE 3
gjør livet meningsløst fordi alt vi noensinne har strevd for, opphører med den, og den gjør livet meningsfylt fordi dens nærvær gjør det lille vi har av det, umistelig, hvert øyeblikk kostbart. K arl Ove Knausgård
SIDE 4 VED DØDSFALL
Ved dødsfall KJÆRE PÅRØRENDE Noe av det vanskeligste vi mennesker opplever er å miste en som står oss nær. Det er alltid noe vi ikke fikk sagt, noe vi ikke rakk å oppleve sammen, og når døden inntrer er det for sent. Vi som arbeider i begravelsesbyrået vet at det ikke finnes noen snarvei gjennom sorgen. Det finnes ingen “fasit” for hvordan sorg skal oppleves eller bearbeides. Noen ganger oppleves et dødsfall som befriende og godt, men det å ikke føle savn er også vondt. Sorg oppleves individuelt, men det er alltid vanskelig.Noen føler at det å ta del i det praktiske arbeidet er godt for sorg prosessen, mens de fleste ønsker at byrået skal ta hånd om det meste. Hva som skal gjøres avtales i samtalen med begravelsesbyrået. Det er mye som kan oppleves vondt og som en ekstra belastning i dagene rett etter dødsfallet, men vi vet at det å være ”tilstede” i livet akkurat i disse dagene gjør arbeidet med sorgen lettere. LA ANDRE DELTA Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belastning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen. Således vil vi anbefale at dødsfallet annonseres før begra velsen eller bisettelsen. Det vil gi andre som følte at de sto den avdøde nær, en mulighet til et siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi annonserer at vi ikke ønsker blomster. Det kan være lettere å ta kontakt med en venn eller bekjent hvis vi kan ta med oss en blomst. Formuleringen “Vennligst ingen kondolanser”, kan også virke som en stengt dør for dem som står rundt oss, og nettopp i denne tiden er det viktig å holde alle dører på gløtt. BARNS SORG Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til
dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, f.eks å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde. DE ELDSTES SORG En annen gruppe som det er lett å ”glemme” i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like vondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sorgen, og vi trenger alle et medmenneske. SORGGRUPPER Det finnes etter hvert mange ulike grupper og foreninger for mennesker i sorg. Det kan være trygt og godt å møte andre som er i den samme vanskelige situasjonen som en selv, og dele andres og egne erfaringer. Vi i begravelsesbyrået kan gi informasjon om sorggrupper. Å SE DEN DØDE Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å se den døde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Selv om dette for noen umiddelbart kan føles uoverstigelig vanskelig, viser det seg gjerne at med litt assistanse fra en ressursperson fra helsevesenet eller blant venner, vil mange kunne forsere en slik terskel. Et kortere nærvær med den døde (syning) kan avtales med helsevesenet, institusjonen eller begravelses byrået. Gjennom dette vil en kunne få med seg et viktig bidrag til den videre sorgprosess. Personer som ønsker å avstå fra å se den avdøde må selvsagt få full respekt for dette.
VED DØDSFALL SIDE 5
Før gravferden HVEM BESTEMMER Det er den nærmeste pårørende som har rett til å bestemme over den avdøde; om det skal være en seremoni, hva slags seremoni, hvor den avdøde skal gravlegges osv. Men det er naturlig at familien samarbeider om disse avgjørelsene. Hvis den avdøde har skrevet ned tanker eller ønsker omkring sin gravferd, bør man også ta hensyn til dette. På ett punkt må man følge avdødes ønske: Hvis han/hun ikke ville kremeres, må dette ønsket respekteres. Jfr. Gravferdsloven §9 BEGRAVELSE ELLER KREMASJON Den som har fylt 15 år kan selv bestemme om han eller hun vil kremeres (brenning av kisten i krematoriet). En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere avdøde, med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller ønsker om gravferd. De pårørende må da selv avgjøre spørsmålet om gravlegging eller kremasjon. Jfr. Gravferdsloven §10 RELIGIØS ELLER LIVSSYNSÅPEN SEREMONI? De fleste ønsker en seremoni i forbindelse med gravferden, men dette er ikke noe krav. Alle som står tilsluttet Den norske kirke eller et frikirkesamfunn kan få prest fra den lokale menigheten. Ønskes medvirkning fra andre livssyns organisasjoner, kan man anmode noen derfra om å tale og lede seremonien. Det er heller ingenting i veien for at familien selv kan stå for seremonien, uten medvirkning av kirke eller alternative livssynsorganisasjoner. Byrået kan også stille med en seremonileder.
SIDE 6 FØR GRAVFERDEN
ANNONSERING ELLER GRAVFERD I STILLHET Det står naturligvis de nærmeste pårørende fritt å velge. Men både psykologer, prester og gravferdskonsulenter anbefaler normalt at sermonien annonseres på forhånd og er åpen for alle. Det er særlig to grunner til dette: • Erfaringene viser at deltakelse fra personer utenfor den nærmeste krets både trøster og hjelper de etterlatte til å bearbeide sorgen - selv om deltakelsen kanskje kan oppleves som en belastning i øyeblikket. • En annen grunn er respekten for at andre enn familien kan ha behov for å vise deltakelse eller ønsker å vise den avdøde ære. STED OG TID FOR GRAVFERDEN Gravferden skal i henhold til lovverket finne sted i løpet av 10 virkedager etter dødsfallet. Seremonien kan avholdes i kirken, gravlundskapellet, krematoriets kapell, sykeinstitusjonens kapell eller andre egnede lokaler. Avtale om tid og sted kan treffes gjennom byråets representant som sørger for koordinasjon mellom alle involverte personer/instanser. DØDSANNONSE Dødsannonsen bør innrykkes så snart tid og sted for gravferden er fastlagt. Byrået kan veilede deg når det gjelder annonsens utforming, innhold og pris. Byrået kan også ordne selve bestillingen av annonsen.
ALLTID H ER FOR
deg
Seremonien Vi i begravelsesbyrået har erfaring fra mange typer sere monier; i regi av Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn, eller livssynsåpen gravferd. Seremonier i regi av Den norske kirke kan variere noe fra menighet til menighet og bispedømmene imellom, men i store trekk vil en kirkelig seremoni inneholde følgende: • Inngangspreludier (15 min. hvis pårørende ønsker det) • Klokkeringing • Preludium (inngangsmelodi) • Salme • Minneord og bønn v/presten (her kan pårørende om det er ønskelig si noen ord ved båren) • Tekstlesning • Salme • Tale v/presten • Salme • Postludium (utgangsmelodi) • Båren bæres ut av kirken når postludium spilles Hvis det er ønskelig med soloinnslag, sang, evt. musikk, kan dette ordnes av begravelsesbyrået. Ved begravelse: Kisten bæres ut etter siste solostykke, under postludiumet. Jordpåkastelsen skjer ved graven. Kisten senkes. Klokkeringing. Ved bisettelse: Skriftlesning og jordpåkastelse, kisten senkes hvis kirken / kapellet har nødvendig utstyr, evt. bæres denne ut i begravelsesbilen. Klokkeringing.
Etter en bisettelse blir kisten kremert og en urne med avdødes aske blir satt ned i gravstedet. Pårørende kan ta kontakt med kirkeverge for å avtale tid for urnenedsettelsen. FREMMØTE VED SEREMONIEN Familien bør møte i god tid før begravelsen eller bisettelsen begynner. Tiden for fremmøte varierer fra sted til sted. Spør gjerne oss i begravelsesbyrået hvis dere er i tvil om når dere bør møte. Som regel vil en halv time før seremonistart være passende tid. ANTREKK Det er naturlig å kle seg pent og respektfullt i diskrete farger ved en gravferd, men det er ikke nødvendig å kle seg i sort. KRANSEPÅLEGGING Hvis noen har ønske om å legge på krans og holde tale, avtales dette med gravferdsbyrået eller den som forretter. Talen bør være kort og henvendt til de pårørende. Denne tradisjonen varierer fra distrikt til distrikt. Det kan være et alternativ å avtale med prest og gravferdskonsulenten om at tekstene på kransebåndene (sløyfene) leses høyt. BLOMSTER ELLER DONASJON? Noen foretrekker at de som ønsker å vise deltakelse gir en pengegave til en organisasjon eller institusjon i stedet for blomster. Måten dette gjøres på varierer fra sted til sted, og bør derfor avklares med byrået.
SEREMONIEN SIDE 7
dagar
Alla dessa
som kom och gick, inte visste jag att det var livet. Stig Johansson
Gravstedet RETT TIL GRAV Avdøde har rett til gravsted i den kommunen han eller hun var bosatt i. Det samme gjelder dødfødte barn når moren har bopel i kommunen. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på kirkegården i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Gravstedet kan være en festegrav, en frigrav, familiegrav eller anonym/navnet minnelund. En festegrav innebærer at en person leier gravstedet i 20 år med mulighet til fornyelse av festekontrakten. En frigrav, med plass for en kiste og en urne, har man gratis råderett over i 20 år, deretter kan man feste den. Hvis familiegravstedet benyttes, graveres navnet vanligvis på den gamle stenen. Reglene kan variere noe fra kommune til kommune. ET GODT MINNE Det er av betydning for etterslekten å bevare et minne om den avdøde. De fleste synes det er godt å ha en spesiell grav å gå til på merkedager og i høytidene. Alle har rett til fri grav. Hvis det ønskes å reservere gravsted for ektefelle eller andre ved siden av, må det vanligvis betales festeavgift. Et gravmonument kan settes opp etter de retningslinjer som gjelder på stedet. Gravferdsbyrået eller en monument leverandør kan fortelle om hvilke regler som gjelder. De fleste ønsker å merke graven midlertidig med et trekors med avdødes navn på, inntil gravmonument kan plasseres på graven. Gravferdsbyrået kan hjelpe til med dette. SIDE 8 GRAVSTEDET
Noen steder finnes fellesgrav eller minnelund. En minnelund kan være helt anonym, eller med et felles minnesmerke der det kan settes opp skilt med navnet på den som er død. Anonym minnelund kan benyttes uten avgift. I enkelte kommuner kan man bestille stell av graven ved å henvende seg til gravplasskontoret, parkvesenet eller kirkevergekontoret. Gravferdsbyrået kan gi veiledning om hva som gjelder i din kommune. ASKESPREDNING Askespredning ble tillatt i Norge med den nye gravferdsloven i 1997, og har i ettertiden hatt en økende interesse. Hvis avdøde var over 15 år og ønsket dette, kan Fylkesmannen gi tillatelse til at den som sørger for gravferden sprer avdødes aske for vinden. Det samme gjelder for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Det er ikke nødvendig med erklæring fra avdøde, det kan avgis erklæring fra den som sørger for gravferden om at askespredning er i tråd med avdødes ønske. Askespredning kan skje på hav eller i fjorder med hav forbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand til bebyggelse. Søknadsskjema og erklæring sendes Fylkes mannen i det fylket asken ønskes spredt. Nøyaktig steds angivelse er nødvendig. All asken skal spres på valgte sted. I følge gravferdsloven kan det ikke kreves kirkelig medvirkning ved slik gravferd. Jfr. Gravferdsloven §20.
Arv og skifte SKIFTE AV BOET Så snart dødsfallet er meldt til skifteretten og ansvaret for den avdødes gjeld er avklart, kan det utstedes skifteattest eller uskifteattest. Attesten bekrefter om boet skal deles opp eller ikke. Skifteattesten er viktig blant annet for å få tilgang til bankkonti og annet som kan være sperret etter dødsfallet. Dette gjelder også for felles bankkonti. Det er nyttig å ta kopier av skifte- eller uskifteattesten til eventuelt senere bruk. Man bør bringe på det rene om avdøde har etterlatt seg et testamente som påbyr skifte eller en spesiell fordeling av arven. Testamentet oppbevares gjerne blant personlige dokumenter og eiendeler i hjemmet, i bankboks, hos advokat eller i enkelte tilfeller i skifteretten. Hvis testamentet oppbevares i skifte retten, må man være oppmerksom på at skifteretten ikke på eget initiativ er forpliktet til å finne dette frem. Spørsmålet om skifte bør avklares så raskt som mulig, og så må man melde fra til skifteretten på eget skjema når man har tatt standpunkt. Arvingene har dog en frist på 60 dager. Særlig yngre gjenlevende ektefeller må være klar over at det i det lange løp ikke alltid vil være noen fordel med uskifte, fordi en økning av formuen i uskiftetiden senere må deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Den gjenlevende kan øke formuen gjennom inntektsgivende arbeid, ved arv eller på annen måte. Hvis avdøde hadde barn i tidligere ekteskap, må disse samtykke i at boet skal forbli uskiftet. Er disse barn umyndige, må man innhente overformynderiets samtykke eventuelt settevergens. For umyndige barn skal det oppnevnes en setteverge, som ikke skal være i slekt med gjenlevende ektefelle. Alle opplysninger om dette gis av skifteretten eller lensmannen. Hvis fellesboet skal skiftes ved dødsfallet eller senere for eksempel ved at man gifter seg igjen, vil den gjen levende ektefellen først ha krav på halve fellesboet som egen eiendom. Av den andre halvpart (dødsboet) vil ektefellen ha krav på 1/4 hvis det er felles- eller særkullsbarn i ekteskapet. Hvis det ikke er barn i ekteskapet, men kun foreldre, deres barn og barnebarn, arver ektefellen halvparten av dødsboet. Er det ingen arvinger som nevnt ovenfor, arver ektefellen det hele. Arveretten kan fratas ektefellen, ved testamente som ektefellen er gjort kjent med før dødsfallet. (Det finnes samtidig mange unntak fra regelen om likedeling av felles boet, f.eks gjennom ektepakt.) Store forandringer i livssituasjonen den første tiden etter dødsfallet bør nøye gjennomtenkes. Det kan gjelde flytting, salg av hus osv. En trenger ikke å forhaste seg når det gjelder å rydde bort avdødes eiendeler. Den sørgendes egne følelser blir avgjørende.
SKIFTEFORMER Vi vil her kort informere om de tre skifteformene som finnes. Spørsmål vedrørende skiftet bør rettes til skifterett/ lensmann eller advokat. USKIFTET BO Etter arveloven vil gjenlevende ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet “ i uskifte”. Det betyr at hele skiftet av dødsboet med dine medarvinger utsettes til senere, og at du i mellom tiden beholder dødsboet til fri rådighet. Uskifteboet vil som regel omfatte alt hva gjenlevende ektefelle og avdøde ektefelle hadde i felleseie, og alt hva gjenlevende ektefelle anskaffer eller sparer opp som formue i tiden frem til boet skal skiftes. PRIVAT SKIFTE Det er vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat. Skifteretten gir attest for privat skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld, og påtar seg å forestå skiftet. Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte. Om ønskelig kan advokat bistå skiftet. OFFENTLIG SKIFTE Dersom det er vanskelig å få gjennomført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, det vil si at skifteretten skifter boet. Skifteretten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene ved salær til bobestyreren, rettsgebyr, utgifter til takster m.m., kan bli en relativ stor utgiftspost for dødsboet. ARV OG GAVER Stortinget vedtok å fjerne arveavgiften fra 1. januar 2014. For gaver og arv i 2014 eller senere skal det ikke sendes inn arvemelding eller gavemelding til Skatteetaten. Nærmere opplysninger får en på skatteetaten.no og regjeringen.no. BANKBOKS Dersom man ønsker å åpne avdødes bankboks før skifte attesten foreligger, kan skifteretten utstede en midlertidig fullmakt. Hvis avdøde etterlater seg testamente eller ønsker om egen gravferd, er bankboksen et naturlig sted for oppbevaring av dette.
ARV OG SKIFTE SIDE 9
Ett liv
- et lite glimt av tid mellom to evigheter. Thomas Carlyle
SIDE 10 Ă˜KONOMI
Økonomi HVA KOSTER GRAVFERDEN? Hvor store gravferdens totale kostnader vil bli er i stor grad avhengig av pårørendes ønsker og valg. Vi har i vårt byrå alternative løsninger som gir ulike valgmuligheter fra det helt enkle til en mer påkostet seremoni. Ved bestillingen tilbyr vi alle et kostnadsoverslag, dette gjør det lettere å tilpasse gravferden til den enkeltes ønsker. Ta gjerne kontakt med et av våre kontorer for å få opplysninger om priser og stønader på forhånd. GRAVFERDSSTØNAD/TRANSPORTSTØNAD FRA NAV Behovsprøvd gravferdsstønad kan gis etter særskilt søknad, når et medlem i folketrygden dør. Stønaden skal gå til dekning av faktiske gravferdskostnader, men avkortes først krone mot krone mot avdødes eventuelle formue samt mot forsikringsbeløp eller annet som utbetales som følge av dødsfallet. NAV kan etter bestemte regler og en viss egenandel også dekke kostnadene til transport av den avdøde. De pårørende kan gi gravferdsbyrået fullmakt til å få utbetalt de mulige støttebeløpene direkte fra NAV, slik at disse beløpene kan gå direkte til fradrag på regningen. Alt dette kan byrået orientere nærmere om og bistå med. Oppdaterte stønadsbeløp og trygdelovens kapittel 8 finner du på www.nav.no. YTELSER FRA FAGFORENING De fleste fagforeninger har en ordning med gravferdsstønad for sine medlemmer. For å få beløpet utbetalt fordres vanligvis skifteattest. Vær oppmerksom på at det i enkelte organisasjoner er en foreldelsesfrist på tre måneder for å kreve gravferdsstønad. Gravferdsbyrået kan være behjelpelig med å søke om denne stønaden. TJENESTEPENSJON Hvis den avdøde var medlem av en tjenestepensjonsordning, Statens Pensjonskasse, kommunal pensjonsordning, privat pensjonsordning i eller utenfor livsforsikringsselskap eller sjømannstrygden, så ta kontakt med det enkelte selskap. Legg ved kopi av skifte,-eller uskifteattest.
FORSIKRING Ta kontakt med forsikringsselskapet for nærmere opplys ninger dersom avdøde hadde forsikring som gir rett til utbetaling ved død. Utbetaling fra forsikringsselskapet kan enten være en engangsutbetaling eller en utbetaling i terminer (pensjonsforsikring). Mange som har forsikring har forsikringsbevis eller kontoutskrifter fra forsikringsselskapet liggende hjemme. Disse gir nærmere opplysninger om forsikringsdekning og hvilket forsikringsselskap som har forsikringen. Når det gjelder spørsmål om eventuelle pensjonsordninger i arbeidsforhold bør nåværende og tidligere arbeidsgiver kontaktes. AKSJER/AKSJEFOND Kontakt kontofører, for eksempel banken. De trenger en skifte eller uskifteattest som registreres på verdipapirkonto. Ved oppgjør av dødsboet må kontofører få beskjed av arvingene om hvordan fordelingen av aksjene eller aksje fondsandelene skal gjøres. Enten overføres verdipapirene til en VPS-konto til arvingene, eller så selges de. LÅN Hvis avdøde hadde lån på fast eiendom, ta kontakt med långiver om overføring av lånet til et annet navn. Lån til bolig og hytte vil normalt ikke bli oppsagt på grunn av ektefelles død. Lånet kan i noen tilfeller være gjeldsforsikret. BOLIG Gjenlevende ektefelle eller barn som bodde sammen med avdøde har lovfestet adgang til å fortsette et eventuelt leieforhold som avdøde hadde etablert med utleiere. I tilfeller der avdøde ikke etterlater seg ektefelle eller barn som skal overta leiligheten, må arvingene si opp leieforholdet og rengjøre leiligheten.
ØKONOMI SIDE 11
Huskeliste Begravelse / bisettelse: Sted: Dato:
Tid:
Eventuell syning: Sted: Dato:
Tid:
Prest / forretter: Organist: Solist: ForhĂĽndsmusikk: Sanger / musiker:
Musikkinnslag 1: Musikkinnslag 2: Event. Musikkinnslag 3:
Salme 1: Salme 2: Salme 3:
Ved graven 1: Ved graven 2:
Sangprogram: Motiv / antall: Blomster:
SIDE 12 HUSKELISTE
Huskeliste Bærere: Gravsted: Inskripsjon på gravstein / ventetegn : Gravstein:
Urnenedsettelse: Kirkevergens regning kommer i tillegg:
Søkt om behovsprøvd stønad:
Fagforening:
Minnesamvær:
Annonsert i :
Minneside på nett er opprettet:
Takkeannonse / takkekort :
NOTATER SIDE 13
Notater
SIDE 14 NOTATER
Kanskje opplever du å miste noen du har kjær utenfor ditt eget bostedsområde. Kanskje har du spørsmål eller behov for bistand i forhold til gravferd eller dødsfall og er usikker på hvor du skal henvende deg?
Vårt byrå er tilknyttet Byrågruppen Heder AS. Du finner byråer tilknyttet Heder flere steder i landet. Vi er alle enkeltstående byråer som mener at vår lokale tilhørighet og kunnskap utgjør vårt aller største fortrinn. Våre ansatte har høy faglig og menneskelig kompetanse – for å ivareta deg som etterlatt på best tenkelige måte. Ved å benytte deg av et Heder-byrå garanterer vi at du er i de beste hender. Alltid.
heder.no
OM HEDER SIDE 15
heder.no